Nina Monsen hadde nemlig unger, og hu var vel ganske vel-etablert, (ettersom jeg forstod på søstera mi, ihvertfall, fra noen knappe ord hun sa på 90-tallet), på sitt oppvekststed Bergeråsen.
(I Ulvikveien vel, (tror jeg ihvertfall), hvor vel også onkelen hennes bodde.
Som Christell Humblen sa, rundt 1980, at hadde tilbudt Nina Monsen penger, for å suge han.
Og da var Christell og Nina, kanskje 8-9 år gamle, og jeg 10 år da.
Og sa fra til faren min, Arne Mogan Olsen, og mora til Christell, dvs. Haldis Humblen, om dette.
Men jeg vet ikke om de gjorde noe akkurat, for å ta opp dette, med sex-press fra onkelen til Nina Monsen, mot Nina Monsen.
Hvem vet).
Så at hu Nina Monsen skulle ta selvmord.
Det syntes jeg hørtes litt rart ut, ihvertfall.
Men det er mulig at noen har noe forklaring, eller ‘forklarings’, på dette.
Dessuten så syntes jeg det var rart, at hu var på institusjon, i Lillehammer, (ifølge Christell Humblen), ca. 9 måneder etter at vi hadde sex.
Nina Monsen var en halvtime ca. på badet mitt, før hu gikk hjem, den kvelden jeg skrev om.
Jeg besvimte, så jeg husker ikke om jeg kom, når hu sugde meg på slutten.
Men det er kanskje sannsynlig, for da sugde hu plutselig veldig godt, husker jeg.
Jeg lurer på om hva hu dreiv med inne på badet mitt, i en halvtime, etter sex-en.
Har hu kanskje tatt ut sæd, av kjeften sin, eller spytta ut den, og stappa i fitta?
For jeg synes at søstera mi, (Pia Ribsskog), var litt ‘lur’ i tonen, når hu spurte meg, på 90-tallet, (ved flere anledninger vel), om jeg ikke skulle ha unger snart.
Hvem vet.
Bare noe jeg såvidt tenkte på.
Så her er det nok fortsatt noen mysterier begravet.
Og de er vel ikke begravet på kirkegården ved Berger kirke, der antagelig Nina Monsen er begravet.
Hvis hu ikke er begravet, eller kremert, inne i Oslo da, i Romsås-traktene der, hvor vel mora bodde.
Christell kalte hun Nina Monsen, for ‘Nasse Nøff’, for hun var nesten som leke-bamsen til Christell, da de var sånn 7-8 år da, (da jeg først ble kjent med dem, da faren min ble sammen med Haldis Humblen, mora til Christell).
(Jeg likte ikke at faren min hadde begynt å være hos ei dame, om kveldene og nettene.
For jeg syntes det var litt trist, å være alene om nettene, når jeg bare var ni år.
Så jeg hadde ikke lyst til å bli med ned og besøke Haldis.
Men, faren min fortalte meg det, at det var to jenter der, på min alder, som jeg kunne leke med.
Og da ble jeg med til slutt da.
Og de to jentene det var Christell Humblen og Nina Monsen da.
Så sånn var det).
Men det var nesten som at Nina Monsen bodde der nede også, i ‘Haldis-huset’.
Og hu var som venninna, eller ‘leken’, til Christell Humblen da, må man vel nesten si.
Men når hu fikk problemer seinere i livet, da var vel ‘Haldis-familien’ ingen steder å se, tror jeg.
Enda de omtrent adopterte henne, på 70 og 80-tallet, vel.
Så jeg får vel si R.I.P. Nasse Nøff da.
Selv om jeg det var mange ting jeg ikke skjønte med henne.
Jeg ser i nettavisene, at det var en ulykke, mellom en polsk turistbuss og en Mercedes, i Tyskland, idag.
Og da kom jeg på det.
At på 70-tallet, så hadde faren min, Arne Mogan Olsen, en Mercedes.
Og da viste han det, til meg og søstera mi, (Pia Ribsskog), som kanskje var 3-4-5 år gamle da, (en gang som vi var på besøk på Berger, men egentlig bodde hos mora vår i Larvik).
At i dashbordet, så var det merker etter noen tenner.
For den forrige eieren hadde vært utsatt for en ulykke, i den bilen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på, når jeg leste om den ulykken idag, med den turistbussen, i Tyskland.
Bildet ovenfor, er av Berger kirke, (i Svelvik kommune), hvor jeg ble konfirmert, våren 1985.
Berger er på landsbygda nesten, må man vel si.
Det er ikke sånn, at det er sammenhengende byområde, helt til Drammen, eller Oslo, for eksempel.
Så jeg har vokst opp mye på landet, for jeg ble også døpt i Svelvik kommune, (da i Svelvik kirke, og ikke i Berger kirke, av en eller annen grunn, i 1971, var det vel).
I mellomtiden, mellom at jeg ble døpt og konfirmert, i Svelvik kommune, så bodde jeg i seks år i Larvik, fra jeg var tre år til jeg var ni år.
For mora mi flytta fra faren min, av en eller annen grunn.
Noe jeg ikke likte, for jeg trivdes tålelig bra, på Bergeråsen, vil jeg si, som tre-åring.
Så jeg tilga vel aldri mora mi det, at vi måtte flytte fra Berger.
Men men.
Men vi flytta til landsbygda da og, til Vestmarka, utafor Larvik.
Hvor det var en bondegård like ved.
Og den første personen, som jeg traff på egenhånd, i livet, det var ei budeie, eller bondekone.
Jeg gikk en tur, før mora mi og søstera mi stod opp.
Og gikk inn på et stort fjøs, eller en låve.
Og der var hu bondekona da.
Det var vel sommeren jeg fylte tre år, det her kanskje.
Noe sånt.
Og hu måka møkk, nedi en møkkakjeller, etterhvert da.
Og jeg måpte nok veldig.
Og spurte om det her var ‘bæsj’ da.
Noe hu budeia kunne bekrefte da.
Så dit gikk jeg ikke igjen, må jeg innrømme.
For det var ikke noe jeg kjente til fra hverken Bergeråsen, (eller andre steder), å dytte bæsj ned i et hull i gulvet.
Det var noe helt nytt for meg.
Men men.
Så ble mora mi sammen med Arne Thormod Thomassen, som hu traff på byen i Larvik, på et utested som het Hansemann, som ikke var så utrolig langt fra der vi bodde, selv om vi bodde litt inn i marka da, så var det kanskje en halvtime å gå(?)
Noe sånt.
Og han var veldig streng, å ha som stefar, han Arne Thomassen.
Så han aksepterte aldri egentlig jeg.
Men jeg syntes at faren min var grei da, for han var ikke så streng.
Så til slutt, så sa mora mi, i 1979, at jeg skulle flytte til faren min.
Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg var den beste i klassen, både på Østre Halsen skole, i første klasse, og på Torstrand skole, i Larvik, i andre klasse, vil jeg si.
(Ihvertfall en av de beste).
Og leksene gikk unna på null komma niks, husker jeg.
Men men.
Men det visste/skjønte kanskje ikke mora mi.
Hva vet jeg.
Eller kanskje hu ble misunnelig?
Hvem vet.
Men jeg var veldig glad, for å komme unna de strenge foreldrene jeg hadde i Larvik.
Selv om jeg ble veldig lei meg igjen, da faren min flytta ned til Haldis Humblen, på Bergeråsen, noen måneder etter at jeg hadde flytta dit.
Dette vet jeg heller ikke hvorfor skjedde.
Men jeg hadde farmora mi, på Sand, like ved, hvor jeg spiste middag hver dag osv.
Så det gikk på et vis da, selv om det var rart for meg, som ni-åring, å være alene hver kveld og hver natt.
Men men.
På Berger, så er det veldig fint.
Det ligger like ved Drammensfjorden, og det er nesten fantastisk fint, å ha båt der om sommeren, og kjøre rundt på fjorden i sola, og kanskje spise noe god mat, i Holmsbu eller på Rødtangen, eller sole seg på et svaberg, og kanskje ta seg en øl, e.l.
Det savna jeg hvert år jeg bodde i Oslo, båtlivet på Berger.
Men båten til Haldis ble ødelagt i den kjente, kraftige høststormen, i 1986, var det vel.
Da Oslo Sentrum også ble oversvømmet, nede ved rådhuset vel.
Men men.
Det er også mye skog, på Berger, som man kan se litt av, på bildet av kirka.
Og det er også fjell, og en innsjø, hvor man også kan bade faktisk, (selv om det er mer oppdrift i fjorden, pga. saltvannet, og i fjorden er det også morsommere å bade, synes jeg, pga. bølgene), som heter Blindvann.
Men men.
Så jeg er veldig typisk norsk.
Jeg har bodd på typisk norske steder, som Berger da, Vestmarka utafor Larvik, Brunlanes utafor Larvik, og på Østre Halsen, i gamle Tjølling kommune, ved Larvik.
Og vi hadde ingen muslimer, i noen av klassene jeg gikk i.
Fra første klasse, til jeg var russ i Drammen, 12 år seinere.
Kun hvite, norske folk.
Unntatt Jeanette, fra Svelvik, som var adoptert, tror jeg, (som gikk i klassen min på ungdomsskolen).
Men men.
Så jeg er veldig norsk.
Jeg ble konfirmert.
Men som jeg skrev til Svelvik menighet, i går.
Så var det for pengenes skyld.
Og fordi de andre gutta i klassen, fortalte om det, at hvis man ble konfirmert, så fikk man mye penger.
Så jeg heiv meg på det.
Men jeg har egentlig aldri vært religiøs.
Jeg har hørt på faren min, som sa at det ikke fantes noe gud.
Jeg ba fadervår, som 3-4 åring, når mora mi ba meg om det.
Men jeg tok det ikke så alvorlig da.
Jeg har aldri trodd så særlig at det finnes noen gud akkurat.
Jeg tror mer på vitenskapen og evolusjonsteorien, til Darwin.
Så sånn er det.
Så jeg er nok ateist, som det heter.
Og jeg tror at religion står for veldig mye, av all faenskapen, i verden.
Jeg var på søndagsskole, og sånn, i Larvik, noen ganger, før jeg flytta til Berger, som 9-åring.
Men det var ikke noe jeg tok høytidelig.
Det var mora mi som først begynte å sende meg og søstera mi på det.
Så det var liksom mora mi sitt opplegg det.
Og ikke mitt.
Jeg følte at jeg hadde mer til felles med min fars familie da, på Berger og Sand.
Så sånn var det.
Så jeg er altså ikke religiøs, i det hele tatt.
Så alle religiøse fanatikere, som forfølger meg, eller andre, de ønsker jeg dit pepper’n gror, for å si det sånn.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Noen lurer kanskje på, hvordan jeg kunne klare å komme meg ut, og gå tur, som tre-åring, uten at mora mi merka det.
Da vi bodde på Vestmarka.
Og det var fordi, at mora vår, hadde soverom, oppe i andre etasje.
Men jeg og søstera mi, vi sov på samme soverom, innerst i huset, forbi to stuer, i første etasje.
Og det var noen sånne senger, som stod der fra før, tror jeg.
Med høye gitter rundt.
I tre da.
Så den eneste måten, omtrent, å komme seg ut av de sengene.
Når man våknet om morgenen.
Det var å ta madrassen til opp og til side, og ta vekk sengebunn-plankene litt.
Da kunne man krype under senga og ut i det fri da.
Og det forklarte jeg også til søstera mi, Pia, hvordan hu kunne gjøre det.
For det var så kjedelig å bare ligge i de sengene, og venta på at mora vår skulle hjelpe oss ut da.
Det er mulig at jeg klarte å klatre over det gitteret og.
Det er mulig.
Jeg husker ikke helt.
Men det var ikke så enkelt, ihvertfall, husker jeg.
Men men.
Og dette stedet mora vår leide.
Som var et lite hus, ute på landet, i Vestmarka, ved Larvik da.
Det var jo helt ukjent for oss, både stedet og huset.
Og i begynnelsen så var det ganske greit å bo der.
For mora vår, hu var ganske streng.
Men hu hadde ikke så god kontroll da, på meg og søstera mi, når vi hadde rom, i etasjen under.
Så vi kunne gå på oppdagelsesreise da, rundt i det huset, før mora vår våkna.
Jeg var nesten aldri oppe i andre etasje der, mener jeg å huske.
Jeg var i første etasje, eller så gikk jeg ut.
Mener jeg å huske.
(Men jeg husker ikke hvor doen og badet var der.
Men jeg tror jeg hadde en sånn vane, å si fra til mora mi, om at jeg måtte på do.
Helt til jeg ble nærmere fire år, tror jeg.
Og fikk kjeft av mora mi, en gang jeg sa det, mens ei venninne av henne var på besøk, da vi bodde på det neste stedet, etter Vestmarka, nemlig i Storgata på Østre Halsen, i et hus Arne Thomassen eide, tror jeg.
Eller om vi leide det).
Men men.
En av de første dagene der vel.
Så fant jeg og søstera mi, en død mus, (eller om det var rotte).
Den var ikke død, men den var halvdød da, av noe rottegift, eller noe vel.
Så jeg syntes at dette var noe jeg måtte prate med mora mi om da.
Dette var da jeg var tre år cirka vel, og søstera mi snart to år kanskje.
Jeg kan sjekke opp når vi flytta dit.
Så gikk jeg opp med den rotta da, (eller om det var en mus), som jeg bar etter halen, opp til mora mi, som ikke hadde stått opp enda.
Hu hadde rom til venstre, eller rett fram, opp trappa, mener jeg.
Men men.
Og jeg ga hu musa da.
Eller om det var rotta.
Men da begynte hu bare å skrike.
Og så kasta hu rotta, eller musa, ut vinduet, fra andre etasje.
Så da syntes jeg og søstera mi synd på den her musa eller rotta da.
Vi gikk vel ut og så etter den, om vi fant den, mener jeg å huske.
Jeg lurer på om vi fant den død.
Det er mulig.
Så det var litt trist, husker jeg.
Og vi var vel ikke sikre på det, om mora vår hadde gjort det riktig.
Men men.
Vi må ha bodd der en del måneder, før mora vår traff Arne Thormod Thomassen.
For jeg husker en jul der, hvor det bare var meg og mora mi og søstera mi.
Og da satt vi ut grøt til nissen der.
Ved et slags skjul vel.
Men jeg å huske.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her står det at vi bodde, i Granum, i Rømminga.
Men jeg husker det som at vi bodde, på et sted som het Vestmarka.
Så hva det med Granum, og Rømminga, er, det vet jeg ikke.
Men men.
Men vi flytta ihvertfall dit, i oktober 1973, så jeg.
Så det var nok om høsten, i 1973, at jeg traff hu budeia der da.
Og det var nok jula 1973, at vi satt ut grøt til nissen der, den jula som det bare var meg og søstera mi og mora mi, som bodde der.
Men så ble nok da mora mi sammen med Arne Thomassen da, rundt nyttår 1974, kanskje.
Og vi flytta til et større hus da, i Storgata, på Østre Halsen, i mars 1974 da.
Så det var bare ca. et halvt år, som vi bodde der på Vestmarka da.
Men jeg husker at vi hadde noen barnepiker der, osv., som vi var på besøk hos også, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Og jeg holdt på å bli overkjørt av brøytebilen, en gang, som vi hadde vært hos faren vår.
Antagelig jula 1973 da.
Så var det mye snø da, så faren vår kunne ikke kjøre opp til huset.
Så han parkerte nede på en større vei.
Og bar først søstera mi opp til mora mi da.
Så måtte jeg stå og vente, ved bilen, for det sa faren min.
(Altså han ba meg ikke vente inni bilen, men utafor).
Og så kom brøytebilen da, husker jeg.
Og jeg visste ikke helt, hva jeg skulle gjøre.
Men jeg så at brøytebilen kom nærmere og nærmere da.
Og at snøen ble brøyta over autovernet da.
Så han hadde kanskje ikke så bra sikt.
Og hadde retning rett mot meg, som var plasert foran bilen da.
Men det gikk bra, av en eller annen grunn.
Jeg husker ikke om det var fordi at brøytebilen så meg, og sakka farten.
Eller hva det var.
Jeg fulgte litt med på brøytebilen, så den kom ikke så utrolig nærme.
For faren min, som observerte situasjonen litt vel(?)
Han kom og tok meg vekk da.
Og bar meg opp til mora mi.
For det var så mye snø.
Men men.
Men jeg ble nok litt traumatisert, av det med brøytebilen.
Faren min unnskyldte seg også, ovenfor mora mi, om dette med brøytebilen, i en litt sånn uskyldig tone da, som han noen gang har.
Da jeg ble konfirmert, i Berger kirke, i 1985 vel.
Så ville ikke faren min kjøre meg helt fram til kirken, (i sin ganske nye Mercedes E230 vel, som han hadde importert, (og hentet), selv, fra Tyskland).
Kanskje det var fordi at den kirken har et sånt stavkirke-aktig design?
Og at faren min ikke liker norske ting?
Men at han er f.eks. en illuminist, og bare liker tyske ting, osv?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Jeg sendte en ny e-post, om disse tingene, til Svelvik Menighet:
Gmail – Attest for konfirmasjon mm.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Attest for konfirmasjon mm.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Sep 21, 2010 at 7:00 PM
To:
svelvik.menighet@svelvik.kirken.no
Hei,
jeg har overhørt at jeg er forfulgt i Oslo, av noe som kalles 'mafian', i 2003.
Og jeg ble forsøkt drept, i Larvik, i 2005.
Men jeg får ingen av mine rettigheter, fra myndighene.
Så jeg bor som en flykning, i England, (men jeg får ikke lov å være flyktning, av myndighetene her).
Men men.
Jeg driver å skriver noe memoarer, om alt jeg har gjort, hele livet.
Jeg lurte på, er det mulig å få en attest, på at jeg ble konfirmert, i Berger kirke, våren 1985?
(Jeg vet at jeg allerede har fått en dåpsattest av dere, og at jeg nok maser fælt).
Men men.
Min fars foreldre, Ågot Mogan Olsen og Øivind Olsen, de ville heller bli begravet i Svelvik kirke, enn i Berger kirke.
Enda de bodde på Sand, som hører til Berger, på den måten, at de som bor på Sand, de må gå på Berger skole, osv.
Og enda begge mine fars foreldre, hadde bodd i mange år på Berger, og jobba for Jebsen.
Min farfar som snekker, (som senere startet eget verksted, på Sand da), og min farmor som tjenestepike, på Berger gård da, var det vel, (ihverfall for Jebsen).
Men, vet dere i kirken i Svelvik, hva det kom av, at de heller ville begraves i Svelvik kirke?
Min far, Arne Mogan Olsen, han ville ikke kjøre meg helt fram til Berger kirke, da jeg skulle konfirmeres.
Og han ville ikke være med i konfirmasjonsmiddagen, som bestemor Ågot stelte til, i huset sitt på Sand.
Var dette fordi at Berger kirke har noe lignende av stavkirke-design?
Stemmer dette, at arkitekturen, på Berger kirke, minner om stavkirkene, i designen, synes dere?
Vet dere noe om hvordan dette hang sammen?
Jeg har kuttet kontakten med min far, og hans familie, etter at han lot meg bo alene fra jeg var ni år, og også har seksuelt misbrukt min søster, Pia Ribsskog, sa hun, i 1989, og etter at min far 'bølleringte' mye, til meg her i Liverpool, og ringte til alle døgnets tider, i fjor, var det vel.
Så derfor spør jeg dere om disse tingene.
Håper dette er i orden.
Jeg fikk faktisk 'S' i kristendom et år, (selv om jeg meldte meg ut av statskirken ifjor, var det vel, siden jeg har noen innpåslitne vel, Jehovas Vitner i slekta, Inger Olsen fra Sande osv., er min filletante, gift med min fars yngste bror, Runar Mogan Olsen.
Og min fars stedatter, Christell Humblen, har en halvbror, på Vestlandet, Bjørn Humblen, som er ny-utmeldt, av Johanitterordenen.
Men de har ikke engang fortalt meg, at noen i deres slekt, hadde forbindelse til den ordenen.
Så da fikk jeg litt noia her, da jeg leste om det i Aftenpostens arkiv, tilfeldigvis, gitt.
Gmail – Deres Inkassovarsel fra 14. september/Fwd: (SaksID:815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Deres Inkassovarsel fra 14. september/Fwd: (SaksID:815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Sep 20, 2010 at 10:16 PM
To:
jasminka.dukic@nrk.no
Hei,
som jeg skriver i e-posten som jeg videresender, så har jo to klager på NRK, som ikke har blitt behandlet.
Det kan tenkes at jeg får erstatning fra NRK, grunnet dette, siden jeg er i slekt med de som har blitt tullet med av dere.
Så da tenker jeg sånn, at da burde man vente, til disse klagene er behandlet, sånn at jeg kan trekke fra den fakturaen, på erstatningsbeløpet.
Dessuten, så er dette for radio-programmer, som mine slektninger, (Asbjørn Dørumsgaard osv.), har hjulpet NRK å lage.
Så derfor burde ikke NRK kreve betalt for dette, siden mine slektninger har hjulpet NRK, så skylder NRK egentlig min familie/slekt en tjeneste da.
Og de CD-ene er sånn jeg sender rundt til min mors kusine, (som var min fadder), i Sverige osv., som var grandniese vel av Asbjørn Dørumsgaard da.
Og min mor, Karen Ribsskog, var også grandniese, av Asbjørn Dørumsgaard da.
Mens min morfar Johannes Ribsskog, var nevø av Asbjørn Dørumsgaard, siden min morfars mor, Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, var søster av Asbjørn Dørumsgaard.
Dessuten er det tradisjon, i min familie, for å ikke betale regninger til NRK, av en eller annen grunn.
Min far betalte aldri NRK-avgifta.
Så da føler jeg meg litt som en dumming, hvis jeg må betale regninger fra NRK.
Det kan ikke være riktig, at folk skal behøve å føle seg som dumminger, bare på grunn av noen regninger, fra NRK.
Så da mener jeg at jeg har sedvane-retten på mine side, og at jeg derfor slipper å betale regninger, fra NRK.
Date: 2010/8/2 Subject: Re: (SaksID:815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog To: info@nrk.no
Hei,
det syntes jeg er dårlig.
For jeg har sendt klage til dere, på at dere fikk min mors grandonkel, Asbjørn Dørumsgaard, til å høre krigersk ut.
Og for at dere ikke har funnet radiokåserier, etter min morfar, Johannes Ribsskog.
Så at jeg skal betale noe regning for dette, før dere har undersøkt hva som har foregått, rundt de klagene, så synes jeg det er for ille, at jeg må betale regning, for dette makkverket deres.
Så det synes jeg dere burde vente med til dere har behandlet de nevnte klagene, som jeg sendte til dere, 27. juni og 3. juli, på e-post, til info@nrk.no.
(Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten)
Hei!
Vi kan ikke gi noen betalingsutsettelse på dette. Regnskapsavdelingen har overtatt faktureringen av dette og betalingsinnkreving vil følge normal prosedyre.
Informasjonsavdelingen Publikumsservice Per H. Breivik, Informasjonskonsulent Post: 8608 Mo i Rana Tlf: 815 65 900 mailto:info@nrk.no
————————————————————
Erik Ribsskog 2010-07-08 15:00:52: Hei,
for det første syntes jeg at den logoen deres så så uklar ut, på fakturaen.
Men samme det.
For det andre, jeg har litt dårlig råd, for tiden, for jeg er arbeidsledig, i England.
Men jeg bestilte likevel, for jeg ville så gjerne høre hva mine slektninger sa i de radioprogrammene.
Nå er det sånn, at min mormor, Ingeborg Ribsskog, (fra fine adelsfamilier i Danmark, og som arvet Holger baron Adeler, bl.a.), hun døde for mer enn et år siden.
Og min mor, Karen Ribsskog, døde i 1999.
Og jeg skulle da fått arv etter min mormor.
Men det har jeg ikke fått, av mine medarvinger i Norge.
Jeg ble også forsøkt drept, på min onkel Martin Ribsskog, sin gård, i Kvelde, i 2005.
Så det kan kanskje ha vært fordi de ønsket at jeg skulle få noe arv etter min mormor?
Hva vet jeg.
Men jeg har søkt om advokat, for å få arven min da.
Og jeg har også god utdannelse, høyskolekandidat i IT, og har erfaring fra å ha jobbet ti år som leder, i Rimi.
Så jeg regner med å få en bra jobb snart.
Så jeg har dessverre ikke råd å betale, for øyeblikket, men jeg kan betale når jeg f.eks. får arven min fra Norge, som min slektninger ruger på der, enda jeg har begjært offentlig skifte, osv.
Gmail – Problemer med at faren min lot meg bo alene, fra jeg var ni år
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Problemer med at faren min lot meg bo alene, fra jeg var ni år
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Sep 17, 2010 at 7:13 PM
To:
post@bufdir.no
Hei,
jeg har kontaktet politiet, og folk som Fylkesmannen i Oslo og Akershus, angående dette, men ingen viser noen vilje til å ta disse problemene på alvor.
Jeg får ikke Fri Rettshjelp, og politiet i Svelvik, vil ikke gjøre noe, før jeg møter opp hos dem, men jeg lever i landflyktighet, i England.
Men faren min har senere drevet med 'bølleringing', ovenfor meg, så jeg vil gjerne formalisere, hva som har foregått, for å få kontroll, opp mot faren min da, og eventuelt fremtidig 'tull' fra han.
Først, da jeg var 18-19 år, så tenkte jeg sånn, at jeg bare skulle glemme de problemene, og se fremover.
Men nå i det siste, så har jeg hørt at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian', i Oslo, og lurer på om dette er linket med problemene jeg hadde, med omsorgssvikt, under oppveksten da.
Faren min lot meg bo alene i to leiligheter, på Bergeråsen, i Svelvik kommune, fra jeg var ni år, det var først i Hellinga 7B, og siden i Leirfaret 4B.
Min far bodde nede hos ei dame han fant seg, som heter Haldis Humblen.
Min far heter Arne Mogan Olsen.
Så det hendte jeg satt og grein mye, og lurte på hvorfor faren min hadde forlatt meg og sånn da.
Og mora mi bodde i Larvik, og hu gikk jeg ikke så bra overens med, for hu var veldig streng, og jeg likte ikke av vi flytta fra faren min, da jeg var tre år.
Så hu sendte meg til faren min da, i 1979.
Så flytta han ned til Humblen, i 1980.
Så ble jeg myndig, i 1988, og faren min solgte leiligheten jeg bodde i, våren 1989.
Og jeg flytta til Oslo, for å studere, seinere i 1989 da.
Og har nesten ikke hatt noe med faren min og Humblen-familien, å gjøre, etter dette.
Men nå, for et drøyt år siden vel, så begynte faren min å 'bølle-ringe'.
Så skjønner at dette ikke er ferdig enda.
Jeg sa til han, at jeg ikke ville ha fler telefoner fra han.
Men han hørte ikke, og ringte 20-30 ganger, eller noe sånt.
Så jeg vet ikke hva han kan tenkes å finne på.
Derfor vil jeg gjerne ha problemene med faren min formalisert.
Så kanskje det ville holdt han i sjakk, tenkte jeg.
Men politiet 'spiller ikke ball', og ikke Fylkesmannen i Oslo og Akershus heller, som jeg søker om Fri Rettshjelp, siden jeg bor i utlandet.
Har dere i Bufetat noe råd om hvordan jeg kan få løst denne floken, med faren min, og omsorgssvikten fra han, under oppveksten min.
Jeg har tidligere skrevet om på bloggen, at snekkerverkstedet, som min farfar, Øivind Olsen, bygget.
Det verkstedet, det kunne nesten se ut om en låve utenfra, (bortsett fra at det var en murbygning).
Og ‘Ågot-huset’, like ved siden av, kunne nesten minne om hovedbygningen på en bondegård da.
Bortsett fra at det var grønt på 70-tallet.
Før det ble hvitt på 80-tallet.
Men verkstedet var aldri rødt, sånn som låvene på de fleste gårdene jeg har sett, oftest var.
(Verkstedet var hvitt, fra noe murpuss, eller noe, tror jeg.
Noe sånt).
Men men.
Men hva kaller man området rundt og mellom huset til Ågot og verkstedet da?
Jo, det må vel bli ‘tunet’ det da.
(Selv om jeg ikke kan huske at noen av dem brukte det ordet.
Men men).
Og på det tunet, så stod det også en traktor.
Og det her var på 80-tallet, før det kom internett osv.
Og faren min hadde advart meg mot en gutt på Sand, som het Geir Arne Jørgensen, og han var med i gjengen på Sand der, må man vel si.
Så jeg hadde ingen kamerater på Sand.
Men men.
Så det hendte jeg kjeda meg, for jeg var borte hos Ågot hver dag, (fram til et godt stykke ut på 80-tallet), for å spise middag, og for å sjekke om jeg hadde fått noe post, og for å lese aviser, osv.
Men men.
Så det hendte at jeg kjeda meg, etter at jeg hadde spist og lest avisa, osv.
Og da kunne jeg noen ganger gå ut i skogen med luftpistol eller luftgevær.
Eller hvis jeg var lei av det, (jeg kunne liksom ikke drive med det for mye heller, for noen hyttefolk osv., likte kanskje ikke det).
Så kunne jeg kanskje kjøre litt med den traktoren som stod utafor der da, f.eks.
Og den var det masse knapper og greier på da.
Som jeg ikke skjønte halvparten av, egentlig.
Men faren min sa at jeg kunne kjøre med den traktoren da.
Og da kjørte jeg vel en gang ihvertfall, litt utafor det tunet der også, tror jeg.
Dette var vel da jeg var sånn 15-16 år kanskje.
Så da hadde jeg kanskje lov til å kjøre traktor?
Det var en blå traktor, mener jeg å huske.
Det er mulig at faren min brukte den som jekk?
For jeg tror den hadde jekk bakpå muligens?
Men det skal jeg ikke si sikkert.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
For jeg har jo skrevet om det, at bygningene til farfaren min, de bygningene ble nesten som en gård, mener jeg.
Og med Jordet til Lersbryggen, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere), så ble det nesten som en bondegård der, vil jeg si.
Det var selvstendig og uavhengig og sånn.
Og bestemor Ågot skreik ut, hver gang noen dukka opp på tunet, enten til fots eller med bil.
Det fulgte hu med på.
“Nå er hu dattera til Moen her for å hente sagflis til kanin’ sin igjen”.
Sånne ting.
Så der hadde dem/vi kontrollen.
Det er helt sikkert.
Men dem luska sånn på farfaren min og faktisk.
“Hva skal’n bortpå Jordet til Lersbryggen?”, sa farmora mi Ågot, til faren min, den eneste gangen vel, som farfaren min kom seg opp fra plassen i sofa’n sin, og gikk ut for å gå litt.
Så da fulgte dem med fælt, og ble urolige vel.
Det husker jeg godt enda.
At dem stod å kikka i kjøkkenvinduet da, og jeg måtte nesten se litt i det ene stuevinduet jeg da.
For å prøve å skjønne hva det var som var så viktig.
Men det skjønte jeg vel ikke egentlig helt.
Det var som at farmora og faren min var nesten ‘på lag’, mot han farfaren min da, vil jeg nesten si.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og trematerialene, (råvarene), dem ble lagra utendørs, med grønn presenning over.
Og det var ganske mye råvarer, for dem produserte ganske mye da.
Og det lønte seg vel, å kjøpe et trailerlass, eller lastebillass, av gangen, når det gjaldt ‘bord’ da, som dem kalte det, dvs. treplanker.
Og de treplankene, (med grønn, tjukk plastpresenning over da), de mener jeg må ha stått ihvertfall delvis på den eiendommen, som Jensen Møbler har bygget ut på nå, (som jeg har skrevet om på bloggen).
Så jeg mener at vi nok hadde litt hevd, på det Jordet til Lersbryggen også.
Hvor Jensen Møbler nå har bygget en svær og skjemmende mur-koloss del av sin store fabrikk da, på Sand, i Svelvik kommune.
Så det er litt ergerlig, synes jeg, når sånt skjer.
Men men.
Det er kanskje ikke så mye jeg kan får gjort med det nå.
Så det er ikke alltid jeg får dykket så mye ned i den haugen.
Men men.
Fordi, jeg tror litt, at det nok er for å gjøre narr av meg, det da.
Så det er jeg ikke så helt begeistret for, må jeg innrømme.
For det andre, så er det trykket, på den t-skjorta, (som jeg har sett på en video, som noen sendte).
Det trykket er jo tatt fra et bilde, som jeg har copyright til.
Og jeg har vel copyright til mitt eget ansikt også, får jeg håpe.
Så dette er jeg ikke så begeistret for.
Her sitter jeg nesten 24 timer i døgnet, og skriver blogg.
Om problemer med mangel på rettigheter i Norge osv.
Og er arbeidsledig, og må spise sånne bokser med bønner og nudler osv., (og noen ganger bare ris, selv om det er en stund siden), innimellom, ihverfall.
Også skal noen rappe mine copy-rettigheter, å lage t-skjorter, og andre ting, med trynet mitt og sånn på.
Nei, da blir jeg litt ‘irriterings’.
Selv om denne bloggen først og fremst er om, å kjempe for at folk skal få rettighetene, som de har krav på, i Norge, (og også litt i utlandet, som nordmann i EØS-området og i USA, osv).
Så jeg er ikke helt sikker på egentlig, hvordan jeg skal gjøre det med sånne ting.
Men jeg er også blåruss, så instinktene mine, de sier at jeg må klage.
Og hvis det bare er for å gjøre narr, så er ikke det noe morsomt, synes jeg.
Men jeg får se om klarer å få klagd noe mer på det her.
Jeg har en ganske tjukk bunke, med ark, over ting jeg skulle ha gjort.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den haugen jeg har, med papirer, om ting jeg burde fått gjort.
Som jeg får se om jeg klarer å få redusert litt på, etterhvert.
Jeg skal prøve ihvertfall.
Vi får se jeg om jeg klarer det.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og når jeg tenker mer på det nå.
Så hadde det kanskje vært bra, å hatt kontroll på sånt.
For jeg vil jo ikke det, at noen kanskje litt halvveis ‘lugubre’ personer, skal tjene penger, på å trykke trynet mitt, på noen t-skjorter osv.
Nei, jeg får tenke litt mer, på hvordan jeg skal gjøre dette.
De som jeg savner, at skriver osv.
Det er avisene i Norge.
Hvor er de?
Hva driver de med?
Vi får se hva som skjer.
Jeg kommer nok kanskje til å trenge en assistent, eller to, til å drive med det her, hvis det her tar av.
Og da må jeg jo ha noen inntekter og, til å betale lønninger og sånt av.
Så derfor er det dårlig, at dette foregår, utenfor avisenes verden, av en eller annen rar grunn, synes jeg.
Det virker som at det bare er ‘elitister’, som avisene ønsker å skrive om.
Og ikke om vanlige folk.
Altså at vi lever i en elitistisk verden da, hvor andre folk blir tullet med.
Det kan kanskje virke litt sånn, at det er dette som foregår, synes jeg.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Og jeg er forresten fra Berger i Vestfold, og ikke fra Bergen.
Så hvorfor noen går rundt med t-skjorter, med mitt ansikt på, i Bergen, (hvis det stemmer), det skjønner jeg ikke helt.
Men, da jeg jobba som butikkleder, i Rimi, på 90-tallet, så hadde jeg jo internett, fra 1996.
Og, det var sånn, at jeg ga ganske mye på jobben, (mye fordi jeg måtte det, men også fordi jeg syntes det var artig, å være leder, og også fordi jeg prøvde å få meg en karriære da).
Så jeg jobba ofte hardt, og ble sliten da.
Så på fritida, så var det ikke sånn, at utelivet på byen, frista så mye, alltid.
(Ihverfall ikke midt i uka.
Men jeg gikk noen ganger ut på byen, på lørdagskvelder, f.eks.
Men men).
Så da ble det sånn, at jeg satt foran PC-en om kveldene, og spiste masse mat, som pizza og kebab og burger osv.
Siden jeg trengte mye mat, siden jeg jobba hardt, og siden jeg ikke fikk til å spise så mye på jobben, i hvertfall ikke de siste årene jeg var leder i Rimi.
For da, så er det alltid noe som hefter og avbryter.
Så en butikksjef i Rimi, han kan sjelden sitte ned en halvtime, og ha lunch, sånn som kontorfolk kan, f.eks.
(Magne Winnem, husker jeg, han prøvde å løse det problemet der, ved å sende noen unge kassadamer, inn på spiserommet, for å smøre brødmat til seg.
Men det, det fikk han kjeft for da, av noen assistent-damer, som var litt feminister kanskje.
Så det kan man ikke gjøre, som mannlig butikksjef, i Norge.
Men det er mulig at man kan gjøre det i andre land.
Hvem vet.
Jeg skjønte automatisk det, at jeg ikke kunne sette ei kassadame, til å smøre mat for meg, sånn at jeg kunne få spise i fred.
Da ville det bare blitt bråk.
For det var ikke jobben deres da.
Det skjønte jeg helt av meg selv, uten problemer, at der gikk det en grense.
Men det skjønte ikke Magne Winnem da.
Kanskje fordi han er fra en kristen familie, hvor man er ganske patriarkiske osv. da.
Hva vet jeg.
Men, jeg ville ikke heller ha gjort det sånn.
Hvis det var ei kassadame der da, som av en eller annen grunn.
(Som kanskje virka som en bagatell for meg, som var i ‘Rimi-leder verdenen’, en god del av den tida, et sted som kunne være litt spesielt, avhengig av kolleger osv., for vi var jo et leder-team, i butikkene, ihvertfall i de butikkene jeg var assistent).
Så kanskje kassadama ville ha tulla med brødskivene, og spytta under pålegget, for eksempel.
Hvis man hadde satt ei kassadame, som ikke likte en, til å smøre mat for en.
Så det tenkte jeg aldri på, som en realistisk mulighet engang, å be ei kassadame smøre brødskiver for meg, som butikkleder, siden butikkledere ofte ble avbrutt, av retur i kassa og kunder og selgere osv.
Men Magne Winnem, han regna med at det ville være uproblematisk.
Så her kan man se, at det var en kulturforskjell, (eller hva man skal kalle det), mellom meg og Magne Winnem.
Kanskje fordi at jeg vokste opp med masse, mer eller mindre, feministiske søstre/stesøstre og kusiner og at mora mi nok kanskje var, mer eller mindre, feministisk.
Mens Magne Winnem kanskje vokste opp i en mer kristen og bibeltro familie-verden, i Røyken, (et sted ganske langt fra Berger, hvor jeg bodde, så jeg hadde opprinnelig ikke noe oversikt, (da jeg begynte på skole i Drammen, det året jeg var russ), over hvordan forholdene var ute i Røyken osv., og i de forskjellige familiene osv., der da), hvor ting mer fulgte kristendommens og bibelens regler om dette?
Det er mulig.
Noe sånt var det nok ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men).
Så jeg spiste mye etter jobben da.
Og var på irc.
For jeg var også op, (det betyr operatør, dvs. en slags administrator/sjef da), på den norske irc-kanalen #quiz-show, på EF-net.
Jeg var fast der, i noen år, for det var en av de få norske irc-kanalene, hvor det skjedde noe.
Og jeg hadde ikke så mange gode venner, i Oslo.
Mine søsken og Magne Winnem osv., de var litt sånn strenge og alvorlige, alltid nesten.
Mens på irc, så hendte det at jeg kunne chatte med folk som var litt mer ‘laid back’ da.
Og det var en befrielse for meg.
For det var nesten klaustrofobisk, for meg, syntes jeg, rundt 1995, i Oslo.
For jeg kjente ingen, som hadde et behagelig vesen, som jeg kunne prate med om forskjellig da, syntes jeg.
Men irc løste delvis dette problemet for meg, vil jeg si.
For på #quiz-show og #Oslo og #Norge og #Sol.20ognoe, osv. på undernet, så kunne man noen ganger treffe på hyggelige norske folk.
Og jeg startet også en irc-kanal selv, #blablabla.
For David Hjort fra jobben, og Glenn Hesler, som jeg kjente gjennom tremenningen min Øystein Andersen, i Lørenskog, de fikk også seg internett.
Så da chatta vi på irc-kanalen min da, (eller ihvertfall som jeg startet), #blablabla da.
Og der dukka det også opp, mer eller mindre tilfeldig nesten.
Folk som jeg tilfeldigvis hadde chatta med andre steder da, og som jeg syntes var joviale og sosiale og kanskje hyggelige eller trivelige da.
Eller ihvertfall interessante kanskje.
Eller hva man skal si.
Folk med irc-nick som Tosh, (Torstein Bjørnstad, fra Trondheim), Cilla, (Janniche Fjellhaug, fra Nattlandsfjellet, i Bergen), Zera, (Linda Wold, fra Halden).
Og også en kar, fra ‘Strile-landet’, (det vil vel si ‘bonde-landet’, på vanlig norsk, og ikke Bergensdialekt), rundt Bergen, som kalte seg ‘Wasted’ vel, eller ‘Wazted’, eller noe sånt.
(Pluss at folk som var bekjente av enten David Hjort eller Øystein Andersen/Glenn Hesler, de kunne også stikke innom den kanalen, noen ganger, og bare si ‘hei’ kanskje.
Noe sånt).
Han var fra et sted som het Ågotnes.
Og han syntes jeg da, at jeg nesten burde oppføre meg litt høflig mot da.
Siden farmora mi het Ågot, nemlig.
Han, og noen kompiser, de kjørte også inn til hun Cilla, i Bergen.
Husker jeg at de prata om, på #blablabla, at de skulle gjøre en dag.
Uten at jeg fikk med meg, hva som skjedde i detalj da.
Men men.
Så kanskje det er de folka i Ågotnes, som driver å tuller meg meg nå, tenker jeg.
Hvem vet.
Jeg vet ikke helt hvor jeg har de folka, så jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om det.
Men men.
Han Wazted, han hadde forresten kutta av ledningene til de elektriske kirkeklokkene, til kirka i Ågotnes.
Og var litt som en legende der, (skjønte jeg), på grunn av det.
For det var en søndag morgen da, som han var fyllesyk osv.
Og da hadde han blitt irritert på kirka, (som var like ved huset dems da, var det vel), og kutta av ledningene til kirkeklokkene der da.
Så det var en litt artig historie, fra 90-tallet vel, husker jeg at jeg syntes da.
(Det var litt artig for meg, å høre om hva som skjedde på et sted som het Ågotnes, (husker jeg at jeg syntes), siden farmora mi het Ågot, og var nesten som en mor for meg, ihvertfall noen år, under oppveksten min, på 70 og 80-tallet da.
Siden min egen mor, kanskje var litt kald, som person, så var det litt artig syntes jeg, å ha en ganske snill, (vel), farmor, som het Ågot da.
Så derfor syntes jeg det var artig, med det navnet, Ågotnes, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her kan man se det, at Ågotnes, det ligger ganske fint til, (må man vel si), på en øy, like utenfor Bergen:
PS 6.
Jeg lurer på om han ‘Wazted’ egentlig het Ove.
(Det samme som fetteren min, Ove Olsen, fra Son).
Lurte jeg på såvidt nå.
(Jeg mener å huske det, at hu Cilla, en gang nevnte det, ihvertfall.
Men men).
Bare noe som plutselig dukket opp i underbevisstheten her nå.
Mer eller mindre tilfeldig vel.
Så da er det kanskje mulig å spore opp han, hvis det er riktig.
Vi får se om det er mulig.
Vi får se.
PS 7.
Man kan også se det, at øverst til høyre, på kartet over Bergen.
Der ligger Ytre Arna, hvor de har en kopi av Berger kirke.
Siden Jebsen-slekten, hadde to ‘fabrikk-byer’.
Både på Berger på Østlandet, og i Ytre Arna, på Vestlandet.
Faren min, han likte ikke Jebsen-kirka, på Berger.
Antagelig siden han het Arne.
Og siden Jebsen-kirka hadde en kopi, i Ytre Arna?
Kanskje det finnes en dame der, som heter Arna, som er litt som min fars tvilling?
Det skulle vel kanskje ikke forrundre meg, nå i vår moderne og kanskje noen ganger litt overnaturlige verden(?)
Hvem vet.
Vi får se.
PS 8.
Nå er jeg ute på Ågotnes der, og leiter etter han Tor-Ove Angeltveit, som jeg lurer på om er han ‘Wazted’, fra #blablabla, på irc.
Vi får se om jeg klarer å finne han, der ute.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 9.
Jeg lurer på om det her er ‘kyrkja’ til ‘n Wazted.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 10.
Er det her ute i Ågotnes/Fjell der, på Sotra, (ved Bergen), lurer jeg:
For det var vel ikke akkurat snakk om invitasjon til middagsselskap, den gangen jeg var der.
Winnem inviterte meg ofte dit, men det var ikke så ofte jeg hadde lyst til å dra dit.
Dette var etter at jeg hadde fått problemer på jobb som butikksjef i Rimi, på Rimi Kalbakken osv.
Og Winnem dro meg også med i akebakken, med han og dattera si, som var kanskje 5-6 år da.
Hvor han prata med en purk osv.
Og klagde på at jeg hadde på meg ‘Oslo-klær’.
Så det var en ganske surrealistisk opplevelse, det besøket der, hos Winnem og dem, synes jeg.
Jeg synes at Winnem gjorde det greiene der feil, etter at han gifta seg.
Det kamerat-greiene.
For han slutta helt å drikke.
Så han ville aldri f.eks. møte meg, i Oslo, og gå ut og ta en øl.
Neida, selv om han var veldig sånn, at han likte å gå på byen, når vi var sånn 18-19 år gamle, osv.
Men han forandra seg fælt.
Og jeg måtte ut dit, og passe dattera hans, når kona hans, skulle føde sønnen deres.
Og da, så kunne de ikke dra til Drammen sykehus, (som var nærmest), skjønte jeg på Winnem.
Men de måtte dra til Ullevål da.
(Hvis jeg husker riktig).
Kanskje det var derfor at han sønnen fikk hjertefeil?
Hva vet jeg.
Og da jeg skulle passe dattera hans.
Så gjorde Winnem et poeng av, at det var pornofilm, på TV1000.
(For han hadde parabol da).
For det var om kvelden, det her.
Han kom vel ikke hjem, før ut på natta, mener jeg.
Og da syntes jeg nesten at jeg måtte kikke litt på den pornofilmen.
(Siden Winnem hadde nevnt den.
Og siden det ikke var så mye annet bra på TV.
Og siden jeg lurte på hvordan de pornofilmene, på TV1000 var.
For nysgjerrighetens skyld.
For hvordan pornofilmer de hadde lov å sende, i Norge osv.
For det hadde jo forandra seg, på 80-tallet og 90-tallet osv.
(Grensene ble jo mer og mer liberale, for hvor grov porno, som man hadde lov å vise, på parabol, i Norge.
Så jeg var litt nysgjerrig, på hvor grov porno, som de faktisk sendte, på TV i Norge, mot slutten av 90-tallet, eller hva det var.
For jeg hadde ikke fulgt med så særlig bra på det, akkurat.
Men men).
Og jeg var ikke vant til å ha den kanalen selv, siden jeg hadde Canal Pluss da, (i noen få år ihvertfall, fra ca. år 2000 vel), og Janco, eller hva det skifta navn til, etterhvert, inne i Oslo).
Og det var faktisk en ganske bra pornofilm også.
Bedre enn sånn jeg kan huske at de på Canal+ var.
For jeg hadde også parabol, inne i Oslo, et par år.
Og jeg hadde ny TV og video og DVD og nytt stereoanlegg, og det som var.
Som jeg kjøpte for penger jeg fikk fra en slags livsforsikring, som mora mi hadde, da hu døde, i 1999.
For TV og stereoanlegg osv., var fra da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet.
For jeg hadde aldri så særlig god råd, de årene jeg bodde i Oslo.
Og PC-en jeg hadde da, var moden for å oppgraderes og.
Det samme var mobilen min.
Og bilen var det ofte noe galt med.
Så pengene fløy, når jeg fikk den livsforsikringen, etter mora mi, det er helt sikkert.
Siden det var den første gangen, i livet mitt, som jeg hadde noe særlig penger da.
Og da kjøpte jeg også klær og sånn da.
Og da forsvant litt av mindreverdighetskompleksene jeg hadde hatt, under hele 90-tallet, mens jeg bodde i Oslo, siden jeg alltid hadde vært en litt fattig student og vernepliktig og Rimi-medarbeider, uten noe særlig penger å rutte med, og også uten noe særlig garderobe, å skryte av, akkurat.
Jeg var jo fra Strømm, og der var det ikke det å ha en skikkelig svær garderobe, med masse moteklær osv., som stod høyest i kurs.
Jeg fikk ikke så mye klær heller, og måtte ofte bruke faren min sine sommerskjorter, når jeg var på ferie hos bestemor Ingeborg, om somrene, midt på 80-tallet.
Og også på skolen, på Sande VGS.
Men men.
Men Magne Winnem, han ble en festbrems, av de sjeldne, etter at han ble gift.
Men han skulle hele tida ha meg ut til Spikkestad, for å se på video.
Enda jeg hadde ny TV selv, med PC-en kobla til TV-en og stereoanlegget.
Og jeg var flink til å finne filmer på nettet, som jeg noen ganger spilte på full guffe, på TV-en da.
Som f.eks. den xXx-filmen med han kjente action-skuespilleren.
En film som Rougseth fra HiO IU, så hos meg.
Og da kom plutselig broren min Axel, på besøk, og fortalte en ‘pakkis-vits’, husker jeg.
Så det var vel litt spesielt, at han plutselig skulle dukke opp på døra mi.
Uten forvarsel.
Hadde noen ringt han og sagt at jeg hadde besøk?
Hvem vet.
Vi får se.
Så Winnem, han ble sjelden med ut på kino eller byen, i Oslo, (bortsett fra en gang, når han ville se Matrix 2, på Klingenberg).
Jeg måtte kjøre ut til Spikkestad.
Hvor det var litt kjedelig for meg, for jeg hadde et ganske hektisk liv, inne i Oslo.
Så det var litt døllt, vil jeg si.
Og spesielt da, når man fikk servert rester, og måtte være med i akebakken, osv., for å kunne preike, eller ikke være uhøflig, og dra hjem med en gang.
For Winnem hadde så mye annet å gjøre.
En sjelden gang, da han skulle møte meg i Oslo, før jeg dro til Syden, i 1997 vel.
Så han hadde han med en av ungene sine, i barnevogn, som han rulla på, gjennom gatene på Majorstua.
Så han kombinerte sosialt samvær med kamerater, med familieplikter da.
Så der i gården var det ‘multi-tasking’ da.
Men sånne byturer, som vi pleide å ha mange av, på 80 og 90-tallet.
Det stoppa helt opp.
Så etter at Magne ble sammen med Elin, på begynnelsen av 90-tallet, så ble han som en helt annen person, vil jeg si.
Han satt liksom ikke av tid, bare til kamerater.
Til å gå ut på byen eller spille biljard, for eksempel.
Ikke ofte ihvertfall.
Men han ville ha tidligere kamerater fra russetida og Danmarksturer osv.
Sånn som meg.
Hjem til han og familien hans.
Og det ble kanskje litt dumt, mener jeg da.
Jeg tror heller, hvis jeg hadde vært Winnem.
At jeg hadde spurt Elin, om det var greit, at han ble med Erik ut på byen i Oslo, og tok noen øl, noen få ganger i året.
Og kanskje campa hos meg, sånn som han pleide å gjøre, den første tida jeg studerte i Oslo, osv.
Men Winnem, han fikk en eller annen litt rar og kjedelig sykdom, eller noe sånt vel.
Som gjorde at han ikke kunne røre alkohol lengre.
Så det var kanskje litt kjedelig da.
Så da hadde han ihvertfall en unnskyldning.
Selv om jeg syntes at det kameratskapet kanskje tapte seg, og kanskje ble litt mer døllt.
Men men.
Det var vel kanskje ikke Winnems feil, at han skulle få en sånn slags sykdom, hvor han ikke tålte alkohol, osv.
Noe som vel kanskje er litt nedtur, i Norge, hvor så mye av det sosiale, med kamerater osv., ofte innebærer litt drikking av alkohol.
Men men, sånn er det, noen ganger er ting litt kjedelige, må man vel si, av forskjellige grunner.
Nå tenker jeg på oppveksten min igjen, i forbindelse med den e-posten, som jeg sendte til Svelvik kommune, i den forrige bloggposten, om problemene på Berger skole, osv.
Og da tenkte jeg på hvordan det var, når jeg og søstera mi, hadde vært på ferie hos faren vår, på Berger, mens vi fremdeles bodde, hos mora vår i Larvik.
Og da husker jeg det, at jeg og søstera mi klagde, til faren vår, i bilen, mens vi kjørte, fra Berger da, og ned til Larvik.
Vi klagde på at vi måtte legge oss så tidlig.
For mora vår sendte oss alltid i seng tidlig.
Ganske kort tid etter barne-TV vel.
Så jeg selv ihverfall, var ofte ikke trøtt, kl. 20, eller hva det var, når jeg måtte i seng.
Så det var veldig kjedelig, husker jeg, å bare ligge i senga, uten å få sove.
Så dette klagde vi om da.
Og da, så fortalte faren vår oss noe.
Nemlig det, at mora vår var ‘gæern’.
Og han ville det, at vi skulle gå til politiet, og si det.
Men da, husker jeg, så ble vi lei oss.
Ihvertfall ble jeg det, husker jeg.
For vi ville jo ikke anmelde mora vår til politiet.
Det med politiet virka helt fjernt, og var noe veldig alvorlig da.
(Vi var nok så små, at vi nok var litt redde for politiet, vil jeg si.
Som når man er sånn 4-5 år, kanskje kan virke litt fryktinngytende og skremmende vel?)
Det var nesten sånn at vi begynte å grine, ved å tenke på det, å gå til politiet og snakke stygt om mora vår, til de.
Så det ville vi ikke.
(Vi ville ikke mora vår så vondt, at politiet skulle putte henne i fengsel.
Ihvertfall ikke for å være veldig streng.
Det var vel heller ikke noe politi-sak dette, sånn som jeg tenkte på det da, egentlig.
Så her var det nok noe ‘urent trav’, fra faren vår, vil jeg si.
Men men).
Men, det ble jo sånn, at ihvertfall jeg, mista helt respekten, for mora mi, etterhvert.
Siden hu var ‘gæern’ da, sånn som faren vår sa.
Men sånn som jeg tenker nå.
Så var nok faren vår veldig god på det, å manipulere barn.
Han fikk nok, mer eller mindre, ihvertfall, manipulert meg, til å bli mer og mer uvenn, med mora mi.
For jeg likte ikke det, i utgangspunktet, at jeg og mora mi og søstra mi, skulle flytte fra Bergeråsen, da jeg var tre år.
Så jeg var i opposisjon, til mora mi, allerede fra dag en, i Larvik.
Og prøvde også å få med søstera mi, på det vel, å være i opposisjon, til mora vår.
For jeg var helt imot det, at vi flytta fra Bergeråsen.
Som jeg også fortalte mora mi, da hu satt meg og søstera mi, bak i bilen, for å kjøre/rømme fra Bergeråsen da.
Men mora mi ville ikke høre.
Men faren min, han liksom helte bensin på bålet.
Og prøvde å få meg og søstera mi, til å tro at mora vår ikke bare var veldig streng, men også var ‘gæern’.
For det trodde vel egentlig ikke jeg, på det tidspunktet, (den første gangen jeg hørte at mora mi var ‘gæern’ da, da faren min sa det i bilen, på vei til Larvik).
Og faren min prøvde også det, å få meg og søstera mi, som da var sånn 5-6 år gamle kanskje.
Til å gå til politiet, og klage på mora vår da, og si at hu var ‘gæern’.
Men jeg trodde ikke at mora mi var ‘gæern’ egentlig.
Men jeg syntes hu var så streng, siden vi måtte legge oss så tidlig, osv.
Mens hos faren vår, så fikk vi være oppe lenge, og fikk mye godteri osv.
Mens hos mora vår, så fikk vi sjelden godteri.
Men det skjønner jeg jo nå, at det finnes en mellomting.
Faren vår, han ‘kjøpte’ oss kanskje litt, med mye godteri og å være oppe til klokka 22-23 osv.
Mens mora vår, hu var veldig gammeldags og streng.
Og vi fikk kanskje godteri, maks en gang i uka, (på lørdagskvelden), og knapt nok det.
Og vi måtte legge oss kl. 19-20 og sånn da.
Og mora vår, hu ville i perioder, ikke la oss besøke faren vår.
Men, mora vår fortalte meg aldri grunnen til dette.
Og heller ikke grunnen til at hu forlot faren vår.
Så mora vår, hu prøvde ikke å manipulere oss, så utrolig mye, vil jeg si, (hvis jeg skal prøve å være rettferdig).
Men det var faren min ganske fæl til, vil jeg si.
Han brukte nok oss ungene, i en slags krig mot mora mi da, vil jeg si.
Så faren min er nok kanskje en sleiping, vil jeg nok si.
Bare noe jeg kom på, nå som jeg tenkte på den klagen mot Berger skole og Svelvik kommune, osv.
