Stikkord: Bergeråsen
-
Noen vil at allemannsretten skal fjernes. Men da mister folk friheten sin i Norge. Da kunne vi bare ha dratt til Mølen, på 80-tallet, uten den loven
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4177683.ece
PS.
Det hendte at vi, (faren min, Arne Mogan Olsen, Haldis og Christell og jeg. (Det her var vel før søstera mi Pia flytta til Bergeråsen, tror jeg)), dro til rundt ‘A’ der cirka, som er noen svaberg, (eller hva det heter igjen), ved Rødtangen.
Men, hvis han skibsrederen, fra artikkelen ovenfor, får vilja si.
Så måtte vi ha dratt helt til ‘B’, Mølen, for å sole oss.
(En fredet øy).
Men der holdt han kjedelige regnskapsføreren, fra Olleveien, (på Bergeråsen), til, og de fæle ungene hans.
Så der var det jo bare ‘hat’, for å si det sånn.
(Et uttrykk vi brukte i militæret).
Så sånn er det.
(Og på den øya, Mølen, så ville det nok ha blitt ganske overbefolka da, uten den allemannsretten, for å si det sånn, (vil jeg nok tippe på).
Til slutt så sitter nok folk bare hjemme i leiligheten sin, alle sammen, og går aldri ut for å gjøre andre ting enn å gå i butikken, osv.
Så den allemannsretten, den er grei å ha, mener jeg.
Men men).
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Havnehagen-tegneserie
PS.
Her kan man se det, at reker har f.eks. anus, så det er mulig, at det var riktig, det som Christell sa, at faren min ‘spiste dritten til rekene’.
Hvem vet.
Men hvordan kan Christell, som da bare var 10-11 år kanskje, ha visst om det her?
Det var kanskje noe hu hadde lært, av sin 8-10 år eldre storebror Jan Snoghøj, (som var opptatt av helse og utseende, osv., og som har jobbet som kinesolog og naturmedisiner vel, mm., etter dette).
Så sånn var kanskje det.
(Selv om den dritten til rekene isåfall nok hadde blitt kokt da, vil jeg vel si, (som har jobbet som butikksjef i Rimi, osv.), så mener jeg å skjønne såpass om mat, at de rekene man kjøper frosne i butikken, nok har blitt kokt, (før de havner så langt som i butikken).
Og at eventuelle bakterier derfor nok har blitt ganske grundig drept.
Men men.
Så sånn er nok det).
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.fao.org/docs/up/glossary/17673/3873/050-154-001_EN.jpg
-
Det her er Camilla Skriung, fra Svelvik, (og Natur og Ungdom, mm.), som har vært på fest hos meg, i Leirfaret, hvor jeg bodde alene, fra jeg var ti år
http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/pdf.php?pa=A&d=2006-11-28&p=4&read=1
PS.
Det var min søster, Pia Ribsskog, som flyttet opp til meg, fra Haldis Humblen, (og min far, Arne Mogan Olsen), like før jul 1988, var det vel.
Og da hadde hun en et par-tre fester der, med litt ‘rare’ folk som Camilla Skriung osv., fra ‘Depeche/Lyche-gjengen’ i Drammen, og miljøet rundt deres venninne Cecilie Hyde vel, fra Svelvik, som var som en slags lederskikkelse, i denne Depeche-gjengen, (tror jeg ihvertfall).
Så jeg fikk plutselig stua mi full av all slags mulige rare folk da.
Folk som man vel sjelden har sett maken til på Bergeråsen.
(Hvor de fleste var veldig ‘mainstream’).
Men men.
Men jeg syntes de var artige da, og var litt lei av den Stock, Aitken & Waterman-musikken, som ble spilt mye på radioen, på den her tiden.
(Jeg hadde kanskje hørt litt for mye på radio, (og musikkvideoer på TV), siden jeg bodde alene).
Så jeg tok litt etter den sære musikksmaken, som de ‘rare’ vennene til søstera mi hadde da.
Så sånn var det.
Camilla var forresten på den festen med ei blond, litt blodfattig vel, ung dame, som jeg ikke er helt sikker på hvem er.
Men min søster Pia, ville at jeg skulle gå bort og prate til hu litt blodfattige jenta da.
‘Hvorfor det’, spurte jeg søstera mi Pia da.
‘Jo, gjør det’, eller noe, svarte Pia da.
Så Pia er litt sånn hemmelighetsfull.
Hu ville ikke forklare om hvorfor hu sa en ting, da.
Så søstera mi er ikke en åpen person, men hu driver nok med noe slags spill, osv., vil jeg vel tro.
Playgirl, heter det vel.
Men men.
Noe sånt.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer fra Camilla Skriung, forresten:
-
-
Det her er den gjengen, fra Drammen, (Depeche/Lyche-gjengen), som min søster, Pia Ribsskog, var i, på slutten av 80-tallet
PS.
Min søsters venninne, på den her tiden, Cecilie Hyde, (som Pia nesten tok med, da hun flyttet inn hos meg, på slutten av 1988), hun var vel nesten som en leder, for denne såkalte Depeche/Lyche-gjengen.
(Etter Depeche Mode, som var favorittbandet til Cecilie Hyde, og etter Cafe Lyche, i Drammen, hvor de folka pleide å samles, ihvertfall det skoleåret jeg var russ i Drammen, nemlig 1988/89, husker jeg).
Min søsters andre venninner, som hun bodde sammen med i bofelleskap, i Christies Gate, i Oslo, da jeg var i militæret, (nemlig skoleåret 1992/93), Monica Lyngstad og Siv Hansen, (begge fra Røyken vel), var også i den gjengen, mener jeg å huske, (ihvertfall hu Monica Lyngstad vel).
For søstera mi pleide å dra meg med på fester i Drammen, osv., det skoleåret, og hu hadde også ‘Depeche-fest’, hjemme hos meg, i Leirfaret på Bergeråsen.
Og der var da også hu Camilla Skriung, som seinere ble leder i Natur og Ungdom vel, og ‘dama’ hennes, ei litt sjenert jente med lyst hår vel.
Samt folk som Heidi, (lita, med mørkt hår), Stian, Terje Bakken vel, og en som het Andreas, som solgte bakte poteter, på Bragernes Torg, i helgene.
Søstera mi kjente også noen nynazister, som hu festa sammen med.
En som het Kjetil, blant annet, vel.
Samt at hu var sammen med en kar fra Drammen, (en kamerat av Kenneth Ek vel), som hadde utstående ører, (og het Per-Håkon, eller noe, vel).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
St. Hansaften på Bergeråsen
På slutten av 70-tallet, så pleide folk på Bergeråsen, å feire St. Hans, ved at de samlet seg, på Ulviksletta, rett nedenfor Ulvikfjellet, for å grille og drikke.
Jeg var faktisk med på St. Hansfeiringa, på Bergeråsen, sommeren 1979, (mener jeg det var).
Siden jeg var på ferie hos faren min.
Jeg var vant til å klatre, fra hagen til min mormor og morfar, Ingeborg og Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn, blant annet.
Så jeg klatra nesten opp i toppen av Ulvikfjellet, husker jeg.
Og så ned på alle Bergeråsen-folka, (som jeg ikke kjente, de fleste av).
Men sommeren 1980.
Den første sommeren jeg bodde på Bergeråsen, (etter at jeg ble sendt dit fra mora mi i Larvik, Karen Ribsskog).
Så hadde jeg gleda meg lenge til St. Hansfeiring, osv.
(Jeg var så glad i julaften, og sånne feiringer, som barn).
Men, så like før St. Hansaften, 1980, så sier faren min til meg.
At nei, det blir ikke noe St. Hansfeiring, i år.
For leder av Bergeråsen Vel, Ruth Furuheim, orka ikke å arrangere det likevel.
Siden sønnen hennes døde i hagen til Petter og Christian Grønli, og de, vinteren før.
Og jeg var jo bare ni år enda, så jeg ble jo potte sur.
For det var jo mange måneder siden dette dødsfallet hadde skjedd, (i en snøhule, som raste sammen, over kameraten, da Petter og Christian var inne og spiste middag).
Og de kunne jo kanskje ha ordna dette på en mer, hva heter det, en mer, hm.
En mer ikke effektiv.
Men mer.
Hm.
De kunne kanskje ha ordna det på en mer.
Hm.
*Jernteppe*
De kunne kanskje ha ordna det på en mer smidig måte, kan man kanskje si.
Kanskje noen i Bergeråsen Vel burde ha spurt Ruth Furuheim, om noen andre kanskje skulle ta ansvaret for St. Hans-feiringa, det året?
Men dette var en trist tid, husker jeg.
Og etter det, så ble det vel aldri St. Hansfeiring, på Ulviksletta igjen.
Ihvertfall ikke før sommeren etter, eller når det var, når Hans Martin Fallan, (i klassen til Christell), skulle begynne slåsskamp mot meg der, husker jeg.
Av en eller annen grunn.
Noe han også gjorde en annen gang, (av en for meg like uforståelig grunn), oppe i Ulvikveien, med sin bror, Carl Fredrik, (som gikk i klassen min), som en slags sekundant/slåsskamp-dommer da.
Så det var mye rart på Bergeråsen, det er helt sikkert.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det er kanskje litt spesielt for Bergeråsen, at folk samla seg, til St. Hans, på en slette, med masse mygg osv., i skyggen av et fjell, for å grille.
Det vanlige, (ihvertfall lenger sør i Vestfold vel).
Det ville vel vært å samla seg nede ved fjorden, (altså i selve Ulvika da), og også kanskje hatt et St. Hans-bål der.
Men det kan jeg ikke huske at dem hadde.
(Selv om jeg husker at dem hadde det på nabostedet Berger, nede ved fjorden der, i Bergerbukta da, heter det vel, hvor jeg og søstera mi var med faren vår da, en St. Hans, rundt 1976 eller 1977 kanskje.
Når jeg husker at Rune Kraft, (en sønn av min fars kamerat, som bodde i Oslo, på Furuset vel, og som hadde en mor som bodde på Berger, like ved veien som gikk langs Fossekleiva, like oppafor bedehuset), og/eller broren, kasta tare, (eller noe), på St. Hans-bålet, og at det lukta veldig råttent og fælt, når han gjorde det.
Den lukta husker jeg enda).
Og det hadde dem også ved hytta til Frode Kølner og dem, husker jeg, en sommer jeg var der.
(At faren til Frode Kølner ‘babla’ om noe St. Hans-bål da, som ble lagt opp, her eller der, da.
Kanskje det var i nærheten av den tyske bunkersen, som det også hendte, at dem, (eller ihvertfall Frode), pleide å prate om, (og vise fram), der da.
Men men).
Og den hytta lå i Brunlanes, ikke langt fra Lydhus-stranda der, mener jeg at det heter.
Og en sommer så var vi også der, med faren min og Haldis, på en hytte ikke så langt unna.
Og den hytta fikk vi låne.
Og plutselig, så måtte vi dra tilbake til Bergeråsen.
Og den hytta var det en ‘pamp’ i KRF, (eller om det var en annen kristelig organisasjon), som eide.
(Som jeg ikke er i nærheten av å huske navnet på.
Dette var et navn jeg vel bare hørte den ferien.
Og den ferien er vel snart 30 år siden nå, vil jeg vel si.
Men men).
Og han dukka opp på hytta, uventet da, eller ‘før skjema’, så da fikk vi visst plutselig en dag kortere ferie, eller noe.
Men men.
Så det lukter kanskje litt Johanitterorden, av faren min og Haldis, må jeg vel kanskje si.
Men men.
Men jeg kjenner vel ikke faren min så bra.
For først så bodde jeg hos mora mi, i Larvik, og så lot faren min meg bo aleine.
Og så har jeg bodd i Oslo og i England, (for meg selv, de fleste av årene, men også innimellom i noen forskjellige bofelleskap da).
Så faren min er litt som en gåtefull person for meg, vil jeg vel kanskje si.
Men men.
Selv om han er faren min.
Så sånn er det.
Selv om det kanskje høres rart ut.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy
PS 3.
En annen ting jeg tenker på.
Det er det, at han Thor Furuheim, han gutten som døde i den snøhule-ulykka, i hagen til Petter og Christian og de, i 1980.
(I Havnehagen 4).
Han var jo heller ikke alene om å dø, i akkurat Havnehagen 4, på begynnelsen av 80-tallet.
Et år senere cirka, så døde mora til Petter og Christian, ikke i hagen utafor Havnehagen 4, men i stua i Havnehagen 4.
(Hvor ei av sjefsdamene, som jeg hadde på CC Storkjøp, i Drammen, på slutten av 80-tallet, da hadde flytta til.
Etter at Petter og Christian hadde flytta til faren sin, i Mexico, (og senere Spania).
Carlotto, (eller Carl Otto), Grønli heter faren).
Og hu Tove Grønli var jo også ganske ung.
Hu var vel rundt 30 år da hu døde kanskje.
Og Kripos dukka opp der, husker jeg.
Og faren min sa, litt seinere, at Kripos hadde funnet ut at hu døde av hjerneblødning.
Stefaren til Petter og Christian.
En kar ved navn, tja.
Hm.
Willy, vel.
Fra Drammen, tror jeg.
Han dukka opp på døra vår, i Hellinga 7B, og ville prate med faren min.
Og fortalte at Tove var død.
Så vi var kanskje de første som fikk vite det.
Faren min bodde da egentlig nede hos Haldis.
Og at han satt, ‘hos meg’, (og så på mesterskap i skøyter), på en søndag.
(Hvor Norge vant gull, sølv og bronsje).
Det var _veldig_ sjeldent.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
-
Han her er fra Bergeråsen og var i bryllupet til min fetter Tommy, i Fredrikstad, i 2002, mener jeg
PS.
Jeg hadde forresten aldri hørt om Smirnoff Ice engang, tror jeg, (eller ihvertfall aldri smakt dem), enda jeg jobba i butikk, da han Kjetil der begynte å dele ut de.
Så han var tidlig ute med de.
Det var vel også han som spurte meg, om det var meg som hadde bodd aleine, siden jeg var elleve år, på Bergeråsen.
Også svarte vel jeg at det var siden jeg var ni år.
Men men.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Kjetil og en annen kamerat av Tommy, som heter Ola Uglum, hadde vel også bodd i Oslo.
Ikke langt unna der jeg bodde, på St. Hanshaugen, mener jeg det var dem sa.
Og de pleide å gå på et utested ved navn XO vel, (som jeg ikke pleide å være på, men visste hvor lå, det lå i en sidegate til Karl Johan, i Universitetsgata, eller noe vel. Men men. Det virka som et litt kjedelig sted, syntes jeg men. Men men).
(Selv om jeg aldri møtte dem i Oslo.
De gutta er kanskje 3-4 år yngre enn meg, så jeg kjenner dem ikke så bra.
Men jeg veit hvem dem er da.
Han Kjetil var naboen til Espen Melheim, i klassen min, og dem.
Og han var noen ganger nede hos meg i Leirfaret, og sparka fotball.
Han var vel i gjengen til Christian Grønli tror jeg.
Som mora til døde.
Og den gjengen begynte da litt å henge nede hos meg i Leirfaret, og sparke fotball.
Det var Jørn, (sønnen til en lærer i Havnehagen vel), og Stefan og Daniel, (to brødre med mørkt hår fra Ulvikveien vel), og han Kjetil da.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Dette varte til den dagen min farfar, Øivind Olsen, ble begravet.
Da kom min far opp, i Leirfaret, seinere på dagen, og klagde på at fotballen hadde havna hos naboen.
(De hadde vel klagd da).
Og da stakk bare de gutta.
Og jeg så dem vel aldri igjen.
Men vi sparka bare fotball sammen, jeg kjente dem egentlig ikke så bra.
Men jeg kjente dem gjennom mine tidligere kamerater Petter og Christian Grønli, som flytta til faren sin i Mexico da, da mora døde.
Så sånn var det).
PS 3.
Det står også på Facebook at Kjetil skal være interessert i menn.
Det var en nyhet for meg.
Sånn som jeg husker Kjetil, fra begynnelsen av 80-tallet, så var han en av gutta i gata, som var fæl til å sparke fotball, osv.
Men men.
Og Espen Melheim, (som gikk i klassen min, og som bodde i nabohuset vel, til han Kjetil og de), gikk vel også god for han Kjetil, (på en måte), siden han sa navnet hans, på en morsom/artig måte, som en slags hilsen, en gang, (samtidig med at han Espen Melheim gliste vel), som jeg var på besøk hos Espen og dem, like ved S-svingen, i Havnehagen.
Så sånn var det.
PS 4.
Her er mer om dette:
