 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Anmeldelse av nabo for inntrengelse på min balkong, i W. Thr. gt., ca. 1998 deromkring
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Jan 16, 2009 at 7:36 AM | |
|
To: post.oslo@politiet.no | ||
| ||
Stikkord: Anne Neteland
-
Jeg sendte en ny anmeldelse til Oslo-politiet. (In Norwegian).
Google Mail – Anmeldelse av nabo for inntrengelse på min balkong, i W. Thr. gt., ca. 1998 deromkring
-
StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog var forelska i kjetil prestegarden’, på Google. (In Norwegian).
PS.
Det er ikke sant.
Jeg har aldri vært sånn at jeg forelsker meg i gutter.
Jeg synes hun Cecilie som jobba på Rimi Kaldbakken var pen.
Men jeg var vel ikke forelska i henne.
Men men.
Kjetil, han satt inne på kontoret, og kikka på hun Cecilie, og ronka, tror jeg han må ha gjort, for han ble så paff, en gang jeg kom inn på kontoret.
Han satt alltid med lyset av på kontoret, så jeg tror dette må ha vært en rutine han har hatt.
Og noen av de andre damene på jobben, tok opp dette på personalmøte, at Kjetil satt med lyset av på kontoret og så på Cecilie som satt i kassa like utafor kontoret.
Men da sa hun Cecilie, at hun hadde ikke noe imot det, siden hun var blond.
Så jeg lurer på om hun var noe Illuminati-hore.
Men sånne ting hadde jeg aldri hørt om på den tida.
Og jeg skjønte ikke det da, at han antagelig satt å ronka på kontoret der.
Men nå, når jeg tenker tilbake på det nå, så er det sånn det virker for meg at det var.
Jeg var jo butikksjef der på Kalbakken.
Og fikk han Kjetil Prestegarden i strupen fra dag 1.
Samtidig var jeg sjefen hans, og hadde ansvaret for å prøve å få roet ned konflikter osv., i butikken.
Så jeg prøvde å ha en jovial tone selv da.
Men nå som jeg ikke er sjefen til han Kjetil Prestegarden lenger.
Så kan jeg kanskje si mer hva jeg mener.
Og det er han er en sånn verdensmester i butikkdrift.
Og er veldig sjælgod og egenrådig og besserwisser da.
Eller hvordan det skrives.
Så det var ganske dritt å jobbe sammen med han, må jeg si.
Og han hadde også flusst av møter, med min distriksjef, Anne Neteland, og også med regionsjefen, om han fremdeles var det da, Jon Bekkevold.
Eller om det skrives Bekkevoll.
Så der fikk jeg kjørt meg litt, på Rimi Kalbakken.
Men jeg var litt bundet, av min gamle distriksjef, Per Øivind Fjellhøy, som sa at jeg skulle drive Kalbakken som jeg drev Rimi Nylænde.
Men det hadde visst ikke hun nye distriksjefen, Neteland, fått med seg.
For hun klagde etter noen måneder på at jeg var dårlig til å nullstille meg.
Så dette her ligner litt på en felle fra Fjellhøy, og hvem andre han kan ha prata med.
Så den tida jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken, det var bare tull.
Og det var slitsomt og, for det stor butikk.
Og jeg ville jo ikke at butikken skulle gå dårlig, etter at jeg hadde blitt butikksjef på en stor butikk.
Så jeg fortsatte og fortsatte selv etter at jeg hadde blitt uoverens med lederne der, og distriksjefen og mange av de ansatte osv., osv.
Så det sleit meg litt ut, å jobbe der.
Men jeg fortsatte da, til Neteland tilbydde meg å begynne som butikksjef på Rimi Langhus, siden det var sånn at enten måtte jeg slutte på Kalbakken eller så måtte alle de andre slutte, sa hun.
Så det var liksom meg mot alle de andre som jobbet der.
(Men det var mye fordi jeg fulgte det han gamle distriktsjefen Fjellhøy sa, om å drive Kalbakken som Nylænde.
Og Neteland hadde ikke noe møter eller direktiver, så det ble til at jeg fulgte det Fjellhøy sa).
Så det var som en krig nesten, å jobbe på Kalbakken.
Så da var det vel mest fornuftig å begynne på Langhus.
Hun Neteland tilbydde meg også en annen butikk, det var, hva heter det da, like ved Kalbakken.
Ovenfor en Rema der.
Rimi Ammerud.
Men jeg var så misfornøyd med hun Neteland som distriktsjef, så jeg valgte heller Langhus da gitt, selv om det var Anne Katrine Skodvin som var distriksjef, som også går for å være sånn at hun prøver å psyke ut de hun er sjef for osv., ifølge David Hjort, som sa det her.
Og som jeg også har opplevd selv da, at hun Skodvin er ikke så flink med mennesker.
Men men.
Det går mest på å være tøff i Rimi mye.
Men men.
Jeg bestemte meg da, etter at det var som en slags felle, det med instruksene fra Fjellhøy om å drive Kalbakken som Nylænde.
Og problemene i etterkant av det.
Da bestemte jeg meg, for at det var for mye råtne ting (folk) i Rimi.
Så jeg bestemte meg for å få meg en annen karriere.
Så det var derfor jeg sluttet å jobbe heltid i Rimi, i 2002, og begynte å studere data igjen, på HiO ingeniørutdanningen.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Noen fra et hotell, søker på den gamle distriktsjefen min, fra da jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken, Anne Neteland. Da kom jeg på en historie.
http://www.google.no/search?hl=no&q=anne%20neteland&start=20&sa=N
Den historien, som er en virkelig historie, det var fra 2001.
På et butikksjefmøte, i Rimi.
Jeg jobbet jo som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i Oslo, fra høsten 2000 til våren 2001.
I et drøyt halvt år da.
Fra oktober til mai, var det vel.
Og da hadde jeg Anne Neteland, som distriksjef.
Det startet så dårlig som det kunne, vil jeg si.
Neteland, hadde ikke noe møte med meg, før jeg begynte i jobben, som butikksjef, på en av Oslos 10-20 største butikker, vil man vel kanskje tro at den butikken er.
Kanskje ikke blant de ti største.
Men blant de 20-30 største kanskje.
Noe sånt.
Den hadde vel ca. 800.000, i omsetning, i uka.
Og den hadde en Meny-butikk, som nabo.
Og butikken hadde vært en fullsortement, Ica Supermarked, noen år før.
Så at Neteland, ikke engang holdt et møte, når det begynte ny butikksjef, det syntes jeg var helt håpløst.
Det neste som skjedde, var at problemet med min lønn, ikke ble tatt opp.
Jeg kom fra en butikk, med ca. 350.000 i omsetning i uka. (Rimi Nylænde, på Lambertseter).
Og altså over til en mye større butikk, med dobbelt så høy omsetning.
Jeg lå på 260.000 i året, i lønn, fra Rimi Nylænde.
Men jeg hadde hørt, fra David Hjort, som også jobbet i Rimi, men dog aldri ble butikksjef, men assisterende butikksjef.
Han sa det, i 1999 eller 2000 vel, at Kenneth, butikksjefen jeg tok over etter, på Rimi Kalbakken, han hadde 300.000 i årslønn.
Altså 40.000, over det jeg lå på.
Og som jeg ble liggende på.
Siden det ikke var noe møte, om lønn og annet, før jeg begynte på Kalbakken, som butikksjef.
Enda jeg hadde jobbet mange fler år i Rimi, (fra 1992, altså i åtte år da), enn Kenneth, som vel bare hadde jobbet i Rimi, i 3-4 år kanskje).
Kenneth var også yngre enn meg, selv om jeg vet at jeg så ung ut.
Særlig i de røde rimi genserne.
Rimi hadde jo skjorte og slips, i år 1999.
Men i år 2000, så kunne ikke butikksjefer gå med skjorte og slips lenger, som jeg pleide på Rimi Nylænde.
Neida, da ble det bare en genser, med navnskilt.
Så jeg var ikke så bekvem, fordi jeg drøyde det med å bytte til de røde genserne, på Rimi Nylænde, for jeg synes de skjortene var greie osv.
Så jeg var litt ubekvem med de røde genserne.
Men selv om jeg så ganske ung for alderen, så betyr jo ikke det, at jeg ikke var så gammel som jeg var.
Og det var altså eldre enn han Kenneth.
Jeg husker ikke hva han heter til etternavn nå, men det var en som jobba som butikksjef på Rimi Ljabru, før Kalbakken.
Og som vel også jobba som assistent på Bogerud, eller noe, mener jeg å huske, i hvertfall.
Det var fra Rimi Ljabru, som David Hjort, kjente han Kenneth.
Siden David Hjort, var ‘nestkommanderende’, for han Kenneth, på Rimi Ljabru, i år 1998 og 1999 vel, hvis jeg husker riktig.
Noe sånt.
David klagde vel ganske mye på Kenneth, uten at jeg husker detaljene.
Eller, det var kanskje bare vanlig klaging.
Jeg har hørt værre klaging fra assistenter, på butikksjefer.
Men jeg var vel sånn, at assistenter, de kunne klage til meg på sjefene sine.
Det var ikke sånn, at jeg fortalte det videre til noen, i Rimi-systemet.
For jeg var aldri så nærme noen av kollegaene mine, eller sjefene mine, at jeg betrodde meg til dem, om sånne her ting.
Men noen av assistentene gikk jeg litt bedre med da.
Så han David Hjort klagde noen ganger da, og en annen gang, på en Rimi båttur, så klagde to assistenter fra Rimi Oppsal, fælt på sjefen sin, rundt 1995, vil jeg tippe.
Siden sjefen deres, en dame, aldri jobbet lørdager, mm.
Og hun nabojenta, i W. Thr. gt. 5, fra Nord-Norge, som flyttet ut, i 2004, noen måneder før jeg dro til Sunderland.
Hun fra Nord-Norge.
Hun sa at sjefen hennes, på Rimi Ringen, hva het han da.
Det var rundt år 2002, eller noe, som hun sa det, hun her, vil jeg tippe.
At han Per-noe, eller hva han het. Per-Asle kanskje, var en ‘djevel’, visstnok.
Så der må det nok ha foregått noe.
På Rimi Ringen, på Carl Berner, rundt år 2001 eller 2002, eller noe.
Det var like etter at hun jenta flytta inn.
Kanskje i 2001.
Noe sånt.
Men men.
Den historien jeg kom på.
Var at like etter at jeg sluttet i distriktet til Anne Neteland, og begynte som butikksjef, på Rimi Langhus.
Da, så dro distriktet, (altså butikksjefene), til Neteland, på butikksjeftur, til Sverige.
Sammen med distriktet til distriktsjef Jan Grårud.
Dette var det en ukjent for meg butikksjef, som fortalte meg, på et Rimi Butikksjefmøte, i en pause på det møte.
En røykepause, kanskje, for det var noen perioder, som jeg røyka noen sigaretter om dagen.
Da fortalte han meg.
Det var kanskje 2-3 måneder, etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken.
Og det her var en ukjent for meg butikksjef, kanskje fra Oslo Vest, men han virka oppegående osv., og oppriktig, da han fortalte meg det her.
Og det var, at folka på den her butikksjefturen til Grårud og Neteland, til Sverige.
De hadde gått helt berserk, og knust masse greier på rommet osv.
Som om dem var rockestjerner nesten, fikk jeg inntrykk av, fra han her ‘kjakan’ da.
Eller hva jeg skal kalle han.
Han kan jo ha overdrevet, men det kan virke som at noe skjedde på den turen.
Jeg synes det var litt dårlig, at dem dro på tur, med en gang jeg var ute av distriktet.
Det synes jeg var litt skuffende.
Jeg har vel aldri vært noe festbrems.
Og jeg husker en tur med distriktet til Fjellhøy, året før, i år 2000, med rafting osv., den var veldig artig.
Så da følte jeg meg litt skuffa.
Og litt lurt, vil jeg si.
Siden jeg ikke fikk lov å være med på den her hotellknusinga i Sverige.
Men sånn er det, det er alltid noen som skal ødelegge moroa.
Og man kan vel ikke alltid få det som man vil.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå kom jeg på en assistent-klaging til.
Og det var fra 1996 eller 97, da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal.
Da jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde, så hadde jeg en butikksjef, som het Elisabeth Falkenberg.
Hun var lesbisk, og bodde sammen med en LO-sjef, av noe slag, som het Liv.
På Nordstrand, heter det vel der.
Det var ikke så langt unna Lamberseter.
I noe rekkehus-leiligheter.
Som de to, Elisabeth og Liv, bodde sammen da.
Jeg var der på noen butikk-fester, som vi hadde der.
Blant annet før et julebord, i 95, må vel det ha vært, i Bekkelagshuset.
Jeg tror de aldri hadde menn i leiligheten der.
Fordi jeg jobba den lørdagen, som julebordet var.
Så sa Elisabeth, at jeg skulle være med på vorspiel.
Så da tok jeg med dress osv., til Elisabeth og hu Liv da.
Så var hele gjengen fra jobben der og.
Henning og Line og Pål og de vel.
Vil jeg tippe.
Og da dusja jeg der, mens alle folka vorsa i stua da.
Og da, la jeg merke til det.
Da jeg måtte på do.
At den doringen, ikke var mulig å løfte opp.
Det var en sånn til ha på dolokket, av noe bomull osv., som gjorde at den doringen bare datt ned igjen.
Den stod ikke oppe av seg selv.
Så da resonerte jeg sånn, at det neppe ofte pleide å være så mange menn i den leiligheten.
Men det var kanskje ikke så overraskende, ettersom de to damene som bodde der, var lesbiske osv.
Men hun Falkenberg, hun var dyktig til å lære bort å ta bestillinger, i butikken osv.
Så jeg lærte Rimi leder-jobbene bra fra henne, må jeg si.
Det satt i alle år, i hue, de tingene om butikkdrift, som jeg lærte der i 1994 til 96 da, da jeg hadde hu som butikksjef på Rimi Nylænde.
Så jeg hadde ikke noe problem å samarbeide med henne, selv om hu var lesbisk.
Det var ikke sånn at jeg fikk noe noia av det, eller noe.
Jeg dreit vel i det.
Jeg bare brydde meg om jobben osv.
Men samme det.
Det som skjedde da, det var at hun Falkenberg, fikk jobb på Rimi, hva heter det.
Ikke Nordstrand vel, men tja.
Ok, det var kanskje Nordstrand.
En butikk, med lite lokale, og liten fruktdisk, og liten fryser.
Thomas Sanne, hadde vært assistent der, rundt 1995, husker jeg.
Og jeg jobba en dag der, som leder, da sjefen der, hadde vunnet tur til Gøteborg, rundt 1994 eller 95.
Men Elisabeth, hun fikk en assistent der, som var litt hurpete, må man vel nesten si.
Så på Rimi-båtturen, i 96 eller 97, for assistenter.
Så spurte jeg, om hvordan Elisabeth var å ha som sjef.
Helt forfærdelig osv, sa hun her litt hurpete dama, eller hva man skal kalle henne.
En ung jente, med fullt av kviser i tryne, men hun var selvsikker alikevel.
Hun klagde på at Falkenberg, ikke hadde bestillt ost.
Og det var min oppgave, å bestille kjølevarene, på Rimi Nylænde.
Så hun hadde kanskje glemt å ta kjølebestillingene ordentlig, fra de årene jeg tok kjølebestillingene, på Rimi Nylænde.
Noe sånt.
Så Falkenberg, varte ikke lenge, som butikksjef, på Rimi Nordstrand.
Neida, hun begynte, etter noen måneder, som vanlig lagermedarbeider, på Hakons grossistlager, på Skårer.
Hun klagde seinere, på at det var for mange kunder, om dagen, på Nordstrand, eller hva den butikken het.
Men jeg likte ikke hun ‘kvisetryne’, som jeg vel må kalle henne.
Jeg synes hun var så aggresiv, og skulle liksom kaste seg over hun Falkenberg.
Som hadde vært butikksjef lenge, og vel burde klare å drive en butikk, som Rimi Nordstrand.
Men men.
Så jeg sa det en gang, til David Hjort og Erik Dahl, fra Rimi Ljabru, at jeg ikke likte hun ‘kvisetryne’.
Men da så de bare rart på hverandre.
Det var vel en fest jeg hadde hjemme hos meg, rundt år 2000, vil jeg tippe.
Noe sånt.
Jeg festa litt med David Hjort og Erik Dahl osv., men det var ikke sånn, med dem heller, at jeg gikk alt for nærme, vil jeg tro.
Jeg hadde liksom litt distanse til dem, så det var ikke sånn at jeg hadde dem for nærme.
Hun Linn Korneliussen, dama til David Hjort.
Hun jobba jo i butikken til meg og Stian, på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der.
Men alikevel, så hadde jeg vel distanse til David og Linn.
Jeg tok kanskje et par trekk av en joint, en gang.
Men det var ikke sånn at jeg ikke hadde kontrollen liksom.
Men det var bare sånn, at de her folka, var nesten kameratene mine da.
Eller noe slags fest-kamerater, vil jeg si.
Vi var ikke helt på bølgelengde, men vi var noe slags omgangsvenner da, siden vi kjente hverandre fra jobb, på Rimi Bjørndal osv.
Og de folka her, brukte vel en del dop osv.
Men jeg gjorde ikke det.
Jeg prøvde hasj en eller to ganger bare, i de åra her, for å teste det.
Men det var ikke sånn at jeg likte det.
Så jeg bare fortsatte å drikke øl.
Men mange av de andre Rimi-folka, som var i det miljøet, de brukte vel enn del mer dop.
Men jeg hadde alltid kontrollen, og likte ikke det dop-greiene, så jeg holdt meg til øl og sigaretter osv.
Og prøvde å holde distanse til dem, selv om vi omgikks både på jobb og på fester.
Men det var ikke sånn, at vi omgikk hverandre, til daglig.
Det var bare at jeg ble invitert til fester osv.
Og at jeg hadde et par fester, iom. at jeg fikk mye penger da muttern døde, i livsforsikring etter henne, og da kjente jeg de her folka, så da hadde vi et par fester hos meg, for David bodde ikke i Oslo, så han lurte på om jeg ikke kunne ha et par fester i leiligheten min da.
Og det gikk rimelig sivilisert for seg det, så det må man vel si gikk greit.
Men men.
Så jeg hadde kontrollen og distansen ganske riktig, mener jeg da.
Men men.
Men Erik Dahl og David Hjort, så litt rart på hverandre, da jeg sa jeg ikke likte hun ‘kvisetryne’-dama da.
Siden hun var så aggresiv, og jeg mener at det virka som at hun ikke ga hun Falkenberg en sjanse.
Så jeg sa vel at jeg hadde et dårlig inntrykk av henne, for å høre hva de andre mente.
Men Erik Dahl og David Hjort, de turte eller ville ikke si noe da.
Som om det var noe mafia-greier med hun ‘kvisetryne’-dama.
Det er mulig.
Nå mener jeg ikke å være uhøflig, når jeg skriver kvisetryne.
Men jeg husker ikke navnet, eller noe, så da bare skriver jeg det, for å forklare.
Men men.
Og Magne Winnem, som ansatte meg i Rimi, i 1992, på Rimi Munkelia, som ekstrahjelp, mens jeg var i militæret.
Han refererte en gang, til Falkenberg (og en annen butikksjef, i Rimi Askergata, som var sjefen til kona hans Elin Winnem, i 1993 eller 94, som het Betina).
(Begge de to, Betina og Falkenberg, kjørte MC., og var med i ‘Hakon-raiders’, Hakon (firmaet til Stein Erik Hagen, som da eide Rimi og Ica i Norge), sin MC-klubb, hvor mange av topplederne i Hakon var medlemmer, ettersom jeg skjønte. De dro på dagsturer osv., med Hakon-raiders, på 90-tallet).
Winnem, refererte til de her to, Bettina og Falkenberg, som ‘mafian’, en gang han var innom Rimi Nylænde, i 1995 ca. kan det vel ha vært.
Da, så var hun Betina, butikksjef på Rimi Ringen.
Og jeg hadde vært å besøkt søstra mi, Pia Ribsskog, i Tromsøgata, på Rodeløkka.
Og da gått av eller på bussen, på Carl Berner da.
Eller parkert bilen hos søstra mi, og gått for å kjøpe noe snacks.
Og da, så kikka jeg inn på Rimi Ringen da.
Og da lå det masse esker på gulvet osv., og jeg synes ikke standarden var så bra da.
Så nevnte jeg dette til Falkenberg, som da var butikksjefen min på Rimi Nylænde.
Dette var kanskje i 95, da jeg var assistent der.
Og da ble Falkenberg sur, og sa noe sånt som, at jeg skulle ikke si noe negativt om hun Betina.
At jeg måtte passe meg litt, for å si negative ting om henne, fikk jeg inntrykk av.
Falkenberg, var nesten truende, syntes jeg.
Jeg hadde jo min oppfatning.
Og Falkenberg, skulle liksom påvirke meg, til å ikke mene det jeg mente da.
Men automatisk mene at alt hun Betina gjorde, var bra da.
Noe sånt.
Dette oppfattet jeg som noe slags kameraderi, mellom Falkenberg og hun Betina da.
Og det likte jeg ikke.
Winnem var vel da enten ute av Rimi-systemet, eller butikksjef fremdeles, på Rimi Karlsrud.
Jeg tok opp dette med Winnem, for jeg likte ikke de kameraderi-tendensene, til Falkenberg.
Så mens jeg forklarte hvordan Falkenberg hadde reagert, til Winnem da.
Så avbrøyt Winnem meg omtrent, og sa ‘åja, mafian’.
Om Falkenberg og Betina da.
Jeg referte vel til de som en kameraderi-gruppe, eller noe sånt.
To venner som beskyttet hverandre.
Men Winnem brukte utrykket ‘mafian’ da.
Jeg tenker jo på mafia, som noe som er på Sicilia, og i USA.
Så jeg trodde Winnem bare sa noe tull.
Han var jo desilusjonert, etter problemer med distriksjef Skodvin, på Rimi Karlsrud osv.
Med urettferdig klaging, fra henne osv., ettersom jeg skjønte.
Så Winnem forsvant, rundt 95 vel, fra Rimi og ble foreleser på IT-akademiet, etterhvert.
Men jeg prøvde å spørre Winnem, som jeg hadde hatt som kamerat, siden 3. klasse VGS, på Gjerde i Drammen, siden 88/89.
Om hva mente med ‘mafian’.
Men da sa han ikke et kvekk.
Men trakk seg unna.
Som om han var brent nesten.
Og så rart på meg.
Han trodde vel at jeg visste om den her mafian da.
Men jeg trodde bare at han tulla.
Men nå, etter at jeg overhørte, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i desember 2003.
Etter det, så har jeg jo tenkt over denne samtalen, med Winnem, fra rundt 1995, igjen.
Og nå lurer jeg på, om det faktisk kan ha vært noe mer enn bare tull, fra Winnem, da han brukte utrykket ‘mafian’, om Falkenberg og hun Betina.
Det er mulig.
Det er vel i hvertfall ikke helt umulig.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Nå tenkte jeg på noe som skjedde, på Rimi Kalbakken, i år 2000/01. (In Norwegian).
Jeg har jo skrevet om, at jeg ble behandlet som dritt, av distriktsjef Neteland, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000/01.
Hun satt meg ikke opp i lønn, enda jeg gikk over til en dobbelt så stor butikk.
Hun hadde ikke engang noe møte med meg, før jeg begynte der.
Og hun detaljstyrte meg, jeg fikk ikke lov å bruke teipen i hylla, jeg måtte bruke teipen fra binders/Tybring Gjedde, enda den var i dispenser, så den kunne man ikke ha i lomma f.eks, for å teipe opp plakater, som man gikk forbi.
Så det var ikke høyt under taket, som folk sier.
Og hun hørte på han assistenten min, Kjetil Prestegården, eller Prestegarden, eller noe sånt.
Så jeg hadde egentlig ikke noe jeg skulle sagt, for Anne Neteland, hun hørte bare på Kjetil Prestegarden, for hun kjente han fra før, som hun sa.
Men hun kjente ikke meg.
Så jeg ble etterhvert mer som en vanlig ansatt der.
Men det var jeg som hadde ansvaret for resultatene.
Så sånn var det.
Så det funka så dårlig der, så jeg gikk etterhvert med på, å begynne som butikksjef, på Rimi Langhus, i distriktet til Anne Kathrine Skodvin, i stedet.
Nå tenkte jeg på det her Illuminati-greiene.
På et personalmøte, var det vel, på Rimi Kalbakken.
Så ble det tatt opp dette, at assistenten, Kjetil Prestegarden, han hadde en vane, å sitte inne på kontoret, mens hun blonde jenta, ca. 20 år, kassamedarbeider Cecilie.
Slank, pen.
Jeg tror hun muligens kan ha hatt anoreksia, for hun var så glad når hu skulle til McDonalds en gang.
Det var liksom en stor begivenhet, husker jeg.
Men hun var ikke så værst.
Jeg husker vi var på Stena Saga, en tur som Kjetil hadde satt igang vel.
Han og han ambulerende vel.
Så virka det som om alle gangsterne i Oslo, var med på båtturen.
Så kjøpte jeg en øl da.
Så stod Cecilie der og bestilte.
Så var det en bølle, må man vel si.
Som chatta opp Cecilie, og spurte henne hvem jeg var.
Så sa hun at jeg var sjefen hennes.
Vi hadde vel prata sammen litt, mens vi venta på å få service i baren på danskebåten.
Så spurte han karen, i en truende tone mot meg, om hvordan jeg var som sjef, som om jeg hadde gjort noe galt osv., som at han hadde tenkt å angripe meg, enda jeg hadde ikke gjort noe i det hele tatt.
Så han var nok en sånn gatebølle, vil jeg si.
Så sa Cecilie, at Erik er snill, eller grei, eller noe.
Så hun hjalp meg ut av den situasjonen.
Jeg ble ikke så kjent med henne, men hun var i hvertfall grei da.
Men da de andre jentene, tok opp det, med at Kjetil pleide å sitte i mørke, inne på kontoret, på Rimi Kalbakken, når Cecilie jobba.
Hun satt alltid i kassa nærmest kontoret.
Så hvis lyset var av, så så man henne veldig godt da.
En gang, så gikk jeg inn på kontoret, og da satt Kjetil der, i mørke, og så på Cecilie.
Jeg var mest opptatt av butikkdrift, og jeg hadde ikke tid å sitte på kontoret, og se på Cecilie.
Det hadde jeg ikke turt, eller villet heller, for det hadde bare blitt problemer, og det synes jeg virka veldig useriøst.
Jeg synes ikke man bare skal sitte på kontoret og glane på hun pene kassadama, sånn som han Kjetil gjorde.
Men hun Cecilie, sa på det møte, at hun var ‘blond’, så hun likte det, det gjorde ikke henne noe, om Kjetil satt der i mørke, og glante på henne.
Men nå, fikk jeg noe flashback, til den her episoden.
Det møte.
Og lyset var alltid av på kontoret.
Jeg skrudde det alltid på.
Jeg tok Kjetil på fersken en gang, at han satt å så på Cecilie.
Og da spurte jeg hvorfor lyset var av.
Og da svarte ikke Kjetil.
Han ble vel rød i trynet, eller i hvertfall flau og forlegen, og svar skyldig.
Så skrudde jeg på lyset da.
Men når jeg fikk flashback nå, så skjønner jeg ikke noe annet, enn at han må ha hatt noe rituale, å sitte inne på kontoret der i mørke, og da antagelig ta en ‘stille Anders’, mens han så på hun pene blonde kassadama Cecilie da.
Dette her var vel etter at Kjetil kom hjem fra ferien i Israel, som han dro på med en kamerat plutselig, høsten 2000, vil jeg tippe.
Hun Anne Neteland, reagerte veldig da, da jeg fortalte, at Kjetil dro på ferie til Israel.
Men hun ville ikke forklare meg, hvorfor hun reagerte så sterkt på det.
Hun ble litt stum.
Men både med den ronkinga på kontoret, til han Kjetil Prestegarden.
Og det at Prestegarden dro til Israel.
Og det at hun Neteland, ikke ville forklare hvorfor hun reagerte så mye på det.
Og det at hun Cecilie, sa at hun var blond, så hun likte å bli kikka på sånn, fra det mørke kontoret.
Og lagde et poeng av ‘jeg er blond’, så da var det helt greit.
Dette er nok noe Illuminti-greier, og at det er krig mot blonde.
Og at de lyshårede, er ‘ham’, folkeslaget som var slaver i gamle testamentet, eller Talmud, eller hvor det var.
I jødenes skrifter da.
Ham de var dømt til å være slaver og horer og sånn da, mener jeg det var.
Og nordmenn, er nok en av ‘the lost tribes of Israel’.
En av de nordlige stammene.
Vi hørte jo at Odin og de, er basert på virkelige høvdinger, som vandret fra Svartehavs-området, til Skandinavia.
Og Svartehavs-området, det er nok dit som de ‘lost tribes of Israel dro’.
Så at vi har en slik jødisk verdenkonspirasjon, som det har blitt skrevet litt om, eller i hvertfall såvidt nevn om, i avisene, fra tid til annen.
Og at dette går ut på, å kontrollere de blonde, som er ‘ham’ da, det slavefolket, fra bibelen, eller Talmud.
Jeg tror det er dette, som den ronkinga til Kjetil Prestegarden, og den stumme reaksjonen til Anne Neteland, på Kjetils Israel-tur, og den reservasjonsløse aksepteringen fra hun kassadama Cecilie, at hun var blond, så da hadde ikke hun noe å si mot, at Kjetil satt i mørke på kontoret, og ronka mens han så på henne.
Sånn som jeg skjønner det nå.
Og det var nok derfor jeg ble behandla så dårlig der, når jeg faktisk ville lede butikken, og ikke bare jobbe meg inn i koma, som en slave, som Kjetil presset på for at Anne skulle beordre meg til å gjøre, må jeg vel si.
Så jeg synes mer og mer peker i den retningen, at det er en krig mot blonde, fra jødene, fordi de nordiske er ‘ham’, fra Talmud da.
Så det er nok derfor jeg ikke får rettighetene mine, fra noen myndigheter, hverken i Norge eller Storbritannia.
Fordi dette jødiske verdenskonspirasjons-greiene, har kommet så langt, at det har grodd inn i politiet og myndighetene, og at de nok legger hindringer i veien, for at folk, som er ‘ham’, eller ‘goy’, eller hva man er, ikke skal få kontroll.
Sånn virker det i hvertfall for meg, så da skriver jeg om det her.
Så kanskje folk som eventuellt leser det her, kan ha det i bakhodet i hvertfall, så kan dem kanskje se om det er mer som stemmer, med det jeg skriver her.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Butikksjef i Rimi. (In Norwegian).
cons
07/08 16:16
E-post jeg sendte Stein Erik Hagen, angående problemene i Rimi: https://johncons-blogg.net/2008/06/e-postpurring-til-sidsel-rydland-i.html
Anmeld
innleggcons
07/08 16:13
Jeg jobba som butikksjef i Rimi, på Rimi Nylænde på Lamberseter, i Oslo. Så fikk jeg tilbud om å ta over en større butikk, Rimi Kalbakken. Så sa den gamle butikksjefen (PØF) at de var enige om at jeg skulle drive Kalbakken som Nylænde. Så gjorde jeg det, så klagde den nye distri.sjefen (Neteland), etter noen måneder, at jeg var dårlig på å nullstille meg. Hun var ikke informert om det den gamle distr.sjefen hadde sagt.
Anmeld
innleggcons
07/08 16:11
Det ble så mye problemer pga. dette at jeg måtte begynne i en annen butikk. Og jeg ble også lurt på lønna av Neteland, som ikke ville sette meg opp i lønn, enda Kalbakken var en dobbelt så stor butikk. Hvorfor tar jeg opp dette her? Fordi hverken Rimi driftsdirektør, eller distriksjef Skodvin, på Rimi Langhus, hvor jeg begynte som butikksjef etter Kalbakken, ønsket å høre hva som hadde skjedd. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog
-
Tull med bonus på Rimi, for år 2000? (In Norwegian).
Jeg husker for år 2000, så jobba jeg og Stian Eriksen, assistent, på Rimi Nylænde.
Stian begynte vel som assistent, i 1999, hvis jeg ikke husker helt feil.
Han kom da rett fra militæret, men han jobba veldig bra, så jeg var veldig fornøyd med hvordan han jobba, i forhold til de forrige assistentene, selv om mye av det var min feil og, som ikke var vant til å være butikksjef, og nok var for sjefete, antagelig.
Men Stian, han jobba veldig bra, og tok mye ting som frukta, legge opp frysevarer, sette opp brød om morgenen, og telle safen.
Stian, hadde alle tidligvaktene, og jeg hadde alle seinvaktene.
Jeg tok det meste av kronglete bestillinger, og ansvar for svinn-reduserings programmet osv.
Jeg begynte på Nylænde, høsten 1998, som butikksjef.
Og det året, så var Anne Kathrine Skodvin distriktsjef, for vår butikk.
I 1999, så var det Jan Graarud, som var distriksjef for Rimi Nylænde.
Mens på slutten av 1999, så sa Jan Graarud, at neste år, så skulle han og PØF, bytte distrikt, var det bestemt sentralt.
Så i år 2000, så var det PØF, Per Øivind Fjellhøy, som var distriktsjefen for vår butikk.
Jeg hadde også Anne Neteland, som distriktsjef i Rimi, da jeg jobbet på Kalbakken, og vi hadde våre problemer der, jeg startet der senere i år 2000.
Men PØF, han startet med svinn-reduserings program, på Rimi Nylænde, og fikk vi kontroll på resultatene, med en gang.
Vi hadde bra kontroll på butikken, siden jeg jobba alle seinvaktene, og Stian alle tidligvaktene, (untatt lørdag da, jeg jobba alle seinvaktene lørdag forresten, men Stian hadde fri da i hvertfall, og jeg hadde vel fri noen fredager, når Khaldoon osv. jobba, hvis jeg husker riktig).
Men men.
Så det som skjedde, var at vi bare sjonglerte litt på arbeidsoppgavene, det var ikke så vanskelig.
Stian var vant til å være i militæret, og stå på og gjøre jobben sin ordentlig, og det var vel jeg og, selv om jeg hadde jobbet som en slag slave, i Rimi i 5 år ca., etter militæret, for Falkenberg på Rimi Nylænde, og Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, som assistent da.
Men vi fikk alle tallene helt bra på Rimi Nylænde i år 2000.
Butikken var på LIS-brutto nøyaktig, mener jeg å huske, og det var ganske bra, for en såpass liten butikk, som hadde ca. 300′ i omsetning i uka osv.
Og vi lå nøyaktig på budsjett vel på omsetning, og snitthandel lå vel høyere.
Vi var litt dårlige på lønnsbudsjettet, men på resultater osv., så tror jeg vi lå på budsjett, hvis jeg ikke tar helt feil.
Det var i hvertfall veldig bra på brutto.
Det vil si, at svinnet var veldig lite.
Vi hadde full kontroll på svinnet, både varer som ble dårlige pga. utgått dato, og svinn pga. tyveri, i butikken.
Og alle resultatene var fine, untatt lønn, som var litt høyt, men ikke så mye, og vi hadde aldri ambulerende butikksjef, til å hjelpe i butikken, selv om vi betalte en del av lønna hans.
Og vi hadde nesten aldri PØF i butikken heller, og i hvertfall ikke lenge av gangen.
Så det var egentlig greit om vi lå litt over på lønn, vil jeg si, vi kunne i hvertfall forklare det.
Men det var ikke så mange tusen vi lå over på lønn, og det tror jeg ikke gjorde så mye på resultatet, for jeg tror vi hadde spart på noen andre utgifter, og også svinnet da selvfølgelig.
Høsten 2000, så spurte PØF, om jeg var interessert, i å starte, i en større butikk.
Det vil si, Rimi Kalbakken.
Jeg hadde hørt, at Kenneth, som jobba der før meg, som butikksjef, at han hadde 300′ i året, pluss frynsegoder.
Jeg lå på 260′ i året, på Rimi Nylænde.
(Eller Rimi Lambertseter, ble butikken også kallt, den lå i Lambertseterveien, altså i veien ned fra Lambertseter, mot Abildsø, og hadde vært matbutikk, siden Lambertseter ble drabantby, vil jeg tro, med en kolonial, som var veldig kjent der, før det ble Spar og Rimi osv., så butikken hadde mange kunder som hadde handla der, siden Lambertseter ble drabantby omtrent, vil jeg tro, kanskje siden 50-tallet).
Og de butikksjefene, som fikk best resultat, de fikk også bonus.
Jeg begynte som butikksjef på Kalbakken, i Oktober eller November 2000.
Men vi hadde vareopptelling, før jeg slutta, så de tallene var egentlig mine tall, som butikksjef.
Og Stians som assistent da, selvfølgelig.
Men det som skjedde, var at det var så mye å gjøre på Kalbakken.
Jeg fulgte det PØF sa, og prøvde å drive Kalbakken (det er der det var kino på kalbakken før, jeg husker jeg så James Bond der, engang, på 90-tallet, i romjula en gang, med bruttern. Hvis ikke så var det ved siden av der.).
PØF sa jeg skulle drive Kalbakken på samme måte som Nylænde.
Så jeg havnet i en del problemer, på Kalbakken.
Så det ble mye konflikter, og dette gikk ofte ut over arbeidet, så jeg hadde mye å gjøre på jobben.
Da bonusmiddagen, for år 2000 var.
Det må ha vært på begynnelsen av 2001.
Så dukket det opp en butikksjefdame fra en annen butikk, i sentrum, eller noe, og skulle jobbe noen dager hos oss, og hjelpe Carolina, i ferskvaren, eller noe.
Dette var vel noe Anne Neteland, hadde satt istand, hvis jeg husker riktig, og jeg lot selvfølgelig gjøre det hun skulle i butikken.
Jeg mener Bekkevold, den gamle regionsjefen for regionen, sendte noen invitasjoner, og purringer, om jeg skulle på bonusmiddagen.
Jeg lurer på om noen ringte og jeg.
Men det var ganske mye å gjøre på jobben, og jeg jobba vel den kvelden, tror jeg, så jeg droppa den middagen.
Jeg var ikke noe glad i sånne rimi sentrale møter osv.
Eller møtene var greie, men de sosiale greiene, de var jeg ikke så glad i.
Hvis det var noe greier på Plaza og sånn, og man måtte kle seg opp og sånn, så synes ikke jeg det var så artig, med masse direktører, og regionsjefer, og andre butikksjefer, som målte en opp og ned, noen ganger, virka det som.
Jeg hadde jo vært student, værnepliktig, og på lav rimi assistent-lønn i de 8-9 årene før jeg ble butikksjef, så det var ikke sånn at jeg hadde ti dresser i garderoben, eller noe.
Det var vel en dress som var slitt, og en smoking vel, som jeg hadde kjøpt da jeg skulle være forlover i bryllupet til Magne Winnem osv.
Og jeg hadde ikke så mye klær til å gå ut med, og da var vel de klærna ganske kule kanskje, og det passa vel bedre med klær som var mer klassiske, på sånne Rimi-møter, så jeg hadde ikke så mye klær, som passa å brukes på sånne møter.
Jeg hadde egentlig ikke så mye klær, for jeg var jo vant til å gå i Rimi klær på jobben, nesten hver dag, og da bare tok jeg på meg en t-skjorte osv., når jeg kom hjem.
Og man kunne jo ikke gå med t-skjorte, på viktig Rimi-møte på plaza.
Og jeg hadde noen gamle flanell-skjorter, fra begynnelsen av 90-tallet vel, men dem hadde jeg slutta å gå med da, for dem virka litt gammeldagse osv.
Så da hadde jeg bare et par gensere osv, og man kunne vel ikke gå med samme genser hele tida.
Så da jeg ble butikksjef, da måtte jeg kjøpe masse klær osv., og jeg var ikke så flink til å finne klær osv., i Oslo alltid, som var brukbare, eller hva man skal si.
Og frakk hadde jeg jo ikke fra før, så det måtte jeg kjøpe.
Og ny dress kjøpte jeg.
Osv.
Men det var mye stress den første tida som butikksjef, for det var mye problemer med bilen og, så penga fløy, som dem sier.
Men jeg var altså ikke så glad i sånne formelle tilstelninger, med Rimi.
Jeg likte bedre mer uformelle fester osv.
Men hvis jeg hadde hatt masse penger og tid, og fått kjøpt meg en del mer klær osv., så kunne det vel vært greit, men mye av garderoben, som jeg hadde de første årene i Oslo, da jeg gikk på juleball med NHI osv., den var slitt ut, og jeg hadde ikke hatt så bra lønn i militæret og i Rimi osv., så det var vel mest t-skjorter i skapene mine, og et par gensere og et par skjorter.
Så sånn var det.
Men jeg ba hun som var butikksjef, fra en annen butikk, om å ta med bonus-sjekken min, hvis jeg fikk bonus da.
Men det fikk jeg da ikke.
Så jeg lurer på nå, om det kan ha vært noe lureri her.
Siden resultatene var veldig bra på Rimi Nylænde, så skulle man kanskje tro at jeg burde fått bonus.
Så om det har skjedd noe lureri her.
Jeg sier ikke at det var noe lureri, men at det kan ha vært noe.
For resultatene var såpass bra, så jeg hadde forventa at jeg skulle få litt bonus i hvertfall.
Og det var jo så mye annet rart i forbindelse med det, at jeg ble overført til Rimi Kalbakken, så jeg lurer på om det kan ha vært noe tull med bonustildelingen også.
Uten at jeg skal si det for sikkert.
Men det var bare noe jeg kom på nå.
Så får vi se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg ser jo at jeg blir tulla med, på stort sett alt som heter debattforum osv. i Norge, om det kan være folk fra Rimi f.eks., som har gjort noe fanteri, eller hva man skal kalle det, og som prøver å sabotere at jeg skal få kontroll f.eks.
Igjen så sier jeg ikke at det er sånn.
Men man kan begynne å lure.
Det gjør i hvertfall jeg.
-
Facebook-samtale med Thomas Kvehaugen. (In Norwegian).
Hei Thomas,
Between Thomas Kvehaugen and You
Today at 2:03pm
hvordan går det på Shell osv. da, hvis det var riktig firma igjen?
Det kan se ut som Stabekk vant tippeligaen i år, jeg følger ikke med så bra lengre, siden jeg ikke er i Norge.
Jeg bare lurte på om du hadde giddi å gjort meg en tjeneste eventuelt?
Jeg ringte Rimi, eller ICA-gruppen da, for en uke siden, eller noe, vel.
Og da ble jeg satt over til å prate med en av søstrene dine, som heter Therese vel.
Og hu sa hu skulle sende noen filer fra personarkivet, for det var derfor jeg ringte.
Men jeg har ikke klart å se at det har dukka opp noen dokumenter her enda.
Så jeg lurte på om du hadde hatt mulighet til å eventuelt sjekke om det, om de filene har blitt borte i posten eller noe eventuelt?
Hvis du har muligheten til det da.
På forhånd takk for hjelpen i hvertfall i såfall.
Med vennlig hilsen
Erik
Today at 9:57pm
Halla:) Skal høre med søss jeg. Ikke Shell på meg. Driver Rema-butikk jeg nå. Samme driten som alle andre kjeder har jeg funnet ut… så søker på andre jobber for tiden… Håper alt er vel
Thomas
Today at 10:22pm
Hei,
takk for svar!
Det høres kult ut, det er noe brev fra Stein Erik Hagen der osv., som jeg fikk da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus, og vi vant noe sånn gullårekonkurranse, i 2001, vel, som jeg gjerne skulle ha hatt, og lagt ut på bloggen, for det er noe slags mafia-greier, som foregår, har jeg forstått, så kanskje det er mulig å få noe hjelp av myndighetene, hvis man har noen bra papirer, tenkte jeg da.
Rema-butikk var det ja.
Ja, jeg fikk jo nok, etter at jeg etter 8-10 år i Rimi, ble lurt, på lønna, da jeg bytta butikk, fra Rimi Nylænde til Rimi Kalbakken, som jo er dobbelt så stor i omsetning, og jeg distriktsjef Anne Neteland, ikke ville ha noe møte med meg, før jeg byttet butikk, og ikke engang tok opp temaet lønn, før jeg byttet.
Da bestemte jeg meg, for at jeg hadde hatt nok av Rimi, og ville prøve å få en karriære, i en mer sivilisert bransje, eller hva man skal kalle det.
En bransje hvor man ikke blir drevet rovdrift på i samme grad som i butikk da, eller hvordan man skal forklare det.
Da jeg gikk på skole osv., så var det jo ikke sånn, at jeg satt og leste lekser hele tida på fritida, jeg dreiv vel med andre ting som data, fotball og elektronikk osv., så det var vel egentlig aldri meningen min, å jobbe i butikk hele livet, altså, ettersom, at når man jobber i butikk, som butikksjef f.eks., så blir det ofte sånn, synes jeg, at man ikke får så mye tid til å drive med andre ting, og da blir det litt kjedelig for meg egentlig.
Så jeg bestemte meg for å slutte i Rimi da.
Og begynne å studere, men det gikk vel rett vest, det vil si, at jeg tror politiet brukte meg som noe ‘target guy’, mot noe mafia, eller noe.
Så det er vel mektige krefter i sving, hvis man ønsker å forlate butikkyrket, så bare for å advare om det.
Men men.
Ellers, så kom jeg på at Irene, da du måtte slutte som butikksjef, på Rimi Munkelia, fortalte rykter om deg, om at du hadde ‘tulla’ med safen der.
Jeg vet ikke hvorfor Irene fortalte det til meg, men det var vel ikke lov av henne å spre sånne rykter.
Så jeg synes dette var rart, og lurer på hva som har foregått.
Jeg lurer på om jeg legger det her på bloggen jeg, siden det kommer fram noen ting om hva som har foregått i Rimi osv.
Jeg har lagd website da forresten, www.johncons.com.
Du kan jo kikke der, hvis du har tid, så håper jeg det er i orden at jeg legger det her på nettet, og igjen takk for hjelpen med det brevet fra Stein Erik Hagen osv., da skylder jeg deg en tjeneste!
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Source: www.johncons.com
