johncons

Stikkord: Bergeråsen

  • Serviceinnstilling

    Jeg var på dansketur, med Stena Saga, i helga.

    Og jeg tenkte på, hvor lite serviceinnstilte, som betjeningen, (i kafeer og barer), virket å være.

    Nå var dette til sjøs, og der er det vel kapteinen, som bestemmer.

    Og å bry kapteinen, når han liksom skal styre skuta, osv.

    Det er kanskje ikke så smart.

    Så derfor klagde jeg ikke, på dette, under turen.

    Men jeg tenkte nå på dette, da.

    At folka, som jobba, på båten, virka mer interesserte, i å ape og fjolle, enn å yte service, liksom.

    Og da tenkte jeg tilbake, på da jeg selv begynte, som butikkmedarbeider, (på CC Storkjøp, i Drammen), høsten 1988.

    For da var jeg veldig opptatt av, å være serviceinnstilt.

    (Som jeg hadde lært om, på handel og kontor, blant annet).

    Men jeg ‘dreit meg ut’, når det gjaldt, en farget person, som brukte sjekkheftet, til en annen farget person.

    (Jeg var fra Bergeråsen, og der var det ingen homser eller pakkiser, liksom.

    Så jeg var ikke så vant, med negre osv., da.

    For å si det sånn.

    Men butikken CC Storkjøp, lå i Drammen, og det var en butikk, med lave priser, så det var en god del pakistanere osv., som handla der, husker jeg).

    Men det å sjekke sjekker, det er vel ikke service-arbeid, liksom.

    (Det er mer sikkehetsarbeid, må man vel si).

    Og det samme med det, å fakke butikktyver.

    Da jeg seinere jobba, på OBS Triaden, (fra høsten 1990 til høsten 1992), så var det et par kolleger av meg, (Knut og Lene vel), som vel ønsket, at jeg skulle prøve, å liksom spane, etter butikktyver.

    (Noe sånt).

    Men det er vel heller ikke service-arbeid.

    Så et problem, (innen serviceyrkene), kan være dette, med sikkerhet.

    En butikkmedarbeider, er både en servicemedarbeier og en sikkerhetsmedarbeider, liksom.

    Her ligger det en slags rollekonflikt, (må man vel si).

    Når skal man, (som butikkmedarbeider), skifte rolle, fra servicemedarbeider til sikkerhetsmedarbeider.

    Dette har jeg tenkt på, som gründer.

    Jeg hadde nettbutikken Godtebutikken.net, (og også Godteposer.net og Posegodt.net, blant annet), i England.

    Og da var det en kunde, som kalte meg: ‘Frue’, i en e-post, (må det vel ha vært), husker jeg.

    Og da skiftet jeg rolle, fra servicemedarbeier til sikkerhetsmedarbeider, (husker jeg), og nektet den personen, å handle der, (siden at han var uforskammet).

    Men hvor skal man sette grensen?

    Når skal butikkfolk skifte rolle liksom, fra servicemedarbeier til sikkerhetsmedarbeider?

    Dette kan man kanskje lure på.

    Disse på danskebåten, drev bare å fjollet og apet, (vil jeg si).

    Men hva som foregikk, inne i huene deres.

    Det er vanskelig for meg å si.

    Men jeg begynte nå ihvertfall, (på denne turen), å tenke litt mer på, hva det vil si, å være serviceinnstilt, da.

    Serviceinnstilt, det er når man er innstilt, på å yte service, (selvfølgelig).

    Men jeg kjøpte en flaske tuborg-øl, til maten.

    (På denne ferjeturen).

    Og da ga kafedama meg ‘plutselig’, et skittent mindre glass.

    For hu skulle liksom lære meg, om hvilket glass, som man skulle bruke, til hvilken ølflaske-størrelse.

    (Istedet for at kundene fikk velge dette selv.

    Og det er ikke første gang, at jeg kjøper karbonadesmørbrød og en flaske tuborg, i Cafe Saga der.

    Men det er første gang, at jeg ikke har fått lov til, å velge glass selv.

    For å si det sånn).

    Da er man vel mer patroniserende og trakasserende, (enn serviceinnstilt), må man vel si.

    Men dette var ei svensk Maria, (eller noe sånt), så dette har kanskje noe å gjøre, med kulturen, i Sverige.

    At folk derfra, har vanskelig, for å være serviceinnstilte.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og da jeg jobbet, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

    (Noe jeg jobbet som, fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så var det sånn, at det var så mange ran, i den butikken.

    (I 1999, var det vel).

    At vi butikklederne, (på Rimi Lambertseter), liksom ble ‘programmert’, av Rimi sin sikkerhetsavdeling, (var det vel), til å se, på alle kundene, som gikk inn, i butikken, (i tilfelle at dette, var ranere, da).

    (Noe sånt).

    Men noen av kundene, liker kanskje ikke det, å liksom bli målt opp og ned, når de handler.

    Så dette var kanskje dårlig service, (har jeg tenkt nå).

    Kanskje butikkene i Norge, burde hatt egne vektere, som jobber, med sikkerhet.

    (Sånn som det er, for eksempel, i England.

    På Tesco Walton, for å ta, et eksempel).

    Istedet for at butikkfolka, skal ha denne jobben, (sånn som det vel som regel er, nå for tida), tenkte jeg.

    Hvem vet.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, at jeg tok toget, til Oslo, på søndag, (når jeg skulle, med danskebåten).

    Og da hadde jeg litt god tid, før toget gikk.

    Så jeg gikk opp, til inngangspartiet, (på Høvik togstasjon), for å prøve å finne, den sensoren, (for å aktivere reisekort), som liksom skulle finnes der.

    (Ifølge hu svenske ‘togdame-brunetta’, som jeg skrev om, på bloggen, her om dagen).

    Men jeg kunne ikke se, at de hadde, noen sånne sensorer der, (for å aktivere reisekort).

    Så dette var, at NSB, har noen slags ‘tatere’, til å jobbe for seg, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    brunette togdame tater

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/mer-fra-norge_6.html

  • Min Bok 9 – Kapittel 9: Tilbake til Liverpool

    Jeg dukket opp, i Edinburgh, etter å ha dratt dit, med det toget, som jeg nevnte, i det forrige kapittelet.

    (Dette toget, var forresten, en privat tog, (mener jeg å huske).

    Jeg lurer på, om det kan ha vært et tog, fra Virgin sitt togselskap.

    Hm.

    Det var ihvertfall ikke, et tog, fra noe statlig togselskap, (lignende av NSB), sånn som jeg husker det.

    De har vel forresten, bare private togselskap, i England/Storbritannia, (ser jeg, etter å ha søkt litt, om dette, på Google og Wikipedia nå).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var kveld, da jeg kom fram, til Edinburgh.

    Og selv om jeg bare var, en natt, i Edinburgh.

    Så kommer jeg nok ikke, til å glemme, denne byen.

    For da jeg kom ut, av togstasjonen, (må det vel ha vært).

    Så så jeg, et syn, som det var vanskelig, å ta øynene bort fra, (vil jeg si).

    I en ås, i/ved byen, så kunne man se, en kjempestor og imponerende middelalderborg, (husker jeg).

    Borgen lå ikke, nede ved fjorden/havet, (som for eksempel Akershus festning gjør).

    Så jeg må si, at denne borgen, var mer som Eiffeltårnet, (eller som noe, fra Ringenes Herre), å se på, enn som Akershus festning.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter å ha søkt litt, på nettet nå.

    Så har jeg funnet ut, at denne borgen, heter Edinburgh Castle:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Edinburgh_Castle

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tok ut, kanskje 80 eller 100 pund, i en minibank.

    Og jeg la merke til, at de skotske 20 pund-sedlene, så litt annerledes ut, enn de engelske.

    (Av en eller annen grunn).

    Det var vel sånn, at de hadde byttet ut, bildet av dronningen, på de skotske sedlene, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tok en drosje, fra togstasjonen, og ba drosjen om å kjøre, til et hotell.

    (Noe sånt).

    Det var ihvertfall sånn, at jeg havnet, hos en indisk familie, (eller om de var pakistanere), som hadde Bed & Breakfast, (husker jeg).

    Jeg betalte vel, for rommet, for natten.

    Og jeg var, i rommet mitt, (i andre etasje vel), en stund.

    Men jeg var litt i sjokk.

    (På grunn av det jeg hadde overhørt, på Metroen, på vei til Sunderland.

    Som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet).

    Så jeg turte ikke å bo, hos denne fremmedkulturelle familien, husker jeg.

    Så jeg gikk ut av rommet, og ned trappa, (må det vel ha vært).

    Og jeg møtte sønnen i huset, (en gutt/ung mann, i slutten av tenårene, kanskje).

    Og jeg sa det, at jeg bare skulle, på jernbanestasjonen, for å hente kofferten min.

    (Noe sånt).

    Og det var jo tull, (for kofferten min, lå jo igjen etter meg, på Løvås).

    Men jeg måtte liksom finne på noe, å si, (syntes jeg), for det var visst ikke bare-bare liksom, å gå ut, fra dette huset, (om kvelden/natten), da.

    (Kunne det virke som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så gikk jeg litt, bortover noen gater.

    Og jeg var litt i sjokk, og tenkte, at jeg kunne bare gjemme meg, i en hage.

    (Av en eller annen grunn.

    Jeg turte vel ikke, å finne meg, noen fler Bed & Breakfast-rom.

    Noe sånt).

    Så jeg hoppa over, et tilfeldig gjerde, (til en ganske stor og fin hage, må man vel si), og bare gjemte meg, i denne hagen, i en halv time eller en time, (eller noe sånt).

    Jeg overhørte, at en dame og en mann, pratet sammen, inne i huset.

    (Det var et stor hus, (sånn som jeg husker det), så dette var muligens noen overklasse-folk, eller noe i den duren).

    Mannen ville ikke ha politiet der, (mener jeg å huske, at han sa, da dama spurte, om de skulle ringe, til politiet).

    Og etterhvert, så fant jeg ut, at jeg burde komme meg ut, av denne hagen.

    Og tok tak, i en grein, på et frukttre, (kan det vel ha vært), for å prøve, å komme over gjerdet, på nytt, (via treet), da.

    Men greina knakk, og jeg falt rett ned, (på en gressplen).

    Det var et fall, på cirka halvannen meter, (eller noe i den duren).

    Jeg landet på ryggen, og var helt grei, (fant jeg ganske raskt ut).

    Så jeg bare prøvde en gang til, og da klarte jeg, (på en eller annen måte), å klatre over gjerde, (via det nevnte treet), da.

    (Og Adidas-bagen min, (fra Schipol), den hadde jeg hengt, over en gjerdestolpe, (eller noe i den duren), før jeg hoppet, over gjerdet.

    Så den var det bare, å ta med seg, (fra utsiden av gjerdet), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk så, litt lenger ‘bortover’, noen gater, (i retning bort, fra Bed & Breakfast-huset, liksom).

    Og jeg kom fram, til et boligkompleks, som det var noe busker osv., utafor.

    Det var ganske mørkt, så jeg tenkte, at jeg kunne gjemme meg, i disse buskene, til det ble lyst.

    Men jeg ble avslørt, av noen studenter, (eller noe lignende), som bodde like ved.

    For jeg overhørte, at disse.

    (Som ‘plutselig’, stod like ved meg, etter en tur, på byen, muligens)

    Dreiv og prata, om meg, da.

    (Noe sånt).

    Så etter å ha dummet meg ut, der og, (må man nok si).

    Så gikk jeg bortover, til en slags ‘hei’, (som lå, like ved).

    Så Edinburgh ligger liksom, midt ute, i ‘ingensteder’, (kunne det virke som).

    (Som min halvbror Axel sa, om Bergeråsen, (mitt hjemsted, må man vel kalle det), en gang, på 90-tallet.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    For fra denne åssiden, som jeg liksom fant meg.

    (Og som jeg bare satt og venta i, må jeg si.

    Til det begynte, å bli lyst.

    Mens jeg prøvde å roe meg ned, og finne ut, hva jeg skulle gjøre.

    Siden at ‘Sunderland-planen’ min, liksom hadde gått, i vasken, da.

    For å si det sånn).

    Så kunne jeg se, et flott turlandskap.

    Det var åshauger, (eller hva man skal si), dekket av gress og busker, (må man vel si).

    Og jeg så også, noen folk, som gikk tur, i denne ‘marka’, når det begynte, å bli lyst.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det lå en ganske trafikkert vei, mellom den åssiden, som jeg venta i, og det nevnte turlandskapet.

    Og der, så dukka det etterhvert opp, en drosje.

    (Og da var klokka, noe sånt, som 6-7, om morgenen, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Og jeg stoppet drosjen, og ba den unge sjaføren, (som hadde mørkt hår, og som så ut som, at han kunne ha vært rockemusiker, muligens).

    Om å kjøre meg, til Newcastle.

    (For jeg var litt lei, av Edinburgh da, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg sovnet litt, på veien, til Newcastle.

    Eller, jeg halvsov.

    Og jeg hørte det, at drosjesjåføren prata med noen, om å kjøre meg, til litt utafor byen.

    (Av en eller annen grunn).

    Og det ønsket jeg ikke.

    Jeg ba derimot drosjesjåføren, om å kjøre meg, til en Barclays-bank.

    For denne drosjeturen, kostet cirka 200 pund.

    Og så mye kontanter, hadde jeg ikke, på meg.

    Så jeg måtte i en Barclays-filial, i Newcastle, for å ta ut, disse pengene.

    Og hu ‘bank-kona’, som ordnet, med dette uttaket, for meg.

    Hu prata da, med ei kollega.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og ei av disse to, sa da, (til hu andre), noe sånt som, at: ‘You know they don’t want him to have much money’.

    (Noe sånt).

    Jeg sa ingenting, (da jeg hørte, denne ‘rare snakkinga’ dems, som vel var, om meg, (sånn som jeg forstod det)).

    Men jeg undret meg, over denne ‘rare snakkinga’ dems, da.

    (Og det gjør jeg fortsatt, (må jeg innrømme)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg kom ut igjen, til drosjen.

    Så ga jeg han, en bunke, med 20 pund-sedler, da.

    Og drosjen hadde parkert, et stykke unna banken, vel.

    For jeg hadde, på vei tilbake til drosjen.

    Rukket å gjemme, en skotsk 20 pund-seddel, inniblant de engelske, (for å liksom bli ‘kvitt’, den skotske seddelen, da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg visste ikke nøyaktig, hvor i Newcastle, som jeg var.

    Så jeg satt meg inn, i en ny drosje, (med pakistansk drosjesjåfør vel), husker jeg.

    Og så ba jeg denne drosjesjåføren, om å kjøre meg, til flyplassen, (husker jeg).

    Men jeg ombestemte meg, (av en eller annen grunn).

    Og så ba jeg drosjesjåføren, om å istedet kjøre meg, til togstasjonen.

    Men sånt er nok ikke bare-bare, med pakistansk drosjesjåfør, tenkte jeg.

    Så jeg sa noe tull, om at mandag var flyplassen og tirsdag var togstasjonen, (eller noe i den duren).

    Og at jeg liksom hadde blanda, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så kjøpte jeg en billett, til Liverpool, (på togstasjonen, i Newcastle).

    Og jeg reiste tilbake, til Liverpool, via York, (var det vel).

    Og på togstasjonen, i York.

    Så var det sånn, at de hadde uniformert politi, med maskingevær, som holdt vakt, (husker jeg).

    (Noe som fikk meg til, å lure litt på, hva det var, som foregikk, må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det er visst egentlig ikke sånn, at Edinburgh ligger, midt ute i ‘ingensteder’, det bare så sånn ut, for meg, fra det stedet, hvor jeg tilfeldigvis havnet, da jeg var, i byen:

    ingensteder park

    PS 2.

    Jeg skrev litt, om denne Edinburgh-turen, på Facebook, i 2007:

    edinburgh facebook 1

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002343933082&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om dette edinburgh

    (Samme link som ovenfor).

  • En gang, (mens jeg gikk, på ungdomsskolen, var det vel), så var jeg, så lei, av Teskjekjærringa, at jeg lånte en sirene, av min ‘Bergeråsen-kamerat’ Kjetil Holshagen. Og så teipa jeg fast, den sirena, på en fjernstyrt bil, som min far, hadde kjøpt til meg, i Amerika, et par år tidligere, (må det vel ha vært). Og så kjørte jeg, en kveld, den fjernstyrte bilen, forbi huset, til Teskjekjærringa, med sirena på full guffe, (husker jeg). Før jeg snudde bilen og kjørte den tilbake, til der jeg stod, (med fjernkontrollen), et lite steinkast, unna huset, til Teskjekjærringa. Noe sånt

    tulla med teskjekjærringa

    https://www.facebook.com/groups/266282843489204/

    PS.

    Det er mulig, at jeg også, hadde montert på lys, på den fjernstyrte bilen.

    Og at det var derfor, at jeg klarte, å kjøre den, i tuss-mørket.

    (Noe sånt).

    For Kjetil Holshagen, hadde elektronikk, som hobby.

    Og jeg kjente ikke, så mange andre folk, på Bergeråsen, (etter at Myrberg-brødrene flytta, til Drammen).

    Så jeg også begynte, å drive, med elektronikk, (i tillegg til data/programmering og fotball), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og i etterkant, av denne episoden.

    Så var det sånn, at en gang, som jeg gikk, oppover Havnehagen og Leirfaret.

    (Etter å ha vært på besøk, hos Christell og Pia og dem, (i ‘Haldis-huset’), vel).

    Så dukket min nabo Aina Svendsen, (som gikk, på klassetrinnet under meg), opp, i et vindu, i huset deres.

    Og hu klagde da, på denne bråkinga mi, (husker jeg).

    For den sirena, hadde visst hu da hørt, helt opp i Leirfaret, (sånn at hu ikke hadde fått sove, sa hu).

    (Noe sånt).

    Og det var en hel flokk, med unger, (blant annet lillebroren til Aina muligens), som fulgte etter meg, når jeg dreiv, og kjørte, med den fjernstyrte bilen, (foran huset, til Teskjekjærringa).

    Så lillebroren til Aina, hadde vel antagelig sladret, til henne, om at det var meg, som hadde drevet, med den her ‘fjernstyrt bil-kjøringa’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var antagelig det.

    Bare noe jeg tenkte på.

  • Gjerdes videregående, var en halvprivat handelsskole, med godt renome, (sånn som jeg husker det). De var den eneste skolen, i distriktet, (Buskerud og Nordre Vestfold), som hadde datalinje, (noe jeg syntes, at virka artig, siden at jeg hadde hatt programmering, (i Basic), som hobby, siden begynnelsen av 80-tallet). Jeg snakket med ‘halve klasse’, på Sande videregående, før jeg bestemte meg, for å søke meg, til denne skolen, (gjennom en slags samarbeidsordning, mellom Buskerud/Drammen og Nordre Vestfold). Jeg kom inn, både på markedsføringslinja i Sande og datalinja på Gjerde, i tredje klasse, (på handel og kontor). Og valgte da datalinja, i Drammen, (og fikk et skole-busskort, (som min søster Pia, (som var byvanker, i Drammen), nok misunte meg), som var gyldig, mellom Drammen og Bergeråsen). Jeg sa ikke fra, til Samordna opptak, om at jeg ikke ville ha plassen, på Sande videregående, og det var, for å liksom skøye litt, med den gamle klassen min der da, (for å si det sånn). Noe sånt

    gjerdes videregående

    PS.

    Det var nemlig sånn, at min firemennig, (blir det vel), Linda Moen.

    Hu klikka helt, høsten 1987, (på begynnelsen av økonomilinje-året), på Sande videregående.

    For det var ei ung dame, (fra Sande vel), som ikke møtte opp, da skolen begynte.

    Og det var fordi, at hu hadde kommet inn, i Drammen, på samarbeidsavtalen, da.

    (Noe sånt).

    Og det tålte ikke Linda Moen, da.

    (Hu kom med noen slags trusler, om at hu Sande-dama, skulle få bank, eller noe i den duren, vel.

    Noe sånt).

    Så derfor, så gadd ikke jeg heller, å si fra om, (til inntakskontoret, (som det visst heter)), at jeg skulle gå, i Drammen, russeåret.

    For da skøya jeg liksom litt, med min slektning Linda Moen, (og de andre, som jeg hadde gått, i samme klasse som, på Sande videregående), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    kirke og undervisningsdepartementet

  • Det her, er boligen, som min mor kjøpte, for arven, etter Adeler. Min lillesøster Pia og lillebror Axel, bodde også her, før Pia flykta, til min stemor Haldis, på Bergeråsen, våren/sommeren 1982. Pia hadde det rommet, som vinduet til, er rammet inn, med blått. Etter at Pia flykta til faren min og Haldis, så flytta det etterhvert inn, en pensjonert sjømann, (eller noe i den duren), ved navn Steinar vel, på det rommet. Noe sånt. Og en gang, som min klassekamerat Ulf Havmo var med, min søster og meg, på besøk, til min mor, (dette var vel, mens jeg gikk, på Svelvik ungdomsskole, hvor jeg gikk, fra høsten 1983 til våren 1986), så møtte Ulf Havmo han Steinar, husker jeg. (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok)

    hestehavna 10

    https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Hestehavna_%28Larvik%29

    PS.

    Her er mer om dette:

    aftenposten muttern savnet paint

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/03/jeg-sendte-e-post-til-rune-gerhardsen.html

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    mer om arv adeler

    http://johncons.angelfire.com/om.htm

    PS 3.

    Et annet sted, i sitt testamente, så skriver bestemor Ingeborg det, at min mor, fikk pengene, etter Adeler, i 1978.

    Og i såfall, så var det huset i Jegersborggate 16, som min mor fikk, for arven, etter Adeler.

    Det virker som at bestemor Ingeborg, noen ganger tøyset/blandet litt, når hun skrev, om slikt som arv osv., (av en eller annen grunn).

    (For årstallet 1983, (som det står, i bestemor Ingeborg sitt testamente, i PS-et ovenfor), det stemmer jo ikke med det, at min søster Pia, rømte derfra, i 1982.

    Noe jeg husker, for Pia var med til Køge, høsten 1982, (da faren min og dem, hentet meg, på leirskolen Barnas gård, i/ved Oppegård-distriktet vel).

    Og jeg husker sikkert, at Pia bodde på Tagtvedt, før hun rømte, til Haldis.

    For jeg var med Pia, og lekte med alle hennes venninner der.

    Og jeg lette også etter Pia, hos ei venninne av henne, på Hovland, en gang, (noe mora mi ba meg om å gjøre).

    Og Pia var også hestejente, i en stall, ved tidligere Hovland travbane, (husker jeg), på Tagtvedt.

    Og mora mi, sa også det, (under et av Pia og meg sine helgebesøk der), at hu trodde det, at Pia, hadde falt, i Lågen, (da hu rømte, til Haldis).

    Og Lågen ligger nærme Tagtvedt, (men langt fra Jegersborggate), så det var helt sikkert sånn, at Pia bodde, på Tagtvedt, da hu rømte, til Haldis).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om 1978

    (Samme link som ovenfor).

    PS 5.

    Min mormor kvitterte, for arven, i 1983, (så det er jammen ikke greit å vite, hvordan dette har foregått):

    i portugal

    (Samme link som ovenfor).

    PS 6.

    Holger baron Adeler, døde visst, i 1979, så det må ha vært en gang, mellom 1979 og 1983, at min mor, fikk disse pengene:

    holger baron adeler døde i 1979

    (Samme link som ovenfor).

  • Her er mer om Toppen 4, (på Bergeråsen), som er det første stedet, som jeg husker noe fra

    mer om toppen 4

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om toppen 4 paint

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    enda mer om toppen 4

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    img112

  • En gang, før vi flytta, til Jegersborggate, (våren 1978), så dro mora mi med, lillesøstera mi Pia og meg, til Adelsten, i Larvik sentrum. Dette var en butikk, med dameklær, (husker jeg). Og den butikken lå, i Prinsegata, (på motsatt side, av Domus), vel. Og der, så kjeda jeg meg, (husker jeg). Så jeg fikk med meg, lillesøstera mi Pia, på å bytte sånne ‘størrelse-knotter’, som var festet, på kleshengerne, som dameklærna, hang på, da. Og ingen i butikken, (hverken de som jobba der, eller mora mi), klagde noe, på Pia og meg, (sånn som jeg husker det). Så sånn var det

    adelsten

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_16.html

    PS.

    Jeg lurer på, om Adelsten lå her, (cirka over gaten, for hvor politistasjonen i Larvik lå, på 70-tallet):

    lå adelsten her hm 3

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Når det gjaldt, den Domus-Paleys-sangen, i PS-et ovenfor.

    Så var det sånn, (på 80-tallet), husker jeg.

    At Bergeråsen-folk, som Christell Humblen og Gry Stenberg.

    De reagerte veldig sterkt på den sangen, (så sterkt, (må man vel si), at de kom opp, på besøk, til meg, (i Leirfaret 4B), som om de var med, i en slags Stompa-film, (med jenter istedet for gutter), kan man vel kanskje si), og visste at den skulle bli vist, på TV, (virka det som for meg).

    (På den tida, som jeg bodde, i Leirfaret 4B.

    Like etter at Dover – Calais, var med, i Grand Prix.

    Noe som var, i 1986, leste jeg, på Wikipedia nå).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om cover verson style

    https://sv.wikipedia.org/wiki/Dover%E2%80%93Calais

    PS 5.

    Enda mer om dette:

  • Min slektning Øystein ‘ØA’ Andersen, (som er adoptert, fra Korea, av min fars kusine Reidun Andersen f. Zachariassen), pleide ganske ofte, å prate om denne butikk-kjeden, (EPA), på 80/90-tallet, (husker jeg)

    epa

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_16.html

    PS.

    Øystein Andersen brukte ‘EPA’, som et uttrykk, (eller skjellsord), vil jeg si.

    Øystein Andersen hadde, nesten sitt eget språk, med masse rare ord og uttrykk, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Øystein Andersen brukte også uttrykket/skjellsordet: ‘EPA-traktor’, (husker jeg).

    (Men hva det skulle bety, det forstod jeg ikke så mye av, må jeg innrømme).

    Og Øystein Andersen hadde også mange andre rare ord, som han brukte, mer eller mindre hyppig.

    ‘Ujavn’, brukte Øystein Andersen, som et skjellsord, (må man vel si).

    ‘Puck’, brukte også Øystein Andersen, som et skjellsord, vel.

    (Men Ole Tonny Bergum, (fra Bergeråsen), sa da, (en gang, som Øystein Andersen, ikke hang sammen med meg), at ‘Puck’, det var navnet, på det moped-merket, som en av naboene mine, (en slags gubbe vel), på Bergeråsen, kjørte.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    ‘Jostein’, (etter en butikkmedarbeider, med det navnet, som jobba, på Lauritzen bokhandel, i Drammen), brukte også Øystein Andersen, som et skjellsord, (husker jeg).

    Og det var også sånn, at Øystein Andersen, ofte snakket, om to skrekkfilm-figurer, (ved navn Jason og Freddy Kruger), husker jeg.

    Så det å bo, på Bergeråsen, ble helt annerledes, etter at jeg ble kjent, med min slektning Øystein Andersen, (gjennom min kamerat Kjetil Holshagen), må jeg si.

    For Øystein Andersen, var så rar/spesiell da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Selv om EPA, pleide å annonsere, i Larviksavisen Østlands-Posten, (som på bildet ovenfor).

    Så var det ikke sånn, at EPA hadde butikk, i Larvik.

    Nei, den butikken, lå i enten Skien eller Porsgrunn, (mener jeg, å huske, fra da jeg tok disse bildene, på Nasjonalbiblioteket, for en en uke eller to siden, var det vel).

    Og å dra, til enten Skien eller Porsgrunn.

    Det var ikke noe, som virka fristende, for meg, på den tida, som jeg bodde, i Larvik, (noe som var, fra jeg var tre år, til jeg var ni år, husker jeg).

    For det lengste jeg reiste aleine, på den tida.

    (Mens jeg bodde, hos min mor).

    Det var, (med buss), fra Larvik til Nevlunghavn, (husker jeg).

    (Dette var, en gang, like før jeg flytta, til faren min, høsten 1979.

    Og bestefar Johannes, ville prate med meg, i ‘peisestue-fløyen’, i huset/slottet hans, i Nevlunghavn.

    (Mens bestemor Ingeborg, serverte oss ferdigsmurte horn, (som var hjemmebakte), med brunost, vel.

    Noe sånt)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Så jeg tror ikke, at jeg noen gang, har vært, i en EPA-butikk.

    (Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).

    Og det var heller ikke, noen EPA-butikk, i Lørenskog, (hvor Øystein Andersen bodde).

    (Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).

    Så jeg kan ikke huske, å noen gang ha sett, en EPA-butikk, (som Øystein Andersen var så opptatt av), må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mens jeg bodde, i Mellomhagen, (på Østre Halsen), hvor jeg bodde, fra våren 1976 til våren 1978, vel.

    Så begynte mora mi, å sende meg, med min stefar Arne Thormod Thomassen, til travbanen.

    Og den første travbanen, som jeg var med stefaren min til.

    Det var Klosterskogen travbane, (i/ved Skien/Porsgrunn), husker jeg.

    Og Klosterskogen travbane, den er litt kjedelig, (sånn som jeg husker det).

    Der måtte man liksom sitte stille, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Mens på Jarlsberg travbane, (ved Tønsberg), for eksempel.

    Der kunne man, (hvis man var guttunge), løpe rundt, og samle tomflasker og spille på kronespill, (og sånn), da.

    (Noe sånt).

    Så Skien/Porsgrunn, det virka kanskje, som et litt kjedeligere sted, enn søndre Vestfold, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var også sånn.

    At min mor, noen ganger, (for eksempel, den gangen, som vi dro til Rauland, mens vi bodde, i Jegersborggate, (hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979)), kjørte ned, til Skien/Porsgrunn.

    (Eller Grenland, som det vel heter).

    Og da, så pleide mora mi, å bli nervøs, når vi skulle kjøre over, en bro, som gikk over en elv, (eller noe i den duren), i Grenlands-distriktet, da.

    For dette, var en vippebro, (husker jeg).

    Og da, så var mora mi redd for, at de skulle tulle med vippebrua, mens vi kjørte over den, (virka det som, for meg), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.