Stikkord: Ågot Mogan Olsen
-
Hva sier bestemor Ågot i luke 15?
PS.
Man kan også se her, (når jeg tenkte meg litt mer om), at faren min, og onkel Håkon, dem tok seg ikke fri fra arbeidet, nede på verkstedet, den dagen som faren deres døde.
Så jeg måtte trøste Ågot da.
Håkon ville ikke trøste, når han kom opp i en pause fra jobbinga på verkstedet.
Men jeg var bare 12-13 år, så derfor var det jeg ville at Håkon heller skulle trøste mora si.
For jeg var jo bare et barn, eller en ungdom, og var ikke så voksen og moden osv. da.
Det var ikke så lett for meg, som 12-13 åring, å skulle trøste farmora mi, som hadde blitt enke, den samme dagen.
Og som også begynte å si, at Øivind ikke hadde vært snill mot henne.
(Men han hadde jo vært sjuk i mange år, men likevel var det kanskje litt rart.
Hm.
Hvis faren min og onkel Håkon hadde vært veldig modne og voksne, så hadde de vel tatt seg fri fra arbeidet kanskje, og prata med mora si og sånn da, den dagen som Øivind døde, liksom for å få prata ut da, og trøste henne osv.
Men faren min har alltid vært sånn, at han har brydd seg mye om penger og jobbing osv.
Og kanskje brydd seg litt mindre om mennesker osv.
At han kanskje har vært litt som onkel Skrue, på den måten.
Hvem vet).
Selv om vi kjørte ned der, alle i familien, til sykehuset i Horten.
Men tanta mi, (onkel Håkon sin kone), Tone, anbefalte meg å ikke se Øivind som død.
Så da måtte jeg følge det rådet, syntes jeg.
Men det som var rart da, var at hennes egen sønn, Tommy, som var fem år yngre enn meg.
Han ble med for å se bestefar Øivind, i kista, som død.
Så hvorfor rådet Tone meg å ikke se Øivind, når hu ikke rådet sin fem år yngre sønn, mot å se Øivind som død?
Nei, det ble jo helt rart, når jeg tenker på det.
Onkel Håkon, han satt da igjen opp et sånt morskt/sinna ansikt, når de gikk for se på Øivind, i kista, på Horten sykehus, (etter at Tone og faren min og jeg hadde prata om jeg skulle bli med å se farfaren min i kista).
Så der var det også et eller annet veldig spesielt.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Hva sier bestemor Ågot i luke 13?
PS.
Vi har jo også det her, med at Pia og meg ble bortført, av faren vår og onkel Runar, mens vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, da vi var sånn 4-5-6 år gamle.
Da erindrer jeg vagt å huske, at jeg ble sendt hjem til mora vår først, men at Pia dukka opp litt seinere.
Og da fikk jeg ikke lov å prate med Pia av mora mi.
Men måtte holde meg litt unna henne.
Og da var det sånn, at jeg og faren min gikk bort fra ‘Ågot-huset’, til butikken på Sand, og møtte en purk, (i sivil).
Som skremte meg.
Han prata til faren min om kidnappinga, mens han og faren min passerte hverandre.
(Faren min fortalte meg at det var en politimann da, etter at vi hadde passert han.
Hele denne seansen var litt merkelig, synes jeg.
Hva gjorde en politimann, på den veien der, til fots?).
Så sa Øivind, at ‘se på guttungen da’, om meg, da vi kom tilbake til ‘Ågot-huset’, og Øivind satt i sola, utafor huset.
Og det ble bestemt at jeg/vi skulle dra tilbake til mora vår, (som jeg regna med at var bekymra).
Men politimannen gjorde meg skremt, så jeg gikk inn i sjokk omtrent, vi hadde jo også blitt kidnappa, og bært inn i bilen til onkel Runar, i Mellomhagen.
Og faren min spurte meg, om jeg ville hjem, og da svarte jeg ‘ja’, for jeg syntes synd på mora mi litt og.
Men så viste det seg, at Pia skulle bli der litt lenger, mener jeg å huske.
Men da fikk ikke jeg gjort noe med det.
For da faren min spurte meg, om jeg ville hjem, så tok jeg det som en selvfølge, at søstera mi skulle være med.
Men jeg var i sjokk, så jeg orka ikke å si noe, når faren min sa, at hu skulle være der lenger.
Jeg hadde ikke begynt på skolen enda, og hadde ikke hørt om seksuelt misbruk av barn, og visste ikke engang hvordan barn ble laget, da dette skjedde.
Og farmora mi Ågot, fortalte også en annen gang, at en mann hadde dukket opp der, og gitt røyk til onkel Håkon og bestefar Øivind, og så hadde de begge begynt å røyke igjen.
Det må nok ha vært rundt den tida, som Pia og jeg ble kidnappa, mistenker jeg.
Onkel Håkon pleide å si at de hadde hatt potetbinge, i kjelleren.
Bestefar Øivind sa en gang, før det her, at noen unger hadde falt ned trappen til kjelleren og dødd.
Dem sa at dem hadde hatt skinke i kjelleren.
(Dem hadde også mange radioer fra krigens dager deromkring i kjelleren, kanskje merkelig nok.
Var det radioer som tyskerne hadde konfiskert?).
Faren min begynte så å koke såpe, av merke Charlotte kosmetikk.
Og søstera mi het Pia Charlotte Ribsskog.
Jeg husker også søstera mi, som å ha hatt rett hår, mens nå har a krøllete hår.
Og jeg husker vel også søstera mi som å ha hatt litt blondere hår, og kanskje litt mer firkanta ansikt(?)
En gang som vi var hos bestemor Ingeborg, rundt 1986-87 kanskje, i Stavern.
Så sa bestemor Ingeborg det en morgen, at hu hadde sett på ansiktene til meg og søstera mi, mens vi sov.
(Jeg sov vel på sofaen da).
Og mitt ansikt, det kunne hu kjenne igjen, fra da jeg var liten, sa hu.
Men hu kunne ikke kjenne igjen Pia sitt ansikt, fra da hu var liten, sa hu.
Men men.
Mer da.
Jo, en gang, i førsten, etter at jeg hadde flytta til faren min på Berger.
Så spurte jeg om vi kunne besøke søstera mi, Pia, i jula.
Det var kanskje i jula 1981, eller noe.
Og da, så kjørte faren min, og onkel Runar eller onkel Håkon og fetterene mine Ove og Tommy, og meg, til en butikk, langt forbi der søstera mi og mora mi og Arne Thomassen bodde, på Stenseth Terrasse, utafor Drammen.
Vi kjørte opp forbi Mjøndalen eller Krokstadelva, eller noe sånt, i en halvtime kanskje, på noen svingete veier.
Så ba faren min meg, om å gå ut av bilen.
Og om å se inne i butikken.
Så måtte jeg gå rundt og se i butikken da.
En matbutikk da, som ikke var en kjedebutikk.
Og så kom faren min inn, etter 5-10 minutter, og viste meg at noe grønnsåpe eller shampoo, som de solgte der, var av merket Charlotte kosmetikk, som faren min hadde kokt.
Så kjørte vi innom mora mi på hjemveien, men jeg ble bilsjuk, (noe jeg ikke ofte blei), og spøy på badet dems.
Så jeg lurer på om faren min og dem, hadde søstera mi, Pia, i kjelleren, og misbrukte henne, og så kokte såpe, og putta levningene av henne i såpa.
Og bytta ut søstera mi med en annen jente?
Det høres sykt ut, men vi vet at min farfar, Øivind Olsen, var etter Iver Huitfeldt, osv., så dette var ikke en vanlig familie, men en adelsfamilie.
(Og bestefar Øivind var dermed også etter Gyldenløve, som var gift inn i Huitfeldt-slekten som bodde på Hurumlandet.
Og Gyldenløve, hvem er det?
Jo, det var navnet som lausungene, til danskekongene fikk, for noen hundre år siden, da Danmark og Norge var et rike.
Så Øivind var altså etter en danskekonge av Oldenburg-slekten, men ulegitimt da, sånn at han var etter en lausunge av en Oldenburg-konge.
Og da kunne han vel kanskje gjøre mye som han ville?
Hvem vet.
Kanskje det er derfor at jeg også kan ødelegge krigsmonumenter og sånn, her borte i England, fordi jeg er etter Gyldenløve, og altså da er etter en lausunge av en Oldenburg-konge, på farssiden?).
Det var også drama, nesten, da det var snakk om feieren, den første tida, som jeg bodde på Sand.
Min farmor Ågot og faren min Arne Mogan Olsen, diskuterte om de skulle sende bud på feieren.
Så spurte jeg hvem feieren var, for det var en litt rar stemning der da.
Og da skulle Ågot skremme meg da, og sa at feieren det var en veldig farlig mann, eller noe, og gjorde noen skremmelyder og bevegelser da, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Hva sier bestemor Ågot i luke 12?
PS.
Det der ‘je vet itte’, det er vel noe fra Hedmark eller Brumunddal, eller noe sånt.
(Jeg husker en som var BV-sjåfør, i troppen vår i militæret, som het noe med -sven, til etternavn vel, fra Brumunddal, prata noe lignende dialekt).
Jeg vet ikke om det er Rollag-dialekt.
Men både Rollag og Brumundal ligger vel i Buskerud.
Så hvem vet.
Det er vel sånn de prater på Toten og, at de sier ‘je vet itte’.
Hu Birgit Mogan bodde jo også hos fosterforeldre, i USA vel.
Før hu kom tilbake til Rollag.
Noe sånt.
Og faren min, Arne Mogan Olsen, han babla en gang på 80-tallet, noe om at noen i slekta til min farmor, var fra Finnskogen.
Så hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nei, Brumunddal ligger i Hedmark det, så jeg nå, på Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Brumunddal
Jeg syntes det stod om Brumunddal noen ganger, i Drammens Tidende og Buskerud Blad, (lokalavisa, som farmora mi Ågot hadde, på Sand).
Men det er mulig at det er jeg som roter.
Det er mulig.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Dette står på Wikipedia, (i artikkelen om Finnskogen):
Kjerneområdet for den norske finnekulturen ligger i Grue og Åsnes.
http://no.wikipedia.org/wiki/Finnskogene
PS 4.
Og det var også sånn, at den gangen, på begynnelsen av 80-tallet, som faren min, Arne Mogan Olsen, dro meg med på weekend-ferie, til Karlstad, i Sverige.
(Som jeg skrev om på bloggen igår, var det vel, i Facebook-meldingen til han svensken fra Karlstad).
Så stoppa faren min, på veien til Karlstad.
Uten noen ‘forklarings’.
På en parkeringsplass i Grue, om kvelden, på fredagen vel.
Og så stod vi bare parkert der, i kanskje 15-20 minutter, uten noen ‘forklarings’.
Så kanskje faren min, Arne Mogan Olsen, er skogfinne, lurer jeg nå.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
En annen ting som støtter dette, at min far er skogfinne, (fra sin mors slekt).
Det er det, at i en påskeferie, på begynnelsen av 80-tallet.
Så var vi på Pers Hotell, i Gol, sammen med noen venner av faren min og Haldis Humblen.
Det var Kraft-brødrene vel, fra Furuset, og ei jente fra Oslo, og deres foreldre da.
Snake var populært på denne tiden, husker jeg.
Snake var en Rubiks Kube-aktig leke, som hu jenta fra Oslo hadde med seg til Gol vel.
Men men.
Og på lørdagen, var det vel, så gikk faren min faktisk inn i dame-badstua, sammen med Haldis, på Pers Hotell, i Gol, der.
Så om faren min er skogfinne, det kan kanskje virke sånn.
Ihvertfall så peker vel ikke dette i motsatt retning, dette at faren min ble med Haldis Humblen, inn i badstua til damene, på Pers Hotell, i en påskeferie, på begynnelsen av 80-tallet.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Det her tror jeg er søstera til Anette Eknæs, fra Høyen
PS.
Hu Anette Eknæs, hu var venninna til Pia og Christell, og var en gang med søstera mi Pia, til ‘Ågot-huset’.
Jeg tror det her må ha vært sommeren 1987, før jeg og Pia dro til Sveits.
Noe sånt.
Og da sa Anette Eknes, til søstera mi Pia, noe sånt, som at hu var interessert i meg.
(Mens jeg overhørte det).
Utafor huset til Ågot, en varm sommerdag.
Men søstera mi sa ikke noe om dette til meg.
Jeg hørte de også utenfor huset mitt, i Leirfaret, en gang.
Og da prøvde jeg å se hvem det var, for jeg var ikke vant til å ha ‘sjangs’ på sånne pene, unge damer, som Anette Eknæs.
Så jeg fulgte med litt da.
Og da prata søstera mi, og/eller Christell, dritt om meg, (mener jeg at jeg overhørte), siden de kunne se skyggen min, bak gardina, på rommet til faren min, som jeg brukte som mitt soverom da.
Så det var noe som foregikk, rundt at Anette Eknæs var litt interessert i meg, en sommer, hvis jeg skjønte det riktig.
Men søstera mi Pia, hu har nok sabotert for meg, når det gjelder å skaffe meg damer.
Såkalt ‘hindring’ kanskje.
Av en eller annen grunn.
Dette gjaldt hu pene niesa til Sylvia vil jeg si, som hu ikke tilbydde meg å sjekke, om jeg hadde sjangs på, etter Sylvia hadde hilst til meg, fra henne, i butikken på Sand.
Dette gjaldt Christell, som jeg ikke fikk lov av Pia, å nevne for, at jeg hørte på House-musikk.
For Christell hadde kjærlighetssorg, ovenfor en som likte housemusikk, som hun møtte på språkreise.
Så Pia ville hindre at Christell ble interessert i meg da, må jeg vel tolke det som.
Det samme med Nina Monsen, da jeg ble sammen med henne, og hadde sex med henne i leiligheten i Leirfaret, og dro på date med henne, i Oslo, og så på Roger Rabbit, på slutten av 1988, så flytta søstera mi opp i leiligheten ‘min’, i Leirfaret, sammen med Cecilie Hyde, og dro med masse damer osv., fra Drammen dit.
For å hindre at jeg og Nina Monsen ble sammen?
Det samme med Monica Nebell.
Like etter at søstera mi flytta opp til meg, så kom hu pene Monica Nebell, fra skolen min i Drammen, på besøk, og sa at vi, (eller jeg, siden det var jeg som bodde der egentlig), hadde samme stereoanlegg, som dem.
Så gikk hu ned til Christell.
Men Pia sa ikke noe om hvorfor Monica Nebell var på besøk hos oss/meg.
For hu skulle vel egentlig ikke noe der, men.
Men da sperra jeg øyna litt opp, må jeg innrømme, når plutselig hu pene Monica Nebell var på besøk der.
Men men.
Mer da.
Jo, sommeren 1988, på Rødtangen, når Turid Sand, fortalte til søstera mi, at hu hadde blitt fingra der, av en kar fra Oslo.
Så sa søstera mi til meg, at jeg ikke måtte fortelle det videre.
Men det var vel strengt tatt ikke hennes business.
Så det var kanskje for å hindre at jeg fikk sjangs på hu Turid Sand, eller noe.
Hvem vet.
Hu Turid Sand hadde visst senere fingra seg, foran han Tom Bråten, i Holmestrand, husker jeg at Christell Humblen fortalte, senere i 1988, i leiligheten som hennes halvbror Jan Snoghøj bodde i, i Rødgata, på Gulskogen.
Så søstera mi hadde kanskje fortalt det om det som skjedde på Rødtangen, at Turid Sand fortalte at hu ble fingra, til Tom Bråten?
At de var i samme gjeng, eller noe.
For de råflørta også, som om det var planlagt teater, i Jan og Hege Snoghøj sitt bryllup, på Geilo, sommeren år 2000.
Men men.
Og Christell sa det til Tom Bråten, (hu klagde på han), at han hadde fått Turid Sand til å fingre seg, foran han, i bilen eller noe, seinere i år 1988.
Så sånn var det.
Så søstera mi Pia, har nok drevet med en del urent trav, for å hindre at jeg skulle få meg dame, eller sex, virker det som for meg, når jeg tenker tilbake på hva som foregikk, de årene som både jeg og Pia bodde på Bergeråsen.
Søstera mi Pia, sa jo også til meg, at Gry Stenberg, hadde hatt utflod i trusene sine, noen år tidligere, på Bergeråsen.
For søstera mi Pia måtte låne en truse av Gry Stenberg da, sa hun, da hu var på besøk hos henne, enda de var så godt som naboer, og bare hadde et hus, imellom de husene de bodde i.
Så her var det mye rart som søstera mi Pia har drevet med, synes jeg.
Hu hadde også en lapp, som Christell hadde skrevet, på rommet sitt.
(Jeg tok en slags ‘razia’ der, på rommet til søstera mi Pia, høsten 1988 vel, etter at Christell hadde fortalt meg det, en del måneder før vel, at søstera mi hadde tatt en abort der nede, var det vel, en dag jeg var hjemme fra skolen i Drammen, for de låste aldri dørene sine, i ‘Haldis-huset’, av en eller annen grunn, og jeg hadde fått det som uvane, å ‘raide’ huset og garasjen deres, iløpet av de årene jeg hadde bodd alene, i Hellinga og Leirfaret).
Christell hadde skrevet, (før de dro på språkreise til Bournemouth, sommeren 1988): ‘Hva skal vi gjøre i England, skal vi røyke, drikke og knulle gutter?’.
Og den lappen tok Pia vare på, (i en ganske flat konfekteske, av merket ‘Gode Ønsker’ vel, på det, (man må vel si), veldig rotete rommet sitt, hvor klær osv., fløt ut over gulvet), sammen med en sexdagbok, hvor noen hadde skrevet om å ‘hoppe av i svingen’, med noen inne i Svelvik, (var det vel, ihvertfall var det noe om å hoppe av i svingen, som det stod om der, på noen ark da, som var en slags (sex)-dagbok).
Det var mulig at det var Pia sin egen dagbok.
Så kanskje søstera mi Pia er noe heks, eller noe, har jeg tenkt litt i det siste.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og den sommeren, så var jeg kamerat, med Ulf Havmo, ihvertfall noen ganger vel.
Hvis ikke det var sommeren før.
Og han hadde moped.
Og mens Christell og Pia plukka jordbær, hos Anette Eknæs og dem.
Så var jeg og Ulf Havmo borte hos Ågot.
Og da fikk jeg med Ulf, til å kjøre på moped, forbi gården til Anette Eknæs og dem.
Og ned til hyttefeltet Krok der.
Hvor noen hadde fått en kjempesvær fisk av noe slag, i Drammensfjorden.
En over en meter lang fisk vel.
Jeg har aldri sett noen større fisk hverken før eller siden, tror jeg.
Men men.
Og da så vi det, at noen plukka jordbær, hos Anette Eknæs og dem, husker jeg.
(For det her var like ved der hvor Ågot bodde, på Sand.
Så det her var liksom ‘min’ del av Berger da, eller Strømm, eller hva man skal kalle det.
Så jeg måtte følge med litt, syntes jeg, når plutselig Christell og Pia, var på ‘feil’ side av ‘Ågot-huset’.
(På Svelvik-sida).
Det var litt spesielt.
Men men.
For de plukka ikke jordbær, hos Turid Sand og dem, (som gikk i klassen deres), av en eller annen merkelig grunn.
(Som jeg hadde plukka jordbær for, de to somrene før dette vel.
Og som fetteren til Pia og meg, nemlig Ove, fra Son, i Follo, hadde plukka jordbær for, sommeren før, (mens han var på ferie hos Ågot), var det vel, når jeg ble tvunget til å være hans ‘støttekontakt’, eller noe, i åkeren til familien Sand der.
Men men).
Men istedet hos Anette Eknæs og dem.
Som også var på samme alder.
Men som jeg mener at nok må ha gått på skole i Svelvik, og tatt bussen dit, under barneskolen.
Men på ungdomsskolen, så gikk hun kanskje i klassen deres.
Det er mulig.
Hvis ikke Christell og Pia møtte Anette Eknæs, i Svelvik, på enten RS, (Rytmisk Sportsgymnastikk), eller URK, (Ungdommens Røde Kors), som Christell og Pia gikk på.
Jeg tror ikke at Anette Eknæs gikk på Rytmisk Sportsgymnastikk.
For faren min, Arne Mogan Olsen, hadde kjøpt et videokamera, som var ‘bøff’ vel.
Og faren min ville ikke filme RS-jentene, når Christell og Pia og dem, skulle ha julefremvisning.
(Det var vel kanskje det året de gikk i 7. klasse, eller noe).
Så jeg måtte dra med Tommy, (fetteren min), inn til Svelvikhallen, (eller Strømmhallen, eller hva den hallen heter), og filme disse unge RS-jentene da.
Og gikk inn i garderoben deres, sammen med Tommy og sånn, og bare tulla, og spiste opp all Twist-sjokoladen, (eller en god del av den), som skulle deles ut der.
For jeg ville egentlig ikke det her.
Men ble tvunget til det, av faren min da.
Og jeg hadde glemt å skru på trackingen, eller noe sånt, så det ble uklare bilder da.
Det het kanskje ikke tracking, men noe fokuserings-greier da.
Noe sånt.
Så noen andre jenter, på RS-en, som ville låne den videokassetten.
(Fra Svelvik vel).
De hadde visst klaga, på at jeg hadde filma dem så uskarpt, den her RS-troppen.
Men jeg var egentlig ikke så ekspert til å filme.
Det var ikke mitt videokamera egentlig.
Og jeg brukte det videokameraet mest til å kopiere videofilmer med.
Jeg satt videokameraet på ‘play’.
Også hadde jeg rappa en dings, i en elbutikk, ved rutebilstasjonen i Drammen.
(Jeg var fæl til å rappe, før jeg ble myndig, eller 17-18-19 år da slutta jeg helt, da jeg flytta til Oslo, i 1989).
Så fikk jeg kopiert filmer på en vanlig VHS-video da.
Og det ble ganske bra kvalitet.
Det er mulig at ØA aka. Øystein Andersen fikk tak i noe scart-kabel, eller noe, som kunne brukes, i forbindelse med den dingsen jeg rappa i den butikken i Drammen.
Også fikk filmene bra kvalitet, når de ble kopiert.
Men jeg, jeg var jo ikke ekspert på å filme noe.
Jeg hadde knapt brukt det videokameraet til å filme.
Men jeg ble tvunget til å filme Christell og Pia, og RS-troppen deres da, av faren min, (må jeg vel si at jeg ble).
Og så fikk jeg også ‘tyn’, av Christell, på toppen av dette, fordi at opptaket ikke ble bra.
Så det var noe spesielle greier, vil jeg si, det her med det RS-greiene til Christell og Pia.
Men jeg kan ikke huske å ha sett Anette Eknæs, i den RS-troppen.
Så det er mulig at Christell og Pia kjente henne fra URK, (altså Ungdommens Røde Kors), eller fra ungdomsskolen da, kanskje mest sannsynlig.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en klage på forhjemmetyskingen av Berger Museum
Gmail – Klage på Berger Museum/Fwd: Lokalhistorisk konsulent

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Klage på Berger Museum/Fwd: Lokalhistorisk konsulent
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Dec 10, 2010 at 11:48 PM
To:
post@n-jm.org
Hei,Berger Museum flytter inn i lokalet Tyskland, noe som jeg ser på som historieløst.En annen ting, er at dere skriver på Berger Museum sin Facebook-siden:'Berger museum
En liten oppklaring til de som ikke følger bloggen: Lokalet kalles Tyskland fordi det sto tyske tekstilmaskiner der fra etableringen i Fossekleiva i 1889. Det har derfor ingen ting å gjøre med verken 1. eller 2. verdenskrig.Familien Jebsen kom opprinnelig fra Danmark til Arna utenfor Bergen i 1845 for å etablere tekstilindustri der. Det var barnebarnet av denne Jebsen som etablerte tekstilindustri på Berger.'.
Men Peter Jebsen kom fra Broager, i Nord Slesvig/Sønderjylland, helt sør-øst, i Danmark:Peter Jebsen (født 6. mai 1824, Broager, Danmark, død 30. oktober 1892, Bergen) var en norsk industripioner, skipsreder og politiker.På engelsk Wikipedia kan man se at Broager lå i hertugdømme Slesvig:Peter Jebsen (born 1824 in Duchy of Schleswig, died October 30, 1892) was a Norwegian businessperson and politician.Her kan man se at Broager ligger i Sønderjylland nå:Broager kommune er en tidligere kommune i Sønderjyllands amt i DanmarkDette står det om området, på Wikipedia:
Sønderjylland var en del av Preussen etter Danmarks nederlag i krigen i 1864. Ved en folkeavstemning i 1920etter Tysklands nederlag i første verdenskrig kom den nordlige del tilbake til Danmark.
I den sammenhengen, som det snakkes om på Facebook-siden ovenfor, så er Danmark eller Tyskland, med i konteksten.
Så da blir det historieforfalskning, mener jeg, å si at Jebsen-familien var fra Danmark.
Da må man også ta med at de var fra Nord-Slesvig/Sønderjylland, mener jeg.Hvis ikke blir det misvisende.
For i den delen av Norden, så slet/sliter de fælt med noe de kalte 'hjemmetyskere', som var folk som snakket dansk og hadde danskklingende navn, men som følte seg som tyske:
Hjemmetysker er en navnlig tidligere anvendt betegnelse for medlemmer af det tyske mindretal i Sønderjylland.Betegnelsen opstod blandt danskere i midten af det 19. århundrede for en person, der talte dansk, og som ofte havde et danskklingende navn, men som følte sig som tysk. Oprindelig var det i kampen mellem dansk og tysk tænkt som en nedsættende betegnelse i betydningen hjemmelavet tysker. Fra dansk side stod man uforstående over for, at en befolkningsgruppe, som skulle være af dansk afstamning, kunne føle sig som tyskere. Der gjaldt en ofte negativ vurdering af hjemmetyskerne, som blev betragtet som nationale forrædere eller i hvert fald ansås at følge en forkert vej. I den tyske lejr tog man efterhånden betegnelsen til sig uden at gøre den til genstand for nærmere analyse.
http://da.wikipedia.org/wiki/Hjemmetysker
Så Berger Museum, de glemmer hjemmetyskerne, mener jeg.Og det er enten historieløst eller historieforfalskning, vil jeg si.
Jeg har en danskfødt mormor, og jeg skjønner det, at navnet Jürg, som i Jürg Jebsen, som grunnla Fossekleiva fabrikker på Berger, ikke er et dansk navn, ihvertfall.Her er mer om dette:
Jürg Jebsen grunnla ullvarefabrikk i Fossekleivane i Berger i Vestfold.
http://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Jebsen
Så det er noe hjemmetysk, over dette som Berger Museum driver med nå, synes jeg.Jeg skjønner det, at hjemmetyskerne har flytta seg fra Sønderjylland, til Nordre Vestfold, på denne tiden, siden dette utrykket 'hjemmetysker' oppstod, i Sønderjylland, for et eller to hundre år siden.
Min farmor, Ågot Mogan Olsen, hun jobbet som tjenestepike, for en Jebsen-direktør, på Berger, under krigen.Og da hadde han bestilt dram, på rasjoneringskortet, til farmora mi.
Men postmann' hadde sagt fra, og da tok Ågot med seg flaska ned til 'n Ola, som var broren hennes, har min grandonkel Idar Sandersen, fra Bergstø ved Holmsbu, fortalt meg på telefonen, i forrige uke.
Men Ågot sa også, på 80-tallet, at 'de var ikke noe snille med tyskerjentene'.
Og da, så lurer jeg på, om bestemor Ågot, gikk for å være tyskertøs etter krigen.Direktør Jebsen fikk nok et grep på bestemor Ågot, under krigen, på grunn av dram-flaska, fra Drammen.
Og da har nok bestemor Ågot gått for å være tyskerjente, etter krigen, kan det tyde på.
Så å gjøre som Berger Museum, å si at disse Jebsen, var fra Danmark.
Hvis de hadde vært fra Nord-Jylland, eller Fyn eller Sjælland, ja så kanskje.
Men ikke når de er hjemmetyskere fra Sønderjylland/Nord-Slesvig.
Hjembyen til Peter Jebsen, Kroager, ble hærtatt av tyskerne/preuserne, etter at han hadde flytta til Norge.
Og i 1889, da Jürg Jebsen kalte produksjonslokalet, i Fossekleiva fabrikker, for 'Tyskland', så var Sønderjylland/Nord-Slesvig og hans farfar, Peter Jebsen, sin hjemby, Broager, en del av Tyskland, som man kan si det Wikipedia-sitatet ovenfor, som jeg gjentar her:
Sønderjylland var en del av Preussen etter Danmarksnederlag i krigen i 1864. Ved en folkeavstemning i 1920etter Tysklands nederlag i første verdenskrig kom den nordlige del tilbake til Danmark. Så, siden jeg er kvart dansk, (men ikke har bodd i Danmark, men har slekt fra Danmark, og har lest mye om Danmark, på internett).
Dette er nok et traume for Danmark, dette med Sønderjylland, og Slesvig.Danmark har mistet landområder til Sverige og Tyskland, og hadde jo også Norge og Island.
Så de er nok litt flaue nå, siden de bare har noen få øyer og Jylland.Men men.
Så å kalle disse dansker, jeg tror at dansker nok ville kalt de quislinger, siden de dyrket Tyskland så høyt, og kalte fabrikklokalet sitt for 'Tyskland', under den tyske okkupasjonen av Sønderjylland.
Så så som nordmann, og også som kvart dansk, så protesterer jeg mot Berger Museum og de hjemmetyske tendesene som de driver med nå.Med anti-hjemmetysk hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Altså, i tilfelle dere har glemt det, så var jo Tyskland, den eneste nasjon, som har okkupert Norge, siden grunnlovens dager, i 1814 og selvstendigheten fra Sverige, i 1905.
Så å hylle Tyskland, på den måten de gjør nå, ved å flytte Berger Museum til et lokale ved navn Tyskland, og ved å fordanske hjemmetyskerne, nei det synes jeg er en skandale.
Men jeg får stemme i med dere i Vestfold og si Heil Hitler da(?)
Deutsland Über Alles!
Arbeit Macht Frai!
Gestapo!Sieg Heil!
Rinnan Banden.
Vidkun Quisling.Jeg vet ikke om dette er noe kjent for dere, i Vestfold.Ringer dette noen bjeller, eller er hele fylket så forhjemmetysket, at ingen bryr seg?
———- Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2010/12/10
Subject: Re: Lokalhistorisk konsulent
To: Morten Andersen <moa@laa.sa.dk>Hei,
jeg lurer nå på denne Peter Jebsen, som dere sendte fra Broager, til Norge, i 1843.Han hadde sønnen Jürg Jebsen, som bygget hjørnestensbedriften, Fossekleiva fabrikker, på mitt hjemsted, Berger i Vestfold, og kalte et av rommene for Tyskland, mens Slesvig lå i Tyskland, før 1920.Var disse hjemmetyske, vil du si?Berger museum sier nå at de var fra Danmark, og ikke Tyskland.
Men det blir vel nærmest som historieforfalskning?Man kan da ikke si av slesvigere er vanlige dansker?Det bør vel sies at området lå i Tyskland, og har flere hjemmetyskere?Man kan da ikke bare kalle en fra Broager, som en vanlig danske?Når man er inne på temaet Danmark/Tyskland?(Altså det var i forbindelse med at Berger Museum har flyttet inn i et rom kalt Tyskland, ved Fossekleiva fabrikker).Så sier jeg det, at det er følsomt, pga. 2. verdenskrig.Så skriver Berger Museum, at Peter Jebsen var fra Danmark.
Men han var da fra helt sør i Danmark, stemmer ikke dette?Bør det ikke da tas med at Jürg vel ikke er et dansk navn, og at Broager var i Tyskland da dette rommet Tyskland ble bygget?
På forhånd takk for svar om dette med de hjemmetyske!Mvh.Erik Ribsskog2009/8/26 Morten Andersen <moa@laa.sa.dk>Kære Erik
Angående din forespørgsel om lokalhistorisk konsulent Viggo Petersen. Viggo Petersen var for mange år siden arkivar ved Landsarkivet for Sønderjylland og blev siden tilknyttet lokalhistorisk museum i Aalborg.
Dine øvrige spørgsmål har vi ikke mulighed for at svare på herfra.
Mvh.
Morten Andersen
Arkivar/Forsker
Landsarkivet for Sønderjylland
Haderslevvej 45 6200 Aabenraa
Tlf. 65480307
-
Jeg har helt glemt julekalenderen i år, for jeg har hatt så mye å gjøre. Men bestemor Ågot, hun sa noen ganger en del rart, så jeg kan lage noen luker
PS.
Det er mulig at byen Broager lå i Danmark, da Jebsen-familien immigrerte, til Norge.
Men Broager ligger uansett helt syd i Danmark.
Og har ligget i Tyskland, fram til 1920, leste jeg.
Så Broager lå i Tyskland, like etter at Jebsen-familien dro til Norge, ihvertfall.
Og kirken i Broager, har to spir.
Og mellom disse spirene, så hadde tyskerne en utkikkspost, som styrte ilden mot danskene, som var lenger nord.
Etter at det kjente danevirke, (en kjent festning/skanse, som danskene hadde mot tyskerne, og som nesten ble sett på som uovervinnelig), hadde falt, i en krig mot preuserne, eller noe.
Og han som startet fabrikkene på Berger, het jo Jürg Jebsen.
Og Jürg er jo et tysk navn.
(Det er ikke et dansk navn, ihvertfall, vil jeg si, som hadde en danskfødt mormor, Ingeborg Ribsskog).
Så, som Berger museum sier, at de var fra Danmark, det er nesten historieforfalskning, vil jeg si.
Men jeg får prøve å finne mer om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Jebsen
PS 3.
Her er mer om kirken i Broager, (Peter Jebsens hjemby):
http://da.wikipedia.org/wiki/Broager_Kirke
PS 4.
I linken, i PS-et ovenfor, så kan man se det, at Peter Jebsen, kom til Bergen, i 1843.
Og da Jürg Jebsen, bygget rommet Tyskland, på Fossekleiva fabrikker, så var det etter, at hjembyen, til faren hans Peter, hadde blitt hærtatt av preuserne, og etter at hjembyen deres og resten av Slesvig, var del av Tyskland.
Så å kalle opp et rom i fabrikken for Tyskland, i denne tidsperioden.
Det må vel bli det samme, som om noen i Norge, hadde kalt et rom i en bygning, for Tyskland, under 2. verdenskrig.
Så disse Jebsen-brødrene, de var kanskje nesten som Quisling, i Norge.
Hvem vet.
Noe sånt kanskje.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Hvis man leser Wikipedia-siden, i PS 3, så kan man se det, at noen av de som ligger i minnelunden, i forbindelse med Broager kirke, muligens kan ha vært ‘hjemmetyske’.
Det vil si dansker som hadde danskklingende navn, men som følte seg som tyske.
Kanskje Jebsen-familien, var kjent for å være slike hjemmetyskere?
Hvem vet.
PS 6.
Her er mer om dette:












