johncons

Stikkord: Berger

  • Nå var en voksen/middelaldrende pakistaner (eller noe lignende) på døra, med noen Porterbuddy/Farmasiet-varer

    bekreftet mottak paint

    PS.

    Det at man skal bekrefte, at man har tatt inn varene.

    Det har jeg blogget om tidligere.

    At hva skal det være godt for.

    Hva bryr det Porterbuddy, liksom.

    (Det er vel kunden som eier varene, (og som har ansvaret for de).

    Fra det øyeblikket som budet setter de fra seg.

    Må man vel si).

    Det er sikkert greit å bekrefte noe sånt.

    Men _hva er poenget_, liksom.

    Det har de ikke klart å forklare meg.

    Det virker som at noen russiske ingeniører bare har satt på noe kødd/faenskap, (på Porterbuddy sitt interface).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nesten det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg skulle klage.

    For tannpasta-esken var ikke ordentlig lukket.

    Tannpasta-tuben hadde glidd ut av esken sin, (mens den lå inni konvolutten/pakken).

    (For å si det sånn).

    Men Porterbuddy har ikke noen klage-melding-funksjon.

    (Kan det virke som).

    De har bare smile-ansikt, osv.

    (For å si det sånn).

    Så det blir som noe fjortiss-greier, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    IMG_20220319_182734

    IMG_20220319_182844

    PS 4.

    Når det gjelder Oda.

    Så fikk jeg ikke bestilt frysevarer som iskrem og karbonader denne uka.

    For Oda har visst hatt frysehavari, (eller noe lignende).

    Og de bruker lang tid på å bestille nye varer.

    (Kan det virke som).

    Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken, (noe jeg gjorde fra høsten 2000 til våren 2001).

    Så hadde vi en ekstra PC stående på kontoret.

    Og det var en kuldevakt-PC.

    Og det var noe fra ICA Kalbakken sin tid, (eller noe), på første halvdel av 90-tallet, (må det vel ha vært).

    Men det funka som bare det.

    (Selv om det kanskje var litt rart, at vi muligens var den eneste Rimi-butikken med kuldevakt-PC.

    Men det kan jo hende at det også fantes en annen Rimi-butikk, (oppi lia et sted), som hadde noe lignende.

    Hva vet jeg).

    Lederne fikk en telefon, (var det vel), hvis fryserne/kjølediskene ble for varme.

    (Det var vel sånn at kuldevakt-systemet varslet en alarmsentral, (som så ringte butikk-lederne).

    Noe sånt).

    Men denne teknologien, (fra 90-tallet), er visst som noe gresk, for Oda.

    (Kan det virke som).

    Det virker litt ‘merksnodig’.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg har forresten lest, at norske Verdane, (som jeg tidligere har blogget om), nylig har solgt Porterbuddy, til svenske Instabox, (av en eller annen litt uklar grunn, må man vel si):

    instabox

    https://www.mtlogistikk.no/3pl-hjemlevering-instabox/instabox-kjoper-porterbuddy/631843

    PS 6.

    Som jeg har blogget om tidligere, så jobbet begge min fars foreldre, (på Berger), for Jebsen-slekten, (med en del klabb og babb, blant annet så hadde visst en Jebsen-patriark misbrukt min farmors sprit-rasjoneringskort), før, under og etter krigen, (og Verdane har visst en Jebsen-leder ansatt, selv om jeg ikke har hørt om akkurat denne ‘Jebsen-figuren’ tidligere):

    misbrukt rasjoneringskort folk

  • Dette er nok den vugga, som min yngre halvbror Axel hadde, da han var baby

    pia nazi

    PS.

    At den vugga (som jeg muligens har nevnt i Min Bok) var som ny.

    Det er kanskje en liten overdrivelse.

    For (som jeg vel skrev om i Min Bok) så var det sånn at min lillesøster Pia, en gang gikk berserk, på den vugga, mens vi bodde i Larvik.

    (Før jeg flytta til min far på Berger.

    Høsten 1979).

    Og så ripte hu inn, et slags mønster (muligens med en bestikk/bord-kniv) i den vugga (som var malt/beiset brun, sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    tanja facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    tanja facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    tanja facebook 3

  • Jeg har blitt ansvarlig, for en Facebook-gruppe om Svelvik-ferja, (for en del år tilbake), siden at de tidligere administratorene har mista mobilen sin i do, (eller hva som kan ha skjedd)

    blitt ansvarlig

    https://www.facebook.com/groups/56045802735

    PS.

    Nå er jeg fra Svelvik sitt nabosted Berger.

    Så da jeg var på de traktene, (jeg dro til Sande videregående, høsten 2014, for å prøve å få tak i noen papirer, om da jeg var utvekslingselev i Drammen, skoleåret 1988/89).

    Så dro jeg ikke og tok bilder av Svelvikferja.

    Men jeg tok noen bilder av utsikten, fra Ulvikfjellet, (som ligger like ved Bergeråsen, hvor jeg bodde, under mye av oppveksten).

    Så jeg har ikke noen bilder av Svelvikferja, som jeg eier copyrighten til.

    Det er mulig at det finnes noen ‘public domain’-bilder.

    Og nå har de fått en ny ferje, (fra Tyrkia), som det er mye problemer med.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg har blogget en del om dødsannonsene, (til folk jeg kjenner fra min oppvekst), i tidligere Svelvik kommune, (når disse dødsannonsene ‘plutselig’ dukker opp i Svelvikposten). Men noen av de siste dødsannonsene, er vel forventede, (etter den forferdelige mord/selvmord/brann-tragedien, på Sand)

    svelvik dødsannonsene

    https://www.svelviksposten.no/vis/dodsannonser/

    PS.

    Ganske ofte, så vet jeg, hvem de som dør, i tidligere Svelvik kommune er.

    Men disse som døde i den nevnte ‘Sand-tragedien’, var innflyttere.

    Så de hadde jeg aldri hørt om, (før det var om den brannen, i nettavisene).

    Og heller ikke noen av slektningene, (som ramses opp, i dødsannonsene), vet jeg hvem er.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mora til min tidligere klassekamerat Espen Melheim, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), har kondolert, (når det gjelder han morderen), så hu kjente kanskje disse:

    mora til espen melheim

  • Jensen Møbler hadde visst også en trevirke-underleverandør på Møre, (i tillegg til min farfars bedrift Strømm Trevareindustri). Fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972

    krøllhår folk

    https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText=”strømm%20trevareindustri”~2

    PS.

    I artikkelen overfor, så kan man se, at Jensen holdt til, i sjølve Svelvik, (en snau mil nord for Sand/Berger, hvor min farfar hadde møbelfabrikk).

    Men så ble en del av Høyen/Sand regulert til industriområde, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og da ble Jensen nabo med min farmor og farfar, (som hadde hus og fabrikk, på Roksvoll), samt med en kar som het Havre, som ikke drev med industri, men som bygde butikken Sandbu Tepper, der kiosken til a Liv, (som min farmor sa), hadde stått, (langs riksveien/fylkesveien).

    Og omtrent samtidig, så sa min far, (i en pause fra arbeidet på vår møbelfabrikk, som han endra navn på til Strømm Trevare), at han var lei av disse: ‘Elementene til Jensen’, (som han kalte de).

    Og så begynte min far, (og de), å heller produsere flere køyesenger og vannsenger.

    (Og han/de dreiv etterhvert også, med et par hus-bygge-prosjekter.

    I Son og på Sand).

    Og så starta min far vannsengbutikk i Drammen, (sammen med Haldis Humblen), på midten av 80-tallet.

    (Samt en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).

    Og da pleide min far å dra innom Jensen, på starten av dagen, og kjøpe vannseng-madrasser, (en eller to av gangen), istedet for å importere disse selv, (noe han gjorde i starten).

    Og min far dro meg også med, inn til Jensen, på den tida de holdt til i Svelvik.

    (Dette var på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Og min far stod og skravla, med en leder/overordnet der, i ‘år og dag’, (husker jeg).

    Så hva min far og Jensen-folka snakka om, det veit jeg ikke.

    Jeg var da 9-10 år gammel, og gikk heller rundt og kikka, (dette kan godt ha vært i den gamle krøllhårfabrikken, for alt hva jeg vet), istedet for å stå å skravle/hviske, med disse for meg fremmede Jensen-folka, (jeg bodde jo hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far), så det meste var nytt for meg, på Berger/Sand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På ‘Bokhylla’, så har jeg ganske nylig lest, at min farfar, var ‘eneleverandør’, av behandlede trematerialer, til Jensen.

    Men hva dette eneleverandør, vil si.

    Dette var ikke noe min farfar, (og far), prata med meg om.

    Så om det forelå en avtale, med Jensen, om at min farfar hadde retten til å produsere alt av trevirke, til de.

    Det veit jeg ikke.

    Det står jo noe annet i artikkelen overfor.

    Så hvordan dette ordet ‘eneleverandør’ skal tolkes.

    Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).

    Min farfar sa en gang, at han hadde blitt intervjua, i en avis.

    Og så hadde han ikke kjent igjen det han sa etterpå.

    Så det er mulig at han da refererte til dette med leveransene til Jensen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 10. juli 1968):

    eneleverandør østlands posten

    https://www.nb.no/items/cdaf720ec5a5f2c3986684ef52c11a07?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 4.

    Det min farfar lagde for Jensen Møbler, var visst ting som trerammer og understell, (fra Tønsbergs Blad 29. mars 1968):

    trerammer understell

    https://www.nb.no/items/f48eba6d28feee4cfda6584e3670dd5f?page=5&searchText=”strømm%20trevare”~5

    PS 5.

    I artikkelen overfor.

    Så står det, at min farfars fabrikk, var delt inn, i to lokaler, (et produksjons-lokale og et lager-lokale).

    Men det var ikke sånn, at det var noen dører mellom avdelingene, (annet enn inn til kontoret), i denne fabrikken.

    Det var en åpen løsning, mellom disse lokalene.

    (Mellom lager-delen og produksjons-delen).

    Og det stod også en kappsag, i lager-delen.

    (Så det var ikke åpenbart for meg.

    At de hadde en lager-del og en produksjon-del.

    Må jeg si.

    Og når de drev med vannsenger, så stod det også en ‘selv-laget’ maskin, for å presse sammen senge-sider der, (i lager-delen).

    Husker jeg).

    Og i lager-lokalet, så hadde de også, veldig mye emballasje, fra Sarpsborg Papp, (blant annet), husker jeg.

    (Da jeg bodde på Abildsø, (studieåret 1989/90).

    Så skøya ei Anne-Lene der, (utafor Abildsø-kiosken), om at hu hadde vært i Sarpsborg.

    Så folk i Oslo, (hvor vi leverte mye køyesenger/vannsenger), trodde kanskje at vi var fra Sarpsborg, siden at firmanavnet, (Strømm Trevare), ikke stod på eskene.

    Men det var vel sånn, at logoen/navnet til Sarpsborg Papp, stod på eskene.

    For ellers så hadde jeg nok ikke visst/huska, at det var derfra, som vi fikk emballasjen.

    For å si det sånn).

    Så tre-materialene ble likevel stående utendørs, (under noen grønne presenninger).

    Så det var kanskje litt latterlig, (må man vel si).

    Men det var bare en lagerport der, og den var i lager-delen.

    Så råvarene/emballasjen kom inn den samme porten, som de ferdige produktene kom ut fra.

    Så det ble kanskje litt kaos der.

    Sånn at det ikke var plass til å lagre trematerialer der likevel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her står det at materialene skulle lagres innendørs, men dette sklei ut fælt, sånn som jeg husker det, (fra DT/BB 5. juli 1968):

    materialer innendørs

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 7.

    Her ser man Sandbu Tepper foran og Jensen Møbler bak, (før Jensen Møbler ‘slukte’ Sandbu Tepper, i en av sine mange utbygginger, etter at Sandbu Tepper fikk dårlig økonomi, etter at de hadde bygget ut, samtidig med at de skyldte Jensen penger, siden at de hadde kjøpt en ‘tomte-lapp’, av han):

    jensen og sandbu tepper

    https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=231&searchText=”jensen%20møbler”

    PS 8.

    Den grønne flekken, som man ser i venstre kant, på bildet overfor.

    Det er Jordet til Lersbryggen, (som min farmor kalte det).

    (En eiendom/tomt, som jeg mener at jeg har hevd på, (for dette var liksom vårt jorde, sånn som jeg forstod min farmor).

    Og før Jensen og Sandbu Tepper bygde, så var alt man ser på bildet, (minus hytte-feltene, fjorden/sjøen, Mølen, Hurumlandet og veiene), egentlig vårt.

    For min farfars første snekker-bedrift, (som min farmor kalte Saga), lå der hvor Jensen Møbler ligger, på bildet overfor, (selv om Saga var en del mindre, må jeg innrømme)).

    Og min farmors hus, ligger litt til venstre liksom, for bildet.

    (Og det samme med min farfars møbelfabrikk.

    Selv om den lå/ligger litt mer skjult, (nede i en helling), i landskapet.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det er disse som har bygget på et jorde, (som min farmor kalte: ‘Jordet til Lersbryggen’), som jeg mener at jeg har bruksretten til, (eller hevd på)

    bygget på jorde

    https://www.dt.no/jensen-helt-uforstaelig/s/5-57-1804974

    PS.

    Denne utbyggingen, fant jeg ut om, da jeg kikka på Google Maps, mens jeg bodde i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Og det er ikke bare det jordet, som jeg har hevd på.

    Det er også huset til min farmor, og min farfars møbel-fabrikk.

    Og muligens også jordet på nordsida av de nevnte bygningene, (hvor min farmor mente at jeg burde gå på ski, på begynnelsen av 80-tallet).

    Jeg disponerte noen skuffer, i reolen, (som stod i stua), til min farmor.

    Og da mener jeg at jeg har bruksretten, til det huset.

    Og verkstedet og de nevnte jordene, (hvor min farmor mente at min lillesøster Pia og jeg burde fange humler, på midten av 70-tallet), følger med, (må man vel si)).

    (Humlene lot seg gladelig fange, av Pia og meg, (sånn som jeg husker det).

    Og fuglene på hele Sand/Krok/Baskomti/Kjelleråsen, (inkludert noen flotte ugler), lot seg gladelig skyte/fange, av meg, (og Ulf Havmo), på 80-tallet, (husker jeg).

    Og det sammen med noen ekorn, osv.

    Så disse dyrene/fuglene/insektene, skjønte kanskje, at dette stedet var mitt/vårt.

    For å si det sånn.

    Det var blant annet sånn, at den siste fuglen jeg fanga, (en linerle), var helt rolig, når jeg tok den ut av fella.

    (Dette var vel høsten 1988.

    Noe sånt).

    Og den linerla fløy rundt på rommet mitt, (på Bergeråsen), i et par dager, (og kvitra muligens).

    Og den prøvde ikke å rømme, (eller noe lignende).

    Sånn som jeg husker det).

    Jeg har prøvd å klage, til Svelvik kommune, på dette.

    Men de har bare lagt ned, og blitt del av Drammen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er også sånn, at min farfar, hadde en enerett, på å produsere innmaten, (treverket), til Jensen sine madrasser.

    Og disse madrassene har nå blitt verdenskjente.

    (De selges blant annet på Harrods, i London.

    Hvis jeg har forstått det riktig).

    Så en sånn rettighet, kan være verdt mange penger.

    Så hva har skjedd her, lurer jeg.

    Jeg har ihvertfall ikke fått noen kompansasjon, for denne rettigheten.

    Og jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (Jensen holdt tidligere ikke til på Berger/Sand, men de holdt til i sjølve Svelvik, en snau mil lenger nord, (før de ble naboer med min farmor og farfar, på 80-tallet)):

    eneleverandør

    https://johncons-blogg.net/2020/03/mer-om-min-farfar-ivind-olsen-fra-dtbb.html

    PS 4.

    Det var også sånn.

    At min farmor Ågot, hu klagde på sin nye nabo Jensen, på 80/90-tallet.

    For Jensen hadde en alarm, (på sin fabrikk, som ble bygget ut, cirka hvert skuddår, eller noe i den duren).

    Og den alarmen starta bortimot hver natt da, (og skapte søvn-problemer for min farmor).

    (Fortalte hu meg.

    En gang jeg var på helgebesøk på Sand, etter at jeg hadde flytta til Oslo for å studere/jobbe, høsten 1989).

    Og Jensen sjøl, bodde kanskje en mil unna, (i tettstedet/byen Svelvik).

    Så han ga visst fanken i, at det ulte, (i mange timer).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.