johncons

Stikkord: Arne Mogan Olsen

  • Faren min vanskjøttet driften av Strømm Trevare, og ville heller være ‘tater’

    Man kan kanskje lure på det.

    Om hvorfor jeg selv, (som ser på meg selv litt som ‘gromgutten’, i familien), ikke har engasjert meg i driften, som har foregått på verkstedet, hvor familiebedriften vår Strømm Trevare(industri) var, (fra 50 til 90-tallet vel), tidligere.

    Det kan jeg godt forklare litt mer om.

    Min far Arne Mogan Olsen, han har nok syntes, at hans far, (Øivind Olsen), og hans sønn, (meg selv), har vært litt for norske.

    Så han har nok heller hatt lyst til å være ‘tater’, (etter mora si og hennes far, ‘Nils i Dalen’, og noen som var fra ‘Finnskogen’, (antagelig mormora)).

    Noe sånt.

    Men men.

    Faren min har nok ikke likt det at Drammensfjorden ikke er en elv.

    Men men.

    Hva har skjedd, hvorfor skriver jeg at faren min har vanskjøttet driften?

    Jo, det er flere ting.

    – Faren min staret å bygge huset til min onkel Runar, i Son, og sluttet å produsere senger, på fabrikken, og mistet vel da kontakten med markedet, vil jeg si, (på begynnelsen av 80-tallet).

    – Faren min ville ikke produsere elementer, for Jensen Møbler, (som hans far gjorde). Og se hvor stort det firmaet Jensen Møbler er i dag. Strømm Trevare ville antagelig vært en gigant-bedrift, hvis man hadde investert litt tid i å få sikre kontrakter med Jensen Møbler, noe jeg tror ville vært mulig, siden den største kransen, i min farfars begravelse, var fra Jensen Møbler.

    – Det eneste jeg ble lært opp til, av arbeidsoppgaver, på Strømm Trevare, var å pakke skruer. Jeg ble aldri lært opp i det håndtverk-faglige snekker-arbeidet, og til å stille inn maskiner, osv.

    Og det var fordi at faren min ikke ville det.

    Han ville jeg skulle få meg en kontorjobb, i et firma, i Oslo.

    – I 9. klasse, så var jeg lei skolen grunnet mobbing, og fikk med meg Ulf Havmo i klassen, til å velge et fag, som gjorde at vi kunne jobbe, 1-2 dager i uka.

    Og vi troppet opp, på verkstedet, (Strømm Trevare), en dag, den første uka, i 9. klasse, (istedet for å dra på skolen).

    Men da stod bare min far, og en annen kar der, og så fiendtlig på oss, når vi skulle gå inn døra.

    Og sa ikke et ord.

    Så vi skjønte at vi ikke var velkomne, og måtte bytte til andre valgfag, i 9. klasse, på Svelvik Ungdomsskole, (noe som medførte en del styr da).

    Bare i tilfelle noen lurer på hvorfor jeg ikke veit noe om hva det er som foregår, av virksomheter, i lokalene til familiebedriften, osv.

    Det er min far, som har sabotert, for den bedriften, mener jeg.

    Men men.

    Så sånn er nok det dessverre.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ned her, så lå lokalet Fremad, hvor min fars stedatter, Christell, pleide å dra meg med, en del ganger, høsten 1988

    fremad selvik

    PS.

    På det lokalet, så skjedde det mye rart.

    Christell ble alltid borte, så jeg veit ikke hva hu dreiv med.

    Men men.

    En gang klinte jeg med ei jente der, som egla seg innpå meg, innpå lokalet der.

    Ei med lyst hår vel.

    Som det kjentes ut som, at hadde slim i kjeften.

    Men men.

    Det var den gangen jeg møtte hu Lill Doris, i klassen min fra Sande Videregående, 2. året, der.

    Hu var der sammen med kusina si, som jeg husker jeg syntes at var rimelig fin.

    (Selv om at jeg kanskje hadde litt ølbriller da).

    Noe annet som skjedde, var at hu Monica Nebel, (som gikk i 2. klasse, på Gjerdes VGS., det året jeg gikk i 3. klasse der. Og hu var fra Svelvik, og sammen med min fars kollega, Erik Thorhallsson, fra Berger).

    Hu Monica Nebel, dansa med Arnt Lund der vel.

    Og tråkka meg på beina, sa hu, i ettertid vel.

    (Det er mulig at dette var før jeg begynte på Gjerde, for jeg hilste vel ikke så nøye på Arnt Lund tror jeg, enda vi seinere ble kollegaer på CC Storkjøp).

    Men men.

    Hu Lill, som jeg seinere ble kjent mer med, inne i Oslo.

    Hu var også på det dansegulvet da.

    Og hu kræsja rett inni meg.

    Og seinere, så fortalte hu det, da hu bodde i Oslo.

    (I den falleferdige bygården, på Grønland).

    At favoritt-sjekketrikset hennes, var å bare kræsje rett inn i folk, på et diskotek, eller lignende.

    Men men.

    Tina Turbo ville også ta meg med bort i en skogkant, eller noe, en gang der.

    Men jeg var litt skeptisk, for jeg trodde det bare var for å hevne seg på en som ble kalt Stekke, (som var kamerat av Kjetil Holshagen, som flytta fra Berger til Sande).

    Så jeg ble ikke med hu på noe kos, (eller hva det var, som hu hadde i tankene).

    Men men.

    En fra Skafjellåsen, (tror jeg det må ha vært).

    Han begynte å krangle med meg.

    Og sa at Handel og kontor ikke var noe bra.

    Man måtte gå på ‘mekken’, for da kunne man bli flymekaniker, og tjene masse penger.

    Men men.

    Og søstera mi, Pia, gikk imellom.

    Men han ‘kranglern’, han ba henne med på ‘te-party’.

    Og da ble søstera mi med.

    Så det var litt dårlig av søstera mi, Pia, syntes jeg.

    Å bli med han ‘fienden’ min, på et såkalt ‘te-party’.

    Som jeg tenker at nok heller var en orgie i andre ting enn te, for å si det sånn.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, en gang, så dro Christell og Pia meg med dit.

    Og når jeg hadde kommet meg ned på Fremad.

    Og allerede var pussa.

    Så sa de til meg, at jeg måtte få vår døve kusine, Lene, hjem derfra.

    Det var jo helt idiotisk!

    Enten burde vi ha avtalt det, før vi dro dit, at jeg liksom skulle få med Lene hjem.

    Ellers så burde de ha gjort det sjæl.

    For jeg pleide jo noen ganger bare å gå hjem derfra faktisk.

    Og haike på veien.

    En gang gikk jeg helt til ‘dødssvingen’, som faren min kalte det.

    Før jeg fikk haik.

    Men men.

    Men jeg kunne jo ikke ta med hu døve kusina mi, Lene, på noe haiketur, og sånn.

    (For jeg mista selvfølgelig den siste bussen, for jeg var litt pussa og surra med klokkeslettet).

    Og da var det noen Sande-damer, som råda meg til å ta drosje.

    Og jeg fikk bestilt drosje, fra inne på lokalet der da.

    (Selv om de var litt sure, og begynte å prate om at de hadde sett meg en annen dame osv.

    Selv om det ikke ga noe mening.

    Siden jeg ikke hadde noe dame.

    Og det var kusina mi, som søstra og stesøstera mi, hadde ovelatt til meg, å ta med hjem.

    Så det var vel bare for å være ondskapsfull, tenker jeg.

    Han ansvarlige der, skulle nok bare kødde med meg, å få meg til å miste, ei han trodde var dama mi, sikkert.

    (Jeg prøvde å spørre han, om hvilken dame det her skulle ha vært, som han hadde sett meg med, to uker tidligere, (eller når det var).

    Men da fikk jeg ikke noe svar.

    Selv om jeg gjenntok spørsmålet mitt flere ganger).

    Noe sånt.

    Men men.

    Men det dukka opp en drosje der etterhvert da.

    Og jeg ut av drosjen, og ned til onkel Håkon, for å få penger.

    (For jeg hadde ikke lyst til å betale drosjen, for det var egentlig ikke mitt ansvar, å få Lene hjem fra Fremad, (mente jeg da).

    Det var ikke noe foreldra til Lene hadde bedt meg om å gjøre, ihvertfall.

    Og det var ikke jeg som hadde dratt henne med dit, til Fremad.

    Men men).

    Og der var det mørkt og innestengt, syntes jeg.

    Eller ihvertfall innstengt, med adrenalin, i lufta, vil jeg si.

    Og faren min var der også(!)

    Noe som var ganske sjeldent vel.

    Og en kar, med bart, eller noe vel.

    Ganske barsk vel.

    Noe sånt.

    Og tanta mi Tone da.

    Og da satt de der omtrent med stoppeklokke.

    Og faren min så helt utafor ut.

    Og Håkon sa nærmest triumferende, et eller annet, og sa til meg, at nå skulle jeg få mange kjøretimer.

    Med den gamle Peugeoten hans.

    Men det var egentlig nesten ikke noe premie.

    For den bilen hadde gir på styret.

    Så det var nesten bare sånn, at det gjorde det vanskeligere å ta kjøretimer.

    Men men.

    (Det var en Peugeot fra 50-tallet, eller noe sånt vel).

    Så da var det nok noe plott, eller noe, tror jeg, som foregikk.

    Håkon spurte vel meg, om jeg hadde lyst til å bli der lengre.

    Men jeg sa vel bare at jeg skulle på jobb dagen etter, eller noe.

    For å bli i den innestengte, og vel svette eller ihvertfall adrenalin-fylte, (og vel røyk-fylte), stua der.

    Hvor det vel også var ganske mørkt.

    Og med karer, som faren min, som ikke var seg selv, (virka det som, ihvertfall).

    Av en eller annen grunn.

    Og en annen tøff kar, som jeg ikke visste hvem var, og som bare satt der stille vel.

    Nei, dette var ikke noe fristende sted å bli, må jeg innrømme.

    Så det gadd jeg ikke gitt.

    Men men.

    Men noe rart var det nok, som hadde foregått, i den stua, den kvelden, vil jeg si.

    Men men.

    Og noe rart var det nok som foregikk på Fremad osgå.

    I og med at jeg plutselig fikk ansvaret for hu døve kusina mi Lene der.

    Det var vel ganske merkelig syntes jeg.

    Var det tilfeldig, det at merkelige ting foregikk, både i stua til Håkon og Tone, og på Fremad, samtidig?

    Det tviler jeg kanskje litt på.

    Men men.

    her var det nok kanskje noe plott ute å gikk, vil jeg nok kanskje tippe på.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se det, at det diskoteket, som var på Fremad, de prøvde å få til å ha blåruss i Sande.

    Noe som hu i klassen min fra Svelvik, (Elisabeth?), fikk til, et eller to år seinere vel.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    hvorfor ikke blåruss i sande

    http://www.lundhaug.no/omoss.html

  • Jeg tror det var her, som min fars stedatter, Christell, dro meg med for å drikke, høsten 88. Hu fikk servering, selv om hu bare var såvidt fylt 16

    christell humblen

    PS.

    Det som skjedde, var at Christell, hadde huket tak i meg, et eller annet sted i Drammen da, etter skolen vel antagelig.

    Også dro hu etterhvert med meg hit, og vi drakk kanskje 3-4 halvlitere hver da.

    Og da var hu sprudlende og humørfylt og hyggelig da.

    Av en eller annen grunn.

    Det var ikke helt klart, hva anledningen var, for at vi skulle drikke her.

    Det var bare noe Christell ønsket, skjønte jeg.

    Det som skjedde så, var at vi tok en buss, som gikk i 20-21 tiden kanskje.

    Til Svelvik/Berger/Sande.

    Og på den bussen, så satt Christells kjæreste, Iver, fra Berger/Sande.

    Og en eller to av hans kamerater, tror jeg.

    Nå var det sånn, at jeg ikke var så kjent på den puben.

    Og jeg hadde ikke rukket å gå på do.

    Og vi hadde drukket kanskje tre halvlitere hver.

    Jeg var pussa, husker jeg.

    Og bussen stoppa lenge, ved Svelvik-senteret.

    Tror jeg det var.

    Hvor det var en byggeplass, (eller noe), der hvor bussen stoppa.

    Og jeg hadde sitti og holdt meg, helt siden Drammen cirka.

    Og Christell spurte om hu fikk lov å gå på do, av buss-sjåføren.

    Og etterhvert som det tok tid.

    Så ble det uutholdelig, for meg, å sitte å holde meg.

    Så jeg spurte om jeg også fikk lov å gå på do.

    Og da bare smalt det fra Iver.

    (Kjæresten til Christell).

    Når jeg reiste meg, for å gå på do, osv.

    At, ‘skal du ut og se nå eller’.

    Noe sånt.

    Og det var jo bare dumt.

    For jeg hadde vel sett Christell naken før, ihvertfall som ungjente, når hu fløy naken rundt i hagen til Haldis, osv.

    Og Christell hadde også strippa på verandaen til Haldis, og vist meg puppa sine en gang.

    Så det var ikke akkurat snakk om at jeg hadde lyst til å luske på henne.

    Men det var snakk om det, at jeg hadde helt innpå masse halvlitere, og at jeg ikke hadde lyst til å sprenge blæra, (eller hva man skal kalle det), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Men så fikk jeg den slengt i trynet.

    Men det er en ting jeg ikke skjønner.

    Hvorfor flørta Christell så mye med meg, (må man vel si at hu gjorde, hu dro meg også med på ungdomsdiskoteket på Park, en gang, på den her tida).

    Når hu var sammen med han Iver?

    (Som søstera mi Pia, sa at alltid gikk i stripete gensere.

    Og at han Iver, og kameratene hans, ble kalt for ‘stripe-gjengen’, på Sande VGS., hvor hu og Iver gikk det året.

    Christell kom vel ikke inn på allmenn, på Sande VGS., så hu gikk førsteåret, ihvertfall, i Holmestrand.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Så det var vel kanskje litt spesielt?

    Men men.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Skoleåret før.

    (Som jeg gikk andreåret, på Handel og kontor, på Sande VGS.

    Så hadde jeg begynt å ta kjøretimer.

    (Siden alle de andre folka i klassen min gjorde, må man vel si).

    Og jeg pleide å dra på et tivoli, som dem hadde lenge på Strømsø da, og spille Out-Run bilspill, og skyte på skytebanen, etter kjøretimene.

    Og da begynte jeg å preike med en kar, som het Roger, fra Fjell.

    Som også skøyt på skytebanen.

    Vi vant noen premier, på skytebanen, og ga de til noen ungjenter, som hang på tivoliet.

    (Noen fjortiser, må man vel kalle dem.

    Men vi var vel bare 17-18 år, eller noe.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Og han Roger-karen, han kjente også hu Cecilie Hyde, og søstera mi, på en eller annen måte.

    Og han kræsja jeg inni et par-tre ganger, når jeg var i Drammen.

    For faren min og Haldis, hadde jo vannsengbutikk der, osv.

    Og han dro meg også med på den puben der en gang, mener jeg.

    Men da satt vi på uteserveringa, tror jeg.

    Han Roger fra Fjell, var vel sånn, at han kjente omtrent alle folka i hele Drammen omtrent, tror jeg.

    Han jobba vel som maler, og klagde på det, at han måtte puste inn sånn tynner-greier, eller noe, på jobben.

    Som gikk ut over hjernen hans, eller noe.

    (Mener jeg å huske at han klagde på en gang).

    Jeg var også på fest hos han en gang, på Fjell, et par år seinere vel.

    Sommeren 1990.

    Etter at jeg var ferdig med det første året mitt, som student, i Oslo.

    Så hadde jeg og ØA vært i Brighton, og besøkt vertsfamilien, fra da vi var på språkreise der, sommeren 1988 vel.

    Og da, så var jeg på vei ut til bestemor Ågot.

    Og da møtte jeg tilfeldigvis han Roger, i Drammen sentrum da.

    Og blei med å ta noen halvlitere.

    Siden det var sommerferie.

    På en sånn lekter, (eller hva det heter), som lå på Drammenselva, på Bragernes-sida vel.

    Noe sånt.

    Og han dro meg også hjem til han, på Fjell.

    Hvor vi dro på butikken og kjøpte øl.

    Også ble det noe krangling og misstemning vel.

    På den festen.

    Og han Roger pælma en ‘the Kids’-kassett, ned på asfalten, fra ‘ørtende’-etasje, (må man vel nesten kalle det), i en Fjell-blokk.

    Men men.

    Så det var mye rart.

    Men men.

    Bare noe jeg tente på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Da jeg flytta til Oslo, høsten 89, for å studere, så bodde jeg først et par uker, i en leilighet, som faren min og Haldis eide, i Uelands gate

    uelands gate

    PS.

    Så jeg bodde der, siste halvdel av august 1989.

    For da slapp jeg å leie hybel, for august-måned, tenkte jeg.

    Da sparte jeg litt leieutgifter der.

    For den leiligheten deres, i Uelands gate, stod tom uansett.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Magne Winnem, fra klassen i Drammen.

    Og Cecilie Hyde.

    De besøkte meg begge, mens jeg bodde i Uelands gate.

    Jeg skulle få damebesøk da, (må man vel kalle det), av Cecilie Hyde da.

    Og så dukka Magne Winnem opp, (ganske uventa vel), samme helga, og skulle lage Hatting rundstykker, med hvitost der.

    Men men.

    Så det ble ikke noe action ut av det damebesøket, for å si det sånn.

    Men men.

    Jeg ringte også min fars stedatter Christell, fra telefonkiosken, på Kiellands plass, like vel.

    For å høre om hu hadde telefonnummeret, til Nina Monsen.

    Men det hadde hu ikke.

    Nina Monsen hadde nemlig flytta til Lillehammer.

    Så det klaffa ikke helt med damer og sånn, (som jeg hadde håpa), da jeg flytta til Oslo.

    (Det var ikke så lett som jeg hadde håpa på liksom).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Det her er i Fredrikshavn. En gang faren min dro med Christell, Pia og meg, til Danmark, så drakk han hele natta og jeg måtte be han parkere rundt her

    fredrikshavn 1984

    PS.

    Jeg husker jeg hadde tatt opp den sangen her, fra nærradio, og vi spilte den i bilen, (som var min fars Mercedes E230, eller noe, blå metallic vel, importert av faren min, fra Tyskland, for cirka 300.000 kroner vel, (med toll da), i 1983 eller 84 vel):

    http://no.wikipedia.org/wiki/Den_makal%C3%B6sa_manicken

    PS 2.

    Så dette må ha vært våren eller sommeren 1986.

    PS 3.

    Hvorfor vi dro til Fredrikshavn, det veit jeg ikke.

    Vi hadde en dag i Danmark, og da kjørte faren vår til Skagen.

    Etter at han hadde blitt edru på parkeringsplassen, ved kaia, i Fredrikshavn.

    Mens faren vår sov, så dro jeg med Christell og Pia, og vi kjøpte pizza, i ‘handlegata’, i Fredrikshavn, blant annet.

    Så sånn var det.

    (Etter å ha vært oppe hele natta på båten.

    Det var litt sånn, hva heter det, spenning, i ‘familien’.

    Siden jeg bodde for meg selv, osv.

    Så ingen sov hele natta, tror jeg, på veien fra Larvik til Fredrikshavn, med Petter Wessel.

    Men men).

    PS 4.

    Her kjørte faren min da, (i 1986), av en eller annen grunn:

    her kjørte faren min

    PS 5.

    En annen ting jeg husker fra den turen, er at det stod ‘Danish Dynamite’, eller noe, på is-reklame-skiltene, i Skagen.

    Så det kan stemme med at dette var i 1986.

    (For det var det året, som det var fotball-VM, i Mexico.

    Og Danmark var jo gode i fotball, på den her tiden, med Preben Elkjær og Michael Laudrup osv., vel.)

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Da vi kom til Skagen, så fikk faren vår oss til å bli med ut ytterst på en Sand-odde.

    Jeg trodde at dette var nordpunktet på Fastlands-Europa.

    (Eller ‘kontinentet’, heter det kanskje).

    Men det er det kanskje ikke.

    Men det er vel ihvertfall der to hav møtes, tror jeg.

    (Kattegat og Skagerak, kanskje?

    Hvem vet.)

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    skagen odde

    PS 8.

    Jeg var ikke helt fornøyd med den pizzaen, i Fredrikshavn.

    For det var noe sånn innbakte greier, som jeg fikk levert.

    På grunn av noe språkproblemer, osv.

    Ikke bare var dette en pizzeria i Danmark.

    Men det var også innvandrere, fra Pakistan, eller noe vel, som jobba der.

    Så jeg fikk noe slags innbakt pizza da.

    Som jeg aldri hadde spist før.

    Men men.

    Og vi spiste heller ikke noe mat på den sand-odden.

    Vi prata vel ikke til noen heller.

    Så da faren min begynte å kjøre litt rundt i noen bakgater, (eller hva man skal kalle det), i Skagen.

    For å prøve å finne veien tilbake til Fredrikshavn da, antagelig.

    Så fikk jeg faren min til å stoppe på et gatekjøkken, som vi kjørte forbi da.

    Inne i Skagen sentrum vel.

    Og der bestilte jeg cheeseburger, eller noe, da.

    Og utafor der, så hadde de is-reklame-skilt, hvor det stod ‘Danish Dynamite’, vel.

    Og inne på gatekjøkkenet, så jobba det ei dansk dame, med lyst hår, kanskje i begynnelsen av 20-årene.

    Og jeg bestile hamburger, og fikk det jeg bestilte da faktisk.

    Hu dama skjønte hva jeg sa.

    (I motsetning til på den pizzeriaen, i Fredrikshavn, hvor det ble misforståelse.

    Men men).

    Og da sa en danske, som hang der.

    (En kar, på samme alder, som hu dama, som jobba der.

    I slutten av tenårene, eller i begynnelsen av 20-årene vel).

    Eller, hu dama, som jobba der.

    Hun spurte han unge mannen, om han kunne gi henne en tomflaske, som stod ute i lokalet.

    Og da svarte han unge mannen ‘hvis du su’r min p*k’.

    Noe sånt.

    Og så gikk han.

    Så måtte hu dama hente den tomflaska sjæl.

    Så fikk jeg burger etterhvert da.

    Men da var vel jeg den eneste som var sulten, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 9.

    Og det som var så rart.

    Det var det, at faren min, han ville egentlig ikke stoppe, på det gatekjøkkenet, i Skagen sentrum.

    Så han likte seg egentlig ikke der, tror jeg.

    Men men.

    Han sa bare ‘nei’, eller noe, på en litt sur/grinete måte vel.

    Men han stoppa likevel til slutt.

    Når jeg maste litt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 10.

    Enda mer om dette:

  • Jeg prøver få flytta faren min og Haldis, til rundt der han Gullik bor, cirka, sånn at det kan bli gjort klart til den Deli de Luca’n, osv. Men men







    Gmail – Oppdatering om eldreboliger







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering om eldreboliger





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Apr 19, 2011 at 9:00 PM





    To:

    jil@pronorgruppen.no



    Heisann Jan-Ivar,

    jeg tenkte jeg kunne sende en oppdatering til deg, siden du driver med de eldreboligene.
    Jeg har tenkt på det, å ha Deli de Luca, i min far og hans samboer, Haldis, sin vannsengbutikk, i Drammen.

    For der står det tomt nå, virker det som.
    Og jeg skal vel arve det her en dag, så jeg får finne på noe, før kommunen kondemnerer bygget, eller ihvertfall så bør det vel ikke stå tomt.

    Og da har jeg skrevet til Deli de Luca, at de kan bruke hele bygget.
    Og da bor vel faren min og Haldis der enda, tror jeg.
    (Enda Odd Einar Pettersen, fra Nord-Norge, Bergeråsen og Nesbygda, skal ha det til de bor i Tønsberg-traktene, nedover der, nå).

    Men men.
    Og de begynner jo å bli oppi 70-åra, (ihvertfall Haldis).
    Så de kunne jo sikkert bodd i eldreboliger på Hellum Gård der.
    Kanskje dere har noe båtturer og sånn og?

    Men men.
    Og han Gullik, han broren til farmora mi, han er fra Sande, så han kjenner du kanskje?
    (Gullik Mogan).

    Han har kanskje lyst til å bo der han og, det veit jeg ikke.

    Jeg prøver jo å anmelde faren min osv., for omsorgssvikt, så jeg kontakter dem ikke direkte.
    Men men.
    Dessuten, så syntes jeg det, at han andre grandonkelen min, på Holmsbu, (Bergstø), Idar Sandersen.

    Jeg syntes at han virka litt sur, en gang jeg ringte, i fjor vel.
    Han ville ikke ordne med å sende kopi av slektsforskning, osv.
    Kanskje han vil bo på Hellum der?

    Der eier jeg cirka 10 prosent, (for faren min ville ikke eie ved fjorden der, av en eller annen grunn. Han liker best elver, tror jeg, så kanskje dere har en bekk, eller noe, oppe ved Hellum gård der, hvor Svein Hellum i klassen vår pleide å bo?).

    Det er en eiendom med panoramautsikt til Drammensfjorden osv., og den er visst verdt mange millioner.
    Så da kunne jeg også fått noen hundre tusen kanskje, hvis det ble solgt, tenker jeg.

    (For det er så mange som er deleiere i det huset, så det blir bare surr, hvis man skal organisere hvem som kan bruke det da og da, tenker jeg.
    Men men).
    For jeg skylder penger i husleie og sånn, her i England.

    Og har ikke råd til å få tinga mine hos City Self Storage sendt til England.
    Men men.
    Men jeg skjønner jeg må ordne opp fra England.
    Så jeg prøver å få starta en Kiwi eller Rema, i det gamle snekkerverkstedet til farfaren min, (Øivind Olsen, bror av han Idar Sandersen, fra Holmsbu).

    Kanskje hu Monika i klassen vår, kan være butikksjef der, hvis det blir Rema?
    (For hu var visst bare assistent i Sande).

    Det er jo ingen kjedebutikker på Berger/Sand.

    Det er det som ligger ved siden av Jensen Møbler, bak det huset til farmora og farfaren min, som nå er gult.
    Hvem er det som bor der nå, veit du det?
    Er det Berger Bil som er på verkstedet der nå?

    Er det noe tull, eller er det noe særiøst opplegg?

    Sorry at det ble mange e-poster!
    Du har jo gått et år lengre på Markedføring, enn meg, så kult du kunne svare om hva du tror om Rema/Kiwi på Sand, og Deli de Luca ovenfor brannstasjonen der på Strømsø, i den gule jugend-stil-bygningen, er det vel dem eier, tror jeg, på hjørnet av Tordenskioldsgate og Langes gate, eller noe vel.

    (Jeg mener å ha lest i DT BB at det er en jugenbygning, eller noe.
    For noen klagde når faren min pussa opp der, for den bygningen er vel værna da, og han brukte noe moderne vinduer osv., i toppetasjen der vel).

    Så han er kanskje litt surrete og har kanskje godt av å bo sammen med han Gullik der, eller noe sånt.
    (Bare for å tulle/fleipe litt).
    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • På hjørnet her, så lå den bygningen, hvor faren min fant noen Donald-blader, fra 60-tallet, på loftet, som jeg og kusina mi Lene fikk

    donaldblader

    PS.

    Den røde bygningen der, den pleide å være svart/brun vel.

    Og jeg mener at det var der, (eller i en bygning, som lå ved siden av, som så cirka lik ut).

    At min farmor, Ågot, sine søstre, Margit og Anne, hadde systue.

    (På 60-tallet vel, før jeg ble født, tror jeg).

    De starta seinere systue, på Strømsø, i Drammen.

    Og de har/hadde ei hytte, nedafor Snippen, hvor dem satt og spilte bingo, når det var drive in bingo der, i regi av Berger IL.

    Men jeg fikk aldri slippe inn i hytta, merkelig nok.

    Jeg fikk kun være utafor der, når jeg var med Ågot ned dit.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg lurer på om det var sånn her det var, i Mellomhagen

    mellomhagen hm

    PS.

    Men jeg mener det, at den grusveien der, at den pleide å være på ‘vår’ side av gjerdet.

    Men men.

    Så det er mulig det har skjedd noe rart der, siden 70-åra.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også i den grusveien, (mener jeg), at vi ble kidnappa.

    Søstera mi, Pia, og jeg.

    Da vi var sånn 5-6 år gamle vel.

    Mora vår slapp oss ut for å leke.

    Og når vi kom rundt hjørnet, av huset.

    Så storma onkel Runar mot meg, og grep fatt i meg, og satt meg inn i baksete på bilen sin.

    En orange Mercedes vel.

    Og faren min gjorde det samme med søstera mi.

    Bak i bilen, så satt kusina vår Heidi, som nettopp hadde begynt å prate.

    Og hu er vel født i 1975, så hu var vel et eller to år da.

    Hu kalte Solo for ‘saft’, husker jeg.

    Men hvorfor dem gjorde det her, det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • På begynnelsen av 80-tallet, da jeg var på helgebesøk i Larvik, så dro søstera mi med meg hit, og fikk meg til å løpe om kapp med ei venninne av henne

    lovisenlund fotballbane

    PS.

    Jeg var vel kanskje 10-12 år da.

    Og de jentene 9-11 år da.

    Og hu venninna til søstera mi, var rimelig slank og langbeint da.

    Og løp fort.

    Så vi løp like fort.

    Og ingen av oss ville tape, så begge to løp så fort vi kunne.

    (Ikke vet jeg hvorfor denne løpekonkurransen kom istand.

    Det var søstera mi sin plan.

    Jeg hadde heller ikke sett hu slanke jenta før.

    Pia bodde jo hos mora vår i Larvik, og jeg bodde alene på Bergeråsen, på det samme byggefeltet som faren min bodde sammen med Haldis Humblen).

    Søstera mi Pia skulle bare se på, av en eller annen grunn.

    Både jeg og hu jenta, løp samtidig inn i et kjettinggjerde, som var vanskelig å se, når man løp i full fart.

    Hu jenta ble liggende lenger enn meg, og lå med beina i været og skræva da, husker jeg, så lang hu var.

    Og hu var ei ganske smekker ungjente, husker jeg det som.

    Også lå hu der i en trang olabukse, på gresset der, og skræva det hu var kar om, hadde jeg nær sagt.

    Da jeg gikk bort til henne, for å se om hu var ok, etter å ha kræsja med kjettinggjerdet.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Lovisenlund er forresten fotballbanen til Larvik Turn.

    Det har ikke noe med at mora vår sendte søstera mi og meg for å trene turn, på Torstrand skole, noen år tidligere.

    Det var vel bare et merkelig sammentreff.

    Men men.

    PS 3.

    Etter at jeg og søstera mi og broren vår Axel og Pia sønn Daniel, besøkte bestemor Ingeborg, en gang, så ville Pia at vi skulle kjøre innom Lovisenlund, på veien hjem.

    Og da var det motorcross-lyder, over høytaleranlegget, til Lovisenlund.

    Av en eller annen grunn.

    Sånn som jeg skjønte det.

    Så her har kanskje den russiske mafiaen, med søstera mi Pia i spissen og noen ansatte i Larvik Turn, tulla med meg?

    Hvem vet.

    Noe var det nok ihverfall.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.