johncons

Stikkord: Bergeråsen

  • Var søstra mi, Pia Ribsskog, involvert i noe drap på Nina Monsen og/eller mora mi? (In Norwegian)

    Søstra mi, hun virker kanskje som en slags uskyldig person, som aldri gjør noe galt.

    Men jeg husker hvordan søstra mi var, på 70-tallet, og da var det sånn, at plutselig hadde noen rappa knappene til TV-en.

    Og plutselig hadde noen skåret med kniv, på vugga til Axel.

    Det var Pia.

    Hun ble ferska for det siste.

    Og da begynte hun å gråte da, så fikk hun trøst.

    Mens jeg fikk kjeft, uansett om hva jeg gjorde omtrent.

    Men samme det.

    Mer da.

    Jo, fordi, søstra mi, på 90-tallet, hun nevnte sånn i forbifarten, utenfor sammenhengen, at ‘Nina har flytta til Bergeråsen’.

    Et par ganger sa hun det.

    Men hvorfor sa hun det?

    For å prøve å tyde, om jeg hadde noe interesse, av hun Nina Monsen, tror jeg.

    For å sjekke, om det var trygt å myrde henne, iforhold til interesse fra meg.

    Noe sånt?

    Faren min solgte jo barndomshjemmet mitt, på Bergeråsen, på slutten av 80-tallet.

    Og farmora mi, hun flytta jo til sykehjem i Svelvik, og det huset arva onkelen min, Runar.

    Så jeg hadde jo ikke noe hjem på Berger, eller Sand.

    Så det spilte ingen rolle, om jeg syntes hun Nina Monsen, var ok eller ikke.

    For jeg kunne jo ikke bare dra til henne.

    Altså, jeg og henne gikk vel greit sammen.

    Så jeg kunne kanskje ha tenkt meg, å tatt en øl eller noe, og prata med henne, om gamle dager osv.

    Når søstra mi nevnte det, at hu hadde flytta til Berger.

    Men da måtte jeg jo først ha hatt et sted å bo, et slags barndomshjem, som jeg kunne ha dratt til, en helg.

    På Berger.

    Men det hadde jeg jo ikke.

    Jeg var ikke velkommen hos Haldis og dem, det ble så svett, eller hva man skal kalle det.

    Og det her visste vel søstra mi.

    Og hun Nina Monsen hadde jo også barn og vel også type, ihvertfall sist jeg møtte henne, i Oslo, i 1993, var det vel.

    Men hvis hun var singel, så kunne jeg vel ha tatt en øl og prata med henne, hjemme hos meg, hvis jeg hadde hatt et barndomshjem på Berger, som jeg kunne vært, en helg.

    Men jeg hadde jo ikke det.

    Så hvorfor spurte søstra mi meg.

    Eller hun spurte ikke.

    Hun bare sa det sånn, utenfor sammenhengen, ‘du vet Nina, hun har flyttet til Bergeråsen’.

    På en sånn idiotmåte, nærmest.

    Hva med det, hvorfor sier du det?

    Helt idiotisk og hjernedødt og utenfor sammenhengen.

    Men kan dette ha vært, for å sjekke om jeg hadde noe interesse av hun Nina Monsen, og sjekke om det ville være trygt å myrde henne.

    Det lurer jeg på nå.

    Samme med mora mi.

    Søstra mi sa sånn, at når mamma blir gammel, da måtte jeg hjelpe å ta vare på henne.

    Ut av løse luften, da jeg besøkte søstra mi, i Tromsøgata, ved Sofienberg.

    Jeg svarte ikke.

    For det her kom helt bardus, på meg.

    Mora mi var jo bare 50 år.

    Det var jo helt på trynet.

    Først måtte jeg jo fått meg en bedre betalt jobb, og et stort hus og kone osv.

    Så kunne jeg tenkt på å ta vare på mora mi.

    Altså, som singel mann, så kunne jeg vel ikke hatt mora mi boende, i Rimi-leilighetene.

    Søstra mi er helt blokka i huet.

    Så jeg svarte ikke noe, på det idiot-greiene hennes.

    Hun trodde hun ville få all byrden med mora mi da.

    Men det er jo helsevesen, som følger opp folk, i Norge, som trenger sykehjemsplass osv.

    Men søstra mi er jo helt hysterisk og idiot.

    Altså, skal man ikke få lov å være ung selv da, men skal behøve å bekymre seg for mora si, som har vært jævlig mot meg, hele livet, før hun blir 50.

    Det er jo helt idiotisk.

    Hadde hun vært 70, eller noe, så hadde jeg skjønt det.

    Men ikke før hun blir 50.

    Jeg mistenker at søstra mi, hun bare fikk mora mi drept, for søstra mi er i noe mafian/illuminati, og kan ordne sånt.

    Og det samme med Nina Monsen, eventuelt.

    Det her mistenker jeg ihvertfall.

    Så hu søstra mi, hu vil jeg advare mot.

    Jeg lurer også på hva som skjedde, da Christell sa at søstra mi hadde abort, i huset til Haldis, som 15-16 åring.

    Var det noe slags barnedrap, eventuelt, mistenker jeg.

    Så jeg vil ikke si det her 100% sikkert, for jeg har jo ikke noe bevis, eller noe sånt.

    Det her er bare noe jeg kom på nå da, hvordan henger dette sammen.

    Kan det være sånn, at søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, er et kynisk illuminati/mafia-medlem?

    Jeg husker ihvertfall en gang, i 1991, var det vel.

    Da var jeg bursdagen til Magne Winnem, i januar 1991 eller januar 1992.

    Og da dro vi på byen, hele selskapet.

    Og da møtte vi søstra mi, i Karl Johans gate, i gågate-delen.

    Og da slava hun rundt på en kamerat av henne, fra Røyken vel, en med typisk norsk utseende, og han måtte tigge penger, i en lue, eller hva det var.

    Som var ganske full av mynter da, mens søstra mi kommanderte da.

    Så her er det kommandant Pia, kan man vel kalle henne da.

    Så er kommandant Pia, i noe Illuminati eller eventuelt mafian, og får ordnet mord på familiemedlemmer og kjente, det lurer jeg på.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Her er utsikten ut av stuevinduet her. (In Norwegian)

    Her er utsikten ut av stuevinduet her. (In Norwegian)




    PS.

    Legg merke til at merket på vifta til diskoteket, er det vel, er Mitsubishi.

    Så da tror sikkert Christell, hvis hun hadde sett det, at da har jeg tatt det merket av en bil og satt på vifta der.

    For det trodde Christell, da jeg kjøpte en Mitschubishi-TV, en gang, da jeg bodde på Bergeråsen, og stipend, da jeg gikk på ungdomsskolen vel(?), og fikk hjelp av han Kjetil Holshagen, til å bære, før han flytta til Sande.

    Som vel var før jeg begynte på videregående, så da må det ha vært mens jeg gikk på ungdomsskolen, at jeg kjøpte TV, på Spaceworld, i Drammen da.

    Den TV-en var 20 tommer, og det var vel i 1985, eller noe, da.

    Og den TV-en kosta nesten 4.000, men jeg fikk pruta den ned til 3.900.

    Så kjøpte jeg og Kjetil burger for den siste hundrelappen.

    Og så kjørte mora til Kjetil, som jobba på Aass bryggeri, oss tilbake til Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Så det var ganske tungt å bære, husker jeg.

    Men den TV-en som jeg kjøpte her i Liverpool, i 2006, som jeg tok bilde av i den forrige bloggposten, den kosta bare 1000 kroner, ca. med dagens kurs vel.

    Og den var også 20 tommer, flatscreen da.

    Noe sånt.

    Så prisene på TV-er har gått ganske mye nedover, må man si.

    Ihvertfall på tradisjonelle TV-er da.

    Sånne LCD eller Plasma TV-er, det har jeg ikke tenkt på å kjøpe engang.

    For det var ikke så mye penger jeg arva, og det var mange andre ting som var viktigere da.

    (Jeg var egentlig litt i sjokk, på den tida der, siden jeg ikke fikk noe hjelp, enda jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, osv.)

    Og nå eier jeg ikke nåla i veggen.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Spioner på dataavdelingen på Terningmoen? (In Norwegian)

    Nå tenkte jeg tilbake til førstegangstjenesten min, på Terningmoen, i Elverum, i skoleåret 1992/93, siden jeg skrev litt om hva som skjedde der, i e-posten jeg sendte til Dagbladet idag, angående problemene der osv.

    Og jeg hadde et jobbintervju, med dataoffiserene på Terningmoen.

    For jeg søkte en programmeringsjobb der, var det vel, for hele året.

    Men jeg fikk tilbud om den litt kjedeligere jobben, som assistent på et tre-måneders kurs, i noe data-program, for høyere offiserer.

    Men den jobben mistet jeg etter en dag, for en offiser der sa at de heller ville bruke en som ikke var stridende.

    Jeg kunne brukes som soldat da, mente de, i infanteriet.

    Men en annen i troppen, en lav kar fra Hedmark vel, han fikk jobben istedet da, for han var vel ikke stridsdyktig, eller noe sånt.

    Noe sånt.

    Men, det som var, var at en i en annen tropp.

    Hvor de ikke hadde Oslo-folk.

    Oslo-folka var i tropp 1, og jeg hadde Oslo-adresse, siden jeg ville ha min egen adresse, da jeg studerte i Oslo, siden den adressen jeg da var registrert under, i folkeregisteret, hos Haldis, ikke var min adresse, jeg var ikke velkommen der.

    Mer da.

    Jo, en i tropp 2 eller 3.

    Fra Hedmark sikkert.

    Han forklarte meg, at det var bare surr i dataavdelinga der.

    De hadde et sånt sportsprogram, tror jeg det var, som dem dreiv og programmerte på.

    Som var veldig forsinka.

    Og det var skikkelig dårlig ledet, fikk jeg høre av han i tropp 2 eller 3.

    Det som var, var at de som hadde jobbet på programmet.

    De hadde vært inne til førstegangstjeneste da sikkert.

    Og så hadde de utviklet programmet helt forskjellig alle sammen da.

    Så det programmet var helt uoversiktlig og bare kaos da, sa han fra tropp 2 eller 3.

    Så her hadde ikke disse dataoffiserene, som jeg var i jobbintervju hos, styringa.

    Så hva dreiv de med, lurer jeg.

    De snakka pent om det idrettsprogrammet, i presentasjoner osv.

    Men det var jo bare tull og kaos.

    Hva dreiv dataoffiserene med på Terningmoen?

    De jeg var i jobbintervju med der.

    Var det spioner, lurer jeg.

    Det kom jeg på nå, at jeg tror de må ha vært spioner.

    Hvordan kan de ha tillatt det idretts-dataprogrammet å skeie ut så mye?

    Jo, fordi de dreit kanskje i dataprogrammet, fordi de var flinkere på spionting, og datajobben var bare noe skalkeskjul.

    Var det sånn det hang sammen, lurer jeg.

    Uansett så var dataavdelingen der utrolig dårlig drevet, utifra det han i tropp 2 eller 3 sa.

    Så her var det nok noe ugler i mosen, eller en utrolig grad av inkompetanse i forsvaret, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Angrepet av fascister? (In Norwegian)

    Nå driver jeg å lurer på om noen fascister har angrepet meg, fordi jeg slutta som butikksjef i Rimi.

    Men men jobb er jo ikke å gjøre det bra i Rimi, min jobb er å gjøre det bra i livet.

    Rimi var et rottereir.

    Det var broren min, Axel, som spurte meg hvorfor jeg ikke fikk meg en bra betalt jobb, sånn 600-700.000 osv.

    Som han trodde jeg burde klare.

    Ja, det tenkte jeg og, at det kunne jeg vel prøve på.

    Jeg hadde jo nådd målet mitt i Rimi, som var å bli butikksjef, så det var på tide å komme seg videre.

    På samme tid, så hadde det vært veldig mye som hadde skjedd, de siste årene i Rimi, av konflikter og feller i dette ‘rottereiret’, som jeg vel vil si at Rimi er.

    Så jeg trengte også noe tid på å komme meg igjen.

    Så å studere noen år, og få en bachlor informasjonsteknologi, på HiO, som jeg ville ha vært ferdig med, i 2005, det hørtes smart ut for meg.

    Så det begynte jeg på.

    Da ville jeg nok fått en bra betalt jobb, siden jeg er god på data, som f.eks. programmering/systemutvikling mm. og også har jobbet med ledelse.

    Men har jeg fått noen fascister på nakken?

    Fra Bergeråsen?

    Hva med Espen Melheim og Kjetil, som var naboen hans, fra Bergeråsen.

    Driver f.eks. de å kødder med meg?

    Hva vet jeg.

    I samarbeid med Christell.

    Noe er det som foregår ihvertfall.

    Dem bør passe seg ihvertfall, hvis dem holder på sånn, for jeg kan komme til å ta igjen, hvis jeg finner ut at noen idioter driver å kødder for mye med meg.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Uforklarlige slåsskamper. (Var Christell under kontroll av Hans Martin?) (In Norwegian)

    Nå fikk jeg flashback til noe greier fra oppveksten.

    En dag, når jeg fortsatt var så ung, at jeg gikk ut av huset, bare for å leike, eller hva man skal kalle det.

    Jeg gikk vel kanskje i sjette klasse eller noe da.

    Noe sånt.

    Og i Ulvikveien, så ropte Carl Fredrik Fallan på meg.

    Jeg gikk vel ned S-Svingen i Havnehagen.

    Noe sånt.

    Og da skulle Hans Martin absolutt ha slåsskamp mot meg igjen.

    Han skulle det en gang på en St. Hansaften, sommeren 1981 må det vel ha vært, også.

    Så sånn var det.

    Så bare stod jeg der, jeg skjønte ikke så mye.

    Hvorfor skulle absolutt Hans Martin slåss mot meg hele tida.

    Dem ville ikke si hvorfor.

    Jeg var ikke så god til å slåss, jeg hadde bare søstre og ikke brødre, annet enn Axel, men han var mye yngre enn meg.

    Så sånn var det.

    Så jeg fikk vel sikkert et par på trynet av Hans Martin da, mens han Karl Fredrik liksom sekunderte da.

    Så sånn var det.

    Men nå lurer jeg på, kan dette her ha vært noe med Christell?

    At Hans Martin var noe ‘mafian’ og ville ha Christell som noe hore?

    Det lurer jeg på nå.

    For etter det her, tror jeg det må ha vært, så var jeg også ute og gikk i Havnehagen da.

    Og da dro Christell meg opp til den leikeplassen, i Havnehagen, ikke så langt unna Olleveien.

    Altså helt i begynnelsen av Havnehagen da, til venstre etter telefonkiosken og så rett fram hvis du gikk ned mot nedre, fra skolen.

    Så sånn var det.

    Da var jeg kanskje tolv år, eller noe, og Christell ti år da.

    Og da fikk Christell ei jente, som sikkert bodde rundt der, til å kle av seg buksa, husker jeg.

    Chrsitell dro meg med dit, og hu var ikke så ivrig etter å være sammen med meg, på den her tida, så her tror jeg det var noe galt.

    Men jeg syntes den her leken gikk alt for langt.

    Hva hvis dette med at Christell fikk hun jenta til å ta av seg buksa, ble oppdaget av foreldrene hennes, f.eks.

    Dette her var vel noe man nesten kunne forvente at hun fortalte til foreldrene sine.

    Så sånn var det.

    Så etter det her, så gikk jeg omtrent aldri opp mot Olleveien der, eller noe, igjen.

    Ikke til Ulvikveien heller.

    Nei, jeg satt vel mest hjemme og leste avisa og sånn, tenker jeg, og prøvde å være litt voksen.

    For det ville vel blitt skandale der, for jeg hadde jo både faren min og onkelen min boende der, og jeg ville sikkert fått skylda, siden jeg var eldre enn Christell.

    Men jeg tror dette kan ha vært fordi Hans Martin kontrollerte Christell, og at de ville ødelegge ryktet mitt.

    Noe sånt.

    For Christell ville vel ikke at dette skulle bli kjent kanskje, dette med Hans Martin.

    Og jeg overhørte også at Hans Martin klaga, en av de sjeldne gangene jeg gikk ut, på at jeg alltid satt hjemme.

    Og Karl Fredrik kan også ha vært med på det her, og lurt meg og Espen opp på telttur, ved Blindvann, f.eks. mens Hans Martin tulla med Christell.

    Noe sånt.

    Og kanskje det var derfor at Hans Martin så så sjokka ut.

    På 90-tallet.

    Da var jeg på Sand, med HiAce-en, som jeg kjøpte av Øystein Andersen, tremenningen min, og Glenn Hesler.

    Og da kikka jeg på verkstedet da, som faren min hadde leid ut.

    I huset til farmora mi, så bodde det ingen da.

    Farmora mi bodde på sykehjem i Svelvik.

    Så skulle jeg kjøre inn til Svelvik da, og da jeg skulle kjøre ut på Svelvikveien, eller hva den veien heter på Sand, så kjørte Hans Martin forbi, fra Svelvik vel, og han måpte med åpen munn da, husker jeg.

    Så det var noe med Hans Martin.

    Så sånn var det.

    Jeg var også innom Kjetil Holshagen, i Sande, den samme dagen.

    Det var sommeren 1996, og jeg hadde vært på bilferie i Danmark.

    For jeg trengte å komme bort fra Rimi Bjørndal, for Irene og Kristian var så ille å jobbe sammen med der.

    Så sånn var det.

    Men mora til Kjetil Holshagen, og stefaren hans, sa at Kjetil ikke ville ha noe med meg å gjøre.

    Så da dro jeg til Sand da, og så til Svelvik.

    Så sånn var det.

    Dette minna meg også om en lignende episode i Larvik.

    Et par år før det her kanskje.

    Da jeg var 10-11 år kanskje.

    Da skulle Willy i Larvik, slåss på samme måte.

    Og da var søstra mi ikke så værst.

    Da sykla hun rundt i Jegersborggate og skrøyt til de andre ungene at ‘Erik har vært i slåsskamp’.

    For jeg bodde jo på Berger da, men jeg var i Larvik, i helgene, på besøk hos mora mi da, hver 3. eller 4. helg.

    Så sånn var det.

    Men dem forklarte ikke hvorfor dem ville slåss mot meg.

    Det var Willy og et par eldre folk han kjente vel.

    Og jeg ble litt satt ut av det her, så jeg bare stod der, og fikk meg et par på trynet, som vanlig da.

    Så gikk dem etterhvert.

    Så sånn var det.

    Så da lurte jeg på om det var noe med søstra mi?

    Jeg husker en gang, mange år seinere på 80-tallet, da jeg og søstra mi skulle besøke bestemor Ingeborg, i Stavern.

    Mens vi bodde på Berger da.

    Og da tok vi toget til Larvik.

    Og mens vi venta på bussen, utafor Grand Hotell vel, så tror jeg også han Willy stod der, en stund.

    For han hadde noe sånne lignende av kuøyner nesten, husker jeg at jeg sa til søstra mi, som lo litt siden han Willy hadde stått der.

    Noe sånt.

    Så det er mye rart.

    Men ihvertfall har hverken Christell fortalt noe om noe hore-aktivitet med Hans Marin, og søstra mi Pia har ikke fortalt om noe hore-oppførsel i Larvik.

    Så hva som har foregått her, det vet egentlig ikke jeg.

    Men noe er det nok.

    Frode Kølner var også med og så på den slåsskampen i Larvik, husker jeg.

    Og sa at hvis det var han, så hadde han ihvertfall prøvd å slåss tilbake.

    Men jeg skjønte ikke noe av den her slåsskampen.

    Hvorfor ville noen jeg aldri hadde noe med å gjøre, slåss mot meg, på den her måten.

    Det var det samme med han Hans Martin og han Willy, synes jeg.

    Begge slåsskampene var rimelig uforklarlige, samtidig som det var andre folk rundt, som oppførte seg som om det her var veldig seriøst.

    Og jeg skjønte ingenting av noe av det her.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og nå kom jeg på ting som Christell har drivi og fortalt fra Bergeråsen.

    På 80-tallet da.

    Og det var det med at rektor Borgen gikk inn i garderoben til jentene i klassen hennes, da hun gikk i 6. klasse.

    At en som het Scott, som var et eller to år eldre enn meg, lekte veldig mye med småguttene i gata.

    Og at søstra mi tok abort, da hun gikk siste året på ungdomsskolen, eller noe. I huset til Haldis. Og nesten blødde ihjel. Og det sa Christell i leiligheten min, mens Pia også var der. Og det nekta ikke Pia på, så det var nok sant.

    Men hvorfor fortalte Christell meg sånne ting, og kødda med meg for Hans Martin og broren hans osv., samtidig?

    Kanskje Christell var redd for at jeg skulle finne ut hva som egentlig foregikk, og derfor prøvde å fortelle om andre ting, som ikke var angående den gjengen hun var under kontroll av da.

    Hva vet jeg.

    Noe sånt.

  • Er Camilla Skriung, fra Svelvik, redaktør for studentavisa på universitetet i Oslo, illuminist? (In Norwegian)

    Camilla Skriung, også kjent fra Natur og Ungdom, var i omgangskretsen til søstra mi, da hun flytta opp til meg, i leiligheten til faren min, som jeg bodde alene i, på Bergeråsen, i 1988.

    Hun Camilla Skriung hadde en ung, blond venninne.

    Og søstra mi sa til meg, prat med henne Erik, om hun venninna.

    Men søstra mi forklarte ikke noe om hvorfor.

    Jeg lurer på om Camilla Skriung er lesbisk eller bifil, også skulle de manipulere meg.

    (For disse illuministene er som hekser omtrent, og kan masse svartekraft da, som folk kalte det i gamle dager.

    De sier at de kan forhekse noen, så de forelsker seg, og sånn.

    Dette er egentlig psykologi og sånt, som disse illuministene eller kabalistene eller hva man skal kalle disse, vet om, at de er noe slags ‘hekseklubb’, vil jeg si.

    Så sånn er det).

    Så skulle de manipulere meg til å få hun jenta tent da.

    For å få henne til å bli med å ha sex med dem.

    Noe sånt.

    Så sånn driver disse illuministene å kødder.

    Jeg tror de kødder med blonde folk.

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    Jeg kan sende hun Camilla Skriung en Facebook-melding og spørre om hun er illuminist.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg fant ikke Camilla Skriung på Facebook nå, så jeg sendte en e-post istedet:

     

    20
    March 2009

    22:29

     

  • Også ung jente, som tulla, og lata som om hun skulle kjøpe noe, i selvbetjeningskassene på Tesco. (In Norwegian)

    Også ung jente, som tulla, og lata som om hun skulle kjøpe noe, i selvbetjeningskassene på Tesco. (In Norwegian)

    Da jeg kjøpte mat på Tesco idag.

    Så dukka det opp ei ung jente, fra feil side av selvbetjeningskassene.

    (Så jeg trodde at hu kanskje jobba på Tesco).

    Hu stod der med noen sjokolade, eller noe, og lata som om hu skulle kjøpe det.

    Så stod hu og kåla i mange mintter da.

    Og når jeg gikk forbi, så gjorde hun seg til, sånn at puppene og rompa stod ut da.

    Så jeg lurer på hva det her var.

    Det var nok ikke noen som jobba på Tesco, for da ville hun nok hatt Tesco-uniform.

    Jeg lurer på om det kan være moral-politiet.

    At dem sier sånn, at hvis Erik kikker litt på pene 18 år gamle jenter, som hun på Tesco, eller noe, som står og gjør seg til, så får ikke Erik rettighetene sine.

    Eller er det bare for å fucke meg opp?

    Det er så ‘phoney’ dritt for tida, så jeg vet da faen hva man skal si jeg.

    Men jeg husker det halve året, da søstra mi bodde hos meg, på Bergeråsen.

    Da, når det var mote-program, på Super Channel, (som vi alltid så på omtrent, siden det var nytt på Bergeråsen).

    Så gikk det sånn halvnakne damer kledd i moteklær da, på skjermen.

    Og da sa søstra mi, se på henne, hele tida.

    Jeg lurer på om det var noe plott, for å få meg til å bli vant til å se på jenter og damer da.

    Også hvis jeg ser på en jente eller dame, på byen, som har pene pupper, eller noe sånn, som dem kanskje kan ha.

    Så sier politiet at Erik er en gris, som ser på damer, så han får ikke rettighetene sine(?)

    I Norge har vi noe som heter, at det er lov å se, men ikke røre.

    Jeg vet ikke hva det heter i England jeg, det er lov å ha en hjerne, men ikke å bruke den.

    Er det det det heter?

    Hva vet jeg.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg tror kanskje at politiet må være tatt over av noe ‘mafian’, eller noe.

    At de er inflitrert, eller jobber for noe ‘mafian’.

    For det her kan ha med på begynnelsen av 90-tallet, da jeg bodde i Oslo, så hadde kjøpte jeg en sånn Clockwork Orange t-skjorte, på Arkaden i Oslo, på Bodymap, eller hva den butikken heter.

    Og jeg så vel den filmen i England, eller noe, sammen med han tremenningen min, Øystein Andersen.

    Vi så alle slags zombie-filmer og alt mulig.

    Så vi ble vel ganske imune.

    Han prata om snuff-filmer og da, stemmer det.

    Og Faces of Death.

    Men det var vel det værste vi så vel.

    Hvis jeg husker riktig.

    Så da vi så Clockwork Orange, så var den filmen egentlig ganske umoderne, så vi så på den mest for å ha sett en klassiker.

    Så det var derfor jeg kjøpte den t-skjorta.

    Det var også sånn, at da jeg var hos tante Ellen, sammen med søstra mi, i Sveits, sommeren 1987.

    Da hadde jeg dilla på film og sånn da, siden tremenningen min Øystein var så flink til å få tak i filmer før de kom på kino og sånn.

    Så jeg kjøpte et tysk filmblad, siden alle bladene der var tyske.

    Og tanta mi hadde ikke TV, så jeg måtte nesten ha noe å gjøre, så jeg kjøpte noe fotball og filmblader da, selv om jeg ikke skjønte så mye.

    Det var et blad som det stod ‘der name der rose’ på, eller noe sånt, med Sean Connery, tror jeg.

    Og jeg abonnerte på det bladet, husker jeg, da jeg var tilbake på Bergeråsen, for da fikk jeg en sånn ganske kul Sony Walkman, husker jeg, som jeg hadde i flere år, til jeg flytta til Oslo.

    Så sånn var det.

    Og den Walkmannen husker jeg at jeg henta i postkassa på Bergeråsen, så da kom altså posten min til Bergeråsen da, og ikke til Sand, på den her tida.

    Så sånn var det.

    Jo, da var det en plakat, eller en artikkel, i det bladet, om Clockwork Orange da.

    Og da prata hun venninna til Ellen, fra Norge vel, om den her filmen.

    Jeg tror det var ei som het De Lange(?) til etternavn.

    Noe sånt.

    Hvis jeg husker riktig.

    Hun prata også om en film the Color of Money.

    Så jeg ble nysgjerrig på den her Clockwork Orange filmen da, siden hu her venninna til tante Ellen, også på besøk i Sveits, prata om den.

    For de var ganske kule, selv om de var i generasjonen over meg og søstra mi.

    Tante Ellen pleide å så et spesielt slags fuglefrø i hagen, og sende det til Danmark, som urtete, og det ble da en slags mild marijuana, sa tanta mi.

    Og hun jobba i den lokale tennisklubben, så jeg og søstra mi fikk lov å henge der, hvor det var svømmebasseng osv.

    Hun jobba i resturanten der.

    Så vi fikk iste husker jeg, første dagen i Sveits.

    Og det hadde vi ikke smakt før vel, ihvertfall ikke jeg.

    Og den var det Ellen som hadde lagd, sa hun.

    Så sånn var det.

    Så derfor kjøpte jeg den t-skjorta da, for jeg ville bare ha en kul t-skjorte da.

    Så kanskje det er noe sånn ‘Illuminati-tullings’, at da skal de tulle på samme måte, som noe som har skjedd i livet ditt?

    Hva vet jeg.

    Det er trekant i den Clockwork Orange logoen.

    (Som i Illuminati-symbolet, pyramiden).

    Skal jeg se om jeg finner den logoen:

    Her synes jeg at kan se noen Illuminati-referanser ja, (pyramiden, de allseende øye(?)).

    Så det er nok mulig at det er et eller annet med den filmen.

    Men nå har ikke jeg sett den så ofte egentlig.

    Det var nok mest for at den minnet meg om sommerferien i Sveits, som var ganske fin, at jeg kjøpte den t-skjorta.

    De hadde en elv der, og tanta mi hadde en hund som het Moses, som jeg pleide å gå tur med der nede, hvor det var ganske varmt og fint, i august.

    Så sånn var det.

  • Flashback til 80-tallet. (In Norwegian)

    Nå kom jeg på noe som skjedde i 1988, må det vel ha vært.

    Det her var enten på 16. mai eller Svelvikdagene 1988.

    Da prøvde jeg å finne noen folk å feste med på Svelvikdagene da.

    Eller om det var 16 mai.

    Jeg fant bare folk som stod i klikker da.

    Men jeg fant Lisbeth Mikalsen og ei jente som var venninna hennes, som jeg tror var søstra til han som ble kalt ‘Lille-Oddis’, han het egentlig Odd-Arne, men det var også en store Odd-Arne.

    Så sånn var det.

    Og dem hang jeg med.

    Og kanskje noen andre folk fra Leirfaret og Hellinga. (Sosialboligene som var rundt leiligheten der hvor jeg bodde).

    Pluss to karer fra et eller annet steds fra, som sa at han ene fylte 18 år, tror jeg.

    Så dro vi til Bergeråsen, på en eller annen måte.

    Så hadde de jentene seg, ihvertfall hun søstra til Lille-Oddis, med de her kara da.

    Mens jeg satt på kjøkkenet til Lille Odd-Arne og dem, eller i stua var det vel, sammen med Rikard tror jeg, broren til hu Lisbeth da, eller om det var noen andre unge ungdommer fra de sosialboligene da.

    Så kom de jentene ut etterhvert.

    Og jeg kjefta ikke på dem, og ingen av de andre sa noe.

    De kara så ikke jeg noe mer til.

    Og da endte det sånn, etter en halvtime eller time kanskje, at begge de jentene ble med meg, til min leilighet, i Leirfaret 4B da.

    Og mens de satt i sofaen min, og vi prata og sånn.

    Jeg tenkte at det ble kanskje noe på meg og, jeg pleide ikke å ha så mye med de her jentene å gjøre.

    De var vel et år yngre enn meg tror jeg, og det var første gangen jeg hadde dem på besøk i leiligheten min.

    (Dem var vel kanskje misunnelige på meg, på en måte, siden jeg hadde en stor treroms leilighet for meg selv, når dem bodde en hel familie i en toroms kanskje.

    Det er nok mulig.

    Men samtidig så hørte dem nok at jeg pleide å være lei meg og grine og sånn, når jeg var sånn 11-12 år, når jeg satt aleine på vinterkveldene og lurte på hvorfor jeg måtte bo aleine da, for det sa aldri noen til meg).

    Og mens jeg og Lisbeth og hun søstra til Odd-Arne, mens vi satt i stua mi, og hadde sitti der kanskje i 10-15 minutter.

    Jeg måtte vel prøve å roe ned de her jentene litt, dem var vel ikke vant til å være der.

    Vi så vel på video kanskje.

    Jeg hadde alltid masse filmer, og vant til å spørre Christell og Pia og andre hvilke filmer dem hadde lyst til å se da.

    Vanlige filmer da, det var ikke så lett å få tak i pornofilmer på den tida, selv om jeg kanskje hadde en av de danske 12 stjernetegn-filmene, det er mulig.

    Men men.

    Men så kom plutselig Christell opp, midt på natta, i 3-4 tida, og begynte å banne og krangle og ødelegge da.

    Enda hun omtrent aldri var på besøk hos meg, og aldri om natta.

    Og da kjefta hun på Lisbeth og hun andre, som om dem gjorde noe galt da, som dem visste at dem ikke fikk lov til kanskje.

    Og Christell kjefta på hu søstra til Odd-Arne fordi hu hadde flatt hår bak da, så hadde liggi på ryggen, så spurte Christell hu om hvorfor hu hadde gjort det da.

    Så Christell skjønte at hu hadde hatt seg da.

    Så jeg har lurt litt på hvordan kunne Christell vite at jeg hadde jenter i leiligheten?

    Jo, jeg tror jeg kom på løsningen nå.

    Det var nok naboene, det eldre paret, som bodde i en liten toroms vel, vegg i vegg med meg.

    Veggene var så tynne, så en gang, når jeg spilte musikk hos meg, så banka de i døra.

    Så gikk jeg over til dem, og spurte hvorfor dem banka, for jeg spilte jo bare (høy) musikk.

    Jo, da var det sånn, at det hørtes ut som om stereoanlegget mitt stod i stua dems.

    Så de veggene var nok omtrent som veggene mellom romma i huset mitt.

    Men de her naboene, de lagde nesten aldri en lyd, så jeg ble ikke vant til å tenke på at dem var der.

    En gang hørte jeg gubben trygle kjærringa om noe, midt på natta, det var skoleåret 1987/88, da jeg gikk på markedsføringslinja.

    Det skjønte jeg ikke da, hva det var.

    Men senga dems lå vegg i vegg med min, så jeg hørte omtrent hva dem sa, enda dem prata omtrent vanlig.

    Dem trodde kanskje jeg sov da.

    Men kona ville ikke ha noe sex, eller hva det var, hun sa bare nei, nei.

    Så sånn var det.

    Men jeg tror de må ha ringt ned til Haldis, og sagt til dem at det var jenter i huset.

    At det kanskje var jobben dems.

    For jeg husker en gang, noen år før det her.

    Da var Ulf, og søstra mi, på besøk, en sommerkveld, tror jeg, til sånn i ni-ti tida.

    Og da hørte jeg dem var i vinduet og spionerte.

    For jeg hørte dem sa at dem trodde det var jenter der.

    For Ulf hadde så langt hår.

    Og det her var om kvelden, så det var begynt å bli ganske mørkt.

    Så det var vel antagelig om høsten.

    Og da fikk jeg kjeft av faren min, eller høre det, fordi jeg hadde hatt jenter der.

    Jeg sa ikke noe, men jeg skjønte dem trodde Ulf var ei jente.

    Men hva var galt med det?

    Hvis jeg som en tenåringsgutt, hadde hatt jenter på besøk, det måtte jeg vel få lov å gjøre som jeg ville med.

    Jeg skjønte ikke hvorfor han faren min klagde på det, så jeg svarte ikke noe.

    Siden jeg ikke skjønte sammenhengen.

    Men sånn var det en gang, da ei som het Sylvia, hu hadde ei smellvakker og deilig, må man vel si, niese, inne i Oslo, som jeg traff på EF-juleball, i etterkant av EF språkreise-turen til meg og tremenningen min Øystein, til Brighton, sommeren 1988.

    Den sommeren var Christell og Pia med EF til Bournemouth.

    Og jeg traff de pene venninnene deres, i trappa opp til andre etasje på Sjølyst der, hvor julefesten, eller gjennforeningsfesten var.

    Så sier hun Sylvia til meg i butikken på Sand, at hun skulle hilse fra hun jenta.

    Men jeg satt ofte lenge oppe å så på TV eller leste bøker eller hørte på radio, eller noe, så jeg hørte at hun Sylvia sa til butikkdama, at hun syntes ikke jeg var noe særlig.

    Så sånn var det.

    Men jeg hadde på meg en sånn tweedjakke vel, og svart genser da, på EF-festen, så da så jeg kanskje kulere ut da, hva vet jeg.

    Men men.

    Og da spurte jeg søstra mi, om hu pene niesa til Sylvia da, som søstra mi hadde vært på språkreise sammen med, i Bournemouth.

    Men da tilbudte ikke Pia seg, å skaffe adressen eller telefonnummeret hennes, eller noe.

    Neida, hun sa bare at hun var sånn at hun lå med alle.

    Og da kunne jeg nesten ikke spørre mer syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Men det var litt døvt egentlig, for hun var jo skikkelig fin og det som var hun jenta da.

    Så hvis jeg hadde hatt sjangs på henne, så hadde jeg jo vært veldig fornøyd da.

    Så da ble jeg vel istedet litt misfornøyd, siden søstra mi var sånn.

    Det her var like etter at søstra mi flytta opp til meg.

    Noen dager etter kanskje.

    Og så bodde hun der et halvt år, til faren min solgte leiligheten.

    Så det her kan ha vært sånn hindring.

    At Pia og Christell skulle hindre at jeg hadde damer og sex da.

    For da ville jeg fått kontroll da, og kunne kanskje funnet ut av hva som foregikk.

    Noe sånt.

    For eksempel, så husker jeg at Christell brukte Nina Monsen, for å manipulere meg til å begynne med lebepomade, tidlig i tenårene vel, da Nina var på besøk fra Oslo.

    Da måtte jeg sitte ved siden av Nina, på frysern til Haldis, eller noe, mens Christell stirra på oss.

    Jeg tror Christell da kunne se på øya mine, når jeg reagerte på å sitte helt inntil hun Nina da.

    Noe sånt.

    Og da sa Nina at, æsj, hun likte ikke å kysse med meg, for jeg hadde tørre lepper.

    Så da begynte jeg jo med lebepomade etter det her tullinga da.

    For det var skikkelig tulling.

    Det var planlagt og tilrettelagt, må man vel si.

    Det samme var det med hårgele, at hun sa at jeg burde begynne å bruke det og sånn da.

    Og hun klagde på Ulf, som hadde lange negler og langt hår da.

    Og satt i sofaen, hos meg, av en eller grunn, for hun var nesten aldri der.

    Også sa hun, ‘å Ulf’, med trykk da, også grøste hu.

    Hu lata som om hu grøste.

    Også gjorde hu det flere ganger.

    Sånn at jeg skulle skjønne at hun ikke likte gutter som Ulf da.

    Så da begynte jo jeg å ta gele i håret og sånn da.

    Så jeg så vel ikke så tøff ut etterhvert, etter den her køddinga fra Christell.

    En episode til.

    Jeg flytta til Oslo, høsten 1989, for å studere.

    Men da hadde Nina Monsen flytta til Lillehammer, (på noe institusjon, tror jeg), sa Christell.

    Og mer da.

    Jo, da jeg var i militæret, så sov jeg over hos søstra mi i Christies gate, på Øvre Grunerløkka.

    Og da, så var det ei venninne av søstra mi der, som var ganske fin.

    Og hu vekte meg, da hu gikk rundt i morgenkåpe da.

    Eller jeg våkna vel av meg selv, jeg lå på sofaen dems da.

    Og da, så skulle hu lage te og sånn da.

    Og begynte å tulle med noe melk i teen osv.

    Men samme det.

    Men hun var nok litt interessert i meg, tror jeg.

    Men hun havna etterhvert i Australia, sa søstra mi.

    Og også ei venninne til Christell som var ganske fin, det samme året vel, hun dro også vekk.

    Så om det var noe sånn ‘mafian’-triks, å sende alle damene som Erik hadde sjangs på til Australia?

    Hva vet jeg.

    Noe var det ihvertfall.

    Så her har nok familien min, prøvd å få det til sånn, at jeg ikke skulle få kontroll osv.

    Ved å hindre at jeg fikk tak i damer osv.

    Så dem ligger litt tynt ann hvis jeg får kontrollen.

    Så de får glede seg til det.

    Vi får se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen i USA søker på ‘erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian)

    StatCounter: Noen i USA søker på ‘erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian)

    http://my3.statcounter.com/project/standard/magnify.php?project_id=3718503&ip_number=3342878972

    PS.

    Det synes jeg kanskje var litt rart.

    Iom. at jeg ikke kjenner så mange i USA.

    Ihvertfall ikke som leser norsk.

    Jeg ser de leser om Per Furuheim fra Bergeråsen også.

    Jeg har tidligere skrevet om at det var noe med mora hans, Ruth Furuheim.

    Faren min dro ofte opp til hu, og prata i en halvtime eller time, mens jeg måtte sitte i bilen.

    Er Ruth Furuheim i noe nettverk som faren min solgte meg til?

    Var det derfor hun ga meg en tweed-dress før konfirmasjonen, at hun dukka opp i konfirmasjonen min (uten at jeg skjønte hvorfor, og faren min var ikke der) og at hun dukka opp på Lambertseter T-banestasjon, en gang rundt 1994 vel, da hun hadde solgt leilighetene til sønnen sin Dag, sa hun, og var litt pussa.

    (Mens jeg var på vei hjem fra jobben på Rimi Nylænde, og tok t-banen i retning sentrum for å bytte til Furusetbanen, sammen med hun assisterende sjefen, på Rimi Nylænde da, Hilde noe, som begynte i Rema og som tok med Rimis hemmelige varebok, da hun begynte i Rema, husker jeg at hun og butikksjef Elisabeth Falkenberg prata om).

    Hvem vet.

    Noe rart er det ihvertfall.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Slave for søsteren min? (In Norwegian)

    Hvis det er noen som lurer på hvorfor jeg ikke vil være med søsteren min og venninnene hennes og barna deres til Syden og sånn.

    Som søstra mi ringte angående ifjor vår, var det vel.

    Så er det fordi at det blir bare tull.

    Skal jeg som ungkar gå rundt der, med søstra mi sine venninner.

    Nei, det funker ikke.

    I Hellas og sånn, nei det blir bare tull.

    Jeg skulle ha dratt til Syden med ei dame, og ikke med søstra mi og hennes venninner og ungene dems.

    Søstra mi, hu bare skal ha alt på sin måte.

    Hun hjelper meg aldri hvis jeg spørr om hvordan ei dame er, så bare prater hun dritt om den dama.

    Folk må jo skjønne det at jeg ikke har lyst til å være ungkar hele livet.

    Jeg har prøvd å hjelpe søstra mi og broren mi, i årene som har vært, siden jeg flytta til Oslo.

    Men det er fordi at foreldrene våre har vært så håpløse.

    Så har jeg kanskje prioritert å få noe slag samhørighet med søsknene mine da.

    Men de forsøkene har bare gått en vei.

    Og nå begynner jeg å bli 40 år, og det begynner søstra mi snart å bli og.

    Hun er bare et år og fem måneder yngre enn meg.

    Så nå har jeg lyst til å leve mitt eget liv.

    Og søstra mi, hun er litt ufordragelig, må jeg si, så jeg orker ikke å ha hu så nærme meg.

    Men jeg har heller ingen forpliktelser, ovenfor noen andre enn meg selv.

    Jeg skylder ingen noe, som jeg ser det.

    Og det har jeg sagt i alle år.

    Og det veit søstra mi, for det har jeg snakka med henne om.

    At jeg skylder ingen i familien noe, for både faren og mora mi har kødda med meg, under oppveksten.

    Og mormora mi og.

    Det eneste måtte vært farmora mi, men hun døde jo i år 2000, var det vel.

    Så jeg har ingen forpliktelser, ovenfor noen andre enn meg selv, sånn som jeg ser det.

    Den eneste forpliktelsen min, er å stå opp for mine rettigheter.

    For da står jeg også opp for andres rettigheter.

    For jeg blir tullet med av ‘alt og alle’ nå, enda jeg ikke har gjort noe galt.

    Dette mistenker jeg er noe Illuminati-opplegg.

    At politiet mener at søstra mi eier meg, siden jeg er blond og hun ikke er det.

    Noe sånt mistenker jeg.

    Så sånn er det.

    Ihvertfall at jeg er i ‘the Slaughterhouse’, for dem som kjenner det New World Order-uttrykket.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog