johncons

Stikkord: Arne Thormod Thomassen

  • Jeg lurer på om det var her, som min mor, dro med min lillesøster Pia og meg, høsten 1978, (noe jeg vel har skrevet om i Min Bok), og vår katt Pusi, pilte gjennom hele rommet, (med meg etter), og opp på bordet, til en forretningsmann, som satt og åt frokost

    https://www.vg.no/nyheter/i/QobK2J/mutters-alene-paa-10000-kvadratmeter-trist-som-faen

    PS.

    Min mor skulle absolutt besøke vår stefar Arne Thomassen, (som bygde hytter, i Rauland), midt i en skoleuke, på impuls, (mer eller mindre), husker jeg.

    (Dette var vel bare, noen uker/måneder, før min mor, fødte min yngre halvbror Axel.

    Så hu skulle kanskje si fra om, at hu var gravid, da.

    Noe sånt).

    Og vår mor spurte ei hotell-dame, (ei ung mørkhåra ei, med Telemark-dialekt), om de hadde, noe mat, til katta.

    Og de hadde bare noe kaffefløte, som hadde gått ut på dato.

    Og det likte katta.

    (Eller om det var sånn, at hotell-dama, med en gang begynte å snakke om kaffefløten, (som hadde gått ut på dato), når hu så katta.

    Hm).

    Men det ble kanskje litt lite mat, (for katta), for vi var der vel, i 2-3 dager.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg har tidligere lurt på, om det var Rauland Fjellstue, som vi var på, (den høsten).

    Men etter å ha sett bildene, i VG-artikkelen, (av hotellets inngangsparti osv.), så lurer jeg på, om det var, på Rauland Høgfjellshotell, som vi var.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det kan ha vært, min yngre søster Pia, som passa på Pusi, da den stakk inn i matsalen, (på Rauland).

    For Pia er visst sånn, at når jeg dukker opp, så klarer hu ikke, å passe på dyr.

    For sånn var det, på Bergeråsen, hos min fars samboer Haldis Humblen, noen år seinere.

    (På begynnelsen av 80-tallet).

    For da passa Pia på et marsvin, (eller om det var en hamster), for Petter og Christian Grønli, og de.

    Og så dukka jeg opp, (som ble tvunget til å bo aleine, på den tida), på besøk der.

    Og da glemte Pia marsvinet, og det forsvant.

    Og det har muligens Petter og Christian Grønli bebreidet meg seinere.

    (De bodde vel egentlig i Spania, på den tida.

    Dette kan kanskje ha vært sommeren 1982.

    Da Christian var på besøk hos meg, i Leirfaret, hvor jeg bodde aleine.

    Så det var kanskje sånn, at Paul Johansen og de passa på Petter Grønli, jeg passa på Christian Grønli og Haldis og de passa på marsvina/hamsterne, (som het Whiskey og Vodka), til Grønli-familien.

    For Petter og Christian Grønli flytta til sin far i Mexico, vinteren 1981, etter at deres mor Tove Grønli døde.

    Og så flytta de fra Mexico til Spania, året etter, var det vel).

    Men jeg passa ikke marsvina.

    Jeg var kun gjest der, nede hos Haldis.

    Likevel så lurer jeg på, om hvem som fikk skylda, for det med marsvina, (eller om det var hamstere), for å si det sånn.

    Siden at min far hadde gjort det sånn, at familieforholda, var rimelig kompliserte, (med en gammel familie, (meg), og en ny familie, (Haldis, Jan, Pia og Christell), og disse to familiene bodde, kun et steinkast fra hverandre, på Bergeråsen).

    (For å si det sånn).

    Det kan ha vært sånn, at Petter og Christian Grønli var litt på besøk, (sammen med sin far Carl-Otto), hos en bestefar, eller noe, (jeg husker at de hadde slekt inne i Oslo), etter at de først hadde vært på besøk, (hos Paul og de/meg), på Bergeråsen, (sommeren 1982).

    Og så passet Haldis og de kanskje på hamsterne, (Whiskey og Vodka), mens Petter og Christian, først var, et par uker, på Bergeråsen.

    Og muligens også seinere, mens de var, et par uker, inne i Oslo, (hos noe slekt der).

    (Noe sånt).

    Og den første hamsteren forsvant vel, mens Christian var på ferie hos meg, (i Leirfaret), et steinkast unna, (der Haldis bodde).

    Og så forsvant den andre hamsteren, mens Petter og Christian, var på besøk, hos noe slekt, inne i Oslo, (etter å ha først vært, et par uker, på Bergeråsen).

    (Noe sånt).

    Og den hamsteren, som forsvant, mens Pia passa på den.

    Det var, den siste hamsteren, (den første hadde da allerede blitt borte, et par uker tidligere, kan det vel kanskje ha vært).

    Så da skulle man vel kanskje tro, at de som hadde ansvaret, da ville passe ekstra godt, på den siste hamsteren.

    (Når den første allerede hadde blitt borte.

    Noe som gjorde Christian Grønli fortvilet/forbannet.

    Sånn som jeg husker det).

    Men den andre hamsteren forsvant også, (mens jeg var der på besøk der, og Pia vel passet på den), husker jeg.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da Petter og Christian Grønli bodde, på Bergeråsen, (hos sin mor Tove).

    Så pleide jeg å besøke dem, (og Tove sin kjæreste Willy, som også bodde der), om kveldene/helgene, for å se på TV.

    (For å slippe å sitte aleine hjemme, i Hellinga 7B.

    Dette var før min far solgte Hellinga 7B og kjøpte Leirfaret 4B, (til meg)).

    Og da hadde Petter og Christian og de, en katt/kattunge, (mener jeg å huske).

    (Dette må vel ha vært sommeren/høsten 1980.

    Noe sånt).

    Men om de også hadde to hamstere der, (i et bur).

    Det husker jeg ikke.

    Jeg pleide ikke å leke med noen hamstere der, ihvertfall.

    Men jeg husker at jeg lekte med katta, (som var ung, og som klorte en del).

    (Willy sa da, en gang: ‘Ikke drep katta’, mens jeg lekte med katta, (på gulvet, foran TV-en).

    Men det var nesten mer sånn, at det var katta, som drepte meg.

    For den katta hadde rimelig skarpe klør, som den ikke var redd for å bruke, (må jeg si).

    Men jeg var vant til å ha katt, (Pusi), så jeg var også litt vant til, å bli klort av katter, (mens jeg lekte med dem).

    For å si det sånn).

    Så jeg hadde ingen erfaring i, å passe på, (eller leke med), hamstere.

    (Da jeg dro for å besøke min søster Pia, (nede hos Haldis og de), sommeren 1982).

    Så jeg skjønte meg ikke på hamstere, må jeg si.

    Men jeg så jo, at den siste hamsteren, (jeg husker ikke om det var Whiskey eller Vodka), gikk løs, (muligens like ved buret sitt), ved trappa til Haldis der.

    Mens Pia var, på verandaen, et par meter unna, vel.

    (Noe sånt).

    Og jeg veksla vel noen ord, med Pia, om hamsteren.

    Som hu forklarte, at hu passa på.

    (Noe sånt).

    Og jeg regna vel med, at Pia var vant med, å passe på, den nevnte hamsteren.

    Og at hu skjønte seg, på ‘hamster-passing’, (noe jeg ikke skjønte meg på, for jeg hadde aldri hatt gnager-kjæledyr, for å si det sånn).

    (Jeg regna vel med, at Pia måtte ha fått, noen slags instrukser, angående hvordan hu skulle passe på den hamsteren, (og at hu også hadde passa på hamsteren tidligere).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Jeg sendte en e-post til Arkivverket

    Erik Ribsskog

    Oppdatering/Fwd: Epost fra Arkivverket

    Erik Ribsskog  14. februar 2020 kl. 12:19

    Til: Postmottak



    Kopi: Kjersti , “statsarkivet.kongsberg” , statsarkivet oslo , Statsarkivet Trondheim , PFU Pressens faglige utvalg , “postmottak@sivilombudsmannen.no”


    Hei,

    nå har jeg enda en jobb til dere.

    Jeg har funnet ut at min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen, var
    med å drive et firma som het Bo-Konsulenten A/S, (se vedlegg), i
    Larvik, på 70-tallet.

    Jeg lurte blant annet på om dere har noe om hvor de hadde kontor/lokale?

    (Har søkt hos Nasjonalbiblioteket.

    Men fant ikke noe der).

    Jeg mener å huske, at det var i Nansetgata, (fra da jeg var 3-4-5 år gammel).

    Min lillesøster Pia og jeg, pleide å få boller og Solo, fra et
    konditori, som lå på den andre sida av gata, (når vi var med vår
    stefar på jobb).

    Det holdt også til en annen kar der, (som muligens kan ha hatt
    bolig-oppussing-butikk der, tenker jeg nå).

    Og min mor besvimte der en gang, (rundt 1975-1976), husker jeg.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tir. 28. jan. 2020 kl. 01:29
    Subject: Re: Epost fra Arkivverket
    To: postmottak@arkivverket.no <postmottak@arkivverket.no>
    Cc: Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>,
    statsarkivet.kongsberg <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>,
    statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet
    Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, PFU Pressens
    faglige utvalg <pfu@presse.no>, postmottak@sivilombudsmannen.no
    <postmottak@sivilombudsmannen.no>

    Hei,

    dette strider mot alt jeg har lært på handel og kontor, (på Sande
    videregående), i sin tid.

    Det må da være det samme, om man skriver noe i et skjema eller med vanlig norsk.

    (Det mener jeg at var et av mantraene til handel og kontor-lærerinne Helle).

    Og om man skriver til dere i et brev eller i en mail, det må da bli det samme.

    Dette gir ingen mening for meg, (må jeg si).

    Den forrige klagen sendte jeg kopi av til Sivilombudsmannen.

    Så jeg få si at denne mailen er en purring til de.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dette med Casa Leonardo er ikke bare-bare.

    For de har visst innbilt min stesøster Christell, at de er en lignende
    virksomhet, av McDonalds.

    Og hu Christell ba meg skrive en søknad for henne, til McDonalds i
    Drammen, på slutten av 80-tallet.

    Og hu klagde til meg, på at hu ikke fikk jobben.

    (McDonalds-sjefen hadde spurt henne, om hvorfor de skulle ansette henne.

    Og da visste ikke Christell hva hu skulle svare.

    Og hvorfor sa hu dette til meg.

    Det var muligens sånn, at bebreidet meg, at hu ikke fikk jobben, siden
    at jeg hadde skrevet søknaden.

    Noe sånt).

    Så disse i Casa Leonardo som Norsk Dusteforbund harselerte med.

    De kunne det vært greit å finne ut hvem var.

    Min søster Pia hadde ei venninne, som også het Pia, og som var
    adoptert fra Korea vel.

    Og hu jobber nå i Casa Renhold, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så dette Casa-greiene, hadde det vært greit å funnet ut mer om.

    (Min stesøster ville også at jeg skulle være med henne, på jobb, på
    Casa Leonardo Gulskogen Senter, da hu telte kassa, nyttårsaften 1988.

    Så jeg har kanskje vært brukt som noe slags sikkerhetsansvarlig der,
    (mens de faste lederne var på julebutikken på Aker Brygge), uten at
    jeg fikk lønn.

    Så det hadde vært å vite, hvem jeg har jobba for liksom, må jeg si).

    tor. 16. jan. 2020 kl. 15:57 skrev postmottak@arkivverket.no
    <postmottak@arkivverket.no>:
    >
    >
    >
    >
    > Vår ref 2019/22375
    >
    > Vennlig hilsen
    > Erland Pettersen | fagdirektør
    www.arkivverket.no


    mer om tidligere stefar.jpg
    801K

    PS.

    Her er vedlegget:

    PS 2.

    Jeg lurer på om det kan ha vært i Nansetgata 64, at min tidligere stefar Arne Thomassen sitt firma hadde kontor/lokale, (selv om det huset muligens var brunt, på 70-tallet):

    PS 3.

    ‘Konditoriet’ som jeg husker, var visst et bakeriutsalg, som hørte til dette huset:

    https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nansetgata

    PS 4.

    Jeg fant Nansetgata 64A/’Solvang’, i gammel grunnbok, (en selvbetjeningsløsning hos Digitalarkivet), og der var min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen eier, fram til 1977:

    PS 5.

    Det er mulig, at min stefar, kan ha tatt over Bo-Konsulenten A/S, (fra de tre andre eierne).

    For våren/sommeren 1975, så solgte Arne Thomassen et stort hus, i daværende Storgata, (nå Halsegata), på Østre Halsen.

    Og vi måtte flytte, til en ‘øde’ hytte, i Brunlanes, (som Bo-Konsulenten A/S nok hadde bygget, ihvertfall ledet min stefar arbeidet med å bygge denne hytta, husker jeg).

    Og da kan Arne Thomassen ha brukt pengene, fra Storgata, (på Østre Halsen), til å kjøpe Bo-Konsulenten A/S, (det vil si halve Nansetgata 64-bygget), og den nevnte hytta, (i Brunlanes).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    I det øverste PS-et, så står det, at min stefar, bodde på Steinsnes, (på Østre Halsen), i 1972.

    Men det var ikke sånn, at min stefar tok med meg, (og min lillesøster Pia), dit.

    (Etter at han møtte min mor, (på Grand hotell i Larvik muligens), vinteren/våren 1974).

    Min mor, min lillesøster Pia og jeg.

    Vi bodde, (fra høsten 1973), i et lite hus, i Vestmarka, (etter at min mor hadde rømt fra min far).

    (Dette var visst et tidligere skolebygg, ved navn Urdheim).

    Og Arne Thomassen flytta vel inn der, (mer eller mindre), vinteren/våren 1974.

    (Etter at jeg liksom hadde vært mannen i huset, (og satt ut grøt til nissen osv.), jula 1973).

    Og så flytta vi, (min mor, min lillesøster Pia, Arne Thomassen og jeg), til Storgata på Østre Halsen, (i et stort hus der), våren/sommeren 1974.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Nansetgata 64A, var vel en vertikalt-delt tomannsbolig, (som det heter).

    Og da var det nok soverom i andre etasje.

    Men jeg var aldri oppe i andre etasje der, (sånn som  jeg husker det).

    (Arne Thomassen hadde et ganske lite kontor, (uten så mange vinduer), i første etasje.

    Og der måtte Pia og jeg bare sitte stille, (var det vel), mens min stefar gjorde kontorarbeid, (noe han muligens bare gjorde på lørdager)).

    Men da vi bodde i den nevnte hytta, i Brunlanes, (fra sommeren 1975 til våren 1976).

    Så hadde vi, en engelsk setter, som het Rex.

    Og den fikk plutselig Marin, (min mors yngre bror), mener jeg å huske.

    (Han brukte den som jakthund, (eller noe lignende).

    Var det vel).

    Og da lurer jeg på, om Martin kan ha bodd, i andre etasje, over Arne Thomassen sitt kontor.

    (Før min mors foreldre, fikk seg hus i Nevlunghavn, (like utafor Larvik), sommeren 1975.

    Var det vel).

    Men det tørr jeg ikke å si sikkert.

    (Onkel Martin jobba visst også en del, for min far og de, (på Strømm Trevareindustri).

    Den første tida, som min mor, var gift/samboer, med min far.

    Og Martin var også gjest hos oss, (i Storgata, på Østre Halsen), husker jeg.

    Så Martin fulgte kanskje litt med på kjøpet, for de to ‘Arne-folka’, (min far Arne Mogan Olsen og min stefar Arne Thormod Thomassen), som ble gift/samboer, med min mor.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Solvang var visst ‘bare’ hele første-etasjen.

    Så det er mulig at ingen bodde på Solvang, da Pia og jeg, var med dit.

    (Våren/sommeren 1974.

    Var det vel antagelig.

    At Pia og jeg fikk boller og brus der, (et par-tre lørdager).

    For å si det sånn).

    Det er mulig, at det bare var kontorer/’boliginnredning-butikk’ der, (på den tida).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    https://eie.no/bolig/larvik/leilighet/nansetgata-64a/69190082/

    PS 10.

    Det kan ha vært sånn, at Rex bodde, i Nansetgata.

    (På et av kontorene der).

    Det mener jeg vagt å huske.

    (Uten at jeg tørr å si det sikkert).

    Og at Martin bare lånte Rex nå og da.

    Rex hadde bitt av øret, på min bamse, (‘Bamse Brakar’, som min mor kalte den), som jeg hadde fått, av baronesse Magna ‘Meme’ Adeler f. Nyholm vel, (min mormors tante), i dåpsgave.

    (Noe sånt).

    Og det er mulig at Rex etter dette, liksom ble ‘utvist’, fra hytta i Brunlanes.

    Og at den måtte bo, i Nansetgata.

    Og hvis den da, dreiv og løp, rundt beina, på de kundene, som skulle innom salgskontoret der.

    Så var det kanskje ikke rart, at Arne Thomassen gikk konkurs, med denne virksomheten.

    (Våren 1978.

    Så flytta vi til et lite, hvitt trehus, i Jegersborggate 16, i Larvik sentrum.

    Og det huset var eiet, av min morfar Johannes Ribsskog, (for å si det sånn).

    Så da hadde nok Arne Thomassen gått konkurs, (hvis jeg skulle tippe).

    Og han begynte å jobbe i Oslo-området osv., i perioder.

    For å si det sånn.

    Min mor visste en gang Pia og meg, på TV, (i Jegersborggate 16, hvor min mor bodde fra 1978 til 1980 og fra 1981 til 1982 vel), at Arne Thomassen, dreiv og malte nye navn, (mens han hang i noen tau), på noen tankskip, som da hadde ligget lenge i opplag, utafor Holmestrand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • I TV-serien Ja vi elsker camping Oddane Sand, (på TV Norge), så kan man se min mors foreldre sitt hus, i Nevlunghavn, (som de eide, fra midten av 70-tallet til midten av 80-tallet)

    PS.

    Det var huset på bildet ovenfor, som Aftenposten kalte et lite hus, (på første halvdel av 80-tallet vel).

    (Noe jeg har klaget på, til PFU).

    Men det man ikke kan se, på bildet ovenfor.

    Det er at det huset, også er bygget sammen, med et tidligere bryggerhus.

    (På den motsatte siden av huset, fra min morfars soverom).

    Så det huset er muligens teknisk sett, et slags slott.

    (Noe sånt).

    Det huset har ihvertfall, en slags fløy, (det tidligere bryggerhuset, som min mors foreldre fikk min stefar Arne Thomassen til å gjøre om til en peisestue).

    (På midten av 70-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En sankthansaften, på 70-tallet.

    Så rodde bestefar Johannes ut til en øy, (utafor Nevlunghavn).

    (Med min mor, Pia og meg, i båten.

    Bestemor Ingeborg, (og Arne Thomassen), skulle ikke være med.

    Av en eller annen grunn).

    Og så vaket vi, (muligens den kristne tradisjonen jonsvake), helt til morgenkvisten, (for å si det sånn), når det ble lyst nok, til å ro tilbake.

    Og så leste vel min morfar, fra sin barnebok: ‘Mannen i skogen’, (som han var halvveis ferdig med kanskje, på den her tida), da vi kom tilbake, til huset i Blombakken.

    Så Pia og jeg la oss vel ikke, før klokka 4-5 om natta, vel.

    (Noe sånt).

    Og så en sankthansaften, et eller to år seinere.

    (Muligens sommeren 1978).

    Så måtte Pia og jeg, gå og legge oss, (i kammerset ‘vårt’), klokka 19-20, kanskje.

    (Noe sånt).

    Og så lå vi hele kvelden, og hørte, på folk fra Oddane Sand camping, (var det vel muligens), som gikk ned Blombakken, (og prata livlig med hverandre).

    (For de skulle på noe festivitas, nede i Nevlunghavn, (som TV-Norge sier, (de lokale sier vel havna)).

    Det er mulig at de skulle se på sankthans-bålene, (eller noe lignende).

    Noe sånt).

    Og da prøvde jeg å trøste Pia.

    (Siden at vi måtte ligge, i ‘skamme-kammerset’, liksom).

    Og jeg begynte å fortelle om, hvor mye bedre det var, hos min far og dem, (cirka ti mil lenger nord, i Strømm/Svelvik).

    Og at der ville vi fått brus og potetgull og godteri hver dag, osv.

    (Noe sånt).

    For at vi en sankthansaften, fikk lov til, å døgne liksom, (sommeren 1977 muligens).

    Og så den nesten sankthansaftenen, så måtte vi legge oss, rekordtidlig liksom.

    Som noe slags straff, muligens.

    (Selv om jeg ihvertfall ikke forstod, hva vi hadde gjort).

    Nei, det ga ikke noen mening, (vil jeg si).

    Så det var som himmel og helvete, (disse to sankthansaftenene), må jeg nesten si.

    Selv om det var litt kjedelig, å vake også.

    Man ble litt kald, selv om man etterhvert fikk varmen, (og etterhvert så ble det som noe artig/hyggelig, å vake, (på denne øya, sammen med masse andre ‘vake-folk’), vil jeg si).

    (Det var en fin naturopplevelse, må jeg si.

    Når man ble vant til å sitte der, på fjellet, (og se på/utover sjøen), var det vel.

    Og kulda vendte man seg til.

    Hvis det ikke var sånn, at sola kom opp, og begynte å varme litt.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    På den tida, (sommeren 1975), som min morfar, kjøpte dette huset, i Blombakken.

    Så bodde min mor, min stefar, Pia og jeg, i en hytte, ute i Brunlanes.

    (Kanskje 10-15 minutter å kjøre, fra Nevlunghavn).

    Og vi hadde ikke bad, på den hytta, (sånn som jeg husker det).

    Men vi besøkte bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, hver søndag, da.

    Og da var det meninga, at vi skulle bade, hos dem.

    Og det skjedde vel kanskje en gang.

    (Noe sånt).

    Så det skeiva ut.

    (Selv om vi fikk fin/omstendelig søndagsmiddag, (med dessert), og måtte gå søndagstur, hver søndag.

    For å si det sånn).

    Og muligens fordi at det ikke funka, å bade, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes.

    Så dro min mor med Pia og meg, til Oddane Sand camping, litt før eller etter sesongen.

    Og da var Pia og jeg aleine der.

    Og vi hadde på oss badetøy, (husker jeg).

    Og vi skulle muligens bade, da.

    (Dette var muligens mens vi bodde, i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Hvor vi bodde, fra våren 1976 til våren 1978.

    Noe sånt).

    Og da fant jeg en glassmanet, (på stranda).

    Som jeg kasta, (som en snøball nesten), på ryggen, til Pia.

    (Som prøvde å løpe litt sikk-sakk vel, en stund.

    Men jeg venta, til at jeg hadde stilt inn siktet, på ‘lock’ liksom, på ‘Top Gun-vis’.

    Og glassmaneten bare forsvant, og ble en flekk/masse, på ryggen til Pia.

    (Noe sånt).

    Så det var litt morsomt, (må man vel si).

    (Dette var på den sida av stranda, som var nærmest vaktbua/’Forsvaret-fjellet’.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Ved siden av Oddane Sand, så ligger stranda Gurvika, (som er cirka like fin, må man vel si).

    Og det er en strand/feriested, for tilbakestående/hjerneskadde.

    Og av en eller annen grunn, så pleide bestemor Ingeborg, å feire sine fødselsdager, i et forsamlingslokale, i Guvika.

    (Etter at hu hadde bodd i ti år cirka, i et rekkehus, i Stavern.

    Etter at hu solgte ‘slottet’ i Blombakken billig, etter at min morfar døde, våren 1985, (var det vel).

    Og så fikk hu en eldreleilighet, (av Larvik kommune), i Skoleveien.

    Et steinkast unna Blombakken.

    For Ingeborg måtte selge rekkehus-leiligheten i Stavern.

    I forbindelse med at onkel Martin gikk konkurs med sitt fiskedam-prosjekt, i Spydeberg.

    Virka det som for meg, fra bestemor Ingeborg sitt testamente.

    For å si det sånn).

    Og sommeren 1997.

    Så jobba jeg, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Og så hadde butikksjef Kristian Kvehaugen ferie.

    Men ‘Gokk-Hilde’ jobba en ledervakt, (en lørdag).

    Og da var jeg i bestemor Ingeborg sin bursdag, (dratt med av min mor, noe min lillesøster Pia også var).

    Og dagen etter, (min mor spanderte rom, på gjestegiveriet, nede i havna).

    Så skulle vi på stranda, (det vil si Gurvika).

    Og da gikk jeg over fjellet, til Oddane Sand.

    Og så kjøpte jeg 8-10 iskrem.

    Til min kusine Rahel blant annet, (som er født i 1978, så hu fylte nitten år, det året, og hu hadde med  seg flere venninner på samme alder, blant annet ei Anne Tismer, (ei tysk skuespillerinne vel)).

    (Rahel har sveitsisk far.

    Og har bodd i Sveits og Tyskland hele livet.

    For å si det sånn).

    Og de lå og solte seg toppløse, og ville ha is, når jeg kom med alle iskremene.

    (Tante Ellen sa at hu ikke trengte å få is.

    For det ble en iskrem for lite.

    For en venninne av tante Ellen fikk også is, vel.

    Samt min mor og min søster, (og muligens min søster sin mulatt-sønn Daniel).

    Men jeg kunne latt Ellen få min is.

    Men hu sa hu ikke trengte å få is da.

    For å si det sånn).

    Og poenget var.

    At da svømte Rahel og henne tyske venninne Anne Tismer og hennes danske venninne Sophia Legind, (var det vel), til en øy, (som de visste om), hvor de skulle et eller annet.

    (De lå jo toppløse på Gurvika.

    Så de skulle kanskje få bort bikini-skillet, (og også sole seg ‘bunn-løse’).

    Hvis ikke de var lesber, og skulle lesbe litt.

    Hva vet jeg).

    Men poenget er, at det finnes visst en øy, som man kan svømme til, (for å gjemme seg litt bort), rett utafor Oddane Sand/Gurvika.

    Men det er mulig, at de har nevnt den øya, i TV-serien.

    (Jeg har ikke sett alle episodene).

    Det var muligens sånn, at bestemor Ingeborg visste om, denne øya.

    Og så fortalte hu om den øya, til tante Ellen.

    Som så fortalte om den øya, til sin datter Rahel, (og hennes venninner), på tysk.

    (Noe sånt).

    Og da jeg dro tilbake til Oslo, på søndagen.

    Så måtte jeg dra oppom Rimi Bjørndal, husker jeg.

    For å ta melke- og brød-bestillingene, for ‘Gokk-Hilde’.

    For det hadde ikke hu lært å ta, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    I den TV-serien, (Ja vi elsker camping Oddane Sand).

    Så kan man også se en hule, (i vignetten, eller noe sånt, var det vel).

    Og den hulen var min morfar Johannes veldig fascinert av, (på midten av 70-tallet), husker jeg.

    Han viste oss hulen, (som lå like ved innkjørselen til Oddane Sand camping), på en av de første søndagsturene våre.

    (Husker jeg).

    Og det er mulig, at min morfar, holdt kåseri, (på NRK radio), om denne hulen.

    (Han hadde ihvertfall, et kåseri, som het: ‘Don Pedros hule’, (eller noe lignende), på slutten av 70-tallet, (som NRK nå ikke finner i sitt arkiv).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn.

    (Som jeg har blogget om tidligere).

    At våren 1985.

    (Like etter at min morfar Johannes døde i Spania).

    Så hadde bestemor Ingeborg invitert min lillesøster Pia og meg, til Blombakken.

    Og da hadde jeg med en billig metalldetektor, (som jeg hadde kjøpt på postordre).

    Og da gikk jeg litt, på Oddane Sand, (sammen med Pia), og lette etter mynter.

    Men i det TV-programmet, (Ja vi elsker camping Oddane Sand), så ser man jo, at de renser sanda, (på stranda), med en gravemaskin.

    Så det hadde kanskje vært smartere, å lett med metalldetektor, på Mølen, (en drøyt steinkast unna).

    For der fantes det visst vikinggraver, med en del metall-skatter i.

    (Noe sånt).

    Men det visste ikke jeg, på den tida.

    Og bestemor Ingeborg klarte muligens, å forklare om sånt, til tante Ellen.

    (Som med den ‘hemmelige’ øya, som min kusine Rahel og de svømte til, fra Gurvika.

    Sommeren 1997).

    Men bestemor Ingeborg, var kanskje litt for nedtrykt, på grunn av bestefar Johannes sin død, i den ‘metalldetektor-ferien’.

    Så hu klarte kanskje ikke, å forklare meg, om hvor jeg burde gå og lete, med metalldetektoren, (som mer eller mindre var en ny oppfinnelse på den tida).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det kan også ha vært onkel Martin, (som ennå ikke hadde forlatt redet ordentlig, på midten av 70-tallet, så han har bodd i Blombakken/Nevlunghavn, i ferier fra internat-skogbruk-skole osv., var det vel muligens).

    (Martin hadde soverommet, som var på motsatt side av huset.

    Fra bestemor Ingeborg sitt soverom.

    Sånn som jeg husker det.

    Og der hadde Martin platespiller osv., (husker jeg, fra en jul, på midten av 70-tallet).

    For Martin hadde kjøpt en singel til meg, (‘Andungen Kvakk-Kvakk’), i julegave, som vi hørte på, på Martin sitt rom, den nevnte jula, husker jeg).

    Som har visst om, den nevnte øya.

    Og så har han forklart om den øya, til Ellen og/eller Rahel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var også sånn.

    At da jeg fikk metalldetektor, (i 1984 eller 1985).

    Så hadde jeg bodd, i cirka 5-6 år, hos min far, på Berger.

    (Jeg flytta fra min mor, (til min far), høsten 1979.

    Og min far flytta ned til Haldis Humblen, våren 1980.

    Og jeg bodde så aleine, (på Bergeråsen), fram til min søster Pia flytta opp til meg, (fra Haldis og dem), høsten 1988.

    Var det vel muligens.

    Så jeg bodde altså aleine, på Bergeråsen, (som gutt), i cirka 8-9 år.

    For å si det sånn).

    Og min far var en god del på fjorden, om somrene.

    Og jeg fikk noen ganger styre båten.

    Blant annet en gang, (før Pia flytta til Bergeråsen/Haldis, våren/sommeren 1982 vel).

    Da min far, hans samboer Haldis, hennes datter Christell, og meg.

    Vi dro med båt, til øya Mølen, (utafor Holmestrand), for å besøke min fars regnskapsfører, (som telta, på Mølen, om somrene).

    Så Mølen for meg, er en øy, utafor Holmestrand.

    Så hvis bestemor Ingeborg, (som var danskfødt, og aldri lærte seg å prate norsk), prøvde å forklare om stranda Mølen, (blir det vel), bortafor Oddane Sand camping.

    Så ville nok ikke jeg være helt med.

    Siden at det finnes flere Mølen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det er også sånn.

    At jeg har sett litt, etter onkel Håkon, (min fars yngre bror), og tante Tone.

    Når jeg har sett på dette TV-programmet.

    (‘Ja vi elsker camping Oddane Sand’.

    Det er vel forresten snakk om reprise-sendinger.

    Som TV Norge sender nå i ‘agurk-tida’.

    Men jeg har jo bodd i England, i mange år, osv.

    Samt på vandrerhjem i Trondheim, osv.

    Så jeg har ikke hatt TV, (i Norge), på mange år.

    For å si det sånn).

    For sommeren 1996.

    Så skulle jeg, på bil-ferie, (jeg hadde nettopp fått lappen og jeg hadde også kjøpt min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (og Glenn Hesler), sin brukte Toyota HiAce, som Øystein hadde fått kjøpt billig fra Tetra Pak, en del år tidligere, siden at begge hans foreldre, jobba for det firmaet).

    Og min søster Pia sa at min mor, (i Tønsberg/Borgheim), ville at jeg skulle kjøre innom henne.

    (På vei til Sørlandet/Danmark.

    Jeg så an litt hvor god råd jeg hadde, (angående hvor langt jeg skulle kjøre).

    Jeg ville bare ha et avbrekk fra Rimi Bjørndal/Oslo.

    For å si det sånn).

    Og mora mi sa, at bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), ville at jeg skulle besøke henne, (noen dager).

    Og da bodde jeg på et gjesterom, som bestemor Ingeborg hadde, i eldre-leiligheten sin, (i Skoleveien), i Nevlunghavn.

    Og på dagtid, så dro jeg da, litt til stranda, (Oddane Sand camping).

    Og en gang, mens jeg gikk, fra butikken til stranda, (var det vel).

    Så møtte jeg en kjent person.

    Og det var onkel Håkon.

    Og han og Tone hadde slutta å feriere i Danmark, (og Bulgaria/Øst-Europa), sa han.

    Og de hadde valgt Nevlunghavn og Oddane Sand, som nytt feriemål.

    (Selv om min mors slekt/foreldre, hadde bodd der, mer eller mindre, siden midten av 70-tallet.

    Og Nevlunghavn er liksom et av mine ‘smultron-steder’, da.

    Som de sier, i Sverige).

    Og Håkon dro meg med, bort til forteltet, hvor jeg fikk en øl, av Tone, (var det vel).

    Og jeg dro så på bil-ferie, til Løkken, (i Danmark).

    Og dro innom mitt ‘gromgutt-sted/territorium’ Roksvoll, på Sand, på vei tilbake til Oslo/St. Hanshaugen.

    Og da var ‘Ågot-huset’ fraflyttet.

    Og da fikk jeg litt sjokk/bakoversveis, (husker jeg).

    For Roksvoll/Sand var også et av mine ‘smultron-steder’.

    Hvor jeg mer eller mindre hadde vokst opp, (og var gromgutt), for å si det sånn.

    Og det at min farmor Ågot, hadde flytta, til Svelvik sykehjem.

    Det fortalte ikke onkel Håkon meg, (i Nevlunghavn), uka før, (var det vel antagelig).

    (Selv om vi satt og prata, i en time kanskje, (om forskjellige tema), i teltet til han og Tone.

    For å si det sånn).

    Men jeg dro innom Rimi Skjønhaug, (i Svelvik), på vei til Oslo.

    (For jeg var en ambisiøs Rimi-leder.

    Som likte å kikke litt, (mens jeg handla), i andre Rimi-butikker.

    For å få inspirasjon, til ting vi kunne forbedre osv., i ‘vår’ Rimi-butikk).

    Og onkel Håkon, (som gikk i bar overkropp, på Rimi).

    Han sa da, (en uke seinere cirka), at Ågot hadde flytta til sykehjemmet.

    Så det var litt rart, at de tømte det huset, (på Roksvoll), bak min rygg, (for innbo osv.).

    (Må man vel si).

    For jeg er liksom gromgutt der, (som eldste sønn av eldste sønn), og hadde også bruksretten, til det huset/den eiendommen, (vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Mer om ‘slottet’, (til min mors foreldre), i Nevlunghavn:

    http://johncons.angelfire.com/bilder.html

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Jeg er visst i slekt med Laila Monica Nikolaisen, (som kontaktet meg på Facebook), gjennom min tidligere stefar Arne Thomassen sin mor

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2018/11/og-enda-enda-enda-mer-fra-facebook.html

    PS 2.

    Laila Monica Nikolaisen er visst datter av min stefar Arne Thomassen sin fetter Børre Nikolaisen, så hu er min halvbror Axel sin tremenning, (fra Dagsavisen 13. januar 2011):

    PS 3.

    Da er visst dette Axel sin tremenning:

    PS 4.

    Dette er visst også Axel sin tremenning:

  • Min yngre halvbror Axel, ble visst født, på Sandefjord sykehus. Jeg trodde at det var Tønsberg sykehus. Hm. Det rareste var, at vi bodde, kun cirka hundre meter, fra Larvik sykehus. Noe sånt

    PS.

    Jeg var jo med, når vi henta min mor og Axel, på sykehuset.

    (Det var min morfar Johannes som kjørte.

    Og min lillesøster Pia og jeg satt på.

    Vi bodde hos våre besteforeldre Ingeborg og Johannes, natta før vi henta Axel.

    Husker jeg).

    Det var Arne Thomassen som kjørte min mor til sykehuset.

    (Hvis de ikke tok taxi).

    Men han dro så videre til Oslo vel, (hvor han jobba, på den tida).

    Og min morfar Johannes kunne noen ganger være, litt tøysete.

    Så det er mulig at han sa Tønsberg sykehus, til meg.

    (Eller at det er jeg som husker feil).

    Jeg har har aldri bodd i hverken Tønsberg eller Sandefjord.

    Men jeg husker at min morfar parkerte, ved trappa til sykehuset/fødeavdelingen.

    Og at min mor kom gående ut døra, (og ned en trapp vel), med Axel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På morgenen den dagen, som Axel ble født, (10. november 1978).

    Så ble jeg vekka, av Arne Thomassen, (husker jeg).

    Han spurte meg: ‘Skjønner du hva som skjer?’.

    (Noe sånt).

    Og da hadde jeg sovet, i dobbeltsenga, til min mor og Arne Thomassen.

    (I Jegersborggate i Larvik).

    Men hvorfor min mor og stefar ville at jeg skulle sove, i den senga.

    Det veit jeg ikke.

    Men de ville ihvertfall det.

    Og jeg var bare åtte år.

    Og de var ganske strenge/myndige/gammeldagse.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var vel sånn, at jeg hadde fått noen mynter, av min mor.

    Og så skulle Pia og jeg, dra til en kiosk, og kjøpe godteri.

    (Noe vi gjorde.

    Selv om jeg prøvde å bytte noe av godteriet i en brus, etterhvert.

    For vi ble ganske tørste.

    Men jeg fikk ikke lov av kioskmannen, (dette var en kiosk i enden av Øvre Jegersborggate), å bytte smågodtet.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Etter at vi hadde kjøpt godteri.

    Så var det vel sånn.

    At vår morfar Johannes dukka opp, (i Jegersborggate), og dro med Pia og meg, til Nevlunghavn, (hvor han bodde sammen med bestemor Ingeborg).

    Og dagen etter, så kjørte min morfar, (og muligens Ingeborg og Pia), meg til skolen, (på Torstrand, i Larvik).

    Og så hadde Ingeborg spurt meg, (dagen før vel).

    Om hvor de skulle hente meg etter skolen.

    Og da sa jeg: ‘Ved Televerket’.

    For det var et sted, som kunne brukes, som møtepunkt, (tenkte jeg).

    For det var bare et Televerk.

    Så det kunne ikke bli noen misforståelser, (tenkte jeg).

    (Jeg måtte tenkte raskt.

    For det var ikke sånn, at min mormor og morfar, pleide å hente meg, etter skolen.

    For å si det sånn.

    Og jeg hadde bare bodd, i Larvik sentrum, i et halvt års tid.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Skolen hadde mange utganger.

    (Og jeg kunne ikke gatenavnene, (nede på Torstrand), på rams.

    For å si det sånn).

    Så det var vel derfor, at jeg ikke ba de, om å hente meg, ved skolen.

    Og det var flere veier man kunne gå, til Jegersborggate.

    Og det var kanskje på grunn av, at jeg tenkte litt, på dette med møtepunkter, osv.

    At jeg gikk den lengste veien hjem, (litt bak min klassekamerat Jacob, som var advokatsønn).

    Opp en bakke, hvor de hadde et sinnsykehus vel.

    (Og jeg gikk ikke Herregårdsbakken som vanlig, da.

    For å si det sånn).

    Men den lengste veien, tok nok bare, noen få minutter ekstra.

    Min men danskfødte mormor klikka.

    (Da jeg kom til Televerket.

    Som lå ved et kryss, noen hundre meter før der mora mi, Pia, Arne Thomassen og jeg bodde, i Jegersborggate 16).

    Og min mormor sa, at jeg var flere timer forsinka.

    (Noe sånt).

    Noe som var tull.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mora mi klage på, at jeg hadde brukt for mye penger til godteri.

    (Jeg passa jo på Pia.

    Så jeg prøvde kanskje å roe ned henne.

    Noe sånt).

    Mora mi ville at jeg skulle kjøpe Nybrott.

    (Men hu hadde vel ikke mer penger).

    For hu ville ha fødselsannonsen til Axel.

    (Var det vel).

    Men jeg pleide noen ganger å kjede meg.

    Og jeg visste hvor det lå småpenger.

    (For jeg fant en gang noen mynter, under senga til onkel Martin.

    Da han bodde hjemme hos Ingeborg og Johannes, i Sætre.

    Og jeg skulle sove på rommet til Martin.

    For han gikk vel på skogbruksskole i Melsomvik.

    Så jeg var vant til, å noen ganger, finne mynter, da.

    For å si det sånn).

    Og da viste jeg mora mi, at det lå to kroner, (var det vel), i en skuff, (muligens i skrivebordet til Arne Thomassen).

    Og jeg kjøpte Nybrott, i en pølsekiosk ovenfor buss-stasjonen, (i Larvik sentrum).

    (Om kvelden.

    Den dagen Axel og mora mi kom fra sykehuset.

    Var det vel).

    Men det må ha vært sånn, at noen, (muligens Arne Thomassen), satt inn Axel sin fødselsannonse, i feil avis, (nemlig Sandefjords Blad).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var forresten sånn, at Torstrand skole.

    (Hvor bestemor Ingeborg og bestefar Johannes skulle hente meg).

    Det var en ganske stor barneskole.

    (Frode Kølner gikk for eksempel i parallell-klassen min.

    Så det var mer enn kun seks klasser der.

    For å si det sånn.

    Og hoved-kirken i Larvik ligger også nede på Torstrand.

    Så det er mulig, at Torstrand, liksom er gamlebyen, i Larvik, da.

    Noe sånt).

    Så det kunne bli misforståelser, angående hvor man skulle parkere/vente der.

    (Tenkte jeg).

    Jeg pleide å gå Herregårdsbakken til/fra skolen.

    (For det var den korteste veien).

    Men da gikk man forbi fengselet.

    Og man kan jo ikke be noen, om å vente, utafor/ved fengselet heller, (for å si det sånn).

    Så derfor ble det Televerket, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Herregården, (i Larvik), ligger også nede på Torstrand.

    (Må man vel si).

    Men Televerket hadde skilt.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg likte ikke de guttene, som var med, i bedehus-miljøet.

    (Hvor jeg ble dratt med av sønnen til en venninne av min mor.

    Som bodde ved der Vinmonopolet i Larvik lå, (i Nansetgata), på 70-tallet).

    Og bedehuset lå rett ovenfor herregården.

    (Og på skrått ovenfor fengselet, (og skolen)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det med herregården, i Larvik.

    Det var ikke sånn, at min mor, (selv om hu var etter danske adelige), dro med min lillesøster og meg, på herregården.

    (Som vel var malt rød).

    Men det skjedde kanskje ikke noe der, (på den tida).

    (Selv om det vel i våre dager, er teater-forestillinger og sånn der.

    Mener jeg å ha lest et sted).

    Min mor likte best, å gå, på kafeteriaer og kles/mat-butikker osv,. ved Torget, (oppå raet), i Larvik.

    Men hu dro noen ganger med de andre i familien, (må man vel kalle det), på kunst-gallerier.

    (Hvor vi så på malerier, osv.

    Blant annet et i Storgata i Larvik.

    Som vel lå cirka ovenfor togstasjonen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Skoleåret før, da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole.

    Så ble jeg henta, hver dag, de siste månedene, (mai og juni).

    For vi hadde flytta, fra Mellomhagen til Jegersborggate.

    (En gåtur på en del kilometer).

    Og da var det Arne Thomassen som henta meg.

    Og han var ofte treig.

    Men jeg hadde vært hos min far, (på Bergeråsen), i påskeferien, (var det vel muligens).

    Så jeg hadde mange mynter, (i lomma eller ranselen vel), som jeg kjøpte godteri for, (i en kiosk i Storgata på Østre Halsen), mens jeg venta, (i opp til en time, kunne det vel være).

    Og da stod jeg, i forkant av skolen, (på fortauet i Storgata på Østre Halsen).

    (På skrått ovenfor det huset, hvor vi hadde bodd, (i Storgata på Østre Halsen), noen år tidligere.

    For å si det sånn).

    Og det hendte aldri, at Arne Thomassen, (og min mor), ikke dukka opp, for å hente meg, (etter skolen).

    Selv om de kunne være, veldig treige, noen ganger.

    (For å si det sånn).

    Og da var det vel muligens sånn, at jeg ba min stefar Arne Thomassen, om et møtepunkt, angående hvor han skulle hente meg, etter skolen.

    (Når jeg fikk vite, at Arne Thomassen skulle hente meg, etter skolen).

    Men da bare fnøs han, (eller hva det kalles).

    Han sa ikke noe, (han bare lagde en slags misfornøyd lyd, (med nesa)).

    (Mener jeg vagt å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Men hvis noen besteforeldre, skal hente, sitt barnebarn, (som går i andre klasse, på en ny skole), etter skolen.

    Så vet jeg ikke hvordan det er gjengs å gjøre det.

    Min morfar kunne kanskje gått inn, i klasserommet, og henta meg.

    (Noe sånt).

    Ellers så kunne min morfar og mormor, kanskje ha venta, i/ved huset til min mor og stefar, (eller om egentlig var nettopp min morfar som var eieren), i Jegersborggate 16, (i Larvik sentrum).

    De kunne kanskje heller gjort det sånn.

    At min mormor, (og/eller morfar), flytta inn, i Jegersborggate 16, mens min mor var, på sykehuset.

    Siden at min mor hadde to andre barn.

    (Nemlig min lillesøster Pia og meg).

    Og siden at Arne Thomassen visst måtte jobbe, i Oslo.

    Eller om min mor, kunne ha fått, han barnevakten, (fra Josefine gate vel), til å passe oss.

    (Selv om det vel var snakk om.

    Mer enn et døgn.

    Som mora mi var på sykehuset.

    I forbindelse med at hu fødte Axel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Da min lillesøster Pia ble født, (i desember 1971).

    Så var det sånn, at min farmor Ågot, (hvis ikke det var Ruth Furuheim), passa på meg.

    (Vi lekte gjemsel, osv.).

    I huset til min mor og far, (dette var et par år før de skilte seg), på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Og da min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (som jeg var forlover for), sin kone Elin.

    Skulle føde, rundt årtusenskiftet.

    Så fikk de meg, til å passe på, deres unge datter Hanne Kristine.

    Men hu så jeg ikke noe til.

    For hu lå bare og sov, på rommet sitt.

    (For dette var om kvelden).

    Mens jeg satt i stua.

    (Og så på TV).

    For Magne Winnem var ikke på sykehuset, like lenge som Elin, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Når det gjelder Magne Winnem sin sønn Bjørn, (heter han vel).

    (Som ble født, mens jeg var barnevakt for Hanne Kristine).

    Så hadde visst han hjertefeil.

    Sa Magne Winnem.

    Da han kom hjem fra sykehuset.

    (Mens jeg passa Hanne Kristine).

    Og disse tulla også med sykehuset, (på samme måte som min mor/stefar).

    For de ville ikke føde i Drammen, (som vel var nærmest).

    Men de dro istedet til Ullevål sykehus.

    (De bodde i Spikkestad).

    Og da spurte jeg Magne Winnem om, hvorfor de valgte Ullevål sykehus fremfor Drammen sykehus.

    (Like før de dro til Ullevål sykehus).

    Men da svarte ikke Magne Winnem noe, (husker jeg).

    (Men de kan kanskje ha visst, før fødselen, at Bjørn Winnem hadde hjertefeil.

    Og at de derfor måtte dra, til et sykehus, som hadde mange spesialister, (på fødsler og hjertesykdommer osv.).

    Noe sånt).

    Og et par år etter den nevnte fødselen, (til Bjørn Winnem).

    Så ville Magne Winnem, at jeg skulle besøke dem.

    (De bodde da fortsatt i Spikkestad).

    Og da dro Magne Winnem meg med, i akebakken, (sammen med Hanne Kristine og Bjørn).

    Og da virka det ikke som, at han Bjørn Winnem, led noe særlig, av den nevnte hjertefeilen.

    (Må man vel si).

    For det var ikke sånn, at han Bjørn Winnem, ikke kunne leke, som vanlige barn.

    (Virka det som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.