Gmail – Spørsmål om bestemor Ågot som døde i år 2001 vel
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Spørsmål om bestemor Ågot som døde i år 2001 vel
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Sep 15, 2010 at 8:59 PM
To:
maertha@slottet.no
Hei,
bestemor Ågot, (som var nesten som en mor for meg, under oppveksten), hu nevnte/trua en gang, om svarteboka.
Hvorfor prata bestemor Ågot om svarteboka, når hu var kristen, og stemte KRF osv?
På forhånd takk for svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg sendte også en om mora mi:
Gmail – Spørsmål om min mor, Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog, som døde i 1999
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Spørsmål om min mor, Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog, som døde i 1999
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Sep 15, 2010 at 11:09 PM
To:
maertha@slottet.no
Kjære Märtha,
jeg sender også om min mor, Karen Ribsskog, som døde i 1999.
Kan du spørre henne, om hvorfor hun var så uhygenisk?
Der hun bodde da hun døde, i Drøbak, så brukte hun ikke oppvaskmiddel.
Det var et tjukt lag med fett, på glass og tallerkner, (så jeg ble nesten kvalm av å tenke på å dra dit).
Kan du være så snill å spørre henne om dette?
Kan du også spørre om hvorfor søstera mi, (Pia Ribsskog, som var arbeidsledig da, og derfor hadde tid å ordne med begravelsen, i motsetning til meg, som var travel Rimi-butikksjef), bare kjøpte en gråstein, (må jeg vel kalle det), til gravstein, til mora vår, og om hvorfor hu valgte kremering og ikke kiste, for mora vår.
På forhånd takk for eventuelt svar.
Jeg kommer også til å sende en e-post til, om min mormor, men av respekt for de døde, så må vi vel bare sende om en avdød i hver e-post.
Synes ikke du også det, (av respekt for de døde, mener jeg)?
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg måtte nesten sende en e-post om bestemor Ingeborg og:
Gmail – Spørsmål om min mormor, Ingeborg Ankerita Ribsskog f. Heegaard, som døde ifjor sommer
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Spørsmål om min mormor, Ingeborg Ankerita Ribsskog f. Heegaard, som døde ifjor sommer
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Sep 15, 2010 at 11:23 PM
To:
maertha@slottet.no
Hei igjen,
jeg sender e-post med spørsmål om min mormor, Ingeborg Ribsskog, som nevnte i forrige e-post.
Hvorfor ga min mormor meg skylden for at min søster Pia fikk en farget/svart unge?
Jeg var jo i militæret da Pia traff Keyton fra Somalia.
Bare spør Løvenskiold, som var i samme tropp som meg, i Elverum.
Jeg satt på med Løvenskiod og Øverland og de, var det vel, ned til Oslo en gang, og gikk av ved Furuset senter, for jeg bodde på Ellingsrudåsen, på Ungbo der.
Hvordan kunne jeg da ha kontroll, på hva søstera mi gjorde, på Øvre Grunerløkka, i Christies gate, hvor hu bodde det året?
Bare spør Løvenskiold om han tror jeg kunne ha klart det, fra Elverum og Ellingsrudåsen.
(Han Løvenskiold som er ca. 39-40 år, med svart hår, vil jeg si, ca. 1.75 høy kanskje.
Han var 12-7 ener, som det het, i miltæret.
Men men).
Det er greit at jeg lot søstera mi bo på rommet mitt, på Ungbo, etter militæret.
Men det var jo bare fordi at jeg var redd for at hu skulle havne på Plata, eller noe, for foreldrene våres var så uansvarlige.
Og venninnene hennes flytta tilbake fra Christies gate, til Røyken, og søstera mi måtte også flytte.
Vi er fra Svelvik kommune, hvor broren din og svigerinna di hadde sånn øvelses-bryllup.
(Så du veit kanskje hvor det er).
Men men.
Vi er fra Strømm da, og ikke fra Svelvik.
Men men.
Kan du være så snill å spørre bestemor Ingeborg om hvordan hun tenker når hun gir meg skylden, for at søstera mi fikk en sort unge.
Jeg fikk også sjokk, da søstera mi fortalte meg, at hu var gravid med Keyton fra Somalia.
Så jeg tenkte på bestemor Ågot, osv., og ba søstera mi om å ta abort.
Men til ingen nytte.
Så hvorfor skylder bestemor Ingeborg på meg, for dette, lurer jeg.
Kan du også høre med bestemor Ingeborg, (som er fra fine danske adelsfamilier, som Gjedde, og hun arvet Holger baron Adeler, i 1980 vel), om hva synes om at jeg ikke får min del av arven, etter henne, fra tante Ellen og onkel Martin, som har flytta ned i Larviks-området, etter å ha vært hippier osv., i Sveits og Ås og Oslo, osv.
Men men.
For mora mi er jo død, så jeg skulle jo hatt en tredel av hennes de.
Hva synes bestemor Ingeborg om at de tuller med min arv etter henne?
Kan du også spørre henne, om hvor hun gjorde av de memoarene etter den kjente dommeren, (hennes grandonkel), Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, og bildene av hennes morfar Anders Gjedde Nyholm og danskekongen, osv.
For jeg fikk disse av min mormor i 18-års gave, eller noe.
Men så ville hun plutselig ha tilbake denne gaven, noen år senere.
Kan du spørre henne om hvorfor hun ville ha tilbake gaven.
Og om den gaven, (som vel fortsatt må regnes som min da), er del av boet etter henne.
Og om hva hun synes om at tante Ellen tuller sånn med arven min osv.
Du kan jo spørre bestefar Johannes og, (de var jo gift mener jeg), om det er sant som min farfar Øivind vel sa, (hvis jeg husker riktig), at han, (Johannes), fikk grått hår, av å gå å leite etter tante Ellen i Oslo, når hu forsvant i dagevis, var det vel, fra forsøksgym, i Oslo, på slutten av 60-tallet, da de bodde på Hurum.
Jeg har tidligere skrevet om på bloggen, at snekkerverkstedet, som min farfar, Øivind Olsen, bygget.
Det verkstedet, det kunne nesten se ut om en låve utenfra, (bortsett fra at det var en murbygning).
Og ‘Ågot-huset’, like ved siden av, kunne nesten minne om hovedbygningen på en bondegård da.
Bortsett fra at det var grønt på 70-tallet.
Før det ble hvitt på 80-tallet.
Men verkstedet var aldri rødt, sånn som låvene på de fleste gårdene jeg har sett, oftest var.
(Verkstedet var hvitt, fra noe murpuss, eller noe, tror jeg.
Noe sånt).
Men men.
Men hva kaller man området rundt og mellom huset til Ågot og verkstedet da?
Jo, det må vel bli ‘tunet’ det da.
(Selv om jeg ikke kan huske at noen av dem brukte det ordet.
Men men).
Og på det tunet, så stod det også en traktor.
Og det her var på 80-tallet, før det kom internett osv.
Og faren min hadde advart meg mot en gutt på Sand, som het Geir Arne Jørgensen, og han var med i gjengen på Sand der, må man vel si.
Så jeg hadde ingen kamerater på Sand.
Men men.
Så det hendte jeg kjeda meg, for jeg var borte hos Ågot hver dag, (fram til et godt stykke ut på 80-tallet), for å spise middag, og for å sjekke om jeg hadde fått noe post, og for å lese aviser, osv.
Men men.
Så det hendte at jeg kjeda meg, etter at jeg hadde spist og lest avisa, osv.
Og da kunne jeg noen ganger gå ut i skogen med luftpistol eller luftgevær.
Eller hvis jeg var lei av det, (jeg kunne liksom ikke drive med det for mye heller, for noen hyttefolk osv., likte kanskje ikke det).
Så kunne jeg kanskje kjøre litt med den traktoren som stod utafor der da, f.eks.
Og den var det masse knapper og greier på da.
Som jeg ikke skjønte halvparten av, egentlig.
Men faren min sa at jeg kunne kjøre med den traktoren da.
Og da kjørte jeg vel en gang ihvertfall, litt utafor det tunet der også, tror jeg.
Dette var vel da jeg var sånn 15-16 år kanskje.
Så da hadde jeg kanskje lov til å kjøre traktor?
Det var en blå traktor, mener jeg å huske.
Det er mulig at faren min brukte den som jekk?
For jeg tror den hadde jekk bakpå muligens?
Men det skal jeg ikke si sikkert.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
For jeg har jo skrevet om det, at bygningene til farfaren min, de bygningene ble nesten som en gård, mener jeg.
Og med Jordet til Lersbryggen, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere), så ble det nesten som en bondegård der, vil jeg si.
Det var selvstendig og uavhengig og sånn.
Og bestemor Ågot skreik ut, hver gang noen dukka opp på tunet, enten til fots eller med bil.
Det fulgte hu med på.
“Nå er hu dattera til Moen her for å hente sagflis til kanin’ sin igjen”.
Sånne ting.
Så der hadde dem/vi kontrollen.
Det er helt sikkert.
Men dem luska sånn på farfaren min og faktisk.
“Hva skal’n bortpå Jordet til Lersbryggen?”, sa farmora mi Ågot, til faren min, den eneste gangen vel, som farfaren min kom seg opp fra plassen i sofa’n sin, og gikk ut for å gå litt.
Så da fulgte dem med fælt, og ble urolige vel.
Det husker jeg godt enda.
At dem stod å kikka i kjøkkenvinduet da, og jeg måtte nesten se litt i det ene stuevinduet jeg da.
For å prøve å skjønne hva det var som var så viktig.
Men det skjønte jeg vel ikke egentlig helt.
Det var som at farmora og faren min var nesten ‘på lag’, mot han farfaren min da, vil jeg nesten si.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og trematerialene, (råvarene), dem ble lagra utendørs, med grønn presenning over.
Og det var ganske mye råvarer, for dem produserte ganske mye da.
Og det lønte seg vel, å kjøpe et trailerlass, eller lastebillass, av gangen, når det gjaldt ‘bord’ da, som dem kalte det, dvs. treplanker.
Og de treplankene, (med grønn, tjukk plastpresenning over da), de mener jeg må ha stått ihvertfall delvis på den eiendommen, som Jensen Møbler har bygget ut på nå, (som jeg har skrevet om på bloggen).
Så jeg mener at vi nok hadde litt hevd, på det Jordet til Lersbryggen også.
Hvor Jensen Møbler nå har bygget en svær og skjemmende mur-koloss del av sin store fabrikk da, på Sand, i Svelvik kommune.
Så det er litt ergerlig, synes jeg, når sånt skjer.
Men men.
Det er kanskje ikke så mye jeg kan får gjort med det nå.
Men fetteren min Ove, han likte bedre den sangen her, som han dreiv og sang på, (og gjorde et nummer av vel), i ‘Ågot-huset’, en helg familien hans, (faren hans Runar, osv.), var på et ganske vanlig helgebesøk der, på begynnelsen av 80-tallet:
Her er også to videoer, fra akvarium-avdelingen, hos World Museum Liverpool:
PS 2.
Forresten, når man ser hvor mye som er igjen, fra den egyptiske oldtiden.
Så lurer jeg litt på, hvor har det blitt av alt etter vikingetiden osv?
Man ser det, at egypterne, de bygget pyramidene osv.
De må ha hatt en veldig disiplin og slikt.
De som støttet utstillingen, Wolf noe, var visst jødiske, så jeg på nettet.
Er den egyptiske og den jødiske sivilisasjonen, noe av det samme?
Også er det de germanske sivilisasjonene da, som romerne og germanerne og vikingene da.
Som er liksom en annen hoved-sivilisasjon da.
Jeg kjenner meg liksom litt igjen, i de som slepte de steinene til pyramidene der.
For dem fikk sikkert heller ikke noen rettigheter.
På samme måte som at jeg ikke får det, den dag i dag.
Så disse egyptiske keiserne, de finnes nok et sted, den dag i dag.
Men dette blir holdt skjult da.
Men kanskje firmaer har erstattet pyramidene?
Er f.eks. Rimi en av våre dagers pyramider?
Og slavepisken, den har vel blitt erstattet med hemmelige nettverk og politi, som dømmer og straffer, og det som er, under dekke av å skulle holde orden, i samfunnet.
Er det dette som foregår?
Sånn virker det litt for meg, ihvertfall, etter å ha tenkt litt, på det musums-besøket osv.
Hvor den egyptiske sivilisasjonen, hadde kanskje ti ganger så mange ting, representert, som den romerske den greske og den anglo-saksiske, til sammen.
Men men.
Artig var det ihvertfall uansett, å se den utstillingen, (som jeg må si, at var veldig flott), det er helt sikkert.
Bestemor Ågot, (min farmor), hun hadde også et sånt bilde hengende på veggen, av to egyptiske guder, eller noe, i den samme stilen, som mange av de eldgamle tegningene, i den utstillingen, som jeg var på, på torsdag, var i.
Så kanskje det symboliserte at bestemor Ågot, var en slags moderne egyptisk keiser?
Bestemor Ågot nevnte noen ganger svarteboka.
Er det noe linjer, som går tilbake til disse egytiske mumiene og pyramidene, fra svarteboka, som bestemor Ågot nevnte?
Har etterkommerne av disse keiserne makten enda, i verden i dag, for eksempel?
Er det disse som kalles Bilderberger?
Og som tuller med meg da, gjennom f.eks. CIA og Illuminati, og det som er, kanskje?
Er det dette som foregår?
Jeg tørr ikke å si noe sikkert.
Men jeg har vel lov til å lure, ihvertfall, håper jeg.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om de som støtter denne utstillingen, (som jeg også nevnte i PS-et ovenfor):
PS 4.
Og det museet jeg søkte om, det var ‘Wolfson’.
Og her er mer om at museet, er, (mer eller mindre ihvertfall), jødisk.
Bare sånn at jeg husker å dokumentere, det jeg skrev i PS-ene ovenfor, om dette:
Så det er ikke alltid jeg får dykket så mye ned i den haugen.
Men men.
Fordi, jeg tror litt, at det nok er for å gjøre narr av meg, det da.
Så det er jeg ikke så helt begeistret for, må jeg innrømme.
For det andre, så er det trykket, på den t-skjorta, (som jeg har sett på en video, som noen sendte).
Det trykket er jo tatt fra et bilde, som jeg har copyright til.
Og jeg har vel copyright til mitt eget ansikt også, får jeg håpe.
Så dette er jeg ikke så begeistret for.
Her sitter jeg nesten 24 timer i døgnet, og skriver blogg.
Om problemer med mangel på rettigheter i Norge osv.
Og er arbeidsledig, og må spise sånne bokser med bønner og nudler osv., (og noen ganger bare ris, selv om det er en stund siden), innimellom, ihverfall.
Også skal noen rappe mine copy-rettigheter, å lage t-skjorter, og andre ting, med trynet mitt og sånn på.
Nei, da blir jeg litt ‘irriterings’.
Selv om denne bloggen først og fremst er om, å kjempe for at folk skal få rettighetene, som de har krav på, i Norge, (og også litt i utlandet, som nordmann i EØS-området og i USA, osv).
Så jeg er ikke helt sikker på egentlig, hvordan jeg skal gjøre det med sånne ting.
Men jeg er også blåruss, så instinktene mine, de sier at jeg må klage.
Og hvis det bare er for å gjøre narr, så er ikke det noe morsomt, synes jeg.
Men jeg får se om klarer å få klagd noe mer på det her.
Jeg har en ganske tjukk bunke, med ark, over ting jeg skulle ha gjort.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den haugen jeg har, med papirer, om ting jeg burde fått gjort.
Som jeg får se om jeg klarer å få redusert litt på, etterhvert.
Jeg skal prøve ihvertfall.
Vi får se jeg om jeg klarer det.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og når jeg tenker mer på det nå.
Så hadde det kanskje vært bra, å hatt kontroll på sånt.
For jeg vil jo ikke det, at noen kanskje litt halvveis ‘lugubre’ personer, skal tjene penger, på å trykke trynet mitt, på noen t-skjorter osv.
Nei, jeg får tenke litt mer, på hvordan jeg skal gjøre dette.
De som jeg savner, at skriver osv.
Det er avisene i Norge.
Hvor er de?
Hva driver de med?
Vi får se hva som skjer.
Jeg kommer nok kanskje til å trenge en assistent, eller to, til å drive med det her, hvis det her tar av.
Og da må jeg jo ha noen inntekter og, til å betale lønninger og sånt av.
Så derfor er det dårlig, at dette foregår, utenfor avisenes verden, av en eller annen rar grunn, synes jeg.
Det virker som at det bare er ‘elitister’, som avisene ønsker å skrive om.
Og ikke om vanlige folk.
Altså at vi lever i en elitistisk verden da, hvor andre folk blir tullet med.
Det kan kanskje virke litt sånn, at det er dette som foregår, synes jeg.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Og jeg er forresten fra Berger i Vestfold, og ikke fra Bergen.
Så hvorfor noen går rundt med t-skjorter, med mitt ansikt på, i Bergen, (hvis det stemmer), det skjønner jeg ikke helt.
Men, da jeg jobba som butikkleder, i Rimi, på 90-tallet, så hadde jeg jo internett, fra 1996.
Og, det var sånn, at jeg ga ganske mye på jobben, (mye fordi jeg måtte det, men også fordi jeg syntes det var artig, å være leder, og også fordi jeg prøvde å få meg en karriære da).
Så jeg jobba ofte hardt, og ble sliten da.
Så på fritida, så var det ikke sånn, at utelivet på byen, frista så mye, alltid.
(Ihverfall ikke midt i uka.
Men jeg gikk noen ganger ut på byen, på lørdagskvelder, f.eks.
Men men).
Så da ble det sånn, at jeg satt foran PC-en om kveldene, og spiste masse mat, som pizza og kebab og burger osv.
Siden jeg trengte mye mat, siden jeg jobba hardt, og siden jeg ikke fikk til å spise så mye på jobben, i hvertfall ikke de siste årene jeg var leder i Rimi.
For da, så er det alltid noe som hefter og avbryter.
Så en butikksjef i Rimi, han kan sjelden sitte ned en halvtime, og ha lunch, sånn som kontorfolk kan, f.eks.
(Magne Winnem, husker jeg, han prøvde å løse det problemet der, ved å sende noen unge kassadamer, inn på spiserommet, for å smøre brødmat til seg.
Men det, det fikk han kjeft for da, av noen assistent-damer, som var litt feminister kanskje.
Så det kan man ikke gjøre, som mannlig butikksjef, i Norge.
Men det er mulig at man kan gjøre det i andre land.
Hvem vet.
Jeg skjønte automatisk det, at jeg ikke kunne sette ei kassadame, til å smøre mat for meg, sånn at jeg kunne få spise i fred.
Da ville det bare blitt bråk.
For det var ikke jobben deres da.
Det skjønte jeg helt av meg selv, uten problemer, at der gikk det en grense.
Men det skjønte ikke Magne Winnem da.
Kanskje fordi han er fra en kristen familie, hvor man er ganske patriarkiske osv. da.
Hva vet jeg.
Men, jeg ville ikke heller ha gjort det sånn.
Hvis det var ei kassadame der da, som av en eller annen grunn.
(Som kanskje virka som en bagatell for meg, som var i ‘Rimi-leder verdenen’, en god del av den tida, et sted som kunne være litt spesielt, avhengig av kolleger osv., for vi var jo et leder-team, i butikkene, ihvertfall i de butikkene jeg var assistent).
Så kanskje kassadama ville ha tulla med brødskivene, og spytta under pålegget, for eksempel.
Hvis man hadde satt ei kassadame, som ikke likte en, til å smøre mat for en.
Så det tenkte jeg aldri på, som en realistisk mulighet engang, å be ei kassadame smøre brødskiver for meg, som butikkleder, siden butikkledere ofte ble avbrutt, av retur i kassa og kunder og selgere osv.
Men Magne Winnem, han regna med at det ville være uproblematisk.
Så her kan man se, at det var en kulturforskjell, (eller hva man skal kalle det), mellom meg og Magne Winnem.
Kanskje fordi at jeg vokste opp med masse, mer eller mindre, feministiske søstre/stesøstre og kusiner og at mora mi nok kanskje var, mer eller mindre, feministisk.
Mens Magne Winnem kanskje vokste opp i en mer kristen og bibeltro familie-verden, i Røyken, (et sted ganske langt fra Berger, hvor jeg bodde, så jeg hadde opprinnelig ikke noe oversikt, (da jeg begynte på skole i Drammen, det året jeg var russ), over hvordan forholdene var ute i Røyken osv., og i de forskjellige familiene osv., der da), hvor ting mer fulgte kristendommens og bibelens regler om dette?
Det er mulig.
Noe sånt var det nok ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men).
Så jeg spiste mye etter jobben da.
Og var på irc.
For jeg var også op, (det betyr operatør, dvs. en slags administrator/sjef da), på den norske irc-kanalen #quiz-show, på EF-net.
Jeg var fast der, i noen år, for det var en av de få norske irc-kanalene, hvor det skjedde noe.
Og jeg hadde ikke så mange gode venner, i Oslo.
Mine søsken og Magne Winnem osv., de var litt sånn strenge og alvorlige, alltid nesten.
Mens på irc, så hendte det at jeg kunne chatte med folk som var litt mer ‘laid back’ da.
Og det var en befrielse for meg.
For det var nesten klaustrofobisk, for meg, syntes jeg, rundt 1995, i Oslo.
For jeg kjente ingen, som hadde et behagelig vesen, som jeg kunne prate med om forskjellig da, syntes jeg.
Men irc løste delvis dette problemet for meg, vil jeg si.
For på #quiz-show og #Oslo og #Norge og #Sol.20ognoe, osv. på undernet, så kunne man noen ganger treffe på hyggelige norske folk.
Og jeg startet også en irc-kanal selv, #blablabla.
For David Hjort fra jobben, og Glenn Hesler, som jeg kjente gjennom tremenningen min Øystein Andersen, i Lørenskog, de fikk også seg internett.
Så da chatta vi på irc-kanalen min da, (eller ihvertfall som jeg startet), #blablabla da.
Og der dukka det også opp, mer eller mindre tilfeldig nesten.
Folk som jeg tilfeldigvis hadde chatta med andre steder da, og som jeg syntes var joviale og sosiale og kanskje hyggelige eller trivelige da.
Eller ihvertfall interessante kanskje.
Eller hva man skal si.
Folk med irc-nick som Tosh, (Torstein Bjørnstad, fra Trondheim), Cilla, (Janniche Fjellhaug, fra Nattlandsfjellet, i Bergen), Zera, (Linda Wold, fra Halden).
Og også en kar, fra ‘Strile-landet’, (det vil vel si ‘bonde-landet’, på vanlig norsk, og ikke Bergensdialekt), rundt Bergen, som kalte seg ‘Wasted’ vel, eller ‘Wazted’, eller noe sånt.
(Pluss at folk som var bekjente av enten David Hjort eller Øystein Andersen/Glenn Hesler, de kunne også stikke innom den kanalen, noen ganger, og bare si ‘hei’ kanskje.
Noe sånt).
Han var fra et sted som het Ågotnes.
Og han syntes jeg da, at jeg nesten burde oppføre meg litt høflig mot da.
Siden farmora mi het Ågot, nemlig.
Han, og noen kompiser, de kjørte også inn til hun Cilla, i Bergen.
Husker jeg at de prata om, på #blablabla, at de skulle gjøre en dag.
Uten at jeg fikk med meg, hva som skjedde i detalj da.
Men men.
Så kanskje det er de folka i Ågotnes, som driver å tuller meg meg nå, tenker jeg.
Hvem vet.
Jeg vet ikke helt hvor jeg har de folka, så jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om det.
Men men.
Han Wazted, han hadde forresten kutta av ledningene til de elektriske kirkeklokkene, til kirka i Ågotnes.
Og var litt som en legende der, (skjønte jeg), på grunn av det.
For det var en søndag morgen da, som han var fyllesyk osv.
Og da hadde han blitt irritert på kirka, (som var like ved huset dems da, var det vel), og kutta av ledningene til kirkeklokkene der da.
Så det var en litt artig historie, fra 90-tallet vel, husker jeg at jeg syntes da.
(Det var litt artig for meg, å høre om hva som skjedde på et sted som het Ågotnes, (husker jeg at jeg syntes), siden farmora mi het Ågot, og var nesten som en mor for meg, ihvertfall noen år, under oppveksten min, på 70 og 80-tallet da.
Siden min egen mor, kanskje var litt kald, som person, så var det litt artig syntes jeg, å ha en ganske snill, (vel), farmor, som het Ågot da.
Så derfor syntes jeg det var artig, med det navnet, Ågotnes, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her kan man se det, at Ågotnes, det ligger ganske fint til, (må man vel si), på en øy, like utenfor Bergen:
PS 6.
Jeg lurer på om han ‘Wazted’ egentlig het Ove.
(Det samme som fetteren min, Ove Olsen, fra Son).
Lurte jeg på såvidt nå.
(Jeg mener å huske det, at hu Cilla, en gang nevnte det, ihvertfall.
Men men).
Bare noe som plutselig dukket opp i underbevisstheten her nå.
Mer eller mindre tilfeldig vel.
Så da er det kanskje mulig å spore opp han, hvis det er riktig.
Vi får se om det er mulig.
Vi får se.
PS 7.
Man kan også se det, at øverst til høyre, på kartet over Bergen.
Der ligger Ytre Arna, hvor de har en kopi av Berger kirke.
Siden Jebsen-slekten, hadde to ‘fabrikk-byer’.
Både på Berger på Østlandet, og i Ytre Arna, på Vestlandet.
Faren min, han likte ikke Jebsen-kirka, på Berger.
Antagelig siden han het Arne.
Og siden Jebsen-kirka hadde en kopi, i Ytre Arna?
Kanskje det finnes en dame der, som heter Arna, som er litt som min fars tvilling?
Det skulle vel kanskje ikke forrundre meg, nå i vår moderne og kanskje noen ganger litt overnaturlige verden(?)
Hvem vet.
Vi får se.
PS 8.
Nå er jeg ute på Ågotnes der, og leiter etter han Tor-Ove Angeltveit, som jeg lurer på om er han ‘Wazted’, fra #blablabla, på irc.
Vi får se om jeg klarer å finne han, der ute.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 9.
Jeg lurer på om det her er ‘kyrkja’ til ‘n Wazted.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 10.
Er det her ute i Ågotnes/Fjell der, på Sotra, (ved Bergen), lurer jeg:
Jeg husker det, fra jeg var barn, og var på besøk hos farmora mi, som var nærmeste nabo, til det huset.
At faren min nevnte det, at farmora mi hadde noe slags slekt, eller lignende, på Finnskogen.
Så jeg lurer på det, om den eiendommen, som grenser til Bråtan der i nord.
Altså den eiendommen, som min farfar Øivind Olsen, bygget Strømm Trevare på, på 60-tallet, og som jeg ble fortalt, at tomta til, tilhørte en Lersbryggen.
Jeg lurte på om jeg kunne være så snill, og også fått sett på papirene for den tomta.
(Som ligger lengst nord på Sand, øst for riksvegen, og som grenser i nord, til jordene til gården til Gøril og dem, på Høyen.
Jeg husker ikke hva de heter til etternavn, men hu Gøril hadde vel mørkt hår og sånn, så kanskje de på Høyen var skogfinner?
Hu Anette Eknes, som også var bondedatter på Høyen, var vel også ganske mørk.
Og kanskje det samme med bondedatter Turid Sand, på Sand(?).
Det er jo noen som heter Finn Sand så.
Men men).
Farmora mi mente at det het Rokksvoll der.
Jeg har vært i kontakt med norsk skogfinsk forening, i forbindelse med at jeg har blitt tulla med, og ikke fått rettighetene mine, av norske myndigheter, etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av noe de kalte "mafia'n", i Oslo, i 2003.
Så det hadde vært kjempefint, hvis dere kunne være så snille og også sende de tegningene.
Og det at det har vært svijordbruk der, det styrker vel også mine krav, mener jeg, på det jordet, som Jensen Møbler har bygget på.
Siden ingen har brukt det jordet, etter rug-dyrkinga der, på 1800-tallet kanskje.
Og at jeg derfor er den eneste som har brukt det jordet, for jeg fanga sommerfugler og gresshopper og humler og sånn der.
Og leika med kamerater der til og med.
Hvis man kan kalle Hans Martin Fallan for kamerat.
Date: 2010/8/31 Subject: Re: VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen To: Arvid Askø <Arvid.Asko@svelvik.kommune.no>
Men jeg mener det, at uansett hvordan man vrir og vrenger på dette, så skjemmer det nybygget til Jensen Møbler noe j*vlig, for bolighuset til farfaren og farmora mi, som jeg har hevd på.
Jeg har ikke lest de vedleggene enda, men jeg skal se over de.
Jeg mener også det, at når jeg lekte på det jordet, som barn, så blir det mitt jorde, pga. sedvane-retten.
Og det er uansett helt for jævlig byggeskikk, som Jensen Møbler har gjort, ved å bygge på hele eiendommen, midt blant boliger og hyttefelt.
Det hadde nok ikke blitt akseptert i andre deler av landet.
Hvorfor skulle dem ha industrifelt der, midt blant boliger på Sand, i det hele tatt.
Nei, det er bare 'Gale-Mathias', mener jeg.
Det ble annerledes, at farfaren min bygde, for han bygde på grensa mellom Sand og Høyen.
Men Jensen, han splitter opp Sand, og skjemmer fælt, for huset til farmora og farfaren min, som blir nesten 'knust', mellom Høyen og det fæle industribygget, til Jensen Møbler.
Jeg tror at farfaren min hadde snudd seg i graven hvis han hadde visst hva dere dreiv med.
Og jeg har hevd på det huset, og har ikke fått nabovarsel.
Så jeg sender om dette til Tingretten i Drammen igjen, så får vi se om de klarer å finne ut av de.
De burde kunne disse lovene på rams, og straks se det, at her er det noen som har tatt for seg.
Annika Horten og Anne Uglum, dem kledde seg sånn her, (i bare bikinitrusa), når de var med min klassekamerat, Espen Melheim, for å drive med windsurfing, på Sand, sommeren 1989.
Og da hadde søstra mi og Christell, dratt meg med, ned på stranda, ved Sand(!), for å sole oss.
(Noe de aldri pleide å gjøre vanligvis.
For Christell ville da heller dra til Sandvika, nærmere Sande.
Og søstra mi ville vel sjelden ligge på stranda.
Og de ville vanligvis ikke be med meg).
Så da gadd jo ikke jeg, å ligge å sole meg, sammen med søstra mi og stesøstra mi.
Når kameraten min, Espen Melheim, dukka opp på Sand der.
Så da ble det sånn, at jeg og Annika Horten og Anne Uglum, bytta på å låne våtdrakten, til Espen Melheim.
Mens vi prøvde å lære windsurfing da.
(Som jeg klarte såvidt, litt i hvertfall).
Så det var pene unge damer, det husker jeg enda.
Og den samme sommeren, var det vel, før jeg dro til Brighton.
(Dvs., ca. den siste uka i juni).
Så dro jeg på Marienlyst-badet, i Drammen.
(For jeg ville slippe unna søstra mi, og Cecilie Hyde litt, som var på Sand, hos farmora mi, hvor jeg også måtte bo, siden faren min solgte huset ‘mitt’, i mai, en drøy måned tidligere, det året).
Og da var Christell der.
Og hu gikk også rundt sånn der, på Marienlyst-badet.
Og hu der, minte meg litt om Christell, på hvordan hu så ut, da hu var sånn 16-17 år, ihvertfall.
At hun hadde ca. den samme kroppsfasongen, som hun på bildet ovenfor.
Selv om Christell nok hadde kanskje nesten dobbelt så store pupper, som hu på bildet.
Noe sånt.
(Selv om hun var like slank osv., som hu på bildet der).
Det er mulig.
Så det savna jeg litt, da jeg flytta til Oslo.
At jeg syntes ikke at det var like fine damer der, som på Berger.
Men men.
Man kan vel kanskje ikke forlange alt.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe tilfeldigvis tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og grunnen til at nesten alle stedene, rundt Berger, heter noe med Sand, sånn som Sand, Sande, Sandvika og Blindsand.
Det er fordi, at i Svelvik, noen få kilometer lengre nord, der stoppet isbreen, under den siste istiden.
Så i Svelvik, så har de i mange år, solgt nettopp sand.
Fra et sandtak, som de har der, mellom Svelvik og Hurumlandet.
Og mye sand, har nok også fulgt strømmen da, videre ut i Drammensfjorden.
Og lagt seg, i overflod nærmest, rundt Sand og Bergeråsen og Berger da, osv.
Og noen steder, så er det veldig langgrunt, sånn som på Grunnane og på Sand, bort mot Krok, spesielt.
Så det huset til Ågot og Øivind, f.eks. på Sand.
Det hadde vært fint å hatt, selv om det er ved Jensen Møbler.
Og ute i ‘ingensteder’, som broren min Axel Thomassen sier.
Men han glemmer nok det, med fjorden osv.
For da han besøkte oss, på slutten av 80-tallet.
Så var vel det etter at båten til Haldis ble ødelagt i den høststormen, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
I 1986, eller når det var.
Så Axel, han har nok ikke helt skjønt det, med båtlivet, som er rundt Berger osv.
Så huset til Ågot og Øivind, det kunne vært som en stor hytte, eller feriested også.
Hvis man bodde f.eks. i Oslo.
Så kunne man hatt båt, nede ved vannet, som det er kanskje fem minutter å gå til.
Også kunne man kjørt til Holmsbu, og sittet på uteservering der.
Eller til marinaen der, og kjøpt seg en god burger.
Man kunne kjørt til Mølen, og sett på fuglelivet der osv.
Man kunne kjørt til et svaberg, på Hurumlandet, f.eks., og ligget og pilsa i sola, ganske i fred for grunneiere osv., sannsynligvis, eller ihvertfall forhåpentligvis.
Man kunne kjørt til en strand med båten.
Man kunne ha fiska makrell og sånn.
(Selv om da måtte man kanskje kjent noen veldig lokale folk, som visste hvor makrellen var, den og den dagen).
Men men.
Så Berger-området, det er nesten den beste delen av landet, vil jeg si.
Ganske nærme Drammen og Oslo også.
Og også ganske nærme Tønsberg og Holmestrand og Sandefjord osv.
Og ikke så langt unna Moss og Follo-området heller, hvis man drar over Hurumlandet, med ferjer og Oslofjordtunnelen heter det kanskje nå.
Noe sånt.
Selv om Axel sier at det ligger ‘midt ute i ingensteder’.
Men poenget med Berger, det er nok nærheten til fjorden og skogen osv.
Og innsjø er det også der, Blindvann.
Og fjell og det som er.
Og med mye mindre folk osv., enn det er inne i Oslo, i marka, og på fjorden der.
Så det prata jeg også med søstra og broren min om, da jeg bodde i Oslo.
Om vi tre skulle ha spleisa på en hytte på Krok.
Men det fikk jeg vel ikke noen særlig klare tilbakemeldinger på.
Jeg tenkte heller ikke da på huset til farmora mi, som et sted jeg kunne få bruksretten til.
Selv om jeg savna å bruke det huset, i ferier osv.
For da hadde nok onkel Runar, og min fetter Ove, og hele den gjengen der, blitt sure.
Og onkel Runar, han er vel på en måte ‘sjefen’, i Olsen-familien, siden han er den rikeste osv.
Men nå har han, (og de andre), kutta meg ut.
Så nå kan jeg ‘stå på krava’ litt her, synes jeg.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om sandtaket, etter isbreen, som stoppet i Svelvik, etter den siste istiden:
Men, snart så kan man ikke kalle dette for morene lengre.
Og Svelvikstrømmen, det er jo Norges sterkeste strøm, sies det.
Så dette må vel sies å være et spesielt sted, på Storsand, heter det vel der.
Kanskje en av de mest markerte og kjente morenene, i verden, etter siste istid?
Hvorfor vil man ødelegge dette?
(Som jeg så på Google Maps nå, at foregår).
Ved å selge sanden som sement osv., tenker jeg på.
Burde ikke dette stedet være i Verdens naturarv, eller i det minste bevares som morene?
Før hele morenen blir fjernet?
Det ser jo skikkelig stygt ut nå, men å være ved der isbreen sluttet, det er vel en del av kulturen, må man vel kunne si, rundt Svelvik osv.
Det går kanskje på noe sånt som hvor folk bosatte seg først i landet osv.
På Østlandet sin kultur, kontra Vestlandet osv?
Noe sånt kanskje.
Er ikke dette noe som er verdt å ta vare på?
Jeg har lest på nettet, at Buskerud har fredet øya Mølen, pga. mistelteinen der og fuglelivet.
Men den morenen, er vel noe som er minst like viktig å ta vare på vel.
Jeg mener det, at folk ser jo den morenen hver dag, og det er forrurensing, og miljøødeleggelse, mener jeg å få den morenen til å se så stygg ut.
Her burde dere i Buskerud fylkeskommune, skamme dere.
Og også Hurum kommune da, hvor min morfar, Johannes Ribsskog, jobbet, som kontorsjef, på 60 og 70-tallet.
Jeg håper ikke at han var med på å bestemme at de skulle ødelegge den morenen.
Jeg sender også kopi til Miljøverndepartementet, i tilfelle de ikke vet om denne ødeleggelsen, av denne flotte endemorenen, ved Svelvik, som blant annet brukes som eksempel, i skolebøker osv.
Faren min ville ikke at jeg skulle drive på nede på verkstedet.
Så jeg fikk aldri opplæring, av faren min, i å lage køyesenger, eller vannsenger, f.eks.
Jeg fikk bare være hjelpegutt, når sengene skulle leveres i Oslo, (og noen ganger i Tønsberg eller Holmestrand).
Faren min ville at jeg skulle gå på BI, og få meg en jobb i et firma, (han ville ikke at jeg skulle jobbe som selvstendig næringsdrivende, for det var mye jobb, nærmest døgnet rundt, mente faren min).
Faren min ville at jeg skulle få meg en jobb, med begynnerlønn på 300.000, som økonom, eller lignende, som faren min hadde lest om i Aftenposten, i pausene, fra jobbinga nede på verkstedet.
Faren min jobba alltid mer enn onkel Håkon.
Enda de eide like mye i firmaet.
(Og vel fikk like mye i lønn).
Håkon dro alltid hjem, klokka 16.
Mens faren min sjelden dro hjem før klokka 17.
Faren min jobba også mer i ferier.
F.eks. da vi skulle til Jugoslavia, sommeren 1980, da dro jeg og faren min og Haldis og Christell, ned til Jugoslavia, flere dager etter onkel Håkon og onkel Runar og Stenberg-familien, og de.
For faren min måtte gjøre ferdig noen bestillinger.
Og det var også alltid faren min som leverte senger inn til Oslo.
Kanskje en kveld i uka, eller en kveld annenhver uke.
Noe sånt.
Aldri Håkon.
Så faren min jobba kanskje 1/3 eller 1/4 mer enn Håkon, tilsammen.
Noe sånt.
Håkon kræsja også bilen til faren min, (en svær, amerikansk Ford stasjonsvogn), da han sovna ved rattet vel, en morgen, på Mosseveien, (eller noe), og kjørte ut, på den tida, på begynnelsen av 80-tallet, når de dreiv og bygde på huset til onkel Runar, i Son, og skada armen.
Så han ble nesten uføretrygda, etter det.
Håkon ville at jeg skulle jobbe i matbutikk, som en annen gutt fra Bergeråsen, mener jeg å huske.
Men jeg brydde meg ikke så mye om Håkon, og heller ikke om faren min.
Så jeg valgte ikke matbutikk, eller BI.
Jeg valgte NHI, en privat datahøyskole.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Man kan se på den annonsen min, fra da jeg skulle flytte inn til Oslo, for å studere på nettopp NHI, at den annonsen har det samme telefonnummeret, (O3/77 58 38):
PS 3.
Her er mer om det, at det var samme telefonnummer, på verkstedet, (Strømm Trevare A/S), og i huset til Ågot og Øivind, (så under middagen, (som dem hadde allerede kl. 13), så pleide det alltid å ringe kunder, og da ble farfaren min noen ganger ganske forbanna, husker jeg. Kanskje dem skulle hatt to telefonlinjer?):
PS 4.
Det huset ble bygget på 60-tallet, men dem fikk ikke satt gjerde på betongterrassen, før på 80-tallet.
Og en gang, så ble jeg bedt dit, fra Oslo, (ut mot midten av 90-tallet vel), for å spise bakt potet og salat, aleine, på den terrassen, for jeg kom litt sent da kanskje.
(Det var farmora mi Ågot, som var der, og tanta mi Tone, og tanta mi Inger vel, og søstra mi Pia da, og sikkert noen av ungene til Runar og Inger.
Noe sånt).
Men men.
Og da bare tok jeg bussen tilbake til Oslo, samme dagen.
Så det var litt kjølig mellom meg og resten av min fars familie, siden min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år, osv.
Men men.
Vanligvis, så satt dem heller utafor inngangsdøra, hvor det var lagt heller.
Men men.
Så jeg har lurt litt på, om dem hadde tenkt å egentlig bygge huset større?
Eller hvorfor dem valgte betongterrasse, og ikke tre-terrasse.
Hvem vet.
Jeg tror ikke at kjelleren går under den betongklumpen der, (den terrassen).
Så man kan kanskje lure på hva poenget var med den.
Men dem hadde kanskje mye sement, eller lignende igjen, etter å ha bygd verkstedet.
Hvem vet.
Bare noe jeg lurte litt på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
johncons-blogg har nå klart å finne en sensasjon!
Dette er min ‘dumme’ lillesøster Pia Ribsskog, sin annonse, (også i Aftenposten), fra da hun flyttet inn til Oslo, fra ‘Ågot-huset’, i 1991, to år etter at jeg gjorde det, (i 1989):
PS 6.
Jeg får forklare, i tilfelle det var noen som ikke skjønte det, at den annonsen ovenfor, ikke var ekte.
Søstera mi, hun trengte ikke å skrive noen annonse i Aftenposten, (tror jeg ihvertfall).
For det var det nok vennene hennes, fra Røyken, som ordnet.
Monica Lyngstad kanskje, eller en av de andre fra Røyken, som søstera mi bodde sammen med, de første to årene, som hun bodde i Oslo.
Men, hvis søstera mi, skulle ha skrevet en annonse, for et sted å bo i Oslo, da hun flyttet inn dit, etter videregående.
Så ville den nok ha sett noe slik ut som den ovenfor.
Hvis hun hadde vært ærlig.
Hvis det er lov å fleipe litt da, å kalle søstera mi for ‘dumme Pia’, siden hun ikke klarte å få artium, på allmenn.
Hvem vet.
Vi får se.
Bare å forklare litt om det.
Så sånn er det.
Så vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
(Dessuten, takk til Åpen Post, osv., som jeg kanskje noen ganger er litt inspirert av, (eller påvirket, heter det vel kanskje), når jeg skriver her på bloggen noen ganger, når jeg kjeder meg.
Jeg var nok en av deres største fans i Norge.
(Jeg så alle programmene.
Og tok disse også opp på video.
Og så disse igjen, og lånte de bort, osv).
Det er nok mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte jeg burde ta med om.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
PS 7.
Men sånn som jeg tenker nå.
Så lurer jeg på det, om søstera mi Pia, hadde endt opp på ‘Plata’.
Hvis jeg ikke hadde latt henne bo hos meg, den sommeren jeg var ferdig med militæret, i 1993.
Da søsteren min hadde mistet kontrollen, og ikke hadde noe sted å bo.
For jeg husker at bestemor Ågot, sa, i 1990, eller noe, at hu ble sliten av søstera mi, og ikke orka mer av den flyinga hennes.
Så sånn var det.
Så jeg vet ikke helt hvor søstera mi skulle ha bodd hen da.
Men hun hadde jo mange sånne litt ‘low-life’ venninner, (eller hva man skal kalle dem).
Som hun Monica Lyngstad, fra Røyken, som solgte hasj, og hadde en sånn litt ‘proff’ hasjvekt, osv., (som hun viste broren sin, og meg, og søstera mi, da jeg hjalp søstera mi og dem, å flytte fra Christies gate, sommeren 1993. Søstera mi brukte meg til å bære tingene hennes ned fra 3. etasje, eller hvilken etasje det var da. Så sånn var det).
Så jeg er litt skeptisk til søstera mi nå, etter at jeg har overhørt det, i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.
For søstera mi har mange sånne litt ‘low-life’, eller hva man skal kalle dem, venninner og bekjente, som misbruker narkotika og er i ekstremist-miljøer, og det ene med det andre da.
Og søstera mi er også litt aggressiv, og har ikke noe hyggelig vesen, vil jeg si.
Og jeg har hjulpet henne så mye, opp gjennom livet, og har bare fått dritt tilbake, vil jeg si.
Så nå får hun klare seg selv, synes jeg, hun er jo snart 40 år, så da burde ikke det være for mye å forlange, av sin søster, synes jeg.
(Og det samme gjelder til dels halvbroren min Axel, synes jeg, som også er i 30-årene nå.
Og som vel også har fått litt hjelp av meg, når han har trengt det.
Og som vel også bare, mer eller mindre, har gitt dritt tilbake).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
‘Dumme’ Pia, bor jo nå på Helsfyr.
(Siden etter jeg flyttet til England, i 2005).
Og kan det være noe med at hun er illuminist, lurer jeg.
Fordi _Hel_sfyr, det blir jo nesten som ‘helvete’.
Og illuminister er vel djeveldyrkere, såvidt jeg har forstått(?)
Kan det være sånn det henger sammen, at søstra mi og onkel Håkon f.eks., som søstra mi hadde mye kontakt med da hun bodde hos meg, i ‘Erik-huset’, må man vel kalle det, på Bergeråsen, i 1989?
(For søstra mi bodde nemlig først i ‘Haldis-huset’, fra 1983 til 1988, og så i ‘Erik-huset’, (i Leirfaret 4B), fra 1988 til 1989, og så i ‘Ågot-huset’, fra 1989 til hun flytta til Oslo, i 1991.
Søstra mi bodde også en del hos Cecilie Hyde, og hennes mormor, i Svelvik, i de siste av disse årene.
(Samt i leiligheter hvor det var fest, i hele Drammensregionen vel, så og si.
Men Jensen Møbler, de flytta til Sand, på midten av 80-tallet, var det vel.
Og de har bygget ut mer og mer.
Så nå, så har de bygget på et jorde, hvor jeg pleide å leike som barn.
Et jorde, som eies av en som heter Lersbryggen.
Men min farfar fikk lov å bygge på tomta til Lersbryggen.
Så jeg mener at den tomta nå må tilfalle den som eier det gamle huset til Ågot og Øivind.
(Som jeg mener at jeg har hevd på.
For jeg disponerte noen skuffer, i reolen der.
Og da har jeg bruksretten, mener jeg.
Og siden en Lersbryggen eier tomta, så burde eiendomsretten følge bruksretten, mener jeg.
Og tomta burde jeg også få, for den har vært bygget på, av min farfars familie, siden 60-tallet.
Så den burde gå til meg, siden jeg har hevd på huset, og siden sedvane-retten, sier at hvis noen har brukt noe lenge, så har de rett til å fortsette å bruke det.
Så da er det bare tull at Lersbryggen skal eie den tomta, mener jeg.
Men men).
Men der har altså Jensen Møbler bygget.
Man kan se her, at tidligere veier, som pleide å markere grensa, mellom tomta til Jensen Møbler og de andre tomtene.
De veiene, de har Jensen Møbler bygget oppå.
Så det her er maktmisbrukt og det som er.
Her burde Jensen Møbler rive, og flytte til et sted, (f.eks. på Grunnane), hvor det er mer egnet, til å ha så store fabrikker.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Sånn her så fabrikken til Jensen Møbler ut, i gamle dager, (det var en fabrikk, som var like ved der Svelvik Kroa er/var, nord i det som nå er Svelvik by, og som tidligere var Svelvik ladested):
Så det som har skjedd på Sand der, er litt rart, mener jeg.
For farfaren min bygde der på 60-tallet.
Og han bygde også bolighus, på eiendommen, (som Lersbryggen eide).
(Jeg vet ikke helt hvorfor, at farfaren min bygde på tomta, til en som het Lersbryggen.
Det var vel ganske så rart vel.
Jeg har prøvd å kontakte en Lersbryggen, i Svelvik vel, på Facebook.
Men han har ikke svart.
Men men.
Så vi får se hva som skjer).
Og det er også et stort hyttefelt, like ved den fabrikken til Jensen Møbler, der hvor den er nå, på Sand.
Et hyttefelt, som heter Krok.
Så den fabrikken til Jensen Møbler, den skjemmer jo fælt da.
Det var kanskje derfor at farmora mi maste om at jeg måtte flytte tilbake til Sand, da jeg bodde i Oslo.
For alarmen til Jensen Møbler, den gikk ofte.
Og farmora mi var nærmeste nabo da.
Og Jensen Møbler, de bygde ut og bygde ut.
Og den typen betong/mur-fabrikk, i dinosaur-klassen, den ser jo helt jævlig ut og.
Så på 70-tallet, så så det nesten idyllisk ut, der hvor farfaren min hadde fabrikk.
Det jordet var fint å se på.
Det ble ikke brukt som jorde, men det var nesten som en eng, må man vel si, med planter, gresshopper og bier og sommerfugler osv.
Og på andre sida av Kjelleråsveien, så var det en skog, som også var artig å leke i.
Så det området har blitt mer og mer ødelagt, siden 70-tallet, vil jeg si.
Dem burde heller ha bygget på Grunnane, mener jeg.
Jeg så det i Aftenpostens arkiv, at Standard Oil, hadde tenkt å bygge oljerafeneri, på Grunnane, på 50-tallet, var det vel.
Så der kunne dem vel bare ha mudra opp litt og sånn, så hadde det vært kjempestor plass.
Jeg har sett noen svaner, noen få ganger, i fjorden, ved Grunnane, men det er nærmere Berger igjen, mener jeg.
Grunnane er langt, og den veien brukes som ‘fartsetappe’, av ungdommene på Berger.
På Grunnane, så tester dem hvor høy fart dem klarer å få bilen opp i.
For det er ei lang slette, på ihvertfall et par kilometer da.
Så sånn var det.
Søstra mi, hu satt på med en Svelvik-gutt, som stjal en bil, da hu var 15-16.
Søstra mi, og ei jente som var kjent for å være ‘Bergers største hore’, (mener jeg det var, at Sten Rune i klassen sa en gang, på lokalet Fremad, hvor Christell hadde dratt meg, men jeg fikk sitte på med noen Berger-folk, som jeg hadde gått i klasse med tidligere, hjem da. Men men), som ble kalt Tina ‘Turbo’.
Og de kjørte inn i en lyktestolpe, på Grunnane.
Og da gikk strømmen i hele kommunen, i en del timer.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg skal se om jeg klarer mer om det, med at Standard Oil, vurderte å ha oljeraffineri, på Grunnane.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer om at det går ann å demme opp, på Grunnane:
PS 6.
Man kan se, at Aftenposten, de kaller stedet Grunnane ligger på, for Strømm, på 50-tallet.
Og hele den vestre sida, av Drammensfjorden, den heter Strømm.
(Muligens med unntak av byen Svelvik, som tidligere var ladestedet Svelvik.
Det er mulig at Svelvik bare er Svelvik.
Men jeg tror egentlig det blir Svelvik i Strømm.
Men men).
Så Sand, hvor Strømm Trevare, fabrikken til min farfar lå.
Der heter det Sand, i Strømm, i Svelvik kommune.
For Strømm kommune og Svelvik kommune, de ble slått sammen, og der heter det nå Svelvik kommune.
Selv om også en del stemte for at den sammenslåtte kommunen, skulle hete Strømm kommune.
Men hva kommunen heter, det betyr jo ikke noe, for hva stedene heter.
Kommunenavnet, det er bare et konstruert navn, vil jeg si.
Men stedene har jo fortsatt sine virkelige navn.
Kommunene de blir jo slått sammen i hytt og pine, så hva kommunene heter, det er ikke det som bestemmer hva stedene heter, mener jeg.
Men men.
Stedsnavn og kommunenavn, behøver nødvendigvis ikke å være det samme, mener jeg.
Men men.
F.eks. så heter det Holmsbu, på Hurumlandet, i Hurum kommune.
Og på samme måte, så heter det Sand, i Strømm, i Svelvik kommune.
Jeg vet ikke om det gikk ann å forstå.
Jeg skal se om jeg finner mer om kommunesammenslåinga, ihvertfall, i Aftenpostens arkiv.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS 7.
Her kan man se det, at det var delte meninger, om nåværende Svelvik kommune, skulle hete Svelvik kommune, eller Strømm kommune, ved sammenslåingen av de to kommunene, (Svelvik kommune og Strømm kommune), i 1963:
