PS.
Man kan se at han grandonkelen min, han hadde skrevet noe om finner osv.
Og jeg husker fra like etter at jeg flyttet til faren min.
At han snakka litt sånn truende, (til min farmor, mens jeg var der), om ikke min farmor hadde noe slekt fra Finnskogene osv.
At den og den var Finnskogen.
Så kanskje det er finnene som tuller?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Nå har jeg tenkt fælt her.
Og nå tror jeg at det er sånn, at hu på Facebook-bildet der, var hu som krynte meg, da jeg akte og leika, etter skolen, på vei hjem fra Berger skole.
Så gikk jeg innom Bergeråsen da, (før jeg gikk bort på Sand).
For han Geir Arne på Sand, han hadde en hel gjeng med folk, og han var uvennen min da.
Så sånn var det.
Og da så jeg nok hu på bildet der, at hu akte, ved Gamlehjemmet der, og ned mot Teskjekjærringa.
Så syntes jeg det var litt kjedelig, å gå hele den veien bort til Sand.
Så da akte jeg og da.
(Dette var vel før faren min møtte Haldis).
Og da, etter at jeg hadde akt en stund.
(Jeg bodde jo i Hellinga, like ved den akebakken, som vel må sies å starte i Hellinga).
Men men.
Så kasta plutselig hu på bildet seg over meg, (når jeg hadde blitt litt sliten), og krynte meg.
Så hu er livsfarlig, hu på bildet der.
Og når jeg så henne seinere, så stod jeg alltid bare å holdt øya på henne, mens hu gikk forbi.
Og sa ikke noe i det hele tatt.
Så hu var liksom en av fiendene mine, på Bergeråsen.
Så sånn var det.
Og da, når jeg kom bort til Ågot, (farmora mi), på Sand.
Da analyserte hu hvordan jeg så ut.
Og klagde på meg, til faren min.
Antagelig fordi at hu lesba hadde fått meg til å se litt mer våken ut.
Hu var jo ei jente, tross alt.
Men når jeg bodde hos mora mi, ihvertfall på Halsen, så hendte det at vi leika kryning og sånn da og.
Og mora mi klagde aldri da, hvis jeg og søstra mi hadde leika.
Jeg var kanskje litt gammel for å ake, og ihvertfall for å bli kryna, når jeg var ni år.
Men vi fikk jo ake-kjelker av Haldis, vinteren etter.
Da jeg var ti år vel.
Så unger vokste ikke opp så fort, på den her tida.
Det var vel enten på slutten av 1979, eller på begynnelsen av 1980, at den her kryninga av meg, fra hu lesbe-søstra til Lille-Oddis skjedde.
Men jeg synes den reaksjonen til Ågot var litt rar.
Kanskje hu var pedofil, og ikke likte det, hvis jeg så for våken og maskulin ut?
Hva vet jeg.
Jeg ga ihverfall faen i den kryninga, for jeg var vant til å bli krynt så mye, da jeg bodde på Østre Halsen, da jeg var sånn 5-6 år, osv.
Men jeg glemte aldri hvilken jente det var, som gjorde det.
(Hu på bildet, som ser mer stelt ut der da, enn hu så ut, på rundt slutten av 70-tallet, på Bergeråsen.
Da hadde hu en enklere stil vel.
Med håret rett ned osv., og uten å ha gele i det f.eks.).
Hu tenkte jeg på som rimelig farlig, etter det.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Spørsmålet er vel kanskje hvordan farfaren min, Øivind Olsen, som jobba som snekker, på Berger-fabrikkene, (med å snekre stamper da, som ble brukt i tekstilproduksjonen, og som sikkert var masseproduserte, og visst også fruktkasser snekra han, i helgene).
Hvordan kunne han ha råd til å plutselig bygge eget snekkerverksted, og hus, borte på Sand?
(Strømm Trevareindustri).
Når han hadde kone, (Ågot), og tre unger?
Og når han var fra vel ganske fattige kår, på Holmsbu, hvor faren var fisker.
Nei, det skal jeg ikke si sikkert, hvordan det gikk til.
Han måtte vel antagelig hatt bra kontakter i banken, i såfall.
Men tomta, den tilhørte en ved navn Lersbryggen.
Så det var vel kanskje litt stusselig?
Å eie en ganske stor møbelfabrikk og et hus.
Også eier man ikke tomta.
Men de bygningene står altså på en som het Lersbryggen sin tomt.
Det var vel ikke bra.
Farfaren min gjorde mest bare enkelt rutinearbeid også, sånn som jeg husker det.
Mens faren min vel tok de store avgjørelsene da.
Så det var kanskje litt rart det og.
Så jeg kan ikke gå helt god for den her familien til faren min.
Altså, jeg kan ikke love at det ikke var noe tull her.
Men hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke.
For dette her var før jeg ble født.
Da jeg ble født i 1970, så var både snekkerverkstedet og huset til Ågot og Øivind på Sand der.
Så hva som har skjedd før det, det veit jeg ikke så mye om.
Så det må jeg prøve å finne ut da.
Men det stod masse gamle radioer, i kjelleren der.
Så jeg lurer på om tyskerne kan ha hatt det stedet som var der før familien min flytta dit.
Og at det var snakk om konfiskerte radioer fra krigens dager?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det her er han Roger Edvardsen, som gikk i klassen over meg, og som alltid skulle kødde med meg, etter at jeg flytta til Berger, da jeg var ni år, i 1979:
PS 3.
Man skulle kanskje tro at Roger Edvardsen var kommunist, siden han bodde i arbeiderbolig-området, på Berger.
Men, som man ser, så er de boligene hvite.
Og Roger Edvardsen støtter også Svelvik Røde Kors, (hvor søstra mi og stesøstra mi var med i, i URK, Ungdommens Røde Kors).
Så Roger Edvardsen er vel mer kristengutt, vil jeg tippe på, enn kommunist.
Hvis man ser det lange huset, nederst på bildet av Berger, øverst i denne bloggposten.
Så er det bedehuset.
(Så Berger har både bedehus og kirke.
Og det er kanskje litt spesielt når det er et sted med vel under 1000 innbyggere, (hvis man ikke tar med Bergeråsen og Sand).
Det er mulig).
Det var også et arbeidersamfunn, med lokalet Samhold og Samvirkelag.
Men de stedene tror jeg er lagt ned nå.
Nå går det vel mer i en privateid pub og det finnes ingen butikk der lengre.
Men jeg tror at bedehuset der lever i beste velgående enda.
Vi får se.
PS 4.
Ja, det er visst lagt ned nå, det bedehuset.
(Men dette viser ihvertfall at indremisjonen har vært aktive på Berger):
http://www.flickr.com/photos/37919387@N04/4668241733/sizes/o/
PS 5.
Min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg jo det, på telefon, for et par år siden, at min olefar, Johan Ribsskog, sin mor, Martha Maria Klemetsdatter Høstland, (som også var mor til den kjente Bernhof Ribsskog).
Hun var også i indremisjonen, og det var såvidt at min oldefar fikk lov å dra til lærerhøyskolen i Elverum.
Men men.
PS 6.
Jeg sendte en Facebook-melding til Roger Edvardsen, fra Berger:
jeg søkte på deg på nettet, siden du ikke svarte.
En gang, så skulle jeg levere en bok, på Drammen bibliotek, hvor du jobba, så jeg, da jeg prøvde å skjønne hvem du var.
Det var etter at jeg hadde flytta til Oslo, og for søstra mi.
Hu som stod bak skranken, virka litt åndsfraværende, og virka ikke så interessert i å spørre meg hva jeg lurte på.
Så jeg gadd ikke å stå der hele dagen, men la bare boka på disken der.
Seinere, så har søstra mi klagd på at dere på Drammen bibliotek, ville ha betalt for boka.
Hvordan bibliotek er det her da, lurte jeg nå, som jeg så du jobba der.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Så hu farmora mi, Ågot Mogan Olsen, hu var litt sånn religiøs og streng.
Så derfor kunne jeg liksom ikke slappe av ordentlig, og være meg selv, i huset på Sand, sånn som jeg kunne på Bergeråsen.
Selv om det vel stort sett gikk greit.
Men noen ganger kunne Ågot gå litt for nærme kanskje.
Hu var kanskje litt trangsynt noen ganger.
Mens jeg var en som hadde bodd aleine siden jeg var ni år.
Og jeg var opplyst, og leste aviser hver dag og så på nyhetene, og hadde kanskje lært mer på skolen, da jeg var ni år, enn Ågot lærte da hu gikk der, (for hu gikk for å kanskje være litt dum noen gang da.
Men men).
Så det var liksom sånn at jeg og Ågot, vi var helt forskjellige.
Likevel så gikk vi vel greit sammen, da jeg var sånn 9-10 år.
Og vi kjente hverandre ganske bra.
Men det hadde ikke funka at jeg skulle liksom bo hos Ågot, da jeg var i 20-åra, for å holde henne med selskap, (sånn som Ågot spurte meg om en gang, da jeg var på besøk på Sand, fra Oslo, hvor jeg studerte og jobba, på begynnelsen av 90-tallet).
For vi var for forskjellige, vil jeg si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det her er visst forresten noen folk som har lest på Spillegal-forumet.
Så det her bør man nok ihvertfall ta med to klyper salt, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg la merke til.
Jeg vil ikke si noe sikkert hverken om det ene eller andre her.
Det var onkelen min, Haakon, som nok hadde kontrollen, over min far, som var hans eldre bror.
Faren min måtte ihvertfall alltid jobbe lengst, på verkstedet, Strømm Trevare.
Haakon gikk alltid hjem kl. 16.
Mens faren min pleide å jobbe til kl. 17-18.
Og i ferier, så måtte også faren min jobbe lengre.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg spurte Haakon en gang, (da jeg var guttunge), i huset til farmora mi, om hvorfor han alltid gikk hjem klokka 16.
Enda faren min alltid jobba lengre.
Og da sa Haakon, at han hadde ‘kjærring og ungær han’.
Men faren min hadde jo en sønn, meg og neandertalerne, som bodde i ‘Haldis-huset’.
Men men.
Forstå det den som kan.
Og da hadde mora dems, Ågot, lagd middag til dem, klokka 13 og.
Så jeg tror ikke det var sånn at han måtte hjem for å spise middag, klokka 16.
Hvis han ikke spiste to middager da.
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
