johncons

Stikkord: Arne Mogan Olsen

  • Dama til faren min er nok noe mafia

    Haldis Humblen, som faren min, Arne Mogan Olsen, har vært samboer med, siden 1980, er nok noe mafia.

    Hun hadde to-tre frysere, nede hos seg, fylt av ‘rar’ mat.

    Og også to store frysere, oppe hos meg, i Leirfaret, fylt av rare kjøttpakker, med, mer eller mindre, umerket kjøtt.

    Og dette reagerte farmora mi, Ågot Mogan Olsen, på, at Haldis hadde umerka kjøtt, i frysere oppe hos meg, og nevnte dette for onkelen min, Håkon Mogan Olsen, husker jeg.

    Jeg skjønte ikke hvorfor farmora mi, gjorde et poeng av at kjøttet var umerka, men jeg forstår det nå.

    At det var antagelig noen mafiaofre, som var skjært opp og fryst ned da.

    Noe sånt må det nok ha vært, siden farmora mi og onkelen min reagerte sånn, at det ble en episode ut av dette, i huset til Ågot, på Sand.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, Haldis hadde noen piller i veska si, som fikk en til å sove veldig sterkt.

    Hun hadde to, og jeg trodde det var sovepiller, og tok en, og sov som en stein, i 12-14 timer da, og aldri sovet så tungt.

    Det var i 2. klasse videregående.

    Faren min sa at jeg måtte ikke ta fler av de pillene.

    (Jeg pleide å gå inn i huset til Haldis og dem, når dem ikke var hjemme, for jeg var litt irritert på dem siden jeg måtte bo aleine hjemme).

    Kan dette ha vært noe selvmordspiller, som man ville dødd av, hvis man spiste to av disse pillene?

    Haldis kjenner også mange gamle koner, som hun dro til, på vei hjem fra jobben osv., og som hun nok bestemte litt over, virka det som for meg.

    Ei legeenke i Svelvik, Tutta på Berger, Solveig på Bergeråsen, Solveig, telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star, inne i Oslo.

    Så jeg lurer på om hun Haldis nok antagelig er noe mafia, eller lignende.

    De lot meg også bo alene fra jeg var ni år, i leiligheten i Leirfaret, og ingen av naboene reagerte.

    Var dette fordi de var redd for dem og visste at faren min og Haldis var noe mafia, eller lignende?

    Hvem vet.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Facebook-samtale med Frode Vidar Holm fra Berger, angående problemer med Tom Bråten og rektor Borgen og faren min osv.

    frode holm 1

    frode holm 2

    frode holm 3

  • Jeg sendte Facebook-melding til Frode Vidar Holm, en kar på Berger, om Lene Andersen, ei som gikk i klassen vår

    frode vidar holm

  • Brukte bestemor Ingeborg nettverket sitt mot meg, siden jeg flyttet til faren min?

    I det siste har jeg lurt litt på, om det kan ha vært sånn, at bestemor Ingeborg, har brukt sitt nettverk, for å plage meg, siden hun ikke likte at jeg flyttet fra moren min, til faren min, i 1979.

    Bestemor Ingeborg, har jo kjente danske besteforeldre som Anders Gjedde Nyholm og en annen bestefar var industriherre, sønn av den kjente industrigrunderen Anker Heegaard, og disse hadde jernstøperiet i Frederiksværk, som kanskje er like kjent i Danmark, som sølvgruvene i Kongsberg, i Norge?

    Hvem vet.

    Ihvertfall så kunne man se dette nettverket til bestemor Ingeborg da, på hennes runde fødselsdagsselskaper.

    Da dukket det opp folk fra Norge, Danmark og England, i hennes selskaper.

    Folk jeg ikke ante hvem var, og vel opp mot 20-30 stykker.

    Som holdt taler osv., mens oss som var i familie med bestemor, vi holdt sjelden tale, hvis ikke tante Ellen dristet seg frempå da.

    Og sønnen til min fars nye dame, (min far lot jo meg bo alene på Bergeråsen, siden han fant en ny dame, et halvt år etter at jeg flyttet dit), hun hadde to stesønner, Jan og Viggo, som var halvt danske.

    Og Jan (Snoghøj), var det nettopp, som agerte ‘Kirsten Giftekniv’ da, og fikk faren min til å besøke moren hans, Haldis, siden Jan og faren min, begge var i sykkelklubben, hvor faren min begynte noen måneder etter et jeg flytta dit.

    Dette må ha vært våren 1980, at faren min begynte i sykkelklubben, ble kjent med Jan Snoghøj, som da var 16 år, og Jan inviterte så faren min, til å besøke sin mor, Haldis, som bodde i et hus, på Bergeråsen, med tre barn, Viggo, Jan og Christell.

    Så flyttet faren min ned dit da, og ble som en far for Viggo, Jan og Christell da.

    Og så ble vel mer Ågot og Øivind, på Sand, min fars foreldre, de ble mer som mine foreldre da, selv om jeg ikke syntes at det ble det samme med, jeg ville jo helst ha en ordentlig far og mor da, jeg bodde jo ikke på Sand, jeg bare spiste middag der.

    Men men.

    Men det var nok bedre enn å bare bo alene på Bergeråsen.

    Det hadde nok vært fælt, hvis jeg ikke hadde hatt muligheten til å gå bort på Sand, for det huset til Ågot og Øivind der, det var nesten som mitt barndomshjem og, for etter at faren min skilte seg, med mora mi, så bodde faren min hos foreldrene sine, så da vi var på besøk hos faren vår, så bodde vi i huset til Ågot og Øivind da.

    Så i det huset, så var jeg minst en gang i året, vil jeg si, fra jeg ble født, til jeg var i begynnelsen av 20-åra, for de flytta ikke så mye rundt og sånn, som resten familien, min fars foreldre, Ågot og Øivind da, (selv om Øivind døde rundt 1983 vel).

    Men men.

    Men kan bestemor Ingeborgs nettverk ha vært så mektig, at hun kunne trekke i noen tråder, også fikk Jan Snoghøjs danske familie han til å invitere min far hjem til Haldis.

    Kan det ha vært noe slikt som har foregått, er det som jeg driver å lurer litt på nå for tiden da.

    For min mormor kunne være ganske morsk og streng og myndig, er vel det rette ordet.

    Hun var så og si alltid patroniserende, og sa ting som ‘så så lille Erik’, til jeg var langt oppe i 30-åra.

    Hun sluttet vel aldri helt å være sånn.

    For bestemor Ingeborg, kunne være slem noen ganger, og gå inn for å såre folk, virker det som for meg.

    Så spørsmålet er hvor ‘forstyrra’ var bestemor Ingeborg, og hvor besatt var hun av slike dagligdagse ting?

    Var hun ‘forstyrra’ nok til å prøve å ødelegge sine slektningers liv, pga. at hun hadde en slags forkvaklet oppfatning av ting da?

    Jeg husker jo at bestemor Ingeborg, bebreidet meg, for at søstra mi hadde en mørkhudet unge.

    (Ikke at jeg sier at det er noe galt med det).

    Men søstra mi, hun hadde ikke jeg noe kontroll over, da hun flytta til Oslo.

    Så jeg bestemte ikke hvilke venner hun skulle ha.

    Søstra mi, bodde i bofelleskap, men noen venner av henne fra skolen, og jeg kunne ikke dukke opp der, og si at søstra mi måtte gjøre sånn og sånn.

    Nei, søstra mi var under min fars og Haldis’ omsorg, hun bodde der under tenårene, etter å ha bodd hos sin mor i Larvik først.

    Og så bodde søstra mi et par år, hos Ågot, på Sand, mens jeg studerte og jobbet, i Oslo.

    (Noe Ågot klagde på, hu ble sliten av å ha Pia boende der, husker jeg at Ågot sa).

    Så flytter søstra mi med noen venner til Oslo, og jeg er opptatt med jobb og studier og militæret, og har ikke noe myndighet over søstra mi.

    Søstra mi har ikke noe sted å bo, når jeg er ferdig med militæret, og spørr om hu kan bo hos meg.

    Jeg regna begge foreldra mine, som veldig uansvarlige, så jeg sa det var greit.

    Men jeg kunne jo ikke begynne å si til henne, hvem hun skulle ha som venner og sånn.

    Søstra mi var jo da, sommeren 1993, 21 og et halvt år gammel vel.

    Også skulle jeg si til henne hvem hun kunne ha som venner.

    Nei, det ville ikke ha fungert, fordi søstra mi var, når hun var 21 år gammel, en viljesterk person.

    Så det ville aldri ha fungert.

    Og i 1995, da Pia fikk Daniell, da hadde hun hatt eget rom, siden 1993, hos Ungbo.

    Så det var ikke sånn at hun bodde på rommet mitt, hele tiden, det var bare noen få måneder, til hun fikk seg eget rom.

    Så Pia bodde ikke hos meg, når hun fikk Daniell.

    Men mormoren min bebreider meg, at søstra mi fikk en farget unge.

    Så hun er tydelig vært veldig forstyrret, og hun tenkte veldig svart og hvitt da.

    At søstra mi er englebarnet, og jeg er liksom, hva heter det, en som får skylden da, for alt som går galt.

    Hva heter det da.

    Skyldebukk?

    Nei, jeg husker ikke hva det heter.

    Jeg merker at det er lenge siden jeg har bodd i Norge.

    Men jeg fikk skylda for alt som gikk galt da, enda jeg kanskje ikke hadde noe skyld i det.

    Så bestemor Ingeborg, var forstyrra, vil jeg si.

    Så spørrs det hvor forstyrra hun var.

    Var hun forstyrra nok til at hun prøvde å ødelegge livet mitt, pga. noe som vel egentlig var mellom meg og foreldrene mine, dvs. hos hvilken av foreldrene mine jeg skulle bo.

    Hvem vet, men det er vel lov å lure ihvertfall.

    Det får man håpe.

  • Søstra mi kom under kontroll av noe ‘mafian’, i Spania, sommeren 1989? (In Norwegian)

    Når jeg tenker nå, så tenker jeg sånn, at søstra mi, kan ha kommet under kontroll, av noe ‘mafian’, sommeren 1989, f.eks., da hun var i Spania, på ferie, sammen med Cecilie Hyde, fra Svelvik.

    De to skulle først til Amsterdam, for å jobbe, eller ‘jobbe’, eller hva de skulle.

    Det som skjedde, var at faren min, fikk en telefon fra søstra mi, med beskjed om å sende penger.

    Så sendte faren min meg på postkontoret, for å sende penger.

    Faren min ga meg bare 300 kroner, for å sende, for han ville ikke sende mer, sa han.

    Søstra mi var ikke 18 år enda, så faren min var fortsatt ansvarlig, for søstra mi.

    Så jeg sendte 300 da, fra postkontoret, på Strømsø, i Drammen.

    Men det kosta ca. 150, å sende pengene, så de 150 kronene, la jeg ut, av egen lomme.

    Men de har søstra mi aldri betalt tilbake.

    Da jeg var i Brighton, den sommeren, så traff jeg ei pen finsk dame, som het Sari, husker jeg, f.eks.

    Men da søstra mi og Cecilie, kom hjm fra Spania, så spurte de ikke noe, om hvordan jeg hadde hatt det i ferien.

    Neida, det var de spanske guttene her og de spanske guttene der.

    Og søstra mi var helt hysterisk på meg, for at jeg ikke hadde sendt henne masse penger.

    Enda det var faren min hun prata med, og jeg bare gjorde som faren min sa.

    Så søstra mi er ikke helt god i hue, dessverre.

    Så etter at de kom tilbake fra Amsterdam og Spania, sommeren 1989, så var de to jentene, Cecilie Hyde og søstra mi, de var helt ufordragelige, vil jeg si.

    Så kanskje de kom under kontroll av noe ‘mafian’, eller noe, den sommeren?

    Hvem vet, noe var det vel, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en anmeldelse av faren min, for barnearbeid, til politiet i Oslo. (In Norwegian)







    Google Mail – Anmeldelse







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Anmeldelse




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Jul 14, 2009 at 9:24 PM





    To:

    post.oslo@politiet.no



    Hei,

    de siste månedene har jeg sendt tre anmeldelser på faren min, Arne Mogan Olsen.
    Den første anmeldelsen, var på telefonsjikane, i år og ifjor vel.
    Så har jeg også sendt anmeldelser for omsorgssvikt, under oppveksten,og også for

    trusler, en julaften, på 80-tallet, mot meg, (og også mot min søster Pia Ribsskog,
    og mot min fars stedatter Christell Humblen).
    Nå kom jeg på det, at jeg, (og fetteren min, Tommy Olsen), måtte også drive med

    barnearbeid.
    Hvis det ikke er unntak på den loven, for familiebedrifter da?
    Hva vet jeg.
    Jeg har skrevet om dette på blogg, og skal vedlegge teksten fra den aktuelle bloggposten.

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Her er den aktuelle bloggposten:


    Tuesday, 14 July 2009


    En søndag på 80-tallet. (In Norwegian)

    Nå husker jeg, fra jeg gikk i 4. klasse, eller 5. klasse.

    Noe sånt.

    Så hadde faren min og onkelen min, Håkon, fått i oppdrag, av rektor Borgen, på Berger skole, å bygge en scene, i gymsalen, sånn at barna kunne stå på en scene, når de opptrådde, og hadde klassens dag, eller hva det het.

    Det var sånn, at en gang i året, så skulle hver klasse, ha underholdning.

    Og da satt de andre på skolen, i gymsalen, og så på.

    Men Rektor Borgen, klagde på utsikten da, eller hvem det var som klagde.

    Så det ble bygget en sammenleggbar scene, i gymsalen, på Berger skole.

    Rektor Borgen, husker jeg, han var alltid så begeistra, for førsteklassingene sitt show.

    Han sa hvert år, at 'dette var førsteklasses underholdning', til førsteklassingene, etter at de var ferdig med underholdningen da.

    Så sånn var det.

    Scenen var det jeg og faren min og onkelen min og Tommy, som monterte.

    Faren min kom opp til meg, en søndag morgen, og var sur.

    Han pleide ikke å være sur, men denne dagen var han sur.

    Og jeg ble kommandert og kommandert.

    Og jeg syntes egentlig det var nok, å gå på skolen, fem dager i uka, om jeg ikke måtte gå dit på søndager og.

    Jeg likte ikke meg så bra på skolen.

    Og det jeg mistenkte kom til å skje, det skjedde.

    For på skolen så var liksom Ole og Erland sjefer.

    Siden Erland var sønn til rektor Borgen.

    Ole og Erland gikk begge i min klasse.

    Og mens faren min, var sur, og kommanderte meg.

    Så gikk Ole og Erland inn i gymsalen, på en søndag.

    Da fikk jeg nok, og ville ikke jobbe mer.

    Jeg hadde blitt så dårlig behandla, med sur kommandering, og jeg ville egentlig ikke jobbe, den dagen, på skolen.

    Jeg skulle egentlig holde opp en ganske stor del av scenen da.

    Men så gikk Ole og Erland inn i gymsalen, uten at noen sa fra.

    De burde jo ha låst da.

    Så jeg gadd ikke å stå å holde lengre, jeg tenkte de ville våkne av, at Ole og Erland var der.

    Men så ikke.

    Jeg bare frøys liksom, for jeg reagerte på spesielt Ole da, som kan være underfundig.

    At jeg kom nok til å få igjen for det, i klassen, hvis de ble kasta ut, for eksempel.

    Så jeg bare frøys.

    Scenen falt da sakte ned, og traff faren min i ryggen.

    Jeg vet ikke om det var grunnen til at faren min måtte gå til kiropraktor, etter det, men det er mulig.

    Selv om han sa, at han hadde falt på en presenning.

    Som det sikkert var is på da.

    Hvem vet.

    Så ble faren min sur da, og kasta ut Ole og Erland.

    Så fortalte jeg at det var sønn til rektor da.

    Så det ble litt surr der, da ble vel ikke Ole og Erland så blide på meg heller.

    Men det her var liksom min sovedag da, som jeg skulle sove ut på.

    Men jeg ble vekka tidlig, så jeg var ikke helt våken.

    Og jeg var bare sånn 11 år vel, så det var egentlig barnearbeid da, hvis det ikke er unntak for familiebedrifter.

    Hvem vet.

    Tommy var jo med, og han er født fem år etter meg.

    Og han var da bare 6 år, eller noe, da.

    Noe sånt.

    Og han klarte å ta kommanderinga, mye bedre enn meg, som ikke likte det, og mistrivdes der, husker jeg.

    Det kan ha vært Håkon og, som jeg reagerte litt på, for vi gikk ikke så bra sammen.

    Pluss skolen, som jeg heller ikke likte så bra.

    Pluss å jobbe på søndager, det likte jeg ikke.

    Og han Ole Christian Skjellsbekk, i klassen, han var så underfundig, og var liksom sjefen i klassen.

    Og jeg var trøtt, og jeg likte ikke å bli kommandert og hersja med da.

    Og det var litt flaut for meg, å gjøre det samme som Tommy.

    Så jeg bare frøys tilslutt.

    Men men, sånn er det når man er guttunge, da reagerer man jo annerledes, enn når man er voksen.

    Jeg var også irritert, fordi jeg måtte bo aleine, i Leirfaret.

    Så jeg var ikke helt på topp da, så da skjer det sånne ting.

    Bare en episode jeg tenkte på nå.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog





  • En søndag på 80-tallet. (In Norwegian)

    Nå husker jeg, fra jeg gikk i 4. klasse, eller 5. klasse.

    Noe sånt.

    Så hadde faren min og onkelen min, Håkon, fått i oppdrag, av rektor Borgen, på Berger skole, å bygge en scene, i gymsalen, sånn at barna kunne stå på en scene, når de opptrådde, og hadde klassens dag, eller hva det het.

    Det var sånn, at en gang i året, så skulle hver klasse, ha underholdning.

    Og da satt de andre på skolen, i gymsalen, og så på.

    Men Rektor Borgen, klagde på utsikten da, eller hvem det var som klagde.

    Så det ble bygget en sammenleggbar scene, i gymsalen, på Berger skole.

    Rektor Borgen, husker jeg, han var alltid så begeistra, for førsteklassingene sitt show.

    Han sa hvert år, at ‘dette var førsteklasses underholdning’, til førsteklassingene, etter at de var ferdig med underholdningen da.

    Så sånn var det.

    Scenen var det jeg og faren min og onkelen min og Tommy, som monterte.

    Faren min kom opp til meg, en søndag morgen, og var sur.

    Han pleide ikke å være sur, men denne dagen var han sur.

    Og jeg ble kommandert og kommandert.

    Og jeg syntes egentlig det var nok, å gå på skolen, fem dager i uka, om jeg ikke måtte gå dit på søndager og.

    Jeg likte ikke meg så bra på skolen.

    Og det jeg mistenkte kom til å skje, det skjedde.

    For på skolen så var liksom Ole og Erland sjefer.

    Siden Erland var sønn til rektor Borgen.

    Ole og Erland gikk begge i min klasse.

    Og mens faren min, var sur, og kommanderte meg.

    Så gikk Ole og Erland inn i gymsalen, på en søndag.

    Da fikk jeg nok, og ville ikke jobbe mer.

    Jeg hadde blitt så dårlig behandla, med sur kommandering, og jeg ville egentlig ikke jobbe, den dagen, på skolen.

    Jeg skulle egentlig holde opp en ganske stor del av scenen da.

    Men så gikk Ole og Erland inn i gymsalen, uten at noen sa fra.

    De burde jo ha låst da.

    Så jeg gadd ikke å stå å holde lengre, jeg tenkte de ville våkne av, at Ole og Erland var der.

    Men så ikke.

    Jeg bare frøys liksom, for jeg reagerte på spesielt Ole da, som kan være underfundig.

    At jeg kom nok til å få igjen for det, i klassen, hvis de ble kasta ut, for eksempel.

    Så jeg bare frøys.

    Scenen falt da sakte ned, og traff faren min i ryggen.

    Jeg vet ikke om det var grunnen til at faren min måtte gå til kiropraktor, etter det, men det er mulig.

    Selv om han sa, at han hadde falt på en presenning.

    Som det sikkert var is på da.

    Hvem vet.

    Så ble faren min sur da, og kasta ut Ole og Erland.

    Så fortalte jeg at det var sønn til rektor da.

    Så det ble litt surr der, da ble vel ikke Ole og Erland så blide på meg heller.

    Men det her var liksom min sovedag da, som jeg skulle sove ut på.

    Men jeg ble vekka tidlig, så jeg var ikke helt våken.

    Og jeg var bare sånn 11 år vel, så det var egentlig barnearbeid da, hvis det ikke er unntak for familiebedrifter.

    Hvem vet.

    Tommy var jo med, og han er født fem år etter meg.

    Og han var da bare 6 år, eller noe, da.

    Noe sånt.

    Og han klarte å ta kommanderinga, mye bedre enn meg, som ikke likte det, og mistrivdes der, husker jeg.

    Det kan ha vært Håkon og, som jeg reagerte litt på, for vi gikk ikke så bra sammen.

    Pluss skolen, som jeg heller ikke likte så bra.

    Pluss å jobbe på søndager, det likte jeg ikke.

    Og han Ole Christian Skjellsbekk, i klassen, han var så underfundig, og var liksom sjefen i klassen.

    Og jeg var trøtt, og jeg likte ikke å bli kommandert og hersja med da.

    Og det var litt flaut for meg, å gjøre det samme som Tommy.

    Så jeg bare frøys tilslutt.

    Men men, sånn er det når man er guttunge, da reagerer man jo annerledes, enn når man er voksen.

    Jeg var også irritert, fordi jeg måtte bo aleine, i Leirfaret.

    Så jeg var ikke helt på topp da, så da skjer det sånne ting.

    Bare en episode jeg tenkte på nå.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Oppdatering fra Mogan-familien og Sand, osv. (In Norwegian)

    oppdatering 1

    oppdatering 2

    oppdatering 3

    oppdatering 4

    oppdatering 5

    oppdatering 6

    PS.

    Det er litt flaut å si, hva som skjedde, da jeg fikk penger av Margit og Anne, til bussen.

    Da jeg var sånn 14-15 år, og hadde vært i Drammen.

    Men det var, at de hadde sagt til Ågot, at jeg hadde sett ut som en jente, eller noe, virka det som, for meg.

    Så det syntes jeg var veldig flaut.

    Så det var siste gang, at jeg oppsøkte Margit og Anne.

    Det kan kanskje ha vært at de reagerte fordi jeg hadde lyst hår?

    Hva vet jeg.

    Men jeg er litt var for Margit og Anne.

    Jeg tror de hadde en sjef, som styrte bedriften deres, men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan dette var.

    Og jeg var vel ikke så velkommen, innendørs, i hytta dems, nede ved Snippen.

    Så jeg lurer på om de var noe Illuminati, eventuelt, eller hva som kan ha forekommet.

    Ågot var jo glad i stjernetegn og i å legge kabal.

    Men var ellers kristen og gudfryktig.

    Men jeg skal ikke si noe sikkert.

    Det var også ei dame, som het Liv, som jobba på kiosken.

    Som var bygget av tre, med et overbygg, hvor folk kunne sitte, og som var malt lys blå vel.

    Hvor folk fra hyttene, på Krok, som ofte dro ut fra Drammen og kanskje helt fra Oslo, om sommerne.

    De hytteturistene, de dro sikkert på kiosken til Liv, for å kjøpe godteri osv., på 70-tallet.

    Men det kiosken, stengte sånn rundt 1975 kanskje.

    Noe sånt.

    Og den ble revet sånn rundt 1980, eller noe, da Sandbu Tepper, ble bygget på tomten.

    Men Ågot besøkte hun Liv, noen ganger, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg setter søkelyset på Steinerskolen, i en kommentar, til en bloggpost, fra igår, var det vel. (In Norwegian)

    Nei,

    du gjør deg vel til nå, gjør du ikke?

    Jeg har vel forklart, at det er fordi de dyrker og røyker så mye hasj og marijuana.

    Dessuten, så går de i klær, som er fra loppemarked, (eller ser ut sånn), og driver mye med kunst og sånn teater/drama.

    På den måten at i bursdagselskapet til bestemor Ingeborg, i år 2002 vel, som også var tante Ellens 50-års dag.

    Da, så hadde de teater-oppvisning, som underholdning.

    Det er kanskje fordi de er så fan av Steiner-skolen, hvor man lærer om teater og slikt.

    Rahel og Axel er det som har gått på Steiner-skole, selv om Axel sluttet, for han lærte ingenting der.

    Så sånn var det.

    (Så kanskje de tuller med folk med blondt hår, som Axel har, på Steiner-skole?)

    Steinerskolen som Axel gikk på, den ligger i Ullevålsveien/Akersgata, ved et St. Olavs kirke, eller noe sånt(?)

    En katolsk kirke, kan det stemme?

    Er Steiner-skolen, noe katolske greier(?)

    Hva vet jeg, jeg har aldri helt skjønt hva det Steiner-skole greiene er.

    Tante Ellen, har flere venner fra Moss.

    Og de er antroposofer, eller hva det heter, som lærerne i Steiner-skolen kalles.

    Og jeg spurte i bestemors bursdag, i 1997 vel, hva det betydde, for vennene til tante Ellen var der.

    Men han ville ikke svare engang.

    Han ble bare sur.

    Så steinerskolen er et mysterium, for meg.

    –

    Jeg spurte engang, min far og onkel Runar, samtidig, om de var hippier.

    Og Runar sa at han nok var hippie.

    Faren min svarte ikke.

    Men min far var nok hippie, på den måten, at han var for veldig fri oppdragelse, og på den måten, at han f.eks. hadde sex med Haldis, når han sleika Haldis faktisk, som Christell sa, med døra oppe, på et hotell i Køge, når vi skulle i bryllupet til Viggo, bodybouilderen, sønnen til Haldis.

    Så du finner også Hippie-trekk hos faren min, vil jeg si.

    Han kom seg nok ikke gjennom den tida der, uten å bli merket av den, uansett hvor mye han sier at han er raggar.

    Så sånn er nok det.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    https://johncons-blogg.net/2009/07/mer-om-norsk-idrettshjelp-in-norwegian.html?showComment=1247382900915#c8513617817155977686

    PS.

    Bestemor Ingeborg, hun hadde som vi så, store bursdagselskap, i 1997 og i 2002.

    I 1997, så tog jeg og mora vår og Pia og Daniell, vi tok toget, ned til Larvik, og buss til Nevlunghavn, hvor vi bodde på hotellet, nede ved havna der.

    Jeg hadde vært på ferie i Syden allerede, i Hellas, så mora mi betalte for hotellet i Nevlunghavn, husker jeg.

    Så var vi der i 2002, da var mora mi død, (i 1999).

    I 2002, så kunne ikke jeg drikke vel, for vi lå over hos Martin og dem.

    Og jeg kjørte en leiebil, var det vel, som jeg hadde leid, på Statoil, på Kiellands plass, for det var noe galt med min bil.

    I 2002, så var bestemor Ingeborgs danske familie der også.

    Det vil si, kona til hennes avdøde bror vel.

    Og også to sønner av hennes avdøde bror.

    Steffen og Thomas, tror jeg det var.

    Den ene kjørte Rover.

    Og han og sønnen hans, så Danmark tape mot England, i fotball-EM.

    VM, må det ha vært, i 2002.

    (Siden det var VM, i 2006).

    Da var det selskap, i Gurvika, som det også var, i 1997.

    Gurvika, det er der de ‘hemma’ folka, holder til.

    En hytteleir, for funksjonshemmede, eller hjerneskadede, er det kanskje.

    Jeg husker ikke det riktige navnet.

    Og i 2002, så var det også en engelsk Lord der, husker jeg.

    Ihvertfall en brite som var rik, og som oppførte seg snobbete.

    Så sånn var det.

    Vi var der også året før vel.

    i 2001.

    Og det må ha vært Ellens bursdag vel.

    Da kjørte jeg og Axel og søstra mi, og Daniell vel, ned til Nevlunghavn, i min bil.

    (En svart metallic, Ford Sierra).

    Da skulle vi overnatte, i det gamle biblioteket der.

    Untatt Axel, som bare plutselig stakk av, og sov i en eller annen hytte?

    Noe sånt.

    Jeg tok med øl, som noen homofile, tyske venner av Rahel, bomma av.

    Det var vel i 2001, at det var selskap, på en strand vel.

    Og da hadde de teateroppvisning, oppå et svaberg.

    Som lå innover land, på en strand.

    Ellen og de hadde Per Gynt.

    Og Rahel og noen venninner, sang ‘My boy lollipop’, osv.

    Så sånn var det.

    Rahel ga meg en flaske vin, Martini, som hun hadde kjøpt på flyet.

    Kanskje siden hennes tyske kunstnervenner bomma øl fra meg?

    Jeg hadde ikke tatt med øl til dem og.

    Dette var noen tyske ungdommer, som bodde i telt, i hagen til bestemor Ingeborg, og spiste maten hennes, men vel ikke betalte.

    Så det var ikke helt bra, det opplegget der, virka det som.

    Men Ellen og de, var mye nærmere bestemor, opp gjennom årene, enn jeg var.

    Men det er mulig at de kanskje tullet litt med, og utnyttet bestemor Ingeborg litt, det er mulig.

    Av Ove, sønnen til Runar, så hadde jeg fått 4-5 flasker, med hjemmelaget vin, som Olsen-familien, i Son, hadde laget da.

    De flaskene, fikk Axel, så han drakk vel de.

    Så jeg fikk ikke smakt de.

    Han hadde vel ikke øl da, noe som vel var rart.

    Men men.

    Så jeg fikk ikke drukket av all vinen jeg hadde med.

    Og tyskerne bommet av ølen jeg hadde med.

    Derfor så gikk jeg tom for alkohol.

    Men men.

    Men da fikk jeg altså en flaske vin, av Rahel, husker jeg, Martini Rouso, eller hvordan det skrivs, som hun hadde kjøpt på flyet.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, da spiste vi middag, i det gamle biblioteket, i Nevlunghavn.

    Ovnsbakt ørret vel.

    Som smakte godt.

    Med agurk i lake.

    Noe sånt.

    Onkel Martin dukka opp, og virka utafor.

    Så jeg sa bare at han kunne sitte der hvor vi satt.

    Jeg sa at jeg hadde holdt av plass, til han.

    Jeg var så overarbeida, på den her tida, og har ganske sterk skjeggvekst.

    Så jeg må nesten barbere meg om morgenen, eller så ser jeg litt for skummel ut vel, med skjeggstubber i ansiktet, og mørke ringer under øya, siden jeg var overarbeida.

    Og da, så barberte jeg meg med barberskum og høvel, for det var jeg vant med, fra militæret, for å få barberingen bra nok.

    Men jeg liker ikke lukta av barberskum, så da pleier jeg å dusje også, etter at jeg har barbert meg.

    Pluss at jeg pussa tenna, som jeg også bruker tannpirkere, for å rense, for jeg var ikke noe flink til å bruke tanntråd, under oppveksten, så jeg pleier å bruke sånne tannpirkere nå da, for å rense tenna.

    For jeg liker ikke å stappe den tanntråden inn i kjeften, jeg synes det er enklere med tannpirkere.

    For noen ganger bommer jeg, med tanntråden f.eks., og da kan man få tanntråden inn i leppa.

    Og jeg har ganske tørre lepper ofte.

    Så da kan man få sår i leppa faktisk, av tanntråden.

    Og også hvis man må åpne munnen mye, for å få tanntråden nok inn i munnen, for å bruke mellom de bakerste jekslene.

    Da kan også huden på leppene sprekke faktisk, hvis man har tørre lepper.

    Og da får man også et sår som gjør vondt da.

    Så jeg er ikke så glad i tanntråd, men sverger altså til tannpirkere.

    Så sånn er det.

    Men da, så så søstra mi, og ei dame søstra mi prata med.

    De så rart på meg, siden jeg hadde dusja og sånn.

    For de er som sagt hippier, som sjelden vasker seg.

    Mens jeg må nesten barbere meg, eller så ser jeg, hva heter det, nesten ut som en kriminell, eller noe, med skjeggstubber i ansiktet.

    F.eks. da jeg var på rep-øvelse, i HV, i år 2001, var det vel.

    Da overhørte jeg at de andre på laget, snakka om meg.

    En sa, at jeg ikke kunne jobbe i butikk, for jeg så så jævlig ut.

    Og da svarte en annen, overhørte jeg, at jeg så ikke så ille ut, jeg trengte bare å barbere meg.

    For da hadde jeg gått i 2-3 dager på øvelse da, uten å barbere meg.

    (For på øvelse, så er vi bare ute i skogen, og sånn, og da får vi ikke barbert oss, så lett).

    Så hvis jeg ikke barberer meg, så ser jeg stygg og jævlig ut da, siden jeg har så sterk skjeggvekst.

    F.eks. på søndagene, da jeg bodde i Oslo.

    Så gikk jeg kanskje i videobutikken, noen meter fra der jeg bodde, i Rimi-leilighetene, i W. Thr. gate.

    Og da fikk jeg høre det, bak ryggen min, hvis jeg ikke hadde barbert meg.

    Fra to jenter og en gutt, som jeg hørte prata om meg.

    At ‘sjekk han der ser bra ut da’.

    Også klagde hu andre jenta, ‘han kunne ha barbert seg da’.

    Så så sterk skjeggvekst har jeg, at folk som ser meg, i Oslo sentrum, i videobutikker, e.l., de klager, hvis jeg hopper over, å barbere meg, en dag.

    Så derfor har jeg pleid å barbere meg hver dag.

    Og jeg pleide å dusje, hver dag, før jeg gikk på jobben.

    Og jeg orka ikke lukta, av det barberskummet, så derfor pleide jeg å dusje, etter at jeg hadde barbert meg.

    Og jeg pleide også å pusse tenna da, når jeg først var på badet.

    Og jeg pleide å ta noe sånn pearl-styler, i håret, siden jeg bodde i Oslo, hvor alle var så styla.

    Men i Ribsskog-familien, fra de som var i Ellens 50-årsdag, i Nevlunghavn, i 2001, så fikk jeg overhøre, at det var rart da, at jeg brukte så lang tid på badet, med å pusse tenna, barbere meg og dusje da.

    Så de i Ribsskog-familien, og deres venner, er nok litt som hippier ja, på den måten, at de syntes at det er rart å vaske seg.

    Og sånn var mora mi og, husker jeg, at hu vaska ikke bestikk og sånn, ordentlig.

    Da hun bodde i Drøbak, så husker jeg, at alt hun hadde av glass og bestikk osv., hadde fått noe sånn fettlag, på seg.

    Mens jeg var vant, til å være mye hos bestemor Ågot, på Sand, som var veldig flink til å holde huset reint da.

    Og alt av bestikk og tallerkener og sånn, var alltid veldig reint.

    Og ikke spor av fettflekker på noe sånt der, for å si det sånn.

    Så der har vi en forskjell, på Ribsskog-familien og Olsen-familien, vil jeg si.

    At Ribsskog-familien er mer som hippier, på den måten, at de er mer ureinslige.

    Bestemor Ingeborg, var kanskje ikke sånn, det er mulig.

    Axel, ville dra til Oslo, så tidlig som mulig, på søndagen.

    Men jeg var fyllesyk, så tante Ellen kjørte Axel til Larvik, i min bil.

    For hun spurte om hun kunne få gjøre det.

    Som vel var litt merkelig, for jeg kjente ikke tante Ellen så bra, at jeg visste om hun kunne kjøre bil ordentlig, for eksempel.

    Så sånn var det.

    Så det var mye rart, i disse selskapene.

    Men jeg skulle prøve å finne ut hvor gammel bestemor Ingeborg ble.

    Hun hadde selskap.

    Hotell Wasillof, i Stavern, på 80-tallet.

    Nevlunghavn, i 1997. (Da ble hun nok 80 år, vil jeg tippe.)

    Og selskapet på 80-tallet, i Stavern, må vel da ha vært, i 1987, da hun ble 70 år da.

    Så bestemor hadde sikkert et selskap, i 2002, men da var jeg i militæret, og jeg tror ikke jeg ble invitert, for jeg hadde krangla litt med henne, om jeg kunne få noe hjelp til studiene, året før.

    Så var det selskap i 2002, og da må bestemor ha blitt 85 år da.

    Også var det kanskje selskap, i 2007, men da bodde jeg her i Liverpool.

    Da ringte søstra mi, og spurte om jeg skulle komme i selskap, i juli, selv om bestemor Ingeborg, hadde fødselsdag i juni.

    Søstra mi var nervøs, hu ringte da jeg var i butikken, Sainsburys, ved Liverpool Echo-huset der, og jeg lurte på om noe var galt, rundt den bursdagen da, husker jeg.

    Men men.

    Så da må bestemor Ingeborg, ha blitt 90 år, tenker jeg, i 2007.

    Og bestemor døde i juli.

    Så da var bestemor, 92 år da, da hun døde.

    Så sånn var det.

    Jeg sendte henne bursdaggave, ifjor.

    Men ikke i år, for bestemor sendte ikke meg bursdaggave, ifjor.

    Så sånn var det.

    Eller jeg tenkte ikke på det, iår.

    Men jeg hadde vel kanskje huska det, hvis hun hadde sendt meg bursdaggave, ifjor.

    Det får man regne med.

    Men men.

    92 år, det var vel ikke så ille.

    Hvis jeg har regna riktig da.

    Det er jo ikke langt fra 100 år.

    Uansett om jeg har bomma litt, når jeg sier at hun ble 92 år, så ble hun uansett omtrent nesten 100 år da.

    Så det er jo ikke så ille.

    Og da var det sånn, at hun til og med, badet i sjøen, i Nevlunghavn, til hun var 91 år, tror jeg, om vinteren.

    Så bestemor Ingeborg, hun var vel av den gammeldagse, danske typen, tror jeg, som likte å gå på ski og som ikke hadde noe imot nordiske vintre osv.

    Så hun var vel ikke, av den typen dansker, som vil være mest mulig som tyskere, kan det kanskje virke som, vil jeg si.

    Så sånn var nok det, hvis jeg skulle gjette, selv om dette ikke er ting jeg kan si sikkert.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og i det selskapet, som bestemor Ingeborg, hadde, i 2002.

    Det må ha vært hennes 85 årsdag da.

    Hun hadde jo alltid mye gjester, i disse runde bursdagselskapene sine.

    Men da overhørte jeg, fra noen jeg ikke visste hvem var, en dame i 40-50 års alderen kanskje.

    De var nervøse for meg, og jeg skulle visst ikke være helt god da, må noen ha sagt til dem.

    Jeg, som var vant til å være ganske respektert Rimi-butikksjef, i Oslo, som også var i HV, og som også spilte fotball, på to bedriftslag.

    Og var op på #quiz-show, på irc., hvis noen skjønner hva det betyr, og jeg var stadig ute og datet nye damer i Oslo da.

    Og jeg hadde spilt badminton og tennis og drevet med innendørsklatring og svømming, og hatt to ekstrajobber ved siden av Rimi-lederjobb.

    Og i Rimi, så ble jeg flyttet fra butikk til butikk da, på en måte, sånn at man kunne se det, at de flyttet meg dit de trengte forsterkninger, sa hun på Working Links, da jeg var der sist, på torsdag, var det vel.

    Så sitter jeg i bursdagsselskapet til mormora mi, og da overhører jeg plutselig, at noen i familien min, må det vel ha vært, må ha baksnakket om meg, til de andre gjestene der, sånn at de nesten fikk panikk, bare fordi jeg satt der og spiste.

    Så her var det noe bullshit og mangel på åpenhet, i Ribsskog-familien.

    Det er nok det minste man kan si om det.

    Hvorfor ville de ha meg til å leie en bil, og kjøre ned søstra mi og Axel og søstra mi sin sønn dit, hvis de bare gjorde det, sånn at de kunne prate dritt om meg, til de andre folka de hadde invitert dit, som gjester.

    Nei, det er bare tull, det burde vel være selvforklarende.

    Jeg tror det må være noe Illumiati, eller lignende, i Ribsskog-familien.

    Og at det kanskje kommer fra Ellen, er mitt tips nå.

    Om Ingeborg var med på det, det vet jeg ikke, men jeg vil vel tippe det egentlig ja.

    Isåfall så kom det nok fra Ingeborg.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn var det.

  • Ting som Pia har sagt, som jeg ikke har fått verifisert. (In Norwegian)

    Jeg har jo skrevet om det, at søstra mi Pia, noen ganger forteller ting, som jeg ikke har visst om før, og som er spesielle.

    Og som jeg ikke senere har fått bekreftet om er riktig.

    Hvilke ting er dette, lurer kanskje folk på.

    På 80-tallet, da jeg var på besøk hos mora mi og søstra mi, Pia, i Larvik, så sa Pia:

    Mamma sa, at vi ikke måtte gå forbi det huset der, (i Larvik), for der bor tante Ellen, (som egentlig bodde i Sveits), og hun maner dere, (som vel samene gjør noen ganger).

    Da fikk jeg et litt rarere syn på mora mi.

    Andre ting Pia har sagt, dette var fra rundt 1989 vel:

    Mamma sa, at Lene, (kusina vår), ble døv, fordi Håkon, (faren til Lene, vår onkel), spilte så høy musikk, på stereoanlegget, da Lene var lita jente.

    Dette sa aldri mora mi til meg, det eneste hu sa, var rundt 1976 vel, at Håkon gifta seg med Tone, da hu var for ung, for hun var bare 15 år, eller noe.

    Så det var nok kanskje litt spesielt ja.

    Mer søstra mi sa, dette var vel på 90-tallet en gang:

    Viggo, (broren til stesøsteren hennes Christell), er i USA og bor hos en dame der, som en slags gigolo.

    Ja, det er slitsomt det Pia sier.

    I 1989, da vi var i Kristiansand, så sa hun og Christell, at faren min hadde fingra henne, som 4-5 år gammel jente, eller noe.

    Så sånn var det.

    Christell sa også en gang, rundt 1984, var det vel, at rektor Borgen, på Berger skole, hadde gått inn i jentegarderoben til klassen hennes, (hvor også søstra mi, Pia gikk), også hadde Annika i klassen dems, løpt foran rektor Borgen, og vifta med puppa sine, sa Christell.

    Faren min lå og solte seg, mens Christell fortalte dette høyt, ved huset til Haldis, i Havnehagen, og faren min sa ikke et ord, for å kommentere dette.

    Så jeg bare gikk hjem til Leirfaret, nærmest i sjokk, over rektor Borgen, faren min og Annika, og hvorfor sa Christell det her til meg, og i en ganske aggressiv tone, ville hun at jeg skulle gå hjem?

    Nei, det var rart.

    Så det er mye rart.

    Det er mulig at Pia har sagt mer sånne her ting.

    Jeg husker at en gang, så overhørte jeg at søstra mi sa til broren vår, Axel.

    At Pia nesten programmerte han.

    Og sa, at jeg, (altså meg, Erik), bare hadde en genser.

    Noe som ikke var sant i det hele tatt.

    Enten jugde Pia, eller så var hun som en nerd, som ikke så forskjell på gensere.

    Så søstra mi er nok en slags ‘basket case’, eller forstyrra, eller kanskje bare slem.

    En av de.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg overhørte også at søstra mi, sa dritt om meg, til onkel Martin, i 2005, som om at jeg gjorde noe galt, ovenfor sønnen hennes Daniell.

    At hun likte ikke et eller annet jeg gjorde.

    Enda jeg ikke gjorde noe galt, i det hele tatt.

    Så at søstra mi driver å ‘programmerer’ folk, og sier dritt om meg, og også andre.

    At søstra mi nok er en slags spion, for noe Illumianti, eller hva det kan være det er jeg ganske sikker på.

    PS 2.

    Søstra mi hadde også en lapp, om Christell, hvor Christell, i 1988, det året hun fylte 16, og søstra mi fylte 17.

    Da hadde Christell skrevet på en lapp, ‘hva skal vi gjøre i England, (de skulle på språkreise til Bournemouth, sommeren 1988), skal vi røyke, drikke og knulle gutter?’

    Så kanskje Christell var under Pia’s kontroll.

    Hva vet jeg.

    Det kan virke som at Pia ihvertfall prøvde å foreta utpressing, mot Christell, siden Pia tok vare på den lappen, fra Christell, og hadde den sammen med sex-dagboka si osv., i en tom, litt ‘cruncha’, Gode Ønsker, konfekteske, husker jeg at jeg så.

    For jeg lå omtrent i krig, med ‘Haldis-familien’, så noen ganger, når jeg var hjemme fra skolen, så stakk jeg ned til huset til Haldis, for å finne på noe faenskap, for å ta hevn på dem da, som lot meg bo alene.

    Og en av de gangene da, (det her var høsten 1988, som nok var den siste gangen jeg tok raid, på huset dems. Eller en av de siste gangene, for jeg begynte å bli litt for gammel til det), så fant jeg den lappen, som Christell hadde skrevet, (på skolen kanskje, for de gikk i samme klasse), og Pia nok tok vare på, for utpressing, antagelig, eller ihvertfall muligens.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så Pia er livsfarlig, selv om hun ikke virker sånn.

    Hvis man tar opp ting med Pia, hvis man beskylder henne for noe.

    Så tar hun et triks, hun begynner å gråte, og svarer ikke på noe, men bare sitter med hodet ned, og gråter, eller later som om hun gråter.

    Så det går ikke an å kommunisere med Pia, på noen som helst måte, hvis man tar opp noe, som Pia ikke vil prate om.

    For da reagerer hun som en ‘basket case’, og gråter, og går ikke ann å prate til.

    Så Pia er farlig og underfundig, og en man aldri kan komme på bølgelengde med, og ta opp problemer med, for da bare forvandler hun seg selv, til en gråtende ting, som ikke klarer å snakke.

    Så sånn er det, dessverre.

    Så hvis du ser Pia, så hold deg unna, og gå en annen vei, er mitt råd.

    Jeg skal ihvertfall aldri ha noe mer med henne å gjøre igjen.

    For hun er livsfarlig.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.