Så var det sånn, at en gang på begynnelsen av 80-tallet.
Så dro Petter og Christian Grønli og jeg, inn til Svelvik (med bussen) for å kopiere opp Vitseposten (som jeg lagde på det mest rolige kontoret, til min farfars bedrift Strømm Trevare) på Adax-fabrikken (hvor Petter og Christian kjente en som jobba).
Og dette var egentlig ikke lov.
(Å tjuvlåne Adax sin kopimaskin).
Så vi måtte vente, til at alle de andre (bortsett fra han Petter og Christian kjente) hadde gått hjem.
(Noe sånt).
Så da gikk vi først ned til småbåthavna.
(Nedafor ungdomsskolen).
Og kikka litt.
Og så gikk vi bort til det da nye ferjeleiet.
(Hvor Petter stod litt på isflak.
Av en eller annen grunn).
Og da var det sånn, at Gro-Marit (som jeg aldri hadde sett før) plutselig durte forbi oss på en sykkel (ikke langt fra ungdomsskolen der).
(Mener jeg å huske).
Og det var vel sånn, at vi lurte på, om hu (eller noen andre der) ville begynne å bråke (siden at vi var fra Berger).
Men Gro-Marit sa ikke et ord.
Men hu syklet oss ned (på fortauet) da.
(Må man vel nesten si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Noen år seinere.
(Petter og Christian hadde da flytta til sin skips-kaptein-far Carl-Otto i Mexico (seinere Spania).
Siden at deres mor Tove døde.
Vinteren 1981.
Var det vel).
Så skulle vi på Berger IL (smågutt/gutte-lag) spille hjemme mot Manglerud Star, i en cup.
(Manglerud Star er vel mest kjent for ishockey.
Men dette var fotball.
For å si det sånn).
Dette var mens vi gikk på ungdomsskolen (hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).
(Sånn som jeg husker det).
Og Manglerud Star hadde med en jente på laget (som dusja naken sammen med gutta, kunne vi se, på vei inn i garderoben, etter kampen).
Og hu jenta syntes jeg, at ligna fælt, på Gro-Marit.
Men det var kanskje bare en dobbeltgjenger.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg gikk på Sande videregående, så var det sånn, at Gro-Marit en gang sa til meg (utenom sammenhengen liksom) at: ‘Svelvik er Norges nordligste sørlandsby vet du’.
(Mens vi venta på skolebussen hjem (var det vel muligens).
Noe sånt).
Dette (at Svelvik var Norges nordligste sørlandsby) var forresten noe min farfar også nevnte en gang (tidligere på 80-tallet).
(For jeg pleide å spise middag (og jobbe) borte hos min fars foreldre, etter skolen.
Noe jeg har blogget om tidligere).
Men dette var noe kryptiske greier, fra Gro-Marit.
(At hu plutselig sa dette (og ikke noe mer).
Var litt rart.
Må man vel si.
Det var nesten som noe fra en skrekk-film (eller som noe som kunne ha skjedd under krigen).
Noe sånt).
Så man kan kanskje lure på, om Gro-Marit var med i den gjengen (‘Rønningen-guttane’) som jeg hang sammen med, da jeg bodde hos min mor (i Jegersborggate) i Larvik sentrum.
(Fra våren 1978 til høsten 1979.
Da jeg flytta til min far på Berger).
At Larvik liksom hadde Svelvik, som et slags anneks (eller noe lignende).
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Gro-Marit syntes kanskje, at det var bra, at jeg hadde fått sparka en inkompetent matte-lærer (ved å ta opp bråket i timen, på en litt avansert walkman (som jeg hadde rappa (noe som var en greie på ungdomsskolen) i el-butikken Aktuell (het den vel) over Mekka Matsenter, på Bragernes, i Drammen)).
(Nemlig nazisten Aksel Breian).
For han pleide noen ganger å løpe etter Gro-Marit i klasserommet.
(Noe jeg syntes, at ble som noe uverdig.
For å si det sånn.
Da angra jeg nesten, at jeg valgte handel og kontor (istedet for allmenn).
Husker jeg.
Når jeg måtte være del av dette useriøse ‘sirkuset’ (i timene til Breian).
I klasserommet i Sandehallen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det andre året på Sande videregående.
(På økonomi-linja.
Som det vel het.
Selv om mitt ‘løp’ (som de sier) var datalinja.
Så da var bare dette året et steg på veien, til dataøkonom-tittelen (som Magne Winnem mente at tittelen var (på Gjerdes videregående) året etter).
Må man vel si.
Men dette var også et slags avsluttende årskurs.
Man måtte ‘komme inn’ hvert år, på handel og kontor.
Så det var ikke som på allmenn, hvor man liksom ‘kom inn’, for tre år av gangen.
For å si det sånn).
Så var Gro-Marit igjen sånn mystisk.
(Må man vel si).
Hu gikk bort til meg i klasserommet.
Og sa så hu til meg (utenom sammenhengen) at vår Svelvik/Mariåsen-klassekamerat Line Nilsen (som jeg lurer på om (sammen med sin far) var med min far og meg til Sjølyst-messa en gang, før vi begynte på ungdomsskolen).
Gro-Marit sa.
At Line Nilsen hadde brukt kjempemye Nivea på leppene (sånn at de ble helt hvite) når hu var på slalomtur (i Hemsedal, eller hvor det kan ha vært).
Det var vel også en rar/snodig ting å si.
(Må man vel si).
Gro-Marit og jeg pleide aldri å prate om Line Nilsen.
(Gro-Marit og jeg pleide aldri å prate sammen egentlig.
Jeg var vel litt frika ut, når det gjaldt Gro-Marit (på grunn av den Svelvik-turen til Petter og Christian Grønli, og på grunn av den nevnte Manglerud Star-kampen).
Så jeg sa vel aldri noe til Gro-Marit.
(Sånn som jeg husker det).
Men Gro-Marit sa noen ganger ting (korte setninger) til meg.
(For eksempel, så var det sånn, at hu en gang (grunnkurs-året på handel og kontor) kalte meg: ‘Nysgjerrig Nils’ i et friminutt.
