johncons

Stikkord: Berger

  • Bamse Brakar

    Da jeg var liten gutt, så hadde jeg en teddybjørn, som het Bamse Brakar, husker jeg nå.

    Det var ikke jeg som hadde funnet på navnet.

    Det var kanskje mora mi.

    Den lurer jeg på om jeg fikk i dåpsgave av Unse.

    Jeg er ikke helt sikker.

    Men jeg tror det var noe sånt.

    Så fant jeg den igjen, da jeg ble sånn 3-4 år vel.

    Jeg kan ikke huske bamsen før det.

    Men da ble den min favorittbamse, ihvertfall.

    Men den bamsen mangla en arm eller et bein.

    Eller om det var et øre.

    Det var vel hunden vår Rex, (en engelsk setter, som mora mi sin nye mann, Arne Thomassen, ikke klarte å dressere ordentlig så lenge vi hadde bikkja, i et år eller to vel. Men vi likte bikkja fordet, stort sett da), tror jeg, (eller kanskje Cora), som hadde bitt av øret til Bamse Brakar.

    (Eller om det var beinet, eller hva det var).

    (Og da tror jeg bestemor Ingeborg strikket på et nytt øre?

    Hvis jeg husker riktig nå.

    Lagd av garn da.

    Men det ble jo ikke likt da.

    Men men).

    Men hvor den bamsen blei av, det veit jeg ikke.

    Men det var noe jeg kom på nå, tilfeldigvis, fra da jeg vokste opp i Larvik da, som liten gutt, før jeg flytta til faren min på Berger, da jeg var ni år.

    Da tror jeg ikke at jeg hadde med den bamsen, såvidt jeg kan huske ihvertfall.

    Jeg følte meg da ganske voksen, som ni-åring, så jeg ga f.eks. alle lekebilene mine, til min yngre fetter Tommy.

    Untatt et sett, som jeg fikk av mora mi, da hu hadde vært i England.

    Med London-buss, London-taxi, og politimann/Bobby til hest.

    Men det tror også at jeg fikk seinere.

    Mora mi pleide ikke å ha så mye penger, som f.eks. faren min.

    Så det var ikke så ofte jeg fikk fine ting av henne, akkurat.

    Men det settet med London-buss og taxi osv., det var ganske artig, husker jeg.

    Så det hadde jeg med på Berger-skolen da.

    For jeg hadde ‘De Britiske Øyer’, i valgfag, med Leif Tangen.

    Og da kjefta Tangen litt, og sa at den politimannen var bare tull, for politiet i London pleide ikke å sitte til hest, sa han.

    Så han ble litt sur da.

    Enda det var luke i taxien, mellom sjaførplassen og passasjersetet, som det var i de taxiene på den tiden.

    De taxiene ser forresten like ut, utapå enda, synes jeg.

    Enda det vel var i 1980, eller 1981, eller noe, som jeg fikk det settet.

    Av mora mi.

    En gang hu besøkte meg, hos min fars foreldre på Sand.

    Noe som vel skjedde en 3-4 ganger, at hu plutselig dukka opp der.

    Hvor jeg gikk hver dag etter skolen, de første årene jeg bodde på Berger.

    For å spise middag og lese avisa, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en anmeldelse, av trusselbrev, til Politiet i Drammen







    Gmail – Anmeldelse av trusselbrev







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Anmeldelse av trusselbrev





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Jul 8, 2010 at 1:33 PM





    To:

    post.sondre.buskerud@politiet.no



    Hei,

    jeg er fra Berger, men har måttet flykte til England, for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe som de kaller 'mafian' der.
    Politiet i Norge, gir ingen hjelp, eller forklaring.

    Politiet i England, gir heller ingen hjelp, eller forklaring, (de bare mobber meg, og kaller meg 'Miss Erik Ribsskog', i brev, osv.).
    Idag, så mottok jeg et trusselbrev i posten, som jeg ønsker å anmelde.

    Jeg har blitt bedt, av dere, om å skrive en påtalebegjæring, hvis jeg anmelder noe.
    Så jeg får da med det og:
    Jeg ønsker gjerningspersonen(e) tiltalt og straffet.

    Jeg sender også med tre skannede bilder, av det aktuelle brevet, som jeg anmelder.
    Mvh.
    Erik Ribsskog





    3 attachments

    img155.jpg
    1566K
    img156.jpg
    1469K
    img157.jpg
    969K




    PS.

    Her er vedleggene:

    img155

    img156

    img157

  • Her kan man se det, at Berger, hvor jeg vokste opp, det er nesten som at det er på Vestlandet. Jebsen-familien masseproduserte til og med kirkene

    berger på vestlandet

    http://no.wikipedia.org/wiki/Berger_kirke

    berger på vestlandet 2

    http://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Arna_kirke

    PS.

    Da jeg vokste opp på Bergeråsen, så bodde det også en gutt som het Arve der, som ble kalt ‘Bergen’, fra Bergen da.

    Og han hadde nok da forvillet seg inn i Ytre Arna kirke, som barn.

    Og så har han plutselig gått ut, og så var han på Berger da.

    Sikkert noe sånn som har skjedd.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Han gutten, Arve aka. Bergen, ble også jaget, av en på Berger.

    Av en som het Olafsen, tror jeg.

    Noe sånt.

    Dette var i 1989, hvis jeg husker riktig.

    Han Arve aka. Bergen, hadde ikke noe sted å bo.

    Så han fikk lov å bo hos meg, i noen dager, i påsken 1989 vel.

    Men det var egentlig rommet til søstra mi, (som var mitt gamle rom, men søstra mi hadde det fra ca. jula 1988, da hu flytta opp fra Haldis).

    Og jeg kjente ikke han Arve så bra.

    Så jeg lot han bare bo der et par dager.

    Det var vel kanskje søstra mi som lot han bo der.

    Jeg vet ikke hvordan han kom inn hos oss.

    Plutselig var han bare der liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Så han var der nok ikke som min kamerat, han Bergen.

    Men han var der nok som bekjent av søstra mi.

    Men, så flytta plutselig søstra mi ned til Haldis igjen, i en dag eller to.

    Og da sa jeg fra til Arve aka. Bergen, at nå hadde han bodd der lenge nok.

    Så sa han, at han kunne flytte ut dagen etter.

    Og så tagg han, og ville låne et pornoblad.

    Så jeg ga han vel et faren min sine pornoblad, eller hvem sitt det kan ha vært.

    Bare et vanlig Aktuell Rapport, eller noe, kanskje.

    Noe sånt.

    Som faren min pleide å kjøpe ihvertfall.

    Men det var da jeg bodde i Hellinga.

    Så det pornobladet var det kanskje jeg som hadde kjøpt da.

    Men jeg var bare glad for å bli kvitt han, så da lot jeg han låne pornobladet da.

    For han var egentlig ikke min kamerat.

    Men han var veldig vanskelig å bli kvitt, når man først hadde sluppet han inn i huset.

    Og han gjorde ingen tegn, til at han kom til å dra igjen.

    Så jeg måtte ta en sånn skikkelig alvorsprat med han, en kveld, like før vi skulle legge vårs, var det vel.

    Og det var kanskje den andre eller tredje kvelden han sov der, eller noe.

    For ellers så hadde han vel flytta inn fast der, tenker jeg, helt til faren min solgte huset, noen måneder seinere.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Men jeg bodde jo i det huset, i Leirfaret, fra 1981 til 1989.

    Men faren min bodde ikke der.

    Men han eide det.

    Men da var det kanskje sånn, at den leiligheten, at den hadde jeg hevd på.

    Siden faren min aldri sov der?

    Så kanskje jeg skulle hatt pengene for den leiligheten da.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Til Annika Horten

    PS.

    Her kan Annika Horten se det, at det ikke bare er meg, som peller seg i nesa.

    Men hu peller nese på badet, sa hu.

    Men jeg glemte meg, og pelte nese, i bilen til Haldis.

    Kanskje jeg syntes det var spennende, med to like pene jenter, både Christell og Annika, selv om de var to år yngre enn meg?

    Det virker som at han tyske treneren, på bildet, glemte seg, siden kampen var spennende.

    Men men.

    Men jeg spiser ihvertfall ikke busene!

    Det synes jeg virker veldig kvalmt og ekkelt.

    Neida, jeg knipser busene, på gulvet.

    Og jeg kom på en ting til og.

    Og det var det, at da jeg så tippekamp, på NRK, da jeg bodde i Larvik vel.

    Like før jeg flytta til Berger.

    Så var det hjemmekamp, fra Arsenals bane, som da het Highbury vel.

    Og kong Olav, han var Arsenal-fan.

    Og da kameraet zoomet inn på Norges konge.

    Så dreiv han og gravde seg skikkelig i nesa.

    Værre enn han tyskeren, i videoen over, vil jeg si.

    Men kong Olav spiste ikke busa da, som jeg kunne se.

    Men likevel.

    Når kong Olav kan pelle seg i nesa på fotballkamp.

    Da kan vel jeg pelle meg i nesa, i bilen til Haldis, mener jeg.

    Men neida.

    Da begynte Annika Horten sånn, at ‘ikke pelle nese’.

    Og, ‘jeg peller nese på badet jeg’.

    Osv.

    Så det er forskjell på folk.

    Men nå har jo jeg seinere skjønt, at jeg nok er fra finere familie enn kong Olav da.

    Siden jeg nok er i slekt med både Noah og Asbjørn og Arne Dørumsgaard og Bernhof Ribsskog og baron Adeler og Gjedde, og hofjægermester L.C. Nyholm, og det som er.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så da var det kanskje greit at hu sa fra.

    Men nå hadde jo jeg også problem med at jeg blødde neseblod da.

    Etter at noen unger på Larvik bibliotek, blåste nysepulver, eller hva det var, inn i nesa på meg en gang, da jeg skulle gå ut derfra.

    Noen jeg ikke visste hvem var.

    Som et terrorist-angrep.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her er den stormen, når båten til Haldis ble ødelagt. Jeg fikk skylda, fordi jeg sist hadde brukt båten. Men faren min burde vel ha tatt opp båten?

    dårlig halvstikk

    PS.

    Så jeg fikk skylda for at båten til Haldis, ble ødelagt i denne høststormen, som vel også ble kalt orkan, så jeg.

    Men, det å ta båten til Haldis på land, hver høst, det var jo faren min sin jobb.

    Burde ikke faren min ha tatt opp båten på land, innen 16. oktober?

    Eller roter jeg nå.

    Jeg synes ihvertfall at det var urettferdig, at jeg skulle få skylda, for den orkanen.

    Jeg fortøyde båten, på vanlig måte, mener jeg.

    Jeg kunne jo ikke vite, at det skulle komme en orkan.

    Jeg var jo bare 17 år jeg da.

    Faren min burde ha fulgt med på værvarslinga, mener jeg.

    Det var visst også en høststorm, i 1985, som gjorde mye skade i Horten osv., så jeg, i Aftenpostens tekstarkiv.

    Så det var vel ikke et ukjent fenomen, for faren min, dette med høststormer.

    Burde ikke faren min ha fulgt med på dette?

    Jeg hadde jo bodd flere år i Larvik, (hos mora mi), og hadde bare lært å kjøre båt, et par tidligere, så jeg var ikke så ekspert på det med båtlivet, dessverre.

    Men faren min hadde jo bodd på Berger hele livet, og hatt båt på fjorden, siden han var tenåring.

    Og hadde til og med bygget flere båter selv.

    Så han burde vel ha hatt vett til å ta båten på land, før orkanen/høststormen kom?

    Han skjønte vel det, at jeg ikke var verdensmester i halvstikk enda?

    Hvis jeg hadde vært en gammel sjøulk, så hadde jeg skjønt det, hvis jeg hadde fått kjeft for dårlig fortøyning.

    Men jeg var jo en gutt fra Larvik, og til å være en gutt fra Larvik, som ikke var noe spesielt sjøulk, så vil jeg si at jeg gjorde en grei, eller vanlig, fortøyning.

    Likevel så fikk jeg skylda for dette.

    Så det syntes jeg var litt urettferdig, må jeg innrømme.

    Men jeg var jo liksom litt som Askeladden, en kar som måtte bo for seg selv, i det ‘dårligste’ huset.

    Mens Humblen-familien, med faren og søstra mi, bodde i det fineste huset.

    Så jeg var vel en som lett ble til syndebukk da, må jeg si.

    Så den oppveksten der, var ikke helt best må jeg si.

    Så det syntes jeg var urettferdig, husker jeg.

    Hvis jeg hadde tenkt på at det kom en høststorm, så hadde jeg vel fortøyd båten bedre.

    Men, han faren til Øystein Andersen, Kai, og faren hans, eller noe, var der.

    For det var litt bølger, siste gangen jeg brukte båten.

    Så da fikk jeg ikke kjørt inn til brygga.

    Men måtte slå av motoren, og ta av meg olabuksa, og gå med tauet til båten, inn til brygga.

    (For det var vel et stykke ut i september det her, kanskje.

    Så jeg var kanskje litt seint ute på fjorden).

    Og da hang han Kai Andersen og en eldre kar, rundt meg, hele tida.

    Uten at de sa hvorfor de var der.

    (De ville vel kanskje ha det til at de var urolige da?).

    Og da gikk jeg der i bare underbuksa.

    Og da følte jeg meg ukomfertabel da.

    For det ble så dårlig plass på bygga liksom.

    For Kai Andersen og han eldre karen, de skulle liksom klenge rundt meg da.

    Så jeg ble litt sånn stressa og ukonsentrert.

    Der jeg gikk rundt i underbuksa, på brygga.

    Hvis ikke dem hadde vært der, så hadde jeg fått litt mer roen på meg.

    Og kunne tatt på meg buksa i fred og ro, og dobbeltsjekka knuten.

    Som jeg vel vanligvis gjorde.

    Men, de skulle liksom ikke gå derfra, før jeg gikk derfra.

    Så det ble sånn kjempedumt.

    Dem patroniserte meg da.

    Så det var egentlig Kai Andersen, som fortøyde den båten sist, sånn som det ble.

    For Haldis leide båtplass av han, for han, (som var adoptivfaren til tremenningen min), Øystein Andersen.

    Han eide brygga.

    Siden den hørte til huset dems, som lå nede ved Drammensfjorden.

    Så den fortøyinga, som jeg fikk kjeft for.

    Den skjedde under overoppsyn, vil jeg si, av bryggesjefen, Kai Andersen.

    (Ufrivillig fra min side, men likevel).

    Og han klagde ikke noe, på den fortøyinga.

    Han sa vel ikke et kvekk.

    Han forklarte ikke hvorfor dem var der heller.

    Kanskje det var for å se meg i underbuksa?

    For han har jeg sett, i det huset, med en ung neger, (som snakka engelsk), en gang.

    Så han Kai Andersen, liker nok unge gutter.

    Men jeg regna med dem var der, siden det hadde blåst opp litt.

    Men det var ikke den høststormen, men det var kanskje et forvarsel da, som kom noen uker før.

    Men da gikk jo ikke jeg ned dit igjen, for det var så flaut, at jeg måtte gå rundt i underbuksa, for å få fortøyd båten til Haldis.

    Fordi Kai Andersen, og en eldre kar, stod og så på.

    Så det var en ikke så artig opplevelse, husker jeg.

    Så det var vel det mest flaue, og nedverdigende, som skjedde, under min båtfører-karriære, vil jeg tippe på.

    Det var en flau og døv opplevelse, vil jeg si.

    Så jeg var ikke så fokusert og konsentrert.

    For det irriterte meg, at de to ‘gubbene’ var der.

    For jeg hadde fint klart meg aleine.

    Så da førte kanskje det til, at det halvstikket, (eller hva det heter), ikke ble så bra.

    For det var nesten utført under en storm.

    Eller ihvertfall kuling, eller noe sånt.

    Så da skjønner jeg det, at den båten sleit seg, under en storm, som var nesten som en orkan, (se bildene ovenfor), som kom noen uker seinere.

    Men det syntes jeg var leit, for jeg var glad i å kjøre med den båten.

    Det kan jo være at de bare tulla, og ødela båten, under stormen, og skyldte på meg?

    Hvem vet.

    At faren min er i noe ‘mafian’, mener jeg.

    Jeg ville ikke sett helt bort fra det.

    For jeg tok et vanlig halvstikk, vil jeg si.

    Ingen av de ‘gubbene’, hvorav en vel var ‘sjøulk’, klagde noe ihvertfall.

    Men men.

    Og seinere, så fikk jeg låne båten til Kai Andersen og dem.

    For tremenningen min, Øystein Andersen, han klarte ikke å kjøre båt.

    Men jeg fikk ikke låne båten når jeg ville.

    Men jeg fikk lov å kjøre, når Øystein var med.

    Så sommeren 1988, så kunne man se meg og Øystein, ute på Drammensfjorden, for å kjøpe burgere, på marinaen, nesten ved Holmsbu der.

    Og den båten hadde vindskjerm, og større motor, enn båten til Haldis.

    Men det gikk helt greit å kjøre den, syntes jeg.

    Det skjedde vel ikke noen uhell akkurat, da jeg kjørte den.

    Men men.

    Selv om nok de i klassen min, som hadde bodd på Berger, hele livet, de var nok flinkere og mer båtvant enn meg.

    Men jeg var ikke helt umulig selv heller.

    Selv om jeg ikke var av de værste ‘sjøulkene’ på Berger.

    Så jeg syntes det var litt urettferdig, at jeg fikk skylda for det at båten til Haldis ble ødelagt.

    Den skylda burde blitt delt på faren min og, (og muligens bryggeieren Kai Andersen, siden han blanda seg), mener jeg da.

    Da hadde det vel kanskje blitt litt mer rettferdig.

    Men men.

    Faren min er jo sånn, at han drikker for mye, (som Christian Grønli sa, på G-mail chat, her om dagen).

    Så da er det kanskje ikke så lett, å få det riktig alltid.

    Det er nok mulig.

    Og det var også veldig mange andre båter, som sleit seg, den høsten.

    En seilbåt vel, ble skylt opp på land, til like ved der skolebussen tok av, inn til Sande videregående, husker jeg.

    Så det var ikke bare båten til Haldis som ble ødelagt, i den stormen.

    Selv om det selvfølgelig var leit.

    Og burde ikke faren min ha tatt opp båten på land?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg mener.

    Dette var jo den største stormen der, i manns minne.

    Jeg visste ikke at stormene der, kunne bli så kraftige.

    Jeg var jo bare 17 år.

    Og jeg tror ikke at faren min hadde sagt fra til meg om det.

    At om høsten, så kunne det noen ganger, kommer stormer med opp til orkan styrke.

    Det kan jeg ikke akkurat huske.

    Da burde jeg vel kanskje ha lært meg helstikk, og ikke bare halvstikk.

    Eller hva alle de knutene heter.

    Det er mulig.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Her kan man se at det at båten til Haldis ble ødelagt, nok var faren min sin feil:

    Pkt 3. Forsikringen gjelder ved fritidsbåtbruk i sommersesongen regnet fra 1.april til 30. september og i opplag fra 1.oktober til 31.mars…ved forhøyet premie kan forsikringen gjelde hele året.

    http://baatplassen.no/i/index.php/topic/14488-naar-tar-dere-baaten-opp-paa-land/page__st__20__p__170625?s=21ff9408df1ada9d5d2f7f8ac6594c77#entry170625

    Siden faren min ikke hadde tatt opp båten, midt i oktober.

    For da er sommersesongen ferdig.

    Og faren min hadde jo sagt til meg, at jeg skulle bruke halvstikk.

    Men halvstikk er kanskje bra nok om sommeren.

    Men kanskje ikke om høsten?

    Kanskje det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    PS 3.

    Det var kanskje dobbelt halvstikk, som det var snakk om?

    Det knutegreiene husker jeg dessverre ikke nå.

    Det er over 20 år siden vel, at jeg var ute på fjorden så.

    Men men.

    Kanskje jeg vinner arbeidssaken min mot Bertelsmann/Microsoft, og kan kjøpe meg en hytte ved fjorden, en gang?

    Da kan jeg heller ta kurs i knuter da, eller noe.

    Vi får se hva som skjer.

    Det hadde vært digg ihverfall.

    Å kjøre med båt på fjorden, (hvis det ikke er regatta, eller noe da).

    Det er nesten som meditasjon for sjelen det, vil jeg si.

    Så det savner jeg, noen ganger, når jeg tenker på det, må jeg innrømme.

    Og man kan også kjøre til en strand eller et svaberg, og ligge og sole seg og ta en øl eller spise mat.

    Eller kjøre til Holmsbu, og se på brygga, og kjøpe seg et rekesmørbrød eller karbonadesmørbrød, og kanskje en halvliter, i kafeteriaen på Holmsbu Bad.

    (Ihvertfall kunne man det for 25 år siden).

    Eller kjøpe seg en burger, på marinaen, (som tremenningen min Øystein syntes var artig).

    For han var fra Lørenskog.

    Og han var mer en burger-spiser, enn meg.

    Jeg var mer en pizza-spiser, på den tiden.

    Så det var liksom Øystein som bestemte mest over båt-kjøringa, enda jeg var to år eldre.

    Siden det var deres båt, og brygge.

    Og siden Øystein var fra Lørenskog, og kjente kjempemange folk der, og i Oslo og i Drammen osv.

    Så vi var nesten som to likeverdige kamerater, enda jeg var et par år eldre enn Øystein.

    Siden Øystein kjente så mange folk og alltid hadde mye penger osv., som han fikk fra faren sin da.

    Jeg kjente Øystein gjennom min kamerat Kjetil Holshagen, som er et år eldre enn Øystein, og et år yngre enn meg.

    Og som jeg ble kamerat med, da min klassekamerat, Tom Ivar Myrberg, introduserte meg for han, som var deres nye nabo, fra Drammen og Konnerud, var det vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Ihvertfall så har jeg savna fjordlivet, en gang i blant, opp gjennom årene i Oslo også.

    Man kan også prøve å fiske, og kjøpe agnsild, på Holmsbu, for eksempel.

    Så det er trivelig med båtlivet, vil jeg si.

    En gang tenkte jeg på å kjøpe hytte på Krok.

    Når jeg fikk litt penger.

    Krok er like ved Sand og Bergeråsen.

    Og da spurte jeg søstra mi, og broren min Axel, om de var klare for å spleise på en sånn hytte.

    For hytter er ganske billige på Krok.

    Det kan kanskje ha noe med, at noen ganger, så blir alle rutene, på bilene til hytte-eierne der, smadret.

    Av noen folk som jeg ikke er sikker på hvem var.

    Men noen jenter fra Drammen, som gikk i klassen til Eva Olsen fra Svelvik, da hu var russ, husker jeg, for jeg dro på Danmarks-tur med de, med Stena Saga, da jeg møtte hu fra Svelvik og typen hennes, på Oslo City, våren 1990 vel.

    De stod ved de knuste bilene da, husker jeg, de jentene fra Drammen.

    Som lot meg sove på gulvet i lugaren dems, for jeg sneik meg med danskebåten, for moro skyld.

    For det var artig å treffe noen folk som jeg kjente igjen, syntes jeg, da jeg møtte de fra Svelvik osv., i Oslo.

    Men men.

    Søstra mi og halvbroren min, de svarte ikke noe klart på det her, (da de var på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, en gang).

    Om de hadde lyst til å bli med å spleise på hytte på Krok, etterhvert.

    Så hva de tenkte da, det veit jeg ikke.

    Men det er det kanskje like greit å ikke vite.

    Det er mulig.

    En gang, som jeg var med å besøkte grandonkelene mine på Holmsbu, eller var med en båt Runar hadde kanskje, til marinaen, på Holmsbu.

    Så hadde Ole Paus, konsert i Holmsbu, på marinaen vel.

    På slutten av 80-tallet eller begynnelsen av 90-tallet vel.

    Og da ville Runar dra tilbake med båt, til marinaen, sammen med faren min, og se på Ole Paus, seinere den kvelden.

    En fredag i sommerferien, var det vel.

    Så Runar var kanskje i Johanitterordenen, han også?

    For Paus-familien, de var en av, adelig i Johanitterordenen, mener jeg.

    Jeg skal se om jeg finner mer om dette.

    Så kanskje dette var Runars måte å gjøre narr av meg på.

    For den ordenen den er nok ganske mektig, hvis jeg skulle gjette.

    Så de liker kanskje å tulle med meg, siden jeg er i slekta etter Cort Adeler, (og muligens Noah).

    Vi får se om jeg klarer å finne mer om det.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    Paus (de Paus) – norsk slekt, et medlem ble opphøyet i grevelig stand av paven, har hvertfall historisk pretendert norsk uradelskap, blant annet av nevnte greve (se I)

    http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_adelsslekter

    PS 5.

    Så jeg tenker nå sånn.

    At grunnen til at Haldis kom inn i min fars liv.

    Kan ha vært for at hun var i Johanitterordenen.

    Og at de ville tulle med meg.

    Siden jeg er adelig, (baron), etter Cort Adeler.

    I Norge, siden de var i Danmark, da adelen ble avskaffet i Norge.

    Samtidig er de en norsk adelsslekt, siden de var fra Brevik, og ble adelige, da Danmark og Norge var et rike.

    Så hvis jeg blir baron.

    Så får jeg Johanitterordenens Paus, som ble adlet av paven, til å muligens se dum ut da.

    Så vil kanskje Johanitterordenen forhindre dette.

    Pga. noe æresgreier.

    Siden Paus og norske myndigheter, vel delvis kranglet om Paus var en norsk adelig, eller ikke.

    (Eller kanskje fordi at Johanitterordenen skryter av, at den siste norske adelige, var greve hos dem.

    Noe sånt?).

    Her har vi et motiv, fra Johanitterordenen, for å tulle med meg, (synes jeg det kan virke som).

    Så sånn er nok antagelig dette, tenker jeg nå.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her ser man at faren til Frode Kølner, heter Hans. (Og kanskje også Hans Johan). Da kan det tenkes at han også er i Johanitterordenen, tenker jeg

    faren til frode kølner

    http://www.gulesider.no/telefonkatalogen/Hans_J_Kolner/0000262428700000000/

    PS.

    Hans er jo en kortform av Johannes, mener jeg.

    Og Johanitterordenen, er oppkalt etter døperen Johannes.

    Og da jeg fortalte Frode og faren hans, at min morfar het Johannes Ribsskog.

    Da visste faren til Frode Kølner, at morfaren min hadde vært rådmann.

    (Enda morfaren min ikke var fra Larvik, men fra Romerike, og hadde vært rådmann i Hadsel, i Vesterålen, i Nord-Norge).

    Og det var mer enn jeg selv visste, om morfaren min, for å si det sånn.

    Da var jeg vel bare 7-8 år, eller noe.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og en gang jeg var på besøk hos bestemor Ingeborg, i den andre leiligheten hennes, (den kommunale eldreboligen), i Nevlunghavn.

    Så pratet hun med faren til Frode Kølner, på telefonen, om noe greier med strømmen, siden han Hans Kølner, jobba i Larvik e-verk.

    Så det var vel litt spesielt.

    Fordi Kølner-familien var det liksom jeg som kjente.

    Det var ikke noen jeg ble kjent med gjennom familien.

    Men fra lekeplassen, oppe ved blokkene ved Larvik Sykehus.

    Jeg ble introdusert av Jarle og Tin-tin og de vel.

    De andre ungene der, sa at det var Frode osv.

    Så de kan også ha vært med på det her, eventuelt.

    Og faren til Frode, kalte søstra mi for ‘Pipa’.

    Og det var ikke noe jeg og Frode kalte henne.

    Så hun hadde et eget Johanitterorden-navn, kan det virke som.

    Så sånn var det.

    For da var nok det noe Johanitterorden-tulling.

    Det som skjedde den dagen på Berger, da jeg skulle feire 18-års dagen min.

    Og søstra mi og Frode Kølner dro meg med på Sandvika, enda jeg egentlig ville i butikken og kjøpe øl og pizza osv.

    Og Kølner og søstra mi ville absolutt at jeg skulle la Kølner og kamerat fra Larvik, låne vannsenga mi.

    Og faren til Frode, satt alltid på ‘Stutum’ høyt.

    En sommer, på begynnelsen av 80-tallet, da jeg var med Frode og faren, på hytta deres i Brunlanes, (like ved Lydhus-stranda ca. vel).

    Mens mora var hos familien sin i Kristiansand, var det vel.

    Hvor hu omtrent alltid var, da jeg var på besøk, etter at jeg flytta til faren min.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nei, faren til Frode Kølner, het visst Hans Jacob Monrad Kølner, og han er vel pensjonist nå, vil jeg tippe på:

    hans jacob monrad kølner

    PS 3.

    Frode Kølner pleide å si om faren sin, at han var sånn tøysete og dum osv.

    Selv om jeg syntes vel at han var artig, da jeg bodde i Larvik, for han lærte sønnen sin, (og også meg), å samle på frimerker osv.

    Mens han stefaren min, Arne Thomassen, han var ikke så jovial liksom, så han bare dro meg med på travbanen.

    Men var streng osv. da, så da bare fløy jeg rundt og panta tomflasker osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Ved det stupet her, så skjer det alltid noe tull, på Berger

    stup berger

    PS.

    Det var utfor det stupet her, at min onkel Martin Ribsskog, kjørte ut på motorsykkel, på slutten av 70-tallet vel, sånn at han bakpå døde.

    (Men min onkel kom ganske greit fra det vel).

    Og det var også over det stupet her, at min fetter, Ove Christian Olsen, gikk over, på _utsida_ av autovernet.

    (Eller et gjerde var det vel kanskje).

    En gang jeg og Ove og hans søstre Heidi og Susanne, gikk til Berger-kafeen, (fra farmora vår på Sand sitt hus, noe som vi ikke gjorde så ofte, for det var ganske langt, bare for å kjøpe godteri, og det var en butikk på Sand), for å kjøpe godteri, da vi var unger.

    (Vi ble, mer eller mindre, sendt av Oves far Runar Mogan Olsen).

    Jeg måtte kjefte på Ove, for å få han til å komme over på riktig side av autovernet igjen.

    Hvis han hadde mista taket, så hadde han falt 20 meter ned.

    Kanskje han prøvde å få meg til å herme, og så ville søstra hans Heidi, ha dyttet meg ned?

    Hvem vet.

    Vi får se om dette er mulig å finne ut av.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her er han fabrikkeier Jebsen, som min farmor og farfar jobbet for, på Berger

    fabrikkeier berger

    fabrikkeier 2

    PS.

    Også skjedde jo det, under krigen.

    At en sånn ‘Jebsen-høvding’.

    (Antagelig sønnen til han på bildet ovenfor).

    Bestilte dram fra polet i Drammen, på rasjoneringskortet, til farmora mi.

    Så endte det med at farmora mi, Ågot Mogan Olsen, tok med seg flaska ned til ‘n Ola.

    Og drakk opp flaska da.

    Og faren min og Håkon, har mørkt hår, og Runar, den yngste broren, har lyst hår.

    Kanskje faren min og Håkon, (som ble født under krigen, eller like etter), er sønnene til Jebsen?

    For dem har liksom sånne ‘firkanta’ huer, som Jebsen hadde.

    Også kanskje farfaren min, er faren til Runar.

    Ikke godt å si gitt.

    Men man kan vel lure ihvertfall.

    Det var vel en grunn til at farmora mi fortalte meg den historia om spritflaska, fra polet i Drammen, under krigen.

    Hvem vet.

    Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så han på bildet er nok oldefaren min da.

    F*en alts.

    Men men.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her kan man se at min grandtante, Dagny Ribsskog Holmsen, giftet seg for andre gang, i 1977, på sine eldre dager. Den nye ektemannen døde året etter

    giftet seg for andre gang

    PS.

    Mora mi var så glad i After Eight, forresten, på 70-tallet, ihvertfall.

    Kanskje fordi hun hadde vært i England?

    After Eight, ihvertfall dobbelt-esken, var også vanlig gave å gi, for gjester, som kom på middag f.eks., husker jeg, på 70-tallet.

    En gang, så hadde min mor, Karen Ribsskog, og min stefar, Arne Thomassen, gjester, på hytta ute i Brunlanes, (som ikke står som min adresse hos Folkeregisteret, for noen tulla med bosted-adressene mine, hos Folkeregisteret).

    Og da husker jeg det, at på søndagsmorgenen, så stod det en sånn stor eske med After Eight der.

    Som det fortsatt var sjokolader igjen i.

    Så da husker jeg at jeg spiste noen av de sjokoladene da.

    (For mora vår, ga oss nesten aldri godteri, så ihvertfall jeg, var nesten alltid godtesyk.

    For når jeg og søstra mi var hos faren vår, så fikk vi alltid mye godteri da.

    Men på den hytta i Brunlanes, så var det langt unna alt som het butikker osv., så det var ganske kjedelig å bo der, må jeg innrømme.

    Det var på et kjedelig hyttefelt, langs en vei, som gikk innover i skogen, så det var ikke engang en artig bondegård, som man kunne gå å se på der, engang.

    Sånn som det var ute i Vestmarka, i Larvik, hvor vi bodde før vi flytta til Storgata i Østre Halsen, hvor vi bodde før vi flytta til den hytta i Brunlanes da.

    Så det var nesten sånn, at man huska hver gang noen hadde med en eske sjokolade dit.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Før mora mi og stefaren min stod opp.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var jo også et annet rart dødsfall linket til hun Dagny Ribsskog Holmsen.

    Hennes datter, var jo min fadder, Annikken (aka. Anna) Holmsen, som nå bor i Sverige.

    Og hu sa det, at en gang, som hennes mor, skulle besøke min mormor og morfar, i Nevlunghavn.

    (For de traff hverandre veldig sjelden, visstnok, på den her tida).

    Så ringte min morfar og sa det, at ‘det har skjedd noe’.

    Og da hadde onkel Martin kjørt ut, med motorsykkel, ved Berger-kafeen, og han som satt bakpå, døde.

    Så da ble det besøket avlyst da.

    Kanskje Dagny Ribsskog Holmsen, var i noe rart nettverk?

    Og egentlig ikke ønsket å besøke min morfar?

    Så fikk hun, (eller det nettverket da), arrangert en dødsulykke, som involverte min morfars sønn, Martin, på Berger, (hvor min far er fra).

    På 70-tallet da.

    Like før jeg flyttet til Berger vel.

    Kan det ha vært dette som har skjedd?

    Vi får se om dette er mulig å finne ut.

    Vi får se.

  • Her kan man se at Berger, (hvor jeg spilte), var gode i fotball, i gamle dager. Bullen-familien fra England, var med, under navnet ‘Bulin’

    bullen var med på berger

    PS.

    Han R. Edvardsen på midtbanen, det er sikkert bestefaren til han Roger Edvardsen, som dreiv å mobba meg.

    (Som jeg har skrevet om på bloggen).

    Jeg synes ikke han Roger Edvardsen var så god til å spille fotball, egentlig.

    Han var vel mest opptatt av å mobbe meg osv.

    En gang tror jeg han stjal en skinnjakke faren min hadde kjøpt til meg i Sverige og, mens jeg spilte fotball på Berger skole.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog