johncons

Stikkord: Arne Thormod Thomassen

  • Jeg sendte enda en e-post til Krisesenteret i Vestfold

    Erik Ribsskog

    Mor Karen Ribsskog

    Erik Ribsskog  10. desember 2018 kl. 19:14
    Til: Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold
    Hei,

    ok, jeg tenkte at dere kanskje hadde noen ildsjeler der, som kanskje
    husket min mor.

    Men det er mulig at de har blitt pensjonister.

    Min mor var tvangsinnlagt på to-tre sinnsykehus i Vestfold, (blant
    annet et ved Borgheim).

    Men det kan likevel ha vært sånn, at hu jobba for krisesenteret, (når
    jeg tenker meg om).

    For hu skaffa seg jobb som vaskehjelp, i Frogn/Drøbak, på slutten av
    90-tallet, (før hu døde i 1999).

    Jeg vet ikke hvorfor hu absolutt ville flytte til Drøbak.

    Hu var oppvokst i Nord-Norge, men hadde tre barn i Oslo.

    Men noe link til Drøbak hadde hu vel ikke, (såvidt meg bekjent ihvertfall).

    Men det er muilg at hu forbandt Tønsberg/Borgheim med sinnsykehus
    osv., og at hu derfor ville flytte, til et annet fylke, osv.

    Mange takk for svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min mor skilte seg fra min far, i 1973.

    Men hu klarte ofte å rote seg borti andre menn, vil jeg si, (i tillegg
    til at hu ble samboer med Arne Thomassen, som også var vokst opp i
    Nord-Norge).

    Blant annet hadde hu en leieboer, som muligens het Steinar, da hu
    bodde på Tagtvedt, på første halvdel av 80-tallet.

    Og hu hadde også mange andre forhold.

    Hu var muligens litt hippie.

    Igjen takk for svar!

    10.12.2018 skrev Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold <post@skiv.no>:
    > Takk for mail fra deg, med spørsmål vedr. din mor.
    > Du beskriver bruk av den tidens Krisesenters telefon, 33 31 10 19,  – og det
    > blir nok dessverre ingen gode svar fra meg.
    >
    > På den tiden, –  lenge før jeg startet her som leder, ble Krisesenteret
    > drevet som en frivillig organisasjon, hvor frivillige kvinner betjente en
    > telefon og et lite senter.
    > Om din mor på noen måte var utsatt for vold, kan man imidlertid ikke vite.
    > Det kan også hende at hun var frivillig medhjelper på senteret, og at hennes
    > ønske om å flytte skyltes andre årsaker.
    >
    > Vi har dessverre ingen arkiver tilbake så langt i tid, verken over alle som
    > deltok i frivillige hjelpeoppgaver ved senteret eller som på andre måter
    > søkte hjelp ved senteret.
    >
    > Jeg beklager derfor at vi ikke kan gi deg noen svar som gir deg klarhet i
    > hva som var hennes situasjon.
    >
    >
    > Med vennlig hilsen
    >
    > Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold
    > Tlf 33 35 91 91
    >
    > —–Opprinnelig melding—–
    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > Sendt: 10. desember 2018 15:30
    > Til: post@skiv.no
    > Emne: Mor Karen Ribsskog
    >
    > Hei,
    >
    > jeg har sett på Nasjonalbiblioteket sitt nettsted, at min mor brukte
    > telefonnummeret til Krisesenteret for kvinner i Vestfold, (33 31 10
    > 19), når hu averterte etter leiligheter, (i Akershus Amtstidende),
    > rundt 1996.
    >
    > Min mor døde i 1999.
    >
    > Men var det noen spesiell grunn, til at min mor, ønsket å flytte, fra
    > Borgheim/Vestfold, (til Drøbak), lurte jeg.
    >
    > (Ble hu utsatt for vold, eller noe lignende).
    >
    > På forhånd takk for eventuelt svar!
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    >

    PS.

    Min mor var også kjæreste med en Åge, (som forresten minna litt om min ungdomsskole-klasseforstander Jan Aakvåg), fra Verningen/Bommestad vel.

    (Åge hadde to døtre.

    Og min mor, min lillesøster Pia og jeg, dro med Åge og døtrene, (som var på samme alder som Pia og meg), til Danmark, med Larvik Line, på første halvdel av 80-tallet.

    Var det vel).

    Mora mi var også sammen en italiener, (min mor dro/tvang med min søster Pia og meg på ferietur med italieneren, til Tønsberg/Sandefjord og Skien, i en trang folkevognbuss, på første halvdel av 80-tallet).

    Og min mor hadde også unge kjærester, (i tenårene osv.), da hu var samboer med Arne Thomassen, på 70-tallet.

    (Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).

    Og min mor var kjæreste med en ‘pakkis’, rundt midten av 80-tallet, (hu fikk meg til å møte henne på en kafeteria i Globusgården i Drammen, og der var også resten av pakistanerne i Drammen, (i lag med min mor og den nevnte pakistaneren), kunne det virke som).

    Og mens min mor bodde på Tagtvedt, (hvor hu bodde på første halvdel av 80-tallet).

    Så var hu også sammen med en nordmann, som omtalte Pia og meg, som: ‘Jentene’.

    (Dette må nok ha vært etter at jeg begynte å tenke på utseende mitt.

    Og det var i forbindelse med at jeg skulle ta passbilde, før jeg dro på språkreise til Brighton, sommeren 1985).

    Og min mor lot også min far få ligge sammen med henne, i dobbeltsenga, (til henne og Arne Thomassen), da min far besøkte oss, (mens Arne Thomassen jobba i Oslo vel), våren/sommeren 1978, (i Jegersborggate i Larvik), cirka fem år etter at min mor rømte fra min far, (og de ble vel formelt skilt, rundt 1975).

    (Noe sånt).

    Og min mor kjente også en tenåringsgutt, (som blant annet hadde fest hos oss, mens han var barnevakt for Pia og meg), som bodde i parallellgata, (Josefinegata/Øvre Steinstredet), til Jegersborggate.

    Dette må vel ha vært i 1978, (mens Arne Thomassen jobba i Oslo).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og det at mora mi har jobba, på et krisesenter for kvinner.

    Den tanken falt meg ikke inn, med en gang.

    (Da jeg så at min mor hadde brukt telefonnummeret til et krisesenter, i noen avis-annonser.

    Min mor fortalte meg jo om, at hu fikk seg vaskejobb.

    Så at hu ikke skulle fortelle meg om, at hu fikk jobb, på krisesenter.

    Det høres litt rart ut, vil jeg si.

    Hm).

    For mora mi var vel muligens, litt for umoden, til å jobbe, med sånt.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Hu ville vel muligens begynt å fnise/få sjokk, litt for ofte, hvis hu jobba, i en sånn jobb.

    (Noe sånt).

    Hvis hu ikke ble mye mer moden etterhvert, (etter alle årene på sinnsykehus osv. da).

    (Hu lånte meg 10.000 til et datakurs, i 1997.

    Men det var etter å ha prata med min lillesøster Pia, (i Drøbak).

    Og det var visst også Pia, (som da var 13-14 år gammel), som fikk min mor tvangsinnlagt, (da hu måtte bo så mange år på sinnsykehus), på midten av 80-tallet).

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min farfar Øivind var etter svensk adel, (etter sin mor Ingeborg Olsen f. Olsson Brunmark, som var halvt svensk)

    PS.

    Bååt var visst en viktig svensk adelsslekt:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Bååt

    PS 2.

    Det at min farfar Øivind, var kvart svensk.

    Det var jeg ikke klar over, før etter jeg begynte med slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor døde, i 2009).

    Selv om jeg var på besøk, hos min farmor og farfar, hver dag etter skolen, fra høsten 1979, (da jeg flytta til min far, fra min mor i Larvik, som niåring).

    Og Øivind fikk hjerneslag i 1980 eller 1981.

    Men før det, så prata han mye, om alt mulig, (ofte ting fra nyhetene).

    For jeg pleide å sitte, i stua til Ågot og Øivind, og lese aviser og ukeblader, etter skolen.

    (Etter at jeg hadde spist middag).

    Mens jeg venta på, at min far, skulle bli ferdig, nede på verkstedet, (vår slektsfabrikk Strømm Trevare).

    Og jeg var så mye, i stua til Ågot og Øvind, (fra høsten 1979 til våren 1980).

    At min mor ‘klikka’, og sa, (våren 1980), at jeg måtte begynne å spille fotball, på Berger IL.

    (En gang hu var på besøk, hos min fars foreldre.

    Hvor hu gikk inn og ut som hu ville, (kunne det virke som), selv om hu var skilt fra min far).

    Men Øivind sa aldri noe om, at han var delvis svensk.

    (Såvidt jeg kan huske).

    Selv om sånt vel, er vanlig, å prate om.

    Jeg husker at min mor og lillesøster Pia, en gang liksom tok en alvorsprat med meg, om min stefar Arne Thormod Thomassen.

    (Dette var mens jeg bodde hos min mor, i Jegersborggate, i Larvik.

    Noe jeg gjorde, fra våren 1978 til høsten 1979).

    Og de fortalte meg, at Arne Thomassen, var delvis svensk, da.

    (Noe han på et eller annet tidspunkt, vel må ha fortalt dem.

    Men Pia pleide å sove i senga til min mor og stefar, nokså ofte, (av en eller annen grunn).

    Så dette var kanskje noe disse hadde prata om, i ‘ektesenga’, (til min mor og stefar, som aldri ble forlovet/gift, men kun var partnere/samboere).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Den svarte ‘Snakenborg-ormen’, på skjermbildet øverst i bloggposten.

    Den minner jo litt, om TV-serien ‘Black Adder’.

    Og jeg var jo oftest, på besøk, hos min farmor og farfar, på hverdagene, (etter skolen).

    Men en lørdag, (må det vel ha vært), så ville min farmor Ågot og lillesøster Pia, at jeg skulle spise deres hjemmelagde pizza, borte på Sand.

    (Noe sånt).

    Og på lørdager så syntes jeg, at det var litt stusselig/kjedelig, borte på Sand.

    For min farmor hadde bare NRK, på den tida.

    Og jeg hadde tre TV-kanaler, (NRK og to svenske), data, video og stereo-anlegg, (og en hel leilighet), borte på Bergeråsen.

    Og jeg åt som oftest pizza, (selv om det da var Grandiosa), på lørdager, uansett.

    (For å si det sånn).

    Så jeg kjeda meg litt, denne ‘Black Adder-kvelden’, da.

    Men bestemor Ågot, hadde fire gullfargede skruer, (som var skrudd sammen, for det var liksom muttere, bak på skruene).

    Og disse skruene lå, på spisestue-bordet, (som kun ble brukt som spisebord, på julaften, osv.).

    Og da fant jeg fram, den myntsamlingen min, (som jeg hadde fått av Ågot, noen år tidligere).

    Og festet noen mynter, og de nevnte skruene, på noen teip-remser.

    Og så var det liksom krigsskip, da.

    Og de skruene var raketter.

    Og så lekte jeg med de, fordi at jeg kjeda meg, (istedet for å se på litt kjedelige NRK-program).

    (Dette var på cirka samme tida, som Falklandskrigen, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Og da Black Adder begynte.

    Så maste både Ågot og Pia, om at jeg måtte se på TV.

    (Noe sånt).

    Og da var det som, at de hadde sett det programmet før.

    (Enda det vel ikke var reprise.

    Hm).

    Og de liksom poserte, som Black Adder sin mor og dame.

    (På en hekseaktig måte.

    Må man vel si).

    Mens jeg satt lenger fra, (ved spisestuebordet vel), og så på TV, da.

    (Noe sånt).

    Jeg husker ikke, om min farfar Øivind, også var i stua.

    Men han fikk et par hjerneslag, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så han var muligens litt redusert, på den her tida.

    Det er mulig, at han kan ha vært, på sykehuset.

    Hm.

    Og den neste sesongen, av Black Adder, var vel mye, om en slags åndssvak prinsesse, som kanskje kunne minne litt, om min lillesøster Pia.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se at Mette Holter bodde i Vestre Haugen 36, på midten av 80-tallet. (Fra Oslo adressebok 1984/85)

    https://www.nb.no/items/4fc2c866a6225edd522a749a805c7fcd?page=423&searchText=

    PS.

    Det samme med min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen:

    https://www.nb.no/items/4fc2c866a6225edd522a749a805c7fcd?page=989&searchText=

    PS 2.

    Mette Holter sin eldste sønn Peter Ancona flytta tidlig hjemmenfra, (så det ble liksom plass til, at min lillesøster Pia og jeg, kunne dra på helgebesøk, til Axel, Mette, Arne, Kirsten og Erik Ancona, i Vestre Haugen 36, på midten av 80-tallet):

    https://www.nb.no/items/4fc2c866a6225edd522a749a805c7fcd?page=27&searchText=

    PS 3.

    Peter Ancona er født i 1962, (så han var i begynnelsen av 20-åra, da Mette Holter & Co flytta, til Vestre Haugen 36):

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog

    PS 4.

    Fra helgebesøket til min lillesøster Pia og meg, i Vestre Haugen 36, på midten av 80-tallet.

    Så mener jeg å huske, at jeg måtte sove, på Kirsten Ancona sitt rom, (begge nettene).

    (Noe sånt).

    Og på det rommet, så sov jeg vel aleine.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men hvor de andre sov, det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg er i slekt med Borchgrevink gjennom min mors ekspartner Arne Thomassen sin partner Mette Holter. Men jeg klarer ikke å finne polfareren Carsten Borchgrevink, (i Mette Holter sin slekt), i farta

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1501876-info

    PS.

    Jeg har selv tilfeldigvis sett et tv-program nylig, om polfareren Borchgrevink.

    Og det var en som døde, på den ekspedisjonen, som het Nicolai Hanson.

    Og hans oldebarn David Vogt, var på TV, da han fant oldefaren sin grav, (oppe på et fjell), på Sydpolen.

    Og Hanson hadde visst skrevet sine vitenskaplige notater, på dopapir.

    Og Rema Universitetsgata og Rema Parkveien har slutta med billig (Prima) dopapir.

    (Seinest i dag, (tirsdag), så var Rema Parkveien utsolgt for dette).

    Så det kan være han David Vogt som tuller.

    Og som liksom har noe slags vendetta, mot Borchgrevink, da.

    Og så k*dder de med meg og, siden at jeg er en fjern slektning, (må jeg si), av Mette Holter, (som er en fjern slektning av den nevnte polfareren).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Når jeg skriver at Rema Universitetsgata var utsolgt, for billig dopapir.

    Så var ikke det et engangstilfelle.

    Men de var utsolgt, hver gang jeg var innom der, (kanskje 5-6 ganger, før jeg slutta å handle der), i løpet av en periode, på X antall uker/måneder.

    (Dette var mens jeg bodde på Høvik.

    Hvor jeg bodde, fra sommeren 2015 til sommeren 2017).

    Så jeg må si, at det var sånn, at denne butikken, (Rema Universitetsgata), hadde slutta å føre billig dopapir.

    Så de var illojale, mot Rema sitt (grunn-)sortiment/konsept, (må man vel si).

    Og de hadde ingen label eller hylleplass, for denne varen.

    (Og de bare kvema, når jeg klagde, på at de var utsolgt).

    Og sånn var det på Rema Parkveien og, (på tirsdag).

    At jeg ikke fant hylleplassen eller labelen for denne varen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Disse bor nå i Høybråtenveien 25D, (hvor jeg leide et rom, av min tidligere stefar Arne Thomassen og hans samboer Mette Holter, studieåret 1990/91)

    IMG_20180318_083011

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2018/03/fler-mobilbilder_19.html

    PS.

    Bjørnheim borettslag heter det visst der, (ihvertfall i ‘våre dager’):

    IMG_20180318_083507

    PS 2.

    Like etter at jeg flytta til Høybråtenveien, (høsten 1990).

    Så fikk jeg en telefon, (på Mette og Arne sin fast-telefon).

    Og det var min ‘uekte’ tremenning Øystein Andersen, (som er adoptert fra Sør-Korea), som ringte meg.

    Han, (som hadde drekki vel, (noe han aldri pleide å gjøre, sånn som jeg husker det)),  ville at jeg skulle ‘trave’ cirka to togstasjoner bortover, mot Lørenskog.

    For der var han på hjemme alene-fest, hos en slags ‘outsider’.

    Og det tok i underkant av en halvtime, å gå bort dit.

    Så det var nesten som at jeg flytta til Romerike, da jeg bodde i Høybråtenveien.

    (Noe sånt).

    Og jeg gikk også seinere hjem, (til Høybråtenveien), fra Øystein og dem, (en del ganger), til fots, (etter at togene hadde slutta å gå), husker jeg.

    (Etter at Øystein, Glenn Hesler og jeg, hadde sitti oppe, og spilt trivial pursuit og black jack osv., (halve natta), våren/sommeren 1991.

    Var det vel).

    Selv om jeg/vi kalte det Furuset.

    For det ligger ganske nærme Furuset senter, (hvor Mette Holter pleide å handle, ihvertfall rundt midten av 80-tallet), og Furuset t-banestasjon.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Da jeg flytta til Oslo, (for å studere på NHI), høsten 1989.

    Så hadde jeg regna med, at jeg kom til å henge en del sammen med Nina Monsen, (som pleide å besøke meg på Bergeråsen), i Oslo.

    Men jeg ringte min stesøster, (eller hva man skal kalle henne), Christell.

    Og hu sa at Nina Monsen hadde flytta til Lillehammer.

    Så da ble det litt ensomt nesten, (for meg), i storbyen.

    (Noe jeg da ikke var så forberedt på, egentlig).

    Så jeg ringte da Folkeregisteret et par ganger, og prøvde å spore opp min halvbror og de.

    (Som jeg da ikke hadde hatt kontakt med, på et par år.

    Eller noe i den duren).

    Og på andre eller tredje forsøket, så fant jeg Axel hjemme, (høsten 1989, da han var cirka elleve år gammel), i Høybråtenveien 25D, da.

    Og etter det, så besøkte jeg Axel og dem kanskje en gang i måneden.

    (Mens jeg gikk på NHI, da).

    Og en gang, så skulle Axel lære meg, å stå på skateboard, (husker jeg).

    Men det droppa jeg.

    For da hadde jeg nok slått huet fælt.

    (Eller noe i den duren).

    For Axel ville at jeg skulle lære å stå på skateboard, ned en bratt bakke, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om den nevnte bakken:

    IMG_20180318_083256

  • Enda mer fra Facebook

    anne birgitte høyer dahl

    PS.

    Her er mer om dette:

    facebook anne birgitte høyer dahl 22

    PS 2.

    Og enda mer om dette:

    facebook anne birgitte høyer dahl 23