johncons

Stikkord: Ågot Mogan Olsen

  • Jeg har helt glemt julekalenderen i år, for jeg har hatt så mye å gjøre. Men bestemor Ågot, hun sa noen ganger en del rart, så jeg kan lage noen luker

    tyskerjente

    PS.

    Det er mulig at byen Broager lå i Danmark, da Jebsen-familien immigrerte, til Norge.

    Men Broager ligger uansett helt syd i Danmark.

    Og har ligget i Tyskland, fram til 1920, leste jeg.

    Så Broager lå i Tyskland, like etter at Jebsen-familien dro til Norge, ihvertfall.

    Og kirken i Broager, har to spir.

    Og mellom disse spirene, så hadde tyskerne en utkikkspost, som styrte ilden mot danskene, som var lenger nord.

    Etter at det kjente danevirke, (en kjent festning/skanse, som danskene hadde mot tyskerne, og som nesten ble sett på som uovervinnelig), hadde falt, i en krig mot preuserne, eller noe.

    Og han som startet fabrikkene på Berger, het jo Jürg Jebsen.

    Og Jürg er jo et tysk navn.

    (Det er ikke et dansk navn, ihvertfall, vil jeg si, som hadde en danskfødt mormor, Ingeborg Ribsskog).

    Så, som Berger museum sier, at de var fra Danmark, det er nesten historieforfalskning, vil jeg si.

    Men jeg får prøve å finne mer om dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    jurg jebsen grunnla

    http://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Jebsen

    PS 3.

    Her er mer om kirken i Broager, (Peter Jebsens hjemby):

    kirken i broager

    http://da.wikipedia.org/wiki/Broager_Kirke

    PS 4.

    I linken, i PS-et ovenfor, så kan man se det, at Peter Jebsen, kom til Bergen, i 1843.

    Og da Jürg Jebsen, bygget rommet Tyskland, på Fossekleiva fabrikker, så var det etter, at hjembyen, til faren hans Peter, hadde blitt hærtatt av preuserne, og etter at hjembyen deres og resten av Slesvig, var del av Tyskland.

    Så å kalle opp et rom i fabrikken for Tyskland, i denne tidsperioden.

    Det må vel bli det samme, som om noen i Norge, hadde kalt et rom i en bygning, for Tyskland, under 2. verdenskrig.

    Så disse Jebsen-brødrene, de var kanskje nesten som Quisling, i Norge.

    Hvem vet.

    Noe sånt kanskje.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Hvis man leser Wikipedia-siden, i PS 3, så kan man se det, at noen av de som ligger i minnelunden, i forbindelse med Broager kirke, muligens kan ha vært ‘hjemmetyske’.

    Det vil si dansker som hadde danskklingende navn, men som følte seg som tyske.

    Kanskje Jebsen-familien, var kjent for å være slike hjemmetyskere?

    Hvem vet.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    hjemmetyskere

    http://da.wikipedia.org/wiki/Hjemmetysker

  • Jeg sendte en ny e-post til LO, NITO, Politiet i Drammen og Drammen Tingrett







    Gmail – Oppdatering angående arvesak/Fwd: Oppdatering angående arbeidssak mot min far Arne Mogan Olsen/Fwd: din pøbel







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering angående arvesak/Fwd: Oppdatering angående arbeidssak mot min far Arne Mogan Olsen/Fwd: din pøbel





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Dec 7, 2010 at 6:59 PM





    To:

    post.sondre.buskerud@politiet.no, bjorn.kolby@lo.no, epost@nito.no, drammen.tingrett@domstol.no



    Altså,

    farmora mi Ågot, hu var sånn, at vi barnebarna hennes fikk lot til å leike i heimen og bråke og skråle.
    Så har kanskje jeg trodd at faren min var lik, siden han også var i Olsen-familien.

    Men så har faren min bare dømt meg, som pøbel, og ikke vært på bølgelengde med meg.
    Jeg vokste jo opp hos mora mi i Larvik, så jeg bodde egentlig ikke så lenge sammen med min far, på Bergeråsen, for han flytta etter et halvt år ned til Haldis Humblen, da jeg var ni år.

    Så det at jeg flytta fra mora mi i Larvik, til faren min på Bergeråsen, gikk ikke så bra.
    Men faren min forklarte aldri meg, om hvorfor han flytta ned til Haldis Humblen.
    Men han tar det opp nå, 35 år seinere, virker det som nå.

    Men da mener jeg, at jeg har krav på erstatning, fra det offentlige, siden min far bare overga meg, og unngikk å oppdra meg.
    Og den tort og svien, som det heter i Monopol, som min fars handlinger den gangen, og hans fortsatte trakassering, har medført.

    Min far er nok alt for umoden og egoistisk til å ha ansvaret for barn.
    Han satt hele kvelden og bare drakk øl nede hos Haldis Humblen.
    En gang gjorde han det i Holmestrand og, på båtferie, mens jeg og søstera mi lå i båten, og en fremmed person, som lurte på hva vi gjorde aleine i båten, to barn på 5-6-7 år, (Eastwood-familien var også med på denne ferien), som gikk og henta en full Arne Mogan Olsen, på pub/bar i Holmestrand, og kom og spurte, som et barn, om jeg og Pia syntes han var dum, så vi måtte trøste han.

    Så det er mer jeg som er faren til faren min, enn omvendt.
    Men men.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/12/7
    Subject: Fwd: Oppdatering angående arvesak/Fwd: Oppdatering angående arbeidssak mot min far Arne Mogan Olsen/Fwd: din pøbel

    To: post.sondre.buskerud@politiet.no, bjorn.kolby@lo.no, epost@nito.no, drammen.tingrett@domstol.no

    Altså, for å kommentere.

    Min far har aldri tatt opp det med meg før, at jeg skal ha oppført meg som en pøbel, da jeg var guttunge.
    Så jeg synes det er litt seint, å komme med nå, som jeg er blitt 40 år gammel.

    Så dette ser jeg på som useriøst.
    Nå er jeg jo voksen, og da kan man ikke henge seg opp i ting som skjedde da jeg var guttunge, og som aldri ble forsøkt korrigert da, mener jeg.
    Det er jo del av omsorgssvikten, at han ikke tok opp dette med meg som barn.

    Nå er jeg jo 40 år, så nå er det jo litt i seneste laget, å ta opp ting som skjedde for 30-40 år siden, osv.
    Men men.
    Bare i tilfelle det var noen som lot seg lure av min fars e-post.

    Jeg kjenner ikke noen politifolk, så jeg vet ikke hvor enkle,'lettlurte' de er.
    Men jeg mener altså at min far tar opp dette rundt 35 år for sent.
    Nå er det jo for sent å oppdra meg, nå er jeg jo en myndig kar, på 40 år.

    Så dette blir bare tøysete, mener jeg.
    Jeg har jo også skrevet til faren min, at jeg ikke vil ha fler e-poster, telefoner eller brev eller møter med han, før vi har hatt den omsorgssviktsaken min mot han, gjennom retten.

    Og jeg har også en arbeidssak mot faren min, som også burde bli tatt gjennom retten, enten for seg, eller sammen med omsorgssviktsaken.
    Så dette fra faren min her, i den videresendte e-posten, det blir bare trakassering og tull og tøys, mener jeg.

    Som en oppdatering.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/12/7


    Subject: Oppdatering angående arvesak/Fwd: Oppdatering angående arbeidssak mot min far Arne Mogan Olsen/Fwd: din pøbel

    To: drammen.tingrett@domstol.no

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/12/7
    Subject: Oppdatering angående arbeidssak mot min far Arne Mogan Olsen/Fwd: din pøbel
    To: post.sondre.buskerud@politiet.no
    Cc: bjorn.kolby@lo.no, epost@nito.no

    ———- Forwarded message ———-
    From: Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com>

    Date: 2010/12/7
    Subject: din pøbel
    To: eribsskog@gmail.com

    kan du huske din pøbelopptreden da du var guttunge. det var ingen som kunne få deg til fornuft.det samme skjer nå. du er helt håpløs når det gjelder

    normal oppførsel. det er greit erik at du skal få min arv etter min død, men det er bare gjeld å arve så jeg vil tro at du må greie deg resten av ditt

    liv uten noen støtte av min familie. du har nemlig dritig på droget. det nytter ikke å kødde med pappa aren. du har fått alle muligheter her i livet

    men du har rota de bort. men du har mulighet til å komme tilbake til fornuft og få hjelp av familien.

    PAPPA ARNE






  • Sånn her mener jeg at mitt slektskap med ØA må bli



    Andre søskenbarn

    Deg Arne Mogan Olsen Ågot Mogan Olsen Ingeborg Zachariassen (Mogan) Reidun Andersen (Zachariassen)

    din far

    hans mor

    hennes søster

    hennes datter


    Øystein Andersen

    hennes sønn

    Viste denne profilen

    Øystein Andersen


    Tilbake til slektstreet


    Født:
    (Adoptert fra Korea)

    Inviter Øystein til å bli med på familiesiden


    Inviter



    Bilder


    Nærmeste familie

    Kai Andersen

    Hans far

    Reidun Andersen (Zachariassen)

    Hans mor








    PS.

    Det som var, var jo at to gutter i klassen min.

    Det var Karl Frederik Fallan.

    Og enten Ulf Havmo eller Espen Melheim.

    (Alle Nedre-folk, (på byggefeltet Bergeråsen), Havmo og Melheim bodde i Havnehagen.

    Og Fallan bodde i Ulvikveien).

    Dem dro meg med, for å plukke jordbær, en sommer, hos familien Sand, på Sand.

    Men, jeg skjønte at familien min ikke likte det så særlig.

    Men dette her var noe Nedre-greier, og noe greier som hadde med klassen min å gjøre, mente jeg.

    Siden de to gutta som dro meg med dit, begge gikk i klassen min, og begge bodde på den samme delen av Bergeråsen, (nemlig Nedre felt), som meg.

    Så dette var ikke det noe Sand-greier.

    Men dette var noe Bergeråsen-greier, for meg.

    Og noe med klassen min.

    For jeg bodde jo på Bergeråsen og ikke på Sand.

    Men men.

    Men familien min hadde jo snekkerverksted på Sand.

    Og jeg trengte vel egentlig ikke pengene, fra jordbærplukkinga.

    For jeg fikk penger av faren min, omtrent så ofte jeg ville, til mat, eller ‘mat’, (les potetgull og cola osv).

    Jeg bodde aleine, og kunne bruke mat-pengene på hva jeg ville.

    Og det hendte aldri at faren min ikke ga meg en hundrelapp, når jeg spurte om penger til mat.

    Det skjedde 2-3 ganger i uka, at jeg fikk en hundrelapp til mat, på 80-tallet.

    Selv om jeg oftest spiste middag hos Ågot.

    Så Ågot fikk også penger av faren min til mat, (for meg).

    Men men.

    Men hverken Ågot eller faren min, har nok likt det, at jeg plukka jordbær for familien Sand.

    (Av en eller annen grunn, som jeg ikke skjønte.

    For jeg hadde jo bodd hos mora mi i Larvik, fram til jeg ble ni år.

    Men men).

    Jeg lurer på om faren min er djeveldyrker.

    Han prata om midgardsormen og fenrisulven en gang.

    Og han tror ikke på gud.

    Kanskje han er sjamanist?

    Hva vet jeg.

    Og Ågot var kristen, men hu prata altså om svarteboka, en gang.

    Jeg var ikke kristen, men jeg prata aldri om svarteboka heller.

    Jeg er ikke religiøs, for å si det sånn.

    Men jeg tror ikke på midtgardsormen heller, for å si det sånn.

    Eller djevelen.

    Jeg er vel ateist.

    Men men.

    Men hu Live Bruserud, som er tremenningen min, på en gård i Sande, hvor dem hadde jordbær, på 70/80-tallet, (ihvertfall hvis jeg husker riktig).

    Hu så jo ut som ei ‘heks’ nesten syntes jeg, på Facebook-bildet.

    (Hvis man ser i den forrige bloggposten).

    Så slekta til Ågot er kanskje djeveldyrkere, tenker jeg nå.

    Inkludert faren min kanskje.

    Men så har vi min fars stedatter Christell.

    Er hun også djeveldyrker?

    Hun har en halvbror på Vestlandet, Bjørn Humblen, som er nyutmeldt av Johanitterordenen.

    Hm.

    Men jeg husker det, at da et TV-program av Black Adder ble sendt.

    Et spesielt program, hvor Edmund fikk hjelp av mora si og en dame, som var hekser.

    Så gjorde søstera mi og Ågot seg til, og lagde pizza eller noe, den kvelden.

    Og så gåtefulle ut.

    Så de visste kanskje hva programmet handlet om, og ville fortelle meg at de var hekser.

    Var det sånn det var.

    Det var det kanskje.

    Kanskje onkel Håkon også er djeveldyrker?

    Det var han som prata så rart om matvarelogoer og Stabburet Ketchup osv., når jeg var snørris.

    Og som sa at vi måtte lage pustehull, i syltetøyglassene, som vi ble sendt for å fange humler i, på jordet til Lersbryggen.

    Og mora mi sa at hu skjønte nyhetene på samisk.

    Så hu var kanskje også sjamanist?

    Dette er nok de svarte, i jing og jang.

    Mens han Bjørn Humblen var i Johanitterordenen, altså de hvite i jing og jang.

    Men men.

    Så har familien min sendt inn Iron Maiden-fan, og vel kanskje djeveldyrker/illuminist da, Øystein Andersen, adoptert fra Korea.

    Gjennom å lure meg med i jordbæråkeren til familien Sand, en andre sommer.

    For jeg måtte være en slags ‘støttekontakt’, for fetteren min, Ove Olsen, den sommeren, da han ville plukke jordbær, på Sand, enda han var fra Son.

    Og da har kanskje Kjetil Holshagen vært med på dette.

    Ihvertfall var Øystein Andersen i den samme åkeren, til familien Sand, det året.

    Så ble Øystein nesten som en klegg på meg, på Bergeråsen.

    Og i skoleåret 1987/88, så sneipa han en røyk, i hånda mi.

    Så jeg har arr enda.

    Og jeg boikotta han i et halv år.

    Og heiv ut søstera mi og Kjetil Holshagen, (som satt og så på det her), fra leiligheten ‘min’, (som jeg bodde aleine i), i Leirfaret 4B.

    Så her har vi djeveldyrkere, som tuller med meg, er jeg overbevist om.

    Så de prøver nok å få kverka meg, på forskjellige snedige måter.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så grunnen til at familien min, lot meg bo alene, og ha gamle klær og være uklippet og tynn, osv.

    Det er nok for å få kverket meg.

    Ved hjelp av f.eks. fascister.

    Sånn at jeg så ut som en som facsister hater.

    Er f.eks. folk som Espen Melheim, Annika Horten, Anne Uglum, Christell Humblen, Karl Frederik Fallan, osv.

    Er noen av de fascister tro?

    For jeg kan jo finne et bilde av meg selv som guttunge, som led av omsorgssvikt, fra djeveldyrkerne og de andre i familien min.

    Jeg ser vel her, som 13-åring, ut som et lett bytte for fascister og andre?

    Her er mer om hvordan jeg så ut, rundt den tida, som jeg plukka jordbær for familien Sand:

    nevlunghavn19833 (1)

  • Jeg prøver å finne ut om ØA er i slekt med bestemor Ågot

    er øa i slekt med bestemor Ågot

    PS.

    Jeg lurer på om det her er slekta til ØA:

    slekta til øa

    https://johncons-blogg.net/2009/07/her-er-mer-om-slekta-til-farmora-mi.html

    PS 2.

    Jeg sendte en Facebook-melding til, mens jeg var i farta:




    Hei,

    Mellom Live Bruserud og Deg

    Erik Ribsskog 5. desember kl. 13:29

    er det du som er i slekt med bestemor Ågot, som Stine Mogan Olsen nevnte, som bor ved Bjerkøya, eller noe?

    Jeg kontakta grandonkelen min fra Holmsbu, men han visste ikke hvem min tremenning Øystein Andersen, (aka. ØA), og adoptivforeldrene hans Reidun og Kai Andersen var.

    Enda dem bodde rett over fjorden for han, på Sand.

    Er ØA i slekta til bestemor Ågot eller?

    Han har ei kusine, i Lørenskog, som heter Anita, mener jeg.

    Er dette noe kjent, eller sender jeg til feil person?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 5. desember kl. 13:44

    Er det dere som bor på den gården, hvor jeg var med Ågot og plukka jordbær?

    Er det Zachariasen som er besteforeldrene til Øystein?

    Ågot prata om svarteboka, var det hos dere hu mente hu kanskje skulle lese i den?

    Jeg har overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av 'mafian', og ble forsøkt myrdet, på Grete Ingebrigtsen sin gård, Løvås, i Kvelde, i 2005, men politiet vil ikke forklare meg nærmere hva som foregår, eller etterforske, så jeg befinner meg litt i et mareritt eller helvete her.

    Men det er kanskje noen som skjønner hva som foregår.

    Har du en bror, som ØA prata om, som ikke visste hva 'medium cola' var på Burger King, når ØA dro han med til Oslo?

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Det jeg tror nå, er at Axel er med i Olsenbanden

    At fetteren min Ove, har fortsatt med Olsenbanden, (en klubb jeg startet, for moro skyld, i ‘Ågot-huset’, da jeg var guttunge, på begynnelsen av 80-tallet, for mine fettere og kusiner, og katter, og søstera mi Pia), bak min rygg.

    Også har den gjengen spredd seg fælt.

    Jeg synes det kan virke som at det kan være noe sånt.

    Risto ga meg og Axel hver vår øl, i gave, i 2003, (før vi dro ut til bestemor Ingeborg, osv).

    Og han hadde fått seg røde Dr. Martin sko, (jeg pleide å gå i svarte sånne, på jobb, på Rimi, osv).

    Jeg lurer på om dette kan ha vært en Follo-gjeng som spredde seg.

    Hm.

    Broren min, Axel, var jo sammen med Heidi fra Son, for eksempel.

    Enda broren min jo var en skikkelig Groruddalen-kar, vel, som bodde på Furuset og Vestre Haugen, osv.

    Kanskje litt merkelig.

    Hva er det som foregår?

    Hm

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg husker medlemmene enda.

    Katta mi, som het Kitty, var ikke medlem.

    Så jeg slutta med det her, før jeg fikk den katten, sommeren jeg fylte 12 år vel.

    Så dette var noe jeg holdt på med, når jeg var sånn 9-10 år vel.

    Noe sånt.

    Kire, det var meg.

    Evo, det var fetteren min Ove.

    Aip, det var søstera mi Pia.

    Enel, det var kusina vår Lene.

    Idieh, det var kusina vår Heidi.

    Ymmot, det var fetteren vår Tommy.

    Ennasus, det var kusina vår Susanne.

    Og Isup, det var (den døde) katten min Pusi, (som vel døde i 1981, mens jeg var 10 år gammel).

    Og Isup 2, det var Pusi 2, som døde som liten kattunge, fordi faren min sa den kunne klare seg ute, sikkert sommeren 1981.

    Og Regit, som var katten Tiger, som var fra samme kull som Pusi 2, og som jeg fikk da Pusi 2 døde, og Tiger levde ihvertfall i en del måneder, før den forsvant sporløst.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Så hvis noen har fortsatt med dette, så er ikke dette noe jeg har noe med nå.

    Dette har ingen som helst forbindelse til meg.

    Jeg er uavhengig av min familie, siden cirka 1990, må jeg vel si.

    Så jeg vil understreke det, at dette var bare noe jeg dreiv med, når jeg var 9-10 år.

    Og jeg var eldst av mange fettere og kusiner, så det var liksom naturlig, at jeg var en slags leder av den gjengen med fettere og kusiner, som vi var.

    Bestemor Ågot pleide, da jeg var barn, (på 70-tallet, da jeg egentlig bodde i Mellomhagen på Østre Halsen), å prate til meg, om de andre barnebarna sine, som om jeg var voksen og de var barn.

    Så etter det, så ble det bare sånn.

    Men men.

    Men siden jeg flytta til Oslo, så har jeg nesten ikke hatt noe med Olsen-familien å gjøre.

    Siden min søster Pia, fortalte meg, i 1989, (sammen med Christell Humblen og Jan Snoghøj), at min far, Arne Mogan Olsen, hadde misbrukt henne seksuelt, da hun var barn, på 70-tallet.

    Så etter det, så har jeg bare hatt med Pia å gjøre, i Olsen-familien, må man vel si, men noen få unntak, når jeg har møtt Ove i Oslo, som kanskje ikke har vært så vellykket.

    For jeg har jo da kutta ut Olsen-familien.

    (For søstera mi var vel kanskje mer i Ribsskog-familien).

    Så jeg har ikke hatt lyst til å ha hatt Ove for nærme.

    Så derfor har jeg ikke hatt så mye med Ove å gjøre, som også forrandra seg, fra en nærsynt tegneserie-leser, til en litt mer uhøvla kar, som kræsja biler i fylla, og gikk inn i folks hus og knulla dattera og tømte kjøleskapet, med ‘medlemmet sitt’, i ‘giv akt’, mens eieren av huset, også var på kjøkkenet, (ifølge ‘røver’-historier, fortalt av Ove, på 90-tallet).

    Men jeg ønsket ikke å ha Olsen-familien for nærme, etter at faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år, og etter at han hadde også misbrukt søstera mi seksuelt.

    Så derfor fortalte ikke jeg noen røverhistorier til Ove.

    Den gangen han dro meg med på røverhistorie-kveld, på Underwater Pub, på St. Hanshaugen.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en e-post til Politiet i Steinkjer







    Gmail – Oppdatering/Fwd: [Fwd: Erik Ribsskog]







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: [Fwd: Erik Ribsskog]





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Nov 20, 2010 at 12:06 AM





    To:

    post.nord-trondelag@politiet.no



    ———- Forwarded message ———-
    From: <mihovil.persson@sverige.nu>

    Date: 2010/11/19
    Subject: [Fwd: Erik Ribsskog]
    To: eribsskog@gmail.com

    Du måste ta bort mitt brev från din blogg.

    ————————— Ursprungligt brev —————————-

    Ärende: Erik Ribsskog

    Från: arnemogan@gmail.com

    Datum: Fr, 2010-11-19, 06:24 pm

    Till: mihovil.persson@sverige.nu

    ————————————————————————–

    Min sinn syke sønn har lagt ut ditt brev på Internett.

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2010/11/jeg-sendte-en-anmeldelse-av_18.html

    Beklager mye. Han har paranoid psyk. diagnose, prøver å stoppe han. Ikke

    send mail til han.

    —————————————–

    Skaffa gratis e-post du också på http://www.sverige.nu






    PS.

    Det jeg har tenkt de siste dagene nå.

    Det er at kanskje faren min, og andre i familien min, jobber for den albanske mafiaen?

    For dem er litt sånn tøffe, hele gjengen, som om dem skulle ha vært albanere, eller noe.

    Og når vi dro på ferie, sommeren 1980, så dro vi til Istra, i Jugoslavia, som vel ikke er så langt fra Albania.

    Kanskje gjennom min onkel Runar, som studerte i Oslo, og tok flysertifikat osv.?

    Eller gjennom min far, Arne Mogan Olsen, sin kamerat Atle, fra Oslo?

    Hm.

    Vi dro ihvertfall på to ferier til Gøteborg, og bodde på hoteller hvor det var en albaner som var vakt ved svømmebassenget, for eksempel.

    (Dette var vel da jeg gikk i 8. eller 9. klasse).

    Og jeg var den eneste gutten/mannen.

    Og faren min sa jeg måtte være med.

    Og de andre som var med, var Haldis Humblen, Solveig Rasmussen (telegrafisten på Scandinavian Star, ei venninne av Haldis), min farmor Ågot Mogan Olsen, min søster Pia Ribsskog og hennes stesøster Christell Humblen.

    Hvorfor måtte jeg dra til Gøteborg, med alle de damene/kjærringene/jentene?

    Det syntes jeg var spesielt.

    Så jeg lurer på om det er noe med Gøteborg og albanere og faren min.

    Det er nok ikke umulig.

    Faren min og brødrene hans, (Håkon Mogan Olsen og Runar Mogan Olsen), pleide ihvertfall ofte å kjøre til Sverige, når de var i slutten av tenårene, osv.

    Enda faren min ikke likte Volvo, han sa at det ikke var bil.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Ikke vet jeg.

    Faren min blander seg ihvertfall, i ting som ikke er hans business.

    Jeg er jo 40 år nå, mener jeg, og ikke 4 år.

    Og jeg har jo kutta ut faren min.

    Jeg har jo anmeldt han, siden han dreiv med bølleringing, til meg, for et par år siden.

    Og jeg har også anmeldt han for omsorgssvikt, siden han lot meg bo alene, fra jeg var ni år, på Bergeråsen, i Vestfold.

    Og faren min truet også meg og min søster Pia Ribsskog, og hennes stesøster Christell Humblen, en julaften, på Bergeråsen, midt på 80-tallet, da vi var midt i tenårene cirka vel, om at han ‘visste ting om alle oss tre’, da vi var litt misfornøyde på grunn av et eller annet, en julekveld, på 80-tallet da, og søstera mi og Christell blei litt som to skremte høns omtrent, siden faren min trua oss, de fikk vel panikk, mer eller mindre, vil jeg si, og liksom virra litt rundt seg selv da, med sjokk/panikk i blikket, eller noe. Men men.

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Fikk problemer når jeg ikke sov i vannsenga, to ganger, i 1988

    Dagbladet.no hadde en vitse-video, om noen menn, som gikk inn i damegarderoben, så jeg idag.

    Og da kom jeg på noe som skjedde, i 1988.

    To ganger, så kunne jeg ikke sove i vannsenga ‘mi’, (en King Size udempet vannseng), som jeg hadde sovet i, i mange år, fordi faren min lagde/solgte vannsenger.

    Jeg hadde tatt over min fars soverom, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, for han sov nede hos sin samboer, Haldis Humblen, i Havnehagen.

    Men to netter, høsten 1988, så sov jeg ikke i vannsenga.

    Det var da Magne Winnem inviterte meg med på Danmarkstur med Petter Wessel, ganske tidlig i skoleåret 1988/89.

    Og de gadd ikke å hente meg, på Berger, så jeg måtte ligge over hos Kjetil Holshagen, i Sande.

    Og da måtte jeg sove på en tynn madrass, på gulvet, i et rom som vel ikke var soverom der.

    Men men.

    Og da mener jeg å huske det, at jeg klarte å gå inn på damedoen, på Petter Wessel, siden jeg var så trøtt og ganske i ørska.

    Fordi jeg så ikke forskjell på de skiltene, på dørene til herre og dametoalettet der.

    (De skiltene var liksom designet på en moderne måte, så jeg syntes det var vanskelig å se forskjell på de.

    Ihvertfall den dagen som jeg var rimelig trøtt og i ørska da).

    Og jeg klarte også å begynne å rote med ei som var 2-3 år yngre enn meg, som het Hege, fra Stavern.

    (Som farmora mi, Ågot Mogan Olsen, ‘gura’ over, da hu Hege ringte til huset hennes, på Sand, (for jeg hadde ikke telefon, i Leirfaret, på den tida, for faren min hadde sperra telefonen der), for å spørre etter meg).

    Så jeg ble helt sånn rar, og det ble som noe ‘gruff’, fra å ikke ligge i vannsenga, husker jeg.

    Sånn var det også, da jeg måtte låne bort vannsenga mi, til et par, som lagde hull i den.

    Noen venner av faren min vel.

    Eller venner av Haldis.

    I forbindelse med at Christells onkel og tante fra Bergen, skulle på middagsselskap, der Christells bror Jan Snoghøj bodde, på Gulskogen i Drammen, i et nedlagt bedehus der, (som faren min og Haldis hadde kjøpt).

    Da ble jeg så sliten, av å ikke sove i den varme vannsenga mi, (som jeg var vant til), så da orka jeg ikke å dra på jobb, på CC Storkjøp, en lørdag.

    (For da måtte jeg sove på det gamle soverommet mitt der, som var veldig kaldt.

    Haldis Humblen hadde en stor fryser stående der.

    Der hvor skrivebord-plata stod, før jeg flytta den inn på ‘rommet til faren min’, som egentlig var mitt.

    Så jeg lurer på om den fryseren stod foran en panelovn der, eventuelt, for det gamle soverommet mitt, det var veldig kaldt, etter at fryseren til Haldis havna der.

    Men men).

    Så jeg var kanskje egentlig rimelig sliten, på den tida.

    For hvis jeg ikke sov i vannsenga, så ble jeg helt sånn gruggen og rar og trøtt/sliten da.

    Så det var ihvertfall et eller annet med den vannsenga.

    At jeg fikk noen slags abstinenser, hvis jeg ikke sov i den, i 1988, husker jeg.

    (Siden jeg blir tulla med av noe ‘mafian’ osv., mener jeg, så tar jeg med om alt).

    Ihvertfall hvis det var kaldt i rommet jeg sov i.

    Så ble jeg litt ‘satt ut’, av å ikke sove i vannsenga, tror jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg kunne ikke ha hobby-er, da jeg bodde hos min mor, i Larvik

    Noen lurer kanskje på, hvorfor jeg gjerne ville flytte til min far, fra min mor, på 70-tallet, da jeg bodde hos mora mi i Larvik.

    Og nå dreiv jeg og fylte inn i oppvaskmaskinen her, og da tenkte jeg på det.

    At mora mi var veldig slitsom og masete, (ihvertfall mot meg).

    Så jeg kunne ikke ha hobby-er, da jeg bodde hos henne.

    Ihvertfall ikke som jeg kunne drive med innendørs.

    Jeg ble hivd ut hele tiden, for å leke utendørs da.

    Og jeg drev med frimerkesamling, da jeg bodde i Larvik, men det var oppe hos min kamerat Frode Kølner.

    For foreldrene hans var mer rolige og sindige, enn mora mi, som var ‘på’ meg hele tida, og som var nesten hysterisk, må man vel nesten si.

    (Som et slags ‘monster’, tenkte jeg nesten på mora mi som, da jeg var liten, under oppveksten i Larvik, osv.

    Men men).

    Så jeg kunne sitte hos Frode Kølner og dem, og drive med frimerker.

    Men jeg fikk sjelden roen på meg, i huset til mora mi, pga. at mora mi ikke var noe snill mot meg, må man vel nesten si.

    Mens etter at jeg flytta til faren min, på Berger.

    Og var mye hos min fars foreldre, etter skolen.

    Det var også et rolig hjem.

    Helt uten den skrikinga, til mora mi.

    (Og mormora mi, Ingeborg Ribsskog, kunne også være sånn skrikete og masete og slitsom).

    Så der kunne jeg lage Vitseposten og lese avisa og sånn.

    Jeg ble ikke hevet ut, som jeg ble hos mora mi, av et skrikende menneske.

    Så det var derfor jeg ikke ville bo hos mora mi, for hu var så slitsom og skrikende og masende.

    Ihvertfall mot meg.

    Søstera mi, Pia Ribsskog, sa at det ble bedre, etter at jeg flytta.

    Og jeg fikk det også bedre, (ihvertfall i begynnelsen), på Bergeråsen og på Sand da.

    Så det var kanskje en bra ting, at jeg flytta fra mora mi og dem.

    Ihvertfall for min sjelefreds skyld.

    Det tror jeg nok.

    (Jeg blir nesten stressa fremdeles, av å tenke på hvordan mora mi var, enda hu døde for mer enn ti år siden).

    For jeg fikk aldri helt ro på meg, da jeg bodde hos mora mi, fram til jeg ble ni år da.

    For hu var liksom ‘på’ meg, hele tida, og maste og kjefta om alt mulig da.

    På sin nesten teatralske måte.

    Hun var liksom litt sånn tilgjort da, og spissfindig og syrlig, og det som var.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog