johncons

Stikkord: Ågot Mogan Olsen

  • Jeg fikk svar fra Danmark angående slektskap med Adeler, osv.

    svar fra danmark angående adeler osv

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Her er enda mer om dette:

    enda mer om dette

    PS 3.

    Tanta til Beate, bodde visst rundt der:

    PS 4.

    Men fetteren min Ove, han likte bedre den sangen her, som han dreiv og sang på, (og gjorde et nummer av vel), i ‘Ågot-huset’, en helg familien hans, (faren hans Runar, osv.), var på et ganske vanlig helgebesøk der, på begynnelsen av 80-tallet:

  • Etter at jeg var på møte på the Jobcentre, i går, (torsdag), så dro jeg på en utstilling, om Egypt i oldtiden, på World Museum, her i Liverpool

    Photo 1494

    Photo 1496

    Photo 1498

    Photo 1499 1

    Photo 1500 1

    Photo 1501

    Photo 1502

    Photo 1503

    Photo 1504

    Photo 1505

    Photo 1506

    Photo 1507

    Photo 1508

    Photo 1509

    Photo 1510

    Photo 1511

    Photo 1513

    Photo 1514

    Photo 1515

    Photo 1516

    Photo 1517

    Photo 1518

    Photo 1519

    Photo 1520

    Photo 1521

    Photo 1522

    Photo 1523

    Photo 1524 1

    Photo 1525 1

    Photo 1526 1

    Photo 1527

    Photo 1529

    Photo 1530

    Photo 1531

    Photo 1532

    Photo 1533

    Photo 1534

    Photo 1535

    Photo 1536

    Photo 1537

    Photo 1538

    Photo 1539

    Photo 1540

    Photo 1541

    Photo 1542

    Photo 1543

    Photo 1544

    Photo 1546

    Photo 1547

    Photo 1548

    Photo 1549

    Photo 1550

    Photo 1551

    Photo 1552

    Photo 1554

    Photo 1555

    Photo 1556

    Photo 1557

    Photo 1558

    Photo 1559

    Photo 1560

    Photo 1561

    Photo 1562

    Photo 1563

    Photo 1564

    Photo 1565

    Photo 1566

    Photo 1567

    Photo 1568

    Photo 1569

    Photo 1570

    Photo 1571

    Photo 1572

    Photo 1573

    Photo 1574

    Photo 1575

    Photo 1576

    Photo 1577 1

    Photo 1578

    Photo 1579

    Photo 1580 1

    Photo 1581

    Photo 1582

    Photo 1583 1

    Photo 1584

    Photo 1585

    Photo 1586

    Photo 1587

    Photo 1588

    Photo 1589

    Photo 1590

    Photo 1591

    Photo 1592

    Photo 1593

    Photo 1594

    Photo 1595

    Photo 1596

    Photo 1597

    Photo 1598

    Photo 1599

    Photo 1600

    Photo 1601

    Photo 1602 1

    Photo 1603

    Photo 1604

    Photo 1605

    Photo 1606

    Photo 1607

    Photo 1608

    Photo 1609

    Photo 1610

    Photo 1611

    Photo 1612

    Photo 1613

    Photo 1614

    Photo 1615

    Photo 1616

    Photo 1617

    Photo 1618

    Photo 1619

    Photo 1620

    Photo 1621

    Photo 1622

    Photo 1623

    Photo 1624

    Photo 1625

    Photo 1626

    Photo 1627

    Photo 1628

    Photo 1629

    Photo 1630

    Photo 1631

    Photo 1632

    Photo 1633

    Photo 1634

    Photo 1635

    Photo 1636

    Photo 1637

    Photo 1638 1

    Photo 1639

    Photo 1640

    Photo 1641

    Photo 1642 1

    Photo 1643 1

    Photo 1644 1

    Photo 1645 1

    Photo 1646

    Photo 1647

    Photo 1648

    Photo 1649

    Photo 1650

    Photo 1651

    Photo 1652

    Photo 1653

    Photo 1654

    Photo 1655

    Photo 1656

    Photo 1657

    Photo 1658

    Photo 1659

    Photo 1660

    Photo 1661

    Photo 1662

    Photo 1663

    Photo 1664

    Photo 1665

    Photo 1666

    Photo 1667

    Photo 1668

    Photo 1670

    Photo 1671

    Photo 1672

    Photo 1673

    Photo 1674

    Photo 1675

    Photo 1676

    Photo 1677

    Photo 1678

    Photo 1679

    Photo 1680

    Photo 1681

    Photo 1682

    Photo 1683

    Photo 1684

    Photo 1685

    Photo 1686

    Photo 1687

    Photo 1688

    Photo 1689

    Photo 1690 1

    Photo 1691 1

    Photo 1692

    Photo 1693

    Photo 1694

    Photo 1695

    Photo 1696

    Photo 1697

    Photo 1698

    Photo 1699

    Photo 1700

    Photo 1701

    Photo 1702

    Photo 1703

    Photo 1704

    Photo 1705

    Photo 1706

    Photo 1707

    Photo 1708

    Photo 1709

    Photo 1710

    Photo 1711

    Photo 1712

    Photo 1713

    Photo 1714

    Photo 1715

    Photo 1716

    Photo 1717

    Photo 1718

    Photo 1719

    Photo 1720

    Photo 1721

    Photo 1722

    Photo 1723

    Photo 1724

    Photo 1725

    Photo 1726

    Photo 1727

    Photo 1728

    Photo 1729

    Photo 1730

    Photo 1731

    Photo 1732

    Photo 1733

    Photo 1734

    Photo 1735

    Photo 1736

    Photo 1737

    Photo 1738

    Photo 1739

    Photo 1741

    Photo 1742

    Photo 1743

    Photo 1744

    Photo 1745

    Photo 1746

    Photo 1747

    Photo 1748

    Photo 1749

    Photo 1750

    Photo 1751

    Photo 1752

    Photo 1753

    Photo 1754

    Photo 1755

    Photo 1756

    Photo 1757

    Photo 1758

    Photo 1759

    Photo 1760

    Photo 1761

    PS.

    Her er også to videoer, fra akvarium-avdelingen, hos World Museum Liverpool:

    PS 2.

    Forresten, når man ser hvor mye som er igjen, fra den egyptiske oldtiden.

    Så lurer jeg litt på, hvor har det blitt av alt etter vikingetiden osv?

    Man ser det, at egypterne, de bygget pyramidene osv.

    De må ha hatt en veldig disiplin og slikt.

    De som støttet utstillingen, Wolf noe, var visst jødiske, så jeg på nettet.

    Er den egyptiske og den jødiske sivilisasjonen, noe av det samme?

    Også er det de germanske sivilisasjonene da, som romerne og germanerne og vikingene da.

    Som er liksom en annen hoved-sivilisasjon da.

    Jeg kjenner meg liksom litt igjen, i de som slepte de steinene til pyramidene der.

    For dem fikk sikkert heller ikke noen rettigheter.

    På samme måte som at jeg ikke får det, den dag i dag.

    Så disse egyptiske keiserne, de finnes nok et sted, den dag i dag.

    Men dette blir holdt skjult da.

    Men kanskje firmaer har erstattet pyramidene?

    Er f.eks. Rimi en av våre dagers pyramider?

    Og slavepisken, den har vel blitt erstattet med hemmelige nettverk og politi, som dømmer og straffer, og det som er, under dekke av å skulle holde orden, i samfunnet.

    Er det dette som foregår?

    Sånn virker det litt for meg, ihvertfall, etter å ha tenkt litt, på det musums-besøket osv.

    Hvor den egyptiske sivilisasjonen, hadde kanskje ti ganger så mange ting, representert, som den romerske den greske og den anglo-saksiske, til sammen.

    Men men.

    Artig var det ihvertfall uansett, å se den utstillingen, (som jeg må si, at var veldig flott), det er helt sikkert.

    Bestemor Ågot, (min farmor), hun hadde også et sånt bilde hengende på veggen, av to egyptiske guder, eller noe, i den samme stilen, som mange av de eldgamle tegningene, i den utstillingen, som jeg var på, på torsdag, var i.

    Så kanskje det symboliserte at bestemor Ågot, var en slags moderne egyptisk keiser?

    Bestemor Ågot nevnte noen ganger svarteboka.

    Er det noe linjer, som går tilbake til disse egytiske mumiene og pyramidene, fra svarteboka, som bestemor Ågot nevnte?

    Har etterkommerne av disse keiserne makten enda, i verden i dag, for eksempel?

    Er det disse som kalles Bilderberger?

    Og som tuller med meg da, gjennom f.eks. CIA og Illuminati, og det som er, kanskje?

    Er det dette som foregår?

    Jeg tørr ikke å si noe sikkert.

    Men jeg har vel lov til å lure, ihvertfall, håper jeg.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om de som støtter denne utstillingen, (som jeg også nevnte i PS-et ovenfor):

    4978473644_be5cdf1fa3_b paint

    PS 4.

    Og det museet jeg søkte om, det var ‘Wolfson’.

    Og her er mer om at museet, er, (mer eller mindre ihvertfall), jødisk.

    Bare sånn at jeg husker å dokumentere, det jeg skrev i PS-ene ovenfor, om dette:

    wolfson museum

    http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_&_Culture/wolfson.html

    PS 5.

    ‘Ancient Egypt’ er visst en permanent utstilling, ved World Museum Liverpool.

    Her er en link til mer om dette:

    http://www.liverpoolmuseums.org.uk/wml/humanworld/ancientworld/egyptian/gallery/index.aspx

  • Noen har sendt en e-post, om at de så noen med trynet mitt, på en t-skjorte, i Bergen, her om dagen. Huff og huff







    Gmail – Kjendis på ordentlig!







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Kjendis på ordentlig!





    Kenneth Moe

    <kenn.moe@gmail.com>





    Sat, Sep 4, 2010 at 1:33 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    Da jeg var på vei til bokhandelen på studentsenteret i Bergen i går,

    la jeg merke til t-skjorta på en fyr som kom mot meg. Herregud, tenkte

    jeg, det er ikke bare jeg som leser denne fantastiske bloggen, det

    finnes andre fans som går rundt omkring her til lands: Trykket på

    t-skjorta var DITT ansikt, Erik!

    "Erik Ribsskog!" utbrøt jeg, og vi hadde en hyggelig liten samtale om

    hvor storveis vi syns dette bloggprosjektet ditt er.

    Alt godt!

    K på romanfabrikken.blogspot.com






    PS.

    Det der, det har jeg tenkt at jeg skal klage på.

    (Jeg har det faktisk i ‘Å gjøre’-haugen her).

    Men jeg har ganske mye annet å gjøre også.

    Så det er ikke alltid jeg får dykket så mye ned i den haugen.

    Men men.

    Fordi, jeg tror litt, at det nok er for å gjøre narr av meg, det da.

    Så det er jeg ikke så helt begeistret for, må jeg innrømme.

    For det andre, så er det trykket, på den t-skjorta, (som jeg har sett på en video, som noen sendte).

    Det trykket er jo tatt fra et bilde, som jeg har copyright til.

    Og jeg har vel copyright til mitt eget ansikt også, får jeg håpe.

    Så dette er jeg ikke så begeistret for.

    Her sitter jeg nesten 24 timer i døgnet, og skriver blogg.

    Om problemer med mangel på rettigheter i Norge osv.

    Og er arbeidsledig, og må spise sånne bokser med bønner og nudler osv., (og noen ganger bare ris, selv om det er en stund siden), innimellom, ihverfall.

    Også skal noen rappe mine copy-rettigheter, å lage t-skjorter, og andre ting, med trynet mitt og sånn på.

    Nei, da blir jeg litt ‘irriterings’.

    Selv om denne bloggen først og fremst er om, å kjempe for at folk skal få rettighetene, som de har krav på, i Norge, (og også litt i utlandet, som nordmann i EØS-området og i USA, osv).

    Så jeg er ikke helt sikker på egentlig, hvordan jeg skal gjøre det med sånne ting.

    Men jeg er også blåruss, så instinktene mine, de sier at jeg må klage.

    Og hvis det bare er for å gjøre narr, så er ikke det noe morsomt, synes jeg.

    Men jeg får se om klarer å få klagd noe mer på det her.

    Jeg har en ganske tjukk bunke, med ark, over ting jeg skulle ha gjort.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er den haugen jeg har, med papirer, om ting jeg burde fått gjort.

    Som jeg får se om jeg klarer å få redusert litt på, etterhvert.

    Jeg skal prøve ihvertfall.

    Vi får se jeg om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    Photo 1480

    PS 3.

    Og når jeg tenker mer på det nå.

    Så hadde det kanskje vært bra, å hatt kontroll på sånt.

    For jeg vil jo ikke det, at noen kanskje litt halvveis ‘lugubre’ personer, skal tjene penger, på å trykke trynet mitt, på noen t-skjorter osv.

    Nei, jeg får tenke litt mer, på hvordan jeg skal gjøre dette.

    De som jeg savner, at skriver osv.

    Det er avisene i Norge.

    Hvor er de?

    Hva driver de med?

    Vi får se hva som skjer.

    Jeg kommer nok kanskje til å trenge en assistent, eller to, til å drive med det her, hvis det her tar av.

    Og da må jeg jo ha noen inntekter og, til å betale lønninger og sånt av.

    Så derfor er det dårlig, at dette foregår, utenfor avisenes verden, av en eller annen rar grunn, synes jeg.

    Det virker som at det bare er ‘elitister’, som avisene ønsker å skrive om.

    Og ikke om vanlige folk.

    Altså at vi lever i en elitistisk verden da, hvor andre folk blir tullet med.

    Det kan kanskje virke litt sånn, at det er dette som foregår, synes jeg.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Og jeg er forresten fra Berger i Vestfold, og ikke fra Bergen.

    Så hvorfor noen går rundt med t-skjorter, med mitt ansikt på, i Bergen, (hvis det stemmer), det skjønner jeg ikke helt.

    Men, da jeg jobba som butikkleder, i Rimi, på 90-tallet, så hadde jeg jo internett, fra 1996.

    Og, det var sånn, at jeg ga ganske mye på jobben, (mye fordi jeg måtte det, men også fordi jeg syntes det var artig, å være leder, og også fordi jeg prøvde å få meg en karriære da).

    Så jeg jobba ofte hardt, og ble sliten da.

    Så på fritida, så var det ikke sånn, at utelivet på byen, frista så mye, alltid.

    (Ihverfall ikke midt i uka.

    Men jeg gikk noen ganger ut på byen, på lørdagskvelder, f.eks.

    Men men).

    Så da ble det sånn, at jeg satt foran PC-en om kveldene, og spiste masse mat, som pizza og kebab og burger osv.

    Siden jeg trengte mye mat, siden jeg jobba hardt, og siden jeg ikke fikk til å spise så mye på jobben, i hvertfall ikke de siste årene jeg var leder i Rimi.

    For da, så er det alltid noe som hefter og avbryter.

    Så en butikksjef i Rimi, han kan sjelden sitte ned en halvtime, og ha lunch, sånn som kontorfolk kan, f.eks.

    (Magne Winnem, husker jeg, han prøvde å løse det problemet der, ved å sende noen unge kassadamer, inn på spiserommet, for å smøre brødmat til seg.

    Men det, det fikk han kjeft for da, av noen assistent-damer, som var litt feminister kanskje.

    Så det kan man ikke gjøre, som mannlig butikksjef, i Norge.

    Men det er mulig at man kan gjøre det i andre land.

    Hvem vet.

    Jeg skjønte automatisk det, at jeg ikke kunne sette ei kassadame, til å smøre mat for meg, sånn at jeg kunne få spise i fred.

    Da ville det bare blitt bråk.

    For det var ikke jobben deres da.

    Det skjønte jeg helt av meg selv, uten problemer, at der gikk det en grense.

    Men det skjønte ikke Magne Winnem da.

    Kanskje fordi han er fra en kristen familie, hvor man er ganske patriarkiske osv. da.

    Hva vet jeg.

    Men, jeg ville ikke heller ha gjort det sånn.

    Hvis det var ei kassadame der da, som av en eller annen grunn.

    (Som kanskje virka som en bagatell for meg, som var i ‘Rimi-leder verdenen’, en god del av den tida, et sted som kunne være litt spesielt, avhengig av kolleger osv., for vi var jo et leder-team, i butikkene, ihvertfall i de butikkene jeg var assistent).

    Så kanskje kassadama ville ha tulla med brødskivene, og spytta under pålegget, for eksempel.

    Hvis man hadde satt ei kassadame, som ikke likte en, til å smøre mat for en.

    Så det tenkte jeg aldri på, som en realistisk mulighet engang, å be ei kassadame smøre brødskiver for meg, som butikkleder, siden butikkledere ofte ble avbrutt, av retur i kassa og kunder og selgere osv.

    Men Magne Winnem, han regna med at det ville være uproblematisk.

    Så her kan man se, at det var en kulturforskjell, (eller hva man skal kalle det), mellom meg og Magne Winnem.

    Kanskje fordi at jeg vokste opp med masse, mer eller mindre, feministiske søstre/stesøstre og kusiner og at mora mi nok kanskje var, mer eller mindre, feministisk.

    Mens Magne Winnem kanskje vokste opp i en mer kristen og bibeltro familie-verden, i Røyken, (et sted ganske langt fra Berger, hvor jeg bodde, så jeg hadde opprinnelig ikke noe oversikt, (da jeg begynte på skole i Drammen, det året jeg var russ), over hvordan forholdene var ute i Røyken osv., og i de forskjellige familiene osv., der da), hvor ting mer fulgte kristendommens og bibelens regler om dette?

    Det er mulig.

    Noe sånt var det nok ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men).

    Så jeg spiste mye etter jobben da.

    Og var på irc.

    For jeg var også op, (det betyr operatør, dvs. en slags administrator/sjef da), på den norske irc-kanalen #quiz-show, på EF-net.

    Jeg var fast der, i noen år, for det var en av de få norske irc-kanalene, hvor det skjedde noe.

    Og jeg hadde ikke så mange gode venner, i Oslo.

    Mine søsken og Magne Winnem osv., de var litt sånn strenge og alvorlige, alltid nesten.

    Mens på irc, så hendte det at jeg kunne chatte med folk som var litt mer ‘laid back’ da.

    Og det var en befrielse for meg.

    For det var nesten klaustrofobisk, for meg, syntes jeg, rundt 1995, i Oslo.

    For jeg kjente ingen, som hadde et behagelig vesen, som jeg kunne prate med om forskjellig da, syntes jeg.

    Men irc løste delvis dette problemet for meg, vil jeg si.

    For på #quiz-show og #Oslo og #Norge og #Sol.20ognoe, osv. på undernet, så kunne man noen ganger treffe på hyggelige norske folk.

    Og jeg startet også en irc-kanal selv, #blablabla.

    For David Hjort fra jobben, og Glenn Hesler, som jeg kjente gjennom tremenningen min Øystein Andersen, i Lørenskog, de fikk også seg internett.

    Så da chatta vi på irc-kanalen min da, (eller ihvertfall som jeg startet), #blablabla da.

    Og der dukka det også opp, mer eller mindre tilfeldig nesten.

    Folk som jeg tilfeldigvis hadde chatta med andre steder da, og som jeg syntes var joviale og sosiale og kanskje hyggelige eller trivelige da.

    Eller ihvertfall interessante kanskje.

    Eller hva man skal si.

    Folk med irc-nick som Tosh, (Torstein Bjørnstad, fra Trondheim), Cilla, (Janniche Fjellhaug, fra Nattlandsfjellet, i Bergen), Zera, (Linda Wold, fra Halden).

    Og også en kar, fra ‘Strile-landet’, (det vil vel si ‘bonde-landet’, på vanlig norsk, og ikke Bergensdialekt), rundt Bergen, som kalte seg ‘Wasted’ vel, eller ‘Wazted’, eller noe sånt.

    (Pluss at folk som var bekjente av enten David Hjort eller Øystein Andersen/Glenn Hesler, de kunne også stikke innom den kanalen, noen ganger, og bare si ‘hei’ kanskje.

    Noe sånt).

    Han var fra et sted som het Ågotnes.

    Og han syntes jeg da, at jeg nesten burde oppføre meg litt høflig mot da.

    Siden farmora mi het Ågot, nemlig.

    Han, og noen kompiser, de kjørte også inn til hun Cilla, i Bergen.

    Husker jeg at de prata om, på #blablabla, at de skulle gjøre en dag.

    Uten at jeg fikk med meg, hva som skjedde i detalj da.

    Men men.

    Så kanskje det er de folka i Ågotnes, som driver å tuller meg meg nå, tenker jeg.

    Hvem vet.

    Jeg vet ikke helt hvor jeg har de folka, så jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om det.

    Men men.

    Han Wazted, han hadde forresten kutta av ledningene til de elektriske kirkeklokkene, til kirka i Ågotnes.

    Og var litt som en legende der, (skjønte jeg), på grunn av det.

    For det var en søndag morgen da, som han var fyllesyk osv.

    Og da hadde han blitt irritert på kirka, (som var like ved huset dems da, var det vel), og kutta av ledningene til kirkeklokkene der da.

    Så det var en litt artig historie, fra 90-tallet vel, husker jeg at jeg syntes da.

    (Det var litt artig for meg, å høre om hva som skjedde på et sted som het Ågotnes, (husker jeg at jeg syntes), siden farmora mi het Ågot, og var nesten som en mor for meg, ihvertfall noen år, under oppveksten min, på 70 og 80-tallet da.

    Siden min egen mor, kanskje var litt kald, som person, så var det litt artig syntes jeg, å ha en ganske snill, (vel), farmor, som het Ågot da.

    Så derfor syntes jeg det var artig, med det navnet, Ågotnes, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her kan man se det, at Ågotnes, det ligger ganske fint til, (må man vel si), på en øy, like utenfor Bergen:

    ågotnes utenfor bergen

    PS 6.

    Jeg lurer på om han ‘Wazted’ egentlig het Ove.

    (Det samme som fetteren min, Ove Olsen, fra Son).

    Lurte jeg på såvidt nå.

    (Jeg mener å huske det, at hu Cilla, en gang nevnte det, ihvertfall.

    Men men).

    Bare noe som plutselig dukket opp i underbevisstheten her nå.

    Mer eller mindre tilfeldig vel.

    Så da er det kanskje mulig å spore opp han, hvis det er riktig.

    Vi får se om det er mulig.

    Vi får se.

    PS 7.

    Man kan også se det, at øverst til høyre, på kartet over Bergen.

    Der ligger Ytre Arna, hvor de har en kopi av Berger kirke.

    Siden Jebsen-slekten, hadde to ‘fabrikk-byer’.

    Både på Berger på Østlandet, og i Ytre Arna, på Vestlandet.

    Faren min, han likte ikke Jebsen-kirka, på Berger.

    Antagelig siden han het Arne.

    Og siden Jebsen-kirka hadde en kopi, i Ytre Arna?

    Kanskje det finnes en dame der, som heter Arna, som er litt som min fars tvilling?

    Det skulle vel kanskje ikke forrundre meg, nå i vår moderne og kanskje noen ganger litt overnaturlige verden(?)

    Hvem vet.

    Vi får se.

    PS 8.

    Nå er jeg ute på Ågotnes der, og leiter etter han Tor-Ove Angeltveit, som jeg lurer på om er han ‘Wazted’, fra #blablabla, på irc.

    Vi får se om jeg klarer å finne han, der ute.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    ågotnes tor-ove angeltveit

    PS 9.

    Jeg lurer på om det her er ‘kyrkja’ til ‘n Wazted.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    kyrkja til n wazted

    PS 10.

    Er det her ute i Ågotnes/Fjell der, på Sotra, (ved Bergen), lurer jeg:

  • Det virker som at det er skogfinsk, det stedet, hvor huset til bestemor Ågot ligger. Hm

    skogfinsk med bråtan

    http://no.wikipedia.org/wiki/Skogfinner

    PS.

    For det jordet ‘mitt’, hvor jeg leika som barn.

    Som farmora mi kalte for ‘Jordet til Lersbryggen’.

    Det er visst skogfinsk, mener jeg.

    For det het vel noe med Bråtan, mener jeg.

    Det skal jeg ihvertfall sjekke opp igjen.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    bruksnavn bråtan

    PS 3.

    Jeg sendte en ny e-post til Svelvik kommune, om disse problemene:







    Gmail – Oppdatering/Fwd: VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Sep 2, 2010 at 6:21 PM





    To:

    Arvid.Asko@svelvik.kommune.no


    Cc:

    drammen.tingrett@domstol.no



    Hei,

    nå har jeg sett gjennom de vedleggene, som du sendte, her om dagen.
    (Beklager at det tok litt tid, å fordøye det her ordentlig).
    Jeg ser at den eiendommen, som farmora mi kalte for 'Jordet til Lersbryggen', og hvor jeg leika som barn, og som jeg mener jeg har hevd på.

    Det jordet, (eller enga), den eiendommen kalles for 'Bråtan'.
    Og da tyder det, ifølge Wikipedia, på at det har vært noen skogfinner, som har holdt på der, og drevet svijordbruk, siden det heter noe med Bråthen:

    Jeg husker det, fra jeg var barn, og var på besøk hos farmora mi, som var nærmeste nabo, til det huset.

    At faren min nevnte det, at farmora mi hadde noe slags slekt, eller lignende, på Finnskogen.
    Så jeg lurer på det, om den eiendommen, som grenser til Bråtan der i nord.
    Altså den eiendommen, som min farfar Øivind Olsen, bygget Strømm Trevare på, på 60-tallet, og som jeg ble fortalt, at tomta til, tilhørte en Lersbryggen.

    Jeg lurte på om jeg kunne være så snill, og også fått sett på papirene for den tomta.
    (Som ligger lengst nord på Sand, øst for riksvegen, og som grenser i nord, til jordene til gården til Gøril og dem, på Høyen.

    Jeg husker ikke hva de heter til etternavn, men hu Gøril hadde vel mørkt hår og sånn, så kanskje de på Høyen var skogfinner?
    Hu Anette Eknes, som også var bondedatter på Høyen, var vel også ganske mørk.

    Og kanskje det samme med bondedatter Turid Sand, på Sand(?).
    Det er jo noen som heter Finn Sand så.
    Men men).
    Farmora mi mente at det het Rokksvoll der.

    Jeg har vært i kontakt med norsk skogfinsk forening, i forbindelse med at jeg har blitt tulla med, og ikke fått rettighetene mine, av norske myndigheter, etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av noe de kalte "mafia'n", i Oslo, i 2003.

    Så det hadde vært kjempefint, hvis dere kunne være så snille og også sende de tegningene.
    Og det at det har vært svijordbruk der, det styrker vel også mine krav, mener jeg, på det jordet, som Jensen Møbler har bygget på.

    Siden ingen har brukt det jordet, etter rug-dyrkinga der, på 1800-tallet kanskje.
    Og at jeg derfor er den eneste som har brukt det jordet, for jeg fanga sommerfugler og gresshopper og humler og sånn der.

    Og leika med kamerater der til og med.
    Hvis man kan kalle Hans Martin Fallan for kamerat.
    Det spørrs vel litt.
    Men men.
    På forhånd takk for eventuell hjelp, ihvertfall.

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/8/31
    Subject: Re: VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen
    To: Arvid Askø <Arvid.Asko@svelvik.kommune.no>

    Cc: drammen.tingrett@domstol.no

    Hei,

    takk for svar!
    Men jeg mener det, at uansett hvordan man vrir og vrenger på dette, så skjemmer det nybygget til Jensen Møbler noe j*vlig, for bolighuset til farfaren og farmora mi, som jeg har hevd på.

    Jeg har ikke lest de vedleggene enda, men jeg skal se over de.
    Jeg mener også det, at når jeg lekte på det jordet, som barn, så blir det mitt jorde, pga. sedvane-retten.

    Og det er uansett helt for jævlig byggeskikk, som Jensen Møbler har gjort, ved å bygge på hele eiendommen, midt blant boliger og hyttefelt.
    Det hadde nok ikke blitt akseptert i andre deler av landet.

    Hvorfor skulle dem ha industrifelt der, midt blant boliger på Sand, i det hele tatt.
    Nei, det er bare 'Gale-Mathias', mener jeg.
    Det ble annerledes, at farfaren min bygde, for han bygde på grensa mellom Sand og Høyen.

    Men Jensen, han splitter opp Sand, og skjemmer fælt, for huset til farmora og farfaren min, som blir nesten 'knust', mellom Høyen og det fæle industribygget, til Jensen Møbler.
    Jeg tror at farfaren min hadde snudd seg i graven hvis han hadde visst hva dere dreiv med.

    Og jeg har hevd på det huset, og har ikke fått nabovarsel.
    Så jeg sender om dette til Tingretten i Drammen igjen, så får vi se om de klarer å finne ut av de.
    De burde kunne disse lovene på rams, og straks se det, at her er det noen som har tatt for seg.

    Men takk for svar uansett!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/8/31 Arvid Askø <Arvid.Asko@svelvik.kommune.no>

    Hei igjen Erik Ribsskog!

    Takk for e post med mye interessant lesestoff!

    Jeg har lagt ved målebrev, utskrift

    fra Matrikkelen
    og kart over eiendommen.

    Ønsker du ytterligere informasjon om tidligere eierforhold, avtaler

    og servitutter kan
    du ta kontakt med Statens kartverk.

    Adr.: Statens kartverk, Tinglysingen, 3507 Hønefoss.

    Tlf. 32118800 (Telefontid 9.30 – 14.00)

    E-post: tinglysing@statkart.no

    Hjemmeside: www.tinglysing.no

    Hilsen Arvid Askø

    Svelvik kommune

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 24. august 2010 06:09

    Til: Postmottak Svelvik

    Emne: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter

    folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen

    Hei,

    jeg ser at dere har tulla og kost dere, hadde jeg nær sagt,

    de åra jeg har bodd i Oslo og England.

    Min farfar, Øivind Olsen, han fikk lov å bygge snekkerverksted, Strømm Trevare,

    på tomta til en som het Lersbryggen, på Sand, på grensa til Høyen, på

    60-tallet.

    Og han bygde også et bolighus, på den tomta.

    Og det var også et jorde, som hørte til den tomta.

    Så jeg tror det må ha vært en gård der, i gamle dager.

    Men jeg bodde først hos mora og faren min på Bergeråsen, så hos mora mi i

    Larvik, og så hos faren min igjen, Arne Mogan Olsen, på 80-tallet.

    Og da lå Jensen Møbler i Svelvik, ved Svelvik Kroa.

    Men så bygde Sandbu Tepper, med Bjørn Havre, eller hva han het, de bygde der

    Liv hadde hatt kiosk, på 70-tallet, for hyttegjestene på Krok osv.

    Men der har Jensen tatt over nå.

    Og ikke nok med det, han har bygd på det som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen'.

    Og jeg har litt hevd på huset til farfaren min, for jeg

    disponerte noen skuffer i reolen i stua der.

    Og siden familien min ikke eier tomta, så mener jeg at jeg har eiendomsretten,

    eller ihvertfall bruksretten, til det huset.

    Og jeg satt også mye på kontoret, på snekkerverkstedet, og pakka skruer, og

    leika og tegna osv.

    Så jeg mener jeg har litt hevd på snekkerverkstedet og, av

    samme grunn som for huset.

    Og den tomta har jo vært i bruk, av min fars familie, siden 60-tallet, så jeg

    mener at det jordet, også må tilhøre min hevd da, på bygningene/eiendommene,

    etter min farfar, Øivind Olsen.

    En som heter Lersbryggen, kan jo ikke plutselig dukke opp, etter 50 år, og

    kreve tomta.

    Da er den tomta blitt tilhørende vår familie, (eller rettere sagt meg), gjennom

    sedvane-retten(/kutyme), som vi lærte om, da jeg gikk på handel og kontor, på

    Sande VGS., mot slutten av 80-tallet.

    Og jeg husker godt det, at det blei industriområde der.

    Men det må være fra tomta vår/Lersbryggens, til mot Snippen der.

    For jeg mener at Jensen også bygger for tett, i tillegg til

    å bygge på det jordet som jeg har hevd på da.

    Og dette la jeg merke til på Google Maps, og da ser man også at han har bygd

    tvers over Kjelleråsveien, som det heter der.

    Så Jensen har gjort bare galt, mener jeg, (som en assistent

    jeg hadde da jeg var butikksjef i Oslo, på Rimi Kalbakken, Kjetil Prestegarden,

    pleide å si).

    Men men.

    For jeg har vært litt i politikken, (for Høyre), mens jeg

    har bodd i Oslo, på 90-tallet, (og fram til at jeg overhørte, at jeg var forfulgt

    av noe som ble kalt "mafia'n", i Oslo, i 2003, og ikke får noe hjelp

    fra politiet etc., i forbindelse med det).

    Og jeg var bl.a. på et møte hos en som heter Magne Winnem,

    fra Røyken, og da var det ei dame, fra Oslo Høyre der.

    Og hu lærte oss om hva fortetning var.

    Og det betyr det, at selv om du eier tomta, så kan du ikke

    bygge på hele tomta.

    Kun på en ganske lav prosentandel av tomta.

    (Dette er et kjent tema inne i Oslo, hvor de har dårlig plass osv., så hele

    møtet var om dette.

    Og jeg hadde jo aldri tenkt på det her, for jeg fikk ingen penger av min

    familie, før jeg flytta til Oslo, så jeg kun leide og levde på studielån og lav

    Rimi-lønn, så Holmenkollåsen-problemstillinger, det var helt ukjent for

    meg.

    Jeg kan ikke si at jeg hadde lest om det i avisa heller.

    Så det møtet var lærerikt for meg, må jeg si).

    For Jensen Møbler og antagelig Svelvik kommune da, dere har ignorert mange ting

    her.

    – Det ligger et bolighus, like ved der Jensen har bygget ut så fælt. Det er

    bygget på et alt for stort prosentområde av tomta, så det skjemmer forfærdelig.

    – Jeg lekte på det jordet til Lersbryggen, som barn, og har en del hevd på det,

    vil jeg si. Det var ikke noe jorde egentlig, for det ble ikke dyrka noe, men

    det var som en eng, med gresshopper, sommerfugler, (admiral osv.), og bier,

    osv.

    Så jeg ble oppmuntra av bl.a. min Håkon Mogan Olsen, til å fange humler osv, på

    det jordet, og ha de i glass, med hull i lokket, som 5-6 åring kanskje, da jeg

    var på besøk, på ferie fra mora mi i Larvik.

    – Min farmor, Ågot Mogan Olsen, som bodde i det huset, fram

    til midten av 90-tallet, hu klagde på at alarmen til Jensen alltid gikk, så det

    var nesten umulig å få søvn der.

    Og jeg merka det, da jeg besøkte henne en gang, at hu var nesten brutt ned,

    antagelig av det her osv. da, og ville at jeg skulle gi opp jobb og utdannelse

    i Oslo, for å bo hos henne og trøste henne, i huset på Sand da.

    Enda hu hadde sønnen sin Håkon, på Bergeråsen, men han var liksom ikke noe da.

    Og heller ikke faren min.

    Jeg syntes dette ble litt drastisk, for Ågot visste det i alle år, at jeg

    skulle flytte vekk, sånn som sønnen hennes Runar, for å få meg karriære osv.,

    det lå i kortene hele tiden, for faren min lærte meg ikke opp i

    hoved-arbeidsoppgavene på verkstedet der, men ville at jeg skulle studere på BI

    osv., (selv om jeg ikke ville være 'pappa-gutt', så jeg valgte NHI osv.

    Og Håkon ville at jeg skulle jobbe i butikk, men det ville egentlig ikke jeg.

    Men det var vanskelige tider, på begynnelsen av 90-tallet, så jeg havna i Rimi

    gitt, istedet for å jobbe med data, etter to år på privat datahøyskole, NHI,

    som nå heter NITH).

    Men men.

    Så her tror jeg dere har brutt en del med regelverk og det

    som finnes, i Svelvik kommune.

    Jensen kunne ha bygd på Grunnane, mener jeg, for der så jeg i Aftenspostens

    arkiv, at Standard Oil vurderte å mudre opp, og bygge oljeraffineri, på

    50-tallet vel.

    Og hvis det er plass til oljeraffineri, da er det plass til fabrikken til

    Jensen og, mener jeg.

    Her har jeg blitt overkjørt, og ingen i Svelvik kommune har vist noen respekt

    for meg eller mine rettigheter.

    Så det var bånn i bøtta.

    Så jeg vil gjerne at Svelvik kommune gjennomfører tvangs-riving, av den delen

    av Jensen møbler, som er bygget utafor industriområde, på 'jordet til

    Lersbryggen', som jeg ser på som min eiendom, som jeg har hevd på, gjennom

    sedvane-lovgivningen.

    (På samme måte som dere fikk noen til å rive et gjerde, her for et par år

    siden, inne i sjølveste Svelvik by.

    Men men).

    Så jeg vil gjerne ha dagsbøter, av 10.000 fra Svelvik kommune, frem til dette

    er revet.

    Pengene kan sendes på sjekk til:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/3/7

    Subject: Bygging på jordet til Lersbryggen

    To: jensen@jensen.no

    Hei,

    jeg heter Erik Ribsskog, etter mora mi, for hu het Ribsskog,

    og skifta navn på meg etter at hu skilte seg fra faren min, Arne Mogan Olsen.

    Så jeg er altså barnebarn, til Øivind Olsen, som starta Strømm Trevare, og som

    solgte elementer til Jensen Møbler på 70-tallet, husker jeg at han prata om.

    Nå har jeg overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe

    'mafian', i 2003 og 2004, så nå har jeg flykta til England.

    Jeg så på Google Maps, at det ser ut som at dere har bygget på jordet til

    Lersbryggen.

    Så jeg lurte på om dere eier den tomta nå, og har kjøpt den

    av etterkommerne til Lersbryggen?

    (For jeg lurer på om ikke farfaren min egentlig hadde hevd

    på den tomta da, og at jeg kanskje jeg har hevd på den nå, for jeg er eldste

    sønn, av eldste sønn til farfaren min, Øivind Olsen).

    For jeg vet ikke hvordan det hang sammen, men Leirsbryggen eide tomta, som min

    farfar bygde fabrikk og hus på, og jeg husker at en gang jeg var der, så var

    Lersbryggen og inspiserte jordet sitt, som lå mellom Strømm Trevare og den

    gamle saga, som det ble kalt.

    Jeg har ikke noe kontakt med familien min, for faren min lot

    meg bo alene på Bergeråsen, fra jeg var ni år, og flytta ned til Haldis Humblen

    der.

    Men jeg har hevd på det huset etter besteforeldrene mine,

    for farmora mi, Ågot Mogan Olsen, var nesten som ei mor for meg, og jeg hadde

    to skuffer i en reol der.

    Så jeg mener at jeg har bruksrett til det huset.

    Og nå ser jeg på Google Maps, at dere har bygd helt bort til det huset.

    Jeg synes det ser ut som at det skjemmer litt, og har blitt mer trafikk.

    Så jeg lurte på om kanskje dere skulle flytte tilbake til Svelvik igjen, ved

    Svelvik-kroa der, hvor jeg husker at dere holdt til, da jeg flytta tilbake til

    Berger i 1979.

    Bare et forslag!

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Sånn her husker jeg Annika Horten, Anne Uglum og Christell, fra det siste året på Berger. Tre 16-17 år gamle blondinner, i bare bikinitrusa

    annika horten anne uglum christell humblen

    PS.

    Annika Horten og Anne Uglum, dem kledde seg sånn her, (i bare bikinitrusa), når de var med min klassekamerat, Espen Melheim, for å drive med windsurfing, på Sand, sommeren 1989.

    Og da hadde søstra mi og Christell, dratt meg med, ned på stranda, ved Sand(!), for å sole oss.

    (Noe de aldri pleide å gjøre vanligvis.

    For Christell ville da heller dra til Sandvika, nærmere Sande.

    Og søstra mi ville vel sjelden ligge på stranda.

    Og de ville vanligvis ikke be med meg).

    Så da gadd jo ikke jeg, å ligge å sole meg, sammen med søstra mi og stesøstra mi.

    Når kameraten min, Espen Melheim, dukka opp på Sand der.

    Så da ble det sånn, at jeg og Annika Horten og Anne Uglum, bytta på å låne våtdrakten, til Espen Melheim.

    Mens vi prøvde å lære windsurfing da.

    (Som jeg klarte såvidt, litt i hvertfall).

    Så det var pene unge damer, det husker jeg enda.

    Og den samme sommeren, var det vel, før jeg dro til Brighton.

    (Dvs., ca. den siste uka i juni).

    Så dro jeg på Marienlyst-badet, i Drammen.

    (For jeg ville slippe unna søstra mi, og Cecilie Hyde litt, som var på Sand, hos farmora mi, hvor jeg også måtte bo, siden faren min solgte huset ‘mitt’, i mai, en drøy måned tidligere, det året).

    Og da var Christell der.

    Og hu gikk også rundt sånn der, på Marienlyst-badet.

    Og hu der, minte meg litt om Christell, på hvordan hu så ut, da hu var sånn 16-17 år, ihvertfall.

    At hun hadde ca. den samme kroppsfasongen, som hun på bildet ovenfor.

    Selv om Christell nok hadde kanskje nesten dobbelt så store pupper, som hu på bildet.

    Noe sånt.

    (Selv om hun var like slank osv., som hu på bildet der).

    Det er mulig.

    Så det savna jeg litt, da jeg flytta til Oslo.

    At jeg syntes ikke at det var like fine damer der, som på Berger.

    Men men.

    Man kan vel kanskje ikke forlange alt.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe tilfeldigvis tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og grunnen til at nesten alle stedene, rundt Berger, heter noe med Sand, sånn som Sand, Sande, Sandvika og Blindsand.

    Det er fordi, at i Svelvik, noen få kilometer lengre nord, der stoppet isbreen, under den siste istiden.

    Så i Svelvik, så har de i mange år, solgt nettopp sand.

    Fra et sandtak, som de har der, mellom Svelvik og Hurumlandet.

    Og mye sand, har nok også fulgt strømmen da, videre ut i Drammensfjorden.

    Og lagt seg, i overflod nærmest, rundt Sand og Bergeråsen og Berger da, osv.

    Og noen steder, så er det veldig langgrunt, sånn som på Grunnane og på Sand, bort mot Krok, spesielt.

    Så det huset til Ågot og Øivind, f.eks. på Sand.

    Det hadde vært fint å hatt, selv om det er ved Jensen Møbler.

    Og ute i ‘ingensteder’, som broren min Axel Thomassen sier.

    Men han glemmer nok det, med fjorden osv.

    For da han besøkte oss, på slutten av 80-tallet.

    Så var vel det etter at båten til Haldis ble ødelagt i den høststormen, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

    I 1986, eller når det var.

    Så Axel, han har nok ikke helt skjønt det, med båtlivet, som er rundt Berger osv.

    Så huset til Ågot og Øivind, det kunne vært som en stor hytte, eller feriested også.

    Hvis man bodde f.eks. i Oslo.

    Så kunne man hatt båt, nede ved vannet, som det er kanskje fem minutter å gå til.

    Også kunne man kjørt til Holmsbu, og sittet på uteservering der.

    Eller til marinaen der, og kjøpt seg en god burger.

    Man kunne kjørt til Mølen, og sett på fuglelivet der osv.

    Man kunne kjørt til et svaberg, på Hurumlandet, f.eks., og ligget og pilsa i sola, ganske i fred for grunneiere osv., sannsynligvis, eller ihvertfall forhåpentligvis.

    Man kunne kjørt til en strand med båten.

    Man kunne ha fiska makrell og sånn.

    (Selv om da måtte man kanskje kjent noen veldig lokale folk, som visste hvor makrellen var, den og den dagen).

    Men men.

    Så Berger-området, det er nesten den beste delen av landet, vil jeg si.

    Ganske nærme Drammen og Oslo også.

    Og også ganske nærme Tønsberg og Holmestrand og Sandefjord osv.

    Og ikke så langt unna Moss og Follo-området heller, hvis man drar over Hurumlandet, med ferjer og Oslofjordtunnelen heter det kanskje nå.

    Noe sånt.

    Selv om Axel sier at det ligger ‘midt ute i ingensteder’.

    Men poenget med Berger, det er nok nærheten til fjorden og skogen osv.

    Og innsjø er det også der, Blindvann.

    Og fjell og det som er.

    Og med mye mindre folk osv., enn det er inne i Oslo, i marka, og på fjorden der.

    Så det prata jeg også med søstra og broren min om, da jeg bodde i Oslo.

    Om vi tre skulle ha spleisa på en hytte på Krok.

    Men det fikk jeg vel ikke noen særlig klare tilbakemeldinger på.

    Jeg tenkte heller ikke da på huset til farmora mi, som et sted jeg kunne få bruksretten til.

    Selv om jeg savna å bruke det huset, i ferier osv.

    For da hadde nok onkel Runar, og min fetter Ove, og hele den gjengen der, blitt sure.

    Og onkel Runar, han er vel på en måte ‘sjefen’, i Olsen-familien, siden han er den rikeste osv.

    Men nå har han, (og de andre), kutta meg ut.

    Så nå kan jeg ‘stå på krava’ litt her, synes jeg.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om sandtaket, etter isbreen, som stoppet i Svelvik, etter den siste istiden:

    mer om svelvik

    http://geology.umb.no/Courses/GEO210/ovinger/Glasifluvialt/breelv.htm

    PS 4.

    Her kan man se det, (på Google Maps), at nå har dem drivi og solgt noe av den sanda, i den morenen, som er ved Svelvik da.

    Burde ikke dette vært naturvern-område, eller noe sånt, kanskje?

    Den tidligere leder i Natur og Ungdom, (ei venninne av søstra mi), hva heter hun igjen da.

    Jo, Camilla Skriung.

    Hun er jo fra Svelvik.

    Men hun driver bare å skal ha bilfri dag, inne i Oslo, osv., har jeg sett i Aftenposten, eller om det var på TV.

    Men hvorfor er du ikke i hjembygda di, Camilla Skriung, og verner om den morenen, fra oldtiden, er det vel?

    Er det sånn at man ikke ser skogen for bare trær, eller hvordan er det?

    Bare noe jeg lurte på.

    Det er vel ikke mange steder i verden, hvor man kan se en så markert morene, fra istiden, som i Svelvik, mener jeg.

    Men men, sånn er det.

    Vi får se om det er mulig å finne ut noe mer om dette.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    solgt en del av sanda ved Svelvik

    PS 5.

    Selv om, (rett skal jo være rett).

    Den morenen, i bildene ovenfor.

    Den ligger faktisk ikke i Svelvik.

    Den ligger i Hurum.

    Grensa mellom Svelvik og Hurum, den går jo i Svelvikstrømmen der, som er ganske lett å se, på de bildene.

    Svelvikstrømmen sies vel forresten også å være Norges sterkeste strøm, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Jeg sendte en klage, til Buskerud Fylkeskommune, på at de driver å ødelegger, den ende-morenen, ved Svelvik:







    Gmail – Ødeleggelse av morene ved Svelvik







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ødeleggelse av morene ved Svelvik





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Sep 2, 2010 at 5:41 AM





    To:

    postmottak@bfk.no


    Cc:

    postmottak@md.dep.no



    Hei,

    ved Svelvikstrømmen, så ligger det jo en morene, fra siste istid.
    Som er så fin og markant, at den blir brukt som eksempel, på morener, på Geologi-nettsteder, osv.:

    Men, snart så kan man ikke kalle dette for morene lengre.
    Og Svelvikstrømmen, det er jo Norges sterkeste strøm, sies det.
    Så dette må vel sies å være et spesielt sted, på Storsand, heter det vel der.

    Kanskje en av de mest markerte og kjente morenene, i verden, etter siste istid?
    Hvorfor vil man ødelegge dette?
    (Som jeg så på Google Maps nå, at foregår).

    Ved å selge sanden som sement osv., tenker jeg på.

    Burde ikke dette stedet være i Verdens naturarv, eller i det minste bevares som morene?
    Før hele morenen blir fjernet?

    Det ser jo skikkelig stygt ut nå, men å være ved der isbreen sluttet, det er vel en del av kulturen, må man vel kunne si, rundt Svelvik osv.
    Det går kanskje på noe sånt som hvor folk bosatte seg først i landet osv.

    På Østlandet sin kultur, kontra Vestlandet osv?
    Noe sånt kanskje.
    Er ikke dette noe som er verdt å ta vare på?
    Jeg har lest på nettet, at Buskerud har fredet øya Mølen, pga. mistelteinen der og fuglelivet.

    Men den morenen, er vel noe som er minst like viktig å ta vare på vel.
    Jeg mener det, at folk ser jo den morenen hver dag, og det er forrurensing, og miljøødeleggelse, mener jeg å få den morenen til å se så stygg ut.

    Her burde dere i Buskerud fylkeskommune, skamme dere.
    Og også Hurum kommune da, hvor min morfar, Johannes Ribsskog, jobbet, som kontorsjef, på 60 og 70-tallet.
    Jeg håper ikke at han var med på å bestemme at de skulle ødelegge den morenen.

    Jeg sender også kopi til Miljøverndepartementet, i tilfelle de ikke vet om denne ødeleggelsen, av denne flotte endemorenen, ved Svelvik, som blant annet brukes som eksempel, i skolebøker osv.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Nå har jeg tegna på tekster, på tegningen, som Svelvik kommune sendte. Så er det kanskje lettere å forstå, hva Jensen Møbler-saken, går ut på

    jensen møbler saken

    PS.

    Faren min dreiv forresten med noe mystisk, eller ‘mystisk’, bråte-brenning, på det området, på 80-tallet.

    Så det kan være at det ligger noen rester av noen lik, eller noe, under nybygget til Jensen Møbler der.

    Hvem vet.

    Det var noen tønner, som pleide å stå utafor Strømm Trevare, som faren min fortalte meg, at jeg ikke fikk lov å røre.

    Så om det kan ha vært noen lik, opplyst i syre, eller noe, som faren min så brente restene av, på ‘Jordet til Lersbryggen’.

    Og så har Jensen Møbler bygget en svær mur-koloss, oppå der de likene ble brent, et par tiår seinere.

    Er det sånn dette henger sammen, lurer jeg på nå.

    Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er køyesengene som faren min, onkelen min og farfaren min lagde, og som faren min kjørte inn til Oslo, og solgte, et par ganger i måneden ca.

    køyesenger strømm trevare

    PS.

    Faren min ville ikke at jeg skulle drive på nede på verkstedet.

    Så jeg fikk aldri opplæring, av faren min, i å lage køyesenger, eller vannsenger, f.eks.

    Jeg fikk bare være hjelpegutt, når sengene skulle leveres i Oslo, (og noen ganger i Tønsberg eller Holmestrand).

    Faren min ville at jeg skulle gå på BI, og få meg en jobb i et firma, (han ville ikke at jeg skulle jobbe som selvstendig næringsdrivende, for det var mye jobb, nærmest døgnet rundt, mente faren min).

    Faren min ville at jeg skulle få meg en jobb, med begynnerlønn på 300.000, som økonom, eller lignende, som faren min hadde lest om i Aftenposten, i pausene, fra jobbinga nede på verkstedet.

    Faren min jobba alltid mer enn onkel Håkon.

    Enda de eide like mye i firmaet.

    (Og vel fikk like mye i lønn).

    Håkon dro alltid hjem, klokka 16.

    Mens faren min sjelden dro hjem før klokka 17.

    Faren min jobba også mer i ferier.

    F.eks. da vi skulle til Jugoslavia, sommeren 1980, da dro jeg og faren min og Haldis og Christell, ned til Jugoslavia, flere dager etter onkel Håkon og onkel Runar og Stenberg-familien, og de.

    For faren min måtte gjøre ferdig noen bestillinger.

    Og det var også alltid faren min som leverte senger inn til Oslo.

    Kanskje en kveld i uka, eller en kveld annenhver uke.

    Noe sånt.

    Aldri Håkon.

    Så faren min jobba kanskje 1/3 eller 1/4 mer enn Håkon, tilsammen.

    Noe sånt.

    Håkon kræsja også bilen til faren min, (en svær, amerikansk Ford stasjonsvogn), da han sovna ved rattet vel, en morgen, på Mosseveien, (eller noe), og kjørte ut, på den tida, på begynnelsen av 80-tallet, når de dreiv og bygde på huset til onkel Runar, i Son, og skada armen.

    Så han ble nesten uføretrygda, etter det.

    Håkon ville at jeg skulle jobbe i matbutikk, som en annen gutt fra Bergeråsen, mener jeg å huske.

    Men jeg brydde meg ikke så mye om Håkon, og heller ikke om faren min.

    Så jeg valgte ikke matbutikk, eller BI.

    Jeg valgte NHI, en privat datahøyskole.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man kan se på den annonsen min, fra da jeg skulle flytte inn til Oslo, for å studere på nettopp NHI, at den annonsen har det samme telefonnummeret, (O3/77 58 38):

    annonse flytta til oslo

    PS 3.

    Her er mer om det, at det var samme telefonnummer, på verkstedet, (Strømm Trevare A/S), og i huset til Ågot og Øivind, (så under middagen, (som dem hadde allerede kl. 13), så pleide det alltid å ringe kunder, og da ble farfaren min noen ganger ganske forbanna, husker jeg. Kanskje dem skulle hatt to telefonlinjer?):

    telefoner sand

    PS 4.

    Det huset ble bygget på 60-tallet, men dem fikk ikke satt gjerde på betongterrassen, før på 80-tallet.

    Og en gang, så ble jeg bedt dit, fra Oslo, (ut mot midten av 90-tallet vel), for å spise bakt potet og salat, aleine, på den terrassen, for jeg kom litt sent da kanskje.

    (Det var farmora mi Ågot, som var der, og tanta mi Tone, og tanta mi Inger vel, og søstra mi Pia da, og sikkert noen av ungene til Runar og Inger.

    Noe sånt).

    Men men.

    Og da bare tok jeg bussen tilbake til Oslo, samme dagen.

    Så det var litt kjølig mellom meg og resten av min fars familie, siden min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år, osv.

    Men men.

    Vanligvis, så satt dem heller utafor inngangsdøra, hvor det var lagt heller.

    Men men.

    Så jeg har lurt litt på, om dem hadde tenkt å egentlig bygge huset større?

    Eller hvorfor dem valgte betongterrasse, og ikke tre-terrasse.

    Hvem vet.

    Jeg tror ikke at kjelleren går under den betongklumpen der, (den terrassen).

    Så man kan kanskje lure på hva poenget var med den.

    Men dem hadde kanskje mye sement, eller lignende igjen, etter å ha bygd verkstedet.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg lurte litt på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    johncons-blogg har nå klart å finne en sensasjon!

    Dette er min ‘dumme’ lillesøster Pia Ribsskog, sin annonse, (også i Aftenposten), fra da hun flyttet inn til Oslo, fra ‘Ågot-huset’, i 1991, to år etter at jeg gjorde det, (i 1989):

    dumme pia annonse

    PS 6.

    Jeg får forklare, i tilfelle det var noen som ikke skjønte det, at den annonsen ovenfor, ikke var ekte.

    Søstera mi, hun trengte ikke å skrive noen annonse i Aftenposten, (tror jeg ihvertfall).

    For det var det nok vennene hennes, fra Røyken, som ordnet.

    Monica Lyngstad kanskje, eller en av de andre fra Røyken, som søstera mi bodde sammen med, de første to årene, som hun bodde i Oslo.

    Men, hvis søstera mi, skulle ha skrevet en annonse, for et sted å bo i Oslo, da hun flyttet inn dit, etter videregående.

    Så ville den nok ha sett noe slik ut som den ovenfor.

    Hvis hun hadde vært ærlig.

    Hvis det er lov å fleipe litt da, å kalle søstera mi for ‘dumme Pia’, siden hun ikke klarte å få artium, på allmenn.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Bare å forklare litt om det.

    Så sånn er det.

    Så vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    (Dessuten, takk til Åpen Post, osv., som jeg kanskje noen ganger er litt inspirert av, (eller påvirket, heter det vel kanskje), når jeg skriver her på bloggen noen ganger, når jeg kjeder meg.

    Jeg var nok en av deres største fans i Norge.

    (Jeg så alle programmene.

    Og tok disse også opp på video.

    Og så disse igjen, og lånte de bort, osv).

    Det er nok mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte jeg burde ta med om.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    PS 7.

    Men sånn som jeg tenker nå.

    Så lurer jeg på det, om søstera mi Pia, hadde endt opp på ‘Plata’.

    Hvis jeg ikke hadde latt henne bo hos meg, den sommeren jeg var ferdig med militæret, i 1993.

    Da søsteren min hadde mistet kontrollen, og ikke hadde noe sted å bo.

    For jeg husker at bestemor Ågot, sa, i 1990, eller noe, at hu ble sliten av søstera mi, og ikke orka mer av den flyinga hennes.

    Så sånn var det.

    Så jeg vet ikke helt hvor søstera mi skulle ha bodd hen da.

    Men hun hadde jo mange sånne litt ‘low-life’ venninner, (eller hva man skal kalle dem).

    Som hun Monica Lyngstad, fra Røyken, som solgte hasj, og hadde en sånn litt ‘proff’ hasjvekt, osv., (som hun viste broren sin, og meg, og søstera mi, da jeg hjalp søstera mi og dem, å flytte fra Christies gate, sommeren 1993. Søstera mi brukte meg til å bære tingene hennes ned fra 3. etasje, eller hvilken etasje det var da. Så sånn var det).

    Så jeg er litt skeptisk til søstera mi nå, etter at jeg har overhørt det, i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

    For søstera mi har mange sånne litt ‘low-life’, eller hva man skal kalle dem, venninner og bekjente, som misbruker narkotika og er i ekstremist-miljøer, og det ene med det andre da.

    Og søstera mi er også litt aggressiv, og har ikke noe hyggelig vesen, vil jeg si.

    Og jeg har hjulpet henne så mye, opp gjennom livet, og har bare fått dritt tilbake, vil jeg si.

    Så nå får hun klare seg selv, synes jeg, hun er jo snart 40 år, så da burde ikke det være for mye å forlange, av sin søster, synes jeg.

    (Og det samme gjelder til dels halvbroren min Axel, synes jeg, som også er i 30-årene nå.

    Og som vel også har fått litt hjelp av meg, når han har trengt det.

    Og som vel også bare, mer eller mindre, har gitt dritt tilbake).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 8.

    ‘Dumme’ Pia, bor jo nå på Helsfyr.

    (Siden etter jeg flyttet til England, i 2005).

    Og kan det være noe med at hun er illuminist, lurer jeg.

    Fordi _Hel_sfyr, det blir jo nesten som ‘helvete’.

    Og illuminister er vel djeveldyrkere, såvidt jeg har forstått(?)

    Kan det være sånn det henger sammen, at søstra mi og onkel Håkon f.eks., som søstra mi hadde mye kontakt med da hun bodde hos meg, i ‘Erik-huset’, må man vel kalle det, på Bergeråsen, i 1989?

    (For søstra mi bodde nemlig først i ‘Haldis-huset’, fra 1983 til 1988, og så i ‘Erik-huset’, (i Leirfaret 4B), fra 1988 til 1989, og så i ‘Ågot-huset’, fra 1989 til hun flytta til Oslo, i 1991.

    Søstra mi bodde også en del hos Cecilie Hyde, og hennes mormor, i Svelvik, i de siste av disse årene.

    (Samt i leiligheter hvor det var fest, i hele Drammensregionen vel, så og si.

    Noe sånt).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her kan man se det, at da jeg flytta til Berger, høsten 1979, så lå Jensen Møbler fortsatt i Svelvik

    jensen møbler svelvik

    PS.

    Men Jensen Møbler, de flytta til Sand, på midten av 80-tallet, var det vel.

    Og de har bygget ut mer og mer.

    Så nå, så har de bygget på et jorde, hvor jeg pleide å leike som barn.

    Et jorde, som eies av en som heter Lersbryggen.

    Men min farfar fikk lov å bygge på tomta til Lersbryggen.

    Så jeg mener at den tomta nå må tilfalle den som eier det gamle huset til Ågot og Øivind.

    (Som jeg mener at jeg har hevd på.

    For jeg disponerte noen skuffer, i reolen der.

    Og da har jeg bruksretten, mener jeg.

    Og siden en Lersbryggen eier tomta, så burde eiendomsretten følge bruksretten, mener jeg.

    Og tomta burde jeg også få, for den har vært bygget på, av min farfars familie, siden 60-tallet.

    Så den burde gå til meg, siden jeg har hevd på huset, og siden sedvane-retten, sier at hvis noen har brukt noe lenge, så har de rett til å fortsette å bruke det.

    Så da er det bare tull at Lersbryggen skal eie den tomta, mener jeg.

    Men men).

    Men der har altså Jensen Møbler bygget.

    Man kan se her, at tidligere veier, som pleide å markere grensa, mellom tomta til Jensen Møbler og de andre tomtene.

    De veiene, de har Jensen Møbler bygget oppå.

    Så det her er maktmisbrukt og det som er.

    Her burde Jensen Møbler rive, og flytte til et sted, (f.eks. på Grunnane), hvor det er mer egnet, til å ha så store fabrikker.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    jordet til lersbryggen

    PS 3.

    Sånn her så fabrikken til Jensen Møbler ut, i gamle dager, (det var en fabrikk, som var like ved der Svelvik Kroa er/var, nord i det som nå er Svelvik by, og som tidligere var Svelvik ladested):

    jensen møbler i gamle dager

    http://www.jensen.no/viewpage.asp?node=1&ID=7&edition=eu

    PS 4.

    Så det som har skjedd på Sand der, er litt rart, mener jeg.

    For farfaren min bygde der på 60-tallet.

    Og han bygde også bolighus, på eiendommen, (som Lersbryggen eide).

    (Jeg vet ikke helt hvorfor, at farfaren min bygde på tomta, til en som het Lersbryggen.

    Det var vel ganske så rart vel.

    Jeg har prøvd å kontakte en Lersbryggen, i Svelvik vel, på Facebook.

    Men han har ikke svart.

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer).

    Og det er også et stort hyttefelt, like ved den fabrikken til Jensen Møbler, der hvor den er nå, på Sand.

    Et hyttefelt, som heter Krok.

    Så den fabrikken til Jensen Møbler, den skjemmer jo fælt da.

    Det var kanskje derfor at farmora mi maste om at jeg måtte flytte tilbake til Sand, da jeg bodde i Oslo.

    For alarmen til Jensen Møbler, den gikk ofte.

    Og farmora mi var nærmeste nabo da.

    Og Jensen Møbler, de bygde ut og bygde ut.

    Og den typen betong/mur-fabrikk, i dinosaur-klassen, den ser jo helt jævlig ut og.

    Så på 70-tallet, så så det nesten idyllisk ut, der hvor farfaren min hadde fabrikk.

    Det jordet var fint å se på.

    Det ble ikke brukt som jorde, men det var nesten som en eng, må man vel si, med planter, gresshopper og bier og sommerfugler osv.

    Og på andre sida av Kjelleråsveien, så var det en skog, som også var artig å leke i.

    Så det området har blitt mer og mer ødelagt, siden 70-tallet, vil jeg si.

    Dem burde heller ha bygget på Grunnane, mener jeg.

    Jeg så det i Aftenpostens arkiv, at Standard Oil, hadde tenkt å bygge oljerafeneri, på Grunnane, på 50-tallet, var det vel.

    Så der kunne dem vel bare ha mudra opp litt og sånn, så hadde det vært kjempestor plass.

    Jeg har sett noen svaner, noen få ganger, i fjorden, ved Grunnane, men det er nærmere Berger igjen, mener jeg.

    Grunnane er langt, og den veien brukes som ‘fartsetappe’, av ungdommene på Berger.

    På Grunnane, så tester dem hvor høy fart dem klarer å få bilen opp i.

    For det er ei lang slette, på ihvertfall et par kilometer da.

    Så sånn var det.

    Søstra mi, hu satt på med en Svelvik-gutt, som stjal en bil, da hu var 15-16.

    Søstra mi, og ei jente som var kjent for å være ‘Bergers største hore’, (mener jeg det var, at Sten Rune i klassen sa en gang, på lokalet Fremad, hvor Christell hadde dratt meg, men jeg fikk sitte på med noen Berger-folk, som jeg hadde gått i klasse med tidligere, hjem da. Men men), som ble kalt Tina ‘Turbo’.

    Og de kjørte inn i en lyktestolpe, på Grunnane.

    Og da gikk strømmen i hele kommunen, i en del timer.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg skal se om jeg klarer mer om det, med at Standard Oil, vurderte å ha oljeraffineri, på Grunnane.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er mer om at det går ann å demme opp, på Grunnane:

    går ann å demme opp på grunnane

    PS 6.

    Man kan se, at Aftenposten, de kaller stedet Grunnane ligger på, for Strømm, på 50-tallet.

    Og hele den vestre sida, av Drammensfjorden, den heter Strømm.

    (Muligens med unntak av byen Svelvik, som tidligere var ladestedet Svelvik.

    Det er mulig at Svelvik bare er Svelvik.

    Men jeg tror egentlig det blir Svelvik i Strømm.

    Men men).

    Så Sand, hvor Strømm Trevare, fabrikken til min farfar lå.

    Der heter det Sand, i Strømm, i Svelvik kommune.

    For Strømm kommune og Svelvik kommune, de ble slått sammen, og der heter det nå Svelvik kommune.

    Selv om også en del stemte for at den sammenslåtte kommunen, skulle hete Strømm kommune.

    Men hva kommunen heter, det betyr jo ikke noe, for hva stedene heter.

    Kommunenavnet, det er bare et konstruert navn, vil jeg si.

    Men stedene har jo fortsatt sine virkelige navn.

    Kommunene de blir jo slått sammen i hytt og pine, så hva kommunene heter, det er ikke det som bestemmer hva stedene heter, mener jeg.

    Men men.

    Stedsnavn og kommunenavn, behøver nødvendigvis ikke å være det samme, mener jeg.

    Men men.

    F.eks. så heter det Holmsbu, på Hurumlandet, i Hurum kommune.

    Og på samme måte, så heter det Sand, i Strømm, i Svelvik kommune.

    Jeg vet ikke om det gikk ann å forstå.

    Jeg skal se om jeg finner mer om kommunesammenslåinga, ihvertfall, i Aftenpostens arkiv.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS 7.

    Her kan man se det, at det var delte meninger, om nåværende Svelvik kommune, skulle hete Svelvik kommune, eller Strømm kommune, ved sammenslåingen av de to kommunene, (Svelvik kommune og Strømm kommune), i 1963:

    svelvik eller strømm

  • Her er annonsen fra da jeg flytta inn til Oslo. Man kan se at jeg bodde hos farmora mi, Ågot, på Sand, (på telefonnummeret)

    annonse flytta til oslo

    PS.

    Det var faren min, (og muligens også Ågot vel, ihvertfall visste hu hva som foregikk), som sa jeg måtte søke etter hybel i Aftenposten, i Oslo.

    Jeg kunne ikke bo hos Ågot, for det gikk ikke buss tidlig nok.

    (For det var 8 mil inn til Oslo, eller noe).

    (Men det hadde nok kanskje også blitt for mye for Ågot.

    For søstra mi bodde der også.

    Jeg og søstra mi fikk lov, til å bo hos Ågot, når faren min solgte leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, i mai 1989.

    Det var faren min, som sa at vi skulle bo hos Ågot.

    Så Ågot hadde kanskje ikke så mye hu skulle ha sagt.

    Men det er mulig at faren min og Ågot hadde prata om det her, før faren min solgte leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B.

    Det veit jeg ikke helt, hvordan dem gjorde det).

    Og faren min prata om at Solveig, telegrafisten fra Scandinavian Star, (og venninne av Haldis), kunne skaffe hybel, (gjennom Anker Studentboliger).

    Men det skjedde ikke.

    (Jeg hadde visst tapt loddtrekninga, om hybel, hos Anker Studentboliger, sa faren min).

    Jeg ville gjerne ha bodd i en leilighet, som Haldis, (min fars samboer), og faren min hadde, (som stod i Haldis sitt navn), i Uelands gate, hvor Haldis sin sønn Jan, hadde bodd, noen år før, (før han flytta tilbake til Drammensområdet).

    Så jeg var ikke så hyppen, på å finne bosted i Oslo.

    Jeg jobba heltid hele sommeren, på CC Storkjøp, i Drammen, så jeg glemte litt bort det her med leilighet i Oslo, for jeg hadde aldri jobba heltid før, så jeg tenkte mest på jobb kanskje, den sommeren.

    (CC Storkjøp, de satt meg opp til å jobbe hver dag, den sommeren, (unntatt den uka jeg var i Brighton), for de trengte folk, pga. ferieavvikling.

    Men den jobben var egentlig bare en ekstrajobb, hvor jeg hadde jobba etter skolen, ca. 2-3 dager i uka, og også annenhver lørdag, skoleåret 1988/89).

    Grunnen til at jeg skreiv ‘Oslo øst’, det var fordi at faren min hadde blanda NHI, (som jeg skulle begynne på), med NKI, som lå på Helsfyr.

    Så sånn var det.

    Så faren min sa at jeg måtte skrive i annonsen stedsnavn som Østensjø osv.

    Men, jeg syntes de stedsnavna var litt fremmede, så jeg skrev bare Oslo øst.

    Likevel, så var det bare folk fra Østensjø-området som ringte.

    (Merkelig nok kanskje).

    Jorås, og noen som hadde hybler ved en gård, rundt Østensjø/Abildsø et sted vel.

    Ei litt eldre kone der, som sa til meg, at det var kanskje mer spennende med bakgårder osv., enn å bo på en gård.

    Så hu var litt spesiell, syntes jeg, og naboene, de stod utafor rommet sitt og sånn.

    (Faren min kjørte meg inn til Oslo, for å se på de hyblene, til de som ringte).

    Så jeg syntes de på den gården var litt spesielle.

    Så derfor valgte jeg Jorås sin hybel, i første etasje i huset deres.

    I Enebakkveien 239 B.

    Hvor jeg delte kjøkken og bad, med en pen dame i begynnelsen av 20-årene vel, som studerte på Blindern, eller noe vel, (men som hadde en type, litt eldre enn meg, med folkevognboble, osv., hvis jeg husker riktig).

    Men men.

    Jorås sa vel ikke noe om det, at kona ikke tålte matlukt.

    Det fikk jeg høre seinere.

    Jeg skrev ‘Sikker betaler’, for jeg trodde at faren min ville hjelpe meg, og gi meg mye penger, til husleie osv., for han hadde alltid gitt meg mye penger, tidligere på 80-tallet.

    Jeg trodde at faren min egentlig hadde god økonomi, selv om Strømm Trevare vel gikk konkurs det året, siden faren min tapte penger på et husbyggningsprosjekt, i Sandsveien, på Sand, i Svelvik.

    For faren min hadde jo også vannsengbutikken, i Drammen, sammen med Haldis.

    Men jeg fikk høre det, av søstra mi, mens jeg leide av Jorås.

    At faren min ikke syntes det var populært, at jeg sendte husleie-regninga til han.

    På tross av at faren min hadde begynt å prate om at Solveig hadde sagt det, at hu skulle prøve å ordne meg hybel, hos Anker Studentboliger.

    Så det var på grunn av hu Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star, at jeg var så treig, med søke hybel i Oslo, da jeg skulle flytte dit, høsten 1989.

    Ågot syntes det var artig at jeg skulle ha hybel, og var i godt humør den dagen jeg passa telefonen, husker jeg.

    Og minte meg på at jeg måtte følge med på telefonen osv., den dagen annonsen stod på trykk.

    Grunnen til at jeg skrev ‘før kl. 17’.

    Det må vel ha vært fordi at faren min jobba på verkstedet da, og kunne ha svart telefonen.

    Og etter kl. 21, det var meg.

    For jeg jobba heltid på CC.

    Så jeg var kanskje ferdig klokka 17.

    Men jeg brukte noen ganger lang tid, på å komme meg hjem.

    (For det var 3-4 mil, fra Drammen, til Sand, og bussene gikk ikke så ofte.

    Og jeg hadde også vært mye blakk, i juli den sommeren, for jeg hadde brukt opp alle pengene mine, på russetida, og på en ferie til Brighton, som Cecilie Hyde, hadde overtalt meg til å dra på.

    Hu overtalte meg, om å dra å besøke vertsfamilien, som jeg og tremenningen min Øystein Andersen, hadde bodd hos, sommeren før, da vi var på Språkreise, med EF Språkreiser, i Brighton.

    Hvorfor Cecilie Hyde absolutt ville at jeg også skulle dra på ferie, sommeren 1989, det veit jeg ikke.

    Men det var kanskje fordi at da ville det blitt vanskelig, for faren min, å nekte søstera mi å bli med Hyde til Spania, (og også til Amsterdam, hvor jeg mener at de først dro innom, for å jobbe med et eller annet visstnok. Hvis jeg husker riktig, ihvertfall.

    Så noen ganger, den sommeren, så hadde jeg brukt lang tid, på å komme meg hjem fra Drammen.

    Det er også mulig at jeg jobba en slags rar vakt.

    Kanskje jeg jobba fra 10-12, til 18-19, eller noe.

    Det skal jeg ikke si helt sikkert).

    Kanskje jeg satt på med faren min, fra Drammen, og var hjemme klokka 21 da.

    Hvem vet.

    Noe sånt.

    Og kanskje det var Håkon som var på verkstedet da, og kunne svart før klokka 17.

    Hva vet jeg.

    Ågot, hu var ikke så smart, eller hva man skal si.

    Og hu var litt nervøs og sånn.

    Så hu stolte jeg ikke på, når det gjaldt sånne ting, som å svare de telefonene.

    For hu hadde kanskje misforstått noe.

    For Ågot hadde ikke gått så mye på skole osv.

    Så Ågot var nesten som et barn, må man vel nesten si.

    Hvis noe var viktig, så kunne man ikke bare overlate det til Ågot liksom.

    (For eksempel en ferie, som jeg var med faren min og Haldis og Christell på.

    På Pers Hotell, på Gol.

    Påsken 1982 eller 1983, kanskje.

    Noe sånt, for søstra mi var ikke med, og hu flytta til Berger, våren 1983 vel.

    Da skulle Ågot, (og Øivind), passe en ung katt jeg hadde fått av Christell, med navn Kitty.

    For katta til Christell, nemlig Susi, fikk ofte kattunger.

    Også ville vel ikke Christell at faren min skulle hive alle kattungene i do da.

    Hu visste vel at jeg pleide å ha katter, men at både Pusi, Pusi 2 og Tiger, hadde blitt borte, (i ferier osv), for faren min sa at lille Pusi 2, kunne være ute, når jeg var på Sand, eller i Drammen, for det klarte søsknene til Pusi 2 og Tiger, men de hadde jo Susi til å passe på seg.

    Så jeg så aldri Pusi 2 igjen, etter dette.

    Og Tiger ble borte etter noen måneder den og.

    Men Kitty levde et par år, før den katten kom hjem, med kjeven ødelagt og tarmen hengende ut.

    Faren min trodde den katta ble overkjørt av moped.

    Vi måtte avlive den, hos en dyrlege i Sande.

    Og etter det orka jeg ikke ha fler katter, siden alle ble borte eller måtte bli avlivet.

    Pusi, den forsvant, en juleferie, i Hellinga, da jeg måtte passe Susi, for Haldis og Christell og de dro bort.

    Men Susi var en aggressiv katt, noen ganger.

    Så Pusi orka ikke Susi, men ville ut.

    Jeg slapp ut Pusi, for Pusi kom alltid tilbake og satt og venta på meg, på trappa osv.

    Jeg var bare 9-10 år da.

    Men etter det, så så jeg bare Pusi en gang.

    Og den så usikker ut.

    Og da var Petter og Christian på besøk, den samme juleferien, og de bråkte så fælt.

    Vi var alene hjemme.

    Så Pusi ville ikke inn.

    Og etter det så så jeg aldri Pusi igjen.

    Pusi var en katt fra Østre Halsen, som var norsk skogkatt, så det var en veldig fin katt.

    Fetteren min Tommy, sa våren etter, (mens det fortsatt var snø vel), at katta mi hadde blitt overkjørt, og kasta ned en skråning.

    Den bak busskuret, ved Gamlehjemmet.

    Den katten som lå der, ligna på Pusi.

    Men snuta var hvit og ikke rosa.

    Men det kan jo ha vært fordi katta var død da.

    Jeg gikk og leita i mange måneder etter den katten.

    Og hadde leita nedi der før.

    Så den gikk kanskje rundt som en villkatt noen måneder, før den ble overkjørt og kasta ned der da.

    Men jeg så ikke noen fysiske skader på Pusi.

    Så det var litt rart faktisk.

    Jeg bodde jo aleine, så jeg ble veldig lei meg, da den katta døde.

    Så jeg ble mye tristere etter at den katta døde.

    Og la Susi-katten litt for hat da, siden jeg syntes den hadde litt av skylda.

    Og Haldis da.

    Men jeg skada aldri Susi likevel, selv om jeg noen ganger var så sinna på Haldis og de, at jeg tenkte på å ta hevn på Susi.

    Men jeg klarte å besinne meg.

    Tove Grønli, mora til Petter og Christian, døde også like etter at Pusi ble borte.

    Da hadde jeg hatt Pusi på Bergeråsen, i et år kanskje.

    Og Fru Landhjem, ei butikkdame, fra Larvik, som jeg hadde prata med, i en ferie hos mora mi.

    Hu hadde vært på besøk hos meg, på Bergeråsen, og sett at katta hadde det bra.

    Noen forklarte hvor Ågot bodde, også satt jeg på med fru Landhjem, og viste hu veien til Hellinga 7B da.

    Og da satt Pusi på trappa og venta på meg, som den ofte gjorde da.

    Og Fru Landhjem, hadde mata Pusi mye i Larvik.

    For mora mi, hu ga ikke Pusi mat.

    Hu ga knapt meg og søstra mi mat.

    Og den maten var ofte ikke spiselig, (dårlig lagd lungemos osv)., så ofte måtte jeg og søstra mi bare gi opp.

    Mora vår spiste ikke sammen med oss.

    Så hu lagde nok bedre mat til seg selv.

    Men vi måtte bare kaste maten til mora vår, for den var sånn, at det var bare noe ekle greier, vil jeg si.

    Og vi var sure fra før, for Pusi hadde ikke kattemat.

    Så vi måtte få penger av en gutt, på 16 år, som var barnevakt, for mora vår, når hu var ute på byen osv.

    For Arne Thomassen, som var sammen med mora mi, han jobba mye i Oslo, i perioder, og bodde på Ulvøya, hvor han ikke betalte leia, så det var såvidt, at mora mi fikk tinga hans, en del seinere.

    Når hu dro med meg og søstra mi.

    Men Ågot klare ikke å passe Kitty.

    Kitty mjaua og mjaua, og savna meg.

    Men Ågot klarte ikke å passe en ung katt da.

    Ågot klarte ikke å roe ned katta.

    Så jeg måtte ta med Kitty, til Nevlunghavn, sommeren etter.

    Når jeg og søstra mi besøkte min mors foreldre der.

    For jeg kunne ikke f.eks. ha katta mi hos Ågot, i ferier, for hu ble nervøs av katta.

    Så Ågot var veldig nervøs og hadde gått lite på skole.

    Og hadde ikke lappen f.eks.

    Og sånne ting.

    Så Ågot var litt som et barn, vil jeg si.

    Ihvertfall var hu veldig umoden og gammeldags og usikker da.

    Så jeg måtte oppføre meg bra, når jeg var hos Ågot, ellers så ville Ågot bli usikker da, og lei seg osv.

    Så jeg måtte være veldig veloppdragen, når jeg var i huset til Ågot, vil jeg si.

    Ågot hadde en mye vennligere tone, til meg, da jeg var 9-10 år, osv.

    Enn hu hadde til Øivind, farfaren min.

    Dem hadde ikke en vennlig tone, vil jeg.

    Men mer en litt brysk tone, noen ganger, vil jeg si.

    Dem gikk vel mye på rutinen liksom.

    Øivind var mye mer intelligent og reflektert, enn Ågot var.

    Ågot var ikke velopplyst.

    Man kunne merke at Ågot var fra oppi ‘Dalom’, (Rollag), for hu var liksom litt trangsynt og uopplyst og fordomsfull og sånn da.

    Så hu var helt forskjellig fra Øivind.

    Og hu var også helt forskjellig fra meg.

    Men, Ågot var ofte hyggelig og morsom.

    Så hu var ikke så ille.

    Men hu var ikke så voksen da, syntes jeg.

    Selv om hu kunne være morsom, det vil jeg si.

    Men hu var ikke noe A4-person, akkurat, vil jeg si, Ågot.

    Jeg vil si at Øivind var mer A4, enn Ågot var, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Hu var liksom ikke en ordentlig voksen, vil jeg si, for å si det sånn.

    Hu var litt tullete noen ganger og usikker, som også tanta mi Tone sa, da onkelen min Håkon, ikke kom i bryllupet til fetteren min Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002 vel.

    Da sa Tone det, at Håkon var litt som mora si Ågot, at han hadde nerver eller var litt usikker da.

    Og derfor ikke kom i bryllupet til sønnen sin Tommy, men skyldte på hjerteproblemer.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så da fant jeg den annonsen.

    Det var nesten utrolig, jeg hadde nesten gitt opp.

    Så det var ikke dårlig.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så faren min, han er sånn, at han later som at han er dum.

    Men han er egentlig slem og utspekulert og manipulerende.

    F.eks. så sa han at Pusi 2 klarte seg utendørs, fordi søsknene klarte seg utendørs, nede hos Haldis.

    Men da ignorerte faren min det, at søsknende til Pusi 2, hadde Susi, moren deres, til å passe på seg.

    Så faren min var ignorant.

    Og faren min var også stressa, og jeg var bare 11-12 år, så jeg hørte på faren min.

    Og Kitty, den katten hadde jeg ropt på, i mange timer, den søndagen.

    Så kom faren min opp, mens jeg stod i dusjen.

    (For jeg pleide å dusje hver søndag, hadde jeg lært meg til, enda jeg bodde aleine).

    Dette var vel da jeg var 13-14 år.

    Noe sånt.

    Og da, så ropte jeg til faren min, fra badet, at katta var borte.

    Så ropte faren min, at katta var på verandaen.

    Og det var rart, syntes jeg, at katta plutselig skulle være på verandaen da.

    Kanskje faren min hadde skada katta, og tatt med katta opp, og lata som at katta kom dit av seg selv?

    For den katten hadde jo tarmen hengende ut, osv.

    Så at den skulle komme på verandaen, var kanskje litt rart.

    Men men.

    Og Pusi, at den skulle ha blitt overkjørt, av en bil, (som min yngre fetter Tommy sa).

    Når jeg så på liket av Pusi selv, at den katten ikke hadde noen fysiske skader, som Kitty hadde.

    Så det hørtes rart ut, at Pusi liksom skulle ha blitt overkjørt av en bil, og så være i helt perfekt stand, bortsett fra at den var død.

    Det hørtes rart ut, syntes jeg.

    Men men.

    Så her kan det ha vært sånn, at faren min og onkel Håkon, er for eksempel i noe Illuminati-mob, eller noe sånn.

    Og at de har tulla med meg, og vært slemme og drept kattene mine og sånn da.

    For å være forferdelige mot meg.

    Noe sånt?

    Og det samme med at faren min sa det, at han trodde at NHI lå på Helsfyr i nærheten av Ryen der.

    At det var noe han sa, med vilje, for å villede meg.

    For å ødelegge for livet mitt.

    Siden jeg ikke ville gå på BI, som faren min ville at jeg skulle.

    Er det noe sånt som foregår, lurer jeg.

    At faren min og onkel Håkon kanskje, er i noe illuminati-mob, eller ‘mafian’, og driver og har hemmelige plott mot meg, og er slemme mot meg, og skal ødelegge livet mitt, og utnytte meg, for Illuminati, eller noe ‘mafian’?

    Er det dette som foregår.

    Hva vet jeg.

    Men jeg synes det kan virke som at det er noe sånt, som foregår.

    Faren min er nok ikke så dum, tror jeg.

    Men jeg tror han noen ganger later som at han er litt dum.

    Og at han kanskje er flink til å holde maska, og bløffe da.

    Sånn at folk tror at han er en litt dum og sympatisk fyr.

    Mens egentlig er han slem, og prøver å ødelegge livet mitt, på en sleip og grusom måte, bak ryggen min.

    Er det dette som foregår, lurer jeg.

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og det som var med katten Pusi igjen, det var at vi fikk den katten, for tidlig.

    Så den var nesten som mitt barn.

    For den var så knytta til meg.

    At den pleide å sutte på pyjamas-genseren min.

    Som om jeg var mora dens, som den sugde melk av, eller hva det kan ha vært.

    Mens den malte og tok klørna ut og inn mot pyjamas-genseren min da.

    For jeg var kanskje den, av meg og søstra mi og mora mi og Arne Thormod Thomassen, som kanskje var mest laid-back.

    Så jeg kunne ta meg litt av den katta.

    Mens de andre kanskje hadde nok med seg selv, og ikke hadde noe omsorg for den katta.

    Hva vet jeg.

    De mangla kanskje litt empati.

    Hva vet jeg.

    Så skulle Susi være hos oss da, i en juleferie.

    Faren min var fremdeles nede hos Haldis, om natta, selv om Haldis var borte på ferie.

    Så Susi var hos meg da.

    Så sånn var det.

    Så hadde jeg og faren min gått i butikken, til Oddmund Larsen, på Sand.

    Og gjort julehandel, for det var juleferie.

    Og jula før, da hadde Pusi fått en fiskepudding da, til avveksling fra kattematen, siden det var jul da.

    Men denne jula, så skulle jo Susi også være der.

    Så da fikk jeg faren min til å kjøpe en liten fiskepudding, til Susi, og en stor fiskepudding, til Pusi.

    For Pusi var en større katt, og den var jo også min katt da.

    Men så tenkte jeg det, at Susi var jo gjest der, og følte seg kanskje ikke så hjemme.

    Så jeg ga Susi sin fiskepudding først.

    Og det tålte ikke Pusi å se på, at jeg, dens foreldre nesten, ga fiskepuddingen dens, (trodde sikkert Pusi, som ikke kunne se at det lå en større fiskepudding, til den, i kjøleskapet), til Susi.

    Så da pilte Pusi mot utgangsdøra.

    Den virka nesten forstyrra.

    Den var nok veldig såret, for jeg og Pusi, vi var jo de eneste som bodde i Hellinga 7B der.

    Så den trodde nok da, at jeg hadde bytta den ut med Susi.

    Noe sånt.

    Så da tror jeg nok at den katten hadde følelser.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så jeg slapp ut Pusi da, for jeg regna med at den katten bare trengte litt tid for seg selv.

    Men den kom aldri tilbake inn i leiligheten igjen.

    Så jeg fikk aldri gitt den sin fiskepudding.

    Som jeg akkurat skulle til å gi den.

    Men den ble helt forstyrra av å se på at Susi spiste fiskepudding.

    Den skjønte nok kanskje ikke at det var jul.

    Men fiskepudding var nok omtrent det beste Pusi visste.

    Og den var veldig glad, når den fikk fiskepudding, jula før.

    Men den ble helt satt ut, og så ikke ut som seg selv, av å se på at Susi fikk fiskepudding av meg da.

    Den pilte mot døra, på en måte, mens den så litt knust ut nesten da.

    Eller hvordan jeg skal forklare det.

    Så det ble litt feil det med den fiskepudding-utdelinga.

    Jeg prøvde å lete etter katta lenge.

    Men jeg fant ikke katta noen steder.

    Og det gikk litt innpå meg, for jeg bodde jo aleine.

    Og Pusi var liksom ikke en vanlig katt.

    Det var en norsk skogkatt, og de har veldig fint lynne, og er nesten som en hund.

    Så det var trist, og så døde mora til Petter og Christian Grønli og, som var ei dame, som hadde vært hyggelig mot meg.

    Så da ble jeg ganske trist og lei meg da, den vinteren der.

    Og så vel sur ut, da sikkert.

    For jeg var bare 10 år vel, så det var ikke så artig, husker jeg.

    Men men.

    Men Pusi levde nok et kjedelig liv, på Bergeråsen.

    Den var ikke mye sammen med andre katter.

    Og den savna nok Larvik, og Jegersborggate, tror jeg.

    For jeg tok den med dit, en helg.

    Og da hadde den gått rundt og dansa i den gata som går ned fra Jegersborggate, og ned mot den gamle politistasjonen der.

    Sa Fru Landhjem.

    Så Pusi var nok veldig glad i Fru Landhjem og Larvik da.

    Men på Stenseth Terrasse, hvor den også bodde, når mora mi bodde der, ved Drammen.

    Der havna den hos noen andre eiere, av en eller annen grunn, så der likte den seg nok ikke så bra.

    Og på Østre Halsen så var vel den katten mest inne vel.

    Den ble ikke overkjørt i Larvik sentrum, ihvertfall, enda den bodde der i over et og et halvt år vel.

    Og gikk fritt omkring i hagen vår, og i andres hager, og i gatene mellom huset vårt og butikken til Fru Landhjem.

    (For grunnen til at jeg ble kjent med Fru Landhjem.

    Det var at jeg og søstra mi, vi fikk ikke være mye hjemme.

    Mora vår var slitsom, så vi var mye ute og sykla og lekte og spilte fotball, osv.

    Og en dag, så så jeg tilfeldigvis det, at Fru Landhjem, hu slapp Pusi inn, i døra til butikken sin, der hvor lagerinngangen var.

    Så gikk jeg i butikken til Fru Landhjem, noen dager seinere.

    Og spurte henne, hvorfor hun hadde katta vår, inne hos seg.

    Og da viste Fru Landhjem meg lageret, til butikken da.

    Og at hu hadde et pauserom, hvor hu hadde satt fram kattemat og sånn da.

    Så alle bydelens katter, (ihvertfall noen av dem), de kunne gå til Fru Landhjem og få mat da.

    Så Pusi, den var nok hos Fru Landhjem, ganske ofte, og spiste da.

    Men det var ikke så rart, for det hendte at mora mi, (ikke så ofte, men det skjedde), kunne glemme å kjøpe mat til Pusi.

    Så sånn var det).

    Så det er rart at den skulle ha blitt overkjørt på Berger.

    Men rarere ting har vel skjedd før, kanskje.

    Det er mulig at Pusi kan ha fryst ihjel og da.

    For det var vel en ganske kald vinter, i 1981, var det vel.

    Så det er vel ikke helt umulig.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • NHI, (hvor jeg studerte), var kanskje det kuleste stedet å studere, i Norge, i 1989. Så det var ikke bare nerder der, selv om det kanskje var noen

    nhi kult

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer nhi

    PS 2.

    Enda mer NHI:

    enda mer nhi

    PS 3.

    Det gikk jo skeis, det første året mitt, i Oslo.

    For studielånet strakk ikke til.

    Jeg hadde en ganske dyr hybelleilighet, jeg betalte 2.500 i måneden.

    Og man ser at andre, de satte opp budsjett osv., og fant ut at de kunne betale 1.700 pr. måned.

    Og det var snakk om ikke-røykere.

    (Det var fordi at NHI var en privat høyskole, og derfor måtte vi betale skolepenger.

    Men Lånekassa dekka ikke skolepengene fullt ut.

    Så NHI-studenter hadde dårligere råd, enn f.eks. Blindern-studenter).

    Men jeg jobba hele sommeren 1989, på CC Storkjøp, heltid.

    Og jeg hadde ikke leiligheten min, på Bergeråsen, for den hadde faren min solgt, (i, eller rett etter, russetida vel).

    Og jeg fikk ikke roen på meg, i huset til Ågot.

    For hu var gammel, og fulgte med på alt da.

    Og faren min, han tok over, når det gjaldt søkingen min, etter hybel.

    Eller, rettere sagt, Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star og Holger Danske, hun tok over.

    Hu var venninne av Haldis.

    Og faren min sa, at Solveig kunne antagelig skaffe meg hybel, på et sted som het Anker Studentboliger, i Oslo.

    Men der, så hadde de loddtrekning.

    Dette sa faren min til meg, i huset til Ågot.

    Uten at jeg hadde bedt han om hjelp.

    Og jeg hadde heller ikke bedt hu Solveig om hjelp.

    Så disse to, de saboterte for meg, vil jeg si.

    For jeg, jeg ville jo ellers, ha satt meg ned, og prøvd å finne hybel tidligere.

    Men det gikk i glemmeboka.

    Pga. jobbing på CC Storkjøp og at faren min sa at Solveig jobba med saken.

    Da gjorde jo ikke jeg noe, før jeg hørte at faren min sa, mange uker seinere, at jeg ikke vant på loddtrekninga, på Anker Studenboliger.

    Men da involverte jo faren min og Solveig seg.

    Likevel, så ga søstra mi beskjed til meg, høsten 1989.

    At faren min hadde sagt det, at han ikke trodde han skulle betale husleia mi, hver måned.

    Jeg trodde jeg kom til å få mye penger av faren min, det skoleåret.

    For jeg hadde fått så mye penger, under oppveksten, til mat osv.

    Mange hundre kroner, hver uke.

    Men, det skjønte jeg, at det var upopulært.

    Fra det søstra mi sa, at faren min hadde sagt.

    Så da måtte jeg klare meg selv, hvis jeg skulle klare å beholde stoltheten min.

    Men det var for lite penger, for meg, å klare meg på, etter nyttår.

    For da fikk jeg bare 18.000, eller noe, og da måtte jeg betale 15.000, eller noe, i husleier.

    Så da var det jo bare 3.000 igjen.

    Så det skjønner vel alle, at det ikke funka.

    Så da måtte jeg gå på sosialen, i to måneder da.

    De to siste månedene, som jeg bodde på Abildsø.

    Men det var egentlig Solveig og faren min, som gjorde at jeg ikke fikk helt kontrollen der.

    For de surra så mye for meg, når jeg skulle forberede det året.

    Jeg måtte bo hos Ågot, hvor det var mas/overvåking, fra Ågot og søstra mi og Cecilie Hyde.

    Jeg måtte dele soverom med søstra mi.

    Og der var det ikke et ordentlig bord, knapt nok et nattbord.

    Så det ble i såfall i stua til Ågot.

    Men Ågot, hu var urolig, og gikk rundt omkring.

    Og kunne plutselig angripe en, for alt mulig.

    Så Ågot var et uromoment, for meg.

    Men det var jo hennes hus.

    Så dette var faren min sin feil.

    Hvorfor solgte han leiligheten ‘min’ på Bergeråsen, i mai 1989?

    Hvorfor venta han ikke til jeg hadde flytta til Oslo?

    Nei dette var gale-Mathias, mener jeg.

    Så det første året i Oslo, det gikk skeis, grunnet dårlig planlegging.

    Men jeg bodde på et sted, hvor jeg ikke hadde roen.

    Tante Inger dukka opp, og høsta plommer utafor vinduet mitt osv.

    Søstra mi og Cecilie Hyde, dukka opp sure fra Spania, (på meg), fordi faren min bare ville sende søstra mi 300 kroner, når hu gikk tom for penger.

    (Enda de vel hadde jobba i Amsterdam, tror jeg).

    Og faren min og Solveig tulla.

    Og de sjefs-damene, som jeg hadde, på CC Storkjøp, de var også slitsomme, eller anspente, vil jeg si.

    Og jeg hadde ikke noen penger nesten, etter russetid, og Brighton-ferie, (som Cecilie Hyde overtalte meg å dra på, samtidig med at de dro til Spania(/Amsterdam)).

    Så jeg måtte noen ganger haike hjem, fra Drammen, etter jobben på CC.

    Og da pleide jeg å få haik med jenta på gården ved siden av huset til farmora mi.

    Gøril, og noen ganger typen og søstra hennes.

    Og noen ganger med hu sjefsdama, som bodde på Bergeråsen, der hvor Petter og Christian hadde bodd.

    Men en gang, så måtte jeg gå i en eller to timer, før jeg fikk haik, etter jobben.

    Og da hadde hu Gøril jobba.

    Men dem skulle noe.

    Men så kjørte dem forbi meg, på Svelvikveien, etter Glassverket vel.

    For jeg fikk ikke haik.

    Jeg var litt i en døs, den sommeren der, etter at jeg kom tilbake fra Brighton.

    Jeg var ikke helt meg selv da.

    Det var kanskje det, at jeg hadde farmora mi rundt meg, som fortalte meg hva jeg skulle gjøre, hele tida.

    Jeg hadde jo bodd aleine, fra jeg var ni år.

    Så det var litt uvant for meg, å få en fast mor nesten, (eller farmor da), den sommeren jeg fylte 19.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Og jeg ville ikke være en sånn ‘pappagutt’.

    For jeg hadde hørt mye rart om faren min.

    Han lot meg jo bo aleine, fra jeg var ni år.

    Og søstra mi, fortalte, i Kristiansand, (i et bryllup vi var), våren 1989, at faren min hadde misbrukt henne seksuelt, som lita jente.

    (Christell og Jan Snoghøj, var også der, og Christell var med å fortelle.

    De spurte meg, hva jeg ville gjøre.

    Jeg sa jeg ville kutte ut faren min.

    Unntatt på det økonomiske området, for jeg var jo skoleelev, som skulle studere, så det kom litt brått på meg.

    Så det var bare noe jeg sa, før jeg fikk summet meg nærmest.

    For det var et sjokk for meg, å høre at søstra mi og stesøstra mi sa det, at faren min hadde misbrukt søstra mi seksuelt.

    Og jeg prøvde å få med de andre tre, (som hadde vokst opp sammen i ‘Haldis-huset’, hvor jeg ikke fikk lov til å bo), til å bli med på å gjøre det sånn eller sånn.

    Altså, at vi fire ved bordet tok kontroll i familien da, og hadde et slags samarbeid, eller samhold.

    For jeg ble så skuffet over faren min.

    Men de sa ikke noe, hverken søstra mi eller Christell eller Jan Snoghøj da.

    De lurte bare på hva jeg ville gjøre.

    Så jeg syntes de var litt tamme og sleipe da egentlig.

    Men men).

    For faren min, han sa under hele 80-tallet, at jeg burde begynne å studere på BI, og få 300.000, i begynnerlønn.

    Men, jeg var jo fra Berger, og ikke så sossete.

    Så jeg var litt skeptisk til BI, som gikk for å være et sossested.

    Og jeg var skeptisk til faren min og, som jeg ikke så på, som å være helt god da.

    Så jeg valgte heller å gå på NHI, som jeg fikk informasjon om, på en datamesse, som klassen vår, på Gjerde dro på, på Sjølyst, var det vel.

    Men men.

    Men jeg bestilte time hos rådgiver, på Gjerdes VGS.

    En lav kar, i 40-åra vel, med mørkt, krøllete hår.

    Men han ga meg ikke en eneste brosjyre, og oppførte seg avvisende og litt uvennlig, vil jeg nesten si.

    Så det var ‘tragisk’, som man sa, på den tiden.

    Ingen fortalte meg det, at jeg kunne ha studert informatikk gratis på Blindern, for eksempel.

    Eller, tremenningen min, Øystein Andersen, han ymta vel frampå om det.

    Men vi fikk ingen informasjon, om dette studiet, på skolen vår.

    Enda vi gikk på datalinja.

    Så det var jo helt tragisk.

    Gjerdes VGS., burde hatt en messe, eller noe, hvor de forskjellige skolene, som NHI, BI og UIO og kanskje HiO, og Høgskolen i Buskerud, osv., kunne ha presentert sine opplegg.

    Men det var ikke noe.

    Han rådgiveren vil jeg si var ikke noe.

    For det var summen av råd, som jeg fikk av han rådgiveren der, i den rådgivningstimen, som jeg bestilte.

    Det var ikke noe, og ikke noe mer.

    Bare en rådgiver som gjorde seg dum, vil jeg si, og som bare stod der, må jeg si, uten å nesten si noe engang.

    Annet enn enstavelsesord, osv.

    Så her var det nok noe Illuminati, eller noe, vil jeg si.

    Eller ‘mafian’, eller hvem vet.

    Vi får se.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Og som noen kanskje skjønner, så prøver jeg nå, å finne den annonsen som jeg ringte inn til Aftenposten om, sommeren 1989.

    Etter at faren min hadde fortalt meg det, at jeg ikke vant på loddtrekninga, til hu Solveig, som var telegrafist på Scandinavian Star, hos Anker Studentboliger.

    Så sånn var det.

    Og da, så sa faren min og Ågot da, at jeg måtte sette annonse i Aftenposten.

    (Jeg fikk ikke lov å bo i Haldis og faren min sin leilighet, ovenfor Statoil Kiellands Plass der, som jeg litt hadde håpa på.

    (Jeg fikk ihvertfall ikke noen hint, eller signaler, om at jeg fikk lov å bo der.

    Enda jeg hinta om det, og fikk mast meg til å bo der, fra 18. august, til 31. august, 1989, for kontrakten min hos Jorås, den starta 1. september, for jeg tenkte at da sparte jeg litt penger. Men men).

    Jan Snoghøj, Haldis sin sønn, hadde jo bodd der, i flere år, noen år før det her.

    Så sånn var det).

    Så sa faren min det, at NHI, det var nærme Østensjø/Abildsø osv.

    Men det stemte jo ikke.

    Men jeg fikk meg hybel på Abildsø.

    Gunnar Jorås ringte meg, etter at han så annonsen min i Aftenposten Aften da antagelig.

    (Vi hadde bare morgenutgaven, ute på Sand, i Svelvik).

    Men Abildsø var et godt stykke unna Frysja/Kjelsås/Korsvoll, hvor NHI lå da.

    Jeg måtte ta buss til Jernbanetorget.

    71-bussen.

    Som kanskje tok 10-15 minutter.

    Men Berit Jorås, kona til Gunnar, som jeg leide et rom hos, i første etasje.

    Hun tålte ikke matlukt.

    Så da jeg kom meg til Jernbanetorget.

    Så var jeg veldig sulten, ofte.

    Så da ville jeg automatisk heller gå til Wendys på Oslo City, og kjøpe meg hamburger.

    Så jeg kom meg aldri på NHI, i tide.

    For da ble det jo sånn, at jeg heller ble gående rundt i Sentrum, og se i platebutikker, osv.

    For data var jo ikke så artig egentlig da.

    Ihvertfall ikke når man bodde i en stor by, som Oslo, og det ikke var fremmøte-plikt, på NHI osv.

    For da skulle jeg egentlig ha tatt, 18-bussen.

    I 20-25 minutter kanskje.

    Noen ganger tok jeg feil 18-buss, og havna på sight-seeing, i Maridalen.

    Og der var det ganske fint.

    Men da jeg jo glipp av noen forelesninger igjen da.

    Som jeg egentlig hadde skulka nok av fra før av.

    Jeg gikk nesten hele tiden rundt med en walkman, og hørte på masse musikk, som jeg hadde blant annet tatt opp fra platesamlingen til hun Lill Gustavsen vel, fra Sande VGS., og Svelvik.

    Som bodde i Oslo, og som jeg var med søstra mi og Cecilie Hyde, på fester hos, noen ganger, hvis de var i Oslo.

    Som den gangen de lå ute, og sov i soveposer, søstra mi og Cecilie Hyde og Camilla Skriung, og ei til.

    Utafor nabo-bygården, til der hu Lill bodde, på Grønland, i Oslo.

    Muligens ble søstra mi og dem sure, fordi jeg leita etter dem, da de andre sa, at søstra mi og Cecilie hadde gått på Blitz for å kjøpe hasj.

    For det var det værste man kunne gjøre, mer eller mindre, i 1989, vil jeg si.

    Hva hvis bestemor Ågot hadde hørt det?

    Både narkotika og Blitz.

    Det hadde nok blitt for mye, tror jeg.

    Men men.

    Så det var bare tull fra faren min, og Solveig fra Scandinavian Star, når det gjaldt studentbolig for meg, i Oslo.

    Så de ødela litt for meg, vil jeg si.

    Pluss også at rådgiveren ved Gjerdes VGS., også ødela litt da.

    Og hu kona, i Enebakkveien 239 B vel, som ikke tålte matlukt.

    Det var jo helt latterlig.

    Det var som en parodi på den gamle norske filmen, som jeg ikke husker hva heter, men som har dette som tema.

    Så det var nesten som at det var noe ‘mafian’, eller noe, ved Jorås-familien, kunne man kanskje mistenke.

    Jeg klarer ikke å finne den annonsen min, etter hybel i Oslo, sommeren 1989, må jeg innrømme.

    Men kanskje den er i arkivet til Aftenposten, likevel.

    Det er mulig, og at det er jeg som har klart å overse den.

    Det er nok ikke umulig.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.