johncons

Stikkord: Arbeidsliv

  • Dette er muligens den driftskonkurransen, (Rimi Gullårer), som jeg vant, som butikksjef, på Rimi Langhus, året etter

    PS.

    Jeg gikk egentlig ikke inn for å vinne Rimi Gullårer.

    Men jeg prøvde bare å gjøre en bra jobb, (som jeg hadde lært, under ‘læretida’ mi osv., i Rimi).

    (Som vanlig, (må jeg si).

    Selv om jeg var på vei ut av Rimi, (etter mye mobbing, (fra sjefene oppover i systemet), på Rimi Kalbakken)).


    Og vi fikk noen slags ‘mellomtider’, annenhver måned kanskje.

    Fra hovedkontoret.

    (I Rimi-Nytt.

    Og/eller på intranett).

    Og da hadde jeg/butikken, to av tre riktige, (vi klarte kravet for frukt-andel-økning og kravet for snitthandel-økning).

    Og helt på slutten, så klarte vi også kravet for EMV-andel, (eller om det var EMV-andel-økning).

    Så Rimi Langhus ble en av kanskje tre butikker, (av Rimi sine cirka 500 butikker).

    Som klarte Rimi Gullårer, for andre halvår, av 2001, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå var det sånn, at jeg tok over en butikk, (Rimi Langhus), våren 2001, som hadde blitt drevet, av en trainee, (ved navn Thomas).

    Og ingen i butikken var noe særlig flinke, med frukt.

    (Vil jeg si).

    Så når jeg da brukte mine kunnskaper, (som jeg hadde lært på kurs osv.), i frukta.

    Så økte frukt-andelen.

    Og da økte også snitt-handelen.

    Og for alt jeg vet, så kan det ha vært, at Rimi regnet noe av frukta, som EMV/egne merkevarer.

    Så grunnen til at jeg/butikken vant, skyldtes for det meste, at jeg prøvde å gjøre en ordentlig jobb, i frukta.

    (Og jeg flytta også, et stort og grått smågodt-stativ, (sommeren 2001).

    Fra frukta, og til ved kassene, (etter å ha bytta til litt kortere hyller, på en reol der, for at det skulle bli plass, til det nevnte smågodt-stativet, på enden av den nevnte reolen).

    Og da ble det bedre plass, i frukta.

    Og da satt jeg noen frukt-sjokkselgere der, (hvor smågodt-stativet hadde stått).

    Så da bidro nok det, til at vi solgte mer frukt.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Rimi Gullårer gikk ut på å ‘overoppfylle måltall’, (som Tvedestrandposten skriver):

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda mer om dette, (fra Tvedestrandposten 2. november 2000):

    PS 7.

    Ovenfor så står det, at Rimi sin internpriskonkurranse, var kvartals-vis.

    Men den var halvårlig, året etter, (da jeg/Rimi Langhus vant), sånn som jeg husker det.

    Og vi hadde ikke fire måltall.

    Men vi hadde vel bare tre.

    For Domino-kort slutta Rimi med, (hele Domino-kort-programmet ble vel lagt ned), mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (det vil si før jeg begynte som butikksjef på Rimi Kalbakken, (høsten 2000), og som butikksjef på Rimi Langhus, (våren 2001)).

    Og Mystery Shopper ble bytta ut, med EMV-andel, (når det gjaldt intern-konkurransen).

    (Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Selv om vi nok uansett ble målt/besøkt, av Mystery Shopper.

    Men dette var ikke med, i Rimi Gullårer, (i 2001), da.

    For å si det sånn).

    Og vi vant vel cirka 30.000, (sånn som jeg husker det).

    Og det var vel bare tre butikker som klarte gullårene, for andre halvår av 2001.

    Sånn som jeg husker det.

    (Men om det var for hele landet, det husker jeg ikke helt sikkert.

    Det kan ha vært for Rimi region Øst/Østlandet.

    Som vel bestod av et par hundre butikker.

    Noe sånt).

    Men som jeg har skrevet ovenfor, så gikk jeg ikke inn for å vinne gullårene.

    Men jeg bare drev butikken som vanlig.

    Men jeg fulgte med litt på ‘mellomtidene’, osv.

    Og jeg syntes at det var veldig artig, å vinne.

    (Selv om dette nok forsvant litt, i forbindelse med at jeg sykmeldte meg, noen uker/måneder seinere.

    Siden at jeg hadde planlagt å slutte i Rimi.

    Og da trengte jeg litt ro, for å samle meg, sånn at jeg kunne planlegge, en måte, å komme meg ut av Rimi på.

    Noe som ikke var så lett, siden at jeg leide hybel-leilighet av Rimi, og siden at Rimi sine butikksjefer hadde tre måneders oppsigelsestid.

    For å si det sånn).

    Det står at de fikk diplom, når de vant Rimi sin internkonkurranse.

    Og jeg fikk et brev, fra Rimi-Hagen, hvor han skrev at jeg var en veldig god leder, og at jeg var veldig hardtarbeidende.

    Men noe diplom, (og penger), fikk jeg ikke.

    (Rimi Langhus-folka brukte vel disse pengene, etter at jeg slutta.

    De dro på fotball-turer, (for jeg grunnla et bedriftsfotball-lag, da jeg var butikksjef der, etter ønske fra de ansatte), til Kristiansand, (og seinere til Innlandet vel, (hvor de vel tapte en finale 10-0, mot krigsskolen)).

    Sånn som jeg har forstått det).

    Diplom ble ikke nevnt, (såvidt jeg husker).

    (Anne Kathrine Skodvin, (distriktssjefen), var kanskje litt misunnelig.

    Og ville kanskje derfor ikke gi meg/Rimi Langhus noe diplom.

    Dette var nok da snakk om, et diplom, som skulle henge, et eller annet sted, i butikken.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Og da jeg ringte Rimi sitt hovedkontor, (i Sinsenveien), for cirka ti år siden.

    Så fikk jeg prate med Therese Kvehaugen, (som er datter av min tidligere Rimi-butikksjef Kristian Kvehaugen, (som er avdød), og søster av tidligere Rimi-butikksjef, (min Rimi Bjørndal-kollega), Thomas Kvehaugen).

    Og hu sa, (når jeg ringte): ‘Skal du ha diplomet ditt?’.

    (Noe sånt).

    Men jeg trodde da, (for jeg var ikke så ‘Rimi Nytt-nerd’ liksom), at hu mente noe i forbindelse med et brannslukningskurs, som jeg/Rimi Langhus var på, utafor Rimi Kolbotn, våren 2002.

    Så jeg ble da litt irritert.

    For jeg ringte for å få en kopi, av skryte-brevet, fra Rimi-Hagen, (for det ville vært bra å ha på jobbintervjuer osv., tenkte jeg).

    (For det brevet vil ikke onkel Martin, (og de), sende meg.

    Det brevet ligger sammen med mine vitnemål og attester, på gården Løvås, (hvor jeg ble jaget fra, sommeren 2005), som tidligere ble eiet av Martin sin eks-samboer Grethe Ingebrigtsen).

    Men Therese Kvehaugen klarte ikke å sende meg en kopi av dette brevet.

    Og Thomas Kvehaugen, mente at min personalmappe måtte befinne seg hos ICA i Sverige.

    (Dette var etter at jeg klagde på hu Therese Kvehaugen til Thomas Kvehaugen, siden at jeg kjente begge disse fra Rimi Bjørndal, (hvor jeg jobba som assisterende butikksjef fra 1996 til 1998), og hvor Thomas Kvehaugen jobba heltid i en del måneder, (i 1997 og 1998 vel), og Therese Kvehaugen jobba der innmellom, (noe hu avtalte med sin far Kristian Kvehaugen), og de hadde også enda en søster, (Tonje), som innimellom jobba der).

    Men da jeg dro dit, (til ICA sitt hovedkontor i Solna/Stockholm), i sommer, ens ærend, for å få de papirene.

    Så klarte ikke ICA å hjelpe meg.

    (De begynte bare å kveme, om at jeg måtte ringe resepsjonen/sentralbordet.

    Men jeg stod jo da i resepsjonen.

    Så det ble jo som en svenske-vits.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg burde kanskje ha fokusert mer, (på bloggen osv.), om at det var Rimi Langhus, (og ikke bare meg, som butikksjef), som vant Rimi Gullårer.

    Men på butikksjef-møter, da pleide butikksjefene å si: ‘Min butikk’, osv.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men på personalmøter, så ville jeg nok sagt: ‘Vår butikk’.

    (Og at det var Rimi Langhus/alle de ansatte som vant.

    Mens på butikksjef-møter/turer/seminarer, så ville kanskje kollegene mine sagt, at det var jeg som vant, (eller at Erik sin butikk vant).

    Noe sånt).

    Men når jeg skriver på bloggen, så er det jo på min private blogg.

    Og det er jo ikke sånn, at det da blir som et personalmøte, (for å si det sånn).

    Så jeg har oftest skrevet, at jeg vant Rimi Gullårer.

    Men på et personalmøte, så ville jeg nok sagt, at det var Rimi Langhus som vant.

    (Og ikke fokusert så mye på meg selv.

    Men heller fokusert mer på at det var butikken/alle de ansatte som vant, (for å prøve å motivere de ansatte), da.

    For å si det sånn).

    Men det riktige blir kanskje å si, (som jeg har pleid å skrive på bloggen tidligere vel), at jeg vant Rimi Gullårer, som butikksjef, på Rimi Langhus.

    Eller at jeg vant Rimi Gullårer, med Rimi Langhus.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    I forbindelse med at jeg bestemte meg for å slutte i Rimi.

    Så avtalte jeg noen betingelser, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin.

    Jeg var på visning, ved Frognerparken, (våren 2002), for en liten hybel der, (i et hus eiet av et eldre par, som bodde mye i Syden).

    Men den hybelen var som et hamster-bur, liksom.

    Så jeg tenkte, at det var muligens ikke så bra for meg, å bo der.

    (For jeg hadde fått masse rynker osv., på haka osv., (når jeg brukte en kvisekrem).

    Dette var mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.

    Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001.

    Så jeg hadde litt komplekser, på grunn av det.

    Må jeg si.

    Og jeg så på dette som en slags skavank, som jeg burde prøve å fikse, før jeg liksom ble kjempe-utadvendt igjen.

    For å si det sånn).

    Og da, så ble det til, at jeg heller bestemte meg for, å ikke bryte fullstendig, med Rimi.

    Jeg tenkte, at andre folk var så flinke, når det gjaldt sånt.

    Så jeg fikk til en avtale, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin.

    Om at jeg skulle jobbe som Rimi-låseansvarlig, under studietiden, (bachelor i IT, ved HiO IU).

    For da kunne jeg beholde min Rimi-leilighet på St. Hanshaugen, under studietida.

    Og den leiligheten hadde en husleie, på cirka 3.000 i måneden, (på den tida), inklusiv strøm og vaskekjeller, osv.

    Og det var nok en del under markedsleie.

    (For å si det sånn).

    Og i forbindelse med disse ‘vilkår-diskusjonene’.

    Så fikk jeg også innvilget, at jeg bare hadde permisjon, (det første året av studietiden), som butikksjef.

    (I tilfelle det ikke funket med studier igjen.

    Etter ti år i Rimi.

    For Skodvin pleide å si til ledere som ville slutte, (ei Hilde på Rimi Munkelia), at det å jobbe på kontor, var dødskjedelig, osv.

    Så jeg var kanskje litt påvirka/programmert av den pratinga.

    Og derfor var jeg ikke sikker på at det å jobbe i andre bransjer, (siden at jeg var så vant med å jobbe som sjef for masse unge damer osv., i Rimi, (for eksempel på Rimi Bjørndal, da jeg var assistent der, fra 1996 til 1998)).

    Og i forbindelse med at vi diskuterte vilkårene for min studietid.

    Så sa Anne Kathrine Skodvin at jeg kunne velge mellom to lønns-ordninger.

    Enten 125 kroner i timen uten overtid.

    Eller en litt lavere timelønn, med overtid.

    Og da valgte jeg den første ordningen.

    Og det var egentlig dumt, (kan man vel si).

    For jeg likte best å jobbe seinvakter.

    Så da fikk jeg egentlig en lavere timelønn, (med den valgte lønnsordningen).

    Men da kunne ikke butikksjefene, (i de butikkene Skodvin satt meg til å jobbe i), klage, hvis jeg foretrakk seinvakter osv., (på lørdagene).

    (Tenkte jeg vel).

    Ellers ville de kanskje nekta meg å jobbe ekstra, (når jeg ønsket det).

    For å hindre at overtid-utbetalingene ble ‘trigget’.

    Noe den ble hvis man jobba mer enn tjue timer per fjortende dag.

    Eller hva det kan ha vært.

    (Dette er en del år siden nå.

    Så jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det var).

    Og da er det mulig, at jeg ved å velge 125 kroners-lønnsordningen.

    Ble en slags distriktssjef-assistent, (for Anne Kathrine Skodvin).

    (Noe sånt).

    For hu sendte meg for å hjelpe butikksjef Irene Ottesen, på Rimi Bjørndal, (ved siden av studiene mine).

    Men på en varetelling, (muligens i januar 2003, (hvis ikke det var høsten 2002)).

    Så brukte Skodvin meg, som en slags ‘fancy’ assistent, på Rimi Langhus.

    Og det var vel antagelig da, at Sølvi Berget, (assisterende butikksjef på Rimi Langhus), spurte meg, om de 30.000, (som var premien, fra Rimi Gullårer).

    Og jeg syntes bare at det var artig, hvis Rimi Langhus, gjorde noe morsomt, (uten meg), for de pengene.

    (For butikksjefer må uansett være som englebarn.

    Hvis de gjør noe sammen med butikken.

    Og jeg var da, (som nå), en ungkar.

    Og jeg likte egentlig å sjekke damer osv., på byen.

    Og det kunne jeg ikke gjøre, hvis jeg var ute, (eller på reise), med jobben.

    Så det var helt greit, hvis jeg slapp, å være med på sånt, (som var litt som noe slags pining for meg, som butikksjef), syntes jeg).

    Men da var Skodvin avvisende, da jeg spurte om disse pengene, (for Sølvi Berger/Rimi Langhus).

    (Skodvin misforstod kanskje, og trodde muligens at jeg ville ha disse pengene selv, (har jeg seinere tenkt).

    Og hvis det var sånn, at bare tre butikker vant.

    Så skulle vel premien vært 200.000 delt på tre.

    Det vil si 66.667 kroner.

    Men det ble ganske raskt til 30.000.

    Og de pengene forsvant vel muligens, de og, (virka det litt som, på Sølvi Berget, på nyåret, i 2003).

    Men sånn var det med bonusen, som jeg skulle fått, (som butikksjef på Rimi Nylænde), for år 2000.

    De inviterte meg til en pris-utdeling, som jeg ikke kunne dra på, på grunn av at jeg hadde jobb-vakt.

    Og da hadde butikksjef Anne Neteland, (på Rimi Kalbakken), sendt en annen butikksjef, (ei dame fra Rimi Veitvet eller Rimi Refstad, eller hva det kan ha vært), til min butikk.

    Og hu, (fra Rimi Veitvet/Rimi Refstad eller noe), skulle på pris-utdelingen.

    Og da sa jeg til henne, (hu skulle være i min butikk, i tre dager, eller noe).

    At hvis jeg vant, så skulle hu ta med min sjekk.

    Men jeg fikk ikke noe sjekk.

    Så hvis det var en sånn bonus/premie, på mange tusen kroner, i Rimi.

    Så ble visst alle til tatere, og så prøvde de, å lure hverandre, for å få kloa, i disse pengene, da.

    (Kunne det virke som).

    Så det var veldig ukultur, i Rimi, (de siste årene jeg jobba der), med mobbing og luring/svindel.

    (For å si det sånn).

    Men for meg så var det bare morsomt, hvis Rimi Langhus-folka, brukte Rimi Gullårer-premien, på noen reiser for eksempel, uten meg, (som begynte å studere igjen).

    Det unnet jeg de, (å ha det litt morsomt).

    (For å si det sånn).

    Det var mange flinke låseansvarlige der.

    (Unge, norske karer.

    De samme som ville ha bedriftsfotball-lag).

    Så det var sånn at man ble bortskjemt, (som butikksjef).

    Jeg ville egentlig ikke møte, de høye Rimi-herrer, (Rimi-regionsjef Steinar Ohr og Rimi-driftsdirektør Rune Hestenes), i butikken.

    (De pleide å dra innom mange av butikkene på 16. mai og lille julaften).

    Etter en episode, på Rimi Kalbakken, på 16. mai, i 2001.

    Så da fikk jeg bare de unge låseansvarlig-gutta, til å drive butikken, (Rimi Langhus), på lille julaften, i 2001.

    (Mens jeg selv tok avspasering).

    Og det funka vel bra, tror jeg.

    (Nå var det jo sånn, at jeg prøvde å gjøre en god jobb, som vanlig.

    Selv om jeg var på vei ut av Rimi.

    Så butikken skulle være full av varer, og alle bestillinger, (for jula), skulle være tatt.

    Så det var liksom ikke noe hokus-pokus, som disse behøvde å gjøre, (på Rimi Langhus, på lille julaften i 2001).

    For å si det sånn).

    Men jeg ser i artikkelen ovenfor, (fra Tvedestrandposten).

    At ei Karin Olsen, (som muligens er assisterende butikksjef), gjør et poeng av, at penge-premiene, den hadde de ikke sett noe til.

    Men som butikksjef, så var konkurranse-seieren, hoved-tingen, (vil jeg si).

    Det vil si æren og berømmelsen.

    For et sånt skrytebrev, fra Rimi-Hagen, som var en av Norges/verdens rikeste personer/forretningsmenn.

    Det måtte vel være bra å ha, selv hvis man søkte jobber i IT-bransjen, (skulle man vel tro).

    Ihvertfall når det gjaldt leder-jobber.

    Og hva med styre-jobber.

    Kanskje det hadde vært kult, å blitt en direktør-type, som var med i masse styrer, osv.

    Det var sånt jeg syntes, at var morsomt, med dette.

    (For det kunne lede til suksess og rikdom, (i forbindelse med karriere), seinere i livet).

    Men jeg har prøvd å få tak i disse papirene, (om min Rimi Gullårer-seier), i 10-15 år nå.

    Etter at jeg måtte rømme fra tingene mine, på Løvås gård i Kvelde, i 2005.

    Og det er visst helt umulig, (å få tak i bevis på at jeg, (som butikksjef på Rimi Langhus), vant den konkurransen).

    Men ellers hadde det skryte-brevet, (fra Rimi-Hagen), vært det kule, for min karriere osv., (i forbindelse med denne konkurranse-seieren), vil jeg si.

    For å dra på julebord osv. med butikkene som jeg var butikksjef i.

    Da måtte jeg liksom være veldig disiplinert og spille en etablert mann liksom, (selv om jeg var ungkar), og ikke prøve meg på kvinnfolka, i fylla, (som ‘vanlige’ ansatte, vel tildels kan gjøre, på jobbfester, osv.).

    Så jeg syntes bare at det var bra, hvis jeg slapp å være med på festene/reisene, (til Rimi Langhus), for disse pris-pengene.

    (Min mormor var fra dansk overklasse, og som barn så var problemet at vi fikk for mye mat, (og ikke for lite mat), syntes jeg, (på søndagsmiddager osv., hos min mors foreldre i Nevlunghavn).

    Og min fars slekt, var en industriherre-slekt, (med egen trevarefabrikk), og min farmor hadde alltid fulle matskap, og hu hjalp meg, sånn at jeg alltid fikk penger til mat, av min far, (jeg ble tvunget til å bo aleine fra jeg var ni år).

    Og min mor hadde visst gitt meg kjempemye brystmelk, som barn, (fortalte hu meg, ihvertfall en gang, under oppveksten).

    Så jeg var ung og sterk, på den tida jeg jobba som butikksjef, (må man vel si).

    Og min søster Pia hadde lært meg å lage kjøttdeig-retter, (og jeg lærte meg selv å lage biff-middager osv.), på Ungbo Skansen Terrasse, (hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).

    Så jeg syntes ikke, at julebord-mat/Peppes Pizza-mat, (som butikksjef med jobben), var spennende liksom, (selv om det kunne være god/grei mat).

    Og jeg hadde alltid øl og sprit hjemme, (i leiligheten min), så gratis alkohol våkna jeg heller ikke så mye av.

    Men kvinnfolk/sex syntes jeg, (og synes fortsatt), at var veldig spennende.

    (Men som butikksjef, så kunne jeg ikke ta med kassadamene inn på do, og pule de liksom, (som kanskje en kassamann kunne gjøre).

    For da ville alle begynt å tiske, og det ville blitt dårlig arbeidsmiljø og sykmeldinger og det ene med det andre.

    Så noe sånt ville være veldig uprofesjonelt av meg, (siden at en butikksjef har personalansvar).

    Så å ta med kvinnfolk hjem, for one night stand, det kunne jeg gjøre, hvis jeg gikk ut, på en nattklubb, på fritida.

    Men helst ikke, hvis det var snakk om et julebord, og en av mine kassadamer/ansatte.

    Så jeg måtte legge bånd på meg, (og ikke være så på sjekkern), på julebord osv., (med butikken, som ungkar-butikksjef), da.

    Så jeg er kanskje fra overklassen, (siden at jeg synes at kvinnfolk/sex er mer spennende enn mat), da.

    Og ikke fra arbeiderklassen, (folk fra den klassen, synes kanskje, som tenåringer/ungdommer, at mat er mer spennende enn kvinnfolk, (men jeg syntes at det var omvendt, (ihvertfall som tenåring/ungdom), husker jeg)).

    Spesielt siden at jeg hadde fått problem med, noen rare rynker osv., (på haka), som jeg prøvde å finne en måte, å bli kvitt.

    (For jeg leste min fars bøker om selvrealisering, som tenåring.

    Og selvrealisering går ut på at man skal prøve å finne løsninger på problemer som kanskje hindrer en, i å bli rik og suksessfull.

    Og sånne rare rynker, (og andre skavanker), er muligens hindringer, som kan stoppe folk, fra å bli suksessfulle, da.

    For man har jo bare en sjanse til å gjøre et førsteinntrykk, (som de sier).

    Så selvrealisering går ut på, å kvitte seg med sine skavanker/uvaner, og så få suksess i livet, da.

    Men sånt, (som rynker osv.), kan også være flaut å snakke om, (må man vel si).

    Og norske damer, (på hudpleie-salonger osv.), de kan kanskje da bli som gamle gubber, og bli satt ut, (av at en mann ønsker å fikse sine rynker/skavanker).

    Og så begynner de kanskje å tulle/sabotere istedet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Denne butikksjefen, (fra Rimi Tvedestrand), har visst blitt roman-forfatter:

    https://arendalstidende.no/kultur/1417789/

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Her kan man se moloen på Sand (etter at man har gått opp tusentrappene (som Geir Arne Jørgensen kalte de på slutten av 80-tallet) til Breidablikk/Søndre Krok eller hva det hytte-fjellet heter). Men hvorfor de kaller det Port Jachtowy, i våre dager, det veit jeg ikke

    https://www.google.co.uk/maps/uv?hl=en&pb=!1s0x4641363a771610b7%3A0xa935a8b185d79dc5!3m1!7e115!4shttps%3A%2F%2Flh5.googleusercontent.com%2Fp%2FAF1QipO4P07HBe-xNE5FbMEN9RTIByuO3hxXF7NBT5bJ%3Dw173-h175-n-k-no!5s”port%20jachtowy”%20-%20Google%20Search&imagekey=!1e10!2sAF1QipO4P07HBe-xNE5FbMEN9RTIByuO3hxXF7NBT5bJ

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://bergerhistorie.no/kart/

    PS 2.

    Kjelleråsen heter visst det fjellet overfor moloen på Sand.

    (Fant jeg ut på Bergerhistorie.no nå).

    Men min farmor mente, (rundt midten av 80-tallet), at det het Krok der også, (som nede på Høyen), sånn som jeg forstod det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    På 70/80-tallet.

    Så het det seg forresten, (ifølge onkel Håkon vel), at polakka tjente mer, på å plukke jordbær, noen få uker, på Sand gård.

    (I sommerferien).

    Enn de tjente, på å jobbe, (som lærere for eksempel), resten av året, i Polen.

    (Noe sånt).

    Men nå har de visst fått kjøpt seg hytte der.

    (Kan det virke som).

    Selv om de er veldig billige, (av en eller annen grunn)

    Jeg så i Aftenposten, at en hytte på Krok, kosta cirka 200.000, på slutten av 90-tallet, (noe jeg nevnte som et mulig ‘spleise/timeshare-prosjekt’, for Pia og Axel).

    (Jeg hadde Aftenposten som frynsegode, siden at jeg jobba som Rimi-butikksjef.

    Var det vel).

    Selv om fru Landhjem for eksempel, (en butikkdame fra Jegersborggate i Larvik), mente at utsikten, langs riksvei/fylkesvei 319, (som går forbi Berger), var så fin, at hu gjerne kjørte et par mil omvei, (når hu skulle til Oslo), for å få med seg den.

    Så man skulle kanskje tro, at hyttene der, (på Krok/Kjelleråsen osv.), ville koste en formue.

    Men sånn er det visst ikke.

    (Kan det virke som).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Faren til min fars tidligere arbeider Tage, er visst død. Kondolerer

    PS.

    Man kan se, i dødsannonsen ovenfor, at Tage er gift/samboer, med ei Cathrine.

    Og Tage var faktisk hypp på min yngre stesøster Christell, (da hu var i femten års-alderen), husker jeg.

    (Noe jeg vel har blogget om tidligere).

    Det var sånn, at min eldre ‘bonusbror/stebror’ Jan Snoghøj.

    Han hadde dratt med min lillesøster Pia, sin yngre halvsøster Christell og meg, til diskoteket Madonna, i Holmestrand.

    (Jeg var også på Madonna, (på russekro), i begynnelsen av russeåret, husker jeg.

    Og russeåret, (jeg var Russ 89), starta høsten 1988.

    Så dette, (da Jan dro oss med til Madonna), må ha vært før høsten 1988.

    For jeg husker, at jeg hadde vært på Madonna før den nevnte russekroa.

    For å si det sånn.

    Og Christell fylte seksten år i november 1988.

    Så hu var vel konfirmert.

    Men hu var vel ikke ‘lovlig’ enda.

    (Da Jan dro med Christell, Pia og meg på Madonna).

    Og hvordan vi kom forbi dørvakta, (for det var vel atten års-grense), det veit jeg ikke.

    Men jeg hadde på meg en tweed-dress, som jeg hadde fått av Ruth Furuheim, (husker jeg).

    (Som en, (eller flere), av hennes fire sønner hadde vokst fra.

    Den yngste sønnen Thor Andrew døde cirka syv år gammel i en snøhule-ulykke i hagen til Tove Grønli, (vinteren 1980).

    Så det var muligens sånn, at jeg arvet Per Furuheim, (som gikk i klassen over meg), sin konfirmasjonsdress, (siden at Thor var død).

    Noe sånt).

    Så Jan hadde kanskje fått Christell, Pia og meg, til å kle oss, rimelig voksent, da.

    Og Jan er jo født, i 1962.

    Så han er en halv generasjon eldre liksom, enn Christell, Pia og meg.

    (Må man vel si).

    Så han var jo cirka 25 år.

    Og han gikk vel foran oss tenåringene, forbi dørvakta, da.

    Og derfor sjekka kanskje ikke dørvakta, oss ungdomsskole/videregående-elevene, så nøye.

    For å si det sånn).

    Jeg husker at jeg stod for meg selv, (i Ruth Furuheim sin dress), i et rom, ganske langt inne, på utestedet Madonna.

    (Dressen var det forresten noe rart med.

    Det er mulig at jeg stod på/ved dansegulvet.

    For det var sånn ‘strobo-lys’ der, (heter det vel).

    Og da lyste støvet på/i dressjakka veldig opp.

    Så jeg ble litt satt ut nesten, (av den rare dressjakka).

    For å si det sånn).

    Og så sa Tage, (som var et par år eldre enn meg), til meg, at han syntes, at Christell hadde blitt så fin.

    (Christell gikk vel for å være rimelig åttråverdig.

    Det stod blant annet, i en sang om Christell, i henne og Pia sitt felles konfirmasjons-sang-hefte, at: ‘Hu har det vi kaller sex-appeal’, (husker jeg).

    Noe sånt).

    Og så lurte Tage på, om jeg kunne spørre Christell, om hu ville være sammen med han.

    (Noe sånt).

    Men da sa Christell nei, (da hu dukka opp like ved meg litt seinere), husker jeg.

    (Noe jeg måtte fortelle Tage).

    Christell syntes kanskje at hu var for ung, for Tage, (som vel er 4-5 år eldre enn Christell).

    (Min søster Pia sa en gang til meg, (på den rundt den samme tida), at hu trodde at det var sunt for Christell, hvis hu fikk ha mange sex-partnere.

    Noe sånt.

    Og Christell var kanskje fortsatt jomfru, på denne tida.

    Uten at jeg tørr å si noe sikkert om det.

    For å si det sånn).

    Eller så syntes kanskje Christell, at Tage, var litt for ‘stutt-tjukk’, (som de sier, om enkelte fotballspillere).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På cirka den samme tida.

    Så var det en episode, med Tage, borte på min farfars verksted, (Strømm Trevare).

    Det var Tage sin siste arbeidsdag.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg, (som til vanlig kun hadde som arbeidsoppgaver å pakke skruer og fylle opp min farmors ved-avkapp-kjeller).

    Jeg ble da hentet, (mot normalt, som de sier), i min farmors hus, for å arbeide en økt, sammen med Tage.

    (Dette var mens min far og onkel Håkon stod og jobba, noen få meter unna.

    Så alle fire av oss, stod og jobba, på den samme flekken liksom, inne på det lange verkstedet, da.

    For å si det sånn).

    Tage og jeg lagde vannseng-sider.

    Vi la tjukke treplanker, (som vi hadde smurt trelim på endene av), oppå hverandre, i en ramme.

    (Dette var vel snakk om høvlede treplanker/bord, (sånn som jeg husker det).

    Jeg kan ikke huske at jeg fikk flis i fingeren, ihvertfall.

    Men det er mulig at jeg hadde på meg arbeidshansker.

    For vi pleide å bruke både arbeidshansker og hørselvern der.

    For å si det sånn).

    Og så ble plankene trykket sammen, med trykkluft.

    (Dette kan ha vært en maskin som min far eller onkel Håkon hadde konstruert selv, (etter tegninger).

    Hva vet jeg).

    Og vi lagde kanskje 10-20 vannseng-sider.

    (Noe sånt).

    Og en ble feil.

    To planker lå feil vei, mot hverandre, sånn at de ikke ble limt sammen, (for vi tok vel bare lim på en side av plankene, hvor det muligens også var noen spor).

    ‘Blås i det’, (eller noe lignende), sa Tage, (da jeg påpekte denne feilen til han).

    Og det var Tage sin siste arbeidsdag.

    Så det var jeg som fikk kjeft, av onkel Håkon, for denne feilen.

    (Husker jeg).

    Enda jeg aldri hadde jobba, med denne arbeidsoppgaven, (å lage vannseng-sider), tidligere.

    (For å si det sånn).

    For jeg ble til vanlig lite brukt, inne på sjølve verkstedet, (av en eller annen grunn).

    (Min far ønsket at jeg skulle jobbe i en godt betalt jobb innen næringslivet, inne i Oslo-gryta.

    Husker jeg at han en gang sa, (i en pause/’slekts-møte’), på Roksvollshøgda.

    På begynnelsen av 80-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Når det gjaldt arbeidsoppgavene mine, (som gutt), for Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare A/S.

    (Det jeg dreiv mest med, var å pakke skruer.

    Og å fylle opp min farmors avkapp-ved-kjeller.

    Pluss at jeg var med som hjelpegutt/assistent, når min far skulle levere/montere senger, i Stor-Oslo.

    Og hvert skuddår liksom, (samt i arbeidsuka fra ungdomsskolen, (da jeg jobba sammen med Tage og Dag Furuheim)), så var det noe forefallende fabrikkarbeid, da.

    For å si det sånn).

    Så var det ikke sånn, at jeg gikk ned på verkstedet hver dag, for å se, om det var mye avkapp-ved der, (for eksempel).

    Men det var sånn.

    At min far ville si til meg, i en pause.

    (For jeg var jo borte på Roksvollshøgda, for å spise middag, (etter skolen), hver dag, (hos min farmor).

    Siden at min mor bodde i Larvik, 7-8 mil lenger sør.

    For å si det sånn).

    At: ‘Vi begynner å få lite skrue-poser, kan du ikke pakke noen fler skruer’.

    (Noe sånt).

    Og da betydde vel det, at det ikke hasta.

    Men at jeg kunne pakke skruer dagen etter, (for eksempel).

    (For min far ville si fra, før det var helt tomt for skrue-poser.

    Sånn som jeg husker det).

    Og det samme med avkapp-veden.

    (Som pleide å stå, i noen plasttønner.

    Og disse tønnene skulle da tømmes oppi en trillebår.

    Og så skulle veden kastes ned i kjelleren til min farmor, (gjennom et kjellervindu, som hadde lukke-mekanismen feil vei, nemlig mot _utsiden_ av huset)).

    Men når det gjaldt denne ‘teamarbeid-jobbinga’, sammen med Tage.

    (For vannseng-plankene var lange.

    Så man måtte være to om å håndtere de, (når man satt de ned i trykkluft-ramme-maskinen).

    For å si det sånn).

    Så var det som sagt team-arbeid.

    Og da var det som når nazistene henta jødene, under krigen.

    Jeg måtte gå ut av ‘Ågot-huset’ med en gang, (for å jobbe).

    Så jeg rakk nok ikke da, å samle/stålsette meg, like mye, som når jeg drev med skruene, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Gmail

    Erik Ribsskog

    Emelie Wallin

    Erik Ribsskog  15. desember 2019 kl. 13:24
    Til: Robert Fahlen
    Hei,

    jeg har ikke sett henne siden jeg jobba på Arvato i Liverpool, i 2006.

    Og jeg har bytta mobil mange ganger, siden den gang, så det nummeret
    har jeg ikke lenger.

    Hu ba meg dra til helvete, på Facebook, rundt 2013, og etter det så
    jeg har jeg blokkert henne der.

    Søstera har gifta seg, og heter visst nå Madeleine Spjut, (hu sendte
    meg en mail, for mange år siden), og hu burde vel ha oversikten.

    Erik Ribsskog

    søn. 15. des. 2019 kl. 06:51 skrev Robert Fahlen <beakstreet@live.se>:
    >
    > Hej!
    >
    > Tänkte bara kolla om du har nån kontakt med Emelie, och isåntfall om
    >
    > Du har nåt telefonnummer till henne?
    >
    >
    >
    > Mvh
    >
    > Rob
    >
    >
    >
    >
    >
    > Skickades från E-post för Windows 10
    >
    >

  • Jeg sendte en e-post til Arkivverket

    Erik Ribsskog

    Norsk Dusteforbund/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100]

    Erik Ribsskog  11. desember 2019 kl. 13:51

    Til: Postmottak



    Kopi: Kjersti , “statsarkivet.kongsberg” , statsarkivet oslo , Statsarkivet Trondheim , PFU Pressens faglige utvalg , “postmottak@sivilombudsmannen.no”


    Hei,

    når det gjelder Casa Leonardo.

    Så mener jeg ikke de Casa Leonardo, som holdt til, i Gjøvik/Innlandet,
    på 90-tallet, osv.

    Men jeg mener de som Norsk Dusteforbund harselerte med, i Dagbladet
    17. januar 1989, (se vedlegg).

    Disse hadde visst også en filial i Haugesund, (har jeg sett på
    ‘Bokhylla’, til Nasjonalbiblioteket).

    Disse har jeg sett, (i en stillingsannonse i Aftenposten), at kalte
    seg ‘verdensomspennende’, (når de søkte etter folk, til sin første
    norske butikk, på Gulskogen, (som de kalte Gullskogen)).

    Og min stesøster Christell Humblen, jobbet i den butikken på
    Gulskogen-senteren, fra hu var 15/16.

    Og hu dro meg med dit, i romjula 1988, (mens lederne, som muligens var
    fra Finnmark, vel jobbet med julebutikken som Norsk Dusteforbund skrev
    om, på Aker Brygge, og Christell viste meg hvordan de telte kassa, (av
    en eller annen grunn, (de telte ikke som oss på CC Storkjøp, de
    droppet å telle myntene, som de fikk lov til å kjøpe kaffe for, i
    pauser, sa hu)).

    Jeg vet ikke om jeg kjøper at Casa Leonardo var en verdenomspennende kjede.

    Når de blir gjort narr av sånn i Dagbladet, (av Norsk Dusteforbund),
    så var nok det noe tull.

    Så jeg lurer litt på om min stesøster ble bondefanget, på noen måte,
    av dette firmaet, (de kjørte visst rundt i Alfa Romeo-biler osv., kan
    man finne ut, hvis man søker på telefonnummeret på ‘Bokhylla’).

    Og jeg ble jo dratt med dit, mens jeg var utvekslingselev i Drammen,
    (av min stesøster).

    (Jeg lurer på om min far var på Gulskogen-senteret den dagen, (i
    forbindelse med en annen geskjeft, (han og Christell sin mor drev
    vannseng-butikk)).

    For jeg kjøpte nyttårs-raketter på Gulskogen-senteret, husker jeg.

    Selv om jeg bodde på Bergeråsen, (og det var der jeg skøyt opp
    rakettene, som det var dårlig futt i).

    Og jeg fikk meg ikke lappen før jeg ble 25, (for jeg var ikke
    motivert, jeg ville bare rømme fra omsorgssvikt/mobbing osv., må man
    vel si).

    Så jeg må nok ha blitt dratt med av noen dit.

    For jeg ville nok ikke ha tatt med nyttårs-raketter på jobb, på CC Storkjøp.

    Så det må ha vært at min søster Pia sa at Christell ville at jeg
    skulle passe på henne, (og ei litt eldre butikk-dame), mens de jobba
    på Casa Leonardo, (på nyttårsaften), siden at sjefene var opptatt med
    julebutikken på Aker Brygge.

    Noe sånt.

    Og nå er jeg ikke på talefot med Pia og Christell.

    Men jeg lurer på hvem jeg hjalp/var standin for liksom, hos Casa Leonardo da.

    Må jeg si).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Lurer fortsatt også på de andre geskjeftene som Snakehill Trading og
    Neptun Trading.

    Hvor kan jeg finne informasjon om disse?

    (Siden at jeg driver med industrihistorie-forskning.

    Jeg er fra ‘Jebsen-stedet’ Berger, og min farfar Øivind Olsen
    frigjorde seg fra Jebsen, og startet sin egen fabrikk, (Strømm
    Trevareindustr), i sin tid.

    Og det var nok ikke bare bare.

    For Jebsen eide arbeiderboligene, kirken, fotballbanen osv., osv.

    Så det å bli ‘sin egen Jebsen’ liksom, var kanskje ikke så populært,
    blant Jebsen og hans lakeier/funksjonærer/undersotter.

    For å si det sånn.

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: man. 2. des. 2019 kl. 22:26
    Subject: Re: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og
    firmaopplysninger [trackid=JN197051100]
    To: Postmottak <postmottak@arkivverket.no>
    Cc: Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>,
    statsarkivet.kongsberg <Statsarkivet.Kongsberg@arkivverket.no>,
    statsarkivet oslo <Statsarkivet.Oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet
    Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, PFU Pressens
    faglige utvalg <pfu@presse.no>, postmottak@sivilombudsmannen.no
    <postmottak@sivilombudsmannen.no>

    Hei,

    dette synes jeg at høres unødvendig byråkratisk ut.

    Og nettstedet deres, synes jeg, at virker, veldig ustrukturert og uoversiktlig.

    (Menyen er gjemt.

    Så man begynner å kikke, på masse ‘svada-informasjon’, som man må
    scrolle gjennom, på forsiden.

    Og når man først finner menyen, (og trykker på den knappen), så kommer
    det opp flere hundre valg, og det tar mer enn hele skjermen, så man må
    også der scrolle.

    Og jeg finner heller ikke noe valg, som heter: ‘Firmainformasjon’,
    eller noe lignende).

    Så jeg tror at det er bedre å gjøre dette, på gamlemåten, via mail.

    Nettstedet deres er en vits, (eller om man skal si at det er ‘sovjetisk’).

    Så dette må jeg klage på.

    Erik Ribsskog

    PS.

    For et par år siden, så var jeg, og besøkte dere, i deres store bygg,
    ved Sognsvann.

    Men når jeg spurte dere om firma-arkiv, så fikk jeg ikke noe hjelp.

    Og jeg gikk rundt og kikket der, men jeg fant ikke noe.

    Så det hjelper jo ikke uansett om man skriver eller besøker dere.

    Det blir nesten som noe ‘Kafka-aktig’, (vil jeg si).

    Så dette må jeg klage på.

    PS 2.

    Sender også kopi til Sivilombudsmannen.

    Siden at dere nå her begynt å nekte å gjøre jobben dere.

    (Må man vel si).

    Skjerpings!

    man. 2. des. 2019 kl. 08:42 skrev Postmottak <postmottak@arkivverket.no>:
    >
    > Dette er et automatisk svar på din henvendelse til Arkivverket. Vi beklager, men Arkivverket besvarer ikke henvendelser på e-post om opplysninger fra arkivene vi forvalter. Dersom du vil ha hjelp til å finne fram til dokumentasjon i arkivene, ber vi deg gå til www.arkivverket.no/tjenester og kontakte oss på nytt via et av skjemaene du finner der.
    >
    > Vennlig hilsen
    > Arkivverket
    >
    > Dette er eit automatisk svar på førespurnaden din til Arkivverket. Vi beklagar, men Arkivverket svarar ikkje på førespurnader på e-post om opplysningar frå arkiva vi forvaltar. Dersom du vil ha hjelp til å finne fram til dokumentasjon i arkiva, ber vi deg gå til www.arkivverket.no/tjenester og kontakte oss på nytt via eit av skjemaa du finn der.
    >
    > Venleg helsing
    > Arkivverket
    >
    > —–Opprinnelig melding—–
    > Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    > Sendt: 29. november 2019 01:43
    > Til: Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>
    > Kopi: Statsarkivet Kongsberg <Statsarkivet.Kongsberg@arkivverket.no>; Statsarkivet Oslo <Statsarkivet.Oslo@arkivverket.no>; Statsarkivet Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>; Postmottak <postmottak@arkivverket.no>; PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>
    > Emne: Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100]
    >
    > Hei,
    >
    > nå har jeg funnet ut mer om Snakehill Trading.
    >
    > Det står i Oslo Adressebok 1986/87, at min ‘bonusbror’ Jan Christian Snoghøj, drev den virksomheten, sammen med Kerry Winsor.
    >
    > (Kerry var amerikanker, mener jeg at ble sagt).
    >
    > De drev fra Uelands gate 34, som var en leilighet som min far kjøpte sammen med sin partner Haldis Humblen, (noen år tidligere på 80-tallet).
    >
    > Stua til Jan og Kerry, var pauserom, for min far og meg, når vi var i Oslo/Stor-Oslo, for å levere køyesenger/vannsenger, på midten av 80-tallet.
    >
    > Så dette er linket til min farfars møbelfabrikk Strømm Trevareindustri, på mange måter.
    >
    > Så lurte på om dette har noe om Snakehill Trading, (se vedlegg).
    >
    > (Enten hos Statsarkivet eller i Brønnøysund).
    >
    > På forhånd takk for eventuelt svar!
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    >
    > ———- Forwarded message ———
    > Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    > Date: lør. 26. okt. 2019 kl. 07:15
    > Subject: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100]
    > To: <kjersti.refseth@brreg.no>
    > Cc: statsarkivet.kongsberg <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>,
    > statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, Seksjon for brukertjenester <post@arkivverket.no>, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>
    >
    >
    > Hei,
    >
    > I Deres e-post fra 3. mars 2017, så skriver dere at Norske Vannsenger holdt til i Kristiansand.
    >
    > Men dette er min far og hans samboer Haldis Humblen sitt Drammens-firma.
    >
    > Jeg har nå funnet mer om dette, (gjennom ‘Bokhylla’/Nasjonalbiblioteket), i DT/BB fra 20. august 1995.
    >
    > (Se vedlegg).
    >
    > Så jeg lurer på om dere har mer info om dette foretaket.
    >
    > (Siden at jeg driver med industrihistorie-forskning.
    >
    > For dette er snakk om virksomheter som mer eller mindre har sprunget ut fra min farfars industribedrift Strømm Trevareindustri.
    >
    > Og jeg er fra Berger, hvor industrihistorie står høyt i kurs).
    >
    > Og jeg purrer også angående Snakehill Trading, som jeg oppdaterte om, i den forrige e-posten.
    >
    > Samt Casa Leonardo, i Flekkefjord, (som visstnok skulle være verdenskjente, eller noe i den duren).
    >
    > Jeg skjønner at dette kan tolkes som mas, at jeg sender så mange e-poster om dette.
    >
    > Men jeg har vært hos deres lokaler, (Statsarkivet), ved Sognsvann.
    >
    > Og der fant jeg ikke noe firma-arkiv, (for å si det sånn).
    >
    > Så hvor denne informasjonen gjemmes, (på Østlandet).
    >
    > Det kan man kanskje lure på.
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    > PS.
    >
    > Jeg fant også i DT/BB, (gjennom ‘Bokhylla’), at min far Arne Mogan Olsen, (og onkel Håkon Mogan Olsen), fikk som forskudd på arv/gave, fra min farfar Øivind Olsen, virksomheten Strømm Maskinstasjon.
    >
    > Men det har jeg sendt om til PFU.
    >
    > For det riktige skulle være Strømm Trevareindustri.
    >
    > Har dere, (jeg tenker da både på Statsarkivet og Brønnøysund-registeret), mer om Strømm Trevareindustri og/eller Strømm Maskinstasjon.
    >
    > Som kan oppklare mer om dette?
    >
    > På forhånd takk for eventuelt svar!
    >
    >
    > ———- Forwarded message ———-
    > From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    > Date: Sun, 18 Aug 2019 17:09:44 +0200
    > Subject: Re: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100]
    > To: “Refseth, Kjersti” <kjersti.refseth@brreg.no>
    > Cc: “statsarkivet.kongsberg” <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>,
    > statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>
    >
    > Hei,
    >
    > nå har jeg funnet mer om en av de aktuelle virksomhetene.
    >
    > I Adressebok for Oslo, for 1986/87, så nevnes min fars stesønn Jan Snoghøj sitt foretak Snakehill Trading.
    >
    > (Se vedlegg).
    >
    > Firmaet nevnes under adressen Uelands gate 34, og dette var en leilighet som min fars samboer/partner Haldis Humblen, (Jans mor), eide, husker jeg.
    >
    > Jeg husker at en amerikaner ved navn Carry, også bodde hos Jan, (og jobbet med bipollen-varene fra Arizona), i Uelands gate.
    >
    > Men står det noe om Carry, hos statsarkivene osv., lurer jeg.
    >
    > Jeg lurer på om Carry egentlig kan ha vært min fars kamerat Atle, (moren hadde telefonnummeret (02) 46 14 46, på Skarpsno, har jeg funnet ut hos ‘Bokhylla’, for hu var min fars telefondame, og solgte køyesenger for vår Berger-slektsfabrikk Strømm Trevare).
    >
    > Når det gjelder Neptun Trading, så fant jeg et telefonnummer, i kretsen rundt Atle, (ved å søke på ‘Bokhylla’).
    >
    > Så jeg lurer på om min fars kamerat Atle, (fra Skarpsno), som han ble uvenn med, (da Atle ble køyeseng-kunde rundt 1980), var en av de tre nevnte kompanjongene, til min far, for firmaet Neptun Trading/Neptun Vannsenger, på Billingstadsletta 22, på 80-tallet.
    >
    > For Atle begynte med carvaner, og Neptun Trading delte visst et telefonnummer med Autocaravan A/S, på samme adresse.
    >
    > Så lurte på om dere hadde noen informasjon om Autocaravan A/S, (og Neptun Trading).
    >
    > Det er mulig at Snakehill Trading kan ha vært et amerikansk-registrert foretak.
    >
    > De solgte propolis og bipollen fra Arizona, (husker jeg).
    >
    > Men da måtte de vel registres, som et NUF-firma, (hvis jeg skulle tippe).
    >
    > På forhånd takk for eventuelt svar!
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    > PS.
    >
    > Norske Vannsenger i Kristiansand, var nok et annet foretak, enn min far og Haldis sitt firma.
    >
    > Min far og Haldis hadde ikke skilt over døra, (på vannsengbutikken).
    >
    > Men de kalte det Norske Vannsenger i annonser, osv.
    >
    > Og jeg mener å huske at de prata om, at det også var noen andre, som brukte, det firmanavnet.
    >
    > PS 2.
    >
    > Min stesøster Christell, (eller om man skal si min fars stedatter), jobba for Casa Leonardo, på Gulskogen-senteret, skoleåret 1988/89, (mens jeg var utvekslingselev i Drammen), husker jeg.
    >
    > (Hu viste meg hvordan de telte kassa der, en gang, husker jeg.
    >
    > Av en eller annen grunn).
    >
    > Så hvis dere ikke finner noe om det firmaet, (som visstnok skulle være ‘verdenskjent’ ifølge en stillings-annonse i Aftensposten, på 80-tallet), så er det litt merkelig, må jeg si.
    >
    >
    > 03.03.2017 skrev Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>:
    > > Hei!
    > >
    > > Det er mulig å søke på foretaksnavn på vår hjemmeside
    > > www.brreg.no<http://www.brreg.no>. Under
    > > «kunngjøringer/kreditorvarsel» har du et valg som heter «avansert søk»
    > > hvor det er mulig å søke på slettete selskaper. Du vil få opp informasjon fra 01.11.1999.
    > >
    > > Vi har funnet følgende informasjon om de selskapene du etterspør i
    > > e-posten:
    > >
    > > NORSKE VANNSENGER
    > > Når det gjelder Norske Vannsenger finner vi kun et selskap med navnet
    > > AS Norske Vannsenger med organisasjonsnummer 950 332 352.
    > > Dette selskapet hadde adresse i Kristiansand og ble slettet den 07.05.1991.
    > >
    > > HAJ Vannsenger AS
    > > HAJ VANNSENGER AS var registrert med organisasjonsnummer 950 282 398
    > > og
    > > adresse:
    > > Tordenskjoldsg 36
    > > 3044 Drammen
    > > Det ble slettet den 09.11.1999
    > >
    > > MADRASSHUSET AS
    > > Her finner vi et selskap med organisasjonsnummer 951 407 216 hvor
    > > adressen er i Trondheim. Videre var det også registrert et selskap med
    > > navnet Madrasshuset I Sandefjord AS, organisasjonsnummer 980 959 813.
    > >
    > > CASA LEONARDO
    > > Her finner vi kun et selskap med navnet Casa Leonardo Gjøvik AS med
    > > organisasjonsnummer 977 249 023. Dette selskapet er fortsatt registrert.
    > >
    > > SNAKEHILL TRADING
    > > Vi finner ingens selskap som er eller har vært registrert med det navnet.
    > >
    > > NEPTUM TRADING
    > > Vi finner ingen selskap som er registrert med det navnet i området du
    > > nevner.
    > >
    > > Ønsker du å bestille kopi av dokumenter fra noen av disse selskapene
    > > kan disse bestilles til en pris av kr. 241,- pr dokument i nettbutikken vår.
    > > Her<https://w2.brreg.no/eHandelPortal/ecomsys/> er en direkte link til
    > > bestillingssiden.
    > >
    > > Med vennlig hilsen
    > >
    > > Kjersti Refseth
    > > Førstekonsulent
    > >
    > > [cid:image001.png@01CBFE81.B33BFB40]
    > >
    > > Tlf: 75 00 75 00
    > > www.brreg.no<http://www.brreg.no/>
    > >
    > >
    > > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > > Sendt: 31. oktober 2016 15:42
    > > Til: Seksjon for brukertjenester
    > > Kopi:
    > > statsarkivet.kongsberg@arkivverket.nostatsarkivet.kongsberg@ar

    > > kivverket.no>;
    > > statsarkivet.oslo@arkivverket.nostatsarkivet.oslo@arkivverket.
    > > no>;
    > > Statsarkivet Trondheim; Firmapost
    > > Emne: Re: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger
    > >
    > > Hei,
    > >
    > > takk for svar!
    > >
    > > Jeg har også sendt til dere, om en rekke virksomheter, (som jeg undrer
    > > over, i forbindelse med min industrihistorie-forskning, etter min
    > > farfars slektsbedrift Strømm Trevareindustri, med mere).
    > >
    > > Det er Norske Vannsenger, HAJ Vannsenger, Madrasshuset, Casa Leonardo,
    > > Snakehill Trading, Neptun Trading.
    > >
    > > De tre første virksomhetene, hadde butikk, i Drammen, (det er egentlig
    > > snakk om samme geskjeft).
    > >
    > > Casa Leonardo hadde butikk i Drammen og adresse i Flekkefjord.
    > >
    > > Og Snakehill Trading var muligens Oslo-basert, (dette var min far sin
    > > stesønn Jan Snoghøj sin geskjeft).
    > >
    > > Og Neptun Trading/Vannsenger holdt til, på grensa mellom Asker og
    > > Bærum, på 80-tallet.
    > >
    > > På forhånd takk for eventuell hjelp!
    > >
    > > Mvh.
    > >
    > > Erik Ribsskog
    > >
    > > PS.
    > >
    > > Sender kopi av denne e-posten til Brønnøysundregisteret, som dere
    > > foreslo, i e-posten deres.
    > >
    > > Så kanskje de vet noe mer, om Idar Sandersen sin geskjeft, i Sverres
    > > gate, (var det vel), i Oslo.
    > >
    > > Igjen takk for svar!
    > >
    > > 2016-10-31 15:14 GMT+01:00
    > > <post@arkivverket.nopost@arkivverket.no>>:
    > >
    > > Vår ref.: 2014/14567
    > >
    > > Erik Ribsskog
    > >
    > > Vi viser til din henvendelse 20.10.2016 vedrørende Idar Sandersens
    > > dødsbo fra 2005.
    > > Arkivverket mottar ikke dokumentasjon vedrørende arv, skifte eller
    > > firmaopplysninger av så ny dato.
    > > Du nevner også Idar Sandersens firma. Her må vi vise til svaret
    > > Statsarkivet i Trondheims svar av 5.10.2016.
    > > Vi anbefaler at du henvender deg til Brønnøysundregistrene.
    > >
    > > med hilsen
    > > Jon Sandven
    > > Statsarkivet i Oslo
    > >
    > >

    dagbladet dusteforbund.jpg
    542K

    PS.

    Her er vedlegget:

  • De rekkehusene er min fars livsverk nesten, (må man vel si). Og han dro meg med, for å hjelpe til, med å spikre panel, (med spikerpistol), på veggene, i stua, i et av husene, (muligens det minste), uten lønn, sommeren 1991

    https://www.svelviksposten.no/vis/eiendomsoverdragelser/?access=granted#lat=59.5560033&lon=10.3902805&transactionId=PS25288945

    PS.

    Jeg bodde jo i Oslo, (for å studere osv.), fra høsten 1989.

    Så jeg hadde ikke så mye oversikt, over min fars byggeprosjekt, i Sandsveien.

    (Som visst gikk konkurs, ifølge min søster Pia).

    Når jeg var ‘hjemme’, (på Roksvollhøgda/Sand), i helger/ferier, fra Oslo.

    Så var det mer sånn, at jeg måtte ta meg av, min farmor Ågot, min lillesøster Pia og min fetter Ove.

    (Må man vel nesten si).

    Og min far hadde jo tvunget meg, til å bo aleine, fra jeg var ni år, (våren 1980).

    (Jeg har omsorgssvikt-sak).

    Så derfor var det ikke sånn, at jeg var så opptatt, av dette byggeprosjektet.

    (Unntatt at jeg prøvde å finne tingene mine, fra Leirfaret/Bergeråsen.

    Som visstnok skulle befinne seg, (våren/sommeren 1989), i en rønne, som stod på byggetomta, før min far begynte å bygge der.

    Men disse tingene, (som var uerstattelige ‘minne/hobby/scrap-book-ting’, fra 70/80-tallet), fant jeg aldri.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Vanligvis så hadde min far, sin arbeider Erik Thorhallsson, (som var et par år eldre enn meg), til å hjelpe seg.

    Men Erik Thorhallsson var kanskje på ferie, sommeren 1991, da.

    (Siden at min far dro med meg).

    Eller så var det kanskje sånn, at min far var blakk, og ikke hadde penger til å betale lønn til Erik Thorhallsson.

    (Hvem vet).

    Men planen min, var egentlig, å ha ferie, (og forklare min yngre halvbror Axel, om Roksvollhøgda, trevarefabrikken til min farfar og Berger).

    (Jeg hadde en eller to uker ferie, fra min jobb, på OBS Triaden, i Lørenskog.

    For å si det sånn).

    Men siden at jeg måtte jobbe hele tida.

    (Noe jeg ikke hadde planlagt).

    Så var det sånn, at min yngre søster Pia, tok seg Axel.

    Og han ble da litt ‘fordervet’, (må man vel muligens si).

    For han begynte da å tigge til seg, (kommandert av Pia), en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor Ågot, 10-12 år tidligere, (og som lå i en ‘leke-safe’, fra Thors Bokhandel, i Svelvik, i en av ‘mine’ skuffer, i stuereolen).

    Og da ble min farmor lei seg, (husker jeg).

    (Selv om jeg tenkte, at da ville kanskje Axel bli snill og grei.

    Hvis han fikk alle de utgåtte/gamle myntene, til min farmor.

    Som hu hadde samla på, (noe som hu kanskje fikk hjelp av nærbutikk-damene med), på 60/70-tallet.

    Må det vel ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Den ‘leke-safen’, (fra Thors Bokhandel), var forresten rød.

    (Jeg fikk en rød og en svart.

    Den svarte lå kanskje blant tingene mine, som ble borte, da min far og Erik Thorhallsson, gjorde leiligheten ‘min’, (i Leirfaret 4B), klar til å bli solgt.

    Våren 1989).

    De ‘leke-safene’ var noe av de første tingene, som jeg fikk, (av min far), da jeg flytta tilbake til Berger, (høsten 1979), husker jeg.

    Og jeg fikk også seinere, (av min far), en safe, som ikke var et leketøy.

    (Og som lå, i reol-skuffene ‘mine’, på Roksvollhøgda, i alle år).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Like etter at jeg fikk den myntsamlingen, av min farmor.

    (Det må vel ha vært høsten 1979).

    Så pleide jeg å spørre, i butikken, på Sand.

    (Når jeg handla godteri.

    Jeg fikk litt penger, (akkord som min far kalte det), for å pakke skruer, til sengene, som min farfars møbelfabrikk produserte).

    Om de hadde noen penger med høl i, (eller om jeg sa mynter med høl i), når jeg skulle få tilbake vekslepenger.

    (Dette var det vel min farmor og farfar, som hadde rådet meg til, å begynne å spørre om.

    Noe sånt).

    For på den tida, så var det fortsatt, en del, av de gamle myntene, med høl i, (fra mellomkrigstiden/etterkrigstiden), i sirkulasjon.

    (Før vi vel fikk kronestykker, (og femmere), med hull i igjen.

    Rundt årtusenskiftet).

    Så det var også sånn, at jeg selv hadde bidratt en del, (med hjelp av butikken til Oddmund Larsen, på Sand), til den myntsamlingen, som min yngre halvbror Axel fikk/tagg til seg, (sommeren 1991).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra YouTube

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette: