PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Arbeidsliv
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
-
Sånn var det også å være butikksjef i Rimi. Sommerferiene ble ofte ødelagt, siden at det var vanskelig å få tak i nok folk, til å jobbe, så jeg måtte ofte jobbe selv, (i ferien). Og jeg fikk ikke betalt for overtid, (som butikksjef/butikkleder). Og bonusen ble jeg snytt for, (da jeg begynte å få litt dreisen på det, i år 2000), husker jeg, (for da maste ICA Ahold, (het de vel da), på meg, om å begynne i en annen/større butikk, på slutten av året, og så ‘glemte’ de visst bonusen)
PS.
Da jeg begynte som Rimi-leder, høsten 1994.
Så var det en kultur, hvor de ønsket, at lederne, (ihvertfall de nye), skulle jobbe ekstra.
Og det fikk jeg aldri betalt for.
(Jeg hadde fast månedslønn, fra januar 1995, (var det vel), som assisterende butikksjef, (Rimi hadde forresten bransjens laveste lederlønninger).
Og jeg fikk kun betalt overtid/ekstra, hvis jeg jobba vakter, i andre Rimi-butikker.
Husker jeg).
Da jeg var butikksjef, (fra 1998 til 2002), så sa distriktsjefen, (Anne Kathrine Skodvin), at jeg kunne få avspasering, hvis jeg jobba ekstra.
Men da jeg slutta som butikksjef, i 2002.
Så må jeg vel ha hatt noe sånt som, et par tusen timer avspasering, til gode, (fra 1994 til 2002), hvis jeg skulle tippe.
Og det fikk jeg aldri noen kompensasjon for, (da jeg slutta som butikksjef/butikkleder).
(For å si det sånn).
Så det var mye utnytting av ledere, (som ville opp og fram), i Rimi.
(Vil jeg si).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Så de jeg har jobba for, innen dagligvarebransjen.
Det er Staff Gruppen.
(CC Storkjøp, hvor jeg jobba fra 1988 til 1989).
Coop/Forbrukersamvirket.
(Matland/OBS Triaden.
Hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).
Hagen Gruppen/Hakon Gruppen/ICA/ICA Ahold.
(Dette var i diverse Rimi-butikker, i Oslo og Follo.
Hvor jeg jobba fra 1992 til 2004.
Som butikkleder fra 1994.
Og som butikksjef fra 1998 til 2002).
Og hvis man skal trekke fram en arbeidsgiver.
Så må man kanskje nevne nederlandske Ahold, (som slo seg sammen med Rimi-Hagen og ICA, på slutten av 90-tallet).
De er en av verdens største dagligvare-firma, (med butikker i Amerika, blant annet).
De er vel slått av Walmart, (som blant annet har ASDA, i England/Europa).
Og muligens også av Tesco.
Men så kommer vel Ahold, (tror jeg).
Jeg husker at fru With, (var det vel).
(Ei kunde-dame, fra Lambertseter).
Hu snakka til meg, på vei til jobb, (på t-banen), en dag, høsten 1998, var det vel, (like før jeg kjøpte meg Sierra-en).
Og hu lurte på hva jeg syntes om, at Ahold hadde kjøpt en del av Hakon Gruppen/ICA Norge.
(Noe sånt).
Og da prøvde jeg å være positiv, (siden at jeg da på en måte representerte Rimi).
Og da sa jeg, at da var det kanskje en mulighet, for at oss butikksjefer/butikkledere, kunne få jobbe litt, i Ahold sine butikker, i USA.
For det syntes jeg, at hørtes, litt artig ut.
(Dette var muligens tidlig på morningen.
Så jeg var muligens litt trøtt.
Og hvem venter å bli utsatt for ‘revolver-interjvu’, på t-banen, liksom.
For å si det sånn).
Men noen sånne ‘ringvirkninger’, ble det vel aldri snakk om, (for oss Rimi-ansatte), sånn som jeg husker det.
(Selv om noen sånne ‘utvekslings-avtaler’, (hvor norske Rimi-medarbeidere ble sendt noen måneder/år for å jobbe i en av Ahold sine butikker i USA), nok hadde vært lærerikt, hvis man ser butikk-faglig på det.
Hvis jeg skulle tippe).
Ahold var nesten som, en slags ‘sleeping partner’, (som det vel heter i finansbransjen), i sitt kompani-skap, med Rimi-Hagen og ICA, (i Norden/Nord-Europa), vil jeg si.
Det var ikke sånn, at vi fikk Ahold-butikker, (eller Albert Heijn-butikker, eller hva Ahold sine kjeder heter igjen), i Norge, (for eksempel).
(Og de fikk vel heller ikke Rimi/ICA-butikker, i Nederland/Europa, (eller USA).
For å si det sånn).
Så Ola Nordmann fikk kanskje ikke helt med seg det, at et nederlandsk kjempefirma, har vært tungt inne, i Rimi og ICA-kjedene, (blant annet), som eier av en tredel, (eller noe lignende), i Norge/Norden/Nord-Europa.
(For å si det sånn).
Og Ahold trakk seg vel også ganske stille ut, (av Norge/Norden/Nord-Europa).
(I forbindelse med at ICA solgte sine Rimi-butikker, (i Norge), til Forbrukersamvirket, osv.
Var det vel muligens).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg sjekka på Wikipedia nå.
Og Ahold, (som har blitt Ahold Dehaize).
De har en omsetning, på drøye 60 milliarder euro, i året.
Mens Tesco har en omsetning, på drøye 60 milliarder pund, (i året).
Så Ahold er like bak Tesco, (for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg sjekka angående Walmart, på Wikipedia.
Og de har en omsetning på drøye 500 milliarder dollar, i året.
Så de er nesten ti ganger så store, (må man vel si), som Tesco og Ahold.
(Og det kan også være, at det finnes for eksempel noen kinesiske kjemper, (innen dagligvarebransjen), som jeg ikke har helt oversikt over.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Norgesgruppen har jo sine Jacobs-butikker, for snobber/matsnobber, osv.
(Eller hva man skal si).
Så ICA Ahold, kunne kanskje ha begynt, med for eksempel Albert Heijn-butikker, (uten at jeg kjenner den kjeden så bra), for å konkurrere mot Jacobs, (hvis ikke Jacobs har kommet seinere).
(Min Rimi Nylænde-butikksjef Elisabeth Falkenberg, dro meg med, et par ganger, til den originale Jacobs på Holtet-butikken.
Som lå noen steinkast unna Rimi Nylænde.
Mens jeg jobba som aspriant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.
Noe jeg jobba som fra 1994 til 1996).
Balstad, (som Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef fra 1998 til 2000), var før Spar 800 tok over butikken, på første halvdel av 80-tallet).
De kunne kanskje ha vært ICA Ahold sitt svar på Jacobs, (for Balstad hadde visst veldig bra rykte/renomme).
(Sånn at vi fikk en Balstad eller Albert Heijn-butikk, (med varer/utvalg cirka som Jacobs, (og som konkurrerte mot Jacobs)), i hver by, for eksempel.
Men så lang tenkte visst ikke ICA Ahold.
Kan det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn.
At etter at jeg ble utsatt for, et mordforsøk, i Kvelde, (på Løvås gård), sommeren 2005.
Så rømte jeg til Liverpool.
Og der kontaktet jeg et vikarbyrå, som heter Reed.
(Som hadde satt opp en lapp, (om at de kunne skaffe jobber), på en oppslagstavle.
Som hang, på det hostellet, (International Inn), som jeg bodde på, på den tida).
Og de sendte meg etterhvert, til et annet vikarbyrå, som heter Randstad.
Og de skaffa meg jobb, hos Berterlsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-avdeling.
Jeg jobbet det første snaue året, i den jobben, som ansatt, av Randstad.
(Og jeg jobbet da hos Bertelsmann Arvato, (i the Cunard Building).
På vegne av Microsoft.
Før jeg ble ansatt direkte av Bertelsmann Arvato, (i den samme jobben/rollen), sommeren 2006.
Som et slags ‘karriere-move’, (ble det vel presentert som).
For jeg ble da lovet fast ansettelse, (var det vel).
Noe som var lureri, for det var kun snakk om løpende/etterfølgende tre måneders-kontrakter.
For å si det sånn).
Og Randstad er også, (som Ahold), et nederlandsk firma.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og min mor og mormor arvet jo den siste baron Adeler, (Holger baron Adeler, som var den siste etterkommer etter Cort Adeler, fra Brevik).
Og Cort Adeler var delvis nederlandsk.
Hans mor, (eller om det var hans far), var fra nederlandsk adel, (eller noe lignende).
Og navnet Adeler betyr visst egentlig, noe sånt som ørn, på nederlandsk.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Nå er ikke jeg noe fagforening, (eller noe lignende), så jeg vet ikke hvor mye jeg burde blande meg opp i dette
PS.
Det er forresten ikke første gang, som noen har klaget til meg, om Jon Bekkevoll.
Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som, fra høsten 1998 til høsten 2000).
Så var jeg, på et butikksjef-møte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.
Og det møtet var i regi, av Rimi-regionsjef Jon Bekkevoll.
Og noen måneder etter at jeg ble butikksjef.
Så ble min Rimi Bjørndal-kollega Thomas Kvehaugen, (sønn av Rimi Bjørndal-butikksjef Kristian Kvehaugen), også butikksjef.
(Thomas Kvehaugen ble butikksjef på Rimi Nylænde sin nabobutikk Rimi Munkelia.
Og der hadde jeg jobba deltid, i 1993 og 1994, (ved siden av førstegangstjenesten, blant annet).
Så det hang visst et bilde av meg, fra Osloløpet i 1993, på spiserommet der.
Ifølge Thomas Kvehaugen).
Og Thomas Kvehaugen begynte også å ‘sippe’, om Jon Bekkevoll.
Jon Bekkevoll stod utafor møtelokalet, (et slags bomberom), og trykte alle butikksjefene hardt i hånda, på ‘Donald Trump-vis’, da de dukka opp der.
Så Thomas Kvehaugen ble skremt, av Jon Bekkevoll, (virka det som).
(Selv om Thomas Kvehaugen var mer vag, enn han fra Fredrikstad, som skriver på Facebook, øverst i bloggposten.
Men Thomas Kvehaugen sa dette, inne i selve møtelokalet, (mens Jon Bekkevoll var der).
Så Thomas Kvehaugen måtte nesten hviske, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Da jeg gikk det første året, på NHI, (studieåret 1989/90).
Så inviterte min tidligere klassekamerat Magne Winnem meg, på et slags bedriftsbesøk, på Rimi Nadderud, (hvor han jobba, som assisterende butikksjef).
(Eller om butikken het Rimi Nadderudkroken.
Noe sånt).
Og jeg tok buss dit, (fra Oslo sentrum).
Og mens Magne Winnem og dem, telte kassene.
(Magne Winnem dro meg også med på Rimi/Hagen Gruppen-bowling, i Nadderudhallen.
Etter butikkbesøket).
Så spurte jeg en kar, (som virka som at han bestemte der), om jeg skulle ta flaskebordet.
(For jeg hadde jobba et år, i butikk, (på CC Storkjøp), i Drammen.
Skoleåret før).
Og den karen, har jeg seinere lurt på, om kan ha vært, Jon Bekkevoll.
(Hvis ikke det var typen til butikksjefen Betina(?).
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jon Bekkevoll forklarte vel, på et butikksjef-møte.
(Rundt årtusenskiftet).
At han ikke hadde noe særlig bakgrunn, fra høyskoler, osv.
Men at han ‘bare’ hadde jobba, i butikk, i 15-20 år, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Degenererte varemerker
Det har vært mye om degenererte varemerker, i media, i det siste.
‘Potetgull’ er et degenerert varemerke, fordi det ordet har glidd inn i dagligtalen, som et synonym, til potetchips/potetflak.
Og jeg har drevet med arbeidssak mot Arvato.
(Hvor jeg jobbet i 2005 og 2006).
Og der ble jeg spurt, (utenom sammenhengen liksom), om jeg hadde vært borti Excel.
Og Excel er muligens et degenerert varemerke.
For det har jeg seinere skjønt, at nok, var noe, i forbindelse med et jobbintervju, (om en forfremmelse jeg hadde søkt på, til Team Leader).
Og jeg hadde jo lært regneark, på Sande videregående, (skoleåret 1987/88).
Så jeg kunne regneark.
Men vi lærte regnearket til Tiki-datamaskinen.
(For å si det sånn).
Men det fikk jeg ikke forklart om.
For de spurte bare om Excel.
Men de mente da muligens regneark.
Og så er det muligens sånn, at britene da seinere har sagt, at jeg ikke kan regneark.
(Selv om det bare er som barnemat, for en, med min IT-utdannelse.
Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg jobba som butikkleder i Rimi, (fra 1994 til 2004), så brukte vi aldri regneark.
(For å si det sånn).
Og jeg brukte ikke regneark privat.
(Jeg hadde en ganske ukomplisert økonomi, etter militæret, i 1993.
Og nordmenn generelt, er vel ikke så gjennom-organiserte, at de bruker regneark, for sin privat-økonomi.
Mener jeg å ha lest noe lignende av en gang.
I en avisartikkel om hva som skiller nordmenn og svensker.
At svensker er mer organiserte, til den minste detalj, da.
Noe sånt).
Så jeg visste egentlig ikke hva Excel var.
For på NHI og HiO IU så lærte vi om mer kompliserte tredje-generasjons programmeringsspråk, som Pascal og Java.
(Og andre generasjons-språk som assembly-kode).
Men fjerde-generasjons-verktøy, (som regneark og tekstbehandlingsprogram), det var det nok meningen, at vi skulle kunne, fra videregående.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Dette ‘problemet’, med degenererte varemerker, kan man også forklare, på andre måter.
To kamerater sitter hjemme hos han ene, og ser på video/DVD/fotballkamp.
Og så sier han andre, (som er gjesten): ‘Har du noe potetgull?’.
Og så sier han første, (som er verten): ‘Nei’.
Og så går det en halvtime, og så henter han som bor der, en pose potetskruer, på kjøkkenet.
Og så sitter han og spiser opp de aleine.
Og sier han andre: ‘Men du sa jo at du ikke hadde noe potetgull’.
Og så sier han første: ‘Men detta er jo potetskruer’.
Og så sier han andre: ‘Samma det vel’.
(Noe sånt).
Og da blir potetgull et degenerert varemerke.
Siden at noen også kaller potetskruer, (og potetløv osv.), for potetgull.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min farmor Ågot har visst vært tekstilarbeiderske. Det var nytt for meg. Hu fortalte meg, (på slutten av 70-tallet), at hu hadde vært tjenestepike for Jebsen. Men det er mulig at hu bytta jobb etterhvert. Hm
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.Det var jo sånn, at min farmor Ågot, fortalte meg en historie, rundt midten av 80-tallet.
Og det var sånn, at under krigen, så kunne folk kun kjøpe/bestille, en flaske sprit, per måned.
(Noe sånt).
Og min farmor var sånn, at hu ikke drakk.
(Selv om hennes svigerdatter, (min fille-tante), Tone, vel klarte å få henne til å drikke et glass vin/sherry en gang, en julaften, på 90-tallet.
Noe sånt.
Hvis ikke det var min fille-tante Inger).
Men plutselig, så ble Ågot erta, for å ha kjøpt en flaske sprit.
(Dette kan ha vært postmannen, for under krigen så kunne de bestille sprit, med posten, fra Vinmonopolet i Drammen.
Og dette var ei flaske sprit, som kom med posten, sa Ågot).
Og så sa mobberne: ‘Jasså Ågot, skal du drekke fælt?’.
(Noe sånt).
Og da ble Ågot forbaska.
For hu drakk jo aldri.
Så hu fikk ødelagt ryktet sitt, da.
(Noe sånt).
Og derfor så tok Ågot med seg flaska.
(Hu fant ut at det måtte ha vært sjølveste fabrikkeier/’Berger-eier’ Jebsen.
Som hadde bestilt spritflaska, i Ågot sitt navn.
Etter å ha drekki opp sin månedlige sprit-flaske, da.
Noe sånt).
Og Jebsen-familien sa at de kunne bestille sprit i Ågot sitt navn, siden at hu bodde på Berger gård, (og jobba for Jebsen-familien der).
Men det var ikke Ågot enig i, da.
For de hadde bestilt denne flaska bak Ågot sin rygg.
Og min farmor fikk liksom ødelagt ryktet sitt, da.
(Og fikk muligens rykte på seg for å være lett på tråden.Noe sånt).
Og derfor, så tok farmora mi med spritflaska, (som Jebsen hadde betalt for), ned til sin bror Ola, som da bodde på Sand, (var det vel).
Og så drakk de opp flaska, (og ble fulle), da.
(Noe sånt).
Og etter dette, så kan det ha skåret seg, mellom Ågot og Jebsen.
Og da har kanskje Jebsen sagt, at Ågot måtte flytte ut, og at hu ikke fikk lov å jobbe som tjenestepike lenger, (på gården).
Men at hu istedet måtte jobbe på fabrikken.
Sånn at Jebsen-familien slapp å se så mye til henne.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Mer om min fars jobbsøker Mette Meyer
PS.
Her er mer om dette:
