johncons

Stikkord: Bergeråsen

  • Å så godt. Ååågot

    Nå tenkte jeg på det, som Ulf Havmo sa, på 80-tallet.

    (Mens han smilte på en hemmelighetsfull måte, vel).

    Etter at bestemor Ågot ikke ville fortelle han den historia, om da hu hadde tatt juledram-flaska, til ‘n Jebsen, som hu jobba, som tjenestepike hos, (under krigen).

    Ikke lenge etter dette, så satt Ulf Havmo, (han med ‘tømmerstokken’, som Geir Arne Jørgensen aka. Geri, (det samme som en av ulvene til Odin ble kalt vel), i klassen vår, kalte det, i gym-garderoben vår, på Svelvik ungdomsskole).

    Ulf Havmo, han satt i sofaen, hjemme hos meg, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen).

    Også sa han ‘åå så godt, Ågot’.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Kanskje han mente Åsgård, (tenker nå jeg nå).

    Kanskje han også mente det, at det var Valhall, der hvor Jensen Møbler har bygget, oppå jordet mitt, (som vi kalte ‘Jordet til Lersbryggen’), tenkte jeg nå.

    Hvem vet.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har også tenkt på det, at den broen Rimfrost, (eller hva det var den het igjen).

    Som gikk over til Åsgård, (ifølge norrøn  mytologi).

    Det kan vel kanskje ha vært Drammensfjorden?

    Som vel må ha vært mulig, å gå over, (oppå isen), om vinteren, i vikingtiden, osv.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Eller kanskje det var isbreen, som en gang lå i Drammensfjorden, som var broen Rimfrost, tenkte jeg nå.

    Hvem vet.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det finnes jo forresten også et sted, (lenger sør i Vestfold), som heter Åsgårdstrand.

    (Som muligens var der, hvor faren min og hans samboer Haldis Humblen, dro meg med på campingferie.

    Etter at vi måtte dra fra en hytte ved Stavern, vel.

    På 80-tallet.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Trine Melheim, fra Bergeråsen


    Gmail – Hei Trine

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Hei Trine



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Feb 5, 2013 at 2:01 AM

    To:
    trine.melheim@husbanken.no

    Hei,

    jeg tulla litt på Facebook, og sendte til ei Trine Melheim Næss.
    Men det er vel ikke du som har gifta deg.

    Bare fleipa litt siden jeg ikke fant deg på Facebook.


    Har også prøvd å kontakte din bror Espen Melheim, (på jobb og hos Strong), men har ikke fått svar, det er derfor jeg søker på søstra hans, nemlig deg.

    Jeg har nemlig overhørt at jeg er forfulgt av ‘mafian’ og har måttet rømme til England.

    Her blir jeg kasta ut hele tida og arrestert for ting jeg ikke har gjort.

    Har arvet del av en eiendom i Holmsbu, etter mine grandonkler, men jeg får ikke Tingretten i Drammen til å selge den, ved tvangsoppløsing av sameie.


    De bare trenerte først, (i et år eller noe), og nå sier de at jeg må betale gebyr osv., for å oppløse sameie.

    Det er bare tull og tøys overalt, når jeg prøver å få rettighetene mine.

    Her jeg bor nå, (i England), så går politiet bare rett inn, og stjeler PC-en min osv.
    Og jeg sender til mange forskjellige leieboerforeninger, i Norge og England, men ingen gjør noe, når husverten tuller.


    Jeg fikk ikke nøkkel til porten, før jeg hadde bodd her, i mer enn et halvt år.
    Så jeg kunne jo ikke gå ut, etter klokken seks om kvelden.
    Og strømmen virka ikke når jeg flytta inn, pluss mye mer.


    Kanskje du skjønner deg på sånt siden du jobber i husbanken, tenkte jeg nå.

    Selv om jeg egentlig kontakter deg, siden jeg ikke får svar fra din bror Espen.

    Jeg husker deg fra møtet hos Bergeråsen Vel, da du ønsket at vi skulle ha parabolantenne, (og Sky og Super), på Bergeråsen.

    (På fellesanlegget).

    Og ikke bare svensk og norsk TV.

    Dette var vel midt på 80-tallet.

    Så du gikk vel bare i sjuende klasse, (eller noe), når du holdt denne talen, for over hundre personer vel, i musikkrommet, på Berger skole.


    Jeg hadde blitt dratt med dit, av klassekamerater, osv.

    På tross av at min far ikke betalte vel-avgifta, de siste årene, han eide, på Bergeråsen.

    (Hvis jeg har forstått det riktig, ihvertfall).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    (Kalte meg Erik Olsen, da jeg bodde, på Bergeråsen.


    Var på klassefest, hos dere, en gang, siden jeg gikk i klassen, til broren din Espen.


    Pleide å ringe mora di noen ganger, når det nærmet seg skolestart, for faren min hadde ikke oversikt over når skolen begynte.
    Og jeg ville ikke spørre onkel Håkon, (deres naboer i Havnehagen cirka), for han var litt sær da.


    Jeg bodde først i Hellinga 7B og så i Leirfaret 4B.

    I tilfelle du ikke husker, siden dette er mange år siden.

    Håper dette er i orden!).
  • Min stekusine Andrea er visst i Bournemouth. Jeg mener at jeg kjenner igjen den fine kysten der, fra jeg var på en dagstur, til Bournemouth, sommeren 1986, (mens jeg var på språkreise til Weymouth), for da gikk jeg for meg selv og så på utsikten, istedet for å traske inne i Bournemouth sentrum

    fin kyst

    http://www.facebook.com/photo.php?fbid=311838285604048&set=pb.286625354792008.-2207520000.1358748753&type=3&theater

    PS.

    Pia og Christell var forresten på språkreise, til Bournemouth, to år etter at jeg var der, (nemlig sommeren 1988).

    (Den sommeren min adoptiv-tremenning Øystein Andersen og jeg var på språkreise til Brighton).

    Niesa til Sylvia, fra Bergeråsen, var også i Bournemouth, sammen med Christell og Pia, (tror jeg).

    Og Sylvia hilste meg fra niesa si, i den tidligere butikken til Oddmund Larsen, på Sand.

    Og da jeg nevnte det, for Pia, så sa hu at hu niesa til Sylvia, var sånn, at hu ‘lå med alle’.

    Og jeg fikk heller ikke lov av Pia, til å prate med Christell, den høsten.

    For jeg hadde kjøpt en house musikk-kassett, i Brighton.

    Og Christell hadde visst vært forelsket, (i Bournemouth), i en som likte house-musikk.

    Så min lillesøster Pia er litt sjefete/herskete da, (må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er min barndomskamerat Frode Kølner, fra Larvik. Jeg lurer fortsatt på hvorfor Frode og hans kamerat, absolutt ville låne vannsenga mi, da de besøkte meg, på Bergeråsen, sommeren 1988. Er Frode Kølner bifil? Hm

    vannseng hm

    http://www.facebook.com/photo.php?fbid=3063937595180&set=pb.1165684411.-2207520000.1356854899&type=3&theater

    PS.

    Sølvi, (som gikk i klassen min, på Torstand skole), hu husker Frode, fra han var så liten.

    Det gjør ikke jeg.

    For på den tida, så bodde jeg, på Østre Halsen.

    (Eller om det var Vestmarka eller Bergeråsen, eventuelt.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Men jeg flytta til Larvik sentrum, (til Jegersborggate), da jeg var syv år gammel.

    (Våren 1978 var det vel, at vi flytta, til Jegersborggate).

    Og da jeg var ni år gammel, så flytta jeg videre til faren min, på Bergeråsen.

    (Det var vel høsten 1979).

    Men Frode Kølner og jeg, vi holdt kontakten, da.

    Frem til på begynnelsen av 90-tallet, (eller noe sånt), da jeg pleide å være på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern, om somrene.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    sølvi klassekamerat

    http://www.facebook.com/photo.php?fbid=4788357424598&set=pb.1165684411.-2207520000.1356856403&type=3&theater

  • Min Bok 5 – Kapittel 151: Mer fra tiden etter at jeg sluttet som butikksjef

    Høsten 2002, (må det vel ha vært).

    Så dro David Hjort meg med, på ‘harrytur’ til Sverige, (husker jeg).

    (Eller rettere sagt, så var det hans samboer Melina, som kjørte).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde egentlig ikke så lyst til å dra på harrytur.

    Jeg bodde jo midt i Oslo sentrum.

    Og jeg hadde jo jobbet lenge i matbutikk.

    Så jeg visste hvor man kunne få tak i de forskjellige tingene relativt billig, i Oslo, da.

    Og jeg hadde jo, (mer eller mindre ihvertfall), kjørt rett forbi både Svinesund og Strømstad, da jeg var på ferietur, til Gøteborg, noen måneder tidligere.

    (Etter bryllupet til fetteren min Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Men David Hjort, han ‘maste som et lokomotiv’ da, (som de pleide å si, i Åpen Post).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ei venninne av Melina, (som jeg ikke husker navnet på), var også med på den her harryturen.

    Og jeg har jo skrevet om det tidligere, at David Hjort en gang sa det, at dama hans Melina, hadde vært ‘Bandidos-hore’.

    Og det skulle ikke forrundre meg mye, om hu venninna til hu Melina også hadde vært noe lignende.

    Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

    Men det var noe ved henne, som fikk meg til å tenke litt i de banene, da.

    Uten at jeg klarer helt å sette fingeren på det nå.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Glenn Hesler og Alex, (altså ikke Alex fra Rimi Sinsen, men en annen Alex, som bodde på Torshov, og som kalte seg ‘Dark Dog’, på nettet).

    De hadde jo dratt meg med på harrytur, til Sverige, i romjula, 1998.

    Og da passa det bra, å dra på harrytur, (husker jeg at jeg syntes), for på den her tida, så hadde jeg jo nettopp kjøpt den Sierra-en min, så jeg tenkte at jeg kunne prøve å finne en billig bilstereo, til den, (i Sverige), da.

    (Og jeg fant meg jo en ganske billig JVC bilstereo, med CD-spiller og avtagbart frontdeksel, osv, på den turen.

    Som jeg har skrevet om tidligere, i denne her boken).

    Men høsten 2002, så var det ikke egentlig noe spesielt, som jeg trengte, (i Sverige), da.

    Men David Hjort, han ‘babla’ om en pornobutikk, på Svinesund, som het ‘Hönan Agda’, vel.

    (En butikk som vel også Glenn Hesler og/eller Alex, hadde babla om, fire år tidligere.

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og da David Hjort, Melina og jeg, stod utafor en sånn pornobutikk, i Svinesund, da.

    (Jeg husker ikke om dette var Hönan Agda, eller om det var en annen pornobutikk).

    Så husker jeg det, at hu Melina, sa det, om de unge damene, som var med, i de pornofilmene, (som de hadde der), at: ‘De er ikke atten, vet du’.

    (Noe sånt).

    Så hu Melina, hu mente vel det, at de damene, som var med, i de pornofilmene, som de hadde, i den pornobutikken, (på Svinesund), var yngre enn atten år, da.

    (Noe sånt).

    Men hvordan hu kunne vite det.

    Og hvorfor hu gjorde et poeng av det her, (ovenfor meg).

    Det veit jeg ikke.

    (Men det veit hu vel kanskje selv).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det eneste jeg egentlig trengte, på den her tida, (husker jeg).

    Det var nye boksershorts, da.

    (Jeg vet ikke hvor mine gamle boksershorts hadde blitt av.

    Men det var jo fellesvaskeri, i Rimi-bygget, og det hendte at noen av klærna mine forsvant derfra da, husker jeg).

    Men David Hjort, han skulle også ha boksershorts da, (husker jeg).

    Og han kjøpte vel to pakker med svarte boksershorts, (mener jeg å huske).

    Og han ble sur, av en eller annen grunn, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), siden jeg også skulle kjøp boksershorts, da.

    (Nemlig en pakke med svarte og en pakke med blå boksershorts, vel.

    For jeg ville ikke kjøpe akkurat det samme, som David Hjort, da).

    Og hu Melina, hu babla om at hu syntes at oransje boksershorts var så kult, da.

    Men det ble litt for kult, for meg, (husker jeg).

    Så det var ikke sånn at jeg kjøpte meg oransje boksershorts selv om hu dama til David Hjort syntes at det var så kult, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi var også innom Nordby Supermarked, (mener jeg å huske).

    (Der som jeg hadde sett, på en plakat, (da jeg kjørte forbi), at de hadde tilbud på indrefilet, den helga, som bryllupet til fetteren min Tommy hadde vært, i Fredrikstad.

    Og brudens far hadde sagt det, da han holdt en slags tale, (i det bryllupet), at det var indrefilet, som ble servert, på bryllupsfesten, selv om det stod ‘ytrefilet’, i menyen, da).

    Og jeg mener å huske det, at hu Melina, ble imponert, over et brett med entrecote eller ytrefilet, som jeg klarte å finne meg, (til en ganske rimelig pris vel), i den butikken, da.

    (For jeg trente jo en del, på Sats, på den her tida.

    Og da trenger man å få i seg mye proteiner, (som det er mye av i biff), da.

    (Ettersom jeg har skjønt, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at Melina, venninna hennes, David Hjort og meg.

    Vi satt og spiste en eller annen middag, ved et bord, på en ganske alminnelig kafeteria, (må man vel kalle det), på Svinesund, (eller om det var i Strømstad), da.

    (Dette var vel kanskje en kafeteria, som lå like ved Nordby Supermarked der.

    Noe sånt).

    Så jeg tror ikke egentlig at vi sparte så utrolig mye penger, på å dra på en sånn harrytur, til Sverige, da.

    (Hvis man trekker fra de pengene, som vi brukte, på middag og bensin og sånn da, mener jeg).

    Og jeg, som jo er så vant meg, å dra på språkreise til England, osv.

    Jeg synes jo ikke det, at det var så ‘gildt’, å dra på harrytur til Sverige akkurat, da.

    Selv om jeg vel syntes at det var mer morsomt, å dra på sånne harryturer til Sverige, da jeg var guttunge.

    (For da syntes jeg nemlig at kinaputter var litt morsomme, da.

    For det var vel en i klassen min, som het Karl Fredrik Fallan, som hadde ganske bra peiling på kinaputter, vel.

    Jeg mener ihvertfall å huske det. at en eller annen, på Bergeråsen, sa det, en gang, på begynnelsen av 80-tallet.

    At de største kinaputtene, som man fikk kjøpt, i Sverige.

    De var på 1,2 gram svartkrutt, da.

    Og den gangen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), som jeg kjøpte hundre kinaputter, for hundre kroner, på Nordstand-senteret, i Gøteborg.

    (Den gangen som jeg dro med bestemor Ågot, opp i en sportsbutikk, for å få kjøpt disse kinaputtene, da.

    Siden jeg ikke var gammel nok til å få kjøpt de selv).

    Så husker jeg det, at de kinaputtene som jeg da kjøpte, (som var de største, som de hadde, i den butikken), de var på 0,8 gram svartkrutt, da.

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så jeg syntes vel egentlig det, at det var ganske kjedelig, å dra på harrytur, til Sverige, (for å være helt ærlig).

    Jeg var jo med faren min, på den bilturen, til Jylland, en romjul, på begynnelsen av 80-tallet.

    (Da Pia også var med).

    Da jeg fikk en kassettspiller, til VIC 20-en min, osv.

    Og kjøpte meg noe artig fyrverkeri, som heksehyl og snurrer, osv.

    (I Aalborg, var det vel).

    Og vi var jo på kroer og hoteller og vi besøkte også en familie, som hadde en møbelfabrikk, i Midt-Jylland, da.

    Siden faren min hadde med en sofagruppe-stol, til det her firmaet, som de vel skulle kopiere, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde jo vært på ferie, i England, sommeren 1985, sommeren 1986, sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990.

    Og jeg også på ferie i Sveits, (hos tante Ellen), sommeren 1987.

    Og på ferie til Jugoslavia, (da vi kjørte gjennom ‘hele’ Europa), sommeren 1980.

    Og jeg hadde jo også vært på adskillige dansketurer.

    Og også på et par sydenturer.

    Så en harrytur, til Sverige, (for meg), høsten 2002.

    Det ble mest som noe kjedelig, må jeg nok innrømme.

    Selv om jeg vel ikke sa det her rett ut, til Melina og David Hjort, da.

    Som kjøpte nesten alt de så, (må man vel nesten si), på Svinesund, da.

    Mens jeg vel var mer sånn, at jeg pleide å handle det jeg trengte, hver dag, (i Oslo).

    Men sånn var ikke Melina og David Hjort, da.

    De handla kanskje bare en gang i uka, (eller noe sånt), sånn at de kunne finne på andre ting, i helgene, osv.

    (Hva vet jeg).

    Men jeg bodde jo alene.

    Så jeg syntes vel nesten det, at det var litt artig, å komme meg ut døra, for å handle mat, (og snacks og is og sånn, som jeg kunne trøstespise nesten da), hver dag.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 129: Møtte igjen Christian Grønli

    En tid før jeg begynte å studere, på HiO IU, så visste Magne Winnem meg et ny søkemotor, som het Google, (en gang, som han var på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min), da.

    (På den tida han jobba på IT-akademiet, må det vel ha vært).

    Og rundt den tida jeg var sykmeldt, fra Rimi, i år 2002, (må det vel ha vært).

    Så begynte jeg å Google navnene til folk jeg kjente, som bodde i utlandet, da.

    Nemlig Christian Grønli, da.

    Som jo flytta til faren sin i Mexico, mens han gikk i fjerde klasse vel, i 1981. 

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Og jeg Googlet også navnet til kusina mi, fra Sveits, nemlig Rahel Savoldelli, da.

    Og jeg fant begge disse sine e-post-adresser, på nettet, da.

    (Ved å søke på Google, da).

    Og Rahel, hu sendte meg noen rare nærbilder, av seg selv. 

    Så da syntes jeg at ble litt rart, å sende flere e-poster til henne, da.

    Men Christian Grønli, han skulle til Norge, sommeren 2002 da, (eller noe sånt).

    Så vi avtalte å møtes en lørdagskveld da, (var det vel).

    For å gå ut på byen, i Oslo, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde ikke prata noe med Christian Grønli, siden 80-tallet.

    Så det var nytt for meg, at han faktisk hadde bodd noen år, i Oslo, på 90-tallet, (må det vel ha vært).

    (Han hadde visst bodd på Grunerløkka, mener jeg å huske at det var).

    Og på den her tida, så studerte Christian Grønli grafisk design, (var det vel), på et akademi, i Barcelona, vel.

    Og han bodde vel også i Barcelona, og var sammen med ei spansk dame der.

    Og han var også veldig Barcelona-fan, (når det gjaldt fotball), og pleide å gå på Nou Camp, (heter vel hjemmebanen til Barcelona), og se på fotball-kamper mot Real Madrid og sånn, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Christian Grønli ville gå ut på de stedene, som jeg pleide å gå ut på, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Og jeg fortalte at det var Studenten og So What, som jeg oftest pleide å gå på, da.

    Og vi dro først på Studenten, da.

    Men Christian Grønli, han likte ikke å sitte rolig og prate, i den øverste etasjen der.

    Så vi dro istedet på So What da, (hvor det var mer uformelt).

    Og på So What, så var det ei dame, som prata politikk, med Christian Grønli, i en time, (eller noe sånt), husker jeg.

    Mens jeg selv var litt overarbeida, og litt lei av alt liksom skulle handle om meg, i Rimi, liksom da.

    Så jeg syntes at det var greit, å bare sitte der, og drikke øl, mens Christian Grønli, (som gikk på byen i en kul joggedress-jakke), og hu dama, prata da.

    Men Christian Grønli han klagde, (på hu dama), da vi dro fra So What, da.

    For han sa at når han var på byen, så likte han ikke å bare prate om politikk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var litt overarbeida, på den her tida.

    Så jeg ble ganske fort full, da.

    Og Christian Grønli, han skulle absolutt spandere en pølse i brød på meg, på 7-eleven da, (husker jeg).

    Og vanligvis så ville jeg vel heller ha spist en svær burger eller kebab.

    For jeg må spise ganske mye, for å bli mett, da.

    Så en pølse i brød, det liksom bare tirrer magen min da, (må jeg vel si).

    Og etter at vi var på 7-eleven, så forsvant Christian Grønli et eller annet sted, i Oslo-natten, da.

    Og jeg har aldri møtt han igjen, etter det her.

    Selv om han pleide å kontakte meg en del, på MSN, (var det vel), i tiden etter det her igjen, da.

    (Fra sitt bosted i Barcelona, da.

    Hvor han blant annet jobbet på en nettside, for BMW, var det vel.

    Som en oppgave, på det akademiet, som han studerte på, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 123: Bryllupet til Tommy og Ellen fra Fredrikstad

    Sommeren 2002.

    Så dro også Pia meg med ned til bryllupet til vår fetter Tommy, (fra Bergeråsen), og ei Ellen, fra Fredrikstad, (husker jeg).

    Axel er jo bare halvbroren vår, så han er ikke i slekt med Tommy.

    Så han var ikke med, da.

    Og Pia lot også Daniel være igjen hjemme.

    Så det var bare Pia og meg som kjørte nedover, da.

    Og en gummilist, i overkant av frontruta, på Sierra-en min.

    Den hadde løsna, natta før jeg skulle kjøre ned til Fredrikstad, da.

    Så den måtte jeg feste med en teipbit, (eller noe sånt), var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg stoppa, på en bensinstasjon, langs Mosseveien, (eller noe sånt), vel.

    Så var det noen folk som sa navnet mitt, vel.

    Og det skjønte jeg seinere, at det var Kjetil Carlin og Ola Uglum vel, (fra Bergeråsen).

    Men de gutta, de hadde vokst så mye, på de 15-20 åra, som hadde gått, siden jeg hadde sett dem sist.

    Så jeg hadde ikke sjangs til å kjenne dem igjen, da.

    (Selv om de vel kjente meg igjen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia og jeg, vi skulle dele et rom da, på en folkehøyskole, som lå nede i Fredrikstad/Rolvsøy-distriktet der, da.

    Og der skulle Kjetil Carlin og Ola Uglum og dem ligge over og.

    Så dem forklarte vel hvem dem var og sånn, utafor den folkehøyskolen da, (må det vel ha vært).

    Og så tok noen av oss folka, som skulle ligge over, på den folkehøyskolen, da.

    Vi tok en maxi-taxi, (eller noe sånt vel), til kirka da, (var det vel).

    Og da så vi det, at faren min og Haldis.

    De stod utafor rød, HiAce-aktig varebil.

    Og skifta, da.

    Så de var jo halvnakne da, (mener jeg å huske).

    Så det var jo rimelig flaut da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ove var ved kirka der også, vel.

    Og han skulle prate med ‘Erik og Pia’, husker jeg at han sa, til noen av sine nærmere slektninger vel.

    Og da kommenterte Pia det, (husker jeg).

    For det var det som ungene på Østre Halsen pleide å rope.

    (Før Axel ble født).

    Når de lurte på om Pia og jeg ville bli med ut å leke, da.

    (Da vi bodde i Storgata der, på Østre Halsen, i 1974 og 75, vel.

    Noe sånt).

    Ove, som på den her tida var sammen med ei Lene, som han hadde blitt kjent med, mens han studerte, (på en lærerhøyskole, eller noe), i Kristiansand, vel.

    (Ei Lene som ville bli med han til Oslo, vel.

    Men som han ikke hadde tatt med seg, til bryllupet, til Tommy.

    Noe som kanskje var like greit.

    Siden hu døve kusina vår også het Lene, da).

    Han sa at Tommy hadde blitt litt ‘tjukk’, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Susanne, hu var sammen med en ganske svær kar, vel.

    Og hu fortalte meg at hu studerte det samme som jeg skulle begynne å studere.

    Nemlig bachelor IT, da.

    Men Susanne, hu gikk på en høyskole, i Østfold, (et eller annet sted), vel.

    Og ble sur på mora si Inger da, (husker jeg).

    Siden Inger hadde sagt at de ikke hadde noe bachelor IT-studie, ved HiO, da.

    Men det studiet var kanskje relativt nytt, da.

    (Det er mulig).

    Susanne lurte også på hvorfor jeg ikke hadde kommet i konfirmasjonen hennes.

    Men Susanne var jo på den her tida, i 20-åra.

    Så konfirmasjonen hennes, den må ha vært nesten ti år tidligere, vel.

    (Mens jeg var i Geværkompaniet, var det vel).

    Men jeg måtte svare som sant var.

    At jeg ikke hadde blitt invitert.

    (Jeg hørte først om konfirmasjonen til Susanne, etter at den hadde vært.

    Av Pia, da.

    Som sa at ‘alle’ hadde spurt etter meg der.

    Men når dem ikke inviterer meg, så kan dem vel ikke regne med at jeg skal dukke opp der heller, (mener nå jeg).

    Så hva som gikk galt der, det veit jeg ikke).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Filletanta mi Inger, (som er mora til Ove, Heidi, Susanne, Øystein og Benedicte).

    Hu spurte meg seinere på kvelden: ‘Hva med Øystein, da?’.

    Når jeg fortalte det, at jeg skulle slutte som butikksjef, på Rimi Langhus, for å begynne å studere igjen, da.

    Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).

    For det syntes jeg at ble som noe dumt.

    For Øystein (Olsen), han hadde jo sine faste vakter, på Rimi Langhus.

    Så det var jo ikke sånn, at han mista dem, selv om jeg slutta å jobbe der.

    Det er jo ikke sånn det fungerer, i arbeidslivet, liksom.

    Så da syntes jeg at tante Inger var dum, (husker jeg).

    (Men jeg sa ikke noe, da).

    Men hvordan det gikk med Øystein Olsen, på Rimi Langhus, etter at jeg slutta der.

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Heidi, hu sa forresten det, før vi gikk inn i kjerka der, vel.

    At hu syntes at den nye hårfrisyren min var fin, da.

    (Noe sånt).

    For jeg hadde nemlig klipt meg, ikke så lenge før det her.

    Og da hadde en frisør, på Oslo City, (hvis ikke det var i Arkaden), forandret frisyren min, da.

    Sånn at håret gikk mer nedover enn til sida, da.

    (Men jeg pleide å ha litt hårgele, (såkalt Pearl Styler), i det, da).

    Og jeg syntes selv også at det var greit å prøve å ha en litt ‘kulere’ frisyre, da.

    Siden jeg jo skulle begynne å studere igjen, og sånn, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Håkon, (faren til brudgommen), han hadde ikke dukket opp i bryllupet der, (husker jeg).

    For han hadde visst fått dårlig hjerte, (eller noe), sa han faren til bruden da, (når han holdt tale).

    Men kona til Håkon, (nemlig Tone).

    Hu sa det, at Håkon var litt som (bestemor) Ågot, nemlig at han var litt nervøs og sånn.

    Så det var derfor at han ikke hadde dukka opp, i sin sønns bryllup, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Brudens far, han fortalte også det, at brudeparets felles interesse.

    Det var å se fotball på TV, da.

    (Noe sånt).

    Og han sa også det, at det var indrefilet, som ble servert, som middag.

    Og ikke ytrefilet, (som det stod, i ‘menyen’), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og seinere på kvelden der.

    (Var det vel).

    Så ‘babla’ jeg igjen litt med Susanne da, (husker jeg).

    Og jeg spurte henne om hu fortsatt klarte å prate som Donald, da.

    (Som hu hadde hu gjort, en gang, som ungjente, i ‘heimen’ deres, i Son, da.

    Som jeg muligens har skrevet om, i en av de tidligere Min Bok-bøkene).

    Og da begynte Susanne å kvekke litt som Donald, da.

    Så da hadde jeg liksom arrangert litt underholdning der jeg og, (syntes jeg nesten).

    Så det var nesten som i bryllupet til Elin og Magne Winnem, da.

    (Hvor jeg jo var forlover).

    For der var det jo også underholdning, (husker jeg).

    Selv om det ikke var noe særlig å drikke på der, da.

    Noe det vel var en del av, i bryllupet til Tommy og hans Ellen, vel.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    For dette husker jeg ikke helt nøyaktig lenger nå, for å være ærlig).

    Men jeg fikk ihvertfall en røykpakke, (eller om det var to), utpå kvelden der, (husker jeg).

    Av brudeparet Tommy og Ellen, da.

    Som var edrue og alvorlige, (syntes jeg nesten).

    Og de virka ikke så glade i å prate om fotball likevel, (som jeg hadde fått inntrykk av, fra faren til bruden sin tale da), mener jeg å huske.

    (Så brudens far kjente dem kanskje ikke så godt likevel, da.

    Det er mulig).

    Men det var liksom bra service, da.

    (Må man vel si).

    Å få en røykpakke, av brudeparet, når man hadde gått tom for røyk, på bryllupsfesten, liksom.

    Og Susanne, hu ville så ha noen røyk av meg, husker jeg, at Pia sa.

    Så Susanne fikk tre røyk av meg da, (var det vel), fra den røykpakka, til Tommy og Ellen, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Under middagen.

    Så fløy ungene til Lene, under bordet der, (og sånn), husker jeg.

    Og jeg mener at jeg overhørte det, at tante Tone sa det, til søstera si.

    At et eller annet skulle skje med meg snart, (eller noe sånt).

    Og seinere på kvelden, så ville både faren min og tante Tone ha en prat med meg, (i fylla), da.

    Og jeg husker ikke så mye, av det faren min sa.

    Men tante Tone, hu sa det, at jeg godt kunne ha ‘heimen’ til henne og onkel Håkon, på Bergeråsen, som et slags reserve-hjem, (eller noe sånt), da.

    (Noe sånt).

    Men det syntes jeg at hørtes litt ‘klamt’ ut, (husker jeg).

    For det pleide alltid å være så mye hormoner osv., i lufta, i den heimen der, (syntes jeg at det virka som).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien tilbake, til den folkehøyskolen.

    (Som vi tok en maxi-taxi til, eller noe sånt, vel).

    Så skulle Kjetil Carlin og Ola Uglum, på byen, da.

    Men jeg sa at jeg ikke gadd det, (husker jeg).

    (For jeg hørte at faren min sa til noen på det bryllupet, at han ikke likte han Kjetil Carlin, var det vel).

    Men jeg husker det.

    At med en gang som han Kjetil Carlin, Ola Uglum og en til, gikk ut av taxi-en.

    Så gikk han Kjetil Carlin, (var det vel), rett inn i en Fredrikstad-kar, da.

    Så de Bergeråsen-gutta, de var jo ute etter bråk, i Fredrikstad, virka det som.

    Og tilbake på folkehøyskolen.

    Så var det nachspiel, da.

    Og jeg mener å huske at jeg prata med et par, (blant annet), som hadde vært i kirken, da.

    Og jeg har lurt på om hu dama, i det paret, var djeveldyrker.

    For hu gikk barbeint i kirka da, (husker jeg).

    Og seinere, så dukka Kjetil Carlin og Ola Uglum og dem også opp der, da.

    Og jeg spurte dem vel hvorfor dem hadde begynt å bråke og sånn, når de gikk ut av taxi-en, da.

    Men jeg fikk vel ikke noe klart svar, vel.

    Og de spurte om jeg hadde vært butikksjef, (og sånn), da.

    Og jeg forklarte at jeg hadde vært butikksjef på tre Rimi-butikker da, i Oslo og Follo.

    Og det viste dem visst ikke, at jeg hadde vært butikksjef, på så mange Rimi-butikker, da.

    Og jeg fikk også en Smirnoff Ice-flaske, (som var ganske ny, i Norge, på den her tida), av han Kjetil Carlin, da.

    (Som pleide å spille fotball, i hagen min, i Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde aleine, under oppveksten), cirka tjue år før det her, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kjetil Carlin og Ola Uglum.

    De fortalte det, at de også hadde bodd på St. Hanshaugen, da.

    (Det samme stedet, hvor jeg bodde, i Oslo, da).

    Og at de pleide å gå på et utested, som het XO, (eller noe sånt), i Rosenkrantz gate da, (var det vel).

    Før Kjetil Carlin så plutselig gikk og la seg, vel.

    Og jeg var vel den som gikk sist og la meg cirka, vel.

    Så jeg sov lenge dagen etter, da.

    Og da ville Pia sitte på med Kjetil Carlin og Ola Uglum og dem, tilbake inn til Oslo, da.

    Så jeg befant meg plutselig fyllesyk og aleine, i Fredrikstad, da.

    På søndagen.

    Midt i sommerferien min.

    Så jeg kjørte i uedru tilstand, (må man vel kalle det), ned til Fredrikstad sentrum, da.

    (For faren til bruden, (lurer jeg på om det var, ihvertfall).

    Han satt og ‘babla’ om at søstera mi hadde dratt før meg, (eller noe sånt).

    Inne i gangen, på den folkehøyskole, da.

    Så jeg måtte nesten komme meg ut derfra, jeg og da, syntes jeg).

    Hvor jeg så gikk på McDonalds, da.

    Og jeg gikk også litt rundt på kaia der, (i Fredrikstad), og sånn.

    Mens jeg venta på å bli edru nok til å kjøre videre, da.

    (For jeg følte meg ikke bra da, husker jeg).

    Og jeg mener at jeg overhørte at han Diplom Is-sjåføren, som pleide å levere is, til Rimi Langhus.

    (Og som pleide å ‘bable’ om at han hadde en båt som han likte å kjøre med på fjorden, osv).

    At han satt på en pub, ved havna, i Fredrikstad der, og lurte på hva jeg, (den tidligere butikksjefen, på Rimi Langhus), dreiv og surra med, i Fredrikstad, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes at jeg ville virka litt dum.

    Hvis jeg bare hadde kjørt aleine, tilbake igjen, til Oslo, da.

    Så jeg bestemte meg for å ta meg en tur til Sverige, da.

    (Siden jeg ikke var så langt unna da, liksom).

    Og på Nordby Supermarked, (var det vel).

    (Rett over grensa der).

    Så hadde de tilbud på indrefilet da, (husker jeg).

    Så det var kanskje derfor at menyen var feil, i bryllupet, til Tommy og Ellen, da.

    Siden brudens far hadde funnet ut at indrefilet var billigere enn ytrefilet liksom, i Sverige, den uka, da.

    (Tenkte jeg ihvertfall for meg selv, da.

    Mens jeg nesten humret, vel.

    Over at denne bryllupsmiddag-gåten, muligens var løst, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.