Stikkord: Arne Mogan Olsen
-
Jeg driver fortsatt å jobber med å få åpnet en Deli de Luca, eller noe, i den gamle vannsengbutikken, til faren min og Haldis, på Strømsø, i Drammen
http://www.facebook.com/pages/Deli-de-Luca/370070422000
PS.
Jeg har forresten lest det, at det er en albaner vel, som er medeier, i Deli de Luca.
Så jeg burde kanskje ikke tulle med de, for da får jeg kanskje den albanske mafiaen, eller noe, etter meg.
Hvem vet.
Er det hit pengene fra Nokas-ranet har gått tro, inn i den kjeden, Deli de Luca.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en ny e-post til Drammen Tingrett
Gmail – Klage på ignorering av min bruksrett/hevd, på eiendommer
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Klage på ignorering av min bruksrett/hevd, på eiendommer
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, May 20, 2011 at 12:06 PM
To:
drammen.tingrett@domstol.no
Hei,jeg ble sendt fra mora mi i Larvik, til faren min på Berger, i 1979.Og farmora mi, Ågot Mogan Olsen, sitt hus, (som er på tomta til en Svein Kjetil Lersbryggen, på Sand), var som et barndomshjem, for meg, siden mora og faren min flytta mye.Nå ringte jeg Statens Kartverk, på Hønefoss.Og farmora mi, lot meg disponere, noen skuffer, i reolen, i stua, i huset hvor hu og farfaren min bodde.Da mener jeg at jeg dermed også fikk bruksretten til det huset.Men likevel, så har festerettighetene, blitt overført, til min onkel, Runar Mogan Olsen, i 1989.Jeg mener at jeg da har blitt ignorert.Og forbigått.Så mener at det er en heftelse ved det huset, og at jeg da har bruksretten, til det huset, hvor en Hilde Marie Guldbrandsen, har festerettighetene, i dag.
Og verkstedet, (som ble tinglyst i 1967), det har min far, Arne Mogan Olsen, og hans yngre bror, Håkon Mogan Olsen, solgt til Berger Bil, i 1997.Men jeg var innom der, året før, og så.Og forklarte at min farfar hadde bygget det.(Da noen leide der, og lagde kjøkkener).Noe jeg fortalte min onkel Håkon, da jeg møtte han på Rimi, i Svelvik.(For jeg var på vei hjem fra Danmark, og besøk hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.Og kjørte om Svelvik, for å se på mitt tidligere 'barndomshjem' osv., da.Og besøke bestemor Ågot, på sykehjemmet, i Svelvik).Men men.Og ingen nekta meg å gå rundt på Strømm Trevare da, så jeg mener jeg har bruksrett der og da.Samt på Jordet ved siden av, som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', hvor jeg leika som guttunge, og hvor Jensen Møbler nå har bygget.Samt på Saga til Lersbryggen, hvor min farfar, Øivind Olsen og en Philip Eastwood, leide, etter krigen, etter en Maren Bøhmer.Så Jensen har bygget på eiendom som min farfar hadde leid, mistenker jeg.Jeg sender med fra grunnboka, hos Statens Arkivverk, om dette.Egentlig er Jensen Møbler og Berger Bil og det gule huset til hu Hilde Marie Guldbrandsen mitt, mener jeg.Så jeg lurer på om dere kan sende meg noe bekreftelse på dette.På forhånd takk for eventuell hjelp!Mvh.Erik Ribsskog
fra fru maren bøhmer.JPG
182K
PS.
Her er vedlegget:
-
Mer om ‘Ågot-huset’ og Strømm Trevare
PS.
Nå ringte jeg Statens Kartverk, i Hønefoss.
Og det viste seg at både ‘Ågot-huset’ og snekkerverkstedet, har blitt solgt, av min far, Arne Mogan Olsen, og hans brødre Håkon Mogan Olsen og Runar Mogan Olsen.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg spurte om ‘Ågot-huset’, (gårdnummer 4/bruksnummer 30, på venstre side, av tegningen ovenfor), først, så da fikk jeg vite mest om den eiendommen.
Grunnen eies av Svein Kjetil Lersbryggen.
Og bygsel, (retten til å ha bygg der), eies av Hilde Marie Guldbrandsen.
Feste, var det kanskje.
Det var ikke min farfar Øivind Olsen som hadde dette huset.
Det var farmora mi, Ågot Mogan Olsen, som fikk festerettighetene, i 1963.
(Det var jeg ikke klar over, at det var Ågot som hadde rettighetene.
Men men).
Så, i 1989, så fikk min onkel Runar Mogan Olsen, festerettighetene.
(Det året jeg flytta inn til Oslo, for å studere.
Så søstera mi, Pia, hu bodde altså to år, i onkel Runar, (tannlegen i Ås), sitt hus.
Sammen med Ågot da.
Det var ikke jeg klar over, at min onkel fikk de formelle (feste)-rettighetene, til ‘Ågot-huset’, allerede i 1989.
Men men).
Så solgte min onkel Runar festerettighetene, i 1998, til Gloria Fernandes og en Enrique.
I 2002, så fikk Gloria Fernandes rettighetene alene.
Og nå er det altså en Hilde Marie Guldbrandsen, som har festerettighetene.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Når det gjelder snekkerverkstedet, (gårdnummer 4/bruksnummer 31, på tegningen ovenfor), så har jeg jo funnet ut det, at farfaren min, Øivind Olsen, og Philip Eastwood, fikk en leieavtale, av Maren Bøhmer, etter krigen:
PS 4.
Jeg fikk ikke vite like mye om denne eiendommen, som om ‘Ågot-huset’, da jeg ringte.
(Det var ei dame som var litt tilbakeholden vel, som jeg prata med.
Jeg er ikke vant til å ringe om sånne her eiendommer heller.
Men men).
Men det jeg fikk vite var.
At min far, Arne Mogan Olsen, og hans bror, Håkon Mogan Olsen, solgte eiendommen, i 1997, til Berger Bil.
Det ble tinglyst, i 1967.
Men dette ble slettet i år 2000.
Så dette er kanskje snakk om en annen eiendom, enn i PS 3.
Det er mulig at min farfar, og Eastwood, leide Saga til Lersbryggen.
Fra Bøhmer.
For de dreiv og lagde fruktkasser, som ekstrajobb.
(Ihvertfall farfaren min.
Min far sa på telefonen, for noen år siden, at han satt på bak på sykkelen, til Øivind, bort til Sand, for å snekre fruktkasser.
Det kan kanskje ha vært på den Saga til Lersbryggen.
Og at dokumentet i PS 3, er om dette.
Hvem vet).
Ved siden av jobb, med å snekre noen stamper, for Jebsen.
Så det er mulig at det ikke var populært.
Blant Gutta på Skauen, for eksempel.
At farfaren min leide av Bøhmer.
For hu kjøpte jo av en Lersbryggen, under krigen.
Hm.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny anmeldelse til Merseyside-politiet
Gmail – Report of crime
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Report of crime
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, May 18, 2011 at 3:23 AM
To:
Matrix.disruption.team@merseyside.police.uk
Hi,I've also been trying to get the Police, in Norway, to investigate, a crime-case.My father, Arne Mogan Olsen, let me live alone, from I was nine years old, in 1980.I think this is a crime.The Police in Norway, don't want to let me report this crime, since I live abroad.My father has also been terrorising me, with a lot of phone-calls, early and late, a couple of years ago, when I lived here in Leather Lane.And he sends unwanted e-mails.I don't want to have anything to do with him, since I don't trust him.My sister, Pia Ribsskog, said in 1989, that he sexualy abused, when she was a child.And he also sold the flat I lived in, in 1989, during my exams, on 6/6/89, while my studies ended at 20/6/89.And after that I've lived by myself, in Oslo, and have been economically independant of my familiy, I think I have to say, and haven't had much contact.I want to get this to court, so to get it documented and to get justice for this.Regards,Erik Ribsskog
-
Noen sier at jeg ikke har ønsket å overholde mine forpliktelser. Dette er feil. Jeg har vært arbeidsledig og huseier har neglisjert sine forpliktelser
http://www.dn.no/privatokonomi/article2143378.ece?offset=10
PS.
Er dette faktisk min far, Arne Mogan Olsen, sin stedatter, Christell Humblen, som skriver, lurer jeg.
Jeg kan ikke si at dette er klart for meg.
(Det kan jo være noen som utgir seg for å være henne og, mener jeg).
Men uansett hvem det er, så burde de kanskje passe sine egne saker, istedet for å blande nesa si inn i ting de ikke har noe med.
Og hvis folk skal publisere sin mening om meg, så kan de kanskje verifisere navnet sitt og, (på en eller annen måte).
Hvis ikke så blir det vel bare som noe slags meningsløst oppgulp, mener jeg.
Men men.
Så sånn er nok det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en ny e-post til Drammen Tingrett
Gmail – Offentlig skifte etter min far Arne Mogan Olsen og hans samboer Haldis Humblen
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Offentlig skifte etter min far Arne Mogan Olsen og hans samboer Haldis Humblen
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, May 15, 2011 at 5:15 AM
To:
drammen.tingrett@domstol.no
Hei,på 90-tallet så fortalte min søster, Pia Ribsskog, meg, (i sin andre leilighet i Tromsøgata, i Oslo), at det hadde blitt bestemt, at alle vi ungene til faren min og hans samboer Haldis Humblen, skulle arve like mye, etter dem.(Det er snakk om Haldis sine barn Viggo Snoghøj, Jan Snoghøj og Christell Humblen.Og min fars barn, meg selv, Erik Ribsskog, som er eldst, og min et og et halvt år yngre søster, Pia Ribsskog).Men nå så jeg i Drammens Tidende, på nettet, at Haldis har solgt en eiendom, i Rødgata 8, på Gulskogen, (et tidligere menighetshus, som de kjøpte på 80-tallet, da menigheten stengte), for nærmere to millioner, til noen polakker.Så da lurer jeg om de skusler bort min arv?For dette har ingen sagt til meg.
De eier også en tidligere vannsengbutikk, (en eiendom i Ålesund-stil, kaller jeg det, Jugend-stil), i krysset Tordenskiolds gate/Langes gate, ovenfor brannstasjonen, på Strømsø.(Og muligens fler eiendommer og, som jeg ikke vet om).Så siden de ikke sier fra om at de har solgt Rødgata 8, så tyder det på 'urent trav', synes jeg.Så jeg tenkte det var best at jeg sendte den her e-posten.Faren min avsto arv, for noen år siden, etter sine onkler, i Holmsbu, til Pia og meg.Så vi har allerede fått noe arv, sammen med min far slekt, som er vanskelig å realisere, for jeg eier kanskje 10% da, og min fars onkel, Idar Sandersen, bor der enda.Så dette blir en slags kabal uten like, tror jeg.Så jeg prøver å finne ut hva som er smartest.Jeg blir nemlig lurt for min arv etter min mormor, (som egentlig er min morsarv, siden hun døde i 1999), min mormor døde i 2009, og min onkel Martin Ribsskog og tante Ellen Savoldelli f. Ribsskog, har ikke sendt et eneste dokument enda, enda det er to år siden, neste måned, at min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var etter danske adelige og kongelige, (Løvenbalk), døde.Så jeg blir snytt fælt for arv.Jeg bor som flyktning i England, etter å ha blitt forsøkt myrdet, på min onkel Martin sin eksdame, sin gård, i Kvelde, i 2005.Jeg har etter dette bodd i England, hvor jeg også dro, i 2004, etter å ha overhørt i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian' der.Men ingen hjelp eller informasjon å få fra 'onkel Politi' eller andre myndigheter.Så kanskje dere i Drammen kan gi noe råd.(Jeg er en tidligere russ fra Gjerdes VGS., i 1989, og jeg jobba det russeåret på CC Storkjøp, en del kvelder og lørdager, mens jeg bodde på Bergeråsen, som er mitt hjemsted da.Men jeg kom inn på en samarbeidsavtale, mellom Buskerud og Vestfold, i Drammen, på datalinja, siden jeg hadde gode karakterer, så jeg hadde faktisk skole-busskort mellom Drammen og Bergeråsen, som altså gjaldt på tvers av fylkesgrensa.Så jeg er nok fra Norge, må jeg vel si da, siden fylkesgrensene må vike for meg.Noe sånt.Men likevel håper jeg at dere i Drammen kan hjelpe meg, med å få sikret arven min og interessene mine, fra familien min, som jeg har ikke ønsker å ha noe mer kontakt med, grunnet tull fra de).Mvh.Erik Ribsskog
-
Her kan man se at faren min solgte leiligheten ‘min’, i Leirfaret, midt i eksamensstria. Ting ble borte, siden han og Erik Thorhallsson flytta i fylla
http://forbruker.dt.no/eiendomsbasen/searchresult/display/s/leirfaret%204%20b/datesort/desc
PS.
Og det var så hektisk på den tida her.
Og jeg bodde også hos Cecilie Hyde og dem, en del, i russetida.
Så da Magne Winnem dro med meg og en som het Stein, på Danmarkstur, var det vel.
I begynnelse av juni 1989 da.
Så kjørte dem meg hjem, til Bergeråsen da, (de kjørte om Svelvik til Drammen, for vi var med Petter Wessel, (dvs. Larvik – Fredrikshavn-ferja), til Danmark, for Magne Winnem og dem hadde noen aksjer i det firmaet, var det vel).
Så sa jeg i bilen, etter at vi tok av fra Sande vel.
At vi kan jo dra innom hjemme hos meg, og spise noe pizza og sånn.
Også fikk jeg dem til å stoppe, på butikken i Selvik vel, for å kjøpe en grandiosa, eller to, da.
Også kjørte dem meg hjem til Bergeråsen da
(Det var vel Winnem antagelig som kjørte, jeg hadde ikke bil og lappen på den tida).
Men så kom vi fram til Leirfaret 4B.
Så smeller det fra meg, ‘å faen, faren min har jo solgt leiligheten’.
Det hadde jeg glemt i all russe og eksamensstria gitt.
Så faren min fikk meg nesten til å miste litt ansikt der, må jeg si.
Også kjørte dem meg bort på Sand da, til Ågot.
Men hu var litt sånn ‘atal’, eller hva man skal kalle det.
At hu var litt slitsom da, og hadde vel kanskje ikke tålt det, at jeg dro innom henne, på vei hjem fra en russekro, for å låne 300 kroner, i russetida, på vei til Cecilie Hyde og dem da.
Hva vet jeg.
(Det var vel på vei hjem fra den russekroa i Hokksund/Vikersund, som Hyde var med meg på.
Det er mulig).
Så jeg turte ikke å ta med Winnem og Stein inn til Ågot, (og Pia vel).
For Ågot hadde kanskje blitt litt redd da.
For hu gikk vel bedre med unger enn med mannfolk, tror jeg.
Jeg vet ikke om jeg hadde klart å forklare hvem Winnem og Stein var.
Ågot hadde kanskje blitt litt engstelig, mener jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Og sånn var det jo nå og.
Farfaren min Øivind og farmora mi Ågot.
De diskuterte med sine tre sønner, Arne, Håkon og Runar.
Om hvordan de skulle gjøre det, med arv og forskudd på arv.
Det ble tidlig bestemt, (mens begge min fars foreldre var i live).
At faren min og Håkon, skulle arve verkstedet.
Og Runar skulle arve huset.
Men man kan se at min far og hans samboer Haldis.
(På tross av at min søster Pia, har fortalt meg, at vi alle ungene til faren min og Haldis skal arve likt, ifølge hva hu hadde blitt fortalt på 90-tallet, vel).
De bare tuller med meg.
For, (som man kunne se i den forrige bloggposten), så har de solgt eiendommen, i Rødgata 8, på Gulskogen, i Drammen, uten engang å si fra til meg.
Noe sånt kunne aldri Ågot og Øivind ha funnet på å gjøre.
Så det viser at jeg ikke er faren min og Haldis sin sønn, på samme måte som faren min var Ågot og Øivind sin sønn.
Så faren min og Haldis de bare kødder med meg, vil jeg si.
Og får meg til å miste ansikt, hele tida.
Andre ting min far har gjort:
– Kidnappet meg og søstera mi, fra mora vår, da vi var små.
– Lot meg bo alene fra jeg var ni år, (og var heller nede hos Haldis).
– Ville ikke være med i konfirmasjonen min, (hverken i kirka, eller på middagen).
– Solgte leiligheten jeg bodde i, midt i eksamenstida, i russeåret.
– Da jeg flytta til Oslo, så lurte han meg til å leie hybel i en del av Oslo som var kjempelangt unna Frysja, hvor høgskolen jeg gikk på, NHI, lå.
– Faren min skal visst også ha misbrukt søstera mi seksuelt, som barn, ifølge søstera mi og Christell.
– Faren min har også drevet med telefonterror mot meg, i de senere åra, (og har sendt mye uønskede e-poster).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her var det jeg lå over, noen ganger, når jeg skulle tidlig på jobb, på lørdager, på CC Storkjøp, da jeg gikk på skole i Drammen, skoleåret 1988/89
PS.
Arne Mogan Olsen er min far.
Haldis Humblen, er hans samboer, som han ble sammen med, i 1980.
Og Jan Snoghøj, er Haldis sin nest eldste sønn, (Christells cirka 8-10 år eldre bror).
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se det, at Haldis har solgt Rødgata 8 nå.
(Men de har nok en del fler eiendommer, i Drammen osv., hvis jeg skulle gjette.
Uten at jeg vet nøyaktig hvor mange.
Men men).
PS 3.
Her er mer om dette:
http://forbruker.dt.no/eiendomsbasen/turnover?id=5572005
PS 4.
Rødgata 8, var et tidligere menighetshus, av noe slag.
Som nettopp hadde stengt, da faren min og Haldis kjøpte det.
Uten at jeg klarer å finne ut nøyaktig hvordan menighet det var, som var der.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 5.
Her er mer om dette:
-
Fra folketellingen 1910, så kan vi se at en trelasthandler Lersbryggen, bodde på Høien. Det kan stemme med at farmora mi kalte et sted der for ‘Saga’
Folketelling 1910 for Strømm herred
S. Lersbryggen
Nyttig tips!
Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.
ID:
pf01036491000773
Kjønn:
m
Rolle:
Alder:
Husholdningsnummer:
01
Fødselsdato:
01.01.1861
Personnummer:
001
Fødested:
Sande
Familiestilling:
hf
Bostatus:
b
Sivilstand:
g
Sedvanlig bosted:
Yrke:
Gaardbruker og trælashandler
Antatt oppholdssted:
Arbeidsledig:
Bygning for natteopphold:
Trossamfunn:
s
Statsborgerskap:
n
Sykdomstilstand:
Etnisitet / fars etnisitet:
Varighet av sykdom:
Mors etnisitet:
Forsørgers livsstilling:
Språk:
Slektskap med ektemann:
Etasje:
Merknader:
Husstandsmedlemmer
P.nr.
H.nr.
Navn
Fødselsdato
Fødested
Familiestilling
Sivilstand
Yrke
Bostatus
001
01
S. Lersbryggen
01.01.1861
Sande
hf
g
Gaardbruker og trælashandler
b
002
01
Ingeborg Lersbryggen
30.03.1870
Røken
hm
g
Hustel
b
003
01
Ragnhild Lersbryggen
31.07.1897
Strømmen
d
ug
Hjælper moren
b
004
01
Sigurd Lersbryggen
08.07.1901
Strømmen
s
ug
b
005
01
Karsten Lersbryggen
07.05.1904
Strømmen
s
ug
b
006
01
Einar Lersbryggen
08.05.1906
Strømmen
s
ug
b
007
01
Helge Lersbryggen
06.03.1910
Strømmen
s
ug
b
008
01
Olaf Olsen
30.06.1889
!!
tj
ug
Gaardsgut
b
009
01
Elise Lersbryggen
24.10.1870
Strømmen
tj
ug
Budeie
b
010
01
Mari Lersbryggen
26.02.1834
Norderhov
fl
e
Rentenist
b
Bosted (hus/gård/tomt)
B.nr.
Bostedets navn
Matr.nr/Gnr
Løpenr/Bnr
Antall husholdninger
Tilstedeværende personer
Hjemmehørende personer
0021
Høien
4
2
10
10
Tellingskrets
K.nr.
Tellingskretsens navn
Sogn
Prestegjeld
Herred / by
Merknader
002
Søndre Strømmen
Strømmen
Strømmen
http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036491000773/
PS.
Her er et kart, som jeg lagde ifjor, hvor jeg forklarer mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/07/sann-sa-det-ut-pa-den-delen-av-sand-som.html
PS 2.
Og jeg mener da at det blir sånn.
At gården til Lersbryggen, (som vel var på Stortinget for Høyre).
Den ligger da litt lenger nord, for det kartet jeg tegna på.
Nede på Høyen, som vi sa.
(Vi kalte dette for Sand).
Den gården ble kjøpt opp av Gøril, (min kollega fra CC Storkjøp, sommeren 1989, og også fra Bærum vel), og dem, midt på 70-tallet vel, (mener jeg å ha lest i Svelvikposten.no).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Så at Jensen Møbler, driver og ‘breier seg’ der.
Det blir litt feil, mener jeg.
For Jensen Møbler, holdt egentlig til ved Svelvik Kroa der, (i det som nå kalles Svelvik by, og som tidligere var ladestedet Svelvik).
(Dette husker jeg, for faren min, Arne Mogan Olsen, pleide å ta meg med, til Jensen Møbler, før flyttingen, da dette lå i Svelvik.
Et par ganger vel.
For farfaren min pleide å produsere elementer, (som han kalte det), for Jensen Møbler.
Og da satt jeg vel i bilen en gang vel, men jeg mener å huske at jeg var med innom Jensen Møbler, i Svelvik, med faren min en gang og, rundt 1980 vel, da jeg var sånn 9-10 år gammel kanskje.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Men men.
Så sånn var nok det).
Mens dette området her tidligere ble kalt Søndre Strømmen.
(Og farfaren min, sa det het Strømm der, (på begynnelsen av 80-tallet, flere år etter kommunesammenslåingen)).
Og Svelvik og Strømm kommuner er jo nå slått sammen til Svelvik kommune.
Men det er en felleskommune.
Så det var nok mest for å få synergieffekter, vil jeg tro.
Så dette er er snakk om to forskjellige steder opprinnelig, vil jeg si.
Jensen Møbler, har flytta fra byen Svelvik, til Høyen/Sand, i Strømm, og har ‘voldtatt’ det stedet, med gjenntatte utvidelser og oppkjøp, (han har vel kjøpt opp Sandbu Tepper, som ble bygget før Jensen Møbler, der kiosken til Liv lå, (på kartet ovenfor), på 70-tallet), og ‘herjinger’.
Fram til begynnelsen av 80-tallet, så holdt Jensen Møbler til i Svelvik, og det var ikke noe industri på Sand.
(Annet enn min farfars bedrift, Strømm Trevare(industri)).
Men så ble mye av dette området, på kartet, gjort til industriområde, av Svelvik kommune, på begynnelsen av 80-tallet vel.
(Mener jeg å huske at faren min, (Arne Mogan Olsen), og farfaren min, (Øivind Olsen), snakka om, i ‘Ågot-huset’).
Antagelig siden det hadde stått en sag der en gang da.
Så her ser vi at felleskommunen ‘voldtar’ utkanten, i den nye kommunen, vil jeg si.
Noe sånt.
(Det kunne vel kanskje heller hatt industriområde på Grunnane, hvor det ikke er så mange hus og hytter, osv?).
Og dette har bare fortsatt og blitt værre og værre, utover 80-, 90- og 2000-tallet, (vil jeg si).
Jensen Møbler har utvida mer og mer.
Og har nå også bygget på ‘Jordet til Lersbryggen’, hvor jeg pleide å leike som barn.
(Og som jeg mener jeg har hevd på da.
Og som uansett skjemmer fælt mener jeg, å ha den svære og vel stygge, (må man vel si), fabrikken, like ved hus og hyttefelt (Krok), osv).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
En av de nærmeste naboene, til den tidligere Saga, til Lersbryggen.
Det var den svære hytta Birkebeinerhytta, eiet av idrettslaget Birkebeineren, fra Krokstadelva vel.
Men bruken av den hytta, gikk ned, etter at Jensen Møbler bygde den svære og vel stygge fabrikken sin, like ved da.
Og den store hytta, (som tidligere tilhørte en fagforening, ved en papir eller celulose-fabrikk i Krokstadelva, som nå har gått konkurs), har nå blitt solgt da.
(Uten at jeg vet hvem de nye eierne er.
Men men).
PS 5.
Her er mer om dette:
http://www.ibk.no/birkebladet/pdf/3_2006.pdf
PS 6.
En av hytteforeningene skriver også om området her:
http://www.baskomti.net/wp/?page_id=94
PS 7.
Her fant jeg enda mer om Høyen.
Anette Eknæs, gikk vel i klasse med Christell og Pia, på ungdomsskolen, (mener jeg).
Men nok ikke på barneskolen, siden Sand/søndre Høyen, går på Berger skole.
Mens resten av Høyen vel gikk på en eller annen skole i Svelvik.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
Gårdshistorie, Høien 14. mai 111 
Klipp fra bygdeboka i Strøm, utgitt 1950: ''Til bruk som personnavn ble navnet Høien i 1590-årene skrevet Haaøenn, i 1600- og 1700-årene Haaøen,Høyøyen, Haaøen, etter omkring 1800 Højen, Høien ogHøyen om hverandre. I offentlige dokumenter som regel alltid skrevet som det gamle matrikkelnavnet Håøen, som betyr ''den høye øy''.
Den samlede innmark har fra gammelt ligget på sandblandet leirgrunn mellom Krokåsen i øst og skogen i vest, på begge sidene av riksveien. Mesteparten av innmarken og all bebyggelsen nå på nedsiden av denne. Jevnt svakt hellende terreng mot sjøen. Alle gårdene har lett forbindelse med hovedveien og Krok Brygge, bygdevei mellom denne og riksveien. Håøen-gårdene grenser til gårdene Sand i syd og Ådne i nord. Skogen til gårdene ligger for Håøen søndres vedkommende fra fjorden og vestover til Berger skogsdele på høyden som heller ned mor Blindevann. Mellom- og nordes skog ligger i teiger og stykker fra bygda og delvis mot Berger skog og sognedelet i Blindevannet. Høyen-sætra tidliger seter og husmannsplass under Håøen mellom, nå selvstedig bruk, ligger et stykke oppe i skogen.
Opprinnelig var Håøen-gårdene en større udelt gård. Når den ble delt i de tre matrikkelgårdene søndre, mellom og nordre, kan ikke bestemt sies. Det er iallfall skjedd før 1593, i hvilket år disse tre brukerne nevnes: Giord, Eivind og Oluf. Den siste hadde Håøen søndre, hvilken de andre hadde, er uvisst. Hver var ilagt samme beløp i skatt, og slik var det lenge utover at de tre gårdene fulgte lag hva skyld og skatter angår, så deres størrelse og ''herligheter'' må ha vært nokså like. I årene 1611-17 nevnes Nils, Hans og Knud Håøen, somm alle solgte bjelker til hollandske skippere. Alle tre gårdene var fullgårder, men ved den nye matrikuleringen i 1667 ble de satt ned til tredingsgårder samtidig som skylden ble forandret fra den gamle saltskylden på 2 skpd. til 1,5 lpd. korn for hver gård.''
Som vi kan lese har Høien-gårdene opprinnelig vært en gård. Og som alle gårder i Norge etter Svartedauen (1349 – 1350) ble de gjennom åras løp delt mellom arvingene i slekta. Før 1593 ble Høien delt i tre fullgårder som i dag har vært sitt matrikkelnummer: Høien Søndre matrikkelnr. 4, Høien Mellom matrikkelnr. 5, Høien Nordre matrikkelnr. 6.
Alle 3 gårdene har igjen blitt delt i flere bruk. Noen bruk har vært husmannsplasser under hovedbølet, noen har vært selvstendige bruk, og noen har vært jordteiger. Helt fram til 2 verdenskrig (1940-1945) har alle brukene/jordteigene vært gjenstand for kjøp, salg og arveoppgjør opp gjennom tidene. Og i dag er Høien-gårdene 5 gårdsbruk som har næringsvirksomhet knyttet til gårdsdriften, for det meste med fruktdyrking og korn. Dette er:
- Høien Søndre g.nr.4,br.1 Bøhmer (mot Sand)
- Høien Søndre g.nr.4,br.2 Lersbryggen (Sørkrok)
- Høien Mellom g.nr.5,br.1, m.fl. Blikom (Høien)
- Høien Mellom g.nr.5,br.2 Jørgensen (Høien)
Høien Nordre g.nr.6,br.9 Eknæs (Nord-Krok)Resten av brukene er boliger, sommerboliger og teiger som tilhører gårdene.
Krokåsen tilhører Høien Nordre g.nr.6,br.nr.9. Om dette klipper jeg fra bygdeboka:
'' Kjernen i dette bruket er en part av Høien Nordre som Svend Pedersen kjøpte i 1874 av grosserer Jacob Borch for 1500 dlr. Svend Pedersen solgte dette med part av Høien mellom i 1891 til Jørgen Paulsen Sætra. Han solgte til Edvin Ekstrøm og Hans Sørensen som i 1912 solgte til Tollef Eknæs fra Nedre Eiker, f. 1885, gift med Kristine Hovland, død 1944. I 1917 foretok Tollef Eknæs og Lasse Jørgensen et makeskifte av jordene og kjøpte i fellesskap et jordstykke langs Krokåsen tilhørende Høien Nordre, eier Jørgen Paulsen og Ingvald Høien, g.nr.5,b.nr.1, og delte dette stykket slik at Eknæs fikk den nordre del ''Sandvenna'' og Jørgensen den søndre del ''Sompa''. Av Jørgensens eiendom fikk Eknæs mellomstykket, g.nr.5,b.nr.20. I 1930 kjøpte Eknæs også ''Nubbengen'', g.nr.6,b.nr.11. I 1939 solgte Tollef Ekmæs gården til eldste sønn Arthur Eknæs, født 1911, gift med Ingrid Olsen. Areal dyrket jord 100 mål, skog 350 mål. På eiendommens del av Krokåsen bortbygslet en rekke hyttetomter. Laksefiske sammen med H.R.Stampes del av Høien Nordre. ''
I dag framstår gården som en av de mest veldrevne gårdene i området. Terje Eknæs har holdt i hevd og utviklet gårdsbruket til et mønsterbruk. Det er særlig dyrking av frukt som har vært hans satsningsområde med stadig skiftinger mellom forskjellige fruktslag. Frukttrærne er mye et produkt av egen kunnskap og livslang erfaring. Han har også vært nøye med at hans barn og eldste datter Anette har fått lære seg dette. Anette og hennes mann, Ivar Jørgensen, tar seg nå mer og mer av driften av gården.
Tekst og bilder: Egil Nordem