Stikkord: Arne Thormod Thomassen
-
I TV-serien Ja vi elsker camping Oddane Sand, (på TV Norge), så kan man se min mors foreldre sitt hus, i Nevlunghavn, (som de eide, fra midten av 70-tallet til midten av 80-tallet)
PS.Det var huset på bildet ovenfor, som Aftenposten kalte et lite hus, (på første halvdel av 80-tallet vel).
(Noe jeg har klaget på, til PFU).
Men det man ikke kan se, på bildet ovenfor.
Det er at det huset, også er bygget sammen, med et tidligere bryggerhus.
(På den motsatte siden av huset, fra min morfars soverom).
Så det huset er muligens teknisk sett, et slags slott.
(Noe sånt).
Det huset har ihvertfall, en slags fløy, (det tidligere bryggerhuset, som min mors foreldre fikk min stefar Arne Thomassen til å gjøre om til en peisestue).
(På midten av 70-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
En sankthansaften, på 70-tallet.
Så rodde bestefar Johannes ut til en øy, (utafor Nevlunghavn).
(Med min mor, Pia og meg, i båten.
Bestemor Ingeborg, (og Arne Thomassen), skulle ikke være med.
Av en eller annen grunn).
Og så vaket vi, (muligens den kristne tradisjonen jonsvake), helt til morgenkvisten, (for å si det sånn), når det ble lyst nok, til å ro tilbake.
Og så leste vel min morfar, fra sin barnebok: ‘Mannen i skogen’, (som han var halvveis ferdig med kanskje, på den her tida), da vi kom tilbake, til huset i Blombakken.
Så Pia og jeg la oss vel ikke, før klokka 4-5 om natta, vel.
(Noe sånt).
Og så en sankthansaften, et eller to år seinere.
(Muligens sommeren 1978).
Så måtte Pia og jeg, gå og legge oss, (i kammerset ‘vårt’), klokka 19-20, kanskje.
(Noe sånt).
Og så lå vi hele kvelden, og hørte, på folk fra Oddane Sand camping, (var det vel muligens), som gikk ned Blombakken, (og prata livlig med hverandre).
(For de skulle på noe festivitas, nede i Nevlunghavn, (som TV-Norge sier, (de lokale sier vel havna)).
Det er mulig at de skulle se på sankthans-bålene, (eller noe lignende).
Noe sånt).
Og da prøvde jeg å trøste Pia.
(Siden at vi måtte ligge, i ‘skamme-kammerset’, liksom).
Og jeg begynte å fortelle om, hvor mye bedre det var, hos min far og dem, (cirka ti mil lenger nord, i Strømm/Svelvik).
Og at der ville vi fått brus og potetgull og godteri hver dag, osv.
(Noe sånt).
For at vi en sankthansaften, fikk lov til, å døgne liksom, (sommeren 1977 muligens).
Og så den nesten sankthansaftenen, så måtte vi legge oss, rekordtidlig liksom.
Som noe slags straff, muligens.
(Selv om jeg ihvertfall ikke forstod, hva vi hadde gjort).
Nei, det ga ikke noen mening, (vil jeg si).
Så det var som himmel og helvete, (disse to sankthansaftenene), må jeg nesten si.
Selv om det var litt kjedelig, å vake også.
Man ble litt kald, selv om man etterhvert fikk varmen, (og etterhvert så ble det som noe artig/hyggelig, å vake, (på denne øya, sammen med masse andre ‘vake-folk’), vil jeg si).
(Det var en fin naturopplevelse, må jeg si.
Når man ble vant til å sitte der, på fjellet, (og se på/utover sjøen), var det vel.
Og kulda vendte man seg til.
Hvis det ikke var sånn, at sola kom opp, og begynte å varme litt.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
På den tida, (sommeren 1975), som min morfar, kjøpte dette huset, i Blombakken.
Så bodde min mor, min stefar, Pia og jeg, i en hytte, ute i Brunlanes.
(Kanskje 10-15 minutter å kjøre, fra Nevlunghavn).
Og vi hadde ikke bad, på den hytta, (sånn som jeg husker det).
Men vi besøkte bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, hver søndag, da.
Og da var det meninga, at vi skulle bade, hos dem.
Og det skjedde vel kanskje en gang.
(Noe sånt).
Så det skeiva ut.
(Selv om vi fikk fin/omstendelig søndagsmiddag, (med dessert), og måtte gå søndagstur, hver søndag.
For å si det sånn).
Og muligens fordi at det ikke funka, å bade, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes.
Så dro min mor med Pia og meg, til Oddane Sand camping, litt før eller etter sesongen.
Og da var Pia og jeg aleine der.
Og vi hadde på oss badetøy, (husker jeg).
Og vi skulle muligens bade, da.
(Dette var muligens mens vi bodde, i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Hvor vi bodde, fra våren 1976 til våren 1978.
Noe sånt).
Og da fant jeg en glassmanet, (på stranda).
Som jeg kasta, (som en snøball nesten), på ryggen, til Pia.
(Som prøvde å løpe litt sikk-sakk vel, en stund.
Men jeg venta, til at jeg hadde stilt inn siktet, på ‘lock’ liksom, på ‘Top Gun-vis’.
Og glassmaneten bare forsvant, og ble en flekk/masse, på ryggen til Pia.
(Noe sånt).
Så det var litt morsomt, (må man vel si).
(Dette var på den sida av stranda, som var nærmest vaktbua/’Forsvaret-fjellet’.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Ved siden av Oddane Sand, så ligger stranda Gurvika, (som er cirka like fin, må man vel si).
Og det er en strand/feriested, for tilbakestående/hjerneskadde.
Og av en eller annen grunn, så pleide bestemor Ingeborg, å feire sine fødselsdager, i et forsamlingslokale, i Guvika.
(Etter at hu hadde bodd i ti år cirka, i et rekkehus, i Stavern.
Etter at hu solgte ‘slottet’ i Blombakken billig, etter at min morfar døde, våren 1985, (var det vel).
Og så fikk hu en eldreleilighet, (av Larvik kommune), i Skoleveien.
Et steinkast unna Blombakken.
For Ingeborg måtte selge rekkehus-leiligheten i Stavern.
I forbindelse med at onkel Martin gikk konkurs med sitt fiskedam-prosjekt, i Spydeberg.
Virka det som for meg, fra bestemor Ingeborg sitt testamente.
For å si det sånn).
Og sommeren 1997.
Så jobba jeg, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Og så hadde butikksjef Kristian Kvehaugen ferie.
Men ‘Gokk-Hilde’ jobba en ledervakt, (en lørdag).
Og da var jeg i bestemor Ingeborg sin bursdag, (dratt med av min mor, noe min lillesøster Pia også var).
Og dagen etter, (min mor spanderte rom, på gjestegiveriet, nede i havna).
Så skulle vi på stranda, (det vil si Gurvika).
Og da gikk jeg over fjellet, til Oddane Sand.
Og så kjøpte jeg 8-10 iskrem.
Til min kusine Rahel blant annet, (som er født i 1978, så hu fylte nitten år, det året, og hu hadde med seg flere venninner på samme alder, blant annet ei Anne Tismer, (ei tysk skuespillerinne vel)).
(Rahel har sveitsisk far.
Og har bodd i Sveits og Tyskland hele livet.
For å si det sånn).
Og de lå og solte seg toppløse, og ville ha is, når jeg kom med alle iskremene.
(Tante Ellen sa at hu ikke trengte å få is.
For det ble en iskrem for lite.
For en venninne av tante Ellen fikk også is, vel.
Samt min mor og min søster, (og muligens min søster sin mulatt-sønn Daniel).
Men jeg kunne latt Ellen få min is.
Men hu sa hu ikke trengte å få is da.
For å si det sånn).
Og poenget var.
At da svømte Rahel og henne tyske venninne Anne Tismer og hennes danske venninne Sophia Legind, (var det vel), til en øy, (som de visste om), hvor de skulle et eller annet.
(De lå jo toppløse på Gurvika.
Så de skulle kanskje få bort bikini-skillet, (og også sole seg ‘bunn-løse’).
Hvis ikke de var lesber, og skulle lesbe litt.
Hva vet jeg).
Men poenget er, at det finnes visst en øy, som man kan svømme til, (for å gjemme seg litt bort), rett utafor Oddane Sand/Gurvika.
Men det er mulig, at de har nevnt den øya, i TV-serien.
(Jeg har ikke sett alle episodene).
Det var muligens sånn, at bestemor Ingeborg visste om, denne øya.
Og så fortalte hu om den øya, til tante Ellen.
Som så fortalte om den øya, til sin datter Rahel, (og hennes venninner), på tysk.
(Noe sånt).
Og da jeg dro tilbake til Oslo, på søndagen.
Så måtte jeg dra oppom Rimi Bjørndal, husker jeg.
For å ta melke- og brød-bestillingene, for ‘Gokk-Hilde’.
For det hadde ikke hu lært å ta, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
I den TV-serien, (Ja vi elsker camping Oddane Sand).
Så kan man også se en hule, (i vignetten, eller noe sånt, var det vel).
Og den hulen var min morfar Johannes veldig fascinert av, (på midten av 70-tallet), husker jeg.
Han viste oss hulen, (som lå like ved innkjørselen til Oddane Sand camping), på en av de første søndagsturene våre.
(Husker jeg).
Og det er mulig, at min morfar, holdt kåseri, (på NRK radio), om denne hulen.
(Han hadde ihvertfall, et kåseri, som het: ‘Don Pedros hule’, (eller noe lignende), på slutten av 70-tallet, (som NRK nå ikke finner i sitt arkiv).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn.
(Som jeg har blogget om tidligere).
At våren 1985.
(Like etter at min morfar Johannes døde i Spania).
Så hadde bestemor Ingeborg invitert min lillesøster Pia og meg, til Blombakken.
Og da hadde jeg med en billig metalldetektor, (som jeg hadde kjøpt på postordre).
Og da gikk jeg litt, på Oddane Sand, (sammen med Pia), og lette etter mynter.
Men i det TV-programmet, (Ja vi elsker camping Oddane Sand), så ser man jo, at de renser sanda, (på stranda), med en gravemaskin.
Så det hadde kanskje vært smartere, å lett med metalldetektor, på Mølen, (en drøyt steinkast unna).
For der fantes det visst vikinggraver, med en del metall-skatter i.
(Noe sånt).
Men det visste ikke jeg, på den tida.
Og bestemor Ingeborg klarte muligens, å forklare om sånt, til tante Ellen.
(Som med den ‘hemmelige’ øya, som min kusine Rahel og de svømte til, fra Gurvika.
Sommeren 1997).
Men bestemor Ingeborg, var kanskje litt for nedtrykt, på grunn av bestefar Johannes sin død, i den ‘metalldetektor-ferien’.
Så hu klarte kanskje ikke, å forklare meg, om hvor jeg burde gå og lete, med metalldetektoren, (som mer eller mindre var en ny oppfinnelse på den tida).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det kan også ha vært onkel Martin, (som ennå ikke hadde forlatt redet ordentlig, på midten av 70-tallet, så han har bodd i Blombakken/Nevlunghavn, i ferier fra internat-skogbruk-skole osv., var det vel muligens).
(Martin hadde soverommet, som var på motsatt side av huset.
Fra bestemor Ingeborg sitt soverom.
Sånn som jeg husker det.
Og der hadde Martin platespiller osv., (husker jeg, fra en jul, på midten av 70-tallet).
For Martin hadde kjøpt en singel til meg, (‘Andungen Kvakk-Kvakk’), i julegave, som vi hørte på, på Martin sitt rom, den nevnte jula, husker jeg).
Som har visst om, den nevnte øya.
Og så har han forklart om den øya, til Ellen og/eller Rahel.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var også sånn.
At da jeg fikk metalldetektor, (i 1984 eller 1985).
Så hadde jeg bodd, i cirka 5-6 år, hos min far, på Berger.
(Jeg flytta fra min mor, (til min far), høsten 1979.
Og min far flytta ned til Haldis Humblen, våren 1980.
Og jeg bodde så aleine, (på Bergeråsen), fram til min søster Pia flytta opp til meg, (fra Haldis og dem), høsten 1988.
Var det vel muligens.
Så jeg bodde altså aleine, på Bergeråsen, (som gutt), i cirka 8-9 år.
For å si det sånn).
Og min far var en god del på fjorden, om somrene.
Og jeg fikk noen ganger styre båten.
Blant annet en gang, (før Pia flytta til Bergeråsen/Haldis, våren/sommeren 1982 vel).
Da min far, hans samboer Haldis, hennes datter Christell, og meg.
Vi dro med båt, til øya Mølen, (utafor Holmestrand), for å besøke min fars regnskapsfører, (som telta, på Mølen, om somrene).
Så Mølen for meg, er en øy, utafor Holmestrand.
Så hvis bestemor Ingeborg, (som var danskfødt, og aldri lærte seg å prate norsk), prøvde å forklare om stranda Mølen, (blir det vel), bortafor Oddane Sand camping.
Så ville nok ikke jeg være helt med.
Siden at det finnes flere Mølen.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det er også sånn.
At jeg har sett litt, etter onkel Håkon, (min fars yngre bror), og tante Tone.
Når jeg har sett på dette TV-programmet.
(‘Ja vi elsker camping Oddane Sand’.
Det er vel forresten snakk om reprise-sendinger.
Som TV Norge sender nå i ‘agurk-tida’.
Men jeg har jo bodd i England, i mange år, osv.
Samt på vandrerhjem i Trondheim, osv.
Så jeg har ikke hatt TV, (i Norge), på mange år.
For å si det sånn).
For sommeren 1996.
Så skulle jeg, på bil-ferie, (jeg hadde nettopp fått lappen og jeg hadde også kjøpt min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (og Glenn Hesler), sin brukte Toyota HiAce, som Øystein hadde fått kjøpt billig fra Tetra Pak, en del år tidligere, siden at begge hans foreldre, jobba for det firmaet).
Og min søster Pia sa at min mor, (i Tønsberg/Borgheim), ville at jeg skulle kjøre innom henne.
(På vei til Sørlandet/Danmark.
Jeg så an litt hvor god råd jeg hadde, (angående hvor langt jeg skulle kjøre).
Jeg ville bare ha et avbrekk fra Rimi Bjørndal/Oslo.
For å si det sånn).
Og mora mi sa, at bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), ville at jeg skulle besøke henne, (noen dager).
Og da bodde jeg på et gjesterom, som bestemor Ingeborg hadde, i eldre-leiligheten sin, (i Skoleveien), i Nevlunghavn.
Og på dagtid, så dro jeg da, litt til stranda, (Oddane Sand camping).
Og en gang, mens jeg gikk, fra butikken til stranda, (var det vel).
Så møtte jeg en kjent person.
Og det var onkel Håkon.
Og han og Tone hadde slutta å feriere i Danmark, (og Bulgaria/Øst-Europa), sa han.
Og de hadde valgt Nevlunghavn og Oddane Sand, som nytt feriemål.
(Selv om min mors slekt/foreldre, hadde bodd der, mer eller mindre, siden midten av 70-tallet.
Og Nevlunghavn er liksom et av mine ‘smultron-steder’, da.
Som de sier, i Sverige).
Og Håkon dro meg med, bort til forteltet, hvor jeg fikk en øl, av Tone, (var det vel).
Og jeg dro så på bil-ferie, til Løkken, (i Danmark).
Og dro innom mitt ‘gromgutt-sted/territorium’ Roksvoll, på Sand, på vei tilbake til Oslo/St. Hanshaugen.
Og da var ‘Ågot-huset’ fraflyttet.
Og da fikk jeg litt sjokk/bakoversveis, (husker jeg).
For Roksvoll/Sand var også et av mine ‘smultron-steder’.
Hvor jeg mer eller mindre hadde vokst opp, (og var gromgutt), for å si det sånn.
Og det at min farmor Ågot, hadde flytta, til Svelvik sykehjem.
Det fortalte ikke onkel Håkon meg, (i Nevlunghavn), uka før, (var det vel antagelig).
(Selv om vi satt og prata, i en time kanskje, (om forskjellige tema), i teltet til han og Tone.
For å si det sånn).
Men jeg dro innom Rimi Skjønhaug, (i Svelvik), på vei til Oslo.
(For jeg var en ambisiøs Rimi-leder.
Som likte å kikke litt, (mens jeg handla), i andre Rimi-butikker.
For å få inspirasjon, til ting vi kunne forbedre osv., i ‘vår’ Rimi-butikk).
Og onkel Håkon, (som gikk i bar overkropp, på Rimi).
Han sa da, (en uke seinere cirka), at Ågot hadde flytta til sykehjemmet.
Så det var litt rart, at de tømte det huset, (på Roksvoll), bak min rygg, (for innbo osv.).
(Må man vel si).
For jeg er liksom gromgutt der, (som eldste sønn av eldste sønn), og hadde også bruksretten, til det huset/den eiendommen, (vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Mer om ‘slottet’, (til min mors foreldre), i Nevlunghavn:
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Jeg er visst i slekt med Laila Monica Nikolaisen, (som kontaktet meg på Facebook), gjennom min tidligere stefar Arne Thomassen sin mor
PS.Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2018/11/og-enda-enda-enda-mer-fra-facebook.html
PS 2.
Laila Monica Nikolaisen er visst datter av min stefar Arne Thomassen sin fetter Børre Nikolaisen, så hu er min halvbror Axel sin tremenning, (fra Dagsavisen 13. januar 2011):
PS 3.
Da er visst dette Axel sin tremenning:
PS 4.
Dette er visst også Axel sin tremenning:
-
Min yngre halvbror Axel, ble visst født, på Sandefjord sykehus. Jeg trodde at det var Tønsberg sykehus. Hm. Det rareste var, at vi bodde, kun cirka hundre meter, fra Larvik sykehus. Noe sånt
PS.Jeg var jo med, når vi henta min mor og Axel, på sykehuset.
(Det var min morfar Johannes som kjørte.
Og min lillesøster Pia og jeg satt på.
Vi bodde hos våre besteforeldre Ingeborg og Johannes, natta før vi henta Axel.
Husker jeg).
Det var Arne Thomassen som kjørte min mor til sykehuset.
(Hvis de ikke tok taxi).
Men han dro så videre til Oslo vel, (hvor han jobba, på den tida).
Og min morfar Johannes kunne noen ganger være, litt tøysete.
Så det er mulig at han sa Tønsberg sykehus, til meg.
(Eller at det er jeg som husker feil).
Jeg har har aldri bodd i hverken Tønsberg eller Sandefjord.
Men jeg husker at min morfar parkerte, ved trappa til sykehuset/fødeavdelingen.
Og at min mor kom gående ut døra, (og ned en trapp vel), med Axel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
På morgenen den dagen, som Axel ble født, (10. november 1978).
Så ble jeg vekka, av Arne Thomassen, (husker jeg).
Han spurte meg: ‘Skjønner du hva som skjer?’.
(Noe sånt).
Og da hadde jeg sovet, i dobbeltsenga, til min mor og Arne Thomassen.
(I Jegersborggate i Larvik).
Men hvorfor min mor og stefar ville at jeg skulle sove, i den senga.
Det veit jeg ikke.
Men de ville ihvertfall det.
Og jeg var bare åtte år.
Og de var ganske strenge/myndige/gammeldagse.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var vel sånn, at jeg hadde fått noen mynter, av min mor.
Og så skulle Pia og jeg, dra til en kiosk, og kjøpe godteri.
(Noe vi gjorde.
Selv om jeg prøvde å bytte noe av godteriet i en brus, etterhvert.
For vi ble ganske tørste.
Men jeg fikk ikke lov av kioskmannen, (dette var en kiosk i enden av Øvre Jegersborggate), å bytte smågodtet.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Etter at vi hadde kjøpt godteri.
Så var det vel sånn.
At vår morfar Johannes dukka opp, (i Jegersborggate), og dro med Pia og meg, til Nevlunghavn, (hvor han bodde sammen med bestemor Ingeborg).
Og dagen etter, så kjørte min morfar, (og muligens Ingeborg og Pia), meg til skolen, (på Torstrand, i Larvik).
Og så hadde Ingeborg spurt meg, (dagen før vel).
Om hvor de skulle hente meg etter skolen.
Og da sa jeg: ‘Ved Televerket’.
For det var et sted, som kunne brukes, som møtepunkt, (tenkte jeg).
For det var bare et Televerk.
Så det kunne ikke bli noen misforståelser, (tenkte jeg).
(Jeg måtte tenkte raskt.
For det var ikke sånn, at min mormor og morfar, pleide å hente meg, etter skolen.
For å si det sånn.
Og jeg hadde bare bodd, i Larvik sentrum, i et halvt års tid.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Skolen hadde mange utganger.
(Og jeg kunne ikke gatenavnene, (nede på Torstrand), på rams.
For å si det sånn).
Så det var vel derfor, at jeg ikke ba de, om å hente meg, ved skolen.
Og det var flere veier man kunne gå, til Jegersborggate.
Og det var kanskje på grunn av, at jeg tenkte litt, på dette med møtepunkter, osv.
At jeg gikk den lengste veien hjem, (litt bak min klassekamerat Jacob, som var advokatsønn).
Opp en bakke, hvor de hadde et sinnsykehus vel.
(Og jeg gikk ikke Herregårdsbakken som vanlig, da.
For å si det sånn).
Men den lengste veien, tok nok bare, noen få minutter ekstra.
Min men danskfødte mormor klikka.
(Da jeg kom til Televerket.
Som lå ved et kryss, noen hundre meter før der mora mi, Pia, Arne Thomassen og jeg bodde, i Jegersborggate 16).
Og min mormor sa, at jeg var flere timer forsinka.
(Noe sånt).
Noe som var tull.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mora mi klage på, at jeg hadde brukt for mye penger til godteri.
(Jeg passa jo på Pia.
Så jeg prøvde kanskje å roe ned henne.
Noe sånt).
Mora mi ville at jeg skulle kjøpe Nybrott.
(Men hu hadde vel ikke mer penger).
For hu ville ha fødselsannonsen til Axel.
(Var det vel).
Men jeg pleide noen ganger å kjede meg.
Og jeg visste hvor det lå småpenger.
(For jeg fant en gang noen mynter, under senga til onkel Martin.
Da han bodde hjemme hos Ingeborg og Johannes, i Sætre.
Og jeg skulle sove på rommet til Martin.
For han gikk vel på skogbruksskole i Melsomvik.
Så jeg var vant til, å noen ganger, finne mynter, da.
For å si det sånn).
Og da viste jeg mora mi, at det lå to kroner, (var det vel), i en skuff, (muligens i skrivebordet til Arne Thomassen).
Og jeg kjøpte Nybrott, i en pølsekiosk ovenfor buss-stasjonen, (i Larvik sentrum).
(Om kvelden.
Den dagen Axel og mora mi kom fra sykehuset.
Var det vel).
Men det må ha vært sånn, at noen, (muligens Arne Thomassen), satt inn Axel sin fødselsannonse, i feil avis, (nemlig Sandefjords Blad).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var forresten sånn, at Torstrand skole.
(Hvor bestemor Ingeborg og bestefar Johannes skulle hente meg).
Det var en ganske stor barneskole.
(Frode Kølner gikk for eksempel i parallell-klassen min.
Så det var mer enn kun seks klasser der.
For å si det sånn.
Og hoved-kirken i Larvik ligger også nede på Torstrand.
Så det er mulig, at Torstrand, liksom er gamlebyen, i Larvik, da.
Noe sånt).
Så det kunne bli misforståelser, angående hvor man skulle parkere/vente der.
(Tenkte jeg).
Jeg pleide å gå Herregårdsbakken til/fra skolen.
(For det var den korteste veien).
Men da gikk man forbi fengselet.
Og man kan jo ikke be noen, om å vente, utafor/ved fengselet heller, (for å si det sånn).
Så derfor ble det Televerket, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Herregården, (i Larvik), ligger også nede på Torstrand.
(Må man vel si).
Men Televerket hadde skilt.
(Sånn som jeg husker det).
Og jeg likte ikke de guttene, som var med, i bedehus-miljøet.
(Hvor jeg ble dratt med av sønnen til en venninne av min mor.
Som bodde ved der Vinmonopolet i Larvik lå, (i Nansetgata), på 70-tallet).
Og bedehuset lå rett ovenfor herregården.
(Og på skrått ovenfor fengselet, (og skolen)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det med herregården, i Larvik.
Det var ikke sånn, at min mor, (selv om hu var etter danske adelige), dro med min lillesøster og meg, på herregården.
(Som vel var malt rød).
Men det skjedde kanskje ikke noe der, (på den tida).
(Selv om det vel i våre dager, er teater-forestillinger og sånn der.
Mener jeg å ha lest et sted).
Min mor likte best, å gå, på kafeteriaer og kles/mat-butikker osv,. ved Torget, (oppå raet), i Larvik.
Men hu dro noen ganger med de andre i familien, (må man vel kalle det), på kunst-gallerier.
(Hvor vi så på malerier, osv.
Blant annet et i Storgata i Larvik.
Som vel lå cirka ovenfor togstasjonen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Skoleåret før, da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole.
Så ble jeg henta, hver dag, de siste månedene, (mai og juni).
For vi hadde flytta, fra Mellomhagen til Jegersborggate.
(En gåtur på en del kilometer).
Og da var det Arne Thomassen som henta meg.
Og han var ofte treig.
Men jeg hadde vært hos min far, (på Bergeråsen), i påskeferien, (var det vel muligens).
Så jeg hadde mange mynter, (i lomma eller ranselen vel), som jeg kjøpte godteri for, (i en kiosk i Storgata på Østre Halsen), mens jeg venta, (i opp til en time, kunne det vel være).
Og da stod jeg, i forkant av skolen, (på fortauet i Storgata på Østre Halsen).
(På skrått ovenfor det huset, hvor vi hadde bodd, (i Storgata på Østre Halsen), noen år tidligere.
For å si det sånn).
Og det hendte aldri, at Arne Thomassen, (og min mor), ikke dukka opp, for å hente meg, (etter skolen).
Selv om de kunne være, veldig treige, noen ganger.
(For å si det sånn).
Og da var det vel muligens sånn, at jeg ba min stefar Arne Thomassen, om et møtepunkt, angående hvor han skulle hente meg, etter skolen.
(Når jeg fikk vite, at Arne Thomassen skulle hente meg, etter skolen).
Men da bare fnøs han, (eller hva det kalles).
Han sa ikke noe, (han bare lagde en slags misfornøyd lyd, (med nesa)).
(Mener jeg vagt å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Men hvis noen besteforeldre, skal hente, sitt barnebarn, (som går i andre klasse, på en ny skole), etter skolen.
Så vet jeg ikke hvordan det er gjengs å gjøre det.
Min morfar kunne kanskje gått inn, i klasserommet, og henta meg.
(Noe sånt).
Ellers så kunne min morfar og mormor, kanskje ha venta, i/ved huset til min mor og stefar, (eller om egentlig var nettopp min morfar som var eieren), i Jegersborggate 16, (i Larvik sentrum).
De kunne kanskje heller gjort det sånn.
At min mormor, (og/eller morfar), flytta inn, i Jegersborggate 16, mens min mor var, på sykehuset.
Siden at min mor hadde to andre barn.
(Nemlig min lillesøster Pia og meg).
Og siden at Arne Thomassen visst måtte jobbe, i Oslo.
Eller om min mor, kunne ha fått, han barnevakten, (fra Josefine gate vel), til å passe oss.
(Selv om det vel var snakk om.
Mer enn et døgn.
Som mora mi var på sykehuset.
I forbindelse med at hu fødte Axel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Da min lillesøster Pia ble født, (i desember 1971).
Så var det sånn, at min farmor Ågot, (hvis ikke det var Ruth Furuheim), passa på meg.
(Vi lekte gjemsel, osv.).
I huset til min mor og far, (dette var et par år før de skilte seg), på Bergeråsen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Og da min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (som jeg var forlover for), sin kone Elin.
Skulle føde, rundt årtusenskiftet.
Så fikk de meg, til å passe på, deres unge datter Hanne Kristine.
Men hu så jeg ikke noe til.
For hu lå bare og sov, på rommet sitt.
(For dette var om kvelden).
Mens jeg satt i stua.
(Og så på TV).
For Magne Winnem var ikke på sykehuset, like lenge som Elin, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Når det gjelder Magne Winnem sin sønn Bjørn, (heter han vel).
(Som ble født, mens jeg var barnevakt for Hanne Kristine).
Så hadde visst han hjertefeil.
Sa Magne Winnem.
Da han kom hjem fra sykehuset.
(Mens jeg passa Hanne Kristine).
Og disse tulla også med sykehuset, (på samme måte som min mor/stefar).
For de ville ikke føde i Drammen, (som vel var nærmest).
Men de dro istedet til Ullevål sykehus.
(De bodde i Spikkestad).
Og da spurte jeg Magne Winnem om, hvorfor de valgte Ullevål sykehus fremfor Drammen sykehus.
(Like før de dro til Ullevål sykehus).
Men da svarte ikke Magne Winnem noe, (husker jeg).
(Men de kan kanskje ha visst, før fødselen, at Bjørn Winnem hadde hjertefeil.
Og at de derfor måtte dra, til et sykehus, som hadde mange spesialister, (på fødsler og hjertesykdommer osv.).
Noe sånt).
Og et par år etter den nevnte fødselen, (til Bjørn Winnem).
Så ville Magne Winnem, at jeg skulle besøke dem.
(De bodde da fortsatt i Spikkestad).
Og da dro Magne Winnem meg med, i akebakken, (sammen med Hanne Kristine og Bjørn).
Og da virka det ikke som, at han Bjørn Winnem, led noe særlig, av den nevnte hjertefeilen.
(Må man vel si).
For det var ikke sånn, at han Bjørn Winnem, ikke kunne leke, som vanlige barn.
(Virka det som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg sendte enda en e-post til Krisesenteret i Vestfold
Erik Ribsskog
Mor Karen Ribsskog
PS.
Min mor var også kjæreste med en Åge, (som forresten minna litt om min ungdomsskole-klasseforstander Jan Aakvåg), fra Verningen/Bommestad vel.
(Åge hadde to døtre.
Og min mor, min lillesøster Pia og jeg, dro med Åge og døtrene, (som var på samme alder som Pia og meg), til Danmark, med Larvik Line, på første halvdel av 80-tallet.
Var det vel).
Mora mi var også sammen en italiener, (min mor dro/tvang med min søster Pia og meg på ferietur med italieneren, til Tønsberg/Sandefjord og Skien, i en trang folkevognbuss, på første halvdel av 80-tallet).
Og min mor hadde også unge kjærester, (i tenårene osv.), da hu var samboer med Arne Thomassen, på 70-tallet.
(Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).
Og min mor var kjæreste med en ‘pakkis’, rundt midten av 80-tallet, (hu fikk meg til å møte henne på en kafeteria i Globusgården i Drammen, og der var også resten av pakistanerne i Drammen, (i lag med min mor og den nevnte pakistaneren), kunne det virke som).
Og mens min mor bodde på Tagtvedt, (hvor hu bodde på første halvdel av 80-tallet).
Så var hu også sammen med en nordmann, som omtalte Pia og meg, som: ‘Jentene’.
(Dette må nok ha vært etter at jeg begynte å tenke på utseende mitt.
Og det var i forbindelse med at jeg skulle ta passbilde, før jeg dro på språkreise til Brighton, sommeren 1985).
Og min mor lot også min far få ligge sammen med henne, i dobbeltsenga, (til henne og Arne Thomassen), da min far besøkte oss, (mens Arne Thomassen jobba i Oslo vel), våren/sommeren 1978, (i Jegersborggate i Larvik), cirka fem år etter at min mor rømte fra min far, (og de ble vel formelt skilt, rundt 1975).
(Noe sånt).
Og min mor kjente også en tenåringsgutt, (som blant annet hadde fest hos oss, mens han var barnevakt for Pia og meg), som bodde i parallellgata, (Josefinegata/Øvre Steinstredet), til Jegersborggate.
Dette må vel ha vært i 1978, (mens Arne Thomassen jobba i Oslo).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og det at mora mi har jobba, på et krisesenter for kvinner.
Den tanken falt meg ikke inn, med en gang.
(Da jeg så at min mor hadde brukt telefonnummeret til et krisesenter, i noen avis-annonser.
Min mor fortalte meg jo om, at hu fikk seg vaskejobb.
Så at hu ikke skulle fortelle meg om, at hu fikk jobb, på krisesenter.
Det høres litt rart ut, vil jeg si.
Hm).
For mora mi var vel muligens, litt for umoden, til å jobbe, med sånt.
(Hvis jeg skulle tippe).
Hu ville vel muligens begynt å fnise/få sjokk, litt for ofte, hvis hu jobba, i en sånn jobb.
(Noe sånt).
Hvis hu ikke ble mye mer moden etterhvert, (etter alle årene på sinnsykehus osv. da).
(Hu lånte meg 10.000 til et datakurs, i 1997.
Men det var etter å ha prata med min lillesøster Pia, (i Drøbak).
Og det var visst også Pia, (som da var 13-14 år gammel), som fikk min mor tvangsinnlagt, (da hu måtte bo så mange år på sinnsykehus), på midten av 80-tallet).
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min farfar Øivind var etter svensk adel, (etter sin mor Ingeborg Olsen f. Olsson Brunmark, som var halvt svensk)
PS.
Bååt var visst en viktig svensk adelsslekt:
https://en.wikipedia.org/wiki/Bååt
PS 2.
Det at min farfar Øivind, var kvart svensk.
Det var jeg ikke klar over, før etter jeg begynte med slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor døde, i 2009).
Selv om jeg var på besøk, hos min farmor og farfar, hver dag etter skolen, fra høsten 1979, (da jeg flytta til min far, fra min mor i Larvik, som niåring).
Og Øivind fikk hjerneslag i 1980 eller 1981.
Men før det, så prata han mye, om alt mulig, (ofte ting fra nyhetene).
For jeg pleide å sitte, i stua til Ågot og Øivind, og lese aviser og ukeblader, etter skolen.
(Etter at jeg hadde spist middag).
Mens jeg venta på, at min far, skulle bli ferdig, nede på verkstedet, (vår slektsfabrikk Strømm Trevare).
Og jeg var så mye, i stua til Ågot og Øvind, (fra høsten 1979 til våren 1980).
At min mor ‘klikka’, og sa, (våren 1980), at jeg måtte begynne å spille fotball, på Berger IL.
(En gang hu var på besøk, hos min fars foreldre.
Hvor hu gikk inn og ut som hu ville, (kunne det virke som), selv om hu var skilt fra min far).
Men Øivind sa aldri noe om, at han var delvis svensk.
(Såvidt jeg kan huske).
Selv om sånt vel, er vanlig, å prate om.
Jeg husker at min mor og lillesøster Pia, en gang liksom tok en alvorsprat med meg, om min stefar Arne Thormod Thomassen.
(Dette var mens jeg bodde hos min mor, i Jegersborggate, i Larvik.
Noe jeg gjorde, fra våren 1978 til høsten 1979).
Og de fortalte meg, at Arne Thomassen, var delvis svensk, da.
(Noe han på et eller annet tidspunkt, vel må ha fortalt dem.
Men Pia pleide å sove i senga til min mor og stefar, nokså ofte, (av en eller annen grunn).
Så dette var kanskje noe disse hadde prata om, i ‘ektesenga’, (til min mor og stefar, som aldri ble forlovet/gift, men kun var partnere/samboere).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Den svarte ‘Snakenborg-ormen’, på skjermbildet øverst i bloggposten.
Den minner jo litt, om TV-serien ‘Black Adder’.
Og jeg var jo oftest, på besøk, hos min farmor og farfar, på hverdagene, (etter skolen).
Men en lørdag, (må det vel ha vært), så ville min farmor Ågot og lillesøster Pia, at jeg skulle spise deres hjemmelagde pizza, borte på Sand.
(Noe sånt).
Og på lørdager så syntes jeg, at det var litt stusselig/kjedelig, borte på Sand.
For min farmor hadde bare NRK, på den tida.
Og jeg hadde tre TV-kanaler, (NRK og to svenske), data, video og stereo-anlegg, (og en hel leilighet), borte på Bergeråsen.
Og jeg åt som oftest pizza, (selv om det da var Grandiosa), på lørdager, uansett.
(For å si det sånn).
Så jeg kjeda meg litt, denne ‘Black Adder-kvelden’, da.
Men bestemor Ågot, hadde fire gullfargede skruer, (som var skrudd sammen, for det var liksom muttere, bak på skruene).
Og disse skruene lå, på spisestue-bordet, (som kun ble brukt som spisebord, på julaften, osv.).
Og da fant jeg fram, den myntsamlingen min, (som jeg hadde fått av Ågot, noen år tidligere).
Og festet noen mynter, og de nevnte skruene, på noen teip-remser.
Og så var det liksom krigsskip, da.
Og de skruene var raketter.
Og så lekte jeg med de, fordi at jeg kjeda meg, (istedet for å se på litt kjedelige NRK-program).
(Dette var på cirka samme tida, som Falklandskrigen, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Og da Black Adder begynte.
Så maste både Ågot og Pia, om at jeg måtte se på TV.
(Noe sånt).
Og da var det som, at de hadde sett det programmet før.
(Enda det vel ikke var reprise.
Hm).
Og de liksom poserte, som Black Adder sin mor og dame.
(På en hekseaktig måte.
Må man vel si).
Mens jeg satt lenger fra, (ved spisestuebordet vel), og så på TV, da.
(Noe sånt).
Jeg husker ikke, om min farfar Øivind, også var i stua.
Men han fikk et par hjerneslag, på begynnelsen av 80-tallet.
Så han var muligens litt redusert, på den her tida.
Det er mulig, at han kan ha vært, på sykehuset.
Hm.
Og den neste sesongen, av Black Adder, var vel mye, om en slags åndssvak prinsesse, som kanskje kunne minne litt, om min lillesøster Pia.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
