Så skulle de ha sett utsikten, fra panorama-vinduet, mye lenger ned ved fjorden.
Som de grandonklene mine, fra Bergstø, i Holmsbu, har i den ene stua si.
(Det var som å få fjorden inn i vinduet omtrent, vil jeg si.
Det var ihvertfall veldig bra utsikt.
Men men).
Det var kjempefin utsikt, husker jeg, fra begravelsen til han ene grandonkelen min da.
Det var begravelsen til Gunnar Bergstø, kunstmaleren, som døde i år 2001, var det vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og grunnen til at jeg fikk råd, til å flytte til den leiligheten her.
Fra det ikke så artige vel, bofellesskapet, som jeg bodde i, i Walton.
Det var fordi, at han andre grandonkelen min, (som også var Bergstø, som er ved det stedet her, Holmsbu), Otto Bergstø, også døde da, i år 2005, var det vel.
Så da fikk jeg ca. 50.000 sendt over fra Norge, husker jeg, hit til Liverpool, i arv da.
For faren min, Arne Mogan Olsen, han vil ikke ha noe arv, etter sine grandonkler, i Holmsbu.
Gmail – Vedrørende kidnappingssak, i Mellomhagen, i Østre Halsen, på 70-tallet/Fwd: Vedrørende forespørsel sendt til Bufetat 17. september
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Vedrørende kidnappingssak, i Mellomhagen, i Østre Halsen, på 70-tallet/Fwd: Vedrørende forespørsel sendt til Bufetat 17. september
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Sep 28, 2010 at 10:11 AM
To:
postmottak@larvik.kommune.no
Hei,
jeg har sendt om dette til Bufetat.
Men de har ikke noen sentrale arkiver.
Vi bodde i Mellomhagen 15 B, mener jeg det var.
Og plutselig en dag, sommeren 1976, mener jeg det var, så kom faren min, Arne Mogan Olsen, og min onkel Runar Mogan Olsen, i min onkel sin bil, til Østre Halsen, og kidnappa meg og søstera mi.
Og tok oss med til Svelvik.
Fordi vår mor, Karen Ribsskog, ikke ga faren vår samværsrett, av en eller annen grunn.
Jeg lurte på om dere har noe i deres arkiver om dette.
For ingen har forklart meg hva som skjedde rundt dette, og moren min fortalte meg aldri, hvorfor hun ikke ville at vi skulle besøke faren vår, i ferier osv., i 1974 og 75, som var avtalt i retten i Holmestrand da, var det vel.
Min farmor, Ågot Mogan Olsen, besøkte oss også, på ei hytte vi bodde på i Brunlanes, tilhørende vår stefar Arne Thomassen.
Og da hadde visst mora vår, Karen Ribsskog, dytta bestemor Ågot, ned tre-trappa, fra hytta, sånn at bestemor Ågot brakk armen.
Hva var det som foregikk egentlig, siden mora mi og bestemor Ågot slåss, lurer jeg.
Gmail – Vedrørende kidnappingssak, i Mellomhagen, i Østre Halsen, på 70-tallet/Fwd: Vedrørende forespørsel sendt til Bufetat 17. september
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Vedrørende kidnappingssak, i Mellomhagen, i Østre Halsen, på 70-tallet/Fwd: Vedrørende forespørsel sendt til Bufetat 17. september
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Sep 28, 2010 at 10:11 AM
To:
postmottak@larvik.kommune.no
Hei,
jeg har sendt om dette til Bufetat.
Men de har ikke noen sentrale arkiver.
Vi bodde i Mellomhagen 15 B, mener jeg det var.
Og plutselig en dag, sommeren 1976, mener jeg det var, så kom faren min, Arne Mogan Olsen, og min onkel Runar Mogan Olsen, i min onkel sin bil, til Østre Halsen, og kidnappa meg og søstera mi.
Og tok oss med til Svelvik.
Fordi vår mor, Karen Ribsskog, ikke ga faren vår samværsrett, av en eller annen grunn.
Jeg lurte på om dere har noe i deres arkiver om dette.
For ingen har forklart meg hva som skjedde rundt dette, og moren min fortalte meg aldri, hvorfor hun ikke ville at vi skulle besøke faren vår, i ferier osv., i 1974 og 75, som var avtalt i retten i Holmestrand da, var det vel.
Min farmor, Ågot Mogan Olsen, besøkte oss også, på ei hytte vi bodde på i Brunlanes, tilhørende vår stefar Arne Thomassen.
Og da hadde visst mora vår, Karen Ribsskog, dytta bestemor Ågot, ned tre-trappa, fra hytta, sånn at bestemor Ågot brakk armen.
Hva var det som foregikk egentlig, siden mora mi og bestemor Ågot slåss, lurer jeg.
Men jeg synes, ved nærmere ettertanke, at dette med at Märtha kan prate, (eller ‘prate’), med døde, egentlig er litt bra og.
For jeg hadde aldri trodd, at jeg kunne få tatt opp igjen problemer, som jeg hadde, med bestemor Ingeborg og bestemor Ågot, som begge er døde nå, (på en ‘fin’ måte).
Det hadde jeg vel egentlig aldri trodd, at jeg skulle få noen ny sjanse til å finne ut av.
Så det er veldig fint.
For da kan man bare referere til Märtha, og si at man har tatt det opp med henne.
Så kan man bruke en levende (eks)-prinsesse, til å bringe problemer med de døde opp i dagen igjen.
Og det er jo greit, for da kan man kanskje få ordna opp i livet sitt, og gå videre.
Istedet for at problemene forblir begravet, (som de døde da), og tærer på en resten av livet.
Siden det er vanskelig å ta opp problemer man har hatt med folk som nå er døde.
For da virker man slem, osv.
De kan jo ikke forsvare seg, f.eks.
Men hvis man kan skylde på Märtha, da har man liksom en nesten kongelig unnskyldning, for å ta opp disse problemene, med andre i familien, for eksempel.
Så jeg må si at denne pratingen til Märtha, med engler, eller ihvertfall med døde, også kanskje kan ha en bra side, for oss nordmenn, i vår moderne verden.
jeg har overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe som blir kalt 'mafian'.
Og jeg ble forsøkt drept, i Larvik, i 2005.
Men politiet i Norge, vil ikke etterforske, så jeg må leve i landflyktighet, i England.
Jeg driver og prøver å finne ut, hva som har skjedd, siden jeg, som er en fredelig og sivilisert tidligere Rimi-butikksjef og HiO IU-student, (og heimevernsmann), i Oslo, blir forfulgt.
Jeg har hørt at noen i Bergen tuller med meg, og går med t-skjorter og masker, som skal forestille meg, (siden jeg skriver om disse problemene, på blogg).
Jeg husker i den forbindelse, at jeg prata med en som het Ove, som bodde i Ågotnes, på internett, på 90-tallet, en som kalte seg 'Wazted' vel.
Tilfeldigvis da.
Kameraten hans sa at han hadde klippet over ledningen til de elektroniske kirkeklokkene, i Ågotnes.
En søndag morgen, som han var fyllesyk.
Stemmer dette, at noen har gjort dette, lurte jeg.
For han dro også inn til Bergen, og prata med ei som var på chatte-kanalen min, som het Janniche Fjellhaug, fra Nattlandsfjellet, i Bergen.
Så jeg lurer på om det kan være noen av de som tuller med meg.
Så jeg bare lurte på om dette med kirkeklokkene i Ågotnes, var kjent.
(Jeg syntes jeg måtte være høflig mot denne karen, for min farmor het Ågot, nemlig).
Men men.
Er dette en kjent historie, at en ungdom/ung voksen, ved navn Ove, klipte over ledningene til kirkeklokkene, i Ågotnes, tidlig en søndag morgen, på 90-tallet.
Hadde vært veldig bra, hvis dere kunne bekrefte dette, for jeg prøver å finne ut hvem denne personen var igjen, (og om det han skrev om, på internett, stemte), for jeg lurer på om han driver med noe tull, eventuelt.
jeg er i en tvist med Jensen Møbler, som har bygget på et jorde, som jeg hadde hevd på, på Sand, i Svelvik kommune, (som jeg har sendt om til Svelvik kommune da, og til dere i Tingretten i Drammen).
Men mens jeg tenker på det, så har jeg også bruksretten til jordet til Gøril og dem, som bodde på den andre sida, av huset til farmora mi.
For der sa farmora mi, Ågot Mogan Olsen, at jeg kunne gå på ski.
Dette var da jeg som ni-åring, flytta fra mora mi i Larvik, til faren min på Bergeråsen.
Så var jeg hos min fars foreldre på Sand, hver dag, for å spise middag.
Og jeg hadde fått et par gule glassfiberski, av min stefar i Larvik, på den tida jeg flytta fra Larvik, (merkelig nok).
Og farmora mi, ba meg gå på ski på det jordet til naboen da, som var en gård, på Høyen, hvor jeg tror at hu Gøril, som jobba på CC Storkjøp, sommeren 1989, bor.
(Jeg var ikke nede på den gården så mye, etter det, for jeg var ikke sikker på om dem likte at jeg gikk på ski der, osv).
Men jeg hørte aldri noe klage, på den ski-gåinga mi der, (som jeg farmora mi oppfordra meg til).
Jeg satte opp en blink, som jeg lagde på verkstedet til farfaren min, som var ved siden av det jordet, og onkel Håkon, oppfordret meg til å lage et sånt gevær, som de hadde lagd, av en trelist med syltestrikk på.
For å skyte spikere, var det vel.
Men jeg fikk ikke til, å lage spor, i den 'armbrøsten' da.
Så jeg bare skøyt syltestrikk, med det tre-geværet.
Og en klesklype, fungerte som avtrekker.
Og jeg hadde sett ski-skyting, på TV, så jeg prøvde det, på det her jordet til Gøril og dem da.
Jeg gikk ned og opp en bakke, og skøyt på blink da.
(Det var et A4 ark, som var festa foran en treramme, med hull i da).
Sånn at syltestrikken gitt gjennom A4-arket, hvis jeg traff hullet i tre-blinken da.
Og den blinken stod der ganske fast, vinteren 1979/80, mener jeg.
På det jordet til Gøril og dem da.
Og jeg tror også at jeg gikk litt på ski der, året etter, osv.
Så jeg gikk nok på ski der, en 10-20, (eller kanskje 30?), ganger, kanskje, i løpet av 2-3 år.
Så jeg mener at jeg har bruksretten til det jordet nå.
Så jeg vil ha det formalisert, siden jeg er inne i konflikter om huset til farmora mi, som jeg har sendt om til dere, at jeg hadde bruksretten til, siden jeg disponerte to skuffer i reolen der.
Og 'Jordet til Lersbryggen', hvor Jensen Møbler har bygget nå, mens jeg har bodd i Oslo og England.
Og verkstedet, har jeg også bruksretten til, mener jeg, siden jeg pleide å leke der, og pleide å sitte å tegne på kontoret, på skrivebordet der, og jeg pleide å leike der, etter at faren min og onkelen min hadde jobba ferdig.
Jeg kjørte rundt med jekketralle, og hadde 'racer-løp' der.
Og jeg skøyt med spiker-pistoler, og leika cowbow da, eller krig, siden det var automat-funksjon, på noen av de letteste spiker-pistolene, ihvertfall.
(Til og med kamerater var med å lekte krig med spikerpistolene på verkstedet der).
Men ingen kamerater var med på skigåinga, på det nevnte jordet, for da var jeg ny på Berger, og kjente ingen, den første vinteren, (etter at jeg flytta fra Larvik til Bergeråsen/Sand da).
Så på forhånd takk for hjelp med å ordne opp i dette!
Mvh.
Erik Ribsskog
gikk på ski.JPG 170K
PS 2.
Det her er forresten favorittsangen, til hu Gøril, som familien til eier, (eller eide), det jordet.
(Ihvertfall var det favorittsangen hennes, i 1989).
For jeg pleide å sitte på meg hu Gøril, tilbake til Sand/Bergeråsen, siden hu også jobba på CC Storkjøp, (hvor jeg begynte å jobbe, høsten 1988), sommeren 1989.
Så slapp jeg å vente på bussen, på Drammen Rutebilstasjon.
(For den bussen, fra Drammen til Berger, den gikk bare annenhver time ofte.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og da spolte hun tilbake, til den sangen her da.
På kassetten, i bil-stereoen.
For å høre den sangen her på nytt.
Så satt hu og digga i bilen da, mens jeg satt ved siden av.
Så sa hu sånn, ‘jeg må bare høre den sangen her igjen jeg’.
Så hu var litt sånn lidenskapelig av seg, (blir det vel), hu Gøril-dattera, til nabo-bonden, borte på Høyen der da.
Så sånn var det.
Her er mer om dette:
PS 3.
Så jeg lurte på det, om hu Gøril egentlig var litt lur, og egentlig prøvde å tulle med meg, å si, at jeg oppførte meg som om jeg var mora hennes, eller noe?
Siden jeg ikke prøvde å sjekke henne opp.
Siden hu hadde type, og var nabojenta, (til familie-eiendommene våre da), borte på Sand.
Så jeg tok igjen litt med henne.
Et par uker kanskje, før vi begge skulle slutte der.
Jeg skulle flytte til Oslo, for å studere på NHI.
Og hu Gøril skulle et eller annet da.
Hu hadde bare sommerjobb der.
Men men.
Så jeg tenkte at jeg måtte oppføre meg litt tøffere, for jeg syntes det var som at hu klagde på meg, at jeg oppførte meg som mora hennes, eller noe.
Og jeg hadde også sett på henne, fra hvordan hu så på en kar hu kjente, fra skolen, eller noe, som hu møtte på bensinstasjonen på Rundtom.
Og på hvordan hu og søstra hennes og venninna hennes, fra Høyen, så på meg, den første våren vel, etter at jeg flytta tilbake til Berger.
At hu Gøril, hu var litt gutte-gæern, virka det som for meg.
Så jeg bare tok en spansk en.
Og bare gikk rett inn i felles-garderoben, på CC Storkjøp, etter å ha telt kassa.
Og da stod hu Gøril der, i bare tanga-trusa da.
Så da fikk jeg tatt igjen litt, syntes jeg.
Så spurte jeg da, om hu ville at jeg skulle gå ut.
Så sa hu bare, ‘ser du noe du ikke liker, eller?’.
Men det gjorde jeg vel egentlig ikke.
For hu Gøril, hu var veldig slank og elegant og smekker da, (og deilig vel), må man vel nesten si.
Så hu tok seg pent ut, der hu stod i bare tanga-trusa, husker jeg, at jeg syntes.
Jeg tolka det, som at jeg ikke behøvde å gå ut.
Så da slutta hu kanskje å tulle med meg sånn, med å spille spesielle sanger i bilen osv., tenkte jeg.
Jeg skylder dem egentlig litt bensinpenger, det er sant men.
Men jeg hadde så dårlig råd, etter å ha kommet tilbake, fra Brighton, den sommeren der, 1989.
Så jeg måtte ofte haike tilbake til Sand.
Det var vel noe med at feriepengene kom seinere i ferien, eller noe.
Sikkert noe sånt.
Det var den første sommeren, som jeg jobba i en vanlig jobb, det her, så jeg var litt amatør, på sånne ting.
Men jeg kunne kanskje fått lånt penger av bestemor Ågot, eller faren min.
Men det var kanskje anstrengt.
Jeg hadde lånt noen hundrelapper, av bestemor Ågot, i russetida.
Så hu hadde kanskje ikke så mye penger.
Og faren min hadde jo nettopp gått konkurs, med et byggeprosjekt, i Sandsveien.
Og søstera mi var med Cecilie Hyde, til Spania.
Men søstera mi hadde sjelden noen penger heller da.
Så jeg fikk kanskje penger til bussen av Ågot.
Men så kjøpte jeg kanskje noe cola eller røyk eller noe.
Også måtte jeg haike tilbake.
Fra Drammen til Sand, som er tre-fire mil.
Hvem vet.
Dette er jo over 20 år sida nå, så jeg husker ikke helt hvordan dette var.
Men jeg hadde dårlig råd, den sommeren.
Jeg husker at den eneste gangen, på de 15 årene, som jeg jobba i butikk, som jeg stjal penger.
Det var en ti-krone mynt, som jeg stjal, for å få råd til å ta bussen hjem, en gang, som jeg stod alene, og solgte ti-kroners tilbud varer, i Hallen, på CC Storkjøp der.
Da jeg ble konfirmert, i Berger kirke, i 1985 vel.
Så ville ikke faren min kjøre meg helt fram til kirken, (i sin ganske nye Mercedes E230 vel, som han hadde importert, (og hentet), selv, fra Tyskland).
Kanskje det var fordi at den kirken har et sånt stavkirke-aktig design?
Og at faren min ikke liker norske ting?
Men at han er f.eks. en illuminist, og bare liker tyske ting, osv?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Jeg sendte en ny e-post, om disse tingene, til Svelvik Menighet:
Gmail – Attest for konfirmasjon mm.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Attest for konfirmasjon mm.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Sep 21, 2010 at 7:00 PM
To:
svelvik.menighet@svelvik.kirken.no
Hei,
jeg har overhørt at jeg er forfulgt i Oslo, av noe som kalles 'mafian', i 2003.
Og jeg ble forsøkt drept, i Larvik, i 2005.
Men jeg får ingen av mine rettigheter, fra myndighene.
Så jeg bor som en flykning, i England, (men jeg får ikke lov å være flyktning, av myndighetene her).
Men men.
Jeg driver å skriver noe memoarer, om alt jeg har gjort, hele livet.
Jeg lurte på, er det mulig å få en attest, på at jeg ble konfirmert, i Berger kirke, våren 1985?
(Jeg vet at jeg allerede har fått en dåpsattest av dere, og at jeg nok maser fælt).
Men men.
Min fars foreldre, Ågot Mogan Olsen og Øivind Olsen, de ville heller bli begravet i Svelvik kirke, enn i Berger kirke.
Enda de bodde på Sand, som hører til Berger, på den måten, at de som bor på Sand, de må gå på Berger skole, osv.
Og enda begge mine fars foreldre, hadde bodd i mange år på Berger, og jobba for Jebsen.
Min farfar som snekker, (som senere startet eget verksted, på Sand da), og min farmor som tjenestepike, på Berger gård da, var det vel, (ihverfall for Jebsen).
Men, vet dere i kirken i Svelvik, hva det kom av, at de heller ville begraves i Svelvik kirke?
Min far, Arne Mogan Olsen, han ville ikke kjøre meg helt fram til Berger kirke, da jeg skulle konfirmeres.
Og han ville ikke være med i konfirmasjonsmiddagen, som bestemor Ågot stelte til, i huset sitt på Sand.
Var dette fordi at Berger kirke har noe lignende av stavkirke-design?
Stemmer dette, at arkitekturen, på Berger kirke, minner om stavkirkene, i designen, synes dere?
Vet dere noe om hvordan dette hang sammen?
Jeg har kuttet kontakten med min far, og hans familie, etter at han lot meg bo alene fra jeg var ni år, og også har seksuelt misbrukt min søster, Pia Ribsskog, sa hun, i 1989, og etter at min far 'bølleringte' mye, til meg her i Liverpool, og ringte til alle døgnets tider, i fjor, var det vel.
Så derfor spør jeg dere om disse tingene.
Håper dette er i orden.
Jeg fikk faktisk 'S' i kristendom et år, (selv om jeg meldte meg ut av statskirken ifjor, var det vel, siden jeg har noen innpåslitne vel, Jehovas Vitner i slekta, Inger Olsen fra Sande osv., er min filletante, gift med min fars yngste bror, Runar Mogan Olsen.
Og min fars stedatter, Christell Humblen, har en halvbror, på Vestlandet, Bjørn Humblen, som er ny-utmeldt, av Johanitterordenen.
Men de har ikke engang fortalt meg, at noen i deres slekt, hadde forbindelse til den ordenen.
Så da fikk jeg litt noia her, da jeg leste om det i Aftenpostens arkiv, tilfeldigvis, gitt.
Gmail – Spørsmål om bestemor Ågot som døde i år 2001 vel
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Spørsmål om bestemor Ågot som døde i år 2001 vel
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Sep 15, 2010 at 8:59 PM
To:
maertha@slottet.no
Hei,
bestemor Ågot, (som var nesten som en mor for meg, under oppveksten), hu nevnte/trua en gang, om svarteboka.
Hvorfor prata bestemor Ågot om svarteboka, når hu var kristen, og stemte KRF osv?
På forhånd takk for svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg sendte også en om mora mi:
Gmail – Spørsmål om min mor, Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog, som døde i 1999
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Spørsmål om min mor, Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog, som døde i 1999
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Sep 15, 2010 at 11:09 PM
To:
maertha@slottet.no
Kjære Märtha,
jeg sender også om min mor, Karen Ribsskog, som døde i 1999.
Kan du spørre henne, om hvorfor hun var så uhygenisk?
Der hun bodde da hun døde, i Drøbak, så brukte hun ikke oppvaskmiddel.
Det var et tjukt lag med fett, på glass og tallerkner, (så jeg ble nesten kvalm av å tenke på å dra dit).
Kan du være så snill å spørre henne om dette?
Kan du også spørre om hvorfor søstera mi, (Pia Ribsskog, som var arbeidsledig da, og derfor hadde tid å ordne med begravelsen, i motsetning til meg, som var travel Rimi-butikksjef), bare kjøpte en gråstein, (må jeg vel kalle det), til gravstein, til mora vår, og om hvorfor hu valgte kremering og ikke kiste, for mora vår.
På forhånd takk for eventuelt svar.
Jeg kommer også til å sende en e-post til, om min mormor, men av respekt for de døde, så må vi vel bare sende om en avdød i hver e-post.
Synes ikke du også det, (av respekt for de døde, mener jeg)?
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg måtte nesten sende en e-post om bestemor Ingeborg og:
Gmail – Spørsmål om min mormor, Ingeborg Ankerita Ribsskog f. Heegaard, som døde ifjor sommer
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Spørsmål om min mormor, Ingeborg Ankerita Ribsskog f. Heegaard, som døde ifjor sommer
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Sep 15, 2010 at 11:23 PM
To:
maertha@slottet.no
Hei igjen,
jeg sender e-post med spørsmål om min mormor, Ingeborg Ribsskog, som nevnte i forrige e-post.
Hvorfor ga min mormor meg skylden for at min søster Pia fikk en farget/svart unge?
Jeg var jo i militæret da Pia traff Keyton fra Somalia.
Bare spør Løvenskiold, som var i samme tropp som meg, i Elverum.
Jeg satt på med Løvenskiod og Øverland og de, var det vel, ned til Oslo en gang, og gikk av ved Furuset senter, for jeg bodde på Ellingsrudåsen, på Ungbo der.
Hvordan kunne jeg da ha kontroll, på hva søstera mi gjorde, på Øvre Grunerløkka, i Christies gate, hvor hu bodde det året?
Bare spør Løvenskiold om han tror jeg kunne ha klart det, fra Elverum og Ellingsrudåsen.
(Han Løvenskiold som er ca. 39-40 år, med svart hår, vil jeg si, ca. 1.75 høy kanskje.
Han var 12-7 ener, som det het, i miltæret.
Men men).
Det er greit at jeg lot søstera mi bo på rommet mitt, på Ungbo, etter militæret.
Men det var jo bare fordi at jeg var redd for at hu skulle havne på Plata, eller noe, for foreldrene våres var så uansvarlige.
Og venninnene hennes flytta tilbake fra Christies gate, til Røyken, og søstera mi måtte også flytte.
Vi er fra Svelvik kommune, hvor broren din og svigerinna di hadde sånn øvelses-bryllup.
(Så du veit kanskje hvor det er).
Men men.
Vi er fra Strømm da, og ikke fra Svelvik.
Men men.
Kan du være så snill å spørre bestemor Ingeborg om hvordan hun tenker når hun gir meg skylden, for at søstera mi fikk en sort unge.
Jeg fikk også sjokk, da søstera mi fortalte meg, at hu var gravid med Keyton fra Somalia.
Så jeg tenkte på bestemor Ågot, osv., og ba søstera mi om å ta abort.
Men til ingen nytte.
Så hvorfor skylder bestemor Ingeborg på meg, for dette, lurer jeg.
Kan du også høre med bestemor Ingeborg, (som er fra fine danske adelsfamilier, som Gjedde, og hun arvet Holger baron Adeler, i 1980 vel), om hva synes om at jeg ikke får min del av arven, etter henne, fra tante Ellen og onkel Martin, som har flytta ned i Larviks-området, etter å ha vært hippier osv., i Sveits og Ås og Oslo, osv.
Men men.
For mora mi er jo død, så jeg skulle jo hatt en tredel av hennes de.
Hva synes bestemor Ingeborg om at de tuller med min arv etter henne?
Kan du også spørre henne, om hvor hun gjorde av de memoarene etter den kjente dommeren, (hennes grandonkel), Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, og bildene av hennes morfar Anders Gjedde Nyholm og danskekongen, osv.
For jeg fikk disse av min mormor i 18-års gave, eller noe.
Men så ville hun plutselig ha tilbake denne gaven, noen år senere.
Kan du spørre henne om hvorfor hun ville ha tilbake gaven.
Og om den gaven, (som vel fortsatt må regnes som min da), er del av boet etter henne.
Og om hva hun synes om at tante Ellen tuller sånn med arven min osv.
Du kan jo spørre bestefar Johannes og, (de var jo gift mener jeg), om det er sant som min farfar Øivind vel sa, (hvis jeg husker riktig), at han, (Johannes), fikk grått hår, av å gå å leite etter tante Ellen i Oslo, når hu forsvant i dagevis, var det vel, fra forsøksgym, i Oslo, på slutten av 60-tallet, da de bodde på Hurum.
Jeg har tidligere skrevet om på bloggen, at snekkerverkstedet, som min farfar, Øivind Olsen, bygget.
Det verkstedet, det kunne nesten se ut om en låve utenfra, (bortsett fra at det var en murbygning).
Og ‘Ågot-huset’, like ved siden av, kunne nesten minne om hovedbygningen på en bondegård da.
Bortsett fra at det var grønt på 70-tallet.
Før det ble hvitt på 80-tallet.
Men verkstedet var aldri rødt, sånn som låvene på de fleste gårdene jeg har sett, oftest var.
(Verkstedet var hvitt, fra noe murpuss, eller noe, tror jeg.
Noe sånt).
Men men.
Men hva kaller man området rundt og mellom huset til Ågot og verkstedet da?
Jo, det må vel bli ‘tunet’ det da.
(Selv om jeg ikke kan huske at noen av dem brukte det ordet.
Men men).
Og på det tunet, så stod det også en traktor.
Og det her var på 80-tallet, før det kom internett osv.
Og faren min hadde advart meg mot en gutt på Sand, som het Geir Arne Jørgensen, og han var med i gjengen på Sand der, må man vel si.
Så jeg hadde ingen kamerater på Sand.
Men men.
Så det hendte jeg kjeda meg, for jeg var borte hos Ågot hver dag, (fram til et godt stykke ut på 80-tallet), for å spise middag, og for å sjekke om jeg hadde fått noe post, og for å lese aviser, osv.
Men men.
Så det hendte at jeg kjeda meg, etter at jeg hadde spist og lest avisa, osv.
Og da kunne jeg noen ganger gå ut i skogen med luftpistol eller luftgevær.
Eller hvis jeg var lei av det, (jeg kunne liksom ikke drive med det for mye heller, for noen hyttefolk osv., likte kanskje ikke det).
Så kunne jeg kanskje kjøre litt med den traktoren som stod utafor der da, f.eks.
Og den var det masse knapper og greier på da.
Som jeg ikke skjønte halvparten av, egentlig.
Men faren min sa at jeg kunne kjøre med den traktoren da.
Og da kjørte jeg vel en gang ihvertfall, litt utafor det tunet der også, tror jeg.
Dette var vel da jeg var sånn 15-16 år kanskje.
Så da hadde jeg kanskje lov til å kjøre traktor?
Det var en blå traktor, mener jeg å huske.
Det er mulig at faren min brukte den som jekk?
For jeg tror den hadde jekk bakpå muligens?
Men det skal jeg ikke si sikkert.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
For jeg har jo skrevet om det, at bygningene til farfaren min, de bygningene ble nesten som en gård, mener jeg.
Og med Jordet til Lersbryggen, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere), så ble det nesten som en bondegård der, vil jeg si.
Det var selvstendig og uavhengig og sånn.
Og bestemor Ågot skreik ut, hver gang noen dukka opp på tunet, enten til fots eller med bil.
Det fulgte hu med på.
“Nå er hu dattera til Moen her for å hente sagflis til kanin’ sin igjen”.
Sånne ting.
Så der hadde dem/vi kontrollen.
Det er helt sikkert.
Men dem luska sånn på farfaren min og faktisk.
“Hva skal’n bortpå Jordet til Lersbryggen?”, sa farmora mi Ågot, til faren min, den eneste gangen vel, som farfaren min kom seg opp fra plassen i sofa’n sin, og gikk ut for å gå litt.
Så da fulgte dem med fælt, og ble urolige vel.
Det husker jeg godt enda.
At dem stod å kikka i kjøkkenvinduet da, og jeg måtte nesten se litt i det ene stuevinduet jeg da.
For å prøve å skjønne hva det var som var så viktig.
Men det skjønte jeg vel ikke egentlig helt.
Det var som at farmora og faren min var nesten ‘på lag’, mot han farfaren min da, vil jeg nesten si.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og trematerialene, (råvarene), dem ble lagra utendørs, med grønn presenning over.
Og det var ganske mye råvarer, for dem produserte ganske mye da.
Og det lønte seg vel, å kjøpe et trailerlass, eller lastebillass, av gangen, når det gjaldt ‘bord’ da, som dem kalte det, dvs. treplanker.
Og de treplankene, (med grønn, tjukk plastpresenning over da), de mener jeg må ha stått ihvertfall delvis på den eiendommen, som Jensen Møbler har bygget ut på nå, (som jeg har skrevet om på bloggen).
Så jeg mener at vi nok hadde litt hevd, på det Jordet til Lersbryggen også.
Hvor Jensen Møbler nå har bygget en svær og skjemmende mur-koloss del av sin store fabrikk da, på Sand, i Svelvik kommune.
Så det er litt ergerlig, synes jeg, når sånt skjer.
Men men.
Det er kanskje ikke så mye jeg kan får gjort med det nå.
