Jeg får begynne med sommeren 1988, og bursdagen min, 25. juli.
Da var jeg i Brighton i England, (sammen med han tremenningen min, Øystein Andersen, adoptert fra Korea, fra Lørenskog, men som mora har hus ved teskjekjærringa, som har jobba i jordbæråkeren deres, i 1985, eller 86, da fetteren min Ove (Olsen fra Son), også ville jobbe i åkeren deres, og jeg måtte være med, (å plukke enda en sommer, for jeg var med en gang med Karl Fredrik Fallan og Ulf Havmo), det var vel sommeren 84 og sommeren 85, jeg plukka, tror jeg. Hvis ikke det var 85 og 86.).
Noe sånt.
Mer da.
Jo, så skulle jeg feire 18 års dagen min, når jeg kom hjem da.
Så inviterte jeg folk fra Drammen og Lørenskog og Berger, og også en kamerat fra tida jeg bodde i Larvik, Frode Kølner.
Så kom han, og en kamerat, og da dro de og søstra mi meg bort på Sandvika, hvor jeg egentlig ikke ville være med.
Så de tok kontroll da, på min bursdagfest-dag.
Så skulle de absolutt ha vannsenga mi.
Men jeg likte ikke at to gutter skulle ha vannsenga mi, selv om han ene var kameraten min.
Og søstra mi (som er fra Larvik) og Larvik-folka pressa meg uhøflig mye på det her, mener jeg.
Jeg bodde jo aleine i Leirfaret, så jeg var vant til å bestemme, hvem som skulle få være gjester der.
Så jeg fant bare på noe, (for jeg ble helt svimmel, av søstra mi og Kølner), så jeg sa bare, at det var ikke plass til de Larvik-folka i vannsenga mi, for der skulle jeg og Anne og Annika ligge.
(Fordi jeg måtte bare si noen. Helst ville jeg hatt vannsenga selv, men hvis jeg først måtte ha noen der, så syntes jeg jo de var bedre enn de Larvik-folka da).
Så det var mest bare på tull, at jeg sa det.
Så dro Frode og kamerat, tilbake til Larvik, før festen begynte, og tok med Jägermaister flaska, som han hadde lagt i den store fryseren til Haldis, som stod på det gamle rommet mitt, med flere poser kjøtt uten klistremerke på, osv.
Men men.
Så jeg ble litt nedfor, for han Kølner, pleide å være bestekameraten min, da jeg var sånn 8-9 år, og bodde i Larvik.
Og de hadde dratt meg med på Sanvika, mot min vilje, så jeg hadde ikke fått tid å kjøpe øl, for de kommanderte meg hele tida.
Så jeg avlyste festen.
En fra Fjell, som het Roger, som jeg ble kjent med da jeg tok kjøretimer i Drammen, og dro på tivoli og skøyt med luftgevær, kom med en full bil fra Drammen, men jeg fortalte at festen var avlyst og de dro hjem.
(Jeg lurer på om de skulle sjekke noen damer på Sandvika, Frode og Co., i samarbeid med søstra mi, som noe Larvik-mafia, og så pøke dem i vannsenga mi, om kvelden, og få søstra mi til å lure dem dit?. Kanskje Anne eller Annika, siden de snudde fra Sandvika da jeg sa de navna?).
Men men.
Så dro søstra mi meg til Rødtangen da, og jeg ble med som hun ville, siden jeg var svimmel og nedfor.
På Berger-sida, på stranda mellom Sand og Bergeråsen, så var Annika, og klagde for hu og typen hadde tenkt seg på festen jeg avlyste.
Men men.
Så dro vi til Rødtangen, og da traff vi deg, som sa var pussa, og sa du hadde latt en Oslo-fyr fingre deg, og han leita nå etter kondomer.
Så dro vi tilbake til Berger.
Søstra mi sa at jeg ikke måtte fortelle noen, om det du sa.
Men det er vel mellom meg og deg, mener jeg, for du sa jo det, mens jeg satt der, og så jo at jeg satt der.
Men men.
Høsten etter begynte jeg på skole i Drammen og noen ganger overnatta jeg hos Jan Snoghøj, sønnen til Haldis, fordi faren min anbefalte meg det, siden jeg jobba på CC i Drammen, og det var viktig å ikke komme så ofte for seint, som jeg hadde litt uvane for, da jeg var ungdom, for jeg var så b-menneske.
Men men.
En gang hørte jeg Christell si til Tom Bråten der, var det vel, (han pleide å vanke hos Jan), at han hadde tulla med deg, i bilen dems i Holmestrand, mens dem var på diskotek, og fått deg til å finger deg selv, i bilen til Tom Bråten, var det vel.
Så jeg lurer på om søstra mi har fortalt folk hva du sa?
Hu var sånn streng og myndig og edru, husker jeg, ovenfor meg, og du sa til henne, at hun også burde ha noe sex.
(Men søstra mi hadde hatt seg med en i Svelvik, vet jeg, for jeg kom over sex-dagboka hennes, samme år, for jeg lurte på hvorfor hun hadde så mange venninner med dårlig rykte, og jeg var sur for jeg måtte bo aleine, fra jeg var ni år, så det var liksom en sånn rutine jeg hadde, å raide huset til Haldis, noen ganger, på 80-tallet, når jeg var hjemme fra skolen, f.eks. Så søstra mi hadde kontrollen, hu hadde til og med hatt en abort i huset til Haldis, fortalte Christell meg rundt den her tida).
Men men.
Men var det derfor dere klagde på at faren min ville bygge seks leiligheter, i Sandsveien, med økt trafikk, han kjøpte jo et gammelt hus og ville bygge seks leiligheter, men dere klagde og det ble bare fire leiligheter.
Var det fordi søstra mi spredde det du sa på Rødtangen, at du hadde latt en Oslo-kar fingre deg, og at han var og henta kondommer og da stakk du av, mens du var pussa, og sa fra til oss Berger-folka?
Jeg vet ikke hva som skjedde seinere, det har ingen fortalt meg, og jeg har ikke fortalt det her til noen.
Men noe har foregått, skjønner jeg.
Så sånn er det.
Så jeg skulle bare si fra om det her, siden jeg har sagt fra om det på Rødtangen, og også det andre, til Annika.
Så da har jeg sagt fra hva jeg har sagt.
Så det er mye rart man husker, når man har noen rolige år, og tenker tilbake.
Nå ringte jeg Marybone Health Center, og pratet med ‘Practice Manager’ der, Graham Bullen.
For å høre om jeg kunne sende en klage på e-post.
Men jeg måtte visst sende den som vanlig brev.
Men, det jeg kom på, var at Bullen, det er også et ganske vanlig Berger-navn.
For, da Jebsen-familien, startet Berger og Fossekleiva fabrikker, heter de vel, så dukket Bullen-familien opp fra England, for å hjelpe til med veve-maskinene, var det vel.
Og vaktmesteren vår, på Berger skole, han het faktisk Bullen, hvis jeg ikke husker helt feil.
Og, da jeg gikk i 4. klasse, var det vel, så klatra jeg opp fjellet, fra Berger skole, til Øvre.
(For jeg var ikke så kjent på Øvre).
For elevene var redde for vaktmesteren.
Men jeg tenkte jeg kunne lage et intervju med vaktmesteren, siden jeg hadde skoleavis, som valgfag.
For å finne ut hva slags rar skapning, som denne litt morske vaktmesteren, som de andre elvene var redde for, var.
Så sa vaktmesteren, at da måtte jeg dra opp til huset der han bodde, (alene vel, virka det som ihvertfall), på Øvre, på Bergeråsen.
Og så stod han i skolegården, og pekte på huset sitt.
Og jeg hadde jo ikke huska hvilket hus det var, hvis jeg måtte gått rundt fjellet, og mista huset av syne.
Så jeg klatra opp det fjellet, som var like ved skolen, istedet for å gå veien.
(Fjellet var ikke så høyt og bratt da, det gikk akkurat greit å klatre opp).
Så da fant jeg fram til vaktmesteren og hadde intervju da.
Og noen år seinere, så dro vi med Berger IL, til Fossekleiva fabrikken vel, og fikk høre foredrag, om Berger-fabrikkene, og hvor de fortalte om Berger-filmene, Bullen-familien som kom over fra England, og at i gamle dager, så hadde de en svær hoppbakke faktisk, inne i skogen, bak, borte ved slalombakken ved Blindvann der, hvor de hadde en stort arrangement innen skihopp da, som var nesten som NM, eller noe.
Så Bullen-navnet, det er også et kjent Berger-navn, mener jeg, hvis jeg ikke tar mye feil.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er nettsiden til Marybone Health Center, hvor man kan se det, at det ikke er tull det, jeg skriver, at sjefen der heter Bullen, det samme som vaktmesteren på Berger skole het vel, da jeg gikk der, (selv om jeg skjønner at det høres nesten utrolig ut, så er nok det sånn likevel. Tro det eller ei).
(Man kan nesten se at han ligner litt på vaktmesteren, på skolen på Berger, Johnny(?) Bullen, vil jeg si):
Men jeg har tenkt en stund på nå, om jeg var fra Berger eller Larvik.
Så mener jeg å huske, fra 80-tallet, at du sa en gang, da jeg møtte deg og Christell, at mora di huska meg og søstra mi, fra da vi bodde på Toppen der, der hvor Røkås-famlien vel flytta til, mener jeg, i Toppen 4.
Stemmer det, dere var vel naboene våre da, eller?
Stemmer det?
Bare noe jeg kom på, beklager at jeg sender mange e-poster!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Ja, nå tenkte jeg selvfølgelig på Anders Røkås da, siden vi i Olsen-familien, bodde i huset til Røkås-familien, med adresse Toppen 4, før dem.
Jeg flytta jo tilbake til Bergeråsen, og Hellinga 7B, (også på nedre, men mange hundre meter fra Toppen, som var nærme Øvre, i sør, mens Hellinga var nærme Sand, i nord).
I 4. eller 5. klasse, var det vel, så hadde vi noe ballspill-valgfag, tror jeg, (eller noe sånt), sammen med klassetrinnet over oss.
Jeg husker vi spilte fotball, og ei mørkhåra jente, i klassen over oss, fikk shortsen sin revet av foran trynet på meg, av ei jente i klassen sin, sånn at jeg så rompa til hu i klassen over med det mørke håret da. De var vel litt fnisealderen, de jentene.
Men det var ikke den eneste blottinga, som jeg så fra de i klassen over oss, 69-årskullet, i de gymtimene.
Neida.
En senere gang, så gikk vi inn for å skifte etter gymen, så satt Ander Røkås der, med den ‘benner’n’ som han viste fram, mens han grein og var forknytt da.
Ingen sa noe, men jeg husker jeg har tenkt mange ganger seinere, at Anders Røkås nok må ha vært homo, siden han fikk så hard ereksjon, som han satt og viste fram, i guttegarderoben, på Berger skole, etter gymen.
Han gikk kanskje for å skifte litt før oss andre?
Ikke vet jeg hvorfor han satt der og grein og viste fram ‘brødet’ sitt, men det veit han kanskje selv.
(Kanskje han hadde tatt seg en ‘stille Anders’, som de kalte det der?).
Hva vet jeg.
Så de i 69-kullet, de var som noen perverse blottere og ekshibonister, husker jeg, for oss i 1970-kullet.
Ihvertfall for meg, husker jeg, så jeg holdt litt avstand til de i den klassen der, husker jeg, etter dette.
(Han skjønte ikke hvem jeg var først, (eller lata som at han ikke skjønte), men da jeg sa jeg var Erik fra Jegersborggate, da huska han hvem jeg var).
Han er jeg ikke kamerat med lengre.
(Han var nok egentlig aldri kameraten min, han var nok bare en falsk kamerat).
For jeg spurte han om han hadde noe mer søstra mi å gjøre, i Larvik, etter at jeg flytta til Berger.
Det hadde han ikke, sa han, det ville han ha huska.
(Dette var fra 1979 til 1983 vel).
(Han sa først at han ikke huska søstra mi så godt, så sa jeg at hu var en del oppe hos dem, (at hu var med meg), og at faren hans kalte henne for ‘Pipa’.
Men da sa han bare ‘Åja’).
Så spurte jeg han, om hvorfor han dro tidlig hjem, fra bursdagen min, i 1988.
(Han tok ut Jägermaisteren sin fra fryseren, (som Haldis hadde satt på det gamle rommet mitt), uåpnet, (før festen hadde begynt), og dro hjem).
(Han og søstra mi ville gjerne at Frode skulle få låne vannsenga mi, men jeg var ganske glad i senga mi, så ville gjerne ha den selv, så jeg skjønte ikke hva dem dreiv og maste om, så vi ble ikke enige om det her da.
Så kanskje det var noe iforbindelse med den diskusjonen, og at jeg ikke ville gi meg på det, som var grunnen til at de dro?).
Han sa at Jäger er godt ennå, men han huska ikke hvorfor han dro før festen begynte.
Han sa at det var vel noe han ikke syntes var så viktig, å legge seg på minnet.
Så sa jeg, at det kanskje var en misforståelse, at jeg ba han til bursdagen min, i 1988.
Sånne misforståelser, som kunne hende, hvis man bodde på to forskjellige steder.
Og det sa han, at det kunne godt hende.
(Så han huska bedre ting om søstra mi, (fra tidligere på 80-tallet), enn om meg, som liksom skulle være kameraten hans).
Så ble vi enige om, at jeg var jo en del hos han osv., da han bodde i Larvik, men at det var så lenge sida, så det var kanskje bedre at det kameratskapet, (eller ‘kameratskapet’), mellom oss, opphørte, her og nå.
Og da sa han bare ‘takk skal du ha’.
Så det skjønte jeg at han var enig i.
Så jeg er altså ikke kamerat med Frode Kølner lengre.
Jeg spurte først om han hadde fått e-posten min, til regnskapsfirmaet hans, Debit og Kredit, het det vel, men det sa han at han ikke hadde fått, trodde han, eller om han mumla litt.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg lurer på om noe kan ha skjedd med søstra mi, da hu var sånn 11-12 år, og bodde på Tagtvedt, nord i Larvik?
Der var ikke jeg så ofte, for jeg var ikke på så godfot med mora mi, så jeg var der kanskje bare fem-seks ganger, (eller 10-15 helger, var jeg der kanskje, for de bodde der en stund, men jeg var også der etter at søstra mi flytta til Berger, for mora mi ble boende der), for jeg hadde ikke noe kamerater der.
Og det var et par kilometer, ihvertfall, ned til Larvik sentrum, hvor jeg bodde ca. et og et halvt år, under oppveksten.
Så da jeg var på Tagtvedt, så brukte jeg det meste av tida, på å gå fram og tilbake til Larvik sentrum, eller ta bussen, hvis mora mi var med.
En gang, så sa mora mi at jeg måtte gå for å finne søstra mi, som var hos ei venninne.
Men jeg huska ikke hvor venninna bodde, for jeg var ikke så kjent der oppe.
Det var rundt der jeg gikk i barnehage, i Larvik, mens jeg bodde på Østre Halsen.
(Av en eller annen grunn så gikk jeg i barnehage ved Tagtvedt, enda jeg bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, vel en halv mil unna.
Før jeg bytta barnehage til Østre Halsen, etter ca. et år, eller noe, ved Tagtvedt der).
Jeg gikk rundt der en stund, men jeg måtte bare gi opp, for jeg fant ikke det stedet hu venninna bodde.
Men om søstra mi kan ha blitt med i noe gjeng, eller noe, da hu bodde der.
For hu var så ‘streng’, når hu flytta til Berger, og ville ikke bo oppe hos meg, i Leirfaret, men liksom gransket meg, på en spesiell måte, og bestemte seg for å bo hos Haldis og dem.
(Enda jeg var ensom da, i Leirfaret, og hadde trodd, at søstra mi skulle bo hos meg, da jeg hørte at hu skulle flytte til Berger.
Men så ikke).
PS 2.
Og på den bursdagen, så var også tremenningen min Øystein Andersen på besøk, fra Lørenskog.
De hadde jo et gammelt gårdshus vel, som de brukte som sommerhus på Berger, (men de kalte det Sand).
Og da Frode Kølner sa at han hadde med Jägermaister, og om jeg hadde noe fryser han kunne legge Jägermaisteren i.
Så sa Øystein fra Lørenskog, at Jägermaister smakte hostesaft.
Jeg hadde ikke drukket Jägermaister før da, tror jeg, så jeg sa ikke noe.
Så sånn var det.
PS 3.
Her var det jeg bodde i Larvik, i Jegersborggt. 16, et hvitmalt trehus:
Det stemmer jo bra med sånn jeg husker det, at mora mi fortalte meg det, når jeg var fem år, at hu bytta navnet til søstra mi og meg, fra Olsen til Ribsskog.
Uten at hu forklarte hvorfor, men det var vel fordi hu hadde skilt seg fra faren min da, og flytta til Larvik, 7-8 mil unna Berger vel.
Fra nord i Vestfold fylke, til sør i Vestfold fylke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg ringte de enda en gang nå, for navnekorreksjon, det er liksom hvis de har stavet navnet feil først, f.eks. ‘Ripsskog’, istedet for ‘Ribsskog’.
Og det sa hu dama som svarte hos Folkeregisteret nå også at det var.
Men nå skal de visst sende meg noe fra noe papirarkiv de har, så får de med den ordentlige grunnen.
Jeg hadde også ganske god kontroll, i noen år, på ‘min’ del av Bergeråsen Nedre, som var mellom min, (eller ‘min’), leilighet, og garasjen til Haldis:
PS 2.
Det kan forresten være nettverket til onkelen min, Runar, tenker jeg nå, som tuller med meg.
Han kjente jo folk i Sandsveien, husker jeg, som hadde katte vel.
Han kjente vel Roger og kona Stenberg, og Rolf og Edel Stenberg også.
Og faren min og onkelen min da, som bodde på Bergeråsen.
Pluss at kona til onkelen min, Inger, fra Sande, var i Jehovas Vitner.
Så onkelen min, Runar, kunne nok sitte i de stedene han bodde, i Follo, dvs. Vestby og Son, (og han er tannlege i Ås), og kontrollere mye på Bergeråsen, vil jeg tippe nå.
Så det kan godt være at det er onkelen min Runar Mogan Olsen, som tuller med meg, og ikke Christell og dem.
Det virker kanskje mer sannsynlig for meg nå, hvis jeg skal skrive det jeg har i hue.
Søstra mi er også i nettverket til onkelen min Runar, for søstra mi var med dem til Roma, i bryllupet til Heidi, på slutten av 90-tallet vel.
det var veldig dumt av meg, men da jeg bodde på Berger, så gikk jeg under min fars etternavn, altså Erik Olsen, ble jeg kalt da.
Men faren min glemte å ringe folkeregisteret, og forrandre navnet mitt, så hos myndighetene het jeg Ribsskog, men jeg fikk lærerne på Svelvik Ungdomsskole, til å kalle meg Olsen, og det gikk de med på, uten noe særlig diskusjon egentlig.
Forstå det den som kan.
Beklager at jeg glemte å nevne dette med etternavnet!
Jeg lurer på, når dem har hvite hus sånn, er dem liksom norske da?
I en sånn by, så er vel nesten alle som en, kan man vel nesten si?
Her ser vi Mandal, fra Wikipedia.
Her ser vi at det er noen som har kontrollen.
Svelvik, forresten, (hvor Berger ligger, i Svelvik kommune), det går for å være Norges nordligste sørlandsby.
Og jeg leste på Vesterålen-sidene på Origo, at noen foreslo å male husene hvite der, (altså i Stokmarknes).
Så det er noe med dette med hvite hus, kan man vel tippe på?
Folka har ihvertfall kontrollen i de byene, kan det virke som.
Du skal ikke dra dit å gjøre mye galt, tror jeg, hvis du er fra Oslo, f.eks., før du blir ferska av lokalbefolkningen, som nok har kontrollen.
Da jeg bodde hos mora mi, i Jegersborggate i Larvik, så bodde vi et sånt hvitmalt hus.
Der jeg bodde i 1978 og 79.
(Et såkalt sørlandshus da, må man vel kanskje kalle det huset, tror jeg, som morfaren min Johannes Ribsskog kjøpte, til mora mi og meg selv og søstra mi, da.
Og Johannes og Ingeborg, de bodde også i et stort sørlandshus, et såkalt skipperhus, i Nevlunghavn, på 70- og 80-tallet.
Men da Johannes døde, så flytta Ingeborg, for huset var for stort for henne da, så hun solgte det ganske billig, for det var før eiendomsmarkedet steg).
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her ser man Svelvik da, sett fra Hurum og Buskerud-sida, av Drammensfjorden.
Her er det noen som ødelegger, kan vi se, her er vi lengre nord:
Det bor noen svensker der, og kirka passer vel ikke heller helt inn?
Hm.
Her var det noe rart.
Svelvik har forresten også mange byggefelt, som ikke har noe særlig hvitmalte hus, i det hele tatt.
Selv om noen faktisk har malt husene hvite, også på Bergeråsen, hvor alle husene vel var brune, fra starten.
Men min onkel Håkon, f.eks., han har malt huset sitt hvitt, husker jeg, på Bergeråsen.
Og det samme gjorde også familien min, med huset til Ågot og Øivind, på Sand, som pleide å være grønt.
(Runar, onkelen min, var det som ville ha huset til Ågot hvitt, og som fikk vilja si.
Jeg husker at jeg overhørte at han og faren min, satt på terrassen, til huset til Ågot, og diskuterte det her, på 80-tallet.
Jeg ville ikke legge meg opp i det, for jeg var bare en ungdom, og faren min og Runar, de var jo oppvokst i det huset til Ågot, og var en generasjon eldre enn meg, så jeg holdt bare kjeft.
Så sånn var det.
Runar har vel et hvitt hus i Son og, mener jeg å huske, selv om det var så dårlig malt eller beisa, i begynnelsen, at det så nesten tre-hvitt ut, da huset var nytt, husker jeg, på 80-tallet.
Det var kanskje noe med husfargen ja, for da vi måtte beise leiligheten, i Leirfaret, på nytt, på 80-tallet, så var det jeg som måtte gjøre det, sa faren min.
Da ble det fortsatt brunt eller mørkt da, og ikke hvitt, sånn som husene til Ågot, Håkon og Runar.
Huset til Haldis var vel fortsatt mørkt, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Mer da.
Ja, så jeg skal ikke si helt sikkert hvordan dette er, men man kan kanskje ha det i bakhodet, at det noe med dette, med sørlandshusene osv.
Vi får se.
Man kan for eksempel kanskje lure på hvorfor noen av sørlandshusene har svart tak, og noen har rødt tak.
Det er mulig.
Vi får se.
PS 3.
Det at det huset i Svelvik er gult, det er visst ikke pga. at de folka som bor der er svensker, likevel.
Det er fordi at de sørlandshusa pleide å være gule, før 1850, når hvitt ble på moten, (så disse med gult hus, de er vel de som holder mest på tradisjonene da kanskje):
I Stavern, så ser det enkelte steder ut nesten som i Nord-Norge:
Min mormor, Ingeborg, hun bodde jo i Stavern, etter at min morfar Johannes døde, på 80-tallet.
Nevlunghavn, (hvor Ingeborg og Johannes bodde, fra ca. 1975 til ca. 1983-84), er en typisk sørlandsby, med bare hvite hus.
Mens Stavern er kjent for stavernsgult da, som er navnet på en farge.
Som søstra mi hele tida dreiv og ‘messa’ om, da vi var i Stavern, og besøkte mormora vår, på slutten av 80-tallet.
Så det er nok noe med den fargen.
Er det sånn, at de stedene hvor de har gule og røde hus, der er de liksom norske?
Mer enn der de har bare hvite hus?
Hm.
Hvem vet, men man kan vel lure ihvertfall, vil jeg tro.
Vi får se.
Min kamerat fra Larvik, Frode Kølner, han sa ihvertfall at jeg burde gå ut, i Stavern, heller enn i Larvik, da jeg var på besøk hos mormora mi, i Stavern, på slutten av 80-tallet.
Er Stavern mer norsk enn Larvik?
Hvem vet.
Det er mye rart.
Vi får se om det er mulig å finne ut noe om dette.
Vi får se.
PS 6.
Jeg så en Knutsen og Ludvigsen-konsert, i Stavern faktisk, rundt 1975, må det vel ha vært.
Da mora mi tok med meg og søstra mi, på Knutsen og Ludvigsen-konsert da.
Vi bodde i Brunlandnes, ikke så langt unna Stavern.
Og vi dro noen ganger inn til Stavern og noen ganger inn til Larvik, med mora vår for å handle da.
Jeg lurer på om det var Cathrine Gran og dem, som også var med på Knutsen og Ludvigsen konsert?
Hvis det ikke var Herman og dem da?
Eller mora da, fedrene eller stefedrene våre var vel ikke med.
