Men jeg har ikke klart å spore opp flaska som farmora mi, Ågot Mogan Olsen, prata om.
Fabrikkeier Jebsen, ved Berger-fabrikkene, hadde brukt av rasjoneringsklippet til farmora mi, og bestilt ei flaske dram, fra Vinmonopolet i Drammen, i hennes navn.
Og farmora mi hadde blitt egla, av postmann, var det vel, og hadde blitt så snurt, at hu hadde tatt med den flaska, ned til ‘n Ola, og drukket opp flaska der.
Men jeg er ikke sikker på om det er mulig å spore opp den flaska nå, snart 70 år seinere.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg sendte en e-post til Riksarkivet om dette:
Google Mail – Juledramarkiv fra krigen/Fwd: Arkiv over juledram fra krigen?/Fwd: Rasjonering av juledram under krigen
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Juledramarkiv fra krigen/Fwd: Arkiv over juledram fra krigen?/Fwd: Rasjonering av juledram under krigen
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Apr 9, 2010 at 7:57 PM
To:
riksarkivet@arkivverket.no
Hei,
jeg ser at dere har mye greier fra krigen, på Dagbladet.no sine nettsider, i dag.
Jeg har prøvd å kontakte Posten og Vinmonopolet, for å prøve å spore opp ei flaske dram, eller juledram, som fabrikkeier Jebsen, ved Berger-fabrikkene, bestilte i navnet til farmora mi, Ågot Mogan Olsen, under krigen.
(Han brukte av rasjoneringsklippa til farmora mi).
Så hadde farmora mi blitt så rabiat, da hu hørte det, av postmann, så hu hadde tatt med den flaska ned til 'n Ola, og drukket opp flaska der.
Har dere oversikt over et slikt juledramarkiv, for eksempel, fra krigen, sånn at det var mulig å spore opp flaska der?
Dette skjedde på Berger i Vestfold, (Berger Gård vel), og polet var Vinmonopolet i Drammen.
På forhånd takk for hjelp med å klare å spore opp flaska!
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog<eribsskog@gmail.com> Date: 2009/10/22 Subject: Arkiv over juledram fra krigen?/Fwd: Rasjonering av juledram under krigen
Det som er, er at jeg husker en historie, som farmora mi, Ågot Mogan Olsen, fortalte under krigen.
Om fabrikkeier Jebsen, fra Berger, som farmora mi tjenestegjorde hos, som tjenestepike.
Så hadde han sjølveste Jebsen, bestilt ei juledram-flaske, i navnet til farmora mi, som het Ågot Mogan, på den her tida, tror jeg ganske sikkert.
Og da ble det stor oppstuss, på Berger, for dette kom ut fra Posten, tror jeg det må ha vært, og videre til fabrikkfolket da, at det lå ei juledramflaske, på Berger postkontor, adressert til farmora mi da, som var fra Rollag i Numedal, og var religiøs og aldri drakk.
Så da ble det jo stor hurrabalik da.
Så jeg prøver nå å finne ut, hvilken krigsjul dette var, om det var jula 1943, som jeg mistenker.
(For jeg lurer på om fabrikkeier Jebsen, da fikk kloa i farmora mi.
For farmora mi fortalte meg det, at hu gikk ned, til 'n Ola, (på Sand, tror jeg, eller Sandbu, som postkonteret het, i gamle dager, i butikken til 'n Oddmund Larsen, het han vel).
Så jeg lurte på om dere har 'juledram'-arkiv, over dette, for Vinmonopolet kunne ikke finne den juledramflaska, i arkivene sine, fra krigen.
Men jeg mener at dette må ha blitt registrert, i arkivet, til postkontoret på Berger, som hadde postnummer 3075 Berger, ihvertfall på 70 og 80-tallet.
Nå er det post i butikk, på Spar i Svelvik, som har tatt over, så jeg på hjemmesidene til Posten.
Så jeg lurte på om dette er hos Nasjonalarkivet, eller i Postens arkiver, eller hvordan jeg kan finne ut av dette.
For jeg lurer som sagt på om fabrikkeier Jebsen, fikk kloa i Ågot, siden hu drakk opp krigs-juledramflaska, sammen med 'n Ola, og da ble nok ikke fabrikkeier Jensen særlig blid, så han har nok da antagelig innført noen mer eller mindre straffereaksjoner, ovenfor farmora mi Ågot, som var fra landet, oppi Numedalen da, så hu var vel ikke vant med sånne utspekulerte fabrikkeiere som er fra slekt som hadde utvandret fra Nord-Tyskland, under faren eller farfaren hans vel.
Så da lurer jeg på om faren min er sønnen til Jebsen.
(Jürg Jebsen tror jeg han het, hvis ikke det var faren hans, og det var han sønnen hans som tulla med Ågot, da het han i såfall Jørg Jebsen, hvis jeg husker det riktig).
Og det passer hvis den flaska ble sendt i 1943, nemlig, så jeg lurer på hvem som har oversikt over rasjoneringsklippa, fra krigen, når det gjaldt 'juledram', eller sprit/alkhol da, og dette ble jo sendt med posten, så jeg tenkte at jeg kunne prøve å høre med dere.
Og alt var ikke så bra hos faren min sin familie heller.
For en gang, da jeg var guttunge, og bodde i Larvik, hos mora mi.
Så var jeg på ferie hos faren min, og skulle sove hos farmora mi.
Fordi faren min bodde der, de første årene etter at foreldra mine ble separert.
Eller fordi faren min skulle til Oslo, eller noe.
Og da måtte jeg sove på sofaen, husker jeg.
Og da fikk jeg nesten mareritt.
For da syntes jeg at plantene til Ågot, bevegde seg i vinduet, som jeg kunne se fra sofaen jeg lå på da.
Så sa jeg det til Ågot da.
Men det var nok jeg som var i halvsøvne.
Men hvorfor jeg måtte sove på sofaen, det veit jeg ikke.
Men det var vel en grunn da.
Og jeg var nok ikke helt trygg da.
Så det er mulig at det var noe galt på Sand der og.
En gang, da jeg og søstra mi var sånn 4-5 år, og ikke hadde vært på Sand, på et år kanskje, (for mora vår nekta faren vår, å se oss, noen ganger, og noen ganger drøyde faren min det, mellom hver gang han henta oss, som oftest var i påskeferien og sommerferien osv. da).
Så skremte faren vår oss, og løp etter oss, og sa at ‘her kommer ulven’.
Også gikk han ned på verkstedet.
Så skremte farmora vår, Ågot, oss, og løp liksom etter oss da, og sa ‘her kommer gribben’.
Så jeg har lurt på seinere, om det var noe innøvde greier.
Som for å fortelle meg og søstra mi, at det var noe galt på Sand der.
Det var jo moren min som var født Ribsskog, og ikke faren min.
Men men.
Av fadderne, så var Ågot Mogan Olsen, det var farmora mi, som nesten var som en mor for meg, etter at jeg flytta til faren min.
Og hun ordna også med konfirmasjonen min, uten noe særlig hjelp fra foreldra mine, sånn som jeg kan huske det.
(Faren min kom ikke engang i konfirmasjonsmiddagen, sånn som jeg kan huske det.
Men men).
Johan Martin Ribsskog, det er onkelen min Martin, som dreiv den gården, Løvås, som jeg jobba på, noen måneder, i 2005, (hvor jeg ble forsøkt drept, og derfor rømte til England, sommeren 2005).
Anna Holmsen, det tror jeg må være søstra til morfaren min, Johannes Ribsskog, (fra Skedsmo antagelig), men det er jeg ikke helt sikker på.
Jeg kan aldri huske å ha møtt henne.
Så sånn er det.
Jeg får vel sende en e-post til Svelvik kirke, og si fra om at det er mora mi som var født Ribsskog, og ikke faren min.
Spesielt Ronald Lund, i klassen, var det som lurte da, når jeg tok med det grafitti-greiene, som Ove hadde lært meg, (fra Son), på Svelvik Ungdomsskole.
Det var vel i 7. eller 8. klasse vel.
(altså i 1983 eller 84, eller noe da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg husker at Ove og jeg, vi var i Drammen, på den tida, eller litt seinere.
Og da skulle Ove gå rundt og se etter grafitti, i hele Drammen, husker jeg.
Bare noe jeg kom på.
Og vi var i Sverige, i en ferie, jeg og Ove og faren til Ove, og faren min.
Og da kjøpte vi spraybokser.
Også fikk vi lov å spraye ned et hus, i Son, av faren til Ove.
Men syntes ikke det var noe lett å spraye med sprayboks.
Så det ble helt jævlig.
Jeg spraya vel bare noe hakekors, eller noe, bare på faenskap.
Jeg husker ikke.
Noe sånt.
Men jeg var ikke nazist altså, jeg var bare sånn 13-14, eller noe, og det var bare på kødd.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Det der med grafittien, det var Ove sin greie det.
Men jeg var nedslått fra å ha bodd aleine, siden jeg var ni år.
Så derfor hang jeg meg på det, for jeg var så lei av å være aleine, så jeg var liksom litt sånn ‘needy’, ovenfor sosial kontakt.
For jeg ble mye mobba på skolen og.
Så derfor klengte jeg meg en del, til han fetteren min Ove da, når han var på besøk, og til søstra mi og stesøstra mi Christell, også på den her tida.
For jeg var litt for ung til å bo aleine, da jeg var sånn 9-10 år.
Så jeg led litt under det da.
Det tæra på selvtilliten min da, for å si det sånn, å bli forlatt, for å bo alene, da jeg var så ung.
Uten at noen forklarte meg hvorfor faren min flytta fra meg, og søstra mi også heller ville bo nede hos Haldis.
Så sånn var det.
Men fetteren min, var jo et par år yngre enn meg.
Så derfor ville jeg gjerne være flinkest og tøffest da.
Så derfor var det vel jeg tagga noen stygge greier i det fraflytta huset i Son, som han onkelen min, Runar Mogan Olsen, sa at vi fikk tagge i, sånn som jeg husker det.
For jeg mener det var sånn, at jeg og Ove, ble egga opp, av Runar, til å tegne mye dritt i det huset.
Så derfor var det jeg gikk berserk der, for jeg ble liksom litt sånn egga til å gå berserk, av Runar og Ove da, sånn som jeg husker det.
Så derfor tegna jeg så mye stygge tagger, i det huset.
Og jeg hadde også mye innestengt aggresjon, på den tida, husker jeg.
Fra å bli mobba, av folka i klassen, og fra å bli forskjellsbehandla, av faren min, og Haldis, i forhold til Christell, for eksempel.
Så jeg gjorde sånne ting, som å tagge ned det huset i Son, stjæle i butikker i Larvik og Drammen og Oslo, (pluss mat fra garasjen til Haldis, når jeg selv gikk tom for mat, i Leirfaret), og å skyte fugler, (og et par ekorn), med luftgevær.
Men en gang, da jeg var sånn 17 år vel, så ble farmora mi så lei seg vel.
Fra da jeg hadde skutt tre fugler, på hyttefeltet, Krok, het det vel.
Det som var like ved der farmora mi bodde.
Og de fugla ble skutt på samme stedet, så de lå i en haug.
Så det så kanskje litt makabert ut.
Og da skjønte jeg at farmora mi, hadde fått greie på det, at noen hadde skutt tre fugler, og lagt dem i en haug.
Og at farmora mi skjønte det, at det var meg.
Så da, så tenkte jeg at det var på tide å bli litt voksen.
Så for å vite hva som foregår i Norge, så tror jeg at man burde se filmen ‘Fargo’, for å finne ut hvordan familien min i Drammen osv., er.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det finnes også en bok om dette:
Home » Family Histories » Rollag: From Norway to Minnesota Rollag: From Norway to Minnesota The Numedal Valley Immigrants and their Families
Dennis K. Herbranson and Maxine Lee Shulstad
Format: Hardcover
Pages: 337 pp.
Published: 2009
Price: $50.00
Item #: GWFH561
Send orders to: Dennis K. Herbranson and Maxine Lee Shulstad, 4103 Carnation Drive, Arlington, TX 76016; e-mail: rollagtorollag@sbcglobal.net
The authors have compiled a thorough genealogy of a small upper Midwest community whose ancestors emigrated from Rollag, Norway, and settled in Rollag, Minnesota. Encompassing 40 families, this book traces the first and second generation descendants and the ancestors of these immigrants. It contains almost 3,500 names and 300 pictures, as well as data and stories about the family members. The early ancestors are dated in the 1500s, with one family ancestry dating to the 13th century. The sources for the information are noted in the book.
This book will provide valuable information for the genealogist or descendant who is searching for information on ancestors from the Numedal Valley in Norway and the families who came to this community in northwestern Minnesota.
Hu hadde et egyptisk bilde, av noe solgud, eller noe, vel.
Og ei negerdame, som var vanlig å ha på veggen, på 50-tallet vel.
(Kanskje derfor søstra mi sa de var rasister).
Og et bilde av noen kuer osv.
Som så nesten likt ut, med hvis man så ut av vinduet, for der gikk det ofte noen kuer og gressa, eller beita, eller hva det heter, på andre sida av riksvegen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Ågot prata også noe om å være snille mot kua, når jeg og søstra mi var små.
Ågot pleide visst å la kua sleike på hånda, for det likte kua, for det smakte salt, sa Ågot.
Så sånn var det.
Og mora hennes pleide å rope, ‘kom kyra’, osv.
Sa Ågot.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Rollag er bare 5-6 mil, fra Kongsberg, som vel kanskje er 4-5 mil fra Drammen.
Noe sånt.
Og Drammen, det er like ved Berger, og faren min og Haldis hadde vannsengbutikk i Drammen, og jeg var der ofte, også før jeg gikk på skole og jobba der.
Men likevel, så tok aldri hverken faren min eller farmora vår, oss med til Rollag.
Enda det bare var kanskje 10 mil unna Drammen.
Og enda vi alltid dro på ferie til utlandet.
Så det var litt snodig, synes jeg.
Da jeg og søstra mi bodde hos mora vår, så pleide mora vår, (og stefaren vår, Arne Thomassen), ofte å ta oss med, på vinterferie, påskerferie osv., på forskjellige steder, på fjellet osv., i Telemark og sånn.
Men faren min pleide alltid bare å dra til utlandet.
Hvis det ikke var bryllup, eller noe, da.
Men mora mi og Arne Thomassen, de kunne dra til landsbygda, enten på fjellet, eller Sørlandet, på ferie da.
Så vi var ihvertfall på 2-3 ferier, hvor vi leide et sånt hus, på gårdstun da, og bodde der.
En påske, husker jeg at vi leide et sånt kar-hus, eller hva det heter, som stod ledig, på et gårdstun, et sted, hvor utleierne holdt til i hovedhuset da.
Og vi ungene, som var 4-5 år kanskje, ble spurt om vi var fra Oslo, av han gutten på gården da.
Noe jeg forklarte at vi ikke var, vi var fra Larvik, sa jeg.
Så sånn var det.
Og en annen ferie, på landet, husker jeg og.
Fra da vi var enda mindre vel.
Med grinder og kukaker osv.
Selv om jeg ikke husker hvor vi var.
Og mora vår kunne ta oss med ut i skogen, rundt Larvik, for å plukke sopp.
Og vi gikk stadig tur i skog og mark, spesielt rundt Nevlunghavn, hvor foreldra til mora vår bodde.
Så mora vår lærte oss hva alle de forskjellige typene med bær osv. het, som vokste fritt da.
Så sånn var det.
Og som sagt hvilke sopptyper som var giftige, og hvilke som kunne spises.
Og hva de forskjellige blomstene het osv. da, som vokste villt.
Så det var ikke sånn at vi bare satt hjemme, da vi bodde hos mora vår.
Spesielt før broren vår Axel ble født, så var vi ofte på søndagstur i skog og mark, enten med mora vår, i marka rundt Larvik, eller i Nevlunghavn da, hos foreldra til mora vår, som alltid gikk søndagstur.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Så når det gjelder besteforeldres oppvekststeder.
Så har jeg bare vært på farfaren min sitt oppvekststed, Bergstø/Arnestø, i Holmsbu, på Hurumlandet.
Men jeg har ikke vært på morfaren min sitt oppvekststed, i Leirsund eller deromkring vel, i Skedsmo.
Og jeg har ikke vært på farmora mi sitt oppvekststed, oppe i Rollag, i Numedalen.
Og jeg har ikke vært på mormora mi sitt oppvekststed, i Frederiksværk, i Danmark, (det største huset der vel), hvor faren eide en av de største fabrikker i Danmark, Dansk Jernstøperi, eller noe.
(Men det siste er vel kanskje ikke så rart, siden Fredriksværk ligger i Danmark, og farmora mi skammer seg kanskje litt, siden faren gikk konkurs.
Hvem vet.
Selv om hu ble sur hvis man spurte om faren, og da sa hun på sitt myndigste som jeg har hørt, ‘min far?’.
Så det var liksom nesten ikke lov å spørre om faren.
Så sånn var det.
De var nok ganske nærme, siden moren døde tidlig vel.
Så sånn var nok det.
De tro på ferie sammen til Sveits/Østerrike vel og Norge osv., var det vel, og Afrika(?)
Noe sånt)
Men min mormor rådet meg til å dra å se på slottet Højriis, på Mors, på Jylland, som hadde blitt forrandret mye, siden det postkortet jeg hadde av det slottet, ble tatt, som lå i et krus jeg fikk av mormora mi, som var en gave til en Lauritz Gjedde Nyholm vel, fra danskekongen.
Så sånn var det).
Og jeg har heller ikke vært på mora mi sitt oppvekststed, Stokmarknes.
Men mora mi har prata om Stokmarknes og Vesterålen, mange ganger, og fortalt om hvor fint det var der, og de lengta nok tilbake dit, tror jeg.
Noe sånt.
Men Stokmarknes, er jo langt å dra, fra Larviksområdet.
Så det skjønner jeg jo egentlig, at mora mi og Arne Thomassen, ikke tok oss med til Stokmarknes, og Nord-Norge, for det var nok for dyrt.
Det var ofte sånn, at Arne Thomassen ikke hadde mer enn såvidt råd til å dra til Danmark osv.
Søstra mi fortalte om en gang, at Arne Thomassen, bare hadde med seg en tusenlapp, til Danmark.
Det var nok sommeren 1980, når de skulle døpe Axel i Danmark vel.
Så fikk de ikke kjøpt bensin.
Så var de på en bensinstasjon, kjempelenge.
Til slutt så fikk de lov å veksle tusenlappen.
Da var ikke jeg med, for jeg var i Jugoslavia, med faren min.
Men men.
(Hvor fetteren min Ove, nok ville ha dytta med ned fra Colusseumet i Pula(!), hvis jeg ikke hadde fulgt med på han).
Men sommeren 1978, så var vi i Danmark.
Men det var helt forskjellig å kjøre nedover til Danmark osv., med Arne-Thormod.
For da fikk vi aldri lov å kjøpe noe omtrent, på bensinstasjonene.
Mens, når jeg dro med faren min, til Jugoslavia, sommeren 1980, da fikk jeg masse penger, (eller ihvertfall tilsvarende 10-20 norske kroner, som var ganske mye på den tida her, for en ti-åring), som jeg kunne bruke på alle bensinstasjonene, som vi stoppa på.
Så det var artig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men når vi kom til Tyskland, så ble Haldis og ihvertfall faren min sur på meg.
Så de to og Christell, lå i en seng.
Mens jeg lå i en seng for meg selv.
Og da sa faren min det.
(Siden vi bodde i et gammelt middelalderslott-hotell, var det vel).
At jeg lå der hvor de kasta knoklene, etter å ha spist dyra, i gamle dager, da slottet var nytt.
Så da tror jeg ikke faren min var noe glad i meg lengre.
Og det tror jeg var på pga. han tyskeren på fergelejet, som ville at jeg skulle sprute vann på armen hans, for han hadde brannsår.
Og sa ‘Waser’, ‘Waser’.
Så tror jeg at Christell sa noe dritt om meg, som at jeg gjorde noe galt, til Haldis og faren min.
For hun forsvant plutselig bort til bilen.
Kanskje de ikke likte at jeg var snill mot han tyske mannen med brannsår over hele armen.
Hvem vet.
Noe var det nok ihvertfall, for jeg syntes det var litt ufortjent tyn, jeg da.
Men det var nok en ferie for å bli kvitt meg, den Jugoslavia-turen, vil jeg si.
Pga. det dyttingsforsøket til Ove, og faren min ville at jeg skulle gå rundt med Moskva OL t-skjorte, overalt.
Noe som nok ikke var så populært i Jugoslavia.
Men men, det er mye rart.
Jeg husker forsatt at faren min og onkel Runar satt og planla, i huset til Ågot, den her Jugoslavia-turen/drapsforsøket på meg da, vinteren 1979/80.
Så det lurer jeg på, om f.eks. Haldis eller venninnene hennes, som var i noe Johanitterordenen, eller noe.
At de har lest i kirkeboka, om hu fra Eggedal, som fikk en uekte sønn.
Også har dem hørt at hu var nettopp konfirmert, og ikke fått med at hu ble konfirmert som 22-åring.
Også tror dem at dette er noe som går i slekta, som en svakhet.
Men nå visste det seg at det var altså hu fra Eggedal, som var 11 år eldre.
Og mora mi var også sånn, at hu nok fikk en unge med barnevakten.
Og farmora mi Ågot, hu likte ikke tøffe mannfolk.
Så det må være på kvinnesiden i familien i såfall, at dem liker for unge gutter.
Så her er det noe lurings, med at søstra mi og i noe miljø hun er i, har lest i kirkebøker, om noe som skjedde, for snart 200 år siden, og prøver å klistre noen merkelapper på meg, samtidig som hun kobler av hjernen sin.
Så dette gjør meg forbanna, å tenke på.
For Norge er ment å være en rettstat, fri for kristen sharia-aktig tulling med folks liv.
Så her må de kristne, (som har drevet med sånt her), dø omtrent, vil jeg si.
Nå lurer jeg på om det er noe sånn arvesynd-hevn, ute og går, fra johanitterordenen/indremisjonen.
At de leser kirkebøker, og straffer de som er etterkommere av uektefødte osv.
Kan det være noe sånn som foregår?
Ble min farfar Øivind straffet, og fulgt med på av farmora mi og faren min,
(som jeg husker de gjorde, spionerte, bare farfaren min gikk en tur ut av huset, for å gå tur på jordet til Lersbryggen, da stod farmora mi og faren min i kjøkkenvinduet og prata om at han gikk bort dit osv., og hvorfor han ikke satt i sofaen sin).
At det er straffen, fra de kristne/’USA’-folka, siden oldefaren hans, eller farfaren hans, fikk ei budeie fra Eggedal på tjukka, da han var 14-15 år.
Også straffer de meg, fordi hu Karen Pedersdatter, mora til Helga og Asbjørn Dørumsgaard, var døpt på 1. juledag.
Noe som sikkert var som synd da, i de ‘hyper-kristnes’ øyne.
Er det noe sånn som foregår, lurer jeg.
Det kan man lure på.
Stemora mi Haldis har jo slekt som er i Johanitterordenen, og farmora mi Ågot, var jo også veldig kristen.
Og tanta mi Inger, kona til onkel Runar, (sønn til Øivind), hu er jo i Jehovas Vitner.
