Stikkord: Berger

PS.

Jeg flytta jo fra mora mi i Larvik, til faren min på Berger, i 1979, da jeg var ni år gammel.

Og det var farfaren min, Øivind Olsen, som fortalte meg det, at onkel Martin, (min mors bror), hadde kjørt ut her, på MC, og drept han som satt bakpå, noen år tidligere da.

(Og Øivind fortalte også, at etter at den ulykken med onkel Martin og han som satt bakpå skjedde, så måtte de bygge om på veien, ved Berger-kafeen der da).

For jeg gikk bort til ‘Ågot-huset’, hver dag etter skolen, for å spise middag.

For faren min var ungkar, men jobba på snekkerverkstedet til faren sin, Øivind, på Sand, som er kanskje en eller to kilometer fra dette stedet her, i motsatt retning, som bildet er tatt.

Trehuset på bildet, er den tidligere Berger-kafeen.

Berger-kafeen, var det eneste stedet, hvor man kunne kjøpe godteri, på Berger, på søndager.

(På 80-tallet).

En gang, en sommerferie, eller noe, så var onkel Runar og dem, i Ågot-huset, på besøk, fra Follo.

Og da, så ble det til, at jeg og fetteren min Ove, (som var et par år yngre enn meg), og hans to yngre søstre, Heidi og Susanne, skulle gå til Berger-kafeen, og kjøpe godteri.

En gåtur på kanskje 20 minutter, fra Ågot-huset.

Dette var vel på begynnelsen av 80-tallet.

Så jeg var vel 11-12 år gammel.

Og Ove kanskje 9-10 år.

Noe sånt.

Og da vi kom til stupet der.

Så begynte Ove å gå på _utsida_ av autovernet, mens han holdt seg fast i toppen av gjerdet der da.

Skikkelig galning, med andre ord.

Jeg vet ikke om dette var for å prøve å få meg til å gjøre det samme?

Og så dytte meg ut?

Jeg har ihvertfall lurt på det, et par ganger, i ettertid.

Normalt, kan man ihvertfall ikke kalle det ‘stuntet’, som Ove gjorde.

Mens jeg og søstrene hans, gikk på den ‘normale’ sida av autovernet.

Men men.

Så min to år yngre fetter Ove, fra Vestby og Son, han er nok en galning, dessverre, må man vel kanskje si.

Man kan vel ihverfall ikke si at han er normal.

Som tar en sånn risiko.

Hvis han hadde mista taket så hadde han nok daua, for det er langt ned, og den elva/fossen, er full av spise steiner, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg huska nå.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Seinere på 80-tallet, så var det en rettsak, i Larvik Tingrett, hvor det ble bestemt det, at også søstera mi, Pia, skulle bo hos faren min på Berger.

(Selv om han egentlig bodde hos Haldis, hvor søstera mi Pia også ble boende).

Etter at hu hadde rømt hjemmefra, fra et hus i Hestehavna på Tagtvedt, hvor mora mi flytta til, etterhvert, (etter at dem solgte huset i Jegersborggate).

Axel ble også tatt fra mora vår, og ble flytta til sin far, Arne Thomassen, som da ble sammen med Mette Holter, (pga. at Axel skulle ha en mor, virka det som for meg, fra det Mette Holter fortalte, på 90-tallet. At hu bare ble huka tak i da, og satt i en mors-rolle, for Axel. Noe sånt).

På midten av 80-tallet, så var Axel, på besøk hos meg, der jeg bodde aleine, i Leirfaret 4B.

Han var jo født i 1978, så dette var før han var 10 år vel, og mens han bodde i Parkveien i Oslo, tror jeg, hos Mette Holter.

Da gikk vi til Berger-kafeen, en dag, en sommerferie, i 1986 eller 1987 kanskje.

Det var jeg og Pia og Axel.

Og da vi kom til Berger-kafeen.

Så begynte Axel, (som hadde kanskje 50 kroner, eller 100 kroner, til å kjøpe godteri for).

Han begynte å tulle med dama bak disken på Berger-kafeen.

Og brukte mye lenger tid enn normalt.

Og tulla og sa sånn, ‘jeg skal ha en av dem’, (og så tok han kanskje en overdrevent lang pause), også sa han noe sånt som, ‘og en av de’, osv.

(Eller kanskje ‘nei, en av de istedet’).

Enda det var vanlige var å si ‘en krone av de’, osv.

Men Axel bare gjorde seg dum, (virka det som for meg), og gjorde narr liksom.

Og lot de andre kundene vente, osv.

Han treiga seg.

Og brydde seg egentlig ikke om godteriet.

Men syntes det var morsomt, å tulle med kiosk-dama, og liksom overdrive det, at man kunne velge godteri selv da.

Han liksom var ‘vrang’ da, med vilje, kan man si.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg huska nå.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Bak de løvtrærna der, i Larvik, så lå Larvik Tingrett, mener jeg.

(Ihvertfall på 80-tallet vel).

Hvor min søster, Pia Ribsskog, ble dømt til å bo hos min far, på Berger.

Og vår mor, Karen, mista foreldreretten for Pia da.

I 1983, mener jeg at det her var.

Så sånn var det.

PS 4.

Her er mer om dette: