Stikkord: Arne Mogan Olsen
-
Jeg sendte en ny e-post til Harald Inge Sand fra Sand
Gmail – Søstera di Turid
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Søstera di Turid
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Feb 3, 2012 at 10:08 AM
To:
harsand@online.no
Cc:
Jan Henrik Håkestad <jan.henrik.hakestad@politiet.no>
Hei,det søstera di Turid sa på Rødtangen, til meg og søstera mi Pia Ribsskog, at Turid hadde blitt fingra av en kar fra Oslo, som bodde på campingplassen på Rødtangen.Var det tull og tøys?
Turid sa også til Pia at det burde Pia også prøve, for Turid syntes det var så bra å bli fingra da.Hvorfor prata søstera di sånn offentlig om det her?
Ellers, så ble jeg tvunget av slekta mi, til å plukke jordbær, en andre sommer, for dere, på Sand.For fetteren min Ove ville ha selskap i åkeren.Jeg hadde ikke lyst, men ble tvunget, av min far.Siden jeg hadde fått språkreise-tur til Weymouth antagelig.Det var lite jordbær den sommeren.Fikk jeg noengang lønnen for den plukkinga?
Dere sa sommeren før at jeg plukka de beste kurvene, som det ikke var noen dårlige bær i.Og som dere beholdt selv, eller noe.Var det bestefaren din det, som sa det?Bare lurte.Sender også kopi til lensmannen siden jeg har en omsorgssviktsak mot faren min.Erik RibsskogPS.Har søstera di gifta seg med naboen til onkelen min, nede i Follo.Thor Borgersen heter han naboen.Noen prøvde å myrde meg der i 2005, skjønner du.
-
Jeg sendte en ny e-post til Cathrine Huitfeldt
Gmail – Hei Erik
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Hei Erik
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Jan 27, 2012 at 11:41 AM
To:
"cathrine.huitfeldt@lutvann.gs.oslo.no" <13159332-4442@sharpmail.co.uk>
Cc:
anniken.huitfeldt@kud.dep.no
Bcc:
Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>
Hei,takk for svar!Er Idar onkelen din altså?
Jeg har nemlig prøvd å få oppløst sameie, på Bergstø, for jeg har blitt kastet ut fem ganger, her i England, siden august.Så har trengt penger til bolig og sånn da.Når det gjelder min far, så kan han være overtalende og sympatisk, det vet jeg.Men han har også en Dr. Hyde-side, mener jeg.Så jeg har nå valgt å kutte han ut da.Det er derfor jeg har sendt til deg, og hu kusina di, for jeg synes ikke at jeg kan kontakte Idar Sandersen direkte nå.Han fikk ikke til å sende meg slektsforskinga engang, da jeg ringte han, for et par år siden, her fra Liverpool.Bergstø er jo et klenodium av en eiendom, må man vel kanskje si.Kanskje dere Huitfeldt har lyst til å eie den, siden dere har bodd på Hurum.Jeg ønsker ihvertfall ikke å eie noe sammen med min slekt, som kutta meg ut, for noen år siden, etter å ha latt meg bo alene siden jeg var ni år.Jeg har anmeldt for omsorgssvikt, under oppveksten osv., for å liksom ta et oppgjør da.Du husker kanskje det, at på Unge Høyre-møtene, i Høyres Hus, i Stortingsgata, våren 1991, så gikk jeg med hullete svarte bomullsbukser, osv.Jeg hadde allerede da kuttet ut min slekt, etter at min søster og stesøster, (som jeg også har kutta ut nå), sa at faren min hadde misbrukt min søster Pia som lita jente.Men takk for at du kunne svare ihvertfall!Det var ikke dårlig!Med tidligere Unge Høyre-hilsen
Erik Ribsskog
2012/1/27 Cathrine Huitfeldt <cathrine.huitfeldt@lutvann.gs.oslo.no >Hei Erik,
Onkel Idar er veldig syk, mener han at han snart vil dø. Han har hatt lyst til å diskutere arven etter han dør. Han har snakket med alle familiemedlemmer, men han trenger fortsatt å diskutere arven med deg.
Jeg beklager men jeg vet ikke hva dette itc128 telefon terrorist er. Du bør snakke med faren din som han savner deg og er ikke lenger en alkoholiker.
Mvh,
Cathrine
Report of crime/Fwd: Hei
Erik Ribsskog
Fri, Jan 27, 2012 at 5:44 AM
To:
cathrine.huitfeldt@lutvann.gs.
oslo.no Cc:
Hei,
sorry at jeg sender mange e-poster!
Hadde du giddi å høre hva min grandonkel Idar Sandersen vil prate med meg om?
Han er jo etter Iver Huitfeldt, så da er han jo i samme slekta som deg, mener jeg.
(Så vi er vel i slekt, mener jeg).
Jeg veit ikke om den e-posten er fra faren min, jeg får så mange rare e-poster.
Og jeg har kutta ut faren min, han lot meg bo aleine siden jeg var ni år og har drevet med telefonterror seinere.
Det der itc128, det skjønner jeg heller ikke noe av.
På forhånd takk for eventuell hjelp.
Sender også en kopi til din kusine Anniken, siden hu også er i den samme slekta.
Håper dette er i orden, og takk for sist fra Unge Høyre-møter, på begynnelsen på 90-tallet.
Hvordan var det på leir i Oslofjorden?
Winnem og jeg og tre andre kamerater av meg, vi hadde allerede avtalt ferietur til Gøteborg, den sommeren, så vi droppa Unge Høyre-leir i Oslofjorden.
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Fri, Jan 27, 2012 at 5:37 AM
Subject: Report of crime/Fwd: Hei
To: gbrlo <gbrlo@unhcr.org>
Cc: gudmundur.einarsson@efta.int
Hi,
someone are sending a lot of forged spoofing e-mails in my name.
(I also get a lot of harrassing e-mails).
I wanted to report the forwarded e-mail as crime.
Regards,
Erik Ribsskog
PS.
I'm sending these crime-reports to the UN now, since the Police never reply, when I send crime-reports to them.
Hope this is alright!
———- Forwarded message ———-
From: Arne Mogan Olsen itc128 <arne.mogan.olsen@gmail.com>
Date: 2012/1/27
Subject: Hei
Erik,
Hvor er du nå? Hvorfor ikke kontakte oss?
Jeg har prøvd å ringe deg.
Din grand onkel har vært svært syk nylig, og han ønsker å snakke med deg, vet jeg ikke om hva.
Mvh,
pappa
-
Jeg sendte en ny e-post til FN
Gmail – Report of crime/Fwd: faren din
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Report of crime/Fwd: faren din
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Jan 22, 2012 at 7:26 PM
To:
gbrlo <gbrlo@unhcr.org>
Cc:
gudmundur.einarsson@efta.int
Hi,
someone are sending a lot of forged spoofing e-mails in my name.
(I also get a lot of harrassing e-mails).
I wanted to report the forwarded e-mail as crime.
Regards,
Erik RibsskogPS.I'm sending these crime-reports to the UN now, since the Police never reply, when I send crime-reports to them.Hope this is alright!———- Forwarded message ———-From: Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com>
Date: 2012/1/22
Subject: faren din
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>hei erik vil du at jeg kommer til engeland å hjelper deg . send meg svar. hilsen arne.
-
Min Bok 2 – Kapittel 10: Jula 1989
Jula 1989, så skulle vi visst til Geilo, for å feire julen på hotell, sa vel søstera mi Pia da.
En gang jeg prata med henne, dette skoleåret.
Vi tok toget, (var det vel), opp til Geilo.
Fra Drammen vel.
Det var faren min, Haldis, Christell, Pia, Jan Snoghøj og meg da.
Vi skulle bo på Highland hotell, som lå ikke langt fra Dr. Holms hotell, i sentrum av Geilo da.
Haldis fikk den første kvelden kontakt med to jenter, i slutten av tenårene, fra en vestlandsbygd.
En industribygd, tror jeg.
Odda muligens.
(Det var ihvertfall et stedsnavn, på cirka fire bokstaver, mener jeg.
På Vestlandet).
Noe sånt.
Haldis var utadvendt da, og fikk kontakt med de her Odda-jentene, så lett som ingenting da.
Og plutselig, så var de her jentene, nesten som i familien vår da.
(Virka det nesten som).
De hadde noe slekt, som jobba på hotellet vel.
(Noe sånt).
Og skulle også være der i jula da.
Sammen med foreldrene sine vel.
Haldis, (var det vel), bestemte at nå skulle Pia, Christell, de to Odda-jentene og meg, vi skulle på diskotek da.
Og faren min hviska til meg, at ‘nå har du sjangsen vet du’.
(Noe sånt).
Det syntes jeg at ble litt dumt.
For jeg hadde jo vært bortpå en del damer, for å si det sånn, de siste månedene da.
(Jeg hadde jo hatt sex med Nina Monsen, et år før det her.
Og hadde blitt runka av hu ‘droget’ på Petter Wessel, i køya under Magne Winnem.
Og møtt hu Sari Arokivi, i England.
Og møtt mange damer i Oslo og da.
Og nettopp hatt en veldig fin borddame, for eksempel, på juleballet til NHI da.
Med mere).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok på meg den dressen, som jeg pleide å ha på meg, når jeg gikk ut på byen, i Oslo, sammen med Magne Winnem, osv.
Men jeg tok ikke på meg den nyinnkjøpte sløyfa mi da.
(Som jeg hadde hatt på meg, på juleballet, til NHI da).
Men geg tok nok heller på meg det grønne Carlsberg-slipset, som jeg fikk/lånte av Magne Winnem da.
(Som han sikkert hadde fått tak i, gjennom sin jobb, som Assisterende Butikksjef, på Rimi Nadderud da.
Hvor han jobbet, det siste halvåret, av 1989 da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi skulle på diskoteket Bardøla.
Et sted jeg aldri hadde hørt om før.
(Jeg hadde vel ikke vært i Geilo før, mener jeg.
Men jeg hadde vært en gang i Gol da.
På Pers Hotell, den gangen, som jeg slåss med Stefan og Daniel, (på Bergeråsen), tidligere, den sammen dagen, som vi kjørte opp til Pers Hotell der da.
I min fars blå Mercedes vel).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg var jo vant til å sjekke opp masse damer, på diskoteker som Manhattan, Marylin og Radio 1 Club, inne i Oslo da.
Så jeg gikk jo med en gang, bort til noen lokale damer, inne på Bardøla der da.
Og sa hei til de da.
Men de bare viste meg noe djevel-tegn, (eller noe sånt vel).
Noe jeg aldri hadde sett, fra damene i Oslo, noen gang.
Man kan si mye rart om damene i Oslo.
Men jeg har ikke sett at de har stukket henda sine opp i trynet på meg, og vist meg noe rart V-tegn, eller djevel-tegn, eller noe da.
Så det skal de ha.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Pia, Christell, de to Odda-søstrene og jeg.
Vi ble sittende ved et bord, ved dansegulvet der da, (inne på Bardøla der da).
Og vi kjøpte vel oss noen halvlitere og sånn vel, antagelig.
Jeg var jo nitten og et halvt år, denne jula.
Pia fylte jo atten år, første juledag, (altså to-tre dager etter dette Bardøla-besøket vel).
Og Christell hadde vel nettopp fylt søtten år vel.
Og de to Odda-søstrene, de var vel atten og seksten år, tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var ikke en fredag eller lørdag, tror jeg.
Så det var få folk, i diskoteket.
Jeg kjente jo en kar, fra Hallingdal, som het Jarle Hallingstad.
Som jeg hadde gått i klasse med, på datalinja, på Gjerdes Videregående, skoleåret før det her da.
Og jeg likte ikke å bare sitte stille der, sammen med alle de her jentene da.
Så jeg måtte liksom gå litt rundt der da, inne på Bardøla der da, sånn som jeg var vant til, for eksempel når Winnem og jeg, var ute på byen, i Oslo, for å sjekke damer og sånn da.
Vi satt aldri helt stille, ved et bord, hele kvelden liksom.
Vi var vel litt for rastløse til det, vil jeg vel kanskje si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det stod en lokal Hallingdal-kar der, i gangen, like ved utgangen, på Bardøla der da.
Jeg spurte han, om han kjente Jarle Hallingstad.
Og han sa at han visste hvem det var da.
Jeg forklarte vel det, at jeg hadde gått i samme klasse som han da, (på Gjerdes Videregående, Drammen), året før da.
Jeg ville vel prøve å få litt kontakt, med ‘lokalbefolkningen’ der da.
Siden de jentene jeg prøvde å prate med, inne på diskoteket der, hadde vært så uvennlige og avvisende da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu yngste Odda-jenta, hu ville danse der, etterhvert.
Hu ville danse, til en sang, som het ‘New York, New York’, husker jeg.
Det var liksom ‘vår sang’ da, sa hu, mens vi dansa sånn cheek-to-cheek da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var forresten ganske vant, til å danse sånn cheek-to-cheek, med damene, på diskotekene, inne i Oslo da.
Helt på slutten av kvelden, i tre-tida på natta cirka.
Så ville Radio 1 Club, (og også flere av de andre diskotekene, som Winnem og jeg pleide å gå på da).
De ville spille balader da, de siste 20-30 minuttene kanskje da.
Så da kunne man bare gå bort til ei dame, som stod ved siden av dansegulvet.
Og spørre om hu ville danse da.
Jeg pleide jo å ha på meg dress, og plenty av for eksempel Lagerfeldt-deo.
Som jeg også pleide å spraye litt på brystet, husker jeg.
(Uten at jeg husker hvordan jeg kom på den ideen).
Og da pleide damene noen ganger å lukte på Lagerfeldt-deoen, som jeg hadde på meg, husker jeg.
Mens jeg kanskje strøk dem litt på ryggen, og sånn, da.
Mens de damene da kanskje ville danse tettere og tettere da.
Noen ganger ihvertfall.
(Noe sånt).
Og jeg dristet meg kanskje, noen ganger, til å ta de litt på rumpa og, mens vi dansa de.
Hvis de virka skikkelig interesserte da.
(Hvis jeg husker det riktig.
Noe sånt).
Selv om det kunne være vanskelig, å få disse damene med seg hjem, til hybelen, fant jeg ut.
Det var ikke så enkelt, må jeg vel si.
Så det var jeg vel ikke noen mester i, må jeg vel innrømme.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Vi dro tilbake til hotellet da.
Pia og jeg, vi delte vel rom der, tror jeg.
Det var en bensinstasjon, i nærheten, hvor man kunne kjøpe aviser og sånn, husker jeg.
Og i avisene og på TV, så var det om Ceausescu sitt fall, i Romania.
Og etterhvert så fikk vi vel se bilder av Ceausescu og kona da, som hadde blitt myrdet, av en mob, eller noe, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den andre dagen, var det vel.
(Som muligens kan ha vært julaften, eller noe, vel).
Så var jeg sur, husker jeg.
Jeg hadde ikke glemt oppveksten min, hvor jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år.
Og jeg sa fra til Pia og Christell, mens vi gikk bort mot der Arne og Haldis satt, i danselokalet der, på Highland hotell da.
At jeg ville ta opp dette, med at jeg måtte bo alene osv., ved bordet der da.
Men Christell ble sur, og begynte å true meg, (må man vel si).
‘Hvis du ødelegger dette Erik, så’.
Sa hu.
Hu stoppa etter ‘så’.
Christell var jo en pen søtten år gammel jente.
Så jeg oppfatta vel kanskje ikke det her som en trussel, da.
Men jeg oppfatta at Christell ikke ville diskutere problemene, i ‘familien’ vår, da.
Så jeg ofra meg litt, for henne da.
Siden denne juleferien, på Highland hotell, tydeligvis var så viktig for henne da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Også på julekvelden så satt vi sammen, med den her familien, fra Odda da.
Jeg hadde kjøpt noen vel litt artige julegaver, på en sånn kul design-butikk, i andre etasje på Oslo City der.
(Like ved CD-butikken der).
Til Haldis og faren min, så kjøpte jeg en klokke, som sa tiden, på engelsk, (med en kvinnestemme), når man trykket på en knapp da.
Og noen ganger, så sa også den klokka ‘kykkeliky’, husker jeg.
Så dette var kanskje noen digitaliserte lyder, eller noe.
Eller om det var en kassett inne i klokka.
Det første sikkert.
(Noe sånt).
Sånne ting kjøpte jeg da.
Jeg husker ikke de andre tingene.
Den klokka var nok det morsomste.
Og flere år seinere, (var det vel), så sa Haldis det en gang.
(En jul vel, tror jeg).
At den klokka liksom holdt henne med selskap da.
Hvis hu var aleine hjemme, så kunne hu bare trykke på den klokka da.
Også hørte hu en menneske-aktig stemme da.
Også følte hu seg ikke ensom lenger da.
Sa Haldis da.
Da ble jeg litt paff, må jeg innrømme.
Var Haldis virkelig så overfladisk, at hu følte selskap, med en klokke, som sa tiden.
Eller skrønte hu bare med meg?
Jeg kjenner jo ikke Haldis så bra.
Siden hu bodde i Havnehagen, på Bergeråsen, og jeg bodde i Leirfaret 4B da.
Så om Haldis skrønte, eller ikke, når hu sa det, om den klokka, det veit jeg ikke den dag i dag, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jan er jo født i 1962, er det vel.
Og hu seksten år gamle skjønnheten, fra Odda, hu må vel ha vært født i 1972 da.
(Eller noe).
Hu var slank og lekker da.
Og hu hadde vel også pupper, (mener jeg å huske), selv om hu var slank da.
Hu var også ganske høy, mener jeg å huske.
Så det var ei flott, ung dame, det her da.
Søstera var også fin, med lysere hår.
Men hu var kanskje litt vel brei over rumpa da.
(Hvis jeg skal være litt direkte).
Så hu var kanskje ikke like sexy som søstera da.
Hu eldste var kanskje litt misunnelig, (på hu yngste da).
Jeg husker at jeg var med søstera mi ned i bassenget der, en dag, på slutten av oppholdet, på Highland hotell der da.
Og da ville hu eldste Odda-søstera, (husker jeg), at hu yngste søstera, skulle dekke til kroppen sin da.
For hu hadde tatt en svømmetur da, og gikk rundt der i badedrakt vel.
‘Dekk til den deilige/sexy kroppen din’, sa hu eldste da, husker jeg.
Jeg visste vel kanskje ikke at det var svømmebasseng der, (før vi dro dit).
Jeg hadde jo ikke gym, på NHI, så jeg hadde vel kanskje ikke noen shorts.
Så jeg tror at hu yngste Odda-jenta, var omtrent den eneste, av hele gjengen ‘vår’ der, som svømte i bassenget da.
Hadde det vært nå, så hadde jeg nok svømt jeg og, (siden jeg jo har skada kneet nå, og ikke kan spille fotball og sånn da).
Og jeg hadde nok tatt badstu og sånn og.
Men jeg var kanskje litt vel forfengelig, på den her tida.
Og brydde meg vel mye om hvordan hårfrisyren min så ut, og sånn da.
Så jeg ville vel kanskje ikke bade, av frykt for at frisyren min skulle bli vanskelig kanskje da..
Hvem vet.
Jeg hadde litt problemer med å få håret mitt, til å se bra ut da, og også være lettstelt, samtidig.
Så i Oslo så prøvde jeg stadig nye typer av hårgele, pomade og voks og sånn da.
For å finne ut hva jeg kunne bruke i håret, for å få kontroll på det da.
Siden det var ganske stritt og sånn da.
Og frisørene, de klarte jeg aldri å komme noe særlig på bølgelengde med da.
Så det var ikke så enkelt, for å si det sånn.
Jeg husker at på den her ferien, så brukte jeg vel for eksempel noe lebepomade, på siden av huet mitt, for å prøve å kontrollere, noe stritt hår, som jeg hadde der da.
Så det var jo rimelig latterlig, må jeg vel nesten si.
Men jeg tenkte vel sånn, at når jeg kunne bruke hårpomade, i håret, i Oslo.
Så kunne jeg vel bruke lebepomade, i håret, på Geilo.
(I mangel av noe bedre da).
Noe sånt.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På julaften, så sa faren min det, at ‘se på han gjøken der, i baren, som må stå der aleine, på julaften’.
Noe sånt.
Så etter denne ferien, så likte jeg ikke tanken på å være aleine, i jula.
Da ville jeg nok følt meg som han karen, i baren, på Highland hotell der.
Som faren min prata om.
Som måtte feire jula aleine.
Da ville jeg nok følt meg som en taper, vil jeg nok tippe på.
Så derfor var det vel, at jeg nærmest bønnfalt Pia, om jeg kunne være hos henne, på julaftenene, (sånn at jeg slapp, å risikere det, å sitte aleine hjemme da), da vi begge var i midten av 20-åra, og bodde inne i Oslo da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Plutselig, på julaften, etter at gavene var delt ut vel.
Så begynte Jan og hu yngste Odda-frøkna da.
Å prate om gutter og sex, og alt mulig sånn da.
Veldig åpent da.
Mens foreldrene til hu jenta hørte på og sånn da.
Jan ga masse råd, til hu jenta da.
Om sex og gutter og alt mulig da.
Foreldrene og storesøstera, til hu jenta, ble vel kanskje litt stive og rare, av den her spesielle julepraten, muligens.
Jeg syntes ihvertfall, at denne pratinga deres, nok la en aldri så liten demper, på stemninga der da.
Men Jan og hu yngste Odda-frøkna, de prata i timevis da, (virka det som, for meg, ihvertfall), om sex og hu Odda-frøkna sitt kjæresteforhold. hjemme i Odda, og sånn da.
Og Jan var veldig interessert, i problemene hennes da, og ga henne råd da, ved bordet vårt der da, i danselokalet, på Highland hotell der da.
Plutselig så spurte Jan meg, om jeg syntes det, at han skulle ha sex med hu unge Odda-jenta, på rommet sitt.
‘Hu er vel kanskje litt for ung for deg’, eller noe, svarte jeg da.
Jeg var vel litt sjalu kanskje.
Jeg hadde jo dansa cheek-to-cheek, med hu her unge og pene Odda-frøkna, bare en dag eller to, før det her, på det Bardøla-diskoteket så.
Så det var kanskje derfor jeg sa det, til Jan, at hu kanskje var litt ung for han.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jan burde vel kanskje spurt foreldrene, (til hu frøkna), som satt ved bordet ved siden av vårt da.
(Hvis jeg skjønte det riktig).
Siden hu jenta var et par år under 18 år da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Ellers, så gikk Christell, Pia, Jan, de to Odda-søstrene og jeg, på et diskotek, på første juledag, (eller noe), vel.
Dette var et diskotek, som lå vegg-i-vegg omtrent, med Highland hotell der da.
Og da så ville plutselig hu eldste Odda-frøkna, sitte oppå fanget mitt, (husker jeg).
Av en eller annen grunn da.
Jeg sa det var greit, og lot henne bare sitte der da.
Så den kvelden, så satt jeg mest i stolen min da.
Istedet for å gå rundt på utestedet der da.
(Som jeg ellers vanligvis ville ha gjort.
Siden jeg pleide å være litt rastløs, og sånn da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også noen slalombakker, ikke langt fra hotellet, husker jeg, (at noen nevnte da).
Og Pia og Christell, de dro vel for å stå på slalom, en eller to ganger vel, (tror jeg).
Noe sånt.
Og Jan Snoghøj og muligens også de Odda-søstrene, de gjorde vel også muligens det.
Det husker jeg ikke helt, for å være helt ærlig.
Men jeg gjorde ihvertfall ikke det.
Jeg hadde aldri stått på slalom, så det var det ikke snakk om engang.
Jeg hang vel bare på hotellet, og gikk en tur, på bensinstasjonen vel.
Og kjøpte meg en avis eller to vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En dag, så skulle vi på noe som het kanefart.
(Av en eller annen grunn).
Vi satt i noen sleder, (var det vel), bak noen dølahester da, (eller noe).
Og vi ble kjørt gjennom gatene i Geilo da.
Mens vi hadde noen tepper over oss, tror jeg.
Vinden svei ganske bra i trynet, husker jeg.
Men teppene hjalp oss vel å holde varmen da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Noe sånt.
(Og hestene lukta vel kanskje også litt spesielt.
Men men).
Da vi kom tilbake til hotellet.
Så stod det ei ung hotell-dame, ved baren der da.
Hu hadde kokt opp nesten et helt trespann, (eller om det var en stor aluminiums-kjele, eller noe), med gløgg.
Og da foreslo Jan Snoghøj, at vi kanskje skulle kjøpe oss et glass gløgg da.
Det var Pia, Christell, Jan Snoghøj og meg, som drakk gløgg vel.
Noe sånt.
(Som vi betalte, ved å sette det på regninga, til rommet til Jan, var det vel.
Som Jan vel ba hu hotelldama gjøre da).
Faren min og Haldis, de var vel også med på den her kanefarten, mener jeg.
Men de kjøpte vel ikke gløgg, tror jeg.
Gløgg var jeg ikke vant til å drikke.
Men det smakte godt da.
Hu hotell-dama hadde visst helt oppi noe sprit, (eller noe), oppi gløggen også.
(Hvis det ikke var noe rødvin, eller noe, da).
Så den gløggen varma vel litt og, tror jeg.
Og det var vel også noen rosiner og nøtter, (eller om det var noen mandler), oppi den gløggen da, (mener jeg å husker).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi spiste middag der, på Highland hotell, en dag, som var en helligdag da.
Husker jeg.
Og da var det ikke lov, å kjøpe sprit, til julemiddagen, husker jeg.
(Siden det var helligdag da).
Men Jan Snoghøj, han klarte faktisk, å hypnotisere han kelneren da.
(Eller om han flørta, eller noe, er kanskje det riktige ordet.
Noe sånt).
Som muligens var homo, (mistenker jeg, ihvertfall).
Ihvertfall så klarte Jan, på en eller annen måte, å overtale han kelneren, til å nesten smugle ut noen akevitt-drinker, (eller noe), til bordet vårt da.
Så lover er til for å brytes, for å si det sånn.
Hvis man ser så Casanova-aktig fin ut, som Jan Snoghøj da.
(Eller hva det kan komme av.
Jan Snoghøj er ihvertfall en mester, til å kommunisere, (og muligens også i å manipulere), andre mennesker, vil jeg nok kanskje si da.
Christell lagde han forresten også en slags kur til, da hu var ynge, og bodde i Havnehagen, (husker jeg).
Siden det vel sikkert var noe gæernt med henne da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jan jobber forresten som naturmedisiner, eller kinesolog.
Så han er kanskje nesten som en slags heksedoktor, eller noe. (kan man vel kanskje si).
Noe sånt.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvis du som leser dette, tror at du kanskje har pratet med Jan, men ikke er helt sikker.
Så har Jan kort, mørkt hår.
Og han er oppvokst, på Madagaskar, hvor mora hans Haldis, og stefaren hans Oddbjørn Humblen bodde.
Mens Oddbjørn Humblen, vel jobba innen skipsfart og som norsk visekonsul, på Madagaskar vel.
Noe sånt.
Så det er kanskje på grunn av denne oppveksten, i Afrika, at Jan vel lesper litt, når han prater.
Hva vet jeg.
Jeg mener ihvertfall, at det er lesping, som det heter, den talefeilen, (må man vel kalle det), som Jan har da.
Han har ihvertfall en slags talefeil da, vil jeg vel si.
(Uten at jeg noen gang har prata, med noen andre, om den her talefeilen, til Jan da.
Og om hva den kan skyldes).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Faren min og Haldis, de betalte hele dette hotelloppholdet, for meg ihvertfall, husker jeg.
Men jeg måtte vel bruke av studielånet, hvis jeg ville kjøpe meg øl, og sånt da.
Men det er mulig at jeg fikk noen penger, i julegave også.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det begynte å bli nedgangstider, i Norge, på slutten av 1989, husker jeg.
Jeg husker at en kar, som prøvde å få studenter på NHI, til å stille opp, i elevrådet der.
Han sa det, at ‘hvis dere tror at dere får dere jobb, kun etter to år på NHI, så tar dere trolig feil’.
(Noe sånt).
Så det var kanskje det, eller noe med at studiene var vanskelige og at jeg hadde lang skolevei og sånn.
Ellers så var det kanskje det, som hadde skjedd i Kristiansand, året før.
At Pia, Christell og Jan, hadde sagt det, at faren min hadde misbrukt søstera mi Pia seksuelt, som lita jente.
Ellers så var det kanskje det, at jeg skjønte at det ble vanskelig for meg, økonomisk, det andre halvåret, på NHI.
Det første halvåret, så hadde jeg jo hatt en lønning, eller to, fra CC Storkjøp, som jeg kunne plusse på studielånet.
Og faren min hadde jo betalt en par-tre husleier, høsten 1989 da.
Men Pia hadde jo sagt det, at faren min hadde sagt det til henne, at han ikke trodde det, at han skulle betale husleia, for meg, hver måned.
Så jeg turte ikke å be faren min om mer penger da.
Og da, så var jeg nok ikke så sikker på det, om det kom til å gå så utrolig bra, med studiene mine da.
For jeg var jo også rimelig skolelei.
Andre medstudenter, hadde jo for eksempel foreslått for meg, at jeg burde ta meg et friår, osv.
(Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2 da).
Så jeg prøvde å forklare litt om det her, til faren min da.
Og sa det, til han, en gang som han var full vel, (som han oftest var, mer eller mindre, vel).
At jeg hadde tenkt det før, at jeg skulle prøve å bli rik, og kanskje kjøpe en havseiler, (som faren min drømte om da, mener jeg å huske), eller noe, til han da.
Men at jeg ikke trodde det lenger, at jeg noen gang kom til å bli så særlig rik og suksessfull da.
Jeg prøvde liksom å dempe forventningene hans litt da.
For jeg syntes at jeg hadde litt forventningspress, på meg, fra faren min da.
Men jeg fikk ikke tatt opp det, med at jeg hadde måttet bo alene, fra jeg var ni år da.
(På grunn av at Christell ikke ville det da, at jeg skulle ta opp det).
Og jeg fikk heller ikke tatt opp det, med at Pia, Christell og også delvis Jan vel.
Hadde sagt det, at faren min hadde seksuelt misbrukt Pia, da hu var lita jente.
Det ble liksom som noe veldig pinlig, å ta opp, husker jeg.
Så det tok jeg ikke opp, (for å si det sånn).
Men jeg prøvde å dempe forventningspresset litt, på meg, fra faren min da.
Ved å forklare det da, at jeg ikke var sikker på det, at jeg kom til å bli så særlig rik og sånn da.
Jeg var vel kanskje skuffet også, over faren min, siden han hadde misbrukt søstera mi seksuelt da.
Jeg hadde jo også en mor, Karen Ribsskog, som gikk for å være gæern da.
Og som kunne oppføre seg skikkelig spesielt, noen ganger.
Offentlig da.
Hu kunne gå med noen greiner i håret, når hu møtte Pia og meg, på togstasjonen, i Tønsberg, for eksempel.
Sånn at andre folk, sa høyt, at det var synd på søstera mi og meg da.
Og hu kunne jo plutselig troppe opp på for eksempel skolen min da.
(Sånn som hu gjorde, da jeg gikk i syvende klasse da).
Og spørre om ‘er dette første klasse ungdomsskolen’.
Som hadde fått noen av jentene i klassen min, (Irene Lippert vel, for eksempel, hvis jeg ikke husker helt feil), til å le da.
Og Irene Lippert spurte vel også meg, om ‘var det mora di’, osv.
(Noe sånt).
Så det å ha ei såkalt ‘gæern’ dame, som mor da.
Det var liksom som at noe rimelig pinlig, liksom hang over en, hele tida da, (syntes jeg).
Jeg kunne aldri vite når mora mi ville dukke opp, og gjøre noe spesielt da, som ville få meg til å føle meg flau da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hva som skjedde mer, i denne juleferien, fra NHI.
Det skal jeg skrive mer om, i det neste kapittelet, tenkte jeg.
Så vi får se når jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
På toget, på veien tilbake, til Oslo og Drammen da.
Så begynte Christell å prate om musikk, husker jeg.
Christell likte ikke the Cure da, sa hu, (husker jeg).
(Som jeg hadde begynte å digge litt, etter at jeg var på the Cure-konsert, i Drammenshallen, et drøyt år før det her da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
‘Men du likte jo ‘Lullaby’, (eller noe), sa Pia da.
‘Ja, den ene sangen ja’, sa Christell da.
At var ok da, (eller noe).
(Men ikke resten av sangene til the Cure da, tydeligvis).
Jeg sa ikke noe da.
Men jeg kunne vel kanskje ha sagt det da, som han Frode Holm, (hvis jeg husker det riktig), som gikk i klassen min, på Berger skole og Svelvik Ungdomsskole, sa en gang, (mener jeg at jeg overhørte), mens vi gikk på ungdomsskolen, vel.
At, ‘smaken er som baken, delt’.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så Christell, hu er liksom en sånn ‘main-stream’-jente da, kunne det kanskje virke som ihvertfall.
At hu bare hører på musikk, som ligger på hitlistene, osv.
Og at hu er sånn, at hu bare kjøper merkeklær og sånn da.
Alt for å være mainstream, liksom.
Så sånn er nok det, (kunne det virke som, ihverfall).
Så sånn var nok antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 2 – Kapittel 3: Abildsø
Jeg flytta til Abildsø, rundt 1. september da, i 1989.
Faren min kjørte tingene mine opp dit, fra Uelands Gate da.
Jeg hadde også klart å tigge til meg en vannseng, i størrelse Super Singel, fra faren min da.
Da jeg var på visningen der, så hadde to hybel-rom, i første etasje, hos Jorås-familien, stått ledig.
Leia var på 2.500 kroner, i måneden, husker jeg.
Men det var ikke egen inngang da.
Og jeg måtte dele et lite bad og et lite kjøkken, med ei pen, stille og lyshåra dame, i begynnelsen av 20-åra vel, som bodde på det andre rommet der da.
Jeg valgte å leie det største rommet der.
Siden jeg kunne velge.
Men da sa Gunnar Jorås, at vanligvis var det jenter, som bodde på det største rommet.
Men at det var greit da.
Noe sånt.
Jeg syntes at det andre rommet så litt vel lite og litt vel mørkt ut.
Så jeg foretrakk å leie det største rommet der da.
(Siden vel leia var den samme, tror jeg og).
Det stod også en liten sofagruppe der, på det rommet da.
Som kanskje kunne minne litt om noen slags spinkle hagemøbler kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk ikke lov å røyke der, og kona i huset, (Berit Jorås), hu tålte ikke matlukt.
Så jeg fikk ikke lov å bruke steikovnen der.
For å lage min livrett Pizza Grandiosa da.
Så jeg ble liksom aldri mett, det året, som jeg bodde der, husker jeg.
Den første dagen, så huska jeg det, som han Gunnar Jorås hadde sagt, om at jeg ikke fikk lov til å røyke der.
Så jeg gikk ut i Enebakkveien, og satt meg på en benk, ved bussholdeplassen der da.
Som var like nedenfor utkjørselen til Jorås-familien der da.
Ei jente, med masse brunkrem i trynet.
(Som jeg seinere fikk vite, at ble kalt for ‘brunkremtrynet’).
Og ei venninne av henne vel.
Sa hei da, og begynte å snakke med meg.
Jeg satt vel bare der og røyka, i den grønne og hvit stripete Levis-genseren min, eller noe sånt vel.
Og så gikk vel brunkremtrynet og venninna av 71-bussen da, (som kjørte fra Jernbanetorget og opp til Bjørndal vel), som stoppa der hvor jeg satt, på bussholdeplassen, og røyka da, (var det vel).
Brunkremtrynet sa hei og sånn da, og spurte hvor jeg var fra og sånn da.
Hu var vel et eller to år yngre enn meg vel.
Noe sånt.
Denne delen av Enebakkveien, ble kalt for ‘Dumpa på Abildsø’, forresten.
Folkets Hus, (og en innvandrerbutikk), lå nederst i Dumpa.
(Litt gjemt inn en vei der da).
Mens oppkjørselen til Jorås-familien, den lå litt lenger opp, i den ene sida av Dumpa da, i retning av Abildsø-kiosken og Abildsø Kirke der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg bodde på Sand, noen uker før det her.
Etter at søstera mi Pia og Cecilie Hyde, hadde kommet hjem fra sin ferie, i Spania, (og vel også i Amsterdam først vel).
Så prata jo de fælt om hvor kult diskoteket Pacha, i Torrevieja, i Spania, hadde vært da.
Med åpningstider til langt på dag, og med kule spanske gutter da.
Som jeg fikk ‘tutet ørene fulle om’, som vel min morfar Johannes Ribsskog, kanskje ville ha sagt det.
(Jeg selv fikk jo ikke sagt noe om hu finske jenta, Sari Arokivi, som jeg selv hadde møtt, på min sommerferie, i Brighton da.
For Pia og Cecilie Hyde, de bare skravla, nesten helt uten stopp, om de her spanske kjærestene sine da.
Som jeg har glemt navna på nå dessverre).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg måtte nesten være litt kul og morsom jeg og.
Syntes jeg.
Etter at det hadde gått et par uker vel, siden Pia og Cecilie Hyde kom hjem fra Spania da.
Så jeg forklarte Cecilie Hyde og Pia da, at siden jeg hadde gått på datalinja, på Gjerdes Videregående, skoleåret før da.
Så hadde jeg hatt mye av pensumet allerede, som var på det første semesteret, på NHI da.
Så jeg kunne ta de første månedene på NHI litt slapt da.
Og drive en del med andre ting, som å feste og ha det morsomt osv., inne i Oslo da.
Så sånn var det.
For da var jeg litt morsom jeg og liksom da, tenkte jeg kanskje da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Abildsø, så hadde jeg ikke MTV og sånne kanaler, som i Uelands Gate.
(Men etter at jeg hadde bodd der i cirka et halvt år vel.
Så fikk jeg faktisk MTV der.
For da fikk Gunnar Jorås med en av sønnen sine vel.
Til å legge inn Janco kabel TV, på de to hyblene de leide ut da.
Sånn at jeg fikk de sammen kanalene, som i Uelands Gate da.
Dette var en formiddag jeg lå og sov forresten.
Så dem bare låste seg inn der da, forresten, på rommet mitt da.
Hvis ikke døra mi stod ulåst da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjedet meg litt i den studenthybelen da.
Jeg var jo vant til at mye hadde skjedd, det året jeg gikk på skole i Drammen, året før.
Så det hendta at jeg gikk bort til Abildsø-kiosken der.
(Hvor jeg vel også hadde vært før, et par ganger vel.
Når jeg hadde jobba for faren min, med å hjelpe med å levere køyesenger og vannsenger, i Oslo da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så satt jeg og leste avisa, like ved trappa, til Abildsø-kiosken det da.
Antagelig så hadde jeg vel på meg min grønne og hvitstripete Levis-genser vel.
Jeg var jo bare nettopp fylt 19 år, så jeg var jo fortsatt en tenåring, for å si det sånn.
Og jeg hadde jo også vært sent i puberteten og, så jeg så vel kanskje litt yngre ut, enn mine 19 år da.
Det er mulig.
Plutselig så dukka det opp en hel gjeng med ungdommer der.
Som lurte på hvem jeg var da.
Jeg sa jeg var fra Drammen, for jeg regna ikke med at de visste hvor Svelvik og Bergeråsen var da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Disse ungdommene, det var ei som het Anette, som var ei pen brunette, som var et år eller to yngre enn meg.
Og som hadde et arr i trynet da, etter å bli knivskåret, i ansiktet, eller noe da.
Det var en gutt, med mørkt hår, som het Kjetil, og som var 16 år, eller noe, vel.
Det var en gutt, som var på min alder vel, og som het Henning, og som Kjetil sa, at ‘trodde at han var neger’, siden han digga hip-hop da.
Det var også en annen gutt, som het Henrik der vel.
Men som jeg ikke husker helt klart hvordan så ut nå.
Det var ei jente der, som var 15 år, husker jeg, og som het Lene.
Og hu var venninne, med ei annen jente der, som også var 15 år, og som het Anne Lise vel.
(Noe sånt).
Anne Lise, hu fikk lov til å ha åpent hus, på rommet sitt.
Hu bodde like bak Folkets Hus der, i Dumpa på Abildsø da.
Foreldrene hennes lot henne ha åpent hus der nærmest da.
Hu hadde en egen inngang til et eget rom der, som fungerte som en slags ungdomsklubb der nærmest da.
Hvor dem hadde sofaer og bord og et stereoanlegg da.
Og hvor ungdommene på Abildsø samla seg da, for å drikke og preike osv., i helgene da.
Så sånn var det.
Så jeg ble faktisk invitert etterhvert, til å bli med den her gjengen da, (Abildsø-gjengen, ble de kanskje kalt. Hva vet jeg), på en del sånne fester da, hos hu Anne Lise da.
Jeg ble nesten som et fast medlem i den gjengen, etterhvert.
(Selv om det var en del folk, (i den gjengen, osv.), på Abildsø, som ikke likte meg.
Siden jeg gikk en del med en svart genser, som jeg hadde kjøpt på Dressmann, i Smuget, på Bragernes, i Drammen, året før, og hørte en del på alternativ musikk, osv.
En i den gjengen, (en som digga De La Soul, husker jeg), kunne si til meg, når jeg dukka opp hos hu Anne Lise der da, etter at jeg hadde bodd på Abildsø, en god del måneder da, at ‘er det begravelse eller?’
Noe sånt).
For jeg fikk jo ikke lov å lage pizza, på hybelen min.
Så jeg dro jo ned til byen, med bussen, eller bort til Abildsø-kiosken, (eller til Norol/Statoil-stasjonen nederst i Lamberseterveien der), minst en gang hver dag da.
(For å kjøpe burgere og sånn da).
Og da traff jeg den her gjengen ganske ofte da.
De satt ofte utafor den her Abildsø-kiosken da.
Så på søndager og sånt, så hendte det vel, at jeg stakk bort der.
Siden jeg vel kjeda meg ganske mye, på studenthybelen min da.
Og siden jeg også kjeda meg på NHI, siden jeg jo hadde gått på datalinja året før.
Og var vant til å dra mye på ferie og sånn, til England og sånn da.
Og nettopp hadde vært russ.
Så jeg var vant til at det skjedde en del da.
Så jeg kjeda meg ganske mye, på NHI, hvor det stort sett var gutter da, som studerte, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som skjedde, på den tiden, som jeg bodde på Abildsø.
Det skal jeg prøve å få skrevet mer om, i det neste kapittelet.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 2: Mer fra Uelands Gate
Den første gangen, som jeg hørte om denne leiligheten, i Uelands Gate.
Det var den dagen, som Haldis sin sønn, Viggo Snoghøj, holdt foredrag, om bodybuilding, på treningsstudioet, på Stovner Senter, på begynnelsen av 80-tallet.
Da Haldis og faren min kjørte gjennom Oslo, etter dette foredraget til Viggo.
Så nevnte Haldis det, for faren min, (husker jeg), at den og den mannen, holdt på å miste kontrollen vel, (eller noe), og måtte selge den leiligheten billig da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen damer, (som jeg ikke visste hvem var).
Hadde bodd der før meg vel.
Faren min hadde kjørt meg inn til Oslo, en uke eller to, før NHI begynte.
For å se på leiligheter.
Faren min sa at NHI lå i nærheten av Østensjøvannet.
(Noe som visste seg å ikke stemme.
NHI lå cirka tre kvarters reisevei, fra Østensjøvannet, visste det seg, seinere.
Inkludert et bussbytte, ved Jernbanetorget).
Så vi kjørte innom to steder da, i Østensjø-området der, i begynnelsen av august, i 1989 vel.
Den ene hybelen, den var hos Berit og Gunnar Jorås, i Enebakkveien 239B, på Abildsø.
Og det andre hybelen, (som noen ringte meg om, da jeg hadde annonse i Aftenposten, mens jeg bodde hos Ågot, på sand, noen uker før det her), den var på en gård, like ved Abildsø der vel.
(Mot Skullerud kanskje?).
Men det virka litt gammeldags der, syntes jeg.
Ei kone der, prata om at det kanskje var mer fristende med bygårder, osv.
Så det ble litt rart, syntes jeg.
Da virka de som leide ut i Enebakkveien litt mer moderne/’normale’, syntes jeg.
Så jeg valgte de da.
Jeg hadde jo ikke flytta inn til Oslo for å bo på en gård heller liksom.
Og naboene der, det var et par, som hang ute i oppgangen der, osv., husker jeg, når jeg var på visning der da.
Så det virka kanskje litt ‘svett’ der da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men jeg fikk med faren min på en slags ordning.
Siden jeg hadde overhørt, at leiligheten til Haldis, i Uelands Gate, stod tom.
Og det var, at om jeg kunne bo i leiligheten til Haldis, i Uelands Gate, fra NHI startet, og fram til 1. september.
Så slapp jeg å leie hybelen på Abildsø, i august måned også.
Og det var greit da, sa faren min.
Selv om det bare var slektninger av Haldis, som hadde lov til å bo der.
Så naboene var sinna da, skjønte jeg.
Siden ei dame vel, som ikke var i slekta til Haldis da, hadde bodd der, ikke lenge før det her da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så en kveld, i Uelands Gate der.
Så dukka det plutselig opp en nabo, på døra der.
(En mann i 30-40 åra vel).
Og han ødela sikkerhetslenka, i døra der, (husker jeg).
Han brøyt seg inn da.
(Må man vel si).
Og jeg måtte si at jeg het Erik Humblen, (syntes jeg).
Sånn at han ikke skulle tro, at jeg ikke var i slekta til Haldis da.
(Noe som jeg skjønte at det var strenge regler om der da.
I det borettslaget, (eller hva det var da).
At folk som bodde i en leilighet der, måtte være i slekt med eieren da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de to helgene, som jeg bodde i Uelands Gate der.
Så kom Cecilie Hyde, på besøk, fra Svelvik da.
(Som vi såvidt hadde prata om da, før jeg flytta inn til Oslo da.
At hu skulle komme å besøke meg, etter at jeg hadde flytta til Oslo da).
Og det var jo litt kult, å få damebesøk der, syntes jeg.
Nå var jo ikke Cecilie Hyde så fin kanskje, syntes jeg.
Men jeg var jo litt skuffa da, siden at Nina Monsen jo hadde flytta til Lillehammer.
Så jeg tenkte at nå ble det kanskje litt sex på meg.
(Eller noe).
Siden jeg skulle få damebesøk der, mener jeg.
Men så dukka jammen meg Magne Winnem også opp, på uventet besøk, (må man vel si), den samme helga.
Han hadde med seg en feltseng, (tror jeg at han kalte det).
Og Hatting Danske rundstykker som han stekte i steikovnen på kjøkkenet der, og hadde ferdigskivet Norvegia-ost på, husker jeg.
Vi ble enige om å gå ut på byen da, på lørdagskvelden, oss tre som var der da.
Problemet var at mange steder i Oslo, hadde 20 års-grense.
Og jeg så ganske ung ut for alderen.
Og det gjorde vel også Cecilie Hyde vel.
Winnem hadde rådet meg, til å kjøpe meg en dress, når jeg fikk studielånet, (eller om det var fra en av de siste lønningene, fra CC Storkjøp).
(For å ha på meg, på byen, i Oslo).
Og det gjorde jeg også.
Jeg fant en mørk dress, til cirka 1000 kroner vel, på Cubus, (var det vel), i andre etasje på Oslo City der da.
Om jeg hadde på meg den dressen, da Hyde og Winnem og meg, gikk ut på byen, mens jeg bodde i Uelands Gate.
Det husker jeg ikke.
Men vi dro ut på byen, ihvertfall.
Vi gikk ned Uelands Gate/Maridalsveien der, og ned til Sentrum da.
Vi dro på et sted, som Winnem visste om, ved Youngstorget.
(Hvor Winnem mente at vi kom inn da, (var det vel).
Og det gjorde vi også).
Dette var et rimelig kjedelig sted, (vil jeg si), som var drevet av en pakistaner, tror jeg.
Dette stedet lå i andre etasje, over eller ved tidligere Sentrum Kino, mener jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi tok oss noen øl der da.
Hvorfor vi ikke dro på La Vita, (like ved), hvor Winnem og jeg hadde vært mye, skoleåret før.
Det vet jeg ikke.
Men det er mulig at La Vita ble lagt ned.
Winnem og jeg var der og kikka, noen ganger, (noen uker etter det her vel).
Men vi fant bare et ungdomsdiskotek, ved siden av der La Vita hadde vært da.
Og på det ungdomsdiskoteket, der gikk vi ikke inn, for å si det sånn.
Vi var tross alt 19 år gamle, og ville ikke menge oss med folk som var under 18 år, husker jeg.
Og ikke gikk det an å drikke heller, på sånne ungdomsdiskotek, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før vi gikk ned til byen, så hadde Winnem, Hyde og meg, prata om hva vi skulle gjøre, hvis vi havna i slåsskamp.
(Vi følte oss vel ikke helt hjemme i Oslo da).
‘Jeg har det i kjeften altså’, sa Winnem.
‘Jeg og’, svarte Cecilie Hyde da.
Jeg sa vel ingenting vel.
Men dette ble sagt i forbindelse med at vi bekymret oss litt for om vi kunne havne i slåsskamp da.
Vi var redde for å bli utsatt for noe blind vold, eller noe.
På byen da.
Så sånn var det.
Oslo var vel på mange måter en røffere by, enn Drammen, vil jeg kanskje si.
Vi begynte kanskje å prate om dette.
Siden jeg nok klaget over alle fyllikene, som hang ved bussholdeplassen, utafor leiligheten til Haldis der.
(Det var jeg ikke vant med fra Drammen, for å si det sånn.
At det var fylliker, (og narkomane), på gata, nærmest ‘overalt’ da.
Muligens på grunn av at utestedet Tranen, som hadde et ganske slitent klientell vel, holdt til rett rundt hjørnet der, i Waldemar Thranes Gate da).
Da vi hadde vært en stund, på det litt vel kjedelige utestedet, (må man vel si at det var), ved tidligere Sentrum Kino der da.
Så gikk vi tre, (Winnem, Hyde og meg), tilbake til Haldis sin leilighet, i Uelands Gate der da.
‘Å, nå fikk jeg mensen’, (eller noe), sa Cecilie Hyde, til meg.
Mens vi gikk tilbake opp til Uelands Gate der da.
(Eller om det var etter at vi hadde kommet tilbake dit.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke så farlig egentlig, om Hyde fikk mensen, tenkte vel jeg.
For Magne Winnem lå jo på soverommet vårt uansett.
(Noe Hyde også klagde på vel.
Men som jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med.
Winnem hadde jo bare dukka opp der.
Uten at jeg hadde invitert han, som jeg kunne huske, ihvertfall.
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Hyde var jo heller ikke spesielt sexy akkurat da.
Med sine korte bein og nesten avlange pupper, (som hennes venninne Lill Beate Gustavsen kalte for ‘patter’ vel, seinere dette skoleåret, husker jeg), vel.
Så det var vel ingen krise akkurat heller, hvis hu Cecilie Hyde fikk mensen akkurat.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg husker at jeg tenkte det, når jeg bodde i Uelands Gate der.
At jeg måtte prøve å se litt kulere ut, nå som jeg bodde i Oslo.
Så jeg ble kanskje litt nøyere med frisyren, og begynte kanskje å bruke litt mer hårgele og sånn da, på den tiden her da.
Mens jeg bodde i Uelands Gate der da.
Kanskje siden jeg hadde merket det, at det ikke var like lett, å få oppmerksomhet, fra damer, i Oslo, som jeg kanskje hadde syntes at det var i Drammen.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var muligens det.
Bussjåførene var litt sure, i Oslo, husker jeg.
Jeg ville gå av foran, på bussen, en gang.
I Uelands Gate da, (på vei hjem fra NHI en gang da).
(Siden jeg satt ganske langt foran på bussen da.
Og dette pleide man å få lov til, på bussene, som gikk ut til Bergeråsen, osv).
Men det var visst ikke lov, i Oslo da, fant jeg ut.
Så jeg måtte pent gå gjennom nesten hele bussen da.
For å gå ut den bakerste døra på bussen da.
(Eller om det var den midterste døra, på en leddbuss.
Det er mulig).
Mens alle på bussen måtte vente på meg da.
Siden dette tok litt ekstra tid da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tror også at faren min muligens tok med seg stereoanlegget mitt, fra Sand, den dagen, som jeg møtte han, i Uelands Gate.
(Den første skoledagen min, på NHI).
For jeg husker at jeg hørte på en eller annen nærradio, (Radio 1 antagelig), i Uelands Gate, om at kjøpesenteret Oslo City, hadde et års eller to års-jubileum, eller noe sånt.
Så jeg stakk ned den ganske korte veien, til Oslo City da.
(Jeg hadde vel sikkert fått meg månedskort, eller halvmånedskort, (eller noe), på den her tiden vel).
Og dro inn på Oslo City der da.
Og i tredje etasje der.
Så traff jeg tilfeldigvis hu Gina, (som hadde vært med EF Språkreiser, på samme kurs som meg, til Brighton, sommeren 1988), fra Skjetten.
Hu var der sammen med hu dama, (hu brunetta), som jeg hadde truffet på Krok, (som jeg har skrevet om i Min Bok), på 19 års dagen min, noen uker før det her da.
(Hu som hadde sitti og skræva, i bare bikinitrusa, på en slags hemmelig røykeplass, som hu og venninna hennes, hadde ute i en fjellskråning der, på Krok da).
Jeg vet ikke om hu fra Krok, (som egentlig var fra Oslo vel, men som familien til vel hadde hytte på Krok da), kjente meg igjen.
Hu sa vel ikke ‘hei’, (etter det jeg kan huske, ihvertfall)
Jeg chattet litt med hu Gina da.
(Som min tremenning, Øystein Andersen, hadde sagt om, på McDonalds, ikke langt fra Churchill Square, i Brighton.
Når hu hadde flørta litt med meg vel, i andre etasjen, der.
At ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’).
Så hu Gina var kanskje ikke så fin da.
(Eller om hu het Guro.
Noe sånt).
Men jeg chatta litt med henne da, ihvertfall.
Og spurte henne om hvilke diskoteker som var bra, i Oslo.
‘Vi har jo Metropol da’, (eller noe), svarte hu Gina da.
Og da ble jeg sinna, og tuppa til henne, med en joggesko, husker jeg.
For jeg hadde vel hørt det, såvidt, et sted, at Metropol var noe homse-disko, eller noe.
Og noen damer fra Hammerfest, som hadde vært i Brighton, sammen med oss, sommeren, året før det her da.
De hadde jo vært skikkelig kåte på meg, i ‘fjortis-fylla’ der da.
(Mente min tremenning Øystein Andersen, ihvertfall.
Han mente at jeg burde gå bort til de her Hammerfest-damene da, som var på fylla da).
Dette var på 16-års dagen, til hu ene Hammerfest-dama da.
Men de var jo så fulle.
Og jeg hadde jo to-tre studiekamerater, (eller hva man skal kalle dem), som stod og venta på meg.
Så jeg tenkte det, at jeg måtte bare si noe, for å komme meg bort fra de her ‘fjortiss-fyllikene’ da.
For det ble litt pinlig der, (på den gangbrua de satt på, over Old Shoreham Road der, (var det vel). For dem hadde vel fulgt etter meg, hjem fra byen og, tror jeg).
Så jeg bare sa at jeg var ‘homo’, for å slippe bort fra den litt pinlige episoden da.
Men det var visst ikke så smart da, fant jeg ut seinere.
For da fortalte de Hammerfest-jentene nok det videre, til hele resten av kurset da.
Så det var jo kjempedumt av meg, å tulle sånn.
(Fant jeg ut da).
For da ble det en slags ganske rar stemning, på resten av det kurset, (etter dette), syntes jeg.
Men men.
Og når hu Gina også begynte sånn, på Oslo City da.
Da fikk jeg nok, av det tullet der, for å si det sånn.
Dette hadde vært stressende nok, i Brighton, sommeren før, (syntes jeg).
Om ikke dette skulle fortsette, også i Oslo, et drøyt år seinere.
Så da ble jeg skikkelig fornærma og forbanna, (på hu Gina), husker jeg.
Og bare tuppa til henne da.
Og hu sa vel ‘au’ vel, og stakk, (mener jeg å huske, ihvertfall).
(Sammen med hu venninna si fra Krok da).
Så sånn var det.
Bare noe tenkte på.
Men men.
En gang, i 1996 eller 1997 vel.
Etter at jeg hadde hatt en kneoperasjon, på Aker Sykehus, rundt påsketider, 1996 vel.
Så ringte faren min meg, på Rimi Bjørndal, (på slutten av arbeidsdagen min, en dag jeg hadde tidligvakt vel), hvor jeg jobbet som Assisterende Butikksjef, (under Butikksjef Kristian Kvehaugen), på den her tiden.
(Enda jeg nesten ikke hadde hatt noe kontakt med faren min, etter at jeg hadde flyttet til Oslo).
Faren min ville at jeg skulle hjelpe han, med å bære noen sengedeler, (eller noe), ut av leiligheten til Haldis, i Uelands Gate der da.
Jeg kjørte innom der, med en Toyota HiAce, som jeg hadde kjøpt brukt, (for 5000 kroner), av Øystein Andersen og hans kamerat, Glenn Hesler, (som også var fra Skjetten, (som hu Gina da), tilfeldigvis vel).
Etter at jeg endelig hadde klart å få meg lappen, like før jul, i 1995.
Jeg troppet opp, i Uelands Gate der, i Rimi-uniform vel.
(Siden jeg kjørte bil, så gadd jeg vel ikke å skifte, før jeg kom hjem, tror jeg.
Jeg hadde vel antagelig bare på meg en jakke, over Rimi-uniformen da.
Hvis det ikke var midt på sommeren, eller noe da.
Og dette ble for varmt).
Jeg bar raskt ut de delene, som faren min ville at jeg skulle bære.
(Jeg vet ikke hvorfor han kunne bære de her delene selv.
Det er mulig at man måtte være to personer, for å bære dem.
Og hvordan faren min visste når jeg slutta på jobben, på Rimi Bjørndal, det veit jeg ikke.
Men men).
Haldis var også der, i trappa, i Uelands Gate der da.
Hvem som bodde der, i årene etter at jeg hadde bod der, i de to ukene.
Det veit jeg ikke.
Men Christell bodde ikke der, (ihvertfall såvidt jeg veit), i de tre-fire årene, på 90-tallet, som hu bodde i Oslo.
Hu bodde ved Terningen Matcafe og i Hoffsveien på Skøyen der vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem syntes vel at dette var litt rart, tror jeg.
At jeg måtte bo på studenthybel og seinere leie et rom, av min tidligere stefar, i Larvik, Arne Thomassen.
(Som på begynnelsen av 90-tallet bodde på Furuset).
Når faren min og Haldis, hadde en ganske fin og grei toroms-leilighet, så sentralt i Oslo.
Men noe av poenget mitt, ved å flytte til Oslo.
Det var å komme meg bort litt, fra det hykleriet, som var, i den ‘Haldis/Arne’-familien da.
I forbindelse med at jeg måtte bo alene, på Bergeråsen der, fra jeg var ni år, osv.
Og jeg turte ikke å be om, å få bo i Uelands Gate der, i mer enn to uker, husker jeg.
Det hadde jeg nok ikke fått lov til, tror jeg.
Og jeg hadde vel sett for meg det, at mitt liv i Oslo, skulle være et fritt liv, hvor jeg var uavhengig, av faren min og Haldis og dem da.
Som jeg så på som rimelig hykleriske, og som jeg ikke var helt sikker på, om jeg kunne stole på da.
Jeg så ikke på dem, som noe så særlig ‘ordentlige’ folk da, for å si det sånn.
Så jeg ønsket å ha litt avstand til dem da.
Så derfor var det egentlig aldri aktuelt, (ihvertfall ikke fra min side), at jeg skulle bo i Uelands Gate der fast, (sånn som Haldis sin sønn Jan Snoghøj hadde gjort, de årene han hadde bodd i Oslo, midt på 80-tallet da).
Jeg ønsket litt mer avstand, til faren min og Haldis, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter disse cirka to ukene, som jeg bodde, i Uelands Gate, så flytta jeg inn i en hybelleilighet, som jeg leide, av Berit og Gunnar Jorås, i Enebakkveien 239B, på Abildsø.
Hva som skjedde, da jeg bodde der, det skal jeg skrive mer om, i det neste kapittelet.
Så får vi se om jeg klarer å få skrevet det kapittelet, innen ikke alt for lang tid.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
NHI det stod forresten for Norges Høyskole for Informasjonsteknologi.
NHI var en privat høgskole, hvor det kostet cirka 18.000 i halvåret, (var det vel), i skolepenger, å gå.
(Var det vel).
Men Lånekassa dekket ikke hele dette beløpet, (i ekstra studielån da), så jeg fikk litt dårlig råd etterhvert, dette skoleåret, husker jeg.
Jeg gikk forresten på linjen for Informasjonsbehandling, hvor vi også hadde en del økonomifag, osv. da.
Det fantes også en mer teknisk linje, (som også var to-årig vel), hvor blant annet en dyktig finne gikk, husker jeg, (som maste på at vi andre måtte bli dyktigere til å holde Ctrl, (eller om det var Tab),-knappen inne, når vi beveget cursor-en rundt på skjermen, husker jeg).
NHI hadde en slags innvielsesfest, på et lokale som het Josefines Vertshus, (eller noe), i Josefinegata, på Bislett vel.
Dette var nesten ‘borti gata der’, (må man vel si), fra der jeg bodde, i Uelands Gate da.
Så jeg gikk vel bare bort dit, (mener jeg å huske), i min nye dress fra Cubus vel.
Og antagelig med et slips, som jeg fikk låne av Magne Winnem.
Det var et grønt Carlsberg-slips, mener jeg å huske, (som han lånte meg da).
Selv om det er mulig at jeg bare gikk med en genser under dressjakka, eller noe, på den NHI-festen og.
En kar fra Hurumlandet vel, (fra Sætre muligens vel), gikk på samme klassetrinn, som meg, på NHI.
Han visste hvem jeg var, fra Drammen, tror jeg.
Han også likte alternativ musikk.
Så det er mulig at han var med i den Depeche/Lyche-gjengen, i Drammen.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han kopierte en kassett til meg en gang.
Med et lokalt Hurumband vel.
Som het ‘Into Ramadan With Supreme Caddie’, eller noe.
Noe sånt.
Og også en sang som var av Raga Rockers, eller noe vel.
Som gikk sånn her:
‘Massemorder’n smilte til pressen, da han ble dømt
for noen uker siden var han et null
Idag er han berømt.
Han lå på taket og skøyt dem i magen
Alle barna som gikk til skolen.
Men vennene løy da de sa det var gøy
å sitte i den elektriske stolen’.
Noe sånt.
Han fra Hurum han kjente visst de da, som hadde laget den førstnevnte sangen der da, forresten.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han fra Hurum, (som var en litt lav kar vel), han hadde også jobbet, på en fiskebåt, som solgte reker, ved Rådhuskaia der vel, som sommerjobb, sa han.
Og han ‘rekefiskeren’, han pleide ikke å fiske reker egentlig.
Det han gjorde, det var at han kjøpte frosne reker, i 5 kilos kartonger.
I matbutikkene.
Også helte han vann på rekene og solgte dem fra en fiskebåt da, i Oslo Havn der da.
Og det var sommerjobben til han fra Hurum da.
Å hjelpe han ‘jukse-rekefisker’n’ da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi satt inne på Josefines der, (het det vel), og prata om ei jente, (som het Kari vel, som jeg seinere ble med hjem, og som runka meg fælt, husker jeg, der hu bodde, i Frelsesarmeen sitt hybelhus for unge damer vel), som hadde lik piggsveis cirka, som meg.
Jeg sa til han fra Hurum da, at hu hadde flørta vel.
Men at jeg var litt skeptisk da, for hu var ikke så fin akkurat.
Men han fra Hurum mente at jeg kunne prøve meg på henne da.
Men det ble ikke noe av den kvelden.
Men jeg møtte henne tilfeldigvis igjen, sammen med fire venninner, i Karl Johans gate, en kveld, noen måneder etter det her da.
Og da ble jeg med henne hjem, på det hybelhuset, der hu bodde da, hos Frelsesarmeen.
(Selv om det kun egentlig var forbudt for gutter/menn, å være der.
Men jeg var der bare en natt til søndag og noen timer utover da.
Så ingen merka det).
Hu Kari, (som jeg mener at hu antagelig het).
Hu var fra Trøndelag, eller noe, tror jeg.
Men jeg skal ikke si det sikkert.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg ble visst full der, (på Josefines da).
For jeg husker at en kar, på NHI, som var fra Oslo Vest, eller noe vel.
Han prata dritt om meg, fordi at jeg hadde spydd på den nye dressen min, på dassen, på Josefine der, var det vel.
Noe sånt.
Så det var litt nedtur kanskje.
Men jeg var ikke noen soss akkurat.
Så om jeg måtte spy en gang, når jeg drakk, det tok jeg ikke så høytidelig, skal jeg være ærlig.
Jeg kom meg ‘hjem’ ihvertfall, til Uelands Gate der da, husker jeg.
For egen maskin.
Men det er mulig at jeg måtte ta taxi.
Selv om det også er mulig at jeg gikk hjem da.
Det husker jeg ikke helt, skal jeg være ærlig.
Men men.
Men jeg husker at jeg overhørte at han høye fra Oslo Vest da, med lyst, krøllete hår vel, baksnakka meg da, da jeg gikk derfra, til noen damer han stod og venta på taxi sammen med vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
