johncons

Stikkord: Arbeidsliv

  • Jeg sendte en e-post til Tilsynsutvalget for dommere

    Erik Ribsskog
    20/4-64 Tilbakemelding vedr henvendelse
    Erik Ribsskog 29. april 2020 kl. 07:22
    Til: Tilsynsutvalget
    Kopi: “post@sivilombudsmannen.no” , Politikk Høyre , “sande.vgs” , Akademikerforbundet Hei,

    nå var det vel sånn, at dere bare fikk, en kopi, av en mail.

    Og at dere nå forklarer hva dere driver med.

    Det er kanskje artig.

    Det er mulig at dere kan gi advarsler og kritikk, til dommere.

    Men det virker ikke som at dere har husket denne makten deres, (som vel ikke virker så veldig imponerende), i tidligere saker, som jeg har kontaktet dere om, (blant annet angående trenering fra Drammen Tingrett).

    Så hva dere driver med, synes jeg, at dere ikke burde være så høye i hatten, angående å skryte av.

    Jeg var også innom dere, i Trondheim, da jeg bodde der, i 2018.

    Men det var bare to folk som satt der, (i resepsjonen), uten å gjøre noe, virka det som.

    Og for meg som har jobba som butikksjef, så virker det som sløsing, med skattebetalernes penger.

    Det holder at en person sitter og ‘dasser’ der, (uten å ha noe gjøre), vil jeg si.

    Og det var bare tull som kom ut av disse folka og.

    Sånn som jeg husker det.

    Erik Ribsskog

    tor. 16. apr. 2020 kl. 10:34 skrev Tilsynsutvalget :
    Se vedlegg. Oversendes kun elektronisk.

    Med hilsen

    Karina Larsen

    Sekretariatet for Tilsynsutvalget for dommere

    www.domstol.no/tilsynsutvalget

    PS.

    Her er e-brevet fra Tilsynsutvalget for dommere:

  • Min tidligere klassekamerat Gerd Jorun ‘Gerdie’ Wiik, (fra russeåret på Gjerdes videregående, skoleåret 1988/89), er visst noe med Frelsesarmeen. (Fra DT/BB 27. april 1985)

    https://www.nb.no/items/365a5b19fa4ac34db321bec3415be39a?page=3&searchText=konfirmanter

    PS.

    Det var forresten sånn.

    (Noe jeg vel har skrevet om i Min Bok 5.

    Og som jeg også tok opp med to andre klassekamerater, fra den nevnte Gjerde-klassen.

    Nemlig Magne Winnem og Andre Willassen).

    At Gerd Jorun Wiik kontaktet meg, (per telefon vel), X antall måneder, etter at jeg slutta som butikksjef, for å begynne å studere igjen, (ved HiO IU).

    (Noe jeg gjorde sommeren/høsten 2002).

    Og Gerd Jorun ville, at jeg skulle flytte til USA, og begynne å jobbe for henne, i en litt obskur jobb, (var det vel).

    Hu nevnte også for meg, (per telefon), at hu også ønsket Andre Willassen.

    Enten i tillegg til meg.

    Eller istedet for meg, (hvis jeg ikke ville ha jobben).

    (Noe sånt).

    Hu husket Andre og meg, som to av de flinkeste i klassen.

    (Mener jeg at hu sa).

    Og jeg tok opp dette, med Magne Winnem og Andre Willassen, og vurderte det seriøst.

    (Husker jeg).

    Det var litt fristende faktisk.

    (Selv om jeg vel ikke gikk så bra sammen med Gerd Jorun, (som satt bak Andre og meg, og foran Magne Winnem, som seinere sa at rumpa hennes este ut, for hver skoledag som gikk, på grunn av fæl sjokoladespising)).

    Men jeg fant ut, at det vel virka, litt useriøst.

    (Firmaet som hu rekrutterte for, var ikke så utrolig kjent.

    Sånn som jeg husker det).

    Og jeg hadde jo allerede lagt opp et løp, mot en bachelor-grad i IT, (og jeg hadde også en billig firma/Rimi-leilighet på St. Hanshaugen og en deltidsjobb, (seinere to deltidsjobber), som Rimi-leder/låseansvarlig, ved siden av studier).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min fars stesønn Viggo, skjuler vel her at han har dansk far, (nemlig hotelldirektøren Søren Snoghøj)

    https://www.nb.no/items/60cabb6a75271d4d048ed44f52bed5c1?page=9&searchText=”snoghøj”

    PS.

    Mer om Viggo, (dette intervjuet er fra cirka et halvt år etter at min far ble samboer med Viggo sin mor Haldis):

    PS 2.

    Jeg ble tvunget til å bo aleine, i Hellinga 7B, (fra våren 1980).

    (Og så i Leirfaret 4B.

    Fra våren 1981).

    Så jeg visste ikke halvparten av det som stod i intervjuet i PS-et overfor.

    Jeg tror aldri at jeg har sett Viggo spise.

    Hm.

    Og at han hadde en ryggskade, det visste jeg ikke.

    Og heller ikke at han hadde en venninne i Canada.

    Viggo jobba litt for min far, borte på Strømm Trevare.

    (Mens jeg satt oppe i ‘gromgutt-huset’, til min farmor.

    Og min farmor spurte meg da et par ganger om Viggo het Hugo.

    Av en eller annen grunn.

    Og mens min far minst en gang klagde over at Viggo bare hadde fiskeboller, (og ikke jobba noe bra).

    For å si det sånn).

    Men om det var der, (på Strømm Trevare), at Viggo fikk ryggskade.

    Det veit jeg ikke.

    Viggo var lite hjemme, (hos sin mor Haldis i Havnehagen), på den tida, som jeg pleide å besøke min far, Viggo, Haldis, Jan og Christell.

    (Pluss Nina Monsen, (som var Christell sin venninne/klassekamerat), og Christell sin katt Susi).

    Så jeg hadde litt mer med Jan å gjøre, (som var oftere hjemme).

    (Husker jeg).

    Og så flytta Viggo til Køge, etter at min far, hadde vært samboer med Haldis, i et eller to år.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Man kan også se, i artikkelen overfor.

    At Viggo var nitten år, høsten 1980.

    Og da hadde jeg selv nettopp fylt ti år.

    Så Viggo er nesten en generasjon eldre enn meg.

    Og jeg visste ikke hvem Viggo var, da min far ble sammen med Viggo sin mor Haldis, (våren 1980).

    (Det kan skyldes, at jeg bodde hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far).

    Og at jeg derfor ikke, hadde så bra oversikt, over Berger/Bergeråsen-folk.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Viggo var også med i kretsmesterskap i langrenn, som tolvåring, (fra DT/BB 15. januar 1974):

    https://www.nb.no/items/6f2ec26b2bc6482119ea7afe907215d2?page=9&searchText=”snoghøj”

    PS 5.

    Viggo var også suveren i friidrett, (fra Laagendalsposten 13. juni 1973):

    https://www.nb.no/items/e7f9aa98daf865ae8eb5a499396652d4?page=0&searchText=”snoghøj”

    PS 6.

    Grunnen til at Viggo ble bodybuilder.

    Det var forresten fordi, at Viggo sin mor Haldis, nesten ble drept, av sin eksmann Oddbjørn Humblen, (Christell sin far).

    Og Viggo sverget da, at han skulle bli stor og sterk, sånn at han kunne forsvare sin mor.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tentke på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette fra et intervju som Viggo sin slektning Frida Leknes gjorde med Viggo, (men så har hu seinere ombestemt seg, og vil ikke ha dette intervjuet på YouTube/nettet, så jeg måtte skrive det ned, for å få det med på bloggen):

    https://johncons-blogg.net/2017/12/na-har-jeg-begynt-skrive-ned-frida.html

  • Min tidligere overordnede Ihne Vagmo, (fra Rimi Munkelia), har visst fått seg jobb i Drammensområdet nå

    https://www.dt.no/vis/personalia/greetings/9cBPXXU9VkujRX7wkK0REo

    PS.

    Ihne Vagmo, (som vel er mest kjent som ‘rikshurpa’ fra Robinson-ekspedisjonen), og jeg.

    Vi løp også sammen, i Osloløpet og Manpower-stafetten, (for Rimi Munkelia), i 1993.

    (Min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (som ble landets yngste Rimi-butikksjef i 1991), var vel pådriveren for dette.

    Noe sånt).

    Og Magne Winnem, Ihne Vagmo og jeg.

    Vi gikk i lag, ned fra Holmenkollen, til sentrum/’lavlandet’, (etter konkurransen).

    (Og var liksom på safari, i Holmenkollen, (istedet for å ta t-banen), da.

    For å si det sånn).

    Og Ihne Vagmo var også kunde, på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der, (fra 1998 til 2000).

    Men hu jobba da for Stabburet.

    (Var det vel).

    Og hu tålte ikke, at jeg sa hei til henne, (som jo var min tidligere kollega/overordnede, i ‘nabo-butikken’), husker jeg.

    (Hu fikk et slags nervesammenbrudd/anfall, inne på Rimi Nylænde.

    For å si det sånn).

    Hu ble vel aldri butikksjef selv.

    Så det var kanskje derfor, at hu var så sur.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det har vært umulig, å finne resultatlistene, fra Osloløpet og Manpower-stafetten, i 1993.

    (Jeg har jo arbeidssak mot Rimi/ICA.

    Så jeg tenkte at det hadde vært artig, å kunne dokumentere, hvor god form jeg var i, i 1993.

    Under/etter førstegangstjenesten, (i infanteriet)).

    Og jeg har vel kontakta Ihne Vagmo på Facebook.

    (Hu kalte seg Ihne Donsig-Vagmo, på den tida.

    Var det vel).

    Men hu svarte ikke.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

  • Like etter årtusenskiftet så klagde min Rimi-kollega David Hjort på at vi hadde Valgerd Svartstad Haugland, som kulturminister. Og nå har vi en muslim, (Abdi Raja), som kulturminister. Jeg lurer på hva David Hjort sier da. Hm

    https://www.dagbladet.no/nyheter/har-vaert-turbulent-mellom-oss/72066115

    PS.

    Da David Hjort sa dette, (like etter årtusenskiftet).

    Om at det var så dumt, at Valgerd Svartstad Haugland, var kulturminister.

    Så tenkte jeg, at spiller det nå så stor rolle, hvem som er kulturminister.

    Har kulturministeren en slags totalitær makt, liksom.

    Det har de selvfølgelig ikke.

    Så man må vel si, at David Hjort søyt fælt.

    Og at det bare var koselig, å ha ei vestlandsk dame, som kulturminister.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå var det også sånn.

    At i VG, (og andre aviser), på 80/90-tallet.

    Så stod det ofte råd, om at man ikke burde diskutere politikk og religion, på jobb.

    (Ihvertfall ikke som leder).

    Så jeg bare noterte meg David Hjort sine meninger, (om kulturministeren), husker jeg.

    Men jeg begynte ikke å diskutere dette.

    (På noen måte).

    For jeg var ofte David Hjort sin overordnede, på jobb.

    Og jeg prøvde å ikke glemme dette, (på fritiden), for å si det sånn.

    Samtidig så hadde ikke vi Rimi-ledere, noen strenge regler, (som for eksempel i Forsvaret), angående hvem vi kunne ‘fraternisere’ med.

    Så derfor var det ikke så lett, å vite hva man skulle si, når ens ‘undersotter’ på jobb, ville ha en med ut, på byen, i helgene, (vår Rimi Bjørndal-kollega Thor Arild Ødegaard, (som på fritiden var DJ), fikk oss satt opp på gjestelister, på utesteder over hele byen), osv.

    (For å si dette sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var ikke bare David Hjort som skulle diskutere politikk/religion med meg, da jeg jobba, som Rimi-leder.

    Mens jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jobba som fra våren 1996 til høsten 1998).

    Så var det en pakistansk butikkansatt, (som jeg har kalt ‘hakk i hue’, i mine memoarer, for han slo hull hodet, da han falt ned fra en balkong, (eller noe lignende), som liten gutt, i Pakistan).

    Og han ville diskutere religion med meg, på bussen hjem fra jobb.

    (En buss som gikk fra Bjørndal og til Mortensrud, vel.

    Noe sånt).

    Og er jo ikke religiøs.

    (Jeg tror ikke på gud.

    For eksempel).

    Men likevel så forklarte pakistaneren, at han, (og de andre muslimene), mente at Jesus ikke var Guds sønn.

    De mente at Jesus var en profet.

    Men han var ikke Guds sønn.

    (Noe sånt).

    Og jeg som ikke tror på gud.

    Dette interesserte meg, et visst sted.

    (For å si det sånn).

    Men jeg sa ikke noe.

    Jeg fulgte rådet, fra de norske avisene, om å ikke diskutere religion/politikk, på jobb.

    Så jeg bare noterte meg ‘hakk i hue’ sine meninger, (og diskuterte ikke dette på noen måte).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også noe lignende, en gang, på Rimi Karlsrud.

    Ei assisterende butikksjef der, ved navn Liv.

    (Som seinere ble butikksjef, (på Rimi Grenseveien, blant annet).

    Hu var blant annet på butikksjef-seminar, på Storefjell, samtidig med meg, (høsten 1998), husker jeg.

    For å si det sånn).

    Og hu spurte meg på jobb, på Rimi Karlsrud, (hvor jeg jobba nå og da, (som ekstrahjelp/ringehjelp), ved siden av deltidsjobber på to andre Rimi Nylænde og Rimi Munkelia).

    Om hva jeg syntes, at var passende straff, for voldtektsmenn.

    (Noe sånt.

    Dette var antagelig en gang, i 1993 eller 1994.

    Før jeg begynte som heltids-leder, (på Rimi Nylænde), sommeren 1994).

    Og igjen, så bare noterte jeg meg, hva hu Liv sa.

    Jeg begynte ikke å diskutere, på noen måte.

    Jeg fulgte karriere-rådene, fra de norske avisene, da.

    (For å si det sånn).

    Men hu Liv, var kanskje litt nazi.

    Det var vel sånn, at hu ville kastrere voldtektsmenn, muligens.

    (Mener jeg sånn halvveis å huske).

    Så hu var kanskje litt ‘mannevond’.

    Hu hata kanskje menn.

    Og hu hata også utlendinger, (virka det som).

    For en gang, (mens jeg satt i kassa, på Rimi Kalsrud).

    Så dukka det opp, ei ung negerdame, (eller om hu var asiatisk), som lurte på veien til en skole, hvor hu skulle gå på norskkurs.

    (Noe sånt).

    Og da gjorde hu Liv narr, og sa: ‘Å _den_ skolen, ja’.

    Når jeg ropte opp kontoret, (på callinga), for å spørre de, om hvor dette var.

    (For som handel og kontor-elev, (og tidligere Matland/OBS Triaden-medarbeider, blant annet).

    Så tenkte jeg nok, på alle, som var, i butikken, som kunder.

    Så lenge de ikke var selgere, (som var på jobb i butikken), eller noe lignende.

    For å si det sånn.

    Og da prøvde jeg å yte så god kundeservice, (som jeg kunne).

    Og som jeg hadde lært om, på handel og kontor, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Nå sa vel Erna Solberg, på TV, i dag morges.

    At Abdi Raja kun skulle heie, (som kulturminister), og ikke delta.

    Så kulturministerens rolle, er å være en slags maskot, (kan det virke som).

    Men hvorfor ble David Hjort da så sur, på grunn av det, at Valgerd Svartstad Haugland, var kulturminister, like etter årtusenskiftet.

    (Hvis hu kun var en slags maskot.

    For å si det sånn).

    Det kan man kanskje lure på.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette: