johncons

Stikkord: Berger

  • Hvorfor jeg ikke ville bo hos mora mi i Larvik. (In Norwegian)

    Det var fordi, at jeg gikk jo første klasse på Østre Halsen skole.

    Og da hadde vi gym, så da fikk jeg Halsen I.F. gymbag.

    Noe sånt.

    Også flytta vi til Larvik, på slutten av første klasse.

    Og da jeg begynte i andre klasse, på Torstrand skole, så spurte jeg om jeg kunne få Fram bag da.

    For i Larvik så var det enten Fram eller Larvik Turn.

    Jeg hadde vært på kamper med både Larvik Turn og Fram faktisk.

    Men skolen lå på Torstrand, og det var mye nærmere Fram-banen, enn Turn-banen.

    Så da ble det til at jeg holdt med Fram da, og spilte en kamp for tredjelaget til Fram, knøttelaget, eller noe.

    Men så glemte jeg når treninga var og sånn.

    Jeg kjente ikke de i klassen som jeg var med på treninga så bra, så jeg glemte det.

    Men men.

    Men jeg fikk ikke Fram-bag da.

    Jeg måtte gå med Halsen-bag i Larvik.

    Så det sier litt om hvordan mora mi og stefaren min, Arne Thormod, behandla meg.

    Det var som at dem ville at jeg skulle havne i problemer.

    Det må vel nesten være som å gå med Vålerenga-skjorte i Lillestrøm, f.eks.

    Noe sånt.

    Så sånn tulla de meg meg, hele tida.

    Så jeg hadde ikke lyst til å bo sammen med dem.

    Mens farmora mi, på Sand, på Berger da, hu var bare grei, og tulla ikke med barnebarna sine sånn.

    Og faren min var også mer tilbakelent, enn mora mi og stefaren min.

    Så jeg ble sliten av å bo sammen med mora mi og søstra mi og stefaren min, så jeg ville heller bo på Berger da.

    Så sånn var det.

  • Flashback: Var det vellykket, av meg, å flytte til Berger, når man ser på hvordan det gikk med søstra mi, som ble boende i Larvik? (In Norwegian)

    Nei, jeg trokke det.

    Jeg kan nesten ikke si det.

    Jeg husker en gang jeg tok toget til Larvik en helg, for å besøke søstra mi og mora mi og Axel da, broren vår.

    Da tok søstra mi meg med meg, for å møte en Larvik-jente ved Bøkeskogen.

    Søstra mi flytta jo til Berger i 1982, eller noe.

    Så det her må vel ha vært i 1981 kanskje.

    Så jeg var vel 11 år da, og de her jentene var kanskje 10 år da.

    Noe sånt.

    Det kan ha vært året før og.

    Og da begynte hu venninna til søstra mi, og skulle være så dominerende.

    Men jeg, jeg ville ikke bli dominert av henne, eller miste ansiktet ovenfor søstra mi.

    Så jeg og hun venninna til søstra mi, vi begynte å løpe om kapp, langsmed banen til Larvik Turn der.

    Louisenlund, tror jeg den fotballbanen heter.

    Larvik Turn spilte vel i tredje divisjon, på den tida, så de var litt kjente i hvertfall.

    Så vi løpte på noen slags treningsbaner der, var det vel.

    Og vi løpte så fort vi kunne.

    Og hun jenta var ganske sprek.

    Hun var ikke noe guttejente, men hun var veldig sprek da, til å være jente.

    Og jeg var litt daff på den tida, jeg dreiv mye å løste kryssord og sånn, husker jeg, på Sand, hos besteforeldra mine.

    Men jeg tok i det jeg orka da.

    For jeg ville ikke tape.

    Så vi lå ganske jenvt.

    Og plutselig så var det en metallwire, som gikk på tvers av banene, så vi fikk den i magan, begge to, samtidig.

    Jeg kom meg først opp, og hun venninna til søstra mi lå og vrei seg i smerte enda.

    Det var rimelig vondt å få den wiren i magan, for vi løp ganske fort.

    Så det var det.

    Så det var ikke sånn at jeg prata så mye med hun her jenta som søstra mi ville at jeg skulle møte.

    Ei mørkhåra jente, tror jeg det var.

    Men men.

    Men så gikk vi på den veien, bilveien, langs Bøkeskogen, ovenfor Byskogen, eller Byåsen, eller hva den delen av Larvik heter.

    Og da begynte Pia og hu venninna, og oppføre seg rart.

    Først så sa dem, at en gang, så hadde dem smurt inn damedoen på Grand Hotell, i Larvik, med såpe, og grisa ned hele damedoen.

    Så kom det noen og så måtte de vaske det bort.

    Det var kanskje en røverhistorie, det er mulig.

    Men så begynte dem å hente mose i Bøkeskogen, og tok det foran på buksa si, som om dem hadde hår på musa da.

    Og da begynte biler nesten å stoppe, når dem gikk sånn.

    Da lot jeg dem være ifred, så gikk jeg ned til byen, for å kjøpe noe greier, for noe lommepenger jeg hadde.

    For det var lørdag, og butikkene i Larvik var fortsatt åpne.

    For hun jenta, hun var vel kanskje et år yngre enn meg, hun husker jeg at jeg syntes var pen og sånn.

    Men søstra mi, hu skulle også drive å flørte.

    Så søstra mi er litt som en nerd, vil jeg si.

    Hun hadde ikke vett til å la meg og hun pene Larvik-jenta være i fred.

    Neida, hun skulle egle seg innimellom.

    Så da stakk jeg.

    For det ble litt mye.

    Det ble litt for nært, når søstra mi oppførte seg sånn.

    Og sånn tror jeg hu har egentlig vært mye i oppveksten, og også seinere.

    At hun er litt nerd, og har vanskeligheter for å takle det, hvis jeg flørter og prøver å bli kjent med damer og sånn.

    Hun blir kanskje sjalu, eller noe, hva vet jeg.

    Så hun er nok litt fucka opp, hun søstra mi.

    Hun skjønner ikke det, at hun må gi meg litt rom, sånn at jeg kan flørte med jenter og sånn, selv om hun bor i samme byen, for å si det sånn.

    Men nei, hun er nok litt sånn, hva heter det, forstyrra.

    Nei, hva heter det da.

    Ja, kanskje vi får si forstyrra.

    Hun kan ikke hjelpe meg, med å bli sammen med en jente for eksempel.

    Nei, det evner hu ikke.

    Hun ødelegger istedet, ved å gå imellom, eller for nærme meg.

    Og hun blir såra, virker det som for meg, hvis jeg kommer for nærme noen damer, og prøver å ødelegge da.

    Så hun ødelegger litt for meg, hun søstra mi.

    Så hun er det best å ha på minst en armlengdes avstand, vil jeg si.

    For hun er litt sånn fucka opp.

    Så sånn er det.

  • 18 års dagen min. (In Norwegian).

    Nå kom jeg på, på 18 års dagen min, var det vel.

    Da var Frode Kølner fra Larvik på besøk.

    En kamerat jeg ble kjent med, som gikk i parallell-klassen min, da jeg bodde i Jegersborggate, fra 1978 til 1979.

    Så sånn var det.

    Og da tror jeg søstra mi Pia, og han Frode, må ha lagt noe planer, på forhånd.

    Søstra mi begynte å ‘bitche’, må man vel nesten si.

    De skulle absolutt ha meg med bort på Sandvika, hvor jeg ikke likte meg.

    Hvis jeg skulle ha vist han Frode Bergeråsen, så ville jeg vel vist han Ulvika og sånn tenker jeg.

    Og kanskje Berger, ved bukta der da og fotballbanen.

    Men vel ikke Sandvika, som jeg omtrent aldri var på.

    Så sånn var det.

    Men der, på Sandvika, så skulle søstra mi og Frode ha det til at Frode skulle få låne vannsenga mi.

    Det syntes jeg var så rart.

    Men de la press på.

    Søstra mi la press på.

    Så søstra mi begynte å sjefe, når jeg hadde kameraten min fra Larvik på besøk.

    Så hun søstra mi er ei skikkelig hurpe, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Men jeg ville ikke gi fra meg senga mi, så jeg gjorde ikke det.

    Og da dro Frode hjem, tilbake igjen til Larvik, med en kamerat, tror jeg, før festen begynte.

    Så det var helt merkelig.

    Jeg skal ikke si hva jeg sa, men jeg måtte bare finne på en unnskyldning for å ikke gi bort senga mi.

    Jeg var ikke vant til å bli først dratt til Sandvika og så sjefa rundt med.

    Så det her var mislykka bursdag vil jeg si.

    Søstra mi ødela 18-års dagen min, vil jeg si.

    Hun begynte å sjefe og sånt var ikke jeg vant til.

    Så en advarsel mot hun hurpa der.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er fordi at Sandvika, det er liksom ikke Berger det.

    Det tror jeg kanskje ligger i Sande kommune og, men det skal jeg ikke si sikkert.

    Jeg har vel gått til Sandvika en gang vel, og det var når det var når klassen på Sande Videregående skulle på stranda.

    Og da skulle dem på Sandvika da.

    Hvis jeg ikke tok bussen da, det er mulig.

    Men før det, så var det lengste fra Sand og Bergeråsen, som jeg har gått eller sykla, det var til Berger kafeen eller Posthuset på Berger.

    Så der gikk liksom grensa for Berger sørover, for meg.

    Så gikk grensa nordover, ved huset til besteforeldra mine på Sand.

    Så Sandvika lå lenger sør, blir det vel, enn det Berger var for meg.

    Så derfor var ikke det min ide om å ha folk fra Larvik på besøk.

    Og så skal jeg vise dem Berger, og så havner vi på Sandvika, som ikke er på Berger omtrent, etter min mening.

    Så det greiene der var bare dumt, mener jeg.

    Så sånn er det.

  • Jeg prøver å ta igjen litt på de her ‘mafian’-idiotene som har kødda med meg, så jeg skreiv om dem på Berger-kroa, Smia, sin Facebook-side. (N)

    Frame1

    http://www.facebook.com/group.php?gid=134328490175

  • Norsk ‘mafian’? (In Norwegian)

    Nå tenker jeg på hun Anne Uglum, fra Bergeråsen.

    Så tenkte jeg på en nyttårsaften på 80-tallet.

    Det var meg, og Espen Melheim og Anne Uglum, som var oppe hos Espen og dem.

    Det var før jeg begynte på skole i Drammen.

    (For jeg pleide å sitte på med faren hennes, noen ganger, til Drammen, når jeg ikke rakk bussen, som gikk alt for tidlig, må jeg vel si.

    Så jeg skylder en del folk på Bergeråsen det at jeg klarte artium, på Gjerdes i Drammen.

    For den bussen min gikk alt for tidlig, sånn at jeg måtte vente nesten en time, hver morgen, på skolen.

    Så da pleide jeg å haike.

    Og jeg fikk nesten alltid haik, må jeg si.

    Så det var bra gjort av folka på Bergeråsen, må jeg si).

    Men men.

    Men det var kanskje nyttårsaften 1987, eller noe(?)

    Hvem vet.

    Og da klenga Espen Melheim på Anne Uglum, i veien ned fra huset til Espen og dem, ned til Havnehagen.

    Og hun Anne sa hele tida, til meg, at jeg måtte hjelpe henne.

    Så da måtte jeg si til Espen, (som var full), at han måtte slutte.

    Og dette skjedde 4-5 ganger, eller noe.

    (Jeg ble egentlig litt misunnelig på Espen, og jeg skjønte ikke hvorfor hun Anne Uglum ikke ba han om å slutte selv, så det var såvidt jeg gadd et par ganger, å hjelpe henne, men jeg gjorde det nå til slutt da.

    Jeg følte meg litt døv, kan man si.

    Men men).

    Mer da.

    Jo, og den siste sommeren jeg bodde på Bergeråsen.

    Det må ha vært sommeren 1989.

    Så dro Christell og søstra mi, Pia, meg med på stranda, på Sand, av en eller annen rar grunn.

    Så kom Annika og Anne, begge toppløse, (to pene, slanke, lyse 17 år gamle jenter), sammen med Espen Melheim, for å prøvde windsurfing.

    Jeg kjente jo alle de tre.

    Mens Christell pleide å være litt uvenner med de to andre jentene, Annika og Anne, ettersom jeg hadde skjønt.

    Så jeg lot søstra mi og Christell ligge der og sole seg, og ble med å prøvde windsurfing.

    Siden Espen var kameraten min, må jeg si.

    Og jeg kjente Anne og Annika fra før, siden de gikk i klassen til Christell, og Annika hadde vært med Haldis og Christell på jobben til Haldis en gang jeg var med.

    Og Anne kjente jeg jo fra nyttårsaften, hos Espen Melheim osv, et par år før.

    Og jeg viste jo hvem dem var, siden dem bodde på samme stedet.

    Men men.

    Så jeg lot Christell og Pia bare ligge der.

    (Jeg syntes det var litt rart at Annika og Anne hadde gått ned hele Bergeråsen toppløse da, og bare i en liten bikinitruse, på de flotte jentene).

    Det var litt rart.

    Selv på 80-tallet var det litt rart, syntes jeg, enda da var det vanlig at jenter solte seg toppløse.

    Men men.

    Så prøvde jeg og Anne og Annika windsurfing da.

    Vi måtte bytte på å låne en sånn våtdrakt.

    Til slutt så så jeg at hun Anne reagerte, og gikk bort fra meg og Annika da.

    Espen så for det meste på, uten å reagere.

    Jeg var jo vant til Christell, som også var 17 år ca., og pen og lys og slank, sånn som Anne og Annika omtrent, må man vel si.

    Så jeg reagerte ikke så mye på Anne og Annika.

    Og Annika reagerte ikke, hun bare smilte.

    Men hun Anne reagerte da, etter en halvtime, eller noe, så gikk hun bort og sånn.

    Jeg skjønte ikke helt hva det var med henne, men Annika sa at hun var ok.

    Så dro de tre, Espen og Anne og Annika igjen da, med windsurfingbrettet.

    Så gikk jeg bort til Christell og Pia.

    Og da spurte Christell meg om jeg likte Anne og Annika.

    Jeg kunne nesten ikke si at jeg ikke syntes at de var fine, så jeg måtte nesten si ja til det.

    Men hun virka litt bleikere om nebbet da, Christell.

    Men det var veldig rart at de skulle ha med meg på stranda.

    På Sand der, hvor det er ganske langgrunt, og ikke så artig å ligge, for folk går forbi for det meste der.

    Og vanligvis ville nok Christell dratt på Sandvika eller Ulvika eller Marienlyst-badet i Drammen.

    Men men.

    Så hva det her var, er vanskelig å si.

    Men jeg aner konturene av en norsk ‘mafian’.

    At Espen Melheim er noe mafian kanskje.

    Og at de satt opp et plott, for å få hun Anne Uglum til å reagere(?)

    Christell og Pia lurte med meg på stranda.

    I en avtale med Espen Melheim(?)

    Som igjen ville prøve seg på Anne Uglum.

    Og fikk hjelp av Annika Horten(?)

    Og så, da Anne Uglum reagerte, så dro de hjem, for da skulle Espen prøve seg på henne igjen.

    Er det sånn dette hang sammen?

    Det er mer og.

    Med lillesøstra til Espen, som gikk i klassen under Christell og Pia og Annika og Anne og dem vel.

    Jeg får ta en pause her, det er fotball osv.

    Jo, det her var da fetteren min, Ove Olsen fra Son, dro meg med til Sand.

    Til farmora vår, som vel da var i 70-åra, som da bodde aleine i huset ved verkstedet på Sand der.

    Det var da jeg bodde i Oslo, på St. Hanshaugen, eller om det var på Ellingsrudåsen vel, mest antagelig.

    Da, så vant han sønnen til han fra the Kids, Ingebrigtsen(?), hopp-VM, i Tyskland(?), med ny bakkerekord.

    Så dro Ove meg med bort på Smia der.

    Og inn et sted hvor søstra til Espen satt.

    Og da sa hu at Espen var i Belgia og studerte.

    Så fikk fettern til meg og Ove, Tommy Olsen, noen til å kjøre meg og Ove til Svelvik, av en eller annen grunn.

    Så noen må ha prata dritt om meg, siden jeg prata til søstra til Espen.

    Men det var hu som prata til meg, og ikke omvendt, for jeg kjente ikke igjen henne.

    Og det var Ove som ville sitte der hvor hu satt.

    Så jeg gjorde ikke noe galt jeg.

    Og det var også ei i klassen min, på videregående, som het Uglum.

    Hun het Heidi Uglum vel.

    Og hu hadde ei søster, visstnok, fant jeg ut, da vi havna i Svelvik.

    og hu begynte å prate med meg.

    Så gikk hun hjem, av en eller annen anledning.

    Men da hu kom tilbake, så ville hu ikke prate med meg.

    Her syntes jeg også det var mye rart, at vi skulle bli kjørt til Svelvik.

    Og også at Ove dro meg med til Sand og Berger-kroa.

    (Og også at Norge vant Hopp-VM kanskje.

    Fikk han Ingebrigtsen mer fart?)

    Hvem vet.

    Her var det nok noe ‘mafian’ som skjedde, vil jeg tippe.

    Så sånn er det.

    Så fetteren min Ove, er nok også noe ‘mafian’, og han var nok med på noe plott, i avtale med Espen Melheim og søstra, for å ødelegge rykte mitt på Berger.

    Eller noe sånt.

    At Ove dro meg med til Sand, og til Smia/Berger-kroa, som jeg ikke hadde vært på før da.

    Så sånn er nok det.

  • Jeg kjeder meg litt i England, så jeg prøver å få hjelp av Hege Rønjom til å løse rektor-koden på Berger skole på 80-tallet. (In Norwegian)

    Hei
    Hege,

    Between
    Hege
    Rønjom
    and     You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 20:24

    nå
    bor jeg i England aleine nå, for øyeblikket.

    Så
    jeg driver og tenker litt på gamle dager osv.

    Og nå
    tenkte jeg på deg, siden du sendte melding for et par uker
    siden osv.

    Og det var også på det, med at du
    solgte lodd i Svelvik, (sammen med meg og Ole), den gangen du bodde
    på Berger.

    Så var det jo sånn, mener jeg å
    huske.

    Vi gikk vel i tredje eller fjerde klasse(?)

    Men
    da var det vel sånn, at rektor Borgen hadde en sekk med premier
    inne på rektors kontor, hvis jeg husker riktig(?)

    At vi
    fikk en premie for hvert 20. lodd som vi solgte, eller noe.

    (Nå
    blir vel ikke Erland så blid på meg, siden jeg skriver om
    faren hans igjen).

    Men, Christell, (hvis du veit hvem det er,
    dattra til Haldis, som er sammen med faren min), hun sa en gang, noen
    år seinere på 80-tallet, at rektor Borgen hadde gått
    i garderoben til jentene i klassen hennes og Annika og Anne Uglum og
    Turid Sand og søstra mi og dem.

    (Og det spurte jeg
    Annika om på Facebook, for jeg prøvde å finne ut
    om Christell har drivi og jugd opp gjennom åra).

    Og det
    virka på Annika som at det kunne ha vært noe mer som
    foregikk.

    (Nå blir kanskje ikke Erland spesielt glad
    men).

    Men jeg tenkte på det her loddsellinga di.

    Du
    og Annika kan jo ligne litt kanskje, dere er ihvertfall ikke helt
    ulike, begge er pene og lyse osv., må man vel si.

    Men,
    hva skjedde egentlig da, inne på rektors kontor, når du
    skulle hente premien for loddene du solgte i Svelvik?

    Tror du
    det var noe i det Annika og Christell sa, om at rektor Borgen gikk
    inn i garderoben dems, og sånt tull, at det virket på
    Annika at det kunne ha vært noe mer.

    Jeg bare lurer på
    om var det derfor dere flytta til Svelvik, var det jeg lurte på,
    siden du ble tulla med av rektor Borgen, når du skulle hente
    loddpremier osv?

    Bare kom til å tenke på det her
    tilfeldigvis, så tenkte jeg at det er jo greit å finne ut
    hva som har foregått og.

    Så får jeg si
    unnskyld hvis jeg bommer helt her.

    Jeg bare kom til å
    tenke på deg, siden du sendte melding her for noen dager
    siden.

    Og jeg har jo bare pratet med deg en gang etter den
    loddselginga vel, på den russekroa i Drammen, så da må
    jeg enten spørre om loddselginga eller russekroa da, og
    russekroa har vi vel diskutert.

    Men men, du får ha takk
    for svar på forhånd uansett.

    Med vennlig
    hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg gikk gjennom noen gamle papirer, og fant en lånesøknad jeg sendte Nordea, på Tveita vel, i 2006. (In Norwegian)

    Jeg gikk gjennom noen gamle papirer, og fant en lånesøknad jeg sendte Nordea, på Tveita vel, i 2006. (In Norwegian)











    PS.

    Grunnen til at jeg søkte om lån, var at jeg hadde planer om å dra til Oslo, for å prate med Kripos.

    (Om at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ da, som jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal i 2003).

    For Kripos, de ville ikke hjelpe meg, når jeg ringte.

    De sa de skulle ringe tilbake, men gjorde ikke det.

    Og svarte ikke på e-poster, da jeg fikk kjøpt meg PC, (den laptopen jeg skriver på enda), nyttårsaften 2005.

    (For jeg så på noen nettaviser, høsten 2004, at Odd-Einar Dørum, sa at Kripos, var de som hadde med organisert kriminalitet, så jeg regnet med at det var de jeg skulle snakke med, om råd om hva man skulle gjøre, hvis man var forfulgt av noe såkalt ‘mafian’).

    Men men.

    Men banken ga meg ikke lån, de sa at jeg måtte søke lån i England, siden jeg bodde der.

    PS 2.

    Det huset er i Holmsbu, på Hurum.

    Kanskje en kilometer nord for Holmsbu, ved Drammensfjorden, tror jeg.

    Noe sånt.

    Det er veldig fin utsikt til Drammensfjorden.

    Huset er på en høyde, og det er vel noe panoramavindu nesten, til Drammensfjorden da,
    som er noen titalls meter unna huset.

    Også er Berger på andre sida av fjorden.

    Så det var artig utsikt.

    Og faren min sa også at dem hadde masse verdifulle bilder osv., fra Kittelsen, eller noe.

    Så det var visst verdt millioner, den eiendommen der.

    Så selv om jeg bare arvet noen brøkdeler, så kan det være verdt noe uansett.

    Men det er veldig fin eiendom, med utsikt til Drammensfjorden og Berger osv., så det er synd å selge det og.

    Men det er kanskje litt rart at faren min ikke ville ha arven selv, men han har mye gjeld, tror jeg, etter at han gikk konkurs, på slutten av 80-tallet.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Tenkte bare at jeg skulle ta med om det her på bloggen og, når jeg først fant igjen de dokumentene.

    Det var pga. disse pengene, at jeg fikk råd til depositumet til den leiligheten jeg bor i her i Liverpool.

    Hvis det ikke hadde vært for den arven, så hadde jeg nok bodd i bofellesskap i Walton ennå, med de litt ‘ujavne’ folka der.

    Men men.

    Og det er onkelene tli faren min, som har hatt det huset og den eiendommen på Holmsbu da.

    Men nå er det visst bare en igjen.

    Sist gang jeg var der, så var det i begravelsen til han tredje siste, og det var på begynnelsen av 2000-tallet en gang.

    Mens jeg fortsatt var butikksjef i Rimi.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på nå.

    PS 3.

    Drammensfjorden sett fra Holmsbu:

  • Her er byvåpenet til Svelvik, (som er kommunen som Berger ligger, hvor jeg er fra da), noe havgud-greier. Svelvik er en gammel seilskuteby. (N)

    Her er byvåpenet til Svelvik, (som er kommunen som Berger ligger, hvor jeg er fra da), noe havgud-greier. Svelvik er en gammel seilskuteby. (N)


    http://no.wikipedia.org/wiki/Svelvik

    PS.

    Vestfold har en krone, i sitt våpen.

    Jeg lurer på om det kan være noe med grevskapet Jarlsberg, eller noe.

    Det var kanskje litt snodig at Vestfold hadde en krone, i våpenet, har Vestfold noengang vært et eget land da.

    Det får jeg se om jeg har tid å kikke mer på seinere, det hadde det kanskje vært artig å finne ut mer om.

    Det er mulig.

    Kanskje Svelvik skulle hatt sitt eget maritime museum de og, sånn som Liverpool har.

    Jeg mener, siden det står på Wikipedia at Svelvik har blitt by nå mener jeg.

    Hvis dem ikke har noe museum der fra før da, det er mulig.

    I Horten er det forresten noe sånn sjøfartsmuseum.

    Det mener jeg å huske, at vi var der, med ungdomsskolen en gang.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Svelvik blir også kalt ‘Norges nordligste sørlandsby’, (men sånn ser det ikke ut på Berger da, som har mer byggefelt og gamle fabrikkboliger mm., og som ble bygget ut seinere enn Svelvik vel):

  • Oppdatering fra diskusjon om lærere osv., fra Facebook-siden til Svelvik Ungdomsskole. (In Norwegian)

    Er
    det noen som husker Fru Ness (eller om det var Fru Næss).
    Lærerinne i samfunsfag og norsk blant annet vel.

    Back
    to Vi som har vært elever ved ungdomsskolen i Svelvik

    Topic:
    Er
    det noen som husker Fru Ness (eller om det var Fru Næss).
    Lærerinne i samfunsfag og norsk blant annet vel.

    Reply
    to Topic

    Displaying
    all 7 posts by 2 people.

    Post
    1

    1
    reply

    You
    wroteon 18 December 2008 at 08:46

    Jeg
    gikk i 7-9b var det vel, fra 83 til 86, var det vel.

    Og vi
    hadde ei lærerinne i samfunnsfag blant annet, som ble kallt Fru
    Ness, eventuellt Fru Næss.

    Jeg tror ikke hu hadde noe
    fornavn.

    Hun var vel i 50-60 åra da tror jeg.

    Ei
    lita dame med mørkt hår.

    Hu sa en gang i
    samfunnsfagstimen at noen i USA hadde noe prosjekt om at alle folk på
    jorda skulle få samme hårfarge og hudfarge, etter 2.
    verdenskrig.

    At det var politisk, men at det visst ikke skulle
    bli noe av alikevel.

    (Men jeg lurer på om dette ble noe
    av og at det er derfor man har så mye innvandring og sånn
    nå for tiden, at dette er styrt fra Bilderberger-group, eller
    noe. Noe sånt. At det er noe krig mot lyshårede som har
    Hams forbannelse ifølge Talmud eller Bibelen, selv om vi ikke
    lærte om det her i kristendomstimene med en som ble kallt
    Teoball).

    Men men.

    Vi hadde en kalender i klasserommet,
    hvor noen hadde skrivd bak, at ‘Ness er heks’.

    En gang så
    leste hu fru Ness opp en stil jeg hadde skrevet i norsk-timen, med
    masse personlige ting osv., som jeg hadde skrevet for jeg kom ikke på
    noe annet å skrive om.

    Så alle skjønte at
    det var min stil, for jeg var den eneste som var fra Larvik og som
    spillte fotball på Berger, i klassen.

    Men men.

    Men
    da sa Nessa, som hu ble kallt, at jeg skulle skrive noe på
    tavla.

    Og da tok jeg bort kalenderen da, tok kalenderen til
    side, sånn at alle begynte å le i klassen.

    Så
    begynte Nessa å spørre om noen hadde tegna med kritt på
    noen osv.

    Men jeg tror ikke hu visste at det stod det, at hu
    var heks, bak kalenderen.

    Men sånn er det.

    Jeg
    lurer på om hu kan ha vært noe kabalistisk (les jødinne),
    eller noe.

    Hvorfor hadde hun ikke fornavn f.eks?

    Og hun
    prata også en gang i 9. klasse vel, om at noen kom til å
    bli direktører og andre kom til å få lave
    stillinger.

    Og da virka hu så rar i stemmen, at her var
    det noe som lå under nesten.

    Bare noe jeg kom på
    nå.

    Men kanskje noen andre husker hu lærerinna, så
    kanskje de kan spørre henne hva det her prosjektet var, om at
    alle skulle ha samme hudfarge og hårfarge, som det var noen som
    prøvde å få til, i USA, ifølge Nessa, for
    de var lei av kriger, eller hva det var de brukte som unnskyldning.

    (Men jeg mistenker at den egentlige grunnen er dette med Hams
    forbannelse, at etterkommerne av Ham fra bibelen er forbannet, (og
    skal tulles med av jøder og konservative kristne da), og at
    dette kan være ikke bare de mørkhudede, som jeg har sett
    på YouTube at noen mener har Hams forbannelse, (se hvordan
    afroamerikanerne sliter i USA, med å komme seg frem og ut av
    ghettoen osv, de kan være at de møter motstand i
    samfunnet, fra folk i offentlig forvaltning osv., som tuller med de,
    siden de har Hams forbannelse, og at noe av de samme skjer med
    norrøne, altså lyshårede i Norge, med
    blondinnevitser og tulling med Julebruskongen og mafia og alt mulig
    tull).

    Bare sånn det kan virke noen ganger, så da
    tenkte jeg det var best å skrive om det her.

    Så
    kanskje noen andre husker mer om hu her lærerinna, som
    tydeligvis noen syntes var heks. (kabalist som Madonna f.eks)?

    For
    jeg lurer på om det heksegreiene egentlig bare har fortsatt,
    etter middelalderen, og at det var reelle hekser, som ble jaktet
    på.

    At det var kabalistiske (jødisk mystisk
    religion), som ble jaktet på.

    Og at de kan utføre
    svartekunst/trolldom, ved at de manipulerer folk.

    At de vet
    hvordan mennesker er, og f.eks. sånn det var på Microsoft
    sin produktaktivering, hvor jeg jobbet.

    Da ble jeg manipulert
    av en svensk-amerikansk dame, hva het hun da, Katarina Murie, med
    brunt hår vel, til å gi en norsk dame, Marianne Høksass,
    en lapp eller noe, på Valentines day.

    Så da ble
    kanskje følelsene hennes manipulert da, som om jeg ga henne en
    gave, men jeg ga henne bare en lapp som to svenske brunetter sa jeg
    skulle gi henne.

    Men da var det kanskje såkallt
    ‘heksekunst’.

    At da fikk de kanskje manipulert hennes
    følelser, og så kanskje hun ble forelsket og ble værende
    i England, og ble brukt som noe hore, eller noe, av noen lokal mafia
    etc.

    Noe Illuminati-frimurer greier da.

    Så
    heksejakten blir mye kritisert nå for tiden.

    Men jeg
    tror det var hekser da, som i Roald Dahls heksene.

    Da sier hun
    norske bestemora til han gutten på slutten, at de mørkhårede,
    de er hekser og ser ut som vanlige damer.

    Og det er nok dette
    med kabalistiske jøder og Hams forbannelse mot de blonde, en
    krig mot de norrøne da, sånn ser det ut for meg.

    Så
    det var nok ikke sånn at heksejakten var noe folk innbilte
    seg.

    Det med at de fløy på kosteskaft det kan vel
    folk som ser annonser for kondomeriet forestille hva egentlig
    var.

    De fløy til Bloksberg og hadde seg med
    djevelen.

    Men det var nok med bildelig talt enn bokstavelig
    talt.

    Det var nok at de hadde kontroll selv, pga.
    kondomeriet-aktige kosteskaft, og derfor ikke trengte å ha en
    mann.

    Så hekser, som kanskje Ness var, de er nok minst
    like aktive nå for tiden som i middelalderen, og de er nok ikke
    noe mindre skadegjørende nå, men det er bare det at de
    kabalistene og illuministene har tatt over mye av samfunnet, så
    samfunnet har mistet kontrollen.

    Det er sånn det virker
    for meg.

    Så her burde kanskje folk våkne opp
    litt.

    Hun Cecilie Hyde, i Svelvik, hun var kanskje litt som en
    sånn moderne heks hun og, vil jeg si.

    Og kanskje hun
    Anne Grossvold, i klassen.

    Så det er nok hekser i
    Svelvik og, og de er nok ikke noe mindre heksete nå enn de var
    i middelalderen.

    De lagde nok de lokale blonde jentene til
    horer, sånn som Eva Olsen og hun som jobba i butikken i
    Storgata, like ved der Cecilie bodde.

    At det var nok noe
    lureri som foregikk.

    Og også hun Fru Ness, hun visste
    nok en ting eller to, om den her jødiske
    verdenskonspirasjonen, og at jødene kontrollerer verden
    osv.

    Og Akvåg, han hadde noen filer, hvor det stod at
    jeg ikke var flink, husker jeg han sa, så da skulle ikke jeg ha
    bra karakter.

    Det husker jeg han og jeg og en som het Erik Ree
    prata såvidt om, i 7. klasse, i 1983 eller 84 da.

    Så
    det var nok ikke bare karakterboka de gikk etter.

    Han Aakvåg
    hadde nok noen andre filer og, virka det som.

    Hvordan filer
    var dette lurer jeg på.

    Men sånn er det, man kan
    ikke skjønne alt.

    Med vennlig
    hilsen

    Erik Ribsskog

    Reply
    to Your Post    Delete
    Post

    Post
    2

    Bente
    Heyerdahl
    replied to     your
    post    on
    17 February 2009 at 18:40

    Hei

    Er
    vel noe inhabil her kanskje, men hun hette Solveig Næss, min
    mors tante bl. a. Var også min klasseforstander på
    begynnelsen av 70 tallet. (begynner å bli gammel jeg). Hun døde
    for noen dager siden, mange og 80 år.

    Reply
    to Bente    Report

    Post
    3

    You
    wroteon 17 February 2009 at 19:02

    Ok,

    da
    får jeg si kondolerer da.

    Hun var jo egentlig ikke som
    en heks, selv om hun leste opp min personlige stil i timen.

    Det
    var litt over kanten.

    Men hun fortalte ikke noe om den teorien
    hennes da, fra USA, om at alle folk skulle få samme hår
    og hud-farge osv., som Næss fortalte om i
    Samfunnsfagstimen?

    Som amerikanerne visstnok skulle ha gått
    bort fra?

    Hun sa at det var krefter i USA, blant annet, som
    ville ha det sånn, at alle folk på jorda skulle ha samme
    hår og hudfarge.

    Så da får man si takk til
    henne, at hun ihvertfall sa ting, som det ikke var om i
    nyhetene.

    Jeg vet ikke hvor hun fikk dette fra.

    Men man
    får si takk uansett, selv om hun også prøvde å
    roe det ned, å si at dette var noe de hadde gått bort
    fra.

    Hvem som skrev bak kalenderen, at Næss var heks,
    det vet jeg ikke.

    Og Solveig var kanskje et litt rart navn på
    Fru Næss.

    Ikke at det er min business, men hun så
    vel ikke så ‘norsk’ ut.

    Jeg mener, hun hadde vel ikke
    blondt hår og blå øyne akkurat, som man kanskje
    skulle forvente, hvis noen het Solveig, siden det er et såpass
    norskt navn(?)

    Men jeg skal ikke rippe for mye opp i dette nå,
    livet går jo videre.

    Hun var nok en kunnskapsfull og
    klok lærerinne, vil jeg si.

    Så det vi lærte
    nok mye av Fru Næss, det vil tro, som vi har tatt med oss
    videre i livet.

    Så da må jeg si kondolerer igjen,
    og et litt sent takk for det vi lærte i samfunnsfagstimene og
    norsktimene med Fru Næss.

    Med vennlig
    hilsen

    Erik Ribsskog

    Reply
    to Your Post    Delete
    Post

    Post
    4

    You
    wroteon 18 February 2009 at 03:00

    Jeg
    kom forresten på, at i en time så fortalte fru Næss,
    at faren hennes, han var en av de sjeldne som stemte mot
    unionsoppløsningen med Sverige.

    Det var vel bare noen
    hundre, eller noe, som gjorde det.

    Så spurte noen da,
    hvorfor gjorde faren hennes noe så rart, som å stemme mot
    unionsoppløsningen med Sverige.

    Og da sa hun bare sånn,
    ‘jo, fordi’, også stoppet hun.

    Så det er tydelig
    at det har vært et eller annet som har foregått, som det
    ikke har vært om i nyhetene.

    Og at fru Næss visste
    om ting som nok ikke var i nyhetene.

    Hvis vi skal relatere
    dette til New World Order og slikt, så er vel gravmonumentet
    til Wergeland satt opp av de norske jødene, som Wergeland
    hjalp å endre grunnloven for, eller hva det var, sånn at
    de fikk tilgang til riket, eller hvordan man skal forklare det.

    Men
    hva som egentlig har skjedd, det tørr jeg ikke spå
    om.

    Men det er tydelig at det var noe, som fru Næss
    mente var noe hun ikke kunne si i timen da, iforbindelse med
    avstemningen om unionsoppløsningen.

    Så sånn
    var det.

    Men det vet kanskje du som svarte, Fru Heyerdahl, hva
    det kom av, dette som fru Næss ikke ville si, siden hun var din
    grandtante, mener jeg.

    Med vennlig
    hilsen

    Erik Ribsskog

    Reply
    to Your Post    Delete
    Post

    Post
    5

    Bente
    Heyerdahl
    wroteon 18 February 2009 at 08:43

    Dessverre,
    det kan jeg ikke si noe om. Kan ikke huske at hun tok dette opp med
    oss på skolen. Privat hadde vi ikke noe omgang..
    Men en
    flink lærer var hun, selv om det kanskje skortet litt på
    hvordan hun gav fra seg lærdommen og hvordan vi tok i mot.

    Reply
    to Bente    Report

    Post
    6

    You
    wrote24 minutes ago

    Ja,

    det
    var kanskje ikke så være lærer, på Svelvik
    Ungdomsskole, ihvertfall ikke for de som hadde fra Berger
    kanskje.

    Jeg husker at fru Næss, var ikke så
    veldig populær i klassen, men det var vel egentlig ingen av
    lærerne.

    Jeg kan ikke si at Aakvåg eller en vi
    hadde i kristendom, som ble kallt Theoball, eller noe, var så
    veldig mye mer populære.

    Det var noen som syntes
    gymlæreren var kul, tror jeg, men jeg syntes han ligna litt for
    mye på noe befal i militæret, eller noe.

    Ellers så
    var en lærer vi hadde i bordtennis og sjakk valgfag, han var
    ganske grei, så de timene var nesten som fritimer.

    Så
    det kom bra med, siden resten av timene var ganske ampre noen ganger,
    eller hva man skal kalle det, både mellom lærerne og
    klassen og også innad i klassen.

    Men, det er mulig det
    er sånn det er vanlig at det er på alle ungdomsskoler,
    for alt hva jeg vet, det skal ikke jeg svare på.

    Så
    sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    Reply
    to Your Post    Delete
    Post

    Post
    7

    You
    wrote5 minutes ago

    Og
    nå kom jeg på et par ting til her, i samme slengen.

    Det
    var en i klassen som het Sten, eller Sten Rune, og i friminuttene så
    pleide han å fortelle en fortelling, eller en regle, om
    kristendomslærer Theoball da.

    Han sa at Theoball satt på
    gjerdet.

    Så kom oksen og stanga Theoball så balla
    satt igjen.

    Så ble’n bare Theo.

    Noe sånt.

    Jeg
    vet ikke hvor han Sten-Rune hadde den regla fra, men et eller annet
    sted var det vel fra.

    Jeg ser du heter Heyerdahl, og det minte
    meg på Larvik, siden han var derfra.

    Mora mi flykta jo
    omtrent, fra Bergeråsen, til Larvik, i 1973, eller noe.

    Fra
    faren min da.

    Vi bodde på Bergeråsen, på
    Toppen, der hvor Røkås-familien bodde seinere.

    Så
    flytta vi ned til Larvik, jeg og mora mi og søstra mi, enda vi
    ikke hadde noe slekt der.

    Jeg var bare tre år, så
    jeg hadde ikke så mye jeg skulle ha sagt.

    Men jeg maste
    om å få flytte tilbake til Berger da, så i 1979, så
    fikk jeg lov å flytte tilbake.

    Men da hadde faren min
    flytta til Hellinga, på Bergeråsen, i mellomtida, siden
    leiligheten på Toppen der, ble for stor til bare en person da,
    antagelig.

    Men men.

    Så faren min var fra Berger,
    og mora mi var fra Holmsbu, da dem møttes, men hun var også
    vokst opp i Lofoten, ved Pollen eller Stokmarknes, eller noe, tror
    jeg.

    Men mange i klassen min, trodde nok at jeg var fra
    Larvik, da jeg dukka opp i klassen, på slutten av
    70-tallet.

    Men da visste dem nok ikke det, at jeg hadde bodd i
    huset til Røkås-familien før dem, og at jeg også
    pleide å være i huset til besteforeldrene mine på
    Sand, i sommerferiene osv., og at foreldra mine var Berger og
    Holmsbu, og ikke fra Larvik.

    Men men, jeg gadd ikke å
    forklare det her i detalj.

    Så når folka i klassen,
    som ikke visste at jeg egentlig var fra Berger, spurte hvor jeg var
    fra, så sa jeg Larvik da, siden jeg jo hadde bodd der, en seks
    års tid, eller noe.

    Men hvis dem skal ha det til at det
    er der jeg er fra, så tar dem nok litt feil.

    Jeg er fra
    Berger, og er født i Drammen.

    Men jeg har vokst opp i
    Larvik da, det kan man nok si.

    Men jeg var også en del
    på Sand og på Bergeråsen i feriene, så jeg
    har også vokst opp på Berger da.

    Men jeg får
    nok si at jeg er fra Berger, men at jeg har vokst opp i Larvik
    da.

    Noe sånt.

    Med vennlig hilsen

    Erik
    Ribsskog

    Reply
    to Your Post    Delete
    Post    Edit
    Post

    http://www.facebook.com/topic.php?uid=2406850733&topic=6906

  • Om jeg er fra Berger eller Larvik. (In Norwegian)

    Jeg driver og funderer på om jeg er fra Berger eller Larvik.

    For jeg bodde jo seks års tid i Larvik også, under oppveksten.

    Men, jeg ble jo født i Drammen.

    De første minnene jeg husker, de er fra Bergeråsen.

    Vi bodde på Toppen der, i leiligheten der hvor Røkås-familien har bodd seinere.

    Så flytta, eller flykta (hun flykta vel fra faren min, regner jeg med, eller familien min), mora mi til Larvik, da jeg var tre år.

    For vi hadde ikke noe slekt der.

    Og jeg hadde aldri vært i Larvik før det.

    Foreldrene til mora mi, bodde på Klokkarstua, på Hurumlandet, så det var ganske nærme Berger.

    Og jeg husker jeg sa til mora mi, i bilen, da hu flykta vekk fra Bergeråsen, i 1973, må det vel ha vært, at jeg ikke hadde lyst til å dra.

    Men mora mi hørte ikke.

    Og vi var de første i slekta, som flytta ned til Larviksområdet.

    Det var først et par år seinere, at mormora mi og morfaren min, flytta ned til Nevlunghavn, like ved Larvik.

    Og onkelen min, Martin, flytta ned dit, rundt år 2000, altså 17 år seinere.

    Så flytta jeg tilbake til Berger, da jeg var ni år.

    Så jeg tror jeg må si, at jeg er fra Berger, men at jeg har vokst opp i Larvik.

    Hvis det er mulig å si det.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog