Stikkord: Axel Nicolay Thomassen
-
johncons-blogg har fått noen råd, fra folk fra Min Bok osv., om hvordan reklamene for Godtebutikken.net burde se ut. Først ut er Linn Ullmann
PS.
Her er Christell sin reklame:
PS 2.
Her er Pia sin reklame:
PS 3.
Her er min tremenning Øystein Andersen sin reklame:
PS 4.
Det her er Øystein sin kamerat Glenn Hesler sin reklame:
PS 5.
Her er Axel sin reklame:
PS 6.
Her er Magne Winnem sin reklame:
PS 7.
David Hjort fra Rimi får bli med og, (selv om han ikke har dukket opp i Min Bok-bøkene ennå):
PS 8.
Faren min, (Arne Mogan Olsen), har også lagd en reklame:
PS 9.
Mora mi, (Karen Ribsskog), har lagd reklame fra graven:
PS 10.
Bestemor Ågot har også laget en reklame fra graven:
PS 11.
Nå har jeg kontaktet Engleskolen, og de sier at prinsesse Märtha sier, at dette er bestemor Ingeborg sin reklame, fra graven:
PS 12.
johncons-blogg har fått inn en melding om at også Jenny Skavlan har lagd en reklame:
-
Min Bok 2 – Kapittel 76: Enda mer fra OBS Triaden, mm.
En gang jeg var og besøkte min adoptiv-tremenning Øystein Andersen, (på Hanaborg), så begynte han å prate om hvor han pleide å runke, husker jeg.
(Uten at jeg husker hvorfor, dette er en del år siden nå, for å si det sånn.
Og dette her var vel fortsatt mens jeg bodde på Bergeråsen, eller eventuelt Abildsø, hvis jeg skulle tippe).
Men Øystein begynte uansett å prate om at han likte best å runke på doen der, hjemme hos foreldrene sine da.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein var kanskje litt sex-opptatt.
Han fortalte det en gang, at han hadde lært, på skolen, (eller noe), at noen syntes at sex var best, når man bare såvidt førte kjønnsorganet inn i skjeden.
Noe sånt.
(Noe jeg ikke forstod så mye av, men Øystein mente at dette var riktig da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke bare Øystein Andersen som ‘dreit seg ut’, på den her tida.
Jeg selv, jeg pleide å kjede meg, noen ganger, når jeg gikk til bussen, når jeg skulle på jobb, på OBS Triaden, de første månedene, da jeg hadde det vikariatet der, husker jeg.
Så jeg begynte å lage noen ‘dumme’ sanger, husker jeg, på den her tiden.
Det var tre sanger som jeg husker ennå, og som jeg pleide å spørre Glenn og Øystein hva dem syntes om da.
Bare sånn for tull da, for ingen av oss spilte jo i band, eller noe sånt, da.
Den ene sangen den gikk sånn her cirka:
‘En kjekk ung mann fra Furuset.
Han skulle på jobben sin på matsenteret.
Bussen kom.
Han så seg litt om.
Han gikk inn døren, mens han sa til sjåføren.
Jeg kommer en halvtime tidligere i dag.
For jeg kom jo en halvtime for seint i går.
Oj som det går.
(Eller noe sånt).
Også var det vel vers to.
En kjekk ung mann fra Furuset.
Han var på besøk hos kjæresten sin på Alfaset.
Hu lå på gulvet, (eller noe sånt. Også begynte dem å ha sex da).
Jeg kommer en halvtime tidligere i dag.
For jeg kom jo en halvtime for seint i går’.
(Eller noe sånt).
Dette var bare noe tull jeg tenkte på, mens jeg stressa til bussen.
Og mens jeg var veldig trøtt en morgen da.
Og jeg hadde vel klart å forsove meg, noen ganger der.
Så jeg stressa og prøvde å rekke bussen da.
Mens jeg kjeda meg litt kanskje, siden jeg bare skulle på jobb på OBS Triaden, hvor det var veldig stille, om morgenene, på ukedagene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også en dum rappa-sang, som jeg begynte å dikte på, mens jeg kjeda meg, på den her tida da.
Den gikk cirka sånn her:
‘I saw you sitting on Burger King with a milkshake and your ugly boyfriend.
Wearing close to nothing, but tell me how much can you swollow?
Don’t be a loser, be a winner baby, I’m the one to follow’.
Og Øystein mente visst at den sangen var like bra som mye av den andre ‘dritten’ som var på MTV osv., på den her tida.
Selv om jeg bare var fornøyd med å finne på noe som rimte da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at jeg lagde disse sangene, det var vel kanskje fordi at Øystein og Glenn, de var så kule og morsomme.
Så prøvde jeg liksom å være litt kul jeg og.
Men det ble nesten litt sånn krampeaktig og hysterisk noen ganger dette, med at vi tre, (som var nesten som en gjeng), prøvde å være kule og morsomme, hele tida da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den tredje sangen, som jeg husker, at jeg begynte å dikte på, på den her tida.
Den gikk cirka sånn her.
‘Apparently.
All you can see.
Is an enemy.
At the deep of the sea.
It’s your reality.
But I wish, that I could swim inside you like a fish.
Bla bla bla.
Calling my name.
Have you no shame.
No, cause you want me to.
It’s your reality.
And I know that you do.
But I wish, that I could swim inside you like a fish.
Osv., osv.’.
(Noe sånt).
Det var jo egentlig ikke noe mening bak teksten.
Det var bare for å få sammen noen ord som rima, sånn at det ble en sang liksom.
Som jeg prøve å snekre sammen i min kjedsomhet og i min anstrengelse for å være like kul som Glenn og Øystein da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn og Øystein mente at dette hørtes ut som noe av Depeche Mode, (eller noe), husker jeg.
Og jeg prøvde a synge den her for søstera mi Pia en gang og.
Men hu sa bare ‘æsj’, eller noe, tror jeg.
Så hu liksom mente at jeg var ekkel, eller noe, siden jeg hadde dikta opp den her sangen da.
Og funnet på noen nødrim og sånn da.
Hu hadde ikke noen positive tilbakemeldinger ihvertfall, husker jeg.
Det var bare at hu skulle ha det til at jeg var ekkel da, (eller noe).
Da jeg var på besøk hos bestemor Ågot, en gang, mens Pia fortsatt bodde der vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også en fjerde sang.
Som var på norsk, og som var noe om at ‘det er ikke gull alt som glitrer’.
‘Det er ikke gull alt som glitrer.
Det er ikke gull alt som glitrer.
(Jeg husker ikke helt hvordan den her sangen var.
Men den var kanskje litt inspirert av Stone Roses/’Fools Gold’).
Tåpers gull.
Jeg drikker meg full.
Jeg p*ler ditt hull.
Til tissen detter av.
Men det er ikke gull alt som glitrer.
(bla bla bla).
Jeg tror jeg har blitt full, for nå glitrer du som gull’.
(Noe sånt).
Da Glenn og Øystein hørte den sangen her, mens bilen en av de kjørte stod parkert utafor Torgbua, på Ellingsrudåsen der, hvor jeg flytta til sommeren 1991.
Så syntes de vel ikke at den sangen her, var så bra, tror jeg.
Så dette var vel den siste sangen jeg prøvde å lage, mener jeg.
Men jeg diktet også opp en norsk versjon av ‘Welcome to the Jungle’, med Guns ‘n’ Roses, en gang som jeg var på besøk hos Øystein, (mens jeg bodde på Bergeråsen vel), og han digga den her sangen da.
‘Jungel.
Velkommen til jungel.
La meg se deg falle ned på dine knær og la meg høre deg rope jungel.
Velkommen til jungel.
Jeg vil høre deg skrike’.
Noe sånt.
For jeg tulla litt med den sangen da sikkert.
Siden jeg ikke var så glad i heavy da.
Noe Øystein hørte på hele tida.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker fra tiden, da jeg jobba på OBS Triaden.
At jeg overhørte at leder for den nye Spesialvare-avdelingen, Lars Erik Koritov, vel.
Og to-tre av gutta på gølvet, på OBS Triaden der.
At de dreiv og baksnakka meg, en gang, (mens jeg satt i kassa da).
Noe jeg overhørte da.
Jeg hørte ikke det første de sa.
Men jeg hørte at han Koritov vel sa om meg, at ‘også ser han alltid ut som at han kan/skal gå ut på byen’.
Noe sånt.
(Så de var kanskje litt misunnelige på meg da, eller noe.
Siden at jeg så så bra ut da, eller noe.
Hva vet jeg.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, på begynnelsen av det året, som jeg leide et rom, av Arne og Mette og dem, på Furuset der.
Så husker jeg det, at halvbroren min Axel, (som bare var 11-12 år, på den her tida), sa det.
At han likte ikke å dusje, før han la seg, for da fikk han problemer med å sovne, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn, så nevnte Axel plutselig det her, utenfor sammenhengen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde bodd nærmere et år, hos Arne og Mette og dem.
Så begynte Mette Holter å mase på meg, om at jeg måtte flytte ut.
Uten at hu sa noe om akkurat hvorfor jeg måtte flytte ut.
Men hu mente det, at vi bare hadde avtalt, for et halvt år, eller noe.
Mens jeg vel egentlig mente at vi hadde avtalt for et skoleår.
Og at det var vikariatet mitt på OBS, som var for et halvt år.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg prata ihvertfall med kamerata mine om det her da.
Og Magne Winnem, han jobba på den her tida, som Assisterende Butikksjef, på Rimi Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen der da.
Og to av hans kolleger, (to unge damer, i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene), i Rimi, de var på utkikk etter en tredje person, å bo sammen med dem, i et bofellesskap, viste det seg.
Jeg ble invitert på pizza, sammen med Magne Winnem, hos de her damene da.
For at vi skulle diskutere om jeg skulle flytte inn der da.
De bodde like ved en ganske stor kirke, på Grunerløkka, husker jeg.
(Omtrent der hvor vi plukka opp den Grunerløkka-klassen vel, når vi fra sjette klasse, på Berger skole, skulle på Barnas Gård, i 1982.
Der hvor jeg ble henta, av faren min og dem, og dro for å se på at Viggo Snoghøj/Snowhill, (den eldste sønnen til Haldis), ble nordisk mester i bodybuilding for junior, i København.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Jeg var litt redd for å ta feil valg, når det gjaldt ny bolig.
Så jeg hadde også dratt med min tremenning Øystein Andersen, på den her visningen/middagen da.
(Eller hva man skal kalle det).
Vi fikk pizza, alle tre, både Magne, Øystein og jeg da.
Øystein er jo adoptert fra Korea, og sa kanskje ikke så mye, på det her besøket da.
Jeg husker at dette var to attraktive unge damer.
Som jeg sikkert hadde likt å bodd sammen med.
Og besøket vårt der, det gikk vel stort sett greit vel.
Men på slutten av besøket så begynte ei av de her to unge Rimi-damene, å spørre oss om, om jeg klarte å skille fargene på klesvasken.
For de ville vel vaske klær sammen med meg da, eller noe.
(Det mest naturlige ville kanskje vært å vaske sitt eget tøy, tenker jeg nå men).
Jeg må vel ærlig talt innrømme det, at jeg ikke var vant til å skille mellom farget og lyst tøy, når jeg vaska klær, (på den her tida).
Og når Øystein, Magne og jeg, gikk ut døra, etter dette besøket.
Så begynte Magne Winnem liksom å erte meg da.
‘Klarer han å skille tøyet’, sa han.
Og liksom herma etter hu ene unge dama da.
Mens han smilte da.
Men jeg skjønte ikke hva det var som var så morsomt.
Og Winnem ville ikke forklare da.
Så der stoppet dette, (for meg ihvertfall), da.
Det rant ut i sanden, for å si det sånn.
Og jeg hørte vel ikke noe mer fra Winnem, om det her.
Så her mangla vel det, at Winnem var klar/tydelig, for at det skulle ha blitt sånn, at jeg flytta inn der.
Men Winnem ble kanskje litt misunnelig da.
Kanskje han ble sur fordi at han selv skulle ønske at han bodde sammen med de her to unge damene?
Hva vet jeg.
Jeg hørte ihvertfall ikke noe mer om det her, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men jeg husker at jeg tenkte det, at det hadde vel sikkert endt med at jeg ble driti ut liksom.
At disse to unge damene sikkert ville ha tatt med noen svære mannfolk hjem fra byen.
(Jeg var jo ganske tynn, og veide såvidt over 60 kilo, og var jo helt i begynnelsen av 20-årene da).
Mens jeg sikkert måtte ligge og høre på at de lå og peisa da, i naborommet, osv.
Sånn at jeg sikkert ville blitt sjalu og ønsket at det var meg selv som fikk pule med disse her fine Rimi-damene da.
Sånn her tenkte jeg litt, at det var en risiko, for at dette ville ende da.
Og den leiligheten var vel ganske liten og, (hvis jeg husker det riktig).
Så det hadde kanskje blitt mye dramatikk og følelser som sjalusi osv., i lufta, hvis jeg skulle ha bodd der.
Men jeg hørte ihvertfall ikke noe mer fra Magne Winnem, om det her da.
Så jeg vet ikke hva de damene egentlig bestemte seg for.
Så dette forble som noe litt vagt/uklart, for meg.
Men jeg sa vel til Mette Holter, tror jeg.
At jeg venta på å høre mer fra Magne Winnem, om den her plassen i bofelleskap da, på Grunerløkka der da.
Når hu maste på meg igjen seinere, om å flytte da.
Men jeg hørte vel ikke noe mer, sånn som jeg husker det, ihvertfall, fra Winnem da.
Så det her rant ut i sanden da.
Så om det var på grunn av Winnem eller de her Rimi-damene.
Det veit jeg ikke.
Men det vet de kanskje selv.
Det er mulig.
Så sånn er nok antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 75: Mer fra OBS Triaden, mm.
Høsten 1991, (må det vel ha vært), så ble Magne Winnem butikksjef, på Rimi Munkelia, ved Lambertseter.
Han fikk seg ny Rimi-leilighet, i den leiligheten, som lå over Rimi Nylænde, (en annen butikk, på Lambertseter, hvor jeg selv ble butikksjef, i 1998).
Et sted hvor det tidligere lå en butikk som het Balstad, som var ganske kjent.
Lambertseter var jo Norges første drabantby, (og ble bygget etter krigen vel).
Og Balstad var vel den første matbutikken der, tror jeg.
Og de hadde også en prest, (har jeg lest på nettet), som bodde over Balstad der vel.
Så Magne Winnem bodde vel i en tidligere prestebolig, tror jeg, i Nylænde der da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg besøkte Winnem, både på Rimi Munkelia og i hybelen hans da, i Nylænde.
Jeg mener å huske at Winnem prata om at han hadde begynt å bruke fuktighetskrem, den første gangen, som jeg var på besøk der.
Men det var ikke fordi at Winnem hadde blitt homo, (eller noe), viste det seg.
For en gang, som jeg hadde avtalt å gå ut på byen, med Magne Winnem og min fetter Ove, (fra Son).
Og når jeg var blakk men hadde avtalt å låne penger av Winnem da.
Så ringte jeg Winnem, men han svarte ikke.
Og da så fikk ikke Ove og jeg festa så mye vel.
Og seinere, så fikk jeg høre det, av Winnem, at grunnen til at han ikke svarte.
Det var fordi han lå og hadde sex, med hu dama han hadde fått seg ganske nylig da, nemlig Elin.
(Som muligens var den første, (og eneste), dama han hadde/har hatt vel).
Winnem hadde møtt Elin, (fra Skarnes), da han var innom en butikk på Nordstrand deromkring, (for å undersøke konkurransen i det området han selv var butikksjef i kanskje), og Elin satt i kassa der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en annen gang, som det var snakk om at jeg skulle låne penger av Winnem, (som jo jobbet som butikksjef, mens jeg var ‘fattig student’ da), husker jeg.
Det var vel vinteren/våren 1992 vel, når jeg sendte brev til bestemor Ingeborg og, i Stavern, og lurte på om hun kunne låne meg noen penger.
De pengene jeg skulle låne av Winnem, det var vel bare til jeg fikk meg lønning, tror jeg.
Glenn Hesler og Øystein Andersen, de skulle kjøre meg, til Winnem da.
I Nylænde der, på Lambertseter.
Dette var kanskje for å ha råd til å henge på Biljardhallen, sammen med Glenn og Øystein, (hvor det vel gikk en del penger), hva vet jeg.
Jeg husker at Magne Winnem sa noe i telefonen, eller noe, om at da så måtte han lage gjeldsbrev, hvis jeg skulle låne 1000 kroner, eller hva det var.
Da reagerte Øystein og Glenn, husker jeg, når de fikk høre det, at Winnem hadde prata om gjeldsbrev.
Fordi vi var liksom en kameratgjeng da.
Og så skulle Magne Winnem lage gjeldsbrev på grunn av en tusenlapp eller to.
Han hadde jo for eksempel fått låne TV-en og videoen min, i juleferien, et par år før det her, det året jeg bodde på Abildsø.
Uten at jeg begynte å prate om å lage noe gjeldsbrev, (eller noe), for det lånet liksom.
Så sånn var det.
Jeg husker ikke helt hvordan det her endte, men jeg mener å huske at Øystein, Glenn og jeg vel kjørte til Nylænde der da, på Lambertseter.
Og at jeg sikkert fikk låne noen penger, av Winnem da.
Som han helt sikkert fikk tilbake, når jeg fikk lønning da.
Men jeg så ikke noe til noe gjeldsbrev.
Men jeg må vel si at Winnem vel dramatiserte litt, når han ville lage gjeldsbrev, for å låne meg, (som han hadde kjent siden 1988, det skoleåret vi var russ sammen, og vi hadde jo vært på ferie i Gøteborg, og på flere Danmarksturer, og på nesten utallige pub-til-pub-runder i Oslo, osv.), gjeldsbrev, for å låne tusen kroner, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at da Winnem bodde i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen.
Så hadde han en sykkel der, husker jeg.
Og da ville han at jeg skulle sitte på bak på sykkelen hans, mens han sykla til Schaushallen, eller noe, en sommerkveld vel.
De drøye åtte årene, som jeg selv seinere bodde i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, (fra 1996 til 2004), så hadde jeg aldri sykkel der, for å si det sånn.
Men jeg fikk sitte på bak på sykkelen til Magne Winnem da, husker jeg, sommeren 1991, må det vel ha vært.
Mens vi sykla rundt, litt i fylla vel, i Oslo Sentrum da.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Det året jeg bodde hos Arne og Mette og dem.
Så husker jeg at Axel prata om en tøffing.
Og det var Jan Kvalen, som var vakt, på Tveita Senter.
Han hadde jeg aldri hørt om før.
Men Kvalen, han var tøff da, skjønte jeg, på Axel da.
Som vel bare var 11-12 år, det året, som jeg leide et rom, av faren og stemora hans.
Så Axel fulgte med på hva som skjedde, i Groruddalen, selv om han ikke var så gammel ennå da, dette året, som jeg leide av Arne og Mette og dem da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Arne og Mette kjente også en kar, som var grossist i dagligvarebransjen, mener jeg å huske.
Nemlig en kar som ble kalt ‘Vaske-Bakke’, mener jeg at det var.
At Mette Holter, (må det vel antagelig ha vært), fortalte meg om da, en gang, mens jeg bodde på Furuset der da.
Så sånn var det.
Baren noe jeg tenkte på.
Men men.
Mette Holter, hu var også veldig oppsatt, på å starte bingo, det året, som jeg leide et rom av dem.
Da regna hu med at ‘alle i familien stilte opp’, (eller noe), sa hu.
Så da ville hu altså at jeg skulle slutte i min jobb, på OBS Triaden, for å jobbe på en bingo hu skulle starte opp da.
Noe jeg absolutt ikke kunne tenke meg.
Jeg syntes at bingo, inne i Oslo, virka litt lugubert.
Og man fikk vel også bare tillatelse, for å drive bingo, for en viss tid av gangen, virka det som, for meg.
Og man måtte også finne en veldedig organisasjon, som en del av inntektene skulle gå til da.
Men å jobbe på bingo, det syntes jeg at virka som noe flaut, så det kunne jeg ikke tenke meg, å si opp jobben min på OBS Triaden, for å begynne å jobbe på bingo.
(For å si det sånn).
Og ihvertfall ikke en bingo, som Mette Holter skulle drive, for hu kunne være litt sånn spesiell/sjefete/dominerende da, som under den julemiddagen, på Furuset der, i 1990, da jeg ikke fikk lov til å prate hvordan linje-akevitten hadde fått navnet sitt, for eksempel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det første året, som jeg bodde i Oslo, (på Abildsø der), så trente jeg vel ikke noe, tror jeg.
Men jeg husker at jeg spilte squash en gang, på Sentrum Treningsstudio der, (som ligger i en sidegate av Akersgata/Ullevålsveien der), med Magne Winnem, som slo meg ganske enkelt vel, men jeg hadde en bra smash ihvertfall vel.
Men det var nok kanskje et par måneder før at Winnem og jeg spilte squash.
Nemlig våren 1991 kanskje, at jeg hadde lest i Groruddalens Avis, eller om det var Aker Avis.
At det var en badmintonklubb, som het Skøyenåsen Badmintonklubb.
Og da hadde ikke jeg trent noe, siden jeg hadde gym på Gjerdes Videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89.
Altså et og et halvt år tidligere da.
Så jeg følte meg nok litt daff i kroppen da.
Så jeg bestemte meg for å prøve å spille badminton en gang da.
Og fikk muligens låne racket, av Magne Winnem, det er mulig.
(Noe sånt).
Men jeg husker det, at jeg klagde så fælt, til Marit, (eller hvem det var), i kassa på OBS Triaden, at jeg var så støl.
Siden jeg hadde spilt badminton da.
Så det at jeg dro til Oppsal der, for å trene badminton.
Det var noe jeg bare gjorde en gang, må jeg innrømme.
For kroppen min var liksom helt ødelagt, dagene etter den treninga.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert som jeg jobba lenger på OBS Triaden.
Så fikk jeg prøve meg på en del forskjellig arbeid da.
Jeg var jo avløser en del ganger.
Jeg jobba på gølvet en del ganger, (når det var lite å gjøre i kassa).
Og jeg begynte etterhvert også å jobbe fast, i ferskvaren, på lørdagene, faktisk.
Med å skjære opp og veie kjøttpålegg og salater og å pakke inn fersk fisk, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen ting, som jeg gjorde, på OBS Triaden.
Det var at jeg noen ganger måtte sitte i en bu der liksom.
Og svare på telefonen.
Og rope opp folk på callinga, osv.
Den jobben var litt uvant for meg, husker jeg.
Da satt man liksom på utstilling, litt høyt oppe, i en sånn bu da.
Også var det noe jeg ikke fant der, en gang.
Også var jeg ikke sikker på det, om jeg hadde lov til, å rote gjennom skuffene der.
Siden jeg ikke var vant til å jobbe inne på kassaleder-kontoret der da, (eller hva det het igjen).
Så da ropte jeg på hu Marit, (som var fra Gjelleråsen kanskje, eller om det var Blystadlia, eller noe. Ei som var i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene og jobba deltid der vel).
Og hu fant det som jeg leita etter da, oppi en skuff der da, eller noe.
Og sa hu et ordtak, som hu kunne, som het ‘den som leiter, han finner’.
Men jeg hadde ærlig talt ikke prøvd å leite selv engang.
For jeg var ikke sikker på det, om jeg hadde lov til å rote oppi de skuffene der, egentlig.
I tilfelle det lå noe papirer der, eller noe, som bare kassalederne skulle se liksom da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Marit, hu gjorde også en gang et stort nummer ut av det, at jeg kjøpte meg en ny tannbørste, husker jeg.
Og hu gikk heller ikke med den blå OBS-buksa, på jobben, husker jeg.
Hu gikk med en litt harry, syrevaska olabukse, husker jeg.
(Nesten sånne olabukser, som jeg selv gikk med, når jeg bodde på Bergeråsen, og gikk markedsføringslinja, på Sande Videregående, en del år før det her da).
Grunnen til at jeg husker det.
Det var fordi jeg var litt frekk en gang, og tok henne med fingern, på låret hennes, husker jeg.
En gang vi begge var i samme kasse, av en eller annen grunn.
Kanskje i forbindelse med at det ble fylt opp røyk eller at det var pause-avløsing, eller noe.
Men det likte visst ikke hu Marit, skjønte jeg.
For hu hadde med typen sin, (var det vel), med på jobb, en gang seinere der da, husker jeg.
Så hu var liksom opptatt da.
(Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 74: Enda mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo
Det var også en nærbutikk, (eller et lite supermarked, må man vel kanskje si), som lå like ved der Arne og Mette bodde.
Jeg husker ikke hvilken kjede det var, men det var en kjede som jeg vel ikke har sett, hverken før eller siden vel.
Og den kjeden hadde vel også en annen, lignende butikk, på Furuset/Høybråten der, mener jeg å huske.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så hadde Arne og Mette og Axel vært borte, mens jeg skulle vaske noe klær der da.
Og da hadde jeg kjøpt vaskemiddel i den nærbutikken der da, husker jeg.
Og da skrøyt Mette Holter husker jeg, siden jeg hadde kjøpt vaskemiddel da.
Selv om jeg vel ikke kjøpte den største pakken med vaskemiddel.
For jeg hadde vel ikke så god råd da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg må innrømme at jeg fortsatt hadde den uvanen, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem, at jeg pleide å ringe til kontakttelefonen, når jeg var aleine hjemme.
En gang, så prata jeg med noen jenter i Son, som ville møte meg, i Oslo.
Og vi dro på kino, på Eldorado, husker jeg.
Men de jentene, de fikk en kamerat av min fetter Ove, (en kar jeg vel hadde møtt, når jeg besøkte Ove og dem vel), i Son, til å kjøre dem da.
Og da syntes jeg det, at dette ble litt rart, siden det liksom var som at min fetter Ove, (som jo hadde oppført seg rimelig rart, de siste gangene, som jeg hadde truffet han, hos bestemor Ågot, osv.), var involvert da.
Så det var ikke sånn at jeg ringte de her jentene, for å møte dem igjen seinere, akkurat.
Det hele ble litt dumt, syntes jeg.
Og jeg mener at onkel Runar også kommenterte det her, en gang, som vi begge var hos bestemor Ågot da.
Så da ble det jo som at slekta mi hadde kontrollen da, syntes jeg.
Og jeg liker jo å være uavhengig.
Jeg har jo bodd aleine siden jeg var ni år, osv.
Så det var ikke sånn, at jeg kontaktet de tenåringsjentene fra Son igjen, akkurat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som jeg ringte kontakttelefonen, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem.
Så prata jeg med en kar fra Vestfold, som hadde flytta til Oslo da.
(Mens vi vel venta på at noen damer skulle dukke opp på kontakttelefonen der da).
Og han fra Vestfold, han fortalte at han jobba, i en klesbutikk, i Stortingsgata vel.
Han sa det, at ei dame, som hadde prøvd bukse, hadde spurt om den satt bra.
Og da han svart om hun ville gifte seg med han, eller noe.
Han fortalte også det, at han hadde vært på en vill fest, i Holmenkollåsen, (eller noe).
Hvor alle bare tok av seg klærna, og begynte å ha sex med de andre som var på festen.
Han sa at han bare pulte den fineste dama der, og stakk.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men den rareste episoden, som han ‘Vestfold-karen’, (han var vel fra Tønsberg eller Sandefjord, eller noe, siden jeg bare husker at han var fra Vestfold, for jeg selv er jo fra Larvik og Svelvik, så jeg ville nok husket det, hvis han var fra nord eller sør i fylket), fortalte.
Det var at han var på et utested i Karl Johan.
(Fridays, eller et sted som lå like ved der vel).
Også kom det plutselig inn ei dame, som dro han med i en taxi.
Og dette var dama til en sønn av en statsråd, fortalte han Vestfold-karen.
Hu dama fikk han Vestfold-karen, til å knulle henne, i en seng der vel, fortalte han.
Men så kom plutselig sønnen av statsråden inn i rommet og begynte å knulle han i rumpa, (fortalte Vestfold-karen).
Han Vestfold-karen mente at jeg burde dra til dette paret.
Men det gadd jeg ikke, for å si det sånn.
Jeg hadde ikke noe lyst til å få noe opp i rumpa, statsråd-sønn eller ei.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På OBS Triaden så var det forresten ei pen ung dame som jobba, som var nesten som ei amerikansk dame kanskje.
Og det var ei som het Hege, husker jeg.
Hu var veldig pen, som ei cheer-leader nesten.
Og var oftest hyggelig, og hu var populær vel.
Hu jobba vel i kassa, tror jeg, hvis jeg ikke husker helt feil.
Hu kom inn på spiserommet en gang, og begynte å prate om å få noe opp i ‘to-ern’.
Men da lurte jeg på om hu mente rumpa eller musa, husker jeg.
For damer har jo strengt tatt tre hull.
Og jeg har hørt noen som sa ‘tre-ern’, (mens jeg bodde på Bergeråsen vel), om rumpa.
Så når hu Hege babla om, (til ei annen dame, som satt på spiserommet der, mens jeg overhørte det her da), om å få noe opp i ‘to-ern’.
Da var jeg ikke sikker på om hu prata om rumpa eller fitta, husker jeg.
Men det var vel antagelig rumpa da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på, siden han Vestfold-karen prata om noe lignende tema da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den siste gangen, som jeg var og besøkte hu Ragnhild fra Stovner.
Fordi jeg var aleine hjemme, i Høybråtenveien der, i en eller annen ferie vel, og kjeda meg da.
(Da jeg hilste på han nye leieboeren, til hu Ragnhild fra Stovner da, han som hadde cerebral parese vel).
Da jeg kom hjem fra henne.
Etter et litt mislykka besøk da.
For jeg syntes jeg det, (husker jeg), at hu Ragnhild fra Stovner og han nye leieboeren hennes, liksom hadde mobba meg og liksom uglesett meg litt der, (under det her besøket mitt), da.
Så da ble jeg litt nedfor, husker jeg.
Og da heiv jeg meg på kontakttelefonen, da jeg kom hjem fra Stovner, med en buss som gikk derfra og til Furuset vel.
(Noe sånt).
Og så begynte jeg å prate med ei dame der.
For da ville jeg liksom finne meg ei ny dame igjen da.
For jeg skjønte at hu Ragnhild fra Stovner nok var lei av meg da.
(Eller noe sånt).
Men da var det så rart.
For da lurte jeg på om hu jeg prata med på kontakttelefonen, var nettopp hu Ragnhild fra Stovner, husker jeg.
Kanskje hu hadde gjort det samme som meg, og bare hivd seg på kontakttelefonen, (tenkte jeg).
Jeg mistenkte litt, at det var sånn da.
Så jeg ble litt satt ut da.
Også bare avbrøt jeg samtalen da.
Med hu nye, (eller ‘nye’), dama da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som hendte, dette andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 73: Mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo
Når en flaske knuste, på OBS Triaden, så hendte det at jeg måtte tørke opp, husker jeg.
På begynnelsen av 90-tallet, så hadde vel ikke plastflasker blitt så vanlige.
Og 1.5 liters plastflasker kan faktisk også knuse/sprekke, hvis de faller ned i gulvet, husker jeg, fra da jeg jobba på OBS Triaden.
Men en gang, som jeg måtte tørke opp, så var det ikke cola, som jeg måtte tørke opp, for å si det sånn.
Ei mor, i 30-40-åra vel, gikk og leide sin datter, på 1-2 år vel, gjennom butikken.
Plutselig satt dattera seg ned på gulvet, og begynte å tisse, midt i en av de største midtgangene, på OBS Triaden der.
Oppå marmoren der da, som de hadde på gulvet der.
Og da måtte jeg tørke opp, siden jeg var den OBS Triaden-medarbeideren, som var nærmest, da dette skjedde.
Da var det bare å finne masse tørkepapir, på lageret, og hive på veldig mye tørkepapir, sånn at man slapp å ta i sølet.
Og så hive tørkepapiret et sted inne på lageret da.
Etter å kanskje ha fraktet det inn dit i en tom pappkartong, eller noe, da.
Så det var mye rart som skjedde, når man jobbet der, på Matland/OBS Triaden der, det er helt sikkert.
Det var mange rare kunder osv., må man nok si da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det kunne også være vanskelig, å få tatt spisepause, når man jobba på Matland/OBS Triaden, spesielt på lørdager.
Når man gikk rundt i butikken, for å finne seg noe brødmat, brus eller pålegg da.
Så ville butikken på lørdager være så stappa full av kunder, at man mens man gikk rund i butikken, for å handle lunsj, kanskje kunne bli stoppa, 3-4-5-6 ganger, av kunder, som lurte på hvor det og det var hen da.
Og da kunne det være vanskelig å finne det, husker jeg.
Ihvertfall den første tida, som jeg jobba der.
For Matland/OBS Triaden, det var et veldig stort hypermarked da, med mange hundre meter, med hyller da.
(Uten at jeg vet nøyaktig hvor mange hundre meter).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, det året jeg bodde på Abildsø vel, så var jeg og besøkte Axel og dem, på Furuset.
Og når Axel og jeg, var inne i kiosken, (en invandrer-kiosk), på Furuset-senteret der.
Så regna det fælt, (husker jeg).
Også la jeg paraplyen min, oppå en isdisk, (eller noe), inne på Furuset Senter-kiosken der da, husker jeg.
Siden det var rimelig våt da, (var det vel antagelig).
Og da, så var det noen vietnamesiske unggutter, inne i kiosken.
Som gikk ut, like etter at Axel og jeg, gikk inn i kiosken der vel.
Og de tror jeg at må ha rappa paraplyen min da.
For den var plutselig borte derfra da.
Så på Furuset, der måtte man holde på det man hadde, hvis ikke så ble det borte da, kunne det virke som.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke om jeg har skrevet om det her før, i Min Bok 2.
Men en gang, det første året, som jeg bodde i Oslo.
(Det året jeg bodde på Abildsø).
Så var jeg på besøk hos Arne, Mette og Axel da, på Furuset.
Også skulle jeg ta T-banen tilbake til Jernbanetorget.
(For å ta 71-bussen videre hjem til Abildsø derfra da).
Og når T-banen kommer til Haugerud, (var det vel).
(En mørk høst eller vinterkveld vel).
Så stopper plutselig T-bane-toget opp.
For da hadde visst T-banen kjørt over noen, som hadde liggi, på skinna da.
Jeg så ikke liket selv.
Men jeg hørte noen lokale ungdommer, (var det vel), som sa at, ‘det et beina som ligger der altså’.
Men det var så mørkt, så jeg så ikke noe selv da.
Og jeg prøvde heller ikke å se for mye, under T-banen der da.
Men jeg prøvde å oppføre meg som de andre der, og de fleste gikk bort derfra da.
Også spleisa de fleste av passasjerene på å taxi, ned til Sentrum da.
Og jeg spleisa på en taxi, sammen med 3-4 andre da.
(Men jeg satt ikke i den første taxien akkurat).
Og da jeg prata om det her, sammen med de ungdommene, som pleide å henge, på Abildsø-kiosken der, en gang.
Så hadde de også hørt om den her ulykken da, (husker jeg).
Og en gang, som jeg var på helgebesøk, hos bestemor Ågot, på Sand, (det samme året da).
Så kjeda jeg meg en fredags eller lørdagskveld, husker jeg.
Og da ringte jeg til kontakttelefonen, i Drammen, fra telefonen, inne på kontoret, (til Strømm Trevare), i huset til Ågot der, husker jeg.
Og da fortalte en på kontakttelefonen, at han var patolog, eller noe da.
Og at han fikk inn lik etter ulykker, (eller noe sånt da).
Og da nevnte jeg den her T-bane-ulykka da, på Haugerud der, (når jeg hadde sitti på T-banen da).
Og da sa han på kontakttelefonen, at ‘han kom i tre deler han’, (husker jeg).
Men da svarte jeg ikke noe.
For da syntes jeg at det ble litt vel mye detaljer liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg møtte Pia, inne i Oslo, etter at hu hadde vært på en båt, til Danmark, eller noe sånt vel.
(Kanskje fordi at hu hadde vært i Spania, med en sånn turbuss, som hu ihvertfall dro på en gang, sommeren 1989, sammen med Cecilie Hyde).
Det kan ha vært den gangen, som Pia og jeg, lå over, hos Magne Winnem der, på St. Hanshaugen.
Sommeren 1991 vel.
Før Pia flytta til Oslo selv kanskje.
Ihvertfall så var det en gang, som jeg møtte Pia, etter at hu hadde vært med en danskebåt vel.
Og da skulle hu møte en kar, i Niels Juels gate, eller noe.
En som hadde vært med danskebåten vel.
Uten at hu hadde hengt sammen med han, i Oslo, og liksom vært forelska da.
Men hu bare dro til han om kvelden og natta vel.
Natta før hu overnatta hos Magne Winnem kanskje.
Noe sånt.
Så det var litt spesielt, husker jeg.
Jeg vet ikke om Pia hadde laget noen spesiell avtale, med han karen, (i 20-årene vel), som bodde i Niels Juels gate, (eller noe).
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Nei, jeg sjekka Google Maps nå.
Det var en kar, i Nordahl Bruns gate, som Pia møtte, mener jeg.
(Det var ihvertfall snakk om en sidegate til Ullevålsveien, det husker jeg i hue, for jeg tror jeg måtte følge Pia, på veien dit, eller noe).
Etter at hu hadde vært på danskebåten sammen med han da.
Hu liksom bare ‘måtte’ dit, virka det som for meg.
Hu sa vel noe sånt som at, ‘jeg må til han i Nordahl Bruns gate jeg’, eller noe sånt, tror jeg.
(Noe sånt).
Når jeg prøvde å avtale om vi skulle ligge over hos Magne Winnem, eller noe, da.
Mens vi var på byen og tok noen øl kanskje da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som skjedde, dette andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 72: Enda mer fra OBS Triaden, mm.
Det her er ikke så lett å skrive om, men jeg får vel prøve å komme meg igjennom det.
Jeg hadde jo mitt eget rom, hos Arne og Mette og dem.
Og jeg hadde jo bodd alene, siden jeg var ni år.
Så jeg var vant til å ha litt privatliv, for å si det sånn.
Så det hendte at jeg runka da, på det rommet.
Og noen ganger på dagen, uten å skru av lyset vel.
Og det lyset, det var jo det fra Forsvarets Overkommando der.
Som var for bruk i kontorbygninger egentlig.
Og det var en lysrør-lampe da, og ikke en lyspære-lampe.
Så den lyste skikkelig opp da.
Og det tenkte jeg på, fordi jeg en gang overhørte det, at noen unge damer, i den blokka, som var ovenfor vinduet mitt vel, de sa noe sånt som at, ‘har vi ikke fått bra underholdning da?’.
(Noe som jeg kunne høre inne på rommet mitt da).
Og da lurte jeg på det, (husker jeg), om de her unge dame-stemmene, som jeg overhørte, utafor vinduet mitt, prata om meg da.
(Og om de kunne se meg gjennom gardinene, på rommet mitt da, siden den taklampa på rommet mitt, lyste så sterkt da).
Så etter det her, så pleide jeg vel å runke under dyna, og med lyset slått av, vil jeg vel tippe på.
For den lampa som jeg fant hos Forsvarets Overkommando der da, (og som Arne Thomassen sa at det var greit at jeg tok med, for det var ikke taklampe på rommet mitt da, og Forsvarets Overkommando hadde så mange sånne taklamper på lager), den var nok ikke ment for hjemmebruk, (vil jeg si), for lyset var så sterkt da.
Samtidig, så var jeg bare nettopp fylt 20 år, da jeg flytta inn der.
Så jeg var ikke vant til å gjøre innkjøp av taklamper osv., for å si det sånn.
Så hvordan jeg skulle få tak i en taklampe der, det var nesten som et mysterium for meg.
Og den lampa fra Forsvarets Overkommando, den datt ned igjen.
Så store deler av tida, som jeg bodde der, så var jeg vel uten lys i taket, på rommet mitt da.
Så hvis jeg skulle lese, (eller noe sånt), så måtte jeg gjøre det i stua da.
(Hvor det ofte kunne være masse andre folk da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, det året jeg bodde på Abildsø, forresten.
Noen måneder etter at jeg hadde besøkt mora mi i Tønsberg, rett etter nyttår, i 1990 vel.
Så ville mora mi møte meg i Oslo, husker jeg.
Hu ville møte meg på Theatercafeen, av alle steder.
Jeg hadde vel kanskje vært såvidt innom der, en gang, sammen med Magne Winnem, siden vi pleide å fly rundt, på alle stedene i byen, og nok var litt nysgjerrige på Hotell Continental og Theatercafeen da, (som lå i samme bygning der, i Stortingsgata vel).
Jeg var så vant til å ha boblejakker, fra da jeg gikk på skole, på 80-tallet, at jeg må innrømme det, at jeg kjøpte meg en blå og lilla, (eller noe), boblejakke, på Dressmann, det første året jeg bodde i Oslo.
For jeg regna med at jeg burde ha en boblejakke, om vinteren da.
For jeg var vant til litt kaldere forhold, på Berger da.
(Seinere, så fant jeg ut, at det sjelden blir så utrolig kaldt i Oslo Sentrum.
Ihvertfall så ligger sjelden snøen lenge av gangen der.
Det er kanskje alle bilene og menneskene som gjør at snøen smelter så raskt.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg må innrømme at jeg var litt flau, over å møte mora mi, på Theatercafeen der.
For jeg var jo en vanlig ung mann, fra Bergeråsen.
Og på Theatercafeen, så var det veldig snobbete.
Det var en kelner ved bordet, som oppførte seg veldig høflig og formelt, vil jeg si.
Mora mi ville ikke sette seg innerst, i Theatercafeen der.
Men satt ved et bord, ved vinduet, like etter inngangen der, (mener jeg at det var).
Jeg tror vel bare at jeg drakk et glass cola, eller noe sånt der, kanskje.
Jeg husker ikke helt.
Men mora mi drakk vel kanskje te eller kaffe da.
(Noe sånt).
Det er mulig.
Mora mi klagde på boblejakka mi, husker jeg.
Hu mente vel noe sånt, som at det ikke passet seg, for en ung mann, som meg, å gå med en såpass feminin boblejakke, som hadde lilla felter på skuldrene og sånn da.
Men det hadde ikke falt meg inn da, for på 80-tallet, så var det moderne, for gutter/menn, å se litt femi ut da.
Så det var liksom en typisk 80-talls boblejakke kanskje, som jeg hadde kjøpt, (trodde ihvertfall jeg da).
Jeg ville bare ha en jakke, for å holde varmen, og som ikke så stygg ut liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg stakk vel fra Theatercafeen, etter en halvtime eller time, eller noe sånt vel.
Og mora mi, hu dro vel tilbake til Tønsberg/Borgheim da, (hvis hu ikke skulle noe annet i Oslo, mens hu først var der, det husker jeg ikke helt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg hadde vært på jobb, på OBS Triaden, og jobba tidligvakt vel, (det var ihvertfall ganske lyst, den her dagen, sånn som jeg husker det, men dette kan jo ha vært en lys sommerkveld og).
Og kanskje sitti på med Knut Hauge og Lene fra Rælingen, hjem fra jobben da.
Så gikk jeg gjennom Høybråtenveien der da, husker jeg.
Og kanskje hundre meter før oppgangen, som Arne og Mette bodde i, (nemlig i Høybråtenveien 25D da).
Så måtte jeg gå forbi Axel, og noen andre unger, som dreiv og leika i veien som gikk utafor blokkene der da.
Axel sa ikke hei til meg, så jeg regner med, at han ikke kjente igjen meg da.
Men jeg kjente jo igjen Axel, og la merke til hva han dreiv med, mens jeg gikk forbi de her ungene da.
Og det Axel dreiv med, det var at han sa til ei rødhåra jente der, på sin alder, (det vil si i 11-12 års alderen vel), at ‘har du drukket for mye gulerot-saft eller?’.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da ble jeg litt sjokka, husker jeg, over at Axel kunne være såpass frekk, og mobbe jenter, osv.
For sånn pleide ikke jeg selv å oppføre meg, da jeg vokste opp på Bergeråsen, husker jeg.
Selv da jeg var 9-10 år, så oppførte jeg meg vel mer snilt/voksent enn det, tror jeg.
(For det meste ihvertfall vel).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det første året, som jeg bodde i Oslo, og leide en hybel, på Abilsø.
Så hendte det jo, at jeg besøkte Axel og dem, da og.
Og en gang, så var Axel og jeg, i nærmeste butikken der, som bare lå et par hundre meter unna blokka til Axel og dem vel, opp en gangvei da, i retning av den ‘egentlige’ Høybråtenveien liksom da.
Ihvertfall så husker jeg det, at Axel og jeg, vi gikk sammen, ned den gangveien igjen, tilbake, i retning av oppgangen som Arne og Mette bodde i da.
(Det var kanskje da Axel ville at jeg skulle prøve å stå på skateboard.
Noe jeg ikke hadde så veldig lyst til, for å si det sånn.
For jeg var høy og tynn og var redd for å skade meg da).
Og mens vi gikk ved siden av hverandre, bort mot oppgangen, til Arne og Mette der da.
Så gikk vi forbi ei nabojente, av Axel, som var noen år yngre enn han vel.
Og muligens var mørkhudet, tror jeg.
(Men det husker jeg ikke helt sikkert).
Og hu spurte Axel, om ‘er det faren din eller?’.
Så på den tida, som Axel og jeg, ble kjent.
(For vi hadde vel bare møtt hverandre, en 4-5 ganger kanskje, etter at Axel flytta til faren sin, som tre-åring vel).
Så var jeg mye eldre enn Axel.
Jeg var 19 år.
(Og jeg var 1.85 høy, selv om jeg var tynn da).
Og det her, det var høsten 1989, som jeg flytta til Oslo, og tok kontakt med Axel og dem da.
Og Axel, han er jo født høsten 1978.
Så Axel, han fylte vel elleve år, (må det vel ha vært), på den tida, som jeg flytta til Oslo, for å studere da.
Så når jeg, (som var 19 år), gikk ved siden av Axel, (som vel var 11 år da), i Høybråtenveien der.
Høsten 1989 da.
Så var det sånn, at noen av de unga, som var enda yngre enn Axel igjen da, og som var naboer av Axel, i Høybråtenveien-blokkene der.
De lurte på om jeg var faren til Axel da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel hadde også en tøff kamerat, som muligens hadde rødt hår vel.
Og muligens het Ronny, eller noe sånt vel.
Men det her husker jeg veldig vagt da.
Det var også noen unger på Furuset der, som brant en del gressbranner og sånn, på den tida, som jeg leide et rom, av Arne og Mette og dem der da.
Men om Axel var med på det, det skal jeg ikke si helt sikkert.
Selv om jeg lurer på om han kanskje babla litt om noe sånt.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var fortsatt en del mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 68: Mer fra OBS Triaden, mm.
En gang, når jeg jobbet på OBS Triaden, så var det en litt eldre kar, som gikk gjennom kassa mi, og satt seg ned utafor kassaområdet, for å lese VG.
Jeg sa fra til kassaleder Helene, (fra Finland), var det vel.
For han hadde ikke kjøpt VG i min kasse da.
Og da hadde det visst blitt spetakkel.
For dette var visst en selger, for et firma, eller noe, da.
Som ikke likte å forklare om hvor han hadde kjøpt VG da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hos Arne og Mette, så pleide Arne, Axel og meg, å se på et komedie-show, på TV Norge, hver fredag, var det vel.
Dette var et komedie-show, med Herodes Falsk og Tom Matiesen vel.
Og jeg husker at jeg syntes at det programmet var litt harry.
Men når TV-kokken Ante Valente dukka opp.
Og skulle lage reinsdyrsmørbrød.
Men ikke fant reinsdyret i kjøkkenskapene der da.
Og istedet lagde snøscooter-sandwich.
Som bestod av noen brødskiver og sprit, blanda sammen, i en mix-master.
Nei, da måtte jeg også innrømme, at dette humor-programmet var litt artig da.
Selv om jeg mistenker Axel for å mobbe meg, når han lo, når det var de sketsjene som het ‘Drammen Harry TV’, osv.
Men det kan jeg jo ikke si sikkert da.
Axel har jo også bodd i Drammen forresten, etter at han flytta fra mora vår, som 3-4 åring.
For Arne Thomassen bodde vel i Drammen, på den tida, mener jeg.
Bak Bragernes Kirke et sted der vel.
(Et sted jeg aldri besøkte dem, men det er mulig at Pia var der og besøkte dem en gang, (eller noe).
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, når jeg kom på jobb, på OBS Triaden.
Så fikk jeg kjeft, for å ikke ha passert, en kassakontroll, (var det vel).
Tonen til kassaleder Helene, den var ikke akkurat så skarp da.
Så jeg våkna liksom ikke opp av det her.
Så Helene fikk kontordama Klara til å forklare meg om det her da.
Og det var visst en avis, til syv kroner, (eller noe), som jeg ikke hadde slått inn da.
Men dette har jeg tenkt på seinere.
Og det tror jeg må ha vært den gangen, som en kar kom i kassa, og gikk forbi køen, og spurte hvor han skulle legge pengene, for en avis.
Altså, han ville ha et bestemt sted, å legge pengene da.
Han la de ikke bare på kassa, sånn som folk vanligvis gjorde.
Ja, du kan legge dem i den myntskåla der, svarte vel jeg da.
(Siden han ba om et spesielt sted, å legge pengene da, liksom).
Problemet var det, at etter at disse kassene var nye, hadde installert bank-terminaler, i dem.
Og den myntskålen, den ble delvis dekket, av en bankterminal da.
Og jeg var også såpass hypp, på å få unna køen for å yte god kundeservice da.
Så jeg glemte de avis-myntene, i en time kanskje.
(Noe sånt).
Og det var også sånn, (hvis jeg husker det riktig), at jeg fikk noen mynter, fra ei kunde-dame, for noen ekstra bæreposer.
Også slo jeg sammen de syv kronene, de pengene for de bæreposene og kanskje noen tiører som lå i kassa der.
Også la jeg de myntene i kassa da.
Etter at køen var ferdig og jeg fikk litt ro på meg.
Men da fant ikke kontordama Klara det avis-beløpet på kassarullen.
Siden jeg hadde slått de avis-pengene sammen med noen bærepose-penger, og sånn, da.
Så da strøk jeg på en sånn kassakontroll da.
Og jeg huska ikke i huet, hvordan dette var, når hu Klara prata med meg, om det her da.
Men dette er noe jeg har tenkt på mer seinere.
Så jeg tror at grunnen til at jeg strøyk på den kontrollen, det var fordi at de pengene, for den avisa, de lå litt skjult, oppi en myntskål, som var halveis dekket, av en bankterminal da.
Så jeg fant ikke de igjen, før køen var ferdig, og jeg hadde roen på meg.
For det var liksom nesten et prosjekt, å fiske fram de myntene, fra den myntskåla da, som vel egentlig aldri ble noe særlig brukt.
Siden vi ga pengene i hånda, til kundene, sammen med handlelappen da.
Men han kontrolløren, han ba om et eget sted å legge avis-penger da.
Og da syntes jeg kanskje at å si ‘bare legg dem der’, ville ha hørt litt ‘harry’ ut da.
Så derfor ba jeg han om å legge pengene nedi den myntskåla da.
(Noe sånt).
Men da ble det liksom et prosjekt, å fiske fram de myntene igjen da.
Og da, når jeg fikk fiska dem opp.
Så var det rolig, i kassa.
Og jeg fant også noen andre mynter, for noen bæreposer, som jeg ikke hadde fått slått inn da, i min kamp for å få bort køen, sånn at kundene fikk kjøpt lunsjen sin, og sånn, da.
Også slo jeg inn avis og bærepose-pengene, i et beløp da.
Og det fant ikke kontordama, på rullen.
Så jeg fikk en muntlig klage da, (fra kassaleder Helene og kontordame Klara), siden jeg ikke hadde passert, på en kassakontroll da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På OBS Triaden, så var det en Assisterende Butikksjef, som het Claus, husker jeg.
Og noen ganger, så ble det ropt ‘Claus til kontoret’, (eller noe), på callinga der da.
Og da var det en kunde en gang, som stod foran kassene der, (husker jeg), og sa at ‘Claus har klaus’, osv., (husker jeg).
Og som liksom syntes at Claus var et morsomt navn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens Knut Hauge og jeg, stod og venta, på bussholdeplassen, utafor Triaden der, etter jobb, en gang, husker jeg.
(Kanskje fordi at Knut Hauge sin samboer-dame, Lene fra Rælingen, skulle plukke oss opp der.
Noe sånt).
Så begynte vi bare å prate tull da.
Siden vi kjeda oss, mens vi stod der sikkert.
Knut Hauge prata om at Claus noen ganger bestilte for lite melk, sånn at kundene klagde da, siden OBS Triaden ble utsolgt for melk da.
Men det var vel før det her da.
Men Knut Hauge nevnte kanskje noe om at Triaden-senteret så sånn og sånn ut da.
Og jeg hadde jo jobbet i Hageselskapet, og lest om hvordan man la torvtak.
Så jeg nevnte det, (husker jeg), at man kanskje kunne ha lagt torvtak, oppå Triaden-senteret der da.
(Kanskje jeg sa dette, siden Triaden-senteret lå like ved en del jorder, som lukta møkk vel, noen uker ihvertfall, hvert år, etter at bøndene hadde gjødsla rundt der da).
Også sa jeg også noe mer tull.
Nemlig at OBS Triaden kanskje også kunne hatt ei ku, gående oppå det torvtaket der da, og gresse.
Sånn at hver gang Claus glemte å bestille melk.
(Og kundene begynte å klage da).
Så kunne vi bare sende noen OBS Triaden-damer, opp på taket, for å melke OBS Triaden-kua der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 67: Enda mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo
Den sommeren jeg fikk så lite feriepenger, (som jeg skrev om i et tidligere kapittel), nemlig sommeren 1991.
Så dro Magne Winnem med ned til hybelleiligheten hans i Waldemar Thranes gate, (husker jeg), for å spille roulette, om penger.
Jeg forklarte at jeg hadde dårlig råd.
Og Magne Winnem sa at jeg kunne låne penger vel.
Men etter at vi hadde spilt, og jeg gikk i minus.
Så sa Winnem at ville ha pengene likevel, for ellers så var det ikke noe kult å vinne.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cecilie Hyde, hun flytta til Oslo, et par år etter meg, (mener jeg).
Jeg husker ikke helt nøyaktig hvor hun bodde, men det var ved nederst i Maridalsveien, eller noe sånt vel.
Jeg husker at jeg var med min søster Pia, på besøk til henne, en gang.
Cecilie Hyde fortalte det at hun jobba med narkomane, i en avrusingsklinikk.
Det var visst en kjent musiker der og, som var narkoman.
‘Er _du_ narkoman/heroinist’, hadde visst Hyde spurt denne musikeren om, da hu begynte å jobbe der, (sa hu).
‘Ja’, (eller noe), hadde visst musikeren svart da.
Men Hyde fortalte det, at hu hadde taushetsplikt.
Så hu ville ikke si hvem denne musikeren var da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, før hu flytta til Oslo, så klagde forresten Hyde til meg, på at hu fikk så mange bøter, i posten, fra Oslo Sporveier.
Hu lurte på om det var Lill (Beate Gustavesen), som sa at hu het Cecilie Hyde, når hu ble tatt i kontroller.
Det visste ikke jeg noe om, så jeg svarte ikke.
Men jeg lo litt inni meg ihvertfall da.
For Cecilie Hyde var liksom litt sånn sjefete, (eller hva man skal kalle det).
Så det var litt morsomt, hvis noen tulla med henne og, syntes jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste gangen, som jeg så Hyde, det var vel noen år etter at hu fortalte at hu jobba på avrusningsklinikk.
Jeg dro inn på det utestedet, i Karl Johan, som lå over Manhattan/Underhuset der.
(Et sted Winnem og jeg hadde pleid å dratt på en del, det første året, som jeg bodde i Oslo).
Cecilie Hyde satt der, sammen med en tøff kar vel, som gikk bort fra bordet, en stund, vel.
‘Går du her?’, (eller noe), spurte Hyde.
Akkurat som at jeg var for kul til å være der, eller noe.
Jeg skjønte ikke helt hva Hyde mente.
Men jeg skjønte at jeg ikke var ønsket da.
Så jeg dro ut derfra igjen.
Det hadde kanskje vært litt hyggelig å tatt en prat.
Men når Hyde ikke ville prate engang så.
Så var det jo hundrevis av andre utesteder i Oslo, liksom.
Så jeg bare stakk derfra.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen år etter dette igjen forresten.
Rundt 1996 kanskje.
Så fortalte min søster Pia, til mora mi Karen, (mens jeg overhørte det), i Pia sin Ungbo-leilighet, i Tromsøgata, i Oslo.
At Cecilie Hyde hadde fortalt søstera mi Pia en gang, at hu hadde vært forelska i henne.
Så søstera mi fortalte det, til mora mi, (og meg), at Cecilie Hyde var lesbisk da.
(Eller ihvertfall bifil).
Og Pia sa at hu hadde fått sjokk da, (eller noe sånt), da hu hørte det, at Hyde hadde vært forelsket i henne da.
(For mora mi spurte kanskje hvordan det gikk med Cecilie Hyde da.
Også forklarte vel søstera mi, hvorfor hu ikke hadde noe mer med Cecilie Hyde å gjøre da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem hadde jo vært så mye hos meg, da jeg flytta til Oslo, et par år før det her.
Så jeg var en god del, hos Magne Winnem, da han fikk seg Rimi-leilighet, i Waldemar Thranes gate, våren/sommeren 1991, var det vel.
En gang, så var vel til og med Axel med, mener jeg å huske.
Det var en gang som Magne ville spille badminton, oppe på toppen av St. Hanshaugen der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, som søstera mi Pia og jeg, var på ute på byen, eller noe.
Sommeren 1991 kanskje vel.
Og hu ikke hadde noe sted å sove over.
Så dro jeg med henne opp til Rimi-leilighetene der, i Waldemar Thranes gate.
Også maste jeg på Magne Winnem, sånn at vi begge fikk lov, til å ligge over, hos han.
Pia sov i gangen der, og jeg på gulvet på soverommet hans vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg måtte jo flytte ut, fra Arne og Mette der.
Grunnet at Mette ikke ville at jeg skulle bo der lengre.
Og Pia hadde nok prata om, at hu skulle flytte inn, til Oslo da.
Så jeg prøvde å få med Magne Winnem, på å leie en leilighet, som han, Pia og meg, kunne spleise på da.
Men Winnem fortalte, (enten da, eller seinere), at søstera mi, hu ville han ikke bo sammen med.
Men han fortalte ikke hvorfor.
Og jeg klarte ikke å se noe galt, med søstera mi.
Så jeg skjønte ikke hva Winnem egentlig mente.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem var sånn delvis sammen med ei Rimi-dame med lyst hår og skakke tenner, da han bodde i Rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gate der.
Winnem inviterte meg ut, for å møte hu med skakke tenner, på Aker Brygge der, en gang.
(Ved Beach Club der, eller hva det heter).
Det er noen sånne kurver, i bakken der, på Aker Brygge, hvor skateboard-ungdommene pleier å skate vel.
Ihvertfall så satt Winnem og så, i den retningen.
Og plutselig så smalt det fra han, at ei uteligger-kone hadde tatt hånda si opp i fitta, mens han så på da.
Og jeg tror det var sånn, at hu med de skakke tenna, også så dette.
Mens jeg måtte spørre om hva det var som foregikk da.
Mens vi satt der og drakk en halvliter vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som jeg hadde festa, med Winnem og noen nord-norske Rimi-damer vel.
(De pleide å dra på et utested i Pilestredet, ved et tidligere bryggeri der, eller noe.
Men det er også mulig at vi bare festa i Rimi-bygget der, for det var vel ikke alltid at de gikk ut på byen vel).
Så skulle dem på en burger-sjappe, (drevet av noen utlendinger vel), i Waldemar Thranes gate, på søndagen, husker jeg.
Og jeg var så fyllesyk, at jeg klarte å knuse en cola-flaske der, husker jeg.
Men jeg var så vant til, fra å jobbe på OBS Triaden, å tørke opp flasker, som kundene knuste da.
Så jeg tørka opp den flaska selv, på den burger-sjappa der da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem fortalte meg forresten det seinere en gang vel.
(Muligens på innflyttingsfesten min, i Waldemar Thranes gate der, i 1996).
At i ‘gamle dager’, (sikkert på 80-tallet da), så hadde det nesten bare bodd mannlige butikksjefer, i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate.
Og de hadde visst hatt en slags ‘avtale’, med noen sykepleierstudent-damer.
Om å møtes på utestedet La Boheme, i Bjerregårdsgate, hver lørdagskveld da.
Også hadde alle butikksjefene og sykepleierstudent-damene dratt tilbake til Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate der, og knulla, når La Boheme stengte da.
Fortalte Winnem da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skrev om det, i et tidligere kapittel, at det var enkelt, å klatre, over til terrassen til naboen, i Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate der.
Men Winnem fortalte det, på begynnelsen av 90-tallet en gang.
At en gang, så hadde ei Rimi-dame falt/hoppet ned, fra femte-sjette etasje der, og dødd da, når hu traff lageret til Rimi Waldemar Thranes gate, (eller hva det er i det bygget igjen), under terrassene der da.
Så spurte jeg vel hvorfor hu Rimi-dama hadde drept seg selv vel.
Men da svarte vel ikke Winnem noe vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det året jeg bodde hos Arne og Mette der.
Så skulle Axel plutselig med skolen sin til Syden, husker jeg.
(Til Lanzarote, var det vel kanskje).
Og da ba Axel om å få låne et par solbriller av meg, som jeg hadde kjøpt i Brighton, sommeren før vel.
Og da han kom hjem fra ferien, husker jeg.
Så hadde han rota bort solbrillene mine da.
Men han hadde kjøpt med et par høretelefoner, til walkman, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel var jo bare 11-12 år, det året jeg leide et rom, av Arne og Mette og dem, husker jeg.
Men likevel, så fikk han damebesøk der, en gang, husker jeg.
Det var noen ungjenter da, som lurte på om ei av dem hadde sjangs vel.
Men Axel var ikke interessert da.
Men han mente vel at han hadde sjangs på penere jenter da, mener jeg at Mette Holter sa seinere vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
