PS.
Man kan nesten se det, at Henrik Wergeland, er i slekt med Christell.
For begge har liksom litt den samme panna, synes jeg.
Men men.
Er det fra Brekke-familien, (og ikke Onarheim), at Christell har ‘neanderthal-trekk’, som at tomlene hennes kan bøyes 180 grader i det ytterste leddet?
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette, fra Christell sitt Facebook-profilbilde, (hvor hu visst driver med noe spesielt. Hm):
http://www.norsknytt.no/cgi-bin/pg.cgi?id=EpFFyAklVZqdTKhuli
PS.
Så jeg lurte litt på, nå nettopp.
Er om det er oss andre som nå sier feil?
Og at det nå egentlig blir riktig, å si nettopp ‘Shell’, og ikke ‘Kjell’?
Hm.
Så nå må vi andre kanskje legge om til ‘shj’-lyd, eller noe, istedet for ‘kj’-lyd da, vi også?
(Som for eksempel på samme måten, som at det tidligere vel var lov å si ‘neger’, mens det nå vel ikke er lov lenger, og man helst skal si ‘afrikaner’ istedet vel.
(Ihvertfall ifølge min søster Pia Ribsskog, som en gang rundt 1994 vel, stoppet meg for å ha et møte, i gangen, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, (hvor vi begge bodde, for søstera mi var hjemløs, så jeg lot henne flytte inn på mitt rom, og hjalp henne seinere å få sitt eget rom der, ved å prate litt for henne ovenfor ‘Ungbo-dama’), for å forklare om det, at de fra Afrika, de likte ikke at man brukte ordet ‘neger’, (men de ville at man vel heller skulle bruke ordet ‘afrikaner’ da)).
Men men).
Men det skal vi vel klare, vi som allerede har lagt om en gang allerede, under oppveksten.
(Jeg selv la vel om til kj-lyd, lenge før jeg flytta til faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger, som ni-åring, i 1979, forresten.
Og der måtte jeg hjelpe min fars nye stedatter, Christell Humblen.
For hun hadde ‘shj’-lyden, (husker jeg), og sa ‘schøtt’, og ikke ‘kjøtt’, for eksempel.
Og da prøvde jeg å korrigere henne.
(Ihvertfall de få gangene jeg hørte dette, og vi hang utafor huset deres, for eksempel, når ikke mora hennes, Haldis, eller de eldre brødrene hennes, Jan og Viggo, var i nærheten).
For det var vel ingen andre som korrigerte Christell, for denne talefeilen, tror jeg, (som dette vel ble sett på som å være, ihvertfall på 80-tallet).
(Så da måtte jeg nesten hakke litt på henne, syntes jeg, for det var jeg vant til å gjøre overfor søstera mi Pia, da vi bodde hos mora vår, i Larvik, i tiåret før, nemlig på 70-tallet, fra vi var sånn 2-3-4 år vel.
For det var ganske kjedelig der, i de husa til mora mi, (og Arne Thomassen).
Så det var ikke så mye annet å gjøre.
Men men).
Men Marianne Høksaas, på Arvato, hun prøvde jeg ikke å korrigere, for det så jeg ikke på som en del av min rolle, som hennes underordnede, på Arvato.
Så sånn var det.
(Uten at jeg vet hvilken uttale, som min fars stedatter Christell Humblen, nå bruker, i våre dager.
‘Kj’ eller ‘Shj’.
Men det er kanskje noen andre som vet dette.
Hvem vet.
Det er mulig).
Så nå må vi som la om denne uttale-lyden, under oppveksten, på 70-tallet, (eller i et annet tiår), nå kanskje legge om igjen den andre veien, fra kj-lyd til shj-lyd.
Fram og tilbake er like langt, sies det.
Men det skal vi vel sikkert klare, vi som er så vant til å legge om, på uttalelyder, osv.
Selv om dette å måtte legge om på talemåten, kanskje er mindre nedverdigende, når man er i oppveksten, (før man blir myndig)?
Så det er kanskje best å bare prate sånn som man alltid har gjort, i sitt voksne liv?
Det er mulig.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så på politisk korrekt norsk.
Så blir det kanskje noe sånt her nå.
‘Hei Shell, kan du sjøpe med en pakke afrikanerboller og to pakker sjøttdeig, fra sjøpmannen?’.
Det skal vi nok klare fint, vi 70-talls folka, osv.
Å legge om til å prate sånn.
Det går nok bra.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Enda et svin på skogen i Vestfold
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, May 7, 2011 at 1:41 AM | |
|
To: tips@tb.no | ||
| ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb : ERIK LEVER!
|
arnemogan@gmail.com <arnemogan@gmail.com> |
Fri, May 6, 2011 at 11:22 PM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
PS.
Faren min har visst også blitt religiøs.
Fra 70-tallet, så husker jeg det sånn, at faren min sa det, at det ikke fantes noen gud.
Så faren min er kanskje litt som et siv, i vinden, lurer jeg nå, for han vingler kanskje litt, som voksen person.
Og han er ikke helt god fra før heller, når han tror det er greit å la barn bo alene fra de er ni år, osv.
Han er vel veldig umoden, som person, vil jeg si.
Han er som en tenåring enda kanskje.
Noe sånt.
Så disse e-postene hans, de er som noe helt hinsides for meg.
Jeg prøver jo å få igang en omsorgssviktsak, mot han, og vil ikke ha noen kontakt.
Også kommer alle disse e-postene.
Hvis han vil si sin mening om noe, så kan han vel bruke f.eks. bloggen sin, istedet for å sende uønskede e-poster, skulle man vel tro.
Men men, det er noen som har vanskelig for det.
Det er som er litt ‘tette’ kanskje, som de vel sier i Fredrikstad.
(Eller ihvertfall vage/uklare).
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har jo også fått beskjed om det tidligere, at Olsen-familien, har kuttet ut meg.
Og likevel får jeg den her dritten.
De gjenværende av Olsen-familien, burde skamme seg.
Jeg tror det er kun var min farfar, Øivind Olsen, som eventuelt var en hedersmann i Olsen-familien.
(Eller burde jeg si Olsen-banden?).
Det virker ihvertfall sånn for meg.
I stunder som dette, så er jeg ihvertfall glad for det, at jeg er i England, langt unna Olsen-familien, (min far og hans brødre, Runar og Håkon, sin slekt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Og min far har heller ikke hjulpet meg noe økonomisk, etter at jeg flyttet til Oslo, for å studere, som 19-åring.
(Det er isåfall ikke snakk om mer enn kanskje rundt 10.000 til sammen, hvorav jeg fikk mesteparten, det første halvåret.
(Kanskje cirka 12.000 hvis man tar med julegaver)).
Så jeg har måttet klare meg selv, hele tiden, i Oslo.
På privat høgskole,(med høye skolepenger), som NHI, (og med en husvert-kone, som ikke tålte matlukt).
Og gjennom tøff infanteritjeneste, i Geværkompaniet/Oppland Regiment.
Og gjennom en tid hvor jeg lot min søster Pia Ribsskog, få bo hos meg, da jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, (siden hun var hjemløs).
Og gjennom nedgangstid, i Norge, rundt 1993, hvor jeg måtte begynne å jobbe heltid i Rimi, fordi arbeidsmarkedet var dårlig for datafolk.
Og jeg har jo kutta ut faren min, etter våren 1989, da min søster Pia, sa at han hadde misbrukt henne, som barn.
Og det fortalte jeg han, på Geilo, jula 1989, (hvor Haldis-familien inviterte meg).
At han ikke måtte regne med å få masse havseilere osv., av meg.
(Jeg hadde nok problemer med å få studielånet til å strekke til, og hadde mer enn nok med å klare meg selv).
Det er vanlig at sønner arver av faren, og ikke omvendt.
Men min far, har bare lagt masse forventningspress på meg.
Og latt meg bo alene, uten å lære meg ting som å pusse sko, (bare for å ta et tilfeldig eksempel, som jeg kom på).
Faren min har ikke oppdratt meg, for å si det sånn.
Han har bare brukt meg som hjelpegutt, når han skulle levere køyesenger og vannsenger, som han averterte, i avisa.
Så jeg ønsker ikke å ha mer med faren min å gjøre.
Og disse e-postene fra han, er veldig uønsket.
Så la meg være i fred, er min melding her.
Jeg ønsker å leve mitt eget liv, uten å få en sånn sleip, umoden og eglete far, innpå meg.
Som bare ønsker å utnytte meg økonomisk uansett.
Det er som i den romanen ‘Metamorfosen’, av Kafka.
Hvor sønnen i huset, blir sett på som et insekt, som familien ikke bryr seg om.
(De tenker bare på å få han til å tjene penger, slik at de kan snylte på han).
Sånn er det nok med faren min og.
Han ser nok bare på meg som et insekt, siden jeg ikke skaffer han penger.
Men jeg vil leve mitt eget liv, uten en umoden far, som har drevet med kidnapping, omsorgssvikt og telefonterror, ovenfor meg.
Og med seksuelt misbruk, ovenfor søstera mi.
Så det er skuffende, for meg, at ingen hjelper meg, med en omsorgssviktsak, mot faren min.
Men folk i Norge mangler kanskje det å ha nok tæl, til å stå opp mot en sleip kar, som faren min er?
Han er kanskje en del av et slags undergrunnsnettverk, som støtter opp om ham?
Hva vet jeg.
Faren min lot meg som nevnt, bo alene, fra jeg var ni år.
Så jeg kjenner ikke han så bra.
Denne omsorgssviktsaken min, den vil jeg sammenligne med han gutten, lenger sør i Vestfold, som ble drept, av en far/stefar, men ingen folk i hjembygda, (untatt besteforeldrene), bryr seg visst.
Så Vestfold har enda et sånt ‘svin på skogen’, vil jeg si.
Men ingen aviser skriver.
Hvorfor er Vestfold så inhumant?
Det er kanskje derfor tyske nazi-butikker heter Tønsberg, siden Vestfold er et så ‘nazistisk’ og inhumant fylke?
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://tb.no/nyheter/enda-en-nazi-butikk-med-norsk-navn-1.1460792
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb : Kiwi-Bob og Ribsskog – et gl…
|
arnemogan@gmail.com |
Mon, May 2, 2011 at 12:51 PM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
PS.
Man kan se det, at faren min, han klarer ikke å spille reint.
Han må gjøre alt i skjul og bak ryggom.
Som en ‘same’ kanskje?
Så det beste er vel bare å håpe at han dauer ganske raskt.
Og det samme med resten av ‘Haldis-familien’ kanskje.
Så sånn er nok det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det her begynte med at faren min, meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980.
(Jeg hadde begynt å spille fotball, etter at mora mi hadde dukka opp i ‘Ågot-huset’, noen måneder tidligere vel, og sagt at jeg ikke fikk lov til å bare sitte der og lese avisa og løse kryssord, jeg måtte også spille fotball.
Og Ågot og Øivind holdt med henne vel.
Så jeg begynte å trene med Berger IL., på Berger skole, den vinteren vel.
Men men).
Faren min kjøpte en Peugeot racersykkel.
Han ble kjent med den da 16 år gamle gutten Jan Snoghøj, som også var i sykkelklubben.
Og han ble gjennom Jan kjent med Jans mor Haldis.
Så begynte faren min å besøke Haldis og Jan og de, om kveldene, og jeg ble sittende aleine, i noen timer.
Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.
Men så en kveld, så kom ikke faren min hjem i det hele tatt.
(Enda jeg trodde at han kom til å bare være borte noen få timer, nede hos Haldis, som jeg ikke hadde møtt selv enda da).
Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.
Kan dette ha vært noe hevn fra faren min mot mora mi, siden hu fikk meg til å spille fotball?
Og så hevna faren min seg på meg?
Jeg følte meg liksom sånn tom innvendig, når jeg satt oppe lenger og lenger, den kvelden faren min ikke kom hjem, fra Haldis, som jeg ikke visste hvor bodde.
Jeg ble trist og følte meg sånn at det stakk inni meg og jeg ble liksom tom innvendig.
Eller hva man skal kalle det.
Så det var som et sjokk for meg.
Så da jeg en av de neste dagene ble med faren min ned til Haldis.
Så var jeg ikke helt meg selv.
Men bare satt rett opp og ned, foran TV-en, uten å si et ord til noen.
Men jeg hadde hatt en lillesøster, i Larvik, nemlig Pia.
Og jeg visste at sånne lillesøstere, de måtte man kryne og sånn, for å få respekt av.
Så da faren min og Haldis forsvant inn på soverommet.
Så begynte jeg med en gang og løpe etter hu Christell, sånn at hu skulle skjønne det, at hu måtte skjerpe seg.
(Eller hva man skal si).
For at hu skulle få litt respekt og sånn, eller hva man skal si.
Så sånn var det.
Det var bare sånn jeg var vant til å behandle lillesøstera mi Pia, da vi vokste opp.
Selv om det var noen år tidligere, i Larvik-området.
Så sånn var det.
Men jeg fikk ikke tak i Christell, for hu var så smidig, og løp så raskt.
Og det var vanskelig å løpe rundt det bordet der.
Og jeg var kanskje litt sånn stiv og unaturlig, siden jeg hadde fått sjokk, siden faren min plutselig slutta å komme hjem om kvelden, uten å si fra.
Det er mulig.
Så jeg fikk ikke tak i henne.
Enda vi løp rundt det bordet en stund.
Men men.
Kanskje Christell er neanderthal, tenker jeg litt nå.
Siden jeg ikke klarte å få tak i henne.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg har skrevet om tidligere på bloggen, at jeg ble et slags medlem, av noe jeg kaller ‘tanke-smia Ågot-huset’, da jeg ble sendt fra mora mi, i Larvik, til faren min, på Berger, i 1979, (som ni-åring).
Farfaren min, Øivind Olsen, var nok den viktigste personen, i denne tankesmia.
Hva så med faren min, Arne Mogan Olsen, (eller Arne M. Olsen, som han ofte kalte seg, på denne tida).
Jo, han ville nok oftere avslutte diskusjonene, enn å starte dem.
(Hvis det ikke var om noe han, mer eller mindre, lå på sofaen og leste om, fra økonomi-sidene i Aftenposten).
Han kunne avslutte diskusjoner med å si at ‘amerikanerne bude ha bomba både russerne og tyskerne, mens dem kriga i Russland’.
Eller ‘Arbeid Macht Frai’.
(Det er bare to sitater jeg husker).
Men faren min var nok mer lukket, enn farfaren min, som vel diskuterte åpent, og oppriktig, om hva han mente, tror jeg.
Var faren min så innadvendt?
Nei, han var vel utadvendt.
Men han var kanskje litt lukket da.
Han ville nok heller snakke mer åpent, og oppriktig, når han for eksempel satt i en eller annen hotellbar, nede i Vestfold, i et, mer eller mindre, hemmelig møte, med en, mer eller mindre, lyssky person da.
(Husker jeg fra jeg var barn, da jeg ofte var med min far, for å levere køyesenger, eller når han kjørte fram og tilbake til mora vår i Larvik, med enten meg, eller med både meg og søstera mi, Pia).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg var jo fra Berger, som ligger midt i mellom Svelvik og Sande.
Så jeg syntes det var en slags selvfølge, å dra på klassefesten vel, selv om den var i Svelvik.
Jeg lurer på om det var hu Elisabeth, (eller hva hu het), i regnskap-klassen, som fikk til den klassefesten.
Det var ihvertfall hu som fikk til det, at vi fikk et 3. år, på videregående, handel og kontor, økonomilinja, i Sande.
Hu Elisabeth(?), hu var litt eldre enn oss andre, og jobba i en videobutikk, eller kiosk, i Svelvik, (eller noe sånt), tror jeg.
Men men.
Jeg dro på klassefesten.
Men jeg fant ut at jeg ikke hadde noen finsko.
Så det var ikke ofte jeg dro på fest, på den her tida.
(Jeg husker nå, at jeg kjøpte finsko, før EF språkreiser-festen, i Sjølyst-hallen, året etter, høsten 1988 vel).
Dette her var skoleåret 1987/88.
Og like før jeg skulle dra inn til Svelvik, med bussen.
Så fant jeg ut det, at jeg ikke hadde finsko.
Men jeg rota litt i klesskapet, til faren min.
(Som han vel ikke brukte så mye selv, for det var på mitt rom, som jeg hadde tatt over).
Og da fant jeg noen brune og sort-mønstrede skinnsko, som jeg måtte bruke, (i mangel av noen andre finsko da).
De var skikkelig, hva skal man si, ‘danseløve’, i stilen.
Så faren min, han var nok en sånn casanova-type, vil jeg si.
Ihvertfall ikke langt unna.
Han var ofte på nattklubben Baracuda, i Oslo, mener jeg å huske, at han har sagt.
På 60 og 70-tallet da vel.
Men men.
Jeg gikk egentlig best sammen med Sande-folka i klassen.
De jeg prata mest med, var vel Jan-Ivar Lindseth, og Kristin Sola, tror jeg.
(Og kanskje Snorre Skaug og Svein Hellum, fra Svelvik.
Og det hendte vel at jeg veksla noen ord med Trond Gurrik, Line Nilsen, Lene Andersen, og hu Elin fra Nesbygda, og også hu fra parfymeriet i Sande, som hadde vært i bilulykke, og som satt rett bak meg, prata jeg en del med.
Vi samarbeida om å jukse litt på prøver osv., og lagde jukselapper, husker jeg.
(Spesielt i Sos-øk. vel, for han læreren var ikke så myndig kanskje.
Noe sånt).
Men men.
Og Ove Reiersrud, fra Drammen, (som vel ikke hadde så gode karakterer, så han måtte gå på Sande VGS.), prata jeg en del med.
Han møtte jeg forresten også når jeg kjøpte finsko, i noen skobutikker, året etter, mener jeg å huske, i Drammen, før jeg skulle på den EF-språkreiser-festen, med ØA, søstera mi, Pia, og min fars stedatter Christell Humblen.
For jeg og ØA hadde vært i Brighton, og Christell og Pia hadde vært i Bournemouth, den sommeren, (1988).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Men ingen av dem, (Kristin Sola og Jan-Ivar Lindseth), dukka vel opp der, (på klassefesten i Svelvik, skoleåret 1987/88).
Men jeg satt ved siden av hu Line Nilsen, (som jeg også gikk i klasse med, på ungdomsskolen), i timene vi hadde sammen med regnskapsklassen.
Så jeg endte med å danse med hu venninna hennes, som het Randi, eller noe, tror jeg.
Ei høy og slank dame med lyst hår vel.
Så sånn var det.
Og plutselig så gikk det en summing, gjennom lokalet.
Og en kar som ikke var invitert, trengte seg inn der.
Jeg var fra Berger, så jeg var ikke så redd for Svelvik-folk egentlig.
(For Berger-folk måtte nesten være litt tøffe.
For vi hadde rykte på oss, for å være litt tøffe vel.
Blant annet så var bussruta, fra Svelvik ungdomsskole, til Berger, den var kjent for å være den værste ruta, å kjøre, (for bussjåførene), sa klasseforstanderen vår, Aakvåg, var det vel).
Så jeg gikk bort til han ‘urokråka’, husker jeg.
(For jeg kjeda meg også litt, og hadde ingen å prate med.
Og det var ikke så mange gutter der, tror jeg.
(Som kunne rydde opp).
Men men).
Og han hadde svart skinnslips, husker jeg.
(han uro-kråka).
Så jeg bare begynte å prate til han ‘inntrengeren’, og sa, ‘å jasså, du har skinnslips’, eller noe.
Og da roa han seg ned, av en eller annen grunn.
Og da skjedde det ihvertfall noe.
Ikke vet jeg hva han absolutt ville der, det var vel ikke så mye som skjedde der.
Jeg var flau, for jeg hadde de rare skoa, til faren min.
Men jeg dro nå ihvertfall dit, som jeg syntes at vel høvde seg, siden det var en stort seg grei klasse, vil jeg si.
Det var vel den klassen jeg gikk i, fram til jeg begynte å studere.
Som det var minst mobbing i, vil jeg si.
Så det var ikke dårlig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Kristin Sola, spurte meg i klasserommet, om jeg skulle dra på klassefesten.
Så sa jeg ‘ja’.
Også spurte jeg om hu skulle dra.
Så sa hu ‘nei’.
Og så kanskje litt ‘sjokkert’, eller ‘redd’ ut kanskje.
Noe sånt.
Uten at jeg helt skjønte hva det var som var gæernt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Dette var forresten ikke første gangen, at jeg rota i klesskapet til faren min, for å finne klær.
Første året på videregående, så pleide jeg å bruke en del av min fars kortarmede sommerskjorter, i mangel av andre klær.
Noe som bestemor Ingeborg også kommenterte, ovenfor faren min, (husker jeg), sommeren 1986 vel, (hvis det ikke var sommeren 1987), da søstera mi, Pia, og jeg, var besøk hos bestemor Ingeborg, i Stavern, i sommerferien.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Og grunnen til at jeg reagerte, på det skinnslipset, til han ‘inntrengeren’.
Det var nok ihverfall delvis fordi.
At da jeg ville konfirmeres, i 1985, må det vel ha vært.
(Fordi de fleste andre i klassen, skulle konfirmeres, og fordi Karl Fredrik Fallan vel, blant annet, i klassen hadde fortalt meg om hvor mye penger man fikk, hvis man konfirmerte seg.
Men faren min var ikke engang på konfirmasjons-middagen min.
Som bestemor Ågot lagde.
Men mora mi var der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Da hadde faren min vel, fått Haldis, til å ta meg med, til en klesforretning, på Bragernes, (ikke langt unna kinoen der).
Og da fikk jeg rosa skinnslips, og hvite ungdomsklær, (bukse og jakke vel), til å ha i konfirmasjonen.
Rune Bingen reagerte på det vel, husker jeg da, at jeg hadde rosa skinnslips, (i konfirmasjonen, i Berger kirke).
Og han sa, at han nesten bestemte seg for å gå kledd sånn selv.
(Hvis jeg husker det riktig).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
CC Storkjøp og Lersbryggen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Apr 26, 2011 at 6:24 PM | |
|
To: gkm@rekrutteringshusetmork.no | ||
| ||
