johncons

Stikkord: Ågot Mogan Olsen

  • Jeg skrev om Tyskland og Berger museum på Facebook

    tyskland og berger museum

    http://www.facebook.com/pages/Berger-I-Vestfold-Norway/Berger-museum/108767235831634

    PS.

    Dem er visst helt nazister på Berger nå.

    Dem publiserer bilder fra juli 1940, også nevner dem ikke at det var under krigen:

    helt tyskerfans

    http://www.facebook.com/pages/Berger-I-Vestfold-Norway/Berger-museum/108767235831634

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    ikke før krigen

    http://svelviksposten.no/nyheter/bergerbukta-for-krigen-1.5733266

    PS 3.

    Dem skriver i Svelvikposten.no, at 10. juli 1940, var _før_ krigen.

    Men det må være hu Gro-Marit, som gikk i klassen min.

    Som Cecilie Hyde, sa, i 1990, eller noe, at hadde begynt i Svelvikposten.

    Hu gikk vel ikke for å være så smart tror jeg.

    (Ihvertfall ikke ifølge Cecilie Hyde, som reagerte på det da, at Gro Marit skulle jobbe som journalist i Svelvik-avisa).

    Andre verdenskrig begynte 9. april 1940 i Norge, Gro-Marit.

    Men men.

    Gro-Marit gikk i klassen min, første året på handel og kontor.

    På Sande Videregående.

    Og jeg har også skrevet om det, da hu løp med en mattelærer, (som seinere fikk sparken), etter seg, gjennom klasserommet, i Sandehallen, var det vel.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om Depeche/Lyche-gjengen i Drammen

    Sommeren 1989, så var jeg først en uke i Brighton, på sommerferie.

    Jeg jobba heltid, på CC Storkjøp, men jeg var også en uke, i Stavern, på sommerferie, mener jeg.

    Kanskje seinere den samme sommeren.

    Og da, så kontakta jeg ikke hu Hege, som jeg møtte på danskebåten, Petter Wessel, hvor Magne Winnem dro meg med, helt på førsten da jeg ble kjent med han, høsten før, (høsten 1988).

    For hu gikk vel siste året på ungdomsskolen, og jeg gikk siste året på videregående.

    Så jeg var tre år eldre enn henne da.

    Men under oppveksten, så så jeg alltid yngre ut enn jeg var.

    F.eks. da jeg var i Brighton, sommeren 1985, den sommeren jeg fylte 15 år, så sa hu ene engelske lærerinna, i Hove der, at jeg så ut som at jeg var 12 år, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

    Men farmora mi ‘gura’ så fælt, når hu Hege fra Stavern, som var med mora si som var lærerinne vel, og klassen sin, med danskebåten.

    Når hu ringte for å spørre etter meg, på Sand.

    Etter at jeg hadde ringt og prata med faren hennes.

    For dette var før jeg rota meg bort i hu Nina Monsen, (som var den første jeg hadde sex med. Jeg bare klinte med hu fra Stavern. Det var også bare en dagstur, så vi hadde ikke noe lugar, eller noe sånn. Så det var ikke noe usømmelig som skjedde. Bare for å ta med om det).

    Så jeg hadde ikke hatt noen dame før det her egentlig.

    Bortsett fra to jenter på ca. 16 år, som jeg rota med i Brighton, (sommeren, noen måneder tidligere), begge på den samme kvelden.

    Ei fra Oslo og ei fra Hammerfest.

    Jeg rota med hu fra Oslo, også kom hu fra Hammerfest, og heiv bort hu fra Oslo, og så rota jeg visst med hu fra Hammerfest istedet.

    For jeg var litt sjenert, når det gjaldt roting med jenter, så jeg klagde ikke noe, selv om kanskje hu fra Oslo var finest.

    Men men.

    Men da hadde farmora mi Ågot, blitt så sur, så jeg turte ikke å kontakte hu Hege, som var ei lærerinne-datter og bondedatter, tror jeg, i Stavern, ut forbi Herman Wildenweys gate der.

    Ut mot der det er noe sprangridningsgreier for hester, tror jeg.

    En vei der, som er ganske trafikkert ihvertfall, men som jeg ikke husker helt hvor går.

    Kanskje til Brunlanes.

    Hm.

    Samme det.

    Men hu kontakta jeg ikke, sommeren 1989, for hu ble farmora mi Ågot Mogan Olsen, hysterisk av, når hu ringte til Sand, og hadde spurt, ‘er ‘n Erik der’, eller noe sånt.

    Hu likte ikke måten hu prata på visstnok.

    Men Ågot skjønte kanskje ikke at hu jenta var fra Stavern, og prata Staverns/Larvik-dialekt da.

    Men men.

    Men jeg var jo så vant til jenter på den tida der.

    Siden søstera mi og Cecilie hadde flytta inn oss meg, på Bergeråsen, noen måneder tidligere.

    Så jeg snakka med noen andre lokale jenter.

    Jeg var vel den eneste som var på besøk, hos bestemor Ingeborg, de dagene der.

    Søstera mi var kanskje i Spania enda.

    Eller om hu ikke ville til Stavern.

    Hm.

    Jeg dro på stranda, og da sa bestemor Ingeborg, at nabodattera/døtrene, var litt sånn billige, at de lå på stranda, nedenfor militærleieren, i Stavern, og briska seg, eller brifa eller viste puppa, eller hva det var, som bestemor Ingeborg sa.

    Bestemor Ingeborg baksnakket ihvertfall ei eller to nabojenter, med lyst hår, som bodde ovenfor rekkehuset hennes, og litt til venstre vel.

    Ei jeg bare såvidt skimta en gang.

    Og sikkert så litt rart på, siden bestemor Ingeborg prata dritt om henne, for å si det sånn.

    Ei på min alder eller et år eldre kanskje.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bestemor Ingeborg bodde i rekkehuset ved siden av herr og fru Holsæther, i Herman Wildenveys gate, i Stavern da.

    Så sånn var det.

    Så jeg la meg ikke ned på stranda der.

    I tilfelle hu ‘fæle’ blondinna, som bestemor Ingeborg hadde advart om, (hu nabojenta), lå der, og oppførte seg ‘fælt’ da.

    Men jeg la meg, for å sole meg, oppå noen knauser der.

    Eller fjell, eller hva man skal kalle det.

    Jeg hadde visst glemt å tatt med meg badeshorts.

    Men, man blir helt surrete i hue, av å være for lenge i samme hus, som bestemor Ingeborg.

    Så jeg ville bare ut av det huset, og endte opp med å ligge og sole meg i underbuksa, på de fjella der da.

    (Sånn som noen damer ligger i parker osv., at de soler seg i underbuksa.

    Men men.

    For jeg hadde ikke tatt med meg badeshorts tror jeg, av en eller annen grunn).

    Og bestemor Ingeborg lånte meg en damesykkel hun hadde, som jeg skulle bruke for å komme meg ned til byen, sa bestemor Ingeborg.

    En damesykkel med kurv foran.

    Så jeg tullesykla nede i Stavern sentrum og sånn da, med den sykkelen, og lata som at jeg sykla i fylla og liksom brukte hele veien da, og kjørte i store svinger, når jeg sykla.

    Sånn at bilene ikke kom forbi.

    Forbi hotell Wasiloff der, osv.

    Men men.

    For jeg måtte tulle litt, syntes jeg, siden jeg kjørte på sykkelen til bestemor Ingeborg.

    Men jeg var så vant til jenter, så jeg begynte å prate med to sånne lokale ungjenter, fra Stavern, som også lå der.

    Og de kjente hu Hege da.

    Og sa hu var så flau for hu hadde så store pupper.

    Men de lokale jentene, de var kanskje enda yngre enn hu Hege.

    Og jeg sa jeg var fra Larvik, så da turte de kanskje prate med meg.

    Men de lå der toppløse og jeg lå der i en slags blå silketruse, eller fløyelstruse, eller noe, som faren min egentlig hadde.

    (For jeg var ikke så flink til å kjøpe klær, som sokker og undertøy osv., på den tida.

    For jeg var fra Berger, og der var det ingen klesforretninger, for å si det sånn.

    Men men).

    Men de hadde ikke så store pupper, de var litt mer sånn som jenter var i gamle dager, at det tok litt tid før de fikk pupper vel.

    Men men.

    Men hu ene av de ‘sylfidene’, (eller hva man skal kalle dem), forklarte at hu Hege var flau fordi hu hadde så store pupper da.

    Hu Hege som jeg traff på danskebåten, noen måneder tidligere da.

    Men som jeg ikke turte å kontakte, den sommeren.

    Fordi bestemor Ågot hadde klikka fullstendig, når hu Hege fra Stavern hadde ringt henne.

    Så jeg turte ikke å ringe hu Hege, (selv om jeg var i Stavern i en uke kanskje), siden hu var kanskje bare 15 eller 16 da, siden hu var vel da nettopp ferdig med 9. klasse.

    Og jeg var nettopp ferdig med videregående, så jeg var 18-19 år.

    Det var den sommeren jeg fylte 19 år.

    Og jeg hadde også møtt ei jente som het Sari Arokivi, fra Finland, i Brighton, den sommeren.

    Ei som var sånn 17-18 år vel, og med pene, grønne øyne.

    Og som drev med ballett osv., og som skulle studere det.

    Noe sånt.

    Så jeg var vel nesten sammen med henne enda da.

    For jeg ringte ihvertfall hu finske, (som da vel fortsatt var i Brighton), fra telefonen hjemme hos bestemor Ågot.

    Så jeg hadde vel kanskje fått klint fra meg, kan man vel si, den sommeren, med hu finske i Brighton da.

    Det tror jeg nok.

    For vi klinte ganske mye, på diskotekene i Brighton, osv.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så det var ikke så lett, å være en gutt som var seint i puberteten.

    (Som jeg har skrevet om tidligere, så fikk jeg ikke hår på tissen, før jeg ble 17 år.

    Den sommeren jeg var på ferie, sammen med søstera mi, Pia Ribsskog, i Sveits, hos tante Ellen.

    Men men.

    Samme det).

    Så sånn var det.

    Så hu Hege fra Stavern, hu ringte jeg _ikke_ sommeren 1989.

    Men jeg var i Stavern hver sommer, for å besøke bestemor Ingeborg da, fra sommeren 1986 kanskje til sommeren 1990.

    Noe sånt.

    Det hadde liksom blitt en tradisjon da.

    Et par sommere, før det, så var jeg også i Nevlunghavn, og besøkte bestemor Ingeborg der.

    Og den første sommeren av de, så levde også bestefar Johannes.

    Så sånn var det.

    Så det at jeg dro til Stavern, om sommerene.

    Det starta med det, at jeg tok opp igjen kontakten, med bestefar Johannes, (min morfar), da bestefar Øivind, (min farfar), døde.

    Da ringte jeg bestefar Johannes, og sa fra.

    Og da ble jeg og søstera mi, invitert til Nevlunghavn, sommeren etter, som var sommeren 1983 kanskje.

    Hvis ikke det var sommeren 1984.

    Og da hadde jeg nesten ikke hatt kontakt, med bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, siden jeg flyttet til faren min, på Berger, i 1979.

    For min farfar, Øivind, han kunne ikke gå god for bestefar Johannes da, husker jeg at han sa.

    For bestefar Johannes, han hadde visst vært sånn, i kommunestyret i Hurum.

    (Hvor han jobba som kontorsjef, og var i kommunestyret for Arbeiderpartiet).

    At han kunne legge fram et forslag, i en sak, (som skulle til behandling, i kommunestyret i Hurum).

    Og så kunne bestefar Johannes, gjøre det, (ifølge bestefar Øivind), at han plutselig skifta mening, og stemte mot sitt eget forslag(!)

    Og da sa Øivind, (rundt 1979 eller 1980 vel), etter at jeg hadde spurt, at han _ikke_ kunne gå god for bestefar Johannes (Ribsskog).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Og bestefar Øivind var jo fra Hurum, (fra Støa ved Holmsbu).

    Og hadde mange brødre, som fortsatt bodde der.

    Blant annet enn ganske kjent kunstmaler, som het Gunnar Bergstø.

    Og også Idar Sandersen, som jeg ringte for et eller to år siden, og prata om slektsforskning med, (som jeg har skrevet om på bloggen).

    Og også en bror som het Otto Bergstø, som det vel var, som jeg arvet, i 2006, (siden faren min ikke ville ha arv), sånn at jeg kunne flytte inn i den leiligheten jeg fortsatt bor i, her i Liverpool, (og ut av et heller litt ‘lugubert’ kanskje, bofelleskap, hvor jeg ikke følte meg helt hjemme. Men men).

    Så bestefar Øivind, han visste kanskje litt om hva som foregikk i Hurum da.

    For det var også samme dagsavis, i Hurum og på Berger/Sand, hvor vi bodde, nemlig Drammens Tidende.

    Så det stod kanskje noen ganger om morfaren min, Johannes Ribsskog, i Drammens Tidende da, siden han var tidligere rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen, og siden han var i kommunestyret i Hurum.

    Kanskje jeg burde kontakte Drammens Tidende, og høre om de har noen artikler om det.

    Vi får se.

    Mer da.

    Jo, men sommeren etter, så ringte jeg hu Hege da.

    Da hu nettopp var ferdig med første året på videregående da, (må det vel antagelig ha vært).

    Og da møtte jeg hu og ei venninne, nede i Stavern sentrum.

    For liksom å bare sjekke om hu var sur på meg, eller noe.

    Eller bare være litt sosial, eller høflig, eller hva man skal kalle det.

    Siden jeg slutta å ringe plutselig, ca. et og et halvt år tidligere.

    Etter at hu farmora mi Ågot, hadde gått helt berserk, og fikk raserianfall mot meg, når hu Hege, (som var tre år yngre enn meg, som så ung ut for alderen), ringte.

    (Enda hu hadde jo pupper og sånn, som de andre Stavern-jentene sa.

    Men det kunne jo ikke bestemor Ågot se gjennom telefonen da.

    Det er jo sant.

    Men men.

    Hu var egentlig også veldig ordentlig og hyggelig og høflig og, hu Hege, må jeg vel si.

    Selv om jeg bare traff hu et par ganger.

    Så var det ihvertfall sånn hu virka for meg.

    Så det var synd at bestemor Ågot, skulle begynne å ‘gure’, når det gjaldt henne.

    For det ble liksom ikke det samme, når jeg kontaktet henne igjen, etter et og et halvt år da.

    For jeg fikk liksom ikke forklart det da, hvorfor jeg ikke hadde kontaktet henne.

    Men kanskje hu skjønte det, fra da hu prata med bestemor Ågot, at bestemor Ågot, begynte å klikke, på grunn at hu ringte da.

    Det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Men men.)

    Så da møtte hu Hege meg, sommeren 1990, var det vel.

    I Stavern sentrum da, utafor en kiosk kanskje, eller noe.

    Og da hadde hu ei venninne der og.

    Og begge hadde syklene sine med seg, av en eller annen grunn.

    Så skulle dem hjemover.

    Så gikk vi tre sammen da, (mens dem rulla sykla sine).

    Og vi gikk blant annet forbi en lokal gjeng, tror jeg.

    Men men.

    Også kom vi til dit hvor bestemor Ingeborg bodde.

    (For hu jenta bodde i samme retningen, ut fra Stavern sentrum, som bestemor Ingeborg gjorde).

    Men hu bodde litt lenger nede ‘i lia’ der da.

    Noe sånt.

    På en gård, mener jeg det var.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, så var det en litt artig historie.

    For den sommeren, (sommeren 1990), så var også tante Ellen, på besøk, hos bestemor Ingeborg.

    Fra Sveits.

    Sammen med min kusine Rahel, (som er like gammel som Axel, halvbroren min, som er født i 1978).

    Så det var sommeren Rahel fylte 12 år.

    Og Rahel hadde også med ei venninne, som heter Sofia vel, fra Danmark.

    Disse jentene bodde i et telt, i hagen til bestemor Ingeborg.

    Rett utafor det rommet som jeg pleide å ha, når jeg var på besøk der.

    Selv om jeg mista det rommet, når tante Ellen kom dit, eller noe, og måtte sove på sofaen i stua da.

    Ihvertfall sov jeg enten på det rommet lengst inn, i nederste etasje.

    Ellers så sov jeg på sofaen i stua, hvis tante Ellen eller onkel Martin, ble gitt det rommet, av bestemor Ingeborg.

    Men men.

    Samme det.

    Mer da.

    Jo, så hadde jeg sagt at jeg ikke ville ha hvitløk, til middag, den dagen.

    (Noe sånt).

    Også sa tante Ellen, at ‘men ingen av oss skal vel kysse noen’.

    Men da sa jeg ikke noe.

    For tante Ellen visste nok ikke det, at jeg hadde en date med hun Hege, seinere den dagen.

    Så jeg sa ikke noe.

    Men jeg venta litt lenge, med å si hadet, til hu Hege da.

    Sånn at hu ga meg et kyss, (ikke tungekyss da, bare vanlig kyss).

    Før de jentene gikk videre eller sykla videre da.

    (Mest for å tulle litt med tante Ellen.

    For det ble ikke det samme, å møte hu Hege, i Stavern.

    Når hu hadde ei venninne der jeg ikke kjente.

    Og de trilla på de her syklene sine.

    Og mens vi nesten gikk rett på en guttegjeng, eller ihvertfall gjeng, osv.

    Noe sånt).

    Så jeg var kanskje litt preget av alvoret rundt det her.

    Det var liksom litt mer ‘laid-back’ på danskebåten.

    Uten sykler osv.

    Så det var sånn at jeg måtte nesten tigge meg til et kyss.

    Men men.

    Men jeg gjorde meg litt til da.

    Siden tante Ellen hadde prata om å kysse.

    Så syntes jeg det nesten ble som en nederlag, hvis jeg ikke hadde fått kyssa.

    Så derfor måtte jeg nesten gjøre meg litt til, og vente med å si ordentlig hadet.

    Og da skjønte hu Stavern-jenta, at jeg hinta om å få et kyss.

    Og da sa hu det, ‘å vil du ha kyss’.

    Og så ga hu meg et kyss på munnen da, som takk for daten, eller gåturen, var det egentlig.

    Så hu skjønte det av seg selv, at jeg syntes det hadde vært greit.

    Men jeg var ikke sikker på om hu ville ha gitt meg det.

    For det var liksom det med den guttegjengen.

    Den gjengen som vi møtte på veien.

    At det var noe spesielt med den.

    Men men.

    Samma det.

    Men så gikk jeg hjem til bestemor Ingeborg da.

    Hvor tante Ellen også var.

    Og da ropte nesten tante Ellen, (når jeg kom inn i stua).

    At, ‘å, har du fått et kyss’.

    Så da tok jeg litt innersvingen på tante Ellen syntes jeg.

    For jeg likte ikke det, at hu sa sånn, at det ikke var noe sjangs, for at jeg skulle få noe kyss.

    Så jeg kunne like gjerne spise masse hvitløk hver dag.

    Men, jeg var jo oppvokst i Larvik.

    Så jeg syntes det var litt sånn, at jeg kunne tenkes å møte noen damer der.

    Som jeg kanskje kunne kysse med f.eks. da.

    Siden jeg jo ikke bare satt hjemme sammen med bestemor Ingeborg og tante Ellen, osv.

    Jeg hadde jo også et privatliv, for dem da.

    Jeg var ikke sånn, at jeg likte å prate om kjærester osv., med bestemødre og tanter osv.

    Jeg var jo i den ungdomsstida, hvor litt av det morsomme, var å liksom bli sammen med damer og sånn da.

    Og liksom prøve seg fram litt med dem.

    Og da blir det liksom litt flaut, eller hva det er, å dele hver detalj, om sånt, med tante Ellen og bestemor Ingeborg.

    Men, det som var.

    Var at tante Ellen var jo fra Sveits, og bestemor Ingeborg var jo fra Danmark.

    Så jeg fant det ikke naturlig, å prate med dem, om ei Stavern-jente, som jeg møtte på Petter Wessel heller.

    Altså, det var jeg som var mest hjemme der, tenkte jeg kanskje.

    I Stavern, siden jeg var oppvokst, i Brunlanes, like ved, og hadde bodd på ei hytte der, kanskje fem minutter å kjøre fra Stavern.

    Og hadde vært på Knutsen og Ludvigsen-konsert, i Stavern, i 1974 eller 75 kanskje, med mora mi og Cathrine Gran og dem da.

    F.eks.

    Og hadde også prøvd å rappe masse tyggegummi-kuler, i en butikk/kiosk, like ved Stavern kirke der.

    Sammen med Cathrine Gran, som herma etter meg.

    Og vi angrep den boksen med tyggegummi-kuler.

    For jeg fikk så sjelden godteri.

    Også hadde vi blitt lovet godteri.

    Og jeg savna butikkene på Østre Halsen.

    For det var ingen butikker nærme den hytta i Brunlanes.

    Så jeg gikk helt berserk, med en sånn boks med tyggegummikuler.

    I en butikk i Stavern, i 1974 eller 75 da.

    Da jeg var 4-5 år.

    Jeg og Cathrine Gran, (niesa av en som eide/eier Grans Bryggeri vel).

    Så kassadama ble helt paff der hu satt.

    Og mora mi kjefta.

    Så vi fikk visst ikke ta så mange tyggegummi-kuler vi ville.

    Vi fikk bare lov å få en.

    Men det var så sjelden vi fikk godteri.

    Så jeg hadde kanskje glemt hvordan det var.

    Så jeg hadde tulla mye i Stavern.

    Lenge før bestemor Ingeborg flytta dit.

    Så jeg følte meg litt hjemme der da.

    Så jeg prata ikke med bestemor Ingeborg så mye, hvis jeg skulle møte den tidligere kameraten min, Frode Kølner, fra Larvik.

    Eller hu jenta fra Stavern da.

    Det var ikke sånn at jeg nødvendigvis gadd å rapportere det.

    Det var mer tilfeldig.

    Jeg lot meg ikke styre av bestemor Ingeborg eller tante Ellen liksom.

    Selv om jeg var på ferie sammen med dem.

    Så sånn var det.

    Men det er vel heller ikke vanlig, at man lar seg bli styrt av bestemora og tanta si.

    Selv om man er på ferie sammen med de.

    Det tror jeg vel kanskje ikke.

    Hvem vet.

    Ihvertfall ikke når man er 18-19 år osv.

    Så jeg syntes at tante Ellen gikk litt nærme.

    For hu spurte om jeg skulle kysse noen, og sånn.

    Og hva hadde hu med det liksom?

    Altså, jeg var jo seint i puberteten.

    Og det med damer, det var et litt sånt skjørt emne, for meg.

    For jeg sleit litt med selvtilliten da, når de andre gutta i klassen plutselig ble skikkelig kraftige og fikk hår på tissen og større tiss.

    (Som man jo la merke til, i garderoben etter gymmen.

    For alle dusja i en sånn fellesdusj, osv.

    Og Geir Arne Jørgensen, i klassen min, han kringkasta, sånne ting.

    At, ‘nå har du fått tømmerstokk Ulf’, om pikken til Ulf Havmo, i klassen min, når vi gikk på ungdommskolen.

    Så man trengte ikke å følge med noe særlig selv.

    Det var nok å høre på hva Geir Arne i klassen kringkasta i garderoben nesten, etter gymmen, på ungdomsskolen.

    Så det var litt kjipt, å ha Ulf Havmo, som en slags kamerat, når han hadde den tømmerstokken.

    Og jeg ikke hadde fått hår på tissen enda, og kommet skikkelig puberteten enda.

    (Som jeg først gjorde på videregående).

    Så da fikk jeg også litt større tiss.

    (En helt vanlig en, vil jeg vel si).

    Selv om jeg ikke fikk en sånn ‘tømmerstokk’ kanskje, som Geir Arne i klassen, prata høyt om i garderoben, at Ulf hadde fått.

    Og like etter, så begynte Ulf å prate om, at Geir Arne også begynte å få tømmerstokk.

    Og Ulf Havmo, ville si til Geir Arne, (etter gymmen, fortalte Ulf meg, en dag, noen dager før da).

    At han ville si til Geir Arne, at han måtte gå bort på snekkerverkstedet til familien min, for å kappe at seg litt av pikken sin.

    For han hadde jo begynt å få tømmerstokk han og.

    Men da sa jeg det til Ulf, at han _ikke_ fikk lov å av meg, til å si det.

    For Geir Arne og jeg var uvenner, og han fikk ikke lov å gå bort der.

    For han hadde visst bl.a. driti, (ifølge faren min), i et lager faren min hadde, like ved, (på Saga der), det var mens vi gikk på barneskolen, husker jeg, for jeg husker at jeg kjefta på Geir Arne, og sa at faren min skulle arrestere han, (men jeg mente egentlig ‘anmelde’, men jeg sa feil).

    Og da hadde Geir Arne kanskje sagt, at det var det kanskje det jeg hadde gjort.

    Siden jeg hadde liten tiss, på ungdomsskolen da, siden jeg ikke kom i puberteten, før jeg gikk på videregående.

    Men men.

    Men etter at jeg kom i puberteten, så har ihvertfall noen damer sagt at jeg har stor tiss.

    Så jeg har egentlig ikke brydd meg så mye om det ‘stor tiss’-greiene.

    Etter at jeg hadde sex med hu Nina Monsen, da jeg var 18 år, det året jeg var russ i Drammen.

    Jeg var liksom forbi det ungdomsskole-greiene der, (det med ‘tømmerstokken’ til Ulf Havmo osv.), da jeg selv kom i puberteten, og gikk på videregående, på Handel og Kontor.

    For der var det vel ingen som snakka om f.eks. pikk-størrelse, i garderoben, etter gymmen.

    Det var noe ungdomsskole-greier kanskje det.

    Ihvertfall tenkte vel jeg på det som det.

    Og brydde meg mer om hva damene syntes om pikken min, enn om hva f.eks. gutter i klassen min syntes.

    Ihvertfall etter at jeg begynte å studere, i Oslo, i 1989.

    For på NHI og HiO IU, så hadde man jo ikke gym da.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå skreiv jeg meg bort litt.

    For det her skulle egentlig være om Depeche/Lyche-gjengen, i Drammen.

    Og hvorfor jeg begynte å skrive om Stavern.

    Det var fordi at sommeren 1989.

    Sommeren etter at jeg var russ i Drammen.

    Og hang en del med søstera mi, etter skolen og før jobben, i Drammen sentrum.

    For jeg måtte jo vente et sted, og få kjøpt meg en baguett kanskje.

    Før jobben begynte.

    Og få litt roen da.

    Før en travel arbeidsøkt, på CC Storkjøp, som begynte klokka 16 da.

    Så da hendte det at jeg møtte søstera mi, på en eller annen kafeteria, i Drammen sentrum.

    (Som Cafe Lyche da).

    Og spiste en baguette, med ost og skinke oftest vel.

    Før jeg dro på jobben, på CC Storkjøp.

    For jeg jobba 3-4 vakter hver uke vel.

    Ved siden av tredje året på Informasjonsbehandlings-linja, (datalinja), på handel og kontor, økonomilinja, på Gjerdes VGS.

    Så da ble jeg kjent med den her Lyche-gjengen da.

    På en sånn måte, at jeg visste hva folka het osv.

    Gjennom søstera mi, (og delvis Cecilie Hyde), som fortalte dette.

    Hvis man spurte søstera mi, om hvorfor hu var i sånn rar gjeng, full av ‘raringer’.

    Så ville søstera mi svare, at ‘det er vennene mine’.

    Så søstera mi hadde alternative venner da.

    Jeg vet ikke hvorfor søstera mi ikke følte seg hjemme, med ‘mainstream’-venninner.

    (Hun hadde vel en mainstream-kjæreste.

    Han som het noe med ‘Per Øivind’, eller noe vel.

    En gutt med utstående ører, fra Åssiden.

    Hvis ikke han var nazist da.

    Som kanskje kunne tenkes.

    Hm.

    Hva vet jeg).

    Mer da.

    Men søstera mi hadde visst blitt dytta.

    Da hu gikk på skole i Stenseth, eller Solbergelva.

    For Pia bodde hos mora mi der, rundt 1980.

    For mora mi flytta litt rundt omkring, mellom Larvik og Drammensområdet, osv.

    Og da hadde Pia ødelagt en tann.

    På samme måte som Kjetil Holshagen, stanga i cola-flaska jeg drakk av en gang.

    (Mens jeg gikk ned Leirfaret da.

    Så jeg var kanskje ikke så smart.

    Men Kjetil fant noe på bakken, og dukka, og sa ‘se her’.

    Også plutselig, så reiste han seg jævla fort opp, uten å se flaska som jeg drakk av.

    (Litt som en villstyring).

    Og begge fortenna mine skallet av.

    Den ene fortanna, mistet jeg nesten halve tanna av da.

    Mens den andre skallet av mest på baksida.

    Så sånn var det.

    Men onkel Runar, som var tannlege, skulle senere ha det til vel, at bare den ene tanna hadde knekt.

    Men det er ikke sånn jeg husker det.

    Men onkel Runar, han lagde ikke fortenna like store igjen, som de var før de knakk.

    For jeg hadde ganske store og fine fortenner.

    Men nå, etter dette skjedde, da jeg var 12-13 år vel.

    Eller noe.

    Så har ikke de fortenna sett like store og fine ut, husker jeg.

    Men men.

    Så jeg kan nesten ikke anbefale onkel Runar som tannlege.

    Han la også amalgam-fyllinger, i alle tenna mine med hull i.

    (En del jeksler etter russetida osv).

    På samme tida, som det stod om i VG og Dagbladet, at amalgam kunne være skadelig.

    (På begynnelsen av 90-tallet).

    Enda jeg leste avisa hver dag, og nevnte for onkel Runar, at avisene advarte mot amalgam.

    Likevel, så la onkel Runar amalgam i tenna mine.

    Da er kanskje gull bedre?

    Men det er jo dyrere da.

    Så jeg var ikke så fornøyd egentlig, med onkel Runar, som tannlege.

    Hvis jeg skal være helt ærlig.

    Men faren min betalte regninga da.

    Men jeg var ikke helt sikker, på om jeg ikke egentlig burde betalt selv.

    Så sånn sett er det bra å bo i England.

    For det ville kanskje ha vært uhøflig av meg, å fått meg en tannlege i Oslo.

    Mens onkel Runar jobba som tannlege i Ås, mener jeg.

    Men dette var litt som et problem for meg, i livet mitt.

    For jeg prøvde jo å kutte ut faren min.

    Men tann-problemer, trakk meg mot faren min sin bror, tannlege Runar Mogan Olsen, i Ås.

    Så det at onkel Runar er tannlege, (ganske nærme Oslo), gjorde det vanskelig for meg, å kutte ut min fars familie da.

    Som jeg egentlig hadde tenkt til, etter at søstera mi Pia Ribsskog, sa da vi var i bryllup, i Kristiansand, våren 1989, at hu hadde blitt misbrukt seksuelt, av faren min, da hu var lita jente, i Hellinga 7B der, en leilighet, som faren min solge i 1981, da søstera mi var 9-10 år vel.

    Og hvor jeg flytta til i 1979.

    Så det her skjedde før 1979.

    (Det husker jeg, at søstra mi fortalte at det skjedde, mens jeg og søstera mi, egentlig bodde hos mora vår i Larvik, men var på ferie, på Bergeråsen, hos faren vår.

    For da måtte søstera mi dele dobbeltsenga, med faren vår.

    For han hadde bare et soverom.

    Og der var det bare plass til en dobbeltseng, og en enkeltseng.

    Og jeg ble plassert i enkeltsenga, etter ordre av faren min.

    Og søstera mi måtte sove i dobbeltsenga, sammen med faren min.

    Og da husker jeg det, at det var sånn, at søstera mi egentlig ikke ville det.

    Men jeg var så liten da, selv, at jeg skjønte ikke at det var pga. noe seksuelt.

    Som søstera mi fortalte meg at det var, i 1989.

    Men, faren min jobba jo med å produsere køyesenger.

    Men han hadde bare en enkeltseng, for barn, stående på soverommet sitt.

    Hvorfor kunne han ikke satt inn en køyeseng der.

    Når han lagde køyesenger, på verkstedet, på Sand, like ved, hver dag?

    Det var nok litt rart ja, når jeg tenker tilbake.

    Hvorfor ville faren min at søstera mi skulle sove i senga hans?

    Hvorfor satt han ikke inn en køyeseng, på det eneste soverommet, når han hadde to barn, som han hadde samværsrett med?

    Ikke vet jeg.

    Men det var veldig rart, at køyeseng-makern, ikke ville at dattera si skulle sove i en køyeseng, men heller ville at hu skulle sove ved siden av køyeseng-makern sjøl, i dobbeltsenga hans.

    Men men.

    Hva vet jeg.

    Jeg stoler ikke på noen av dem egentlig.

    Hverken søstera mi eller faren min.

    Så hva som egentlig skjedde mellom søstera mi og faren min, da de sov i samme dobbeltseng, på 70-tallet, da søstera mi var jentunge, det veit jeg ikke helt, skal jeg være ærlig.

    Men søstera mi, Pia Ribsskog, sier at faren min fingra henne, eller var klåfingra, eller noe sånt.

    Det varierer hva hu sier.

    Men han lå nok kanskje å klådde på søstera mi da, når hu var sånn 4-5 år kanskje, og de lå i samme dobbeltseng da.

    For jeg husker at søstera mi sa det, at hu ikke ville ligge i samme seng som faren min, til faren min, da hu var på rundt den alderen.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Grunnen til at jeg egentlig begynte å skrive om Stavern nå.

    Det var fordi, at sommeren 1989.

    Sommeren etter at jeg hadde gått et år på skole i Drammen, og blitt kjent med Depeche/Lyche-gjengen osv., gjennom søstera mi, Pia Ribsskog, (som ikke hadde normale venner, men bare ‘rare’ venner).

    Men men.

    Jeg leste også veldig mye tegneserier, opp gjennom oppveksten.

    For jeg fikk mye penger av faren min til mat, siden jeg bodde aleine.

    Så jeg kjøpte nesten alltid en avis hver dag, og også et tegneserieblad da.

    Som jeg satt og leste, når jeg kom hjem, til leigheten ‘min’, i Leirfaret, etter en endt skoledag, (hvor jeg også var innom farmora mi på Sand, for å se om jeg hadde fått noe post dit, for postmann leverte i noen år vel, posten min bort på Sand. Før jeg fant ut, at den postkassa, på Bergeråsen, den er sikkert min. Og satt på navnet mitt på den vel. Men faren min, han hadde ikke postkasse i Leirfaret/Hellinga. Han fikk vel posten sin bort på Sand, eller ned til Haldis. Så sånn var det. Og den postkassa fikk være i fred, sånn som jeg husker det. Mens sykkelen min ble stjælt. Men men).

    Så sånn var det.

    Så jeg syntes den Lyche-gjengen var litt artig jeg og da.

    Antagelig siden jeg leste mye tegneserier, eller noe.

    Hvem vet.

    Men jeg ble aldri noe mer enn overfladisk kjent, med noen av de folka.

    Annet enn Cecilie Hyde, som søstera mi ofte dro med hjem til oss.

    Men hu var også dattera til ei venninne av mora mi, visstnok.

    Så hum må kanskje regnes som en venn av familien.

    Hva vet jeg.

    Noe sånt.

    Selv om jeg altså ikke stoler noe på henne, etter at hu sa hu skulle få bestemora si til å vekke meg, en gang jeg sov over hos dem, under Svelvikdagene, 1989, men det som skjedde, var at jeg ikke ble vekka.

    Men men.

    Så jeg forsov meg til jobben på CC Storkjøp.

    Men men.

    Og fikk kjeft av sjefen der, Karin, som syntes at jeg var veldig sein.

    Men hu tenkte kanskje ikke på det, at bussene den gangen, gikk annenhver time, fra Svelvik til Drammen.

    Og at bussen tok opp mot en time, fra Berger, (og litt mindre tid fra Svelvik da, kanskje ca. 40-45 minutter).

    Så hvis jeg våkna klokka 9-10.

    (For farmora mi Ågot ringte, for CC hadde visst ringt henne).

    Så måtte jeg kanskje vente opp mot 2 timer, på bussen, (siden det var en lørdag, i sommerferien, det her).

    Og så ta bussen til Drammen, som tok kanskje tre kvarter.

    Og så gå i nesten en halvtime, bort til Brakerøya, (eller 15 minutter), hvor CC-senteret lå.

    Så da var jeg kanskje ikke på jobben, før kl. 12, selv om CC kanskje ringte klokka 9.

    Siden bussene ikke gikk så ofte langs Drammensfjorden der, og siden det var ca. 3 mil, fra Svelvik til Drammen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men den sommeren, når jeg var alene på besøk hos bestemor Ingeborg vel, i Stavern.

    Og jeg traff de to ‘sylfide’-jentene, på et fjell, ved stranda, ved militærleieren der.

    (Som kjente hu Hege fra Stavern, som jeg traff da jeg var på dagstur til Fredrikshavn, med Magne Winnem og noen Røyken-folk, (blant annet en som het Stein vel, som seinere jobba på Dressmann i Oslo), med Petter Wessel fra Larvik).

    Men men.

    Den samme ferien, så hadde jeg ikke så mye å gjøre.

    Og jeg hadde vel ikke så mye penger kanskje, etter ferie i Brighton osv.

    Men jeg traff noen frike-jenter også i Stavern.

    Som jeg også syntes ligna litt på tegneseriefigurer kanskje.

    Kanskje de var anarkister?

    Jeg tror de likte the Clash.

    Hm.

    De så ca. ut som the Cure-fans kanskje.

    Med svart farga hår og svarte klær vel.

    De ligna på de ‘rare’ vennene til søstera mi.

    Noen sånne alternative jenter da.

    For å si det sånn.

    Og de jentene, (ihvertfall hu ene av de), de preika jeg litt med, om Lyche-gjengen i Drammen.

    Jeg lurte på om de hadde vært på Cafe Lyche, i Drammen, og prata med Cecilie Hyde og de der.

    Men det hadde de ikke.

    Jeg forklarte at Cecilie Hyde like Depeche Mode osv., og at hele den gjengen på Lyche, også likte Depeche Mode og sånn da.

    Og da sa hu alternative jenta fra Stavern da.

    At hu likte ikke synthere.

    For de var sånn, at hvert eneste hår måtte ligge riktig, osv.

    Så i Stavern så kjente de ikke til den her Lyche-gjengen da.

    De alternative jentene.

    Jeg tror hu kanskje var anarkist(?)

    Så den Depeche/Lyche-gjengen, i Drammen.

    Den var kanskje ikke alternativ.

    Dem var kanskje ikke anarkister.

    Den Depeche/Lyche-gjengen, dem var kanskje mer New Age/hekser.

    Dem ligna på de alternative jentene i Stavern, syntes jeg.

    Det var kanskje derfor jeg tok kontakt med hu alternative jenta i Stavern da, for en preik.

    Siden jeg kjente de ‘raringene’ i Drammen, gjennom søstera mi, Pia Ribsskog, da.

    Men hu alternative i Stavern, hu hadde ikke noe lyst til å dra til Cafe Lyche i Drammen, skjønte jeg.

    For hu likte ikke synthere.

    Så de var kanskje litt spesielt rare, de alternative i Drammen da.

    Hm.

    Hva vet jeg.

    Men jeg vet ikke om søstera mi, Pia Ribsskog, helt skjønte det her.

    Jeg vil ihvertfall si da, at det var gnisninger da, mellom de alternative i Drammen og de alternative i Stavern.

    Sånn som jeg skjønte det, fra preik jeg hadde foretatt selv, rundt sommeren 1989 da.

    Så da var det vel kanskje noe galt et sted.

    Hvis det er splid mellom de rare og sorthårede og sortkledde liksom.

    Hvis det er splid mellom frikerne.

    Hvis det er splid mellom ‘tegneseriefigurene’.

    Da er det kanskje noe galt et sted.

    Enten i Drammen eller i Stavern.

    Hvem vet.

    Men kanskje et varsko om at noe kanskje var galt, med den her Lyche/Depeche-gjengen i Drammen, kanskje hadde vært på sin plass.

    Dem er litt vanskelige å skjønne hva er.

    Er det en lokal fanclub for Depeche Mode?

    Eller var det noe mer.

    For under Svelvikdagene, sommeren 1989.

    Når jeg gikk sammen med Cecilie Hyde, og søstera mi der.

    Rundt Svelvik samfunnshus der.

    Så var det noen ungdommer fra Drammen vel.

    Som plutselig skreik ‘Depeche’, hver gang dem så oss.

    Og nesten angrep oss.

    Så den her Depeche/Lyche-gjengen.

    De hadde minst en annen gjeng, som fiender, skjønte jeg.

    (Selv om jeg ikke var med i den gjengen.

    Jeg var gjest hos Cecilie Hyde, siden hun var en venn av familien vår, (datter av min mors venninne, og venninne av søstera mi, og nesten som min adoptivdatter/søster, siden hun hadde bodd så mye hos meg, som erteris-venninne, av søstera mi, Pia Ribsskog).

    Så den Depeche-gjengen var nok ikke bare som en lokal Drammen-fanclub av Depeche Mode.

    Hva hadde Depeche/Lyche-gjengen gjort, siden de hadde fiende-gjenger, i Drammensområdet?

    Hvem vet.

    Det var det her jeg egentlig kom på, at jeg hadde kontakt med noen alternative jenter, i Stavern faktisk, (siden jeg ikke hang med Frode Kølner hele tida, når jeg var i Larvik/Stavern, på den tida. For han ble litt sånn ‘glatt’, synes jeg. Eller litt sånn snobbete kanskje, og sånn litt vel underfundig leende bak ryggen min noen ganger kanskje. Noe sånt).

    Han har jo flytta til Tønsberg nå, har jeg sett på internett.

    Så han Frode Kølner, han var vel mer som en sånn sossete Tønsberg-gutt, som f.eks. Steinar Nielsen og Pål Eier, som gikk i klassen min, på Sande Videregående.

    Mens jeg var en mer vanlig gutt fra Berger, som var ‘mainstream’ vel, eller egentlig så var jeg jo et offer for omsorgssvikt, fra familien min.

    Så jeg var en som satt oppe for lenge og så på TV hver kveld, og alltid var trøtt, og måtte gå med min fars klær, osv.

    Siden jeg ikke hadde så mye klær selv.

    Så jeg var ikke helt mainstream.

    Men jeg hadde jo hadde jo bodd i Larvik, på 70-tallet.

    Så jeg var kanskje som en 70-talls gutt, fra Larvik/Østre Halsen, som ble boende for meg selv, lenger nord i Vestfold, fra jeg var ni år.

    Så jeg var ikke helt nerd heller.

    Jeg var nesten voksen, da jeg flytta til faren min, som niåring.

    (Sånn mentalt sett, mener jeg vel.

    At jeg kanskje var ganske moden for alderen, mentalt sett, da jeg flyttet til Berger fra Larvik, som ni-åring, i 1979, for å bo hos faren min, istedet for hos moren min, i Larvik).

    Jeg hadde ihvertfall bodd i Larvik sentrum, i et og et halvt år da, ca.

    Og også mange andre steder, i Larvik-området.

    Så jeg var liksom ganske oppegående for alderen, da jeg var ni år, vil jeg vel si.

    Men jeg hadde jo ikke noen mor, som ga meg fine klær ofte, og sånn.

    Så jeg var litt sånn, at jeg kanskje var litt trøtt og litt deprimert, og kanskje så litt bleik ut, og var kanskje ikke den i klassen som hadde kulest klær.

    Jeg var den som var glad hvis jeg i det hele tatt klarte å komme meg på skolen liksom.

    For jeg mye deppa, fra å bo alene, og hadde mye fravær og forsov meg mye også da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Mer fra MyHeritage







    Gmail – Ribsskog Web Site -Nyhetsbrev, 24. Oktober 2010







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Ribsskog Web Site -Nyhetsbrev, 24. Oktober 2010




    MyHeritage Newsletter

    <newsletter2@myheritage.com>


    Sun, Oct 24, 2010 at 9:06 AM





    Reply-To:

    noreply@myheritage.com


    To:

    eribsskog@gmail.com




    Har du problem med å lese denne meldingen? Les den i din nettleser.

    Kjære Erik,

    Her er de siste oppdateringene fra 'Ribsskog Web Site'

    Hva er nytt

    okt 15, 2010

    Erik Ribsskog oppdaterte detaljene til 'n Ola fra Sand/Berger, Anders Christensen Gjedde, Ågot Mogan og Ingeborg Elisabeth Ankerita Heegaard på slektstre: Ribsskog Family Tree

    okt 16, 2010

    Erik Ribsskog la til 'n Ola fra Sand/Berger til slektstre: Ribsskog Family Tree
    Kommende begivenheter

    10. November 2010
    32 fødselsdag til Axel Nicolai Johannes Thomassen
    Bror

    Send Axel Nicolai Johannes en gratulasjon

    25. Desember 2010
    39 fødselsdag til Pia Charlotte Ribsskog
    Søster

    Send Pia Charlotte en gratulasjon

    Hva du kan gjøre videre

    Hva med å besøke siden din, oppdatere slektstreet eller legge inn nye bilder?
    Hold siden din i aktivitet og bruk den!

    – Inviter flere familiemedlemmer til siden din

    – Besøk familiesiden din nå

    – Se slektstreet ditt og legg til mer informasjon

    – Legg inn noen nye bilder

    Ha en god dag!
    MyHeritage.com

    Denne meldingen er sendt for forenkle bruken av familie-siden din på MyHeritage.com. Hvis du ikke ønsker å motta flere slike meldinger, klikk her.
    MyHeritage (UK) Ltd., Cardiff House, Second Floor, Tilling Road, London NW2 1LJ, England; http://www.myheritage.no





    PS.

    Min far, Arne Mogan Olsen, sin samboer, Haldis Humblen, sin datter, Christell Humblen.

    Hun er skorpion, mener jeg å huske.

    Med fødselsdag 13. november, eller noe vel?

    Men hun er visst ikke godkjent av MyHeritage, som min søster.

    For da mener jeg at hu skulle ha dukka opp der, i den e-posten, med ballonger osv.

    Så sånn er det.

    Eller kanskje det er fordi jeg ikke har skrevet inn burdagsdatoen?

    Men jeg har vel aldri vært i bursdagen til Christell, så jeg tror ikke jeg skal si hvilken dato det er helt sikkert.

    Men hu babla ganske ofte om at hu var skorpion, mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Farmora mi sa at jeg hadde skutt hull i vinduet til soverommet hennes, da jeg leikeskøyt med en svak luftpistol. Men jeg tror de må ha boret hull

    borra et hull

    http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10025616

    PS.

    Jeg skøyt Kjetil Holshagen i beinet, med den samme luftpistolen.

    (Som jeg hadde kjøpt på postordre fra Sverige.

    Midt på 80-tallet vel, da jeg var i begynnelsen av tenårene.

    Rune Bingen i klassen min, fra Berger, hadde samme slags luftpistol.

    Den så ut som en Glock vel.

    Og Kjetil Holshagen, visste at Rune Bingen hadde en sånn luftpistol.

    Og dro meg med ned til Rune Bingen, for å se på den luftpistolen, når jeg spurte.

    For 200 kroner, eller hva den luftpistolen kosta igjen, det var mye penger på 80-tallet.

    Men men).

    Grunnen til at jeg skøyt Kjetil Holshagen, var fordi at han angrep meg, (som om han skulle banke meg opp), da jeg satt i sofaen min, med den luftpistolen i hånda da, i ‘Erik-huset’, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, en gang han Kjetil Holshagen var på besøk der, (noe han ganske ofte var, siden vi var noe slags kamerater vel. Noe sånt).

    Og da traff jeg han i beinet, på kort avstand, mener jeg.

    (Den luftpistolen var som en ertepistol omtrent).

    Og jeg tror ikke at luftpistol-kula gikk gjennom buksa til Kjetil Holshagen.

    Da hadde han nok klaget enda mer.

    Men gjennom vinduet til Ågot skulle den liksom ha gått.

    Nei, det var nok noe tullball, er jeg redd.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Bestemor Ågot

    Jeg har jo skrevet om på bloggen, om at min farmor, bestemor Ågot Mogan Olsen, var nesten som en mor for meg, på 80-tallet, da jeg bodde hos faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger.

    Og at hu var kristen og aldri drakk osv.

    Så hu gikk vel for å være veldig snill, osv.

    Men, jeg synes kanskje, når jeg tenker litt etter.

    At hu kanskje var sånn, at det noen ganger gikk en liten djevel i henne(?)

    Jeg mener, det med at hu stjal spritflaska til fabrikkeier Jebsen, under krigen, f.eks., og tok med den ned til ‘n Ola, som jeg har skrevet om på Facebook-sidene til Berger Museum blant annet.

    Og hva med den gangen, på 80-tallet, (mens jeg fortsatt gikk på barneskolen vel), som hu begynte å lage et poeng av, at det fantes noe som het svarteboka?

    Som jeg har skrevet om til prinsesse Märtha Lousie, (som jeg fant ut at jeg kanskje var i slekt med, jeg var ihvertfall i slekt med de danske kongene, siden jeg var etter kong Valdemar Seier, av Danmark, fant jeg ut), som det sies at kan prate med døde.

    Så en ting hadde kanskje vært greit.

    Men både stjeling av spritflaske og nevning av svarteboka.

    Hm.

    Det blir kanskje litt mye?

    Tja, jeg er ikke sikker jeg, om andre er enig med meg.

    Men litt rar må man vel kanskje si, at Ågot var.

    Hu kunne plutselig si ting som, at ‘det er dama mi det’, om fontene-dama, som så ut som den lille havfrue vel.

    Noe sånt ihvertfall.

    Ellers så kunne hu si ‘dem var ikke noe snille mot tyskerjentene’.

    Sånn helt ut av løse lufta.

    Så om hun ikke var så fin, det vet jeg ikke.

    Eller snill da.

    Det vet jeg ikke helt.

    Men litt rar og spesiell var hu ihvertfall.

    Det må jeg vel få lov til å syntes, synes jeg.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da passer det kanskje bra, å ta med den sangen her.

    Siden de synger om en liten djevel i den.

    Den sangen her, spilte kusina mi, Heidi Sundby f. Olsen, i ‘Ågot-huset’, (litt sermonielt vel), på begynnelsen av 90-tallet en gang.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Mer enn ti år tidligere.

    Helt på slutten av 70-tallet, var det vel.

    Så spilte broren til Heidi, Ove.

    Han spilte en sang, (også litt sermonielt vel, på en kassettspiller vel, på rommet sitt), hvor det også synges om en djevel, for meg.

    Nemlig denne, en gang jeg var med faren min, og besøkte ‘Jehovas-vitner-familien’, (min onkel Runar og filletante Ingers familie), som da bodde på et byggefelt, utafor Vestby.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Så kanskje ‘Jehovas-vitner-familien’, har blanda litt på hvem, som er mest djevel osv.

    Og skal ha det til at jeg er en djevel?

    Hvem vet.

    Et råd ihvertfall.

    Har dere noen i familien, eller blant venner, (eller lignende), som er i Jehovas Vitner.

    Så bare kutt de ut, og ha aldri noe mer med de å gjøre.

    De er litt skrudde, frykter jeg ihverfall.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Noe mer jeg husker fra kusina mi Heidi, som har skjedd i ‘Ågot-huset’.

    Jeg tror det må ha vært en av sommerne, som jeg plukka jordbær.

    Da satt hu bare og spilte kort, med bestemor Ågot, med ei Spenol-flaske, foran seg på bordet, (som var spisebordet), halve sommeren omtrent, (virker det som nå, når jeg tenker tilbake på det ihvertfall).

    Ove, han plukka jordbær en sommer, på Sand, (det er flere jordbæråkre man kan plukke i, både på Sand, (som ‘Ågot-huset’ ligger helt nord i), og også på Høyen, hos Anette Eknes og dem vel, hvor søstera mi Pia og stesøstera hennes Christell, plukka ihvertfall en sommer), Høyen ligger nord for Sand, og Ågot-huset ligger nesten på grensa mellom Sand og Høyen da, men akkurat innafor grensa til Sand vel). men ikke Heidi, (ikke såvidt jeg veit ihvertfall).

    Men det jeg egentlig kom på nå.

    Det var noe annet av Heidi’s rare oppførsel.

    En gang var både Heidi og halvbroren min Axel, i ‘Ågot-huset’.

    Det må vel ha vært like før eller etter at jeg flytta til Oslo.

    For Axel var med til Ågot-huset, sommeren 1991, husker jeg.

    Så det kan ha vært da.

    Men Axel var også og besøkte meg og søstera mi, da jeg bodde i Leirfaret.

    Og sov på det gamle rommet mitt der, tror jeg.

    Og det var vel kanskje i 1988, eller noe.

    Jeg tror han var der to ganger, før jeg flytta til Oslo.

    Kanskje i 1986 eller 87, og i 1988.

    Om sommeren da.

    Noe sånt.

    Og jeg og søstera mi, Pia, vi var også to ganger inne i Oslo, (to helger vel), og besøkte Axel og faren og stemora hans og Kirsten og Erik Ancona osv., (selv om vi ikke visste at dem het Ancona da), i Oslo.

    I Parkveien, (hvor de først bodde), og senere på Vestre Haugen, i Groruddalen, når vi gikk og shoppa på Furuset Senteret, en lørdag, hele gjengen av oss.

    Jeg og Pia og Axel da, og Mette Holter og Arne Thormod Thomassen.

    Og vi spiste vel burger da, eller noe, på burger-baren der.

    Som vel var litt kulere da, midt på 80-tallet.

    Enn på begynnelsen av 90-tallet, da jeg leide et rom av dem, i Høybråtenveien, (som lå enda nærmere Furuset-senteret).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Men det Heidi gjorde da.

    Det var at hu var like ved spisestuebordet igjen da.

    Like ved der hu spilte den sangen, seinere vel.

    Også kalte hu broren min for ‘Axa’, av en eller annen grunn.

    Dem kjente vel ikke hverandre så bra.

    For broren min var jo der bare noen få ganger.

    Tre sommere kanskje, og da bare i en snau uke kanskje, av gangen.

    Så jeg vet ikke om broren min hadde truffet Heidi Sundby, (som da het Olsen), før.

    Før hu plutselig kalte han Axa da.

    Av en eller annen merkelig grunn, som vel bare guder og djevler og Jehovas Vitner forstår kanskje.

    Det er mulig.

    Så hu er nok også litt spesiell, vil jeg nok kanskje advare for.

    Hu Heidi Sundby f. Olsen.

    Og da har jeg ikke tatt med om, hvordan hu oppførte seg, en gang jeg var invitert til henne og Ove, da de bodde i Schweigårdsgate.

    I en leilighet som eies av faren deres, Runar Mogan Olsen.

    Det her var vel på midten av 90-tallet, vil jeg tippe på.

    Jeg hadde blitt invitert dit, på en slags fest kanskje.

    Og det var en nesten uvirkelig opplevelse.

    Heidi prata om at hu var ‘bimbo’.

    Hu spurte meg om jeg hadde hatt noen kvinnelige venner.

    Og jeg sa vel ‘ja’.

    Og da var jeg homo, skjønte jeg.

    Så den oppførselen der.

    Også dansa hu og broren, Ove, heftig, (nesten ‘dirty dancing’), til Gypsy Kings.

    Og så skulle vi gå ut og ta en øl.

    Vi havnet på Grønland vel.

    Men så ble ikke det noe av.

    Muligens fordi det var i romjula tror jeg.

    Det var mulig at typen hennes Steinar også var med.

    Men det skal jeg ikke si sikkert.

    Men men.

    Så hu Heidi, hu skeia fælt ut, og ble veldig rar, synes jeg.

    Så hu er jeg skeptisk til nå, må jeg si, når jeg tenker tilbake.

    Hu jobba også på DNB, på St. Hanshaugen, like ved der jeg bodde.

    På slutten av 90-tallet.

    Uten at hu stakk innom for å besøke meg eller noe.

    Jeg bodde like rundt kvartalet fra der hu jobba i en del måneder ihvertfall vel.

    Men det er mulig at Ove ikke hadde fortalt henne hvor jeg bodde.

    Det er mulig.

    En av dem kunne jo ha fortalt meg at hu jobba der.

    Så kunne jeg ha stikki innom og besøkt henne, på DNB der.

    (Hvor de vel en gang brukte lang tid på å slippe meg inn en rans-sluse-dør vel.

    Kanskje det var Heidi som gjemte seg?).

    Så jeg har heller ikke hatt noe særlig god kontakt med ‘Jehovas-vitner-familien’.

    Det var vel i begravelsen til Ågot vel, at jeg hørte det, at hu jobba på DNB, like rundt hjørnet, fra Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, hvor jeg bodde, i åtte år vel, fra 1996 til 2004.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Så vi frå se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

  • Jeg sendte en ny e-post til Berger Museum







    Gmail – Oppvekst på Berger







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Oppvekst på Berger




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Oct 20, 2010 at 10:06 PM





    To:

    Hanne Butvillo <hanne.butvillo@vestfoldmuseene.no>



    Hei,

    det var kjempebra.
    Jeg tror jeg klarer meg bedre uten de andre i familien, egentlig.
    Jeg har jo bodd aleine siden jeg var ni år osv.
    Jeg burde heller se fremover, og prøve å heller få meg en egen familie, tror jeg.

    Istedet for å bare bli utnyttet av mine foreldre og søsken osv.
    Men men.
    Men hvis du prater med han Jebsen, så kunne du jo kanskje hørt om han huska noe fra den episoden, med farmora mi, Ågot Mogan, fra Rollag, og spritflaska i posten fra Drammen, osv.

    Han var vel kanskje ikke så gammel under krigen.
    Uansett, veldig bra jobbing fra Berger Museum.
    Det er bra at dere får det til, og synd at det ikke gikk an å bevare Samhold.

    Men folka synes kanskje det er artigere på Kroa der, selv om at det vel kanskje ikke er lov å ta med spriten selv dit, som det var på Samhold.
    Men men, sånn er det.
    Takk for svar ihvertfall, og takk til Berger Museum og Vestfoldmuseene, (jeg har også bodd i Larvik, noen år under oppveksten, hos mora mi nemlig, for hu flytta dit, fra faren min, så jeg bodde der noen år, før jeg flytta til Berger igjen, og ble boende alene da, men da hadde jeg jo hatt litt oppvekst i Larvik og, selv om mora vår var ganske streng osv. Men men).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/10/20 Hanne Butvillo <hanne.butvillo@vestfoldmuseene.no>

    Hei Erik

    Det jeg leser ut i fra din fortelling er en ganske trist oppvekst hvor du var mye overlatt til deg selv, og ble forlatt av de som skulle ta seg av deg.

    Det var mye i din fortelling som måtte ha gjort veldig vondt og som du sikkert må slite med fortsatt. Håper derfor livet ikke bare er mørke, men at du har det bra i England og at du finner svarene du søker!

    Det virker som om det er mange familiehemmeligheter som det er umulig for meg å finne ut av, og kanskje umulig for deg også. Av det du forteller virker det som om det ikke bare var deg som hadde det vanskelig, av familiemedlemmene dine. Håper

    det går bedre med alle og at dere får den hjelpen dere trenger og at dere kan nærme dere hverandre igjen, om det er det du ønsker da.

    Med vennlig hilsen

    Hanne





    PS.

    Her er den fortellinga mi, om oppveksten min på Berger, osv., (samt min farmor Ågot’s fortelling, om spritflaska fra polet i Drammen osv., under krigen), som Berger Museum/Vestfoldmuseene, kanskje skal ha i arkivet sitt.

    Det var bra museum!

    Her er mer om dette:

    Erik Ribsskogs fortelling på Facebook oktober 2010

    PS 3.

    Nå var jeg fæl til å klage, på folk i Norge.

    At ingen gjorde noe for å hjelpe meg, siden jeg ikke fikk rettighetene mine, fra myndighetene osv.

    På bloggen, her om dagen.

    Men nå var Berger Museum/Vestfoldmuseende veldig flinke, og gikk foran som et godt eksempel, vil jeg si.

    Så det var veldig bra!

    Mange takk til Berger Museum!

    Så håper jeg at avisene, (hvor er Svelviposten/Drammens Tidende/Østlandsposten?), kanskje kan skrive snart de og.

    Sånn at det kanskje kan bli mulig å rydde opp i alt dette ‘tullballet’, som foregår.

    Det håper jeg ihverfall.

    Igjen mange takk til Berger Museum!

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Berger Museum på Facebook




    • Berger museum synes det er trist at Samhold rives, men en kan ikke bevare et bygg som er råttent. Det er godt at historien, arkivet og mange gjenstander fra samhold er bevart i Berger museum.

      svelviksposten.no

      Forsamlingslokalet for lokalsamfunnet på Berger skal nå rives for å erstattes med leiligheter, mange års historie går bort, men ny kan nå komme til.


      12. august kl. 12:04 · · · Del


      • 4 personer liker dette.


        • Aina Marie Becher Vadet der har vi hatt myyyye morro.


          12. august kl. 21:53 · ·


        • Kåre Henning Trist ja, men godt at Berger museum bevarer noe av historien.


          13. august kl. 11:29 · ·


        • Erik Ribsskog


          Kunne en ikke ha restaurert det, sånn som noen har gjort med bedehuset.

          Her kunne en ta med seg 'himkoken', og sitte og pjalle hele kvelden.

          Det kan man ikke på den kroa på fabrikken der.

          Litt dårlig å rive bygget hvor ens besteforeldre kanskje møttes på dans osv.

          Jebsen skryter av at dem tar vare på Berger fabrikken og arbeiderboligene, men Samhold var en viktig del av stedet det og.

          Det her var en stygg ripe i lakken for dem som styrer på Berger nå, synes jeg.

          Hva er det arkivet som nevnes forresten?

          Kanskje det står noe om mine besteforeldre, som jobba for Jebsen, lurer jeg.

          Er det snakk om å legge ut det arkivet på nett, for eksempel?

          (Dumt spørsmål, det er sikkert bare en klikk som skal sitte og gosse seg over å være de eneste som får se hva det er for noe greier, i det arkivet).

          Men men.

          Mvh.

          Erik Ribsskog

          23. august kl. 03:19 · · 1 person


        • Berger museum


          Hei Erik!
          Samhold eies av private. Så lenge det ikke er fredet eller under spesiell vernestatus så kan ikke myndighetene gjøre noe. Det er heldigvis ikke hele Samhold som rives, men den delen som er råtten har vi blitt fortalt.

          Når det gjelder resten av Berger, så er arbeiderboligene i øvre og nedre gate verneverdige i likhet med Kleiva. I Kleiva ligger også en anbefaling fra Riksantikvaren om utvendig bevaring.

          En av boligene er nå et museumsbygg, men hele Berger kan ikke musealiseres, og verneinteresserte er derfor avhengig av private eiere med en interesse for bevaring.

          Flott at bedehuset er restaurert! Ellers er man dessverre avhengige av at private ser verdien av bevaring, da det ikke bevilges mye penger til fredede og verneverdige hus. En er også avhengig av at både kommunen og fylkeskommunen følger med og har interesse for feltet.

          Når det gjelder arkivet er det tatt i mot av Berger museum, lagt i kartonger for videre merking og arbeid. Arkivet er ikke registrert ennå, men venter på at det skal komme en person fra Vestfoldmuseene avdeling arkiv for å registrere det.

          Arkivet er tilgjengelig for alle som måtte ønske det, og det gjelder alle arkivene. Det er selvsagt unntak for de delene av arkivet som faller inn under personvernloven, men jeg kan ikke tenke meg at det er så mye i Samholdarkivet som gjør det.

          For å finne besteforeldrene dine er nok fabrikkens arkiv mer nyttig. Det avhenger av tidsperioden det dreier seg om, og hvilken av fabrikkene de arbeidet ved. Det er lite arkiver som omhandler Fossekleiva før 1936, altså før sammenslåingen. Det er mest arkiver fra nedre Berger selv om det ikke er komplett derfra heller.

          Det er Jørg Jebsen som har ordnet hele arkivet og gjort en kjempejobb med det, Fylkesarkivet i Vestfold (nå seksjon for arkiv) som har registrert det, og det er Berger museumsforening som har sørget for bevaringen av det.

          Alle som er interesserte i Bergers historie er velkomne – her er ingen liten klikk som holder andre borte. Det er bare å ta kontakt!


          16. oktober kl. 17:05 · ·


        • Erik Ribsskog


          Ok,

          jeg får ikke fulgt med så bra, her fra England.

          Jeg måtte flykte fra Norge, for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

          Men jeg vokste jo opp på Berger, og hørte aldri noen snakke om 'mafian'.

          Og jeg har jo pleid å lese minst en avis hver dag, men aldri lest om 'mafian'.

          Og jeg ble forsøk drept på min onkel Martin Ribsskog, (delvis fra Hurum), sin samboer sin gård, i Kvelde, i 2005.

          Og politiet gir meg ikke rettighetene mine.

          Så derfor har jeg ikke vært i Norge, siden 2005.

          Men hvis jeg får rettighetene mine, en gang, så kanskje jeg tar en tur, og ser om jeg finner noe i arkivene om farmora og farfaren min, som begge jobba for Jebsen, i årene like før og etter krigen.

          Jeg har jo skrevet om en episode, da Jebsen brukte rasjoneringsklippet, til farmora mi, og kjøpte sprit fra polet i Drammen, under krigen.

          Og postmannen erta farmora mi, (som jobba som tjenestepike, for Jebsen), og farmora mi tok med flaska ned til 'n Ola, (enda hu var kristen, og nesten aldri drakk), og drakk opp flaska.

          Det var alt farmora mi fortalte, (til meg på 80-tallet, for jeg bodde alene på Bergeråsen, for faren min bodde hos Haldis Humblen, så jeg spiste middag hos farmora mi, på Sand, hvor dem fikk bygget seg opp et snekkerverksted, Strømm Trevare, (farfaren min, Øivind Olsen, var fra en fiskerfamilie, på Holmsbu, Støa, og han jobba som snekker for Jebsen, for han var vant til å snekre fiskekasser, for dem fiska sild, var det vel, i Drammensfjorden da vel), etter å ha kommet seg bort fra Jebsen-jobbinga).

          Så kanskje det står noe mer om dette, eller noe annet om mine besteforeldre, i arkivene deres.

          Det hadde vært artig å sett.

          Vi får se om myndighetene i Norge skjerper seg.

          Veldig artig å få svar uansett!

          Mvh.

          Erik Ribsskog, (jeg ble kalt Olsen da jeg bodde på Berger, etter faren og farfaren min, men mora mi hadde egentlig bytta navn på meg til sin fars etternavn, Johannes Ribsskog, som var kontorsjef i Hurum kommune blant annet, etter at hu flytta fra faren min, på Toppen, på Bergeråsen, da jeg var tre år, og ned til Larvik).

          16. oktober kl. 17:18 ·


        • Berger museum


          Det skulle bare mangle at du fikk svar! Beklager at jeg ikke har sett innlegget ditt før i dag!

          Du sier at du har skrevet om en episode – står historien et sted hvor jeg kan finne den?

          Mye av det du forteller står nok ikke i arkivene på Berger, da det stort sett er bedrifts- og foreningsarkiver. Men det betyr ikke at det ikke er interessant!

          Berger gård har sitt eget arkiv, og det kan jo være at du kan finne noe om farmoren din der, men jeg (Hanne S. Ø. Butvillo) har ikke lest i dette arkivet ennå.

          Ellers er folketellingene og kirkebøkene gode kilder til kunnskap om familiemedlemmer og deres virke. Det er bare folketellingene opp til 1910 som er offentlig tilgjengelig på nett, men om du oppsøker Interkommunalt arkiv på Kongsberg, IKA-Kongsberg, (kan sikkert oppsøkes på nett også) eller en slektforskergruppe så kan du sikkert finne ut mer der.

          Lykke til!

          16. oktober kl. 23:04 · ·


        • Erik Ribsskog


          Hei,

          dere har vel hatt mye å gjøre med å flytte det arkivet, skjønner jeg.

          Jeg har skrevet e-post til Vestfold Museer og Berger Museum, heter det vel, og det var vel til han Jebsen da.
          …Vis mer

          16. oktober kl. 23:20 ·


        • Berger museum


          Hei Erik!

          Jeg skal spørre Jørg Jebsen om han kan huske historien din!
          Jeg vet ikke hvor du har sendt e-post, men det kan ikke ha vært til Jørg Jebsen da han ikke har e-post. Men jeg skal høre med han når jeg ser han neste gang!

          Vennlig hilsen Hanne S. Ø. Butvillo


          23 timer · ·


        • Erik Ribsskog


          Hei,

          det høres bra ut!

          Jeg sjekka det nå, og jeg sendte det til Nord-Jarlsberg museene, siden jeg så at det var de som ga midler til Berger musum, og siden jeg vel ikke fant e-post til Berger museum.
          …Vis mer

          20 timer ·


        • Erik Ribsskog


          Ingeborg fortalte meg ihvertfall at hun som er fra Dørumsgård-slekten i Skedsmo, skulle passe mora mi, da mormor mi skulle ha tante Ellen, og da hadde visst ikke hun Rælingen-lærerinna Ribsskog født. Dørumsgaard, vaska grytene hu hadde bruk…Vis mer

          20 timer ·


        • Berger museum


          Hei igjen Erik!

          At du ikke har fått svar når du har sendt melding til Nord-Jarlsberg grunner nok i at vi (jeg jobber som konservator i Nord-Jarlsbergmuseene) er i omorganisering og verken gamle mailadresser eller telefonnumre virker lengre. Snart har vi heller ikke kontor der vi brukte å ha det – så alt er altså litt kaotisk.

          Jeg har nå lagret fortellingen din i et dokument på pc'n min og skal forsøke å finne mer ut av dette. Eventuelt kan du henvende deg til Finn Bingen som er formann i museumsforeningen om du ikke skulle være fornøyd med de svarene du får fra meg.

          Viktig!!!!
          Jeg foreslår imidlertid at vi – du eller jeg sletter de innleggene dine som er svært personlige, siden du nevner både navn og hendelser som er vanskelig å verifisere. Om du selv vil lagre kommunikasjonen vår før sletting i tillegg, kan du gjerne gjøre det. Jeg lar det derfor stå til i morgen før jeg sletter det.

          Det har med personvern å gjøre, og har ikke noe med at din historie ikke er viktig å ta vare på. I Nord-Jarlsbergmuseenes arkiv har vi en del materiale som forteller om oppvekst på Berger, så jeg legger fortellingen din sammen med dette materialet, om det er greit for deg.

          Mye av det du ønsker svar på, er det nok din egen familie og venner som må bidra med, men jeg skal absolutt gjøre et forsøk. Nå har jeg også e-postadressen din så jeg kan sende deg info der.

          Med vennlig hilsen Hanne

          2 timer · ·


        • Erik Ribsskog


          Hei,

          ja, det synes jeg er veldig fint, hvis noen tok vare på fortellingen min, (og min farmor Ågot's), i arkivene til museet.

          Jeg bodde jo også aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år, i Hellinga 7B og Leirfaret 4B, (for faren min bodde nede hos Haldis da).

          Uten at noen brydde seg, virka det som, så det hadde vært en bra ting, hvis min fortelling om dette ble tatt vare på, ihvertfall.

          Du sier jeg burde ta det med familien.

          Jo, jeg er enig, men jeg har jo overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av 'mafian', og ble forsøkt drept på min mors bror Martin Ribsskog sin gård, i 2005.

          Så dette er jo egentlig en politisak og ikke en familiesak eller Berger Museum sak kanskje.

          Men politiet nekter å etterforske og fortelle meg hvem denne såkalte 'maifan' egentlig er.

          Og Christell, datteren til Haldis, hun vil ikke snakke om gamle dager.

          Søstera mi, Pia, hu vil ikke være venn med meg på Facebook, og hu røyker også litt vel mye hasj, synes jeg, så jeg vet ikke hvor mye jeg stoler på henne nå, etter at jeg har overhørt at jeg er forfulgt.

          Det samme med mine mors søsken, tante Ellen som bodde på Hurum, og Martin som også har bodd på Holmsbu og Sætre, og jobba for faren min, på det nevnte snekkerverkstedet på Sand, og som kjørte ut ved Berger-kafeen på motorsykkel en gang, sånn at han som satt bakpå døde, ut i juvet i Fossekleiva der, det er vel 10 meter ned, eller noe.

          Men men.

          Og faren min, han lot meg jo bo alene som barn da, og han driver nå å bølleringer, etter at Odd Einar Pettersen, sa til meg, at faren min hadde flytta til Tønsberg, men det stemte jo ikke.

          Men jeg tenkte jeg måtte sjekke, selv om jeg sjelden prater med faren min.

          Og etter det så begynte faren min, Arne Mogan Olsen, å bølleringe, en 30-40 ganger, eller noe, hit til England.

          Så han har jeg kutta ut for godt nå, må jeg innrømme.

          Det er ikke så greit å ta ting med familien, når de er som kriminelle, (må jeg nesten si), mener jeg.

          Men jeg skjønner også det du skriver, om at dere ikke kan ha private ting stående på denne Facebook-siden.

          Så du får bare se hva som går over grensen, av hva jeg har skrevet, som dere ikke kan la bli stående, og eventuelt sensurerer det, med hensyn til personvernet, som du skriver.

          Jeg har jo lov å skrive om hva som har skjedde meg, men jeg skjønner at dere også har regler, for hva som passer å bli publisert, på deres Facebook-sider etc.

          Bingen, det navnet kjenner jeg, Rune Bingen gikk i klassen min.

          Jeg var på diskoteket Madonna, i Holmestrand, (søstera mi dro meg med), og da fikk Rune Bingen en spesiell kar til å sitte foran med et styre, (en som virka helt 'mongo'), og lot som at han kjørte.

          Det skulle kanskje forestille meg, at jeg trodde jeg kjørte, i forhold til søstera mi, som også satt på med Rune Bingen, tilbake til Berger.

          Her er det nok noe illuminat, eller noe, tror jeg.

          Men men.

          Jeg skal ha det i bakhodet ihvertfall, at han heter Bingen, han som har med Berger-museene å gjøre.

          Så jeg beklager at det blir mye personlig her.

          Men dette er jo 20-30 år tilbake i tid, det meste av det.

          Så det er kanskje sånne ting, som jeg tar opp, som er mer av interesse, for museer osv., som lurer på hvordan det var å vokse opp på Bergeråsen/Berger, på 80-tallet.

          Det er mulig.

          Mange takk for svar ihvertfall!

          Mvh.

          Erik Ribsskog


          for ca. en time siden ·


        • Berger museum


          Fint, Erik! Jeg lagrer det du skriver, og sender deg en kopi per mail. På den måten er historien din et bidrag til fortellingen om oppvekstvilkår på Berger.
          En av de viktigste årsakene til å samle inn personlige fortellinger, eller muntlig kildemateriale, er nettopp det at det ikke finnes i arkivene. I arkivene finner en regnskap, protokoller, korrespondanse osv. ikke slike fortellinger som du skriver ned.

          Jeg lagrer derfor det du skriver, og så må du gjerne benytte e-posten om det er noe mer du kommer på!

          Jeg skriver en e-post til deg nå med kopi av denne "samtalen".

          Med vennlig hilsen Hanne

          for 12 minutter siden · ·


        • Erik Ribsskog


          Ok,

          veldig bra at Berger Museum har kommet seg på Facebook og også har fått blogg!

          Jeg skal ta en tur innom, og kikke om det står noe om besteforeldrene mine i arkivet deres, eller lignende, hvis jeg får rettighetene mine, av politiet, og slipper å være flykting i utlandet, resten av livet.

          Jeg spilte jo også litt fotball for Berger I.L., på alderbestemte lag, (selv om jeg var ganske tynn, så jeg var mye reserve, men jeg scorte ihvertfall 3-4 mål, tror jeg).

          Så det var veldig artig.

          Det tror jeg at farmora mi, Ågot Mogen Olsen, også hadde syntes var artig, å fått være med i det arkivet der, siden hu har jobba som tjenestepike for Jebsen osv., (selv om hu kanskje hadde syntes det var litt flaut og).

          Men det er jo ganske mange år sida nå så.

          Så tusen takk til Berger Museum, som har blitt flinke og er synlige på nettet osv.

          Vi med Berger I.L., vi var på noe greier i Fossekleiva, hvor en kar fra Berger, fortalte om at dem hadde stor hoppbakke osv., ikke langt fra slalombakken vel, i gamle dager, hvor de beste hopperne i landet dukka opp osv.

          Så jeg har vært på noe greier, i Fossekleiva fabrikker, på 80-tallet.

          Men om det het Berger Museum da, det veit jeg ikke.

          Men jeg skal ta en tur og kikke igjen, hvis jeg får rettighetene mine av politiet en gang, og får muligheten til det.

          Igjen takk for bra jobbing av Berger Museum!

          Mvh.

          Erik Ribsskog


          for noen sekunder siden ·








    http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=150381511645842&id=108767235831634&notif_t=share_reply

  • Mer fra Berger Museum sin Facebook-side, (som kanskje skal ta vare på min og min farmor Ågot Mogan Olsen sin fortelling)




    • Berger museum synes det er trist at Samhold rives, men en kan ikke bevare et bygg som er råttent. Det er godt at historien, arkivet og mange gjenstander fra samhold er bevart i Berger museum.

      svelviksposten.no

      Forsamlingslokalet for lokalsamfunnet på Berger skal nå rives for å erstattes med leiligheter, mange års historie går bort, men ny kan nå komme til.


      12. august kl. 12:04 · · · Del


      • 4 personer liker dette.


        • Aina Marie Becher Vadet der har vi hatt myyyye morro.


          12. august kl. 21:53 · ·


        • Kåre Henning Trist ja, men godt at Berger museum bevarer noe av historien.


          13. august kl. 11:29 · ·


        • Erik Ribsskog


          Kunne en ikke ha restaurert det, sånn som noen har gjort med bedehuset.

          Her kunne en ta med seg 'himkoken', og sitte og pjalle hele kvelden.

          Det kan man ikke på den kroa på fabrikken der.

          Litt dårlig å rive bygget hvor ens besteforeldre kanskje møttes på dans osv.

          Jebsen skryter av at dem tar vare på Berger fabrikken og arbeiderboligene, men Samhold var en viktig del av stedet det og.

          Det her var en stygg ripe i lakken for dem som styrer på Berger nå, synes jeg.

          Hva er det arkivet som nevnes forresten?

          Kanskje det står noe om mine besteforeldre, som jobba for Jebsen, lurer jeg.

          Er det snakk om å legge ut det arkivet på nett, for eksempel?

          (Dumt spørsmål, det er sikkert bare en klikk som skal sitte og gosse seg over å være de eneste som får se hva det er for noe greier, i det arkivet).

          Men men.

          Mvh.

          Erik Ribsskog

          23. august kl. 03:19 · · 1 person


        • Berger museum


          Hei Erik!
          Samhold eies av private. Så lenge det ikke er fredet eller under spesiell vernestatus så kan ikke myndighetene gjøre noe. Det er heldigvis ikke hele Samhold som rives, men den delen som er råtten har vi blitt fortalt.

          Når det gjelder resten av Berger, så er arbeiderboligene i øvre og nedre gate verneverdige i likhet med Kleiva. I Kleiva ligger også en anbefaling fra Riksantikvaren om utvendig bevaring.

          En av boligene er nå et museumsbygg, men hele Berger kan ikke musealiseres, og verneinteresserte er derfor avhengig av private eiere med en interesse for bevaring.

          Flott at bedehuset er restaurert! Ellers er man dessverre avhengige av at private ser verdien av bevaring, da det ikke bevilges mye penger til fredede og verneverdige hus. En er også avhengig av at både kommunen og fylkeskommunen følger med og har interesse for feltet.

          Når det gjelder arkivet er det tatt i mot av Berger museum, lagt i kartonger for videre merking og arbeid. Arkivet er ikke registrert ennå, men venter på at det skal komme en person fra Vestfoldmuseene avdeling arkiv for å registrere det.

          Arkivet er tilgjengelig for alle som måtte ønske det, og det gjelder alle arkivene. Det er selvsagt unntak for de delene av arkivet som faller inn under personvernloven, men jeg kan ikke tenke meg at det er så mye i Samholdarkivet som gjør det.

          For å finne besteforeldrene dine er nok fabrikkens arkiv mer nyttig. Det avhenger av tidsperioden det dreier seg om, og hvilken av fabrikkene de arbeidet ved. Det er lite arkiver som omhandler Fossekleiva før 1936, altså før sammenslåingen. Det er mest arkiver fra nedre Berger selv om det ikke er komplett derfra heller.

          Det er Jørg Jebsen som har ordnet hele arkivet og gjort en kjempejobb med det, Fylkesarkivet i Vestfold (nå seksjon for arkiv) som har registrert det, og det er Berger museumsforening som har sørget for bevaringen av det.

          Alle som er interesserte i Bergers historie er velkomne – her er ingen liten klikk som holder andre borte. Det er bare å ta kontakt!


          16. oktober kl. 17:05 · ·


        • Erik Ribsskog


          Ok,

          jeg får ikke fulgt med så bra, her fra England.

          Jeg måtte flykte fra Norge, for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

          Men jeg vokste jo opp på Berger, og hørte aldri noen snakke om 'mafian'.

          Og jeg har jo pleid å lese minst en avis hver dag, men aldri lest om 'mafian'.

          Og jeg ble forsøk drept på min onkel Martin Ribsskog, (delvis fra Hurum), sin samboer sin gård, i Kvelde, i 2005.

          Og politiet gir meg ikke rettighetene mine.

          Så derfor har jeg ikke vært i Norge, siden 2005.

          Men hvis jeg får rettighetene mine, en gang, så kanskje jeg tar en tur, og ser om jeg finner noe i arkivene om farmora og farfaren min, som begge jobba for Jebsen, i årene like før og etter krigen.

          Jeg har jo skrevet om en episode, da Jebsen brukte rasjoneringsklippet, til farmora mi, og kjøpte sprit fra polet i Drammen, under krigen.

          Og postmannen erta farmora mi, (som jobba som tjenestepike, for Jebsen), og farmora mi tok med flaska ned til 'n Ola, (enda hu var kristen, og nesten aldri drakk), og drakk opp flaska.

          Det var alt farmora mi fortalte, (til meg på 80-tallet, for jeg bodde alene på Bergeråsen, for faren min bodde hos Haldis Humblen, så jeg spiste middag hos farmora mi, på Sand, hvor dem fikk bygget seg opp et snekkerverksted, Strømm Trevare, (farfaren min, Øivind Olsen, var fra en fiskerfamilie, på Holmsbu, Støa, og han jobba som snekker for Jebsen, for han var vant til å snekre fiskekasser, for dem fiska sild, var det vel, i Drammensfjorden da vel), etter å ha kommet seg bort fra Jebsen-jobbinga).

          Så kanskje det står noe mer om dette, eller noe annet om mine besteforeldre, i arkivene deres.

          Det hadde vært artig å sett.

          Vi får se om myndighetene i Norge skjerper seg.

          Veldig artig å få svar uansett!

          Mvh.

          Erik Ribsskog, (jeg ble kalt Olsen da jeg bodde på Berger, etter faren og farfaren min, men mora mi hadde egentlig bytta navn på meg til sin fars etternavn, Johannes Ribsskog, som var kontorsjef i Hurum kommune blant annet, etter at hu flytta fra faren min, på Toppen, på Bergeråsen, da jeg var tre år, og ned til Larvik).

          16. oktober kl. 17:18 ·


        • Berger museum


          Det skulle bare mangle at du fikk svar! Beklager at jeg ikke har sett innlegget ditt før i dag!

          Du sier at du har skrevet om en episode – står historien et sted hvor jeg kan finne den?

          Mye av det du forteller står nok ikke i arkivene på Berger, da det stort sett er bedrifts- og foreningsarkiver. Men det betyr ikke at det ikke er interessant!

          Berger gård har sitt eget arkiv, og det kan jo være at du kan finne noe om farmoren din der, men jeg (Hanne S. Ø. Butvillo) har ikke lest i dette arkivet ennå.

          Ellers er folketellingene og kirkebøkene gode kilder til kunnskap om familiemedlemmer og deres virke. Det er bare folketellingene opp til 1910 som er offentlig tilgjengelig på nett, men om du oppsøker Interkommunalt arkiv på Kongsberg, IKA-Kongsberg, (kan sikkert oppsøkes på nett også) eller en slektforskergruppe så kan du sikkert finne ut mer der.

          Lykke til!

          16. oktober kl. 23:04 · ·


        • Erik Ribsskog


          Hei,

          dere har vel hatt mye å gjøre med å flytte det arkivet, skjønner jeg.

          Jeg har skrevet e-post til Vestfold Museer og Berger Museum, heter det vel, og det var vel til han Jebsen da.

          Hvis jeg husker riktig, det var en stund siden jeg sendte e-post.

          Men jeg har ikke fått noe svar.

          Jeg skrev også såvidt om den episoden, her på Facebook-gruppa.

          Farmora mi, Ågot Mogan Olsen, fra Rollag i Numedalen, ble sur, for hu mente at da ble den flaska hennes, mente hu, siden den var bestilt i hennes navn da, fra polet i Drammen.

          Hu fortalte meg historia, mens hu satt og spilte puslespill vel.

          Men hu var flau over å fortelle historia til kameratene mine.

          For jeg gikk vel på ungdomsskolen, og syntes at historia var artig.

          Så jeg prøvde å få Ågot til å fortelle historia, til han Ulf Havmo, i klassen min også, som var en slags kamerat av meg.

          Men det ville hu ikke.

          Og Havmo begynte å si 'Å så godt, Ågot', til meg.

          I månedene etterpå, når han var på besøk hos meg.

          Kanskje det var det Jebsen sa?

          Ulf Havmo pleide å vanke på Berger-kafeen, og fikk meg til å ringe å si fra der, når det var fartskontroll, ved Gamlehjemmet.

          Så Havmo var kanskje i noe gjeng som kjente denne historia?

          Jeg har jo mistenkt at faren min, Arne Mogan Olsen, kanskje kan være 'Jebsen-sønn' også.

          Men det skal jeg ikke si sikkert.

          Han hadde noe lager borte på Berger Gård ihvertfall, når han dreiv med vannsengene, hos Strømm Trevare da, bedriften som farfaren min, Øivind Olsen starta, og som ligger ved siden av der Jensen Møbler har dukket opp senere.

          Der lager-rampa til Jensen Møbler er nå, der leika jeg som guttunge da.

          Så jeg er litt skeptisk til den utbygginga til Jensen Møbler, for han har bygd tvers over Kjelleråsveien, og han har ikke tatt hensyn til det med fortetning, vil jeg si.

          Så det skjemmer fælt fra huset til Ågot, vil jeg si.

          Sånn ser det ut på Google Maps, ihvertfall.

          Men jeg har sendt klage til Tingretten i Drammen, for jeg mener å ha hevd på det jordet, som farmora mi kalte 'Jordet til Lersbryggen da', av en eller annen grunn.

          Men det var hyggelig å få svar.

          Jeg får vente å se om det dukker opp noe e-post fra Jebsen tilbake om det her, for han kjenner kanskje episoden, siden det vel var faren hans som bestilte dram-flaska fra Drammen.

          Igjen takk for svar!

          Mvh.

          Erik Ribsskog

          16. oktober kl. 23:20 ·


        • Berger museum


          Hei Erik!

          Jeg skal spørre Jørg Jebsen om han kan huske historien din!
          Jeg vet ikke hvor du har sendt e-post, men det kan ikke ha vært til Jørg Jebsen da han ikke har e-post. Men jeg skal høre med han når jeg ser han neste gang!

          Vennlig hilsen Hanne S. Ø. Butvillo


          22 timer · ·


        • Erik Ribsskog


          Hei,

          det høres bra ut!

          Jeg sjekka det nå, og jeg sendte det til Nord-Jarlsberg museene, siden jeg så at det var de som ga midler til Berger musum, og siden jeg vel ikke fant e-post til Berger museum.

          Dette var før denne Facebook-gruppen og bloggen dukket opp.

          Her er mer om dette:

          Erik Ribsskog
          <eribsskog@gmail.com>

          Sun, Jan 10, 2010 at 1:03 AM

          To:
          post@n-jm.org

          Hei,

          jeg fant ikke noe e-post adresse, for kontaktpersonene til Berger museum, så jeg sender det her til Nord-Jarlsberg museum, siden jeg så at Berger Museum fikk midler gjennom dere.

          Min farfar, Øivind Olsen, jobba som snekker ved Berger fabrikkene, fra før krigens dager vel, og i en del år etter krigen, med å snekre noen slags stamper, for å rengjøre tekstiler i, eller noe.

          Så startet han eget snekkerverksted i nabobygda Sand, på 50 eller 60-tallet, Strømm Trevareindustri, seinere Strømm Trevare A/S, da faren min tok over mer og mer.

          Men jeg har ikke noe kontakt med familien min lengre, etter at min søster Pia Ribsskog og min stesøster Christell Humblen, fortalte meg at faren min, Arne Mogan Olsen, hadde mistbrukt søstra mi som lita jente, da vi var i bryllup i slekta til Haldis, i Kr. Sand, i 1989, og Jan Snoghøj, Haldis' sønn, var også der.

          Faren min og Haldis lot meg bo alene i Hellinga 7B og Leirfaret 4B fra jeg var ni år.

          Så da jeg flyttet til Oslo for å studere, i 1989, så brydde jeg meg ikke så mye om at faren min solgte barndomshjemmet mitt, og at jeg ikke hadde noen penger eller eide noe, jeg var bare glad for å komme meg vekk fra familien min og folka i klassen, fra Berger, som pleide å mobbe meg mye, spesielt på ungdomsskolen.

          Men i 2003 og 2004, så overhørte jeg i Oslo, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', som jeg ikke skjønner hva egentlig er, eller hvorfor jeg er forfulgt av.

          Så jeg har flytta/flykta til England.

          Og nå prøver jeg å finne ut mer om familien min, for å prøve å skjønne om det her med 'mafian' har noe med familien min å gjøre.

          Øivind gifta seg jo med Ågot Mogan, på slutten av krigen, tror jeg.

          Mora mi bodde i Larvik, så Ågot var nesten som mora mi, siden hu bodde på Sand, så jeg var der hver dag de første årene jeg bodde på Bergeråsen, for å spise middag osv., i huset til Ågot og Øivind, som var bygget i forbindelse med Strømm Trevare.

          Så jeg brydde meg ikke så mye om skolen og det som skjedde der, for jeg syntes det var så artig, at vi hadde egen familiebedrift, hvor farfaren min blant annet leverte elementer til Jensen Møbler, og de lagde køyesenger, og de begynte med vannsenger, på 80-tallet.

          Men jeg var vant til fra Larvik, å være best i klassen, så jeg prøvde å fortsette å være det på Berger og, selv om jeg nesten så på skolen som noe heft.

          Men men.

          Men faren min gikk jo konkurs, etter et mislykket byggeprosjekt i Sandsveien, i 1989 vel.

          Familien Sand klagde på at faren min ville bygge for mange hus, og det kan ha vært i sammenheng med at jeg og søstra mi møtte Turid Sand, på Rødtangen, sommeren 1988, og da fortalte hun oss, at hun hadde latt en kar fra Oslo fingre henne, og hun oppfordra søstra mi til også å ha det litt gøy.

          Jeg var en litt stille gutt, etter å ha bodd alene i alle disse årene, så jeg fortalte ikke om dette til noen.

          Søstra mi, som bodde nede hos Haldis, ba meg også om å holde kjeft.

          Men det er vel litt drøyt av henne, å si at jeg ikke kan fortelle videre hva jeg hører, og hun har jeg også brutt kontakten med da.

          Så sånn er det.

          Noen av brødrene til Øivind har bodd på Holmsbu, på Støa, eller Bergstø, som det heter.

          Jeg tror at han ene var kunstmaler, men jeg er ikke helt sikker.

          Eller muligens fisker.

          Noe sånt.

          Dem hadde visst masse malerier av Kittelsen.

          Men faren min vil ikke arve de grandonklene sine på Holmsbu, så jeg og søstra mi, vi arver noe sånt som 1/9 hver.

          Av en eller annen grunn.

          Jeg lurer på om grunnen er at faren min er Jebsen-sønn.

          For, Ågot fortalte meg, at under krigen, så bestilte fabrikkeier Jebsen ei flaske sprit i Ågot sitt navn, antagelig siden Ågot var tjenestepike, på Berger Gård.

          Så hadde postmann fortalt Ågot om det her da, og mobba henne og spurt hvorfor hu hadde kjøpt sprit i posten fra polet i Drammen.

          Så hadde Ågot blitt sinna, siden fabrikkeieren hadde brukt rasjoneringskortet hennes, til å kjøpe sprit på.

          Så hu hadde tatt med flaska ned til 'n Ola, mener jeg det var hu sa.

          Så om det har blitt noe afære mellom Ågot og Jebsen av det her, og at faren min, som er født høsten 1944 vel, egentlig er sønn til Jebsen, har jeg lurt på, siden han ikke vil ha arven etter brødrene til Øivind osv.

          Så det er mye rart.

          Jeg veit at mormora mi, Ingeborg Ribsskog, er fra Danmark og hadde en morfar som var øverstkommanderede mellomkrigsgeneral i Danmark, Anders Gjedde Nyholm, enten adelig gjennom Ove Gjedde antagelig, eller Charlotte von Geldern av kurlandsk adel, har jeg lest.

          Min mormor sa gammel dansk adel, men det må vel enten bli skånsk eller kurlandsk da.

          Hvem vet.

          Min mormor arvet baron-paret Adeler, siden de døde barnløse, og baronessen var henne tante vel, Magna Heegaard.

          Så jeg lurer på om mora mi ble baronesse, siden hun var den første i en norsk gren.

          Og mora mi var Ingeborgs beste barn.

          Og de pengene ble satt i et hus i Jegersborggate, på vegne av mora mi som ble sett på som å være sinnsyk da.

          Og de solgte huset i 1982 vel, og tok 50.000 under bordet, sa de nye eierne.

          Kanskje det var mora til morfaren min Johannes Ribsskog, som hadde gjort mora mi sinnsyk som barn.


          19 timer ·


        • Erik Ribsskog


          Ingeborg fortalte meg ihvertfall at hun som er fra Dørumsgård-slekten i Skedsmo, skulle passe mora mi, da mormor mi skulle ha tante Ellen, og da hadde visst ikke hun Rælingen-lærerinna Ribsskog født. Dørumsgaard, vaska grytene hu hadde brukt, så kjøkkenet så visst ikke ut, og hu var visst plaga av tungsinn, eller noe, tror jeg.

          Hvem vet.

          Ågot var jo fra Rollag i Numedal, selv om mange av søsknene hennes også flytta til Berger og Svelvik.

          Søstrene hennes Margit og Anne hadde systue på Sand og seinere Strømsø.

          Faren til Ågot var Nils 'i Dalen' Mogan, som jeg tror var skogfinne.

          Enten han eller mora Birgit Mogan, som arva gården Mogan i Rollag, selv om hu var adoptert.

          Så det at faren min lot meg bo alene på Bergeråsen, det kan ha vært noe sånn skogfinne-greier, siden mormora mi var langt ute i slekta, fra noe kurlandsk adel, eventuelt.

          Og Haldis, mora til Christell, er fra Tysnes, som er like ved baroniet Rosendal, så de kan ha tulla med meg, siden de kanskje visste om det at mora mi var baronesse da, (etter Cort Adeler), og at de kanskje ikke ville ha utfordrere til baroni Rosendal, for da ble ikke de så unike og fine, da kanskje.

          Noe sånt.

          Øivind hadde ikke lappen og bil, og satt mest i sofaen og løste kryssord, og var ukonsentrert, og skjærte seg i fingra nede på verkstedet.

          Han likte ikke å gå til legen.

          Han sa at Johannes, morfaren min, ikke var noe flink politiker i Sætre, for han kunne foreslå en ting, og så stemme mot sitt eget forslag.

          Så sånn var det.

          Øivind døde ganske tidlig på 80-tallet vel, og ville ikke begraves i Berger kirke, skjønte jeg.

          I begravelsen i Svelvik kirke, så kalte presten han for 'Eivind', den største kransen var fra Jensen Møbler A/S, og jeg tror at onkel Runar og tante Inger fra Sande, fikk kusina mi Heidi til å begynne å grine.

          Hu grein ihvertfall høyt.

          Det hørtes falsk ut for meg ihvertfall.

          Etter at Øivind døde, så ba Ågot meg om å sove på Sand en natt vel, i det ytterste rommet, av en eller annen grunn.

          Hu ga meg også en femmer fra frigjøringen, med jord på, og sa at den fant Øivind en gang, og han hadde nok ønsket at jeg fikk den mynten, sa Ågot.

          Det må vel ha vært omtrent det eneste Øivind eide, vil jeg tro.

          Som han ikke eide sammen med Ågot, av veggklokker og sånn da.

          Men men.

          Ågot sa at Øivind ikke hadde vært noe snill mot henne, og jeg fortalte det til sønnen hennes Håkon, som ikke gjorde noe for å trøste Ågot.

          Da Øivind døde på Horten sykehus, så spurte faren min om jeg skulle bli med dem og se på liket.

          Men så sa tante Tone, at jeg ikke burde det, så jeg hørte på henne.

          Mens hennes egen sønn, Tommy, som er yngre enn meg, ble med Håkon og faren min, og så på liket.

          Så der ble jeg litt finta ut, må jeg si, og Håkon fikk et hardt utrykk i øya, da han hørte at jeg ikke skulle være med å se på liket, husker jeg.

          Så det er mye rart her.

          Så hvis dere har noe opplysning om hvor Øivind var fra, så hadde det vært artig å vite.

          De brødrene hans i Holmsbu, de tror jeg henter Sandersen og sånn, og det får jeg ikke egentlig til å passe, siden Øivind het Olsen.

          Men kanskje det er noen andre som skjønner det.

          Så det er mye rart, det er helt sikkert.

          Så jeg håper dere kan sende dette til riktig person ved Berger museum, (men kanskje ikke Jurg Jebsen, som jeg så at stod som en av de ansvarlige der, siden farmora mi rappa den spritflaska av faren hans under krigen, så kanskje han ikke vil svare på grunn av det).

          På forhånd takk for eventuell hjelp!

          Mvh.

          Erik Ribsskog


          19 timer ·


        • Berger museum


          Hei igjen Erik!

          At du ikke har fått svar når du har sendt melding til Nord-Jarlsberg grunner nok i at vi (jeg jobber som konservator i Nord-Jarlsbergmuseene) er i omorganisering og verken gamle mailadresser eller telefonnumre virker lengre. Snart har vi heller ikke kontor der vi brukte å ha det – så alt er altså litt kaotisk.

          Jeg har nå lagret fortellingen din i et dokument på pc'n min og skal forsøke å finne mer ut av dette. Eventuelt kan du henvende deg til Finn Bingen som er formann i museumsforeningen om du ikke skulle være fornøyd med de svarene du får fra meg.

          Viktig!!!!
          Jeg foreslår imidlertid at vi – du eller jeg sletter de innleggene dine som er svært personlige, siden du nevner både navn og hendelser som er vanskelig å verifisere. Om du selv vil lagre kommunikasjonen vår før sletting i tillegg, kan du gjerne gjøre det. Jeg lar det derfor stå til i morgen før jeg sletter det.

          Det har med personvern å gjøre, og har ikke noe med at din historie ikke er viktig å ta vare på. I Nord-Jarlsbergmuseenes arkiv har vi en del materiale som forteller om oppvekst på Berger, så jeg legger fortellingen din sammen med dette materialet, om det er greit for deg.

          Mye av det du ønsker svar på, er det nok din egen familie og venner som må bidra med, men jeg skal absolutt gjøre et forsøk. Nå har jeg også e-postadressen din så jeg kan sende deg info der.

          Med vennlig hilsen Hanne

          for 50 minutter siden · ·


        • Erik Ribsskog


          Hei,

          ja, det synes jeg er veldig fint, hvis noen tok vare på fortellingen min, (og min farmor Ågot's), i arkivene til museet.

          Jeg bodde jo også aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år, i Hellinga 7B og Leirfaret 4B, (for faren min bodde nede hos Haldis da).

          Uten at noen brydde seg, virka det som, så det hadde vært en bra ting, hvis min fortelling om dette ble tatt vare på, ihvertfall.

          Du sier jeg burde ta det med familien.

          Jo, jeg er enig, men jeg har jo overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av 'mafian', og ble forsøkt drept på min mors bror Martin Ribsskog sin gård, i 2005.

          Så dette er jo egentlig en politisak og ikke en familiesak eller Berger Museum sak kanskje.

          Men politiet nekter å etterforske og fortelle meg hvem denne såkalte 'maifan' egentlig er.

          Og Christell, datteren til Haldis, hun vil ikke snakke om gamle dager.

          Søstera mi, Pia, hu vil ikke være venn med meg på Facebook, og hu røyker også litt vel mye hasj, synes jeg, så jeg vet ikke hvor mye jeg stoler på henne nå, etter at jeg har overhørt at jeg er forfulgt.

          Det samme med mine mors søsken, tante Ellen som bodde på Hurum, og Martin som også har bodd på Holmsbu og Sætre, og jobba for faren min, på det nevnte snekkerverkstedet på Sand, og som kjørte ut ved Berger-kafeen på motorsykkel en gang, sånn at han som satt bakpå døde, ut i juvet i Fossekleiva der, det er vel 10 meter ned, eller noe.

          Men men.

          Og faren min, han lot meg jo bo alene som barn da, og han driver nå å bølleringer, etter at Odd Einar Pettersen, sa til meg, at faren min hadde flytta til Tønsberg, men det stemte jo ikke.

          Men jeg tenkte jeg måtte sjekke, selv om jeg sjelden prater med faren min.

          Og etter det så begynte faren min, Arne Mogan Olsen, å bølleringe, en 30-40 ganger, eller noe, hit til England.

          Så han har jeg kutta ut for godt nå, må jeg innrømme.

          Det er ikke så greit å ta ting med familien, når de er som kriminelle, (må jeg nesten si), mener jeg.

          Men jeg skjønner også det du skriver, om at dere ikke kan ha private ting stående på denne Facebook-siden.

          Så du får bare se hva som går over grensen, av hva jeg har skrevet, som dere ikke kan la bli stående, og eventuelt sensurerer det, med hensyn til personvernet, som du skriver.

          Jeg har jo lov å skrive om hva som har skjedde meg, men jeg skjønner at dere også har regler, for hva som passer å bli publisert, på deres Facebook-sider etc.

          Bingen, det navnet kjenner jeg, Rune Bingen gikk i klassen min.

          Jeg var på diskoteket Madonna, i Holmestrand, (søstera mi dro meg med), og da fikk Rune Bingen en spesiell kar til å sitte foran med et styre, (en som virka helt 'mongo'), og lot som at han kjørte.

          Det skulle kanskje forestille meg, at jeg trodde jeg kjørte, i forhold til søstera mi, som også satt på med Rune Bingen, tilbake til Berger.

          Her er det nok noe illuminat, eller noe, tror jeg.

          Men men.

          Jeg skal ha det i bakhodet ihvertfall, at han heter Bingen, han som har med Berger-museene å gjøre.

          Så jeg beklager at det blir mye personlig her.

          Men dette er jo 20-30 år tilbake i tid, det meste av det.

          Så det er kanskje sånne ting, som jeg tar opp, som er mer av interesse, for museer osv., som lurer på hvordan det var å vokse opp på Bergeråsen/Berger, på 80-tallet.

          Det er mulig.

          Mange takk for svar ihvertfall!

          Mvh.

          Erik Ribsskog


          for ca. ett minutt siden ·







    http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=150381511645842&id=108767235831634&notif_t=share_reply

  • Mer fra Berger Museum, på Facebook




    Berger museum synes det er trist at Samhold rives, men en kan ikke bevare et bygg som er råttent. Det er godt at historien, arkivet og mange gjenstander fra samhold er bevart i Berger museum.

    svelviksposten.no

    Forsamlingslokalet for lokalsamfunnet på Berger skal nå rives for å erstattes med leiligheter, mange års historie går bort, men ny kan nå komme til.


    12. august kl. 12:04 · · · Del


    • 4 personer liker dette.


      • Aina Marie Becher Vadet der har vi hatt myyyye morro.


        12. august kl. 21:53 · ·


      • Kåre Henning Trist ja, men godt at Berger museum bevarer noe av historien.


        13. august kl. 11:29 · ·


      • Erik Ribsskog


        Kunne en ikke ha restaurert det, sånn som noen har gjort med bedehuset.

        Her kunne en ta med seg 'himkoken', og sitte og pjalle hele kvelden.

        Det kan man ikke på den kroa på fabrikken der.

        Litt dårlig å rive bygget hvor ens besteforeldre kanskje møttes på dans osv.

        Jebsen skryter av at dem tar vare på Berger fabrikken og arbeiderboligene, men Samhold var en viktig del av stedet det og.

        Det her var en stygg ripe i lakken for dem som styrer på Berger nå, synes jeg.

        Hva er det arkivet som nevnes forresten?

        Kanskje det står noe om mine besteforeldre, som jobba for Jebsen, lurer jeg.

        Er det snakk om å legge ut det arkivet på nett, for eksempel?

        (Dumt spørsmål, det er sikkert bare en klikk som skal sitte og gosse seg over å være de eneste som får se hva det er for noe greier, i det arkivet).

        Men men.

        Mvh.

        Erik Ribsskog

        23. august kl. 03:19 · · 1 person


      • Berger museum


        Hei Erik!
        Samhold eies av private. Så lenge det ikke er fredet eller under spesiell vernestatus så kan ikke myndighetene gjøre noe. Det er heldigvis ikke hele Samhold som rives, men den delen som er råtten har vi blitt fortalt.

        Når det gjelder resten av Berger, så er arbeiderboligene i øvre og nedre gate verneverdige i likhet med Kleiva. I Kleiva ligger også en anbefaling fra Riksantikvaren om utvendig bevaring.

        En av boligene er nå et museumsbygg, men hele Berger kan ikke musealiseres, og verneinteresserte er derfor avhengig av private eiere med en interesse for bevaring.

        Flott at bedehuset er restaurert! Ellers er man dessverre avhengige av at private ser verdien av bevaring, da det ikke bevilges mye penger til fredede og verneverdige hus. En er også avhengig av at både kommunen og fylkeskommunen følger med og har interesse for feltet.

        Når det gjelder arkivet er det tatt i mot av Berger museum, lagt i kartonger for videre merking og arbeid. Arkivet er ikke registrert ennå, men venter på at det skal komme en person fra Vestfoldmuseene avdeling arkiv for å registrere det.

        Arkivet er tilgjengelig for alle som måtte ønske det, og det gjelder alle arkivene. Det er selvsagt unntak for de delene av arkivet som faller inn under personvernloven, men jeg kan ikke tenke meg at det er så mye i Samholdarkivet som gjør det.

        For å finne besteforeldrene dine er nok fabrikkens arkiv mer nyttig. Det avhenger av tidsperioden det dreier seg om, og hvilken av fabrikkene de arbeidet ved. Det er lite arkiver som omhandler Fossekleiva før 1936, altså før sammenslåingen. Det er mest arkiver fra nedre Berger selv om det ikke er komplett derfra heller.

        Det er Jørg Jebsen som har ordnet hele arkivet og gjort en kjempejobb med det, Fylkesarkivet i Vestfold (nå seksjon for arkiv) som har registrert det, og det er Berger museumsforening som har sørget for bevaringen av det.

        Alle som er interesserte i Bergers historie er velkomne – her er ingen liten klikk som holder andre borte. Det er bare å ta kontakt!


        6 timer · ·


      • Erik Ribsskog


        Ok,

        jeg får ikke fulgt med så bra, her fra England.

        Jeg måtte flykte fra Norge, for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

        Men jeg vokste jo opp på Berger, og hørte aldri noen snakke om 'mafian'.

        Og jeg har jo pleid å lese minst en avis hver dag, men aldri lest om 'mafian'.

        Og jeg ble forsøk drept på min onkel Martin Ribsskog, (delvis fra Hurum), sin samboer sin gård, i Kvelde, i 2005.

        Og politiet gir meg ikke rettighetene mine.

        Så derfor har jeg ikke vært i Norge, siden 2005.

        Men hvis jeg får rettighetene mine, en gang, så kanskje jeg tar en tur, og ser om jeg finner noe i arkivene om farmora og farfaren min, som begge jobba for Jebsen, i årene like før og etter krigen.

        Jeg har jo skrevet om en episode, da Jebsen brukte rasjoneringsklippet, til farmora mi, og kjøpte sprit fra polet i Drammen, under krigen.

        Og postmannen erta farmora mi, (som jobba som tjenestepike, for Jebsen), og farmora mi tok med flaska ned til 'n Ola, (enda hu var kristen, og nesten aldri drakk), og drakk opp flaska.

        Det var alt farmora mi fortalte, (til meg på 80-tallet, for jeg bodde alene på Bergeråsen, for faren min bodde hos Haldis Humblen, så jeg spiste middag hos farmora mi, på Sand, hvor dem fikk bygget seg opp et snekkerverksted, Strømm Trevare, (farfaren min, Øivind Olsen, var fra en fiskerfamilie, på Holmsbu, Støa, og han jobba som snekker for Jebsen, for han var vant til å snekre fiskekasser, for dem fiska sild, var det vel, i Drammensfjorden da vel), etter å ha kommet seg bort fra Jebsen-jobbinga).

        Så kanskje det står noe mer om dette, eller noe annet om mine besteforeldre, i arkivene deres.

        Det hadde vært artig å sett.

        Vi får se om myndighetene i Norge skjerper seg.

        Veldig artig å få svar uansett!

        Mvh.

        Erik Ribsskog, (jeg ble kalt Olsen da jeg bodde på Berger, etter faren og farfaren min, men mora mi hadde egentlig bytta navn på meg til sin fars etternavn, Johannes Ribsskog, som var kontorsjef i Hurum kommune blant annet, etter at hu flytta fra faren min, på Toppen, på Bergeråsen, da jeg var tre år, og ned til Larvik).

        6 timer ·


      • Berger museum


        Det skulle bare mangle at du fikk svar! Beklager at jeg ikke har sett innlegget ditt før i dag!

        Du sier at du har skrevet om en episode – står historien et sted hvor jeg kan finne den?

        Mye av det du forteller står nok ikke i arkivene på Berger, da det stort sett er bedrifts- og foreningsarkiver. Men det betyr ikke at det ikke er interessant!

        Berger gård har sitt eget arkiv, og det kan jo være at du kan finne noe om farmoren din der, men jeg (Hanne S. Ø. Butvillo) har ikke lest i dette arkivet ennå.

        Ellers er folketellingene og kirkebøkene gode kilder til kunnskap om familiemedlemmer og deres virke. Det er bare folketellingene opp til 1910 som er offentlig tilgjengelig på nett, men om du oppsøker Interkommunalt arkiv på Kongsberg, IKA-Kongsberg, (kan sikkert oppsøkes på nett også) eller en slektforskergruppe så kan du sikkert finne ut mer der.

        Lykke til!

        for 16 minutter siden · ·


      • Erik Ribsskog


        Hei,

        dere har vel hatt mye å gjøre med å flytte det arkivet, skjønner jeg.

        Jeg har skrevet e-post til Vestfold Museer og Berger Museum, heter det vel, og det var vel til han Jebsen da.

        Hvis jeg husker riktig, det var en stund siden jeg sendte e-post.

        Men jeg har ikke fått noe svar.

        Jeg skrev også såvidt om den episoden, her på Facebook-gruppa.

        Farmora mi, Ågot Mogan Olsen, fra Rollag i Numedalen, ble sur, for hu mente at da ble den flaska hennes, mente hu, siden den var bestilt i hennes navn da, fra polet i Drammen.

        Hu fortalte meg historia, mens hu satt og spilte puslespill vel.

        Men hu var flau over å fortelle historia til kameratene mine.

        For jeg gikk vel på ungdomsskolen, og syntes at historia var artig.

        Så jeg prøvde å få Ågot til å fortelle historia, til han Ulf Havmo, i klassen min også, som var en slags kamerat av meg.

        Men det ville hu ikke.

        Og Havmo begynte å si 'Å så godt, Ågot', til meg.

        I månedene etterpå, når han var på besøk hos meg.

        Kanskje det var det Jebsen sa?

        Ulf Havmo pleide å vanke på Berger-kafeen, og fikk meg til å ringe å si fra der, når det var fartskontroll, ved Gamlehjemmet.

        Så Havmo var kanskje i noe gjeng som kjente denne historia?

        Jeg har jo mistenkt at faren min, Arne Mogan Olsen, kanskje kan være 'Jebsen-sønn' også.

        Men det skal jeg ikke si sikkert.

        Han hadde noe lager borte på Berger Gård ihvertfall, når han dreiv med vannsengene, hos Strømm Trevare da, bedriften som farfaren min, Øivind Olsen starta, og som ligger ved siden av der Jensen Møbler har dukket opp senere.

        Der lager-rampa til Jensen Møbler er nå, der leika jeg som guttunge da.

        Så jeg er litt skeptisk til den utbygginga til Jensen Møbler, for han har bygd tvers over Kjelleråsveien, og han har ikke tatt hensyn til det med fortetning, vil jeg si.

        Så det skjemmer fælt fra huset til Ågot, vil jeg si.

        Sånn ser det ut på Google Maps, ihvertfall.

        Men jeg har sendt klage til Tingretten i Drammen, for jeg mener å ha hevd på det jordet, som farmora mi kalte 'Jordet til Lersbryggen da', av en eller annen grunn.

        Men det var hyggelig å få svar.

        Jeg får vente å se om det dukker opp noe e-post fra Jebsen tilbake om det her, for han kjenner kanskje episoden, siden det vel var faren hans som bestilte dram-flaska fra Drammen.

        Igjen takk for svar!

        Mvh.

        Erik Ribsskog







    http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=150381511645842&id=108767235831634&il=0

  • Jeg skrev mer på Facebook-siden til Berger Museum




    Berger museum synes det er trist at Samhold rives, men en kan ikke bevare et bygg som er råttent. Det er godt at historien, arkivet og mange gjenstander fra samhold er bevart i Berger museum.

    svelviksposten.no

    Forsamlingslokalet for lokalsamfunnet på Berger skal nå rives for å erstattes med leiligheter, mange års historie går bort, men ny kan nå komme til.


    12. august kl. 12:04 · · · Del


    • 4 personer liker dette.


      • Aina Marie Becher Vadet der har vi hatt myyyye morro.


        12. august kl. 21:53 · ·


      • Kåre Henning Trist ja, men godt at Berger museum bevarer noe av historien.


        13. august kl. 11:29 · ·


      • Erik Ribsskog


        Kunne en ikke ha restaurert det, sånn som noen har gjort med bedehuset.

        Her kunne en ta med seg 'himkoken', og sitte og pjalle hele kvelden.

        Det kan man ikke på den kroa på fabrikken der.

        Litt dårlig å rive bygget hvor ens besteforeldre kanskje møttes på dans osv.

        Jebsen skryter av at dem tar vare på Berger fabrikken og arbeiderboligene, men Samhold var en viktig del av stedet det og.

        Det her var en stygg ripe i lakken for dem som styrer på Berger nå, synes jeg.

        Hva er det arkivet som nevnes forresten?

        Kanskje det står noe om mine besteforeldre, som jobba for Jebsen, lurer jeg.

        Er det snakk om å legge ut det arkivet på nett, for eksempel?

        (Dumt spørsmål, det er sikkert bare en klikk som skal sitte og gosse seg over å være de eneste som får se hva det er for noe greier, i det arkivet).

        Men men.

        Mvh.

        Erik Ribsskog

        23. august kl. 03:19 · · 1 person


      • Berger museum


        Hei Erik!
        Samhold eies av private. Så lenge det ikke er fredet eller under spesiell vernestatus så kan ikke myndighetene gjøre noe. Det er heldigvis ikke hele Samhold som rives, men den delen som er råtten har vi blitt fortalt.

        Når det gjelder resten av Berger, så er arbeiderboligene i øvre og nedre gate verneverdige i likhet med Kleiva. I Kleiva ligger også en anbefaling fra Riksantikvaren om utvendig bevaring.

        En av boligene er nå et museumsbygg, men hele Berger kan ikke musealiseres, og verneinteresserte er derfor avhengig av private eiere med en interesse for bevaring.

        Flott at bedehuset er restaurert! Ellers er man dessverre avhengige av at private ser verdien av bevaring, da det ikke bevilges mye penger til fredede og verneverdige hus. En er også avhengig av at både kommunen og fylkeskommunen følger med og har interesse for feltet.

        Når det gjelder arkivet er det tatt i mot av Berger museum, lagt i kartonger for videre merking og arbeid. Arkivet er ikke registrert ennå, men venter på at det skal komme en person fra Vestfoldmuseene avdeling arkiv for å registrere det.

        Arkivet er tilgjengelig for alle som måtte ønske det, og det gjelder alle arkivene. Det er selvsagt unntak for de delene av arkivet som faller inn under personvernloven, men jeg kan ikke tenke meg at det er så mye i Samholdarkivet som gjør det.

        For å finne besteforeldrene dine er nok fabrikkens arkiv mer nyttig. Det avhenger av tidsperioden det dreier seg om, og hvilken av fabrikkene de arbeidet ved. Det er lite arkiver som omhandler Fossekleiva før 1936, altså før sammenslåingen. Det er mest arkiver fra nedre Berger selv om det ikke er komplett derfra heller.

        Det er Jørg Jebsen som har ordnet hele arkivet og gjort en kjempejobb med det, Fylkesarkivet i Vestfold (nå seksjon for arkiv) som har registrert det, og det er Berger museumsforening som har sørget for bevaringen av det.

        Alle som er interesserte i Bergers historie er velkomne – her er ingen liten klikk som holder andre borte. Det er bare å ta kontakt!


        for 13 minutter siden · ·


      • Erik Ribsskog


        Ok,

        jeg får ikke fulgt med så bra, her fra England.

        Jeg måtte flykte fra Norge, for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

        Men jeg vokste jo opp på Berger, og hørte aldri noen snakke om 'mafian'.

        Og jeg har jo pleid å lese minst en avis hver dag, men aldri lest om 'mafian'.

        Og jeg ble forsøk drept på min onkel Martin Ribsskog, (delvis fra Hurum), sin samboer sin gård, i Kvelde, i 2005.

        Og politiet gir meg ikke rettighetene mine.

        Så derfor har jeg ikke vært i Norge, siden 2005.

        Men hvis jeg får rettighetene mine, en gang, så kanskje jeg tar en tur, og ser om jeg finner noe i arkivene om farmora og farfaren min, som begge jobba for Jebsen, i årene like før og etter krigen.

        Jeg har jo skrevet om en episode, da Jebsen brukte rasjoneringsklippet, til farmora mi, og kjøpte sprit fra polet i Drammen, under krigen.

        Og postmannen erta farmora mi, (som jobba som tjenestepike, for Jebsen), og farmora mi tok med flaska ned til 'n Ola, (enda hu var kristen, og nesten aldri drakk), og drakk opp flaska.

        Det var alt farmora mi fortalte, (til meg på 80-tallet, for jeg bodde alene på Bergeråsen, for faren min bodde hos Haldis Humblen, så jeg spiste middag hos farmora mi, på Sand, hvor dem fikk bygget seg opp et snekkerverksted, Strømm Trevare, (farfaren min, Øivind Olsen, var fra en fiskerfamilie, på Holmsbu, Støa, og han jobba som snekker for Jebsen, for han var vant til å snekre fiskekasser, for dem fiska sild, var det vel, i Drammensfjorden da vel), etter å ha kommet seg bort fra Jebsen-jobbinga).

        Så kanskje det står noe mer om dette, eller noe annet om mine besteforeldre, i arkivene deres.

        Det hadde vært artig å sett.

        Vi får se om myndighetene i Norge skjerper seg.

        Veldig artig å få svar uansett!

        Mvh.

        Erik Ribsskog, (jeg ble kalt Olsen da jeg bodde på Berger, etter faren og farfaren min, men mora mi hadde egentlig bytta navn på meg til sin fars etternavn, Johannes Ribsskog, som var kontorsjef i Hurum kommune blant annet, etter at hu flytta fra faren min, på Toppen, på Bergeråsen, da jeg var tre år, og ned til Larvik).

        for noen sekunder siden ·







    http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=150381511645842&id=108767235831634&il=0&notif_t=share_reply

    PS.

    Da måtte jeg nesten ta med ‘n Ola, på MyHeritage også, syntes jeg.

    Her er mer om dette:

    'n ola

    http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog