johncons

Stikkord: Bergeråsen

  • Det at jeg skriver seriøse e-poster til UD osv. (In Norwegian)

    Det virker kanskje rart, at jeg som har jobba mange år på Rimi i Oslo osv., driver å skriver seriøse e-poster, til UD osv., sånn som i den forrige bloggposten.

    Men da jeg gikk på skolen, så gikk jeg vel for å være ganske smart og fornuftig.

    Og på ungdomsskolen, så gikk jeg med et sånt klistremerke på ranselen:

    ‘Nei til overformynderne’, eller noe sånt, ‘Stopp overformynderne nå’.

    Noe sånt.

    Fra en organisasjon som het Libertas, eller noe, som jeg så annonserte i Aftenposten, eller noe.

    Så sendte jeg inn en kupong da, så fikk jeg klistremerker i posten da.

    Så jeg var engasjert i politikk, da jeg var ungdom, på ikke-sosialistisk side.

    Jeg lå vel et sted mellom Høyre og Fremskrittspartiet, tror jeg.

    Faren min stemte Fremskrittspartiet.

    Men jeg syntes det kanskje var litt for langt til Høyre, så jeg holdt meg mest til Høyre da.

    Som jeg oftest har stemt på ved valg.

    Men på Berger, så gikk jeg vel for å være ganske smart og fornuftig da, blant folk som kjente meg fra klassen osv.

    Så da Fremskrittspartiet startet eget lag i Svelvik, så dukket Ulf Havmo fra klassen min, på barneskolen og ungdomsskolen opp på døra mi, i Leirfaret, på Bergeråsen, og spurte om jeg skulle være med.

    Enda jeg ikke visste at dem skulle starte Fremskrittsparti-lag, engang.

    Jeg var egentlig uvenner med Ulf, på den her tida, for Ulf hadde 300 kroner av meg, som han ikke hadde betalt tilbake, et par år før.

    Og da hadde han også drivi og begynt å slåss med meg, i gangen der.

    I den gangen som han seinere banka på utgangsdøra til, og spurte om jeg skulle være med dem i Fremskrittspartiet i Svelvik.

    Da begynte han å slåss mot meg der, da vi var sånn 15-16 kanskje.

    Og skikkelig moste beina inn i magan min osv., mens han hadde ryggen mot veggen i gangen da.

    Men, jeg var litt sånn at jeg var ikke tjukk.

    Men jeg var så glad i potetgull og cola, og hadde ikke så mange venner.

    Så jeg satt ofte å leste VG og Dagbladet, etter skolen, og spiste snacks og drakk cola.

    Så jeg hadde litt mage da.

    Så det mageflesket tror jeg beskytta de indre organene mine litt, når han Ulf begynte å skikkelig mose beina hardt oppi magan min, mens han hadde ryggen støtta mot veggen da.

    Og jeg lå mot den andre veggen i gangen.

    For den gangen var ikke så brei.

    Så det var ganske flaks egentlig da, tror jeg, at jeg var litt tjukk da.

    Så jeg ble ikke med i Fremskrittspartiet i Svelvik, rundt 1986/87, var det vel.

    Av to grunner.

    Det var Ulf som spurte og han hadde lånt 300 kroner av meg, uten og betale tilbake og samtidig nesten drept meg, i gangen i leiligheten jeg bodde på Bergeråsen der.

    Uten at han noen gang forklarte hva det gikk ut på.

    Og den andre grunnen var at jeg nok allerede da så på Fremskrittspartiet som litt rølpete og ikke helt stuereint da.

    Så jeg var nok mer Høyre enn Fremskrittspartiet.

    For jeg er vel ikke noe sånn ekstremist, eller noe, så jeg tror Høyre passer bedre for meg, enn Fremskrittspartiet, siden jeg ikke har pleid å ha så ekstreme meningen akkurat.

    Men det varierer jo fra sak til sak det da.

    Så det er vel ikke så lett å finne et parti, som man er enig med i alt.

    Men jeg tror for øyeblikket, så ville jeg nok stemt Høyre igjen.

    Selv om de kanskje ikke er det mest spennende partiet, for øyeblikket.

    Men, jeg tror det er de jeg er mest enig i politikken til.

    Og jeg vet at hun Siv Jensen, i Fremskrittspartiet, er på Bilderberger-møter osv.

    Og det liker jeg ikke helt, når jeg tenker på hva jeg har lært, eller lest, om det ‘New World Order’-aktige greiene som foregår i verden for tiden.

    Erna Solberg, hun tror jeg ikke er med der.

    Og hun har jeg lest et par fornuftige ting om, som hun sa på Høyres landsmøte, ifjor, var det vel.

    Om at myndighetene burde ha respekt for folks universale rettigheter osv.

    Og da ble jeg litt imponert, for det tror er noe som er av det mest alvorlige i det norske samfunnet for tiden.

    Som jeg har opplevd selv også, at myndighetene bare blåser i folks rettigheter.

    Men men.

    Men jeg er ikke noe sånn superfan av Høyre eller Erna Solberg.

    Det er ikke sånn at jeg har meldt meg på Facebook-sida, til Erna Solberg eller Høyre, eller noe.

    Men for øyeblikket, så synes jeg at de er det partiet som har den mest fornuftige politikken da.

    Hvis jeg skal flagge om det.

    Men ikke dermed sagt at jeg er enig med de i absolutt alt de sier.

    Min mening varierer nok fra sak til sak, avhengig av hvilket tema det er, så varierer det nok, hvilket parti jeg er mest enig i.

    Så sånn er det.

    Så spørsmålet er om det parlamentariske systemet er så veldig bra.

    Da må det ihvertfall være åpenhet i samfunnet, og partiene må si klart fra om hva man stemmer på.

    Men vi får se hva som skjer, om det er mulig å bli noe klokere på det her fremover.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer fra 18-års dagen min. (In Norwegian)

    Jeg skrev jo på bloggen igår, fra 18-års dagen min, på Berger, i 1988, var det da.

    Jeg kjente jo folk ganske mange steder, så jeg hadde bedt en del folk da.

    For jeg syntes jeg måtte ha fest, når jeg fylte 18 år.

    Så jeg ba som sagt Frode Kølner, fra Larvik, siden jeg har bodd mange år i Larvik.

    Og han hadde med en kamerat.

    Så ba jeg han tremenningen min, fra Lørenskog, som ofte var på Berger, for de hadde sommerhus der.

    Han Øystein Andersen, som er adoptert fra Korea vel.

    Jeg pleide å ta kjøretimer i Drammen.

    Og jeg var en del i Drammen, siden faren min og Haldis hadde vannsengbutikk der.

    Og søstra mi, Pia, hun dro meg med på diskotek i Drammen, en gang eller to.

    Og hun var mye i Drammen, så jeg kjente noen Drammensfolk og, selv om det her var før jeg begynte på skole i Drammen og før jeg begynte å jobbe i Drammen.

    Det var sånn tivoli i Drammen, som var ganske artig, for man kunne spille OutRun-bilspill og man kunne skyte med luftgevær.

    Så da ble jeg kjent med en som het Roger, fra Fjell, som også var på det tivoliet og skøyt med luftgevær da.

    Så vant vi premier, som vi ga til noen damer.

    Eller jenter heter det vel, dem var vel tenåringer dem og da, selv om dem vel var et år eller to yngre enn oss.

    Men men.

    Men jeg var litt sjenert ovenfor jenter, da jeg var i den 17-18 års alderen vel, så jeg prata ikke med hu jenta, selv om ikke stakk av akkurat, da hun fikk den premien.

    Noe blomst, eller noe, muligens.

    Som man vant på skytebanen.

    Noe sånt.

    Så jeg hadde vel fortalt han Roger-karen og, at jeg hadde fest, eller hvordan han hadde fått vite det.

    Men Frode og søstra mi, de kødda med meg, og dro meg med bort på Sandvika, og der, så la de press på meg, for at jeg skulle la Frode låne vannsenga mi.

    Det gadd ikke jeg.

    Men jeg ble jo helt svimmel, må jeg si.

    Når søstra mi og Frode begynte å kødde med meg.

    Jeg var ikke vant til at folk hersja med meg sånn.

    Så jeg ble helt svimmel, må jeg si, jeg hadde ikke venta at søstra mi skulle kuppe det besøket fra kameraten min i Larvik, Frode.

    Hm.

    Så jeg ble helt svimmel, av å plutselig være på Sandvika, enda jeg ikke ville være der.

    Så jeg glemte å kjøpe øl og alt mulig.

    Jeg var jo ikke vant til å ha fest da.

    Annet enn at jeg og søstra mi og Espen Melheim pleide å drikke hos meg på nyttåraftenene, et par år.

    Så sånn var det.

    Frode og dem hadde med Jägermeister, som dem la i frysern til Haldis, som hu hadde fått satt på det gamle rommet mitt.

    Og Øystein Andersen fra Lørenskog hang rundt der.

    Men jeg var vel ikke helt fornøyd, etter å ha blitt tulla med, av søstra mi og Frode.

    Og jeg ga ikke han Frode lov til å ligge i vannsenga mi.

    Så dem dro hjem til Larvik, han Frode og han kameraten hans.

    Øystein sa at Jägermeister var hostesaft osv., da Frode spurte Øystein om han like Jäger.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, søstra mi hadde jo spredd det, at jeg skulle ha fest.

    Så Geir Arne og Ditlev og Odd-Arne, tror jeg det var, dukka jo opp.

    Hvis ikke det var Jan.

    Men det var ikke noe kul stemning.

    Jeg hadde jo ikke noe drikkevarer og sånn heller.

    Jeg var ikke helt med, jeg var ikke meg selv, fordi søstra mi og Frode tulla så mye med meg.

    Så dro Geir Arne og Ditlev og dem, for dem kjeda seg.

    Så dukka søstra mi opp, og dro meg med til Rødtangen, tror jeg, med noen folk i en båt.

    Der dukka hun Turid Sand opp.

    Litt full.

    Og snakka om, til søstra mi, om at hun hadde latt en gutt fingre seg osv.

    Og sa til søstra mi, at hun også burde prøve å ha litt sex.

    Søstra mi, var skikkelig kald, og hadde kontrollen, og var ‘laid back’ da, selv om hun Turid Sand fortalte om sexeventyrene sine da.

    Så sa søstra mi til meg, på en sånn nesten ned-talende måte, at nå måtte ikke jeg drive å si det her rundt.

    Det med hun Turid Sand.

    Jeg pleide ikke å spre sånt, så det var ikke noen grunn for søstra mi, til å prate til meg, på den nedlatende måten.

    Så hun var skikkelig hurpe på Rødtangen og, må jeg si.

    (Som hun var tidligere på dagen, på Sandvika).

    Så dro vi til Berger igjen.

    Og da traff vi Annika og en kar hun var sammen med, som jeg egentlig ikke kjente.

    Og var Annika litt sur, for dem hadde tenkt seg på fest til meg, sa hu.

    For sånne rykter sprer seg fort på steder som Bergeråsen, at jeg skulle ha fest.

    Men da var vi på vei til Rødtangen da vel.

    Så dro jeg hjem igjen.

    Og prata med Øystein igjen vel.

    Han dukka vel opp kanskje.

    Og det var ikke ferdig med ting som skjedde enda.

    Nei da.

    Da hadde jeg jo sagt til Annika at det ikke skulle være fest likevel.

    Frode og dem hadde dratt tilbake til Larvik.

    Og søstra mi dro meg med til Rødtangen.

    Så dukke det opp en bil med folk fra Drammen.

    Han Roger, fra Fjell, og en gjeng han kjente.

    Jeg bare sa at det ikke var fest, så måtte dem dra tilbake til Drammen igjen.

    Det ble så tullete hele opplegget.

    Jeg mener, når jeg tenker tilbake på det nå, at søstra mi saboterte hele festen, og ødela 18-års dagen min, ved å dra med meg til Sandvika og Rødtangen, og overalt, så jeg ble helt svimmel og fikk ikke ordna med å kjøpe øl engang.

    Fy fillern.

    Så hele bilen fra Drammen, måtte dra tilbake til Drammen.

    Det var bare meg og Øystein der, og vi bare chilla, vi drakk ikke, så det ville bare vært dumt å hatt fest.

    Men det var det en kar i Drammen, som mobba meg for, et år eller to seinere vel.

    Om jeg var han som fikk en hel bil med folk på døra, til fest, og heiv dem ut, før dem fikk komme inn på festen.

    Ja, det var meg.

    Så det her var kjent i Drammen.

    Så sånn er det, med kamerater og søstre, som skal begynne å dra en til Sandvika og Rødtangen, og stjele senga ens, og hive Jägermeister i frysern.

    Og ingen blir med å kjøpe øl, og sitte og prate og høre på musikk og ha det hyggelig.

    Neida, alle skulle bare drive med tull og kødding.

    Mer da.

    Jo ut på natta, så dukka en som het Arve opp, som var et år yngre enn meg, og for det meste ble kalt ‘Bergen’, for han var fra Bergen, og prata Bergensdialekt.

    Så sånn var det.

    Og han hadde med en hel bøling, som begynte å lage all maten, i frysern.

    Frysern på kjøkkenet denne gangen.

    Noe mat som sikkert Haldis hadde kjøpt, eller noe.

    De bare gikk rett inn i huset de.

    Og jeg husker ikke hva de andre folk heter nå.

    Jeg viste vel knapt navna dems da.

    Det var sånne som bare ødela fester og sånn.

    De bare gikk rett inn i huset.

    Inn på kjøkkenet.

    Og begynte å lage all maten i frysern.

    Ledet av han Bergen da, hvis jeg husker riktig.

    Søstra mi var ikke der da, men det var nok hu som hadde spredd det.

    Så sånn var det.

    Så møkka dem til alle tallerkenene, og bestikk osv.

    Og så gikk dem igjen, når dem hadde spist opp all maten.

    Så sånn var det.

    Det var litt surrealistisk, omtrent.

    Men dem nekta å gå ut, når jeg sa at dem ikke fikk lov å komme inn der.

    Så sånn var det.

    Og dem var 5-6 stykker vel, så det var ikke så mye jeg kunne gjøre.

    Men jeg likte ikke å vaske opp.

    Og jeg spiste for det meste pizza selv.

    Så all oppvasken, som var ganske grisete, siden de hadde steika noe gamle, frosne karbonader og sånn.

    All oppvasken, den ble bare liggende der.

    I noen uker.

    Så dukka faren min opp, på en sjelden inspeksjon i leiligheten, eller hva man skal kalle det.

    Siden det var han som eide leiligheten.

    Så sa han, om at jeg ikke kunne vaske opp litt på kjøkkenet osv., for det så helt jævlig ut der.

    Det her var kanskje 2-3 uker etter festen.

    Noe sånt.

    Hvis det ikke var 3-4 uker etter.

    Så sa jeg at det var ikke min oppvask.

    Men det var Bergen og en annen sin oppvask da.

    Som jeg ikke husker hva heter da.

    Men faren min, han er jo fra Berger, så han kjenner masse folk osv. der.

    Så da tror jeg det var sånn, at dem måtte dukke opp i leiligheten, en gang jeg var på jobb eller skole i Drammen, og vaske opp den oppvasken, en måned seinere, eller noe.

    Jeg skal ikke si at det var dem, men jeg lurer på om faren min fikk dem til å vaske opp igjen da, eller hvordan han ordna det.

    Noe var det.

    Så sånn var det her.

    Så igjen et spørsmålstegn ved den her lure-aktig oppførselen til søstra mi, med å dra meg med til Sandvika, mot min vilje omtrent.

    Og med å lokke meg med til Rødtangen.

    Var det her med hun Turid Sand, noe tull, for å dekke over det med at Frode skulle låne vannsenga, og dro tilbake til Larvik, når han ikke fikk lov til det?

    Ikke vet jeg hva det her var.

    Men mye rart var det, må jeg si.

    Og søstra mi var uhøflig i tonen, til meg.

    Hun sa det på en uhøflig og nedlatende måte, til meg, at jeg ikke måtte si det Turid Sand sa, om at hun hadde tulla litt med å la en gutt fingre seg, på Rødtangen, og at hun anbefalte søstra mi å prøve det.

    Men han gutten hadde gått for å hente kondom, sa hun Turid Sand, som da var 16 år vel.

    Søstra mi gikk i samme klassen.

    Men søstra mi var et år eldre enn de andre nesten, så hun var nok 17.

    Eller 16 og et halvt, var hun nok.

    Men men.

    For søstra mi var født i 1971, men hun gikk i 1972-klassen, siden hun var født helt på slutten av 1971, og hun begynte i første klasse, i 1978/79.

    Men da ble hun sendt hjem første uka, og begynte da i første klasse igjen, i 1979/80, på nytt altså, på Torstrand skole i Larvik.

    Forstå det den som kan.

    Men søstra mi var kanskje litt dum for alderen da, det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Noe var det nok.

    Men men.

    Så her var det nok noe lurings, fra søstra mi.

    Så hun ødela festen min på 18-års dagen, vil jeg si, og det var ikke noe hyggelig fest, som jeg hadde tenkt at det skulle være.

    Så det var litt kjedelig.

    Men sånn var det, så får jeg håpe at jeg ikke blanda fester og sånn her.

    Det høres kanskje litt rart ut at jeg var på Rødtangen på samme dagen som alt det andre skjedde, men jeg mener det var sånn.

    Søstra mi visste om noen som kunne kjøre oss over fjorden osv. vel, som jeg ikke kjente.

    Men men, sånn er det.

    Man kan ikke skjønne alt.

    Så sånn er det.

  • Norsk ‘mafian’? (In Norwegian)

    Nå tenker jeg på hun Anne Uglum, fra Bergeråsen.

    Så tenkte jeg på en nyttårsaften på 80-tallet.

    Det var meg, og Espen Melheim og Anne Uglum, som var oppe hos Espen og dem.

    Det var før jeg begynte på skole i Drammen.

    (For jeg pleide å sitte på med faren hennes, noen ganger, til Drammen, når jeg ikke rakk bussen, som gikk alt for tidlig, må jeg vel si.

    Så jeg skylder en del folk på Bergeråsen det at jeg klarte artium, på Gjerdes i Drammen.

    For den bussen min gikk alt for tidlig, sånn at jeg måtte vente nesten en time, hver morgen, på skolen.

    Så da pleide jeg å haike.

    Og jeg fikk nesten alltid haik, må jeg si.

    Så det var bra gjort av folka på Bergeråsen, må jeg si).

    Men men.

    Men det var kanskje nyttårsaften 1987, eller noe(?)

    Hvem vet.

    Og da klenga Espen Melheim på Anne Uglum, i veien ned fra huset til Espen og dem, ned til Havnehagen.

    Og hun Anne sa hele tida, til meg, at jeg måtte hjelpe henne.

    Så da måtte jeg si til Espen, (som var full), at han måtte slutte.

    Og dette skjedde 4-5 ganger, eller noe.

    (Jeg ble egentlig litt misunnelig på Espen, og jeg skjønte ikke hvorfor hun Anne Uglum ikke ba han om å slutte selv, så det var såvidt jeg gadd et par ganger, å hjelpe henne, men jeg gjorde det nå til slutt da.

    Jeg følte meg litt døv, kan man si.

    Men men).

    Mer da.

    Jo, og den siste sommeren jeg bodde på Bergeråsen.

    Det må ha vært sommeren 1989.

    Så dro Christell og søstra mi, Pia, meg med på stranda, på Sand, av en eller annen rar grunn.

    Så kom Annika og Anne, begge toppløse, (to pene, slanke, lyse 17 år gamle jenter), sammen med Espen Melheim, for å prøvde windsurfing.

    Jeg kjente jo alle de tre.

    Mens Christell pleide å være litt uvenner med de to andre jentene, Annika og Anne, ettersom jeg hadde skjønt.

    Så jeg lot søstra mi og Christell ligge der og sole seg, og ble med å prøvde windsurfing.

    Siden Espen var kameraten min, må jeg si.

    Og jeg kjente Anne og Annika fra før, siden de gikk i klassen til Christell, og Annika hadde vært med Haldis og Christell på jobben til Haldis en gang jeg var med.

    Og Anne kjente jeg jo fra nyttårsaften, hos Espen Melheim osv, et par år før.

    Og jeg viste jo hvem dem var, siden dem bodde på samme stedet.

    Men men.

    Så jeg lot Christell og Pia bare ligge der.

    (Jeg syntes det var litt rart at Annika og Anne hadde gått ned hele Bergeråsen toppløse da, og bare i en liten bikinitruse, på de flotte jentene).

    Det var litt rart.

    Selv på 80-tallet var det litt rart, syntes jeg, enda da var det vanlig at jenter solte seg toppløse.

    Men men.

    Så prøvde jeg og Anne og Annika windsurfing da.

    Vi måtte bytte på å låne en sånn våtdrakt.

    Til slutt så så jeg at hun Anne reagerte, og gikk bort fra meg og Annika da.

    Espen så for det meste på, uten å reagere.

    Jeg var jo vant til Christell, som også var 17 år ca., og pen og lys og slank, sånn som Anne og Annika omtrent, må man vel si.

    Så jeg reagerte ikke så mye på Anne og Annika.

    Og Annika reagerte ikke, hun bare smilte.

    Men hun Anne reagerte da, etter en halvtime, eller noe, så gikk hun bort og sånn.

    Jeg skjønte ikke helt hva det var med henne, men Annika sa at hun var ok.

    Så dro de tre, Espen og Anne og Annika igjen da, med windsurfingbrettet.

    Så gikk jeg bort til Christell og Pia.

    Og da spurte Christell meg om jeg likte Anne og Annika.

    Jeg kunne nesten ikke si at jeg ikke syntes at de var fine, så jeg måtte nesten si ja til det.

    Men hun virka litt bleikere om nebbet da, Christell.

    Men det var veldig rart at de skulle ha med meg på stranda.

    På Sand der, hvor det er ganske langgrunt, og ikke så artig å ligge, for folk går forbi for det meste der.

    Og vanligvis ville nok Christell dratt på Sandvika eller Ulvika eller Marienlyst-badet i Drammen.

    Men men.

    Så hva det her var, er vanskelig å si.

    Men jeg aner konturene av en norsk ‘mafian’.

    At Espen Melheim er noe mafian kanskje.

    Og at de satt opp et plott, for å få hun Anne Uglum til å reagere(?)

    Christell og Pia lurte med meg på stranda.

    I en avtale med Espen Melheim(?)

    Som igjen ville prøve seg på Anne Uglum.

    Og fikk hjelp av Annika Horten(?)

    Og så, da Anne Uglum reagerte, så dro de hjem, for da skulle Espen prøve seg på henne igjen.

    Er det sånn dette hang sammen?

    Det er mer og.

    Med lillesøstra til Espen, som gikk i klassen under Christell og Pia og Annika og Anne og dem vel.

    Jeg får ta en pause her, det er fotball osv.

    Jo, det her var da fetteren min, Ove Olsen fra Son, dro meg med til Sand.

    Til farmora vår, som vel da var i 70-åra, som da bodde aleine i huset ved verkstedet på Sand der.

    Det var da jeg bodde i Oslo, på St. Hanshaugen, eller om det var på Ellingsrudåsen vel, mest antagelig.

    Da, så vant han sønnen til han fra the Kids, Ingebrigtsen(?), hopp-VM, i Tyskland(?), med ny bakkerekord.

    Så dro Ove meg med bort på Smia der.

    Og inn et sted hvor søstra til Espen satt.

    Og da sa hu at Espen var i Belgia og studerte.

    Så fikk fettern til meg og Ove, Tommy Olsen, noen til å kjøre meg og Ove til Svelvik, av en eller annen grunn.

    Så noen må ha prata dritt om meg, siden jeg prata til søstra til Espen.

    Men det var hu som prata til meg, og ikke omvendt, for jeg kjente ikke igjen henne.

    Og det var Ove som ville sitte der hvor hu satt.

    Så jeg gjorde ikke noe galt jeg.

    Og det var også ei i klassen min, på videregående, som het Uglum.

    Hun het Heidi Uglum vel.

    Og hu hadde ei søster, visstnok, fant jeg ut, da vi havna i Svelvik.

    og hu begynte å prate med meg.

    Så gikk hun hjem, av en eller annen anledning.

    Men da hu kom tilbake, så ville hu ikke prate med meg.

    Her syntes jeg også det var mye rart, at vi skulle bli kjørt til Svelvik.

    Og også at Ove dro meg med til Sand og Berger-kroa.

    (Og også at Norge vant Hopp-VM kanskje.

    Fikk han Ingebrigtsen mer fart?)

    Hvem vet.

    Her var det nok noe ‘mafian’ som skjedde, vil jeg tippe.

    Så sånn er det.

    Så fetteren min Ove, er nok også noe ‘mafian’, og han var nok med på noe plott, i avtale med Espen Melheim og søstra, for å ødelegge rykte mitt på Berger.

    Eller noe sånt.

    At Ove dro meg med til Sand, og til Smia/Berger-kroa, som jeg ikke hadde vært på før da.

    Så sånn er nok det.

  • Mer fra Nyhetsspeilet. (In Norwegian)

    Erik
    Ribsskog

    27.02.2009 02:14

    Og jeg vet ikke
    hvorfor jeg blir tullet med på forumet her.

    Hvis det er noen som
    lurer på hvorfor jeg er i England, og hvorfor det nesten er som
    mitt andre hjemland omtrent, for meg, å bo her, så er det
    fordi jeg overhørte at jeg ble forfulgt, av noe ‘mafian’,
    da jeg jobba på Rimi Bjørndal, i Oslo, i 2003, (og jeg
    ble forsøkt drept på min onkels nå eksdames gård,
    i Kvelde i Larvik, i 2005).

    Og på
    80-tallet, så pleide jeg å dra til England, omtrent hver
    sommer fra 1985, på språkreise eller på ferie til
    England da, untatt en sommer, hvor jeg dro med søstra mi og
    besøkte ei tante vi har, som bodde i Sveits da, i den
    tysktalende delen av Sveits.

    Så jeg
    skjønner litt tysk, fra den ferien, for jeg lærer vel
    språk raskt da, og da er det nok enklere for meg, som har vært
    mye på språkreise i England, (for faren min bodde hos ei
    dame som het Haldis, på Bergeråsen, da jeg vokste opp, og
    lot meg bo alene i sin gamle leilighet. Og da syntes jeg det var
    artig å dra på språkreise, for da slapp jeg å
    bo aleine noen uker, for da bodde man hos vertsfamilie.).

    Så da er det
    nok enklere for meg, enn folk som ikke har vært på
    språkreise hver sommer, å finne ut av ting i England.

    Så jeg var på
    universitetet her i Liverpool, her om dagen da, for å prøve
    å få hjelp med den her arbeidssaken jeg har mot
    Bertelsmann/Microsoft.

    Så jeg skrev
    et referat fra det møtet, på bloggen jeg skriver på.

    Og da måtte
    jeg jo presentere den arbeidssaken, i det møtet, på
    universitetet.

    Og da har jeg prøvd
    å forklare det, i møtereferatet, på bloggen, hva
    arbeidssaken går ut på.

    Jeg har prøvd
    å gjenspeile presentasjonen jeg hadde i møtet, i
    referatet på bloggen da.

    Men det er på
    engelsk da, (jeg tenkte i tilfelle noen engelsktalende folk syntes
    denne saken er interessant, og også siden jeg skrev møtereferat
    osv., hvor jeg tok opp problemene på arbeidsplassen, på
    engelsk.

    Så sånn
    er det.

    Her er referatet
    ihvertfall, i tilfelle noen er noe interessert i å lese om
    dette:

    https://johncons-blogg.net/2009/02/meeting-at-law-center-at-university-of.html

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    http://www.nyhetsspeilet.no/2009/02/a-huske-hvem-vi-er-guds-utvalgte-folk/comment-page-1/#comment-120

  • Flashback til 70-tallet. (In Norwegian)

    Nå huska jeg tilbake, til da jeg gikk i første klasse, på barneskolen.

    Og da kunne jeg allerede ganging, da det begynte å dukke opp gangestykker, i matteboka.

    Men, jeg skjønte egentlig ikke hva ganging var.

    Men, faren min, han hadde fått meg til lære noe ganging, da jeg var 5-6 år.

    Og da sa han bare sånn, hva er seks ganger seks osv.

    Og så han svaret 36.

    Og da måtte jeg si det, når det kom noen venner av faren min, to karer vel, som dukka opp i leiligheten til faren min, i Hellinga, på Bergeråsen, i 1975, eller noe da.

    Så jeg lurer på om det her var noe ‘mafian’-test.

    At faren min skulle vise ‘mafian’, at jeg var en smarting, og da kunne de bruke meg til sånne og sånne jobber da.

    I ‘the slaughterhouse’ sikkert.

    At de utnytter folk på mange måter.

    De vet hvilke ferdigheter de har, og utnytter ferdighetene da, på alle forskjellige områder omtrent, og vel ikke bare i jobbsammenheng.

    Men men.

    Så det her var rimelig rart, at jeg måtte pugge gangestykker.

    (Uten at jeg skjønte hva ganging var).

    Jeg bodde jo hos mora mi Larvik, men det her må ha vært en sommerferie, eller noe, da jeg var på besøk hos faren min.

    Så her var det noe raritet-greier som foregikk.

    Men det skal ikke være enkelt.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så hvis man er i ‘the slaughterhouse’, så betyr det at man er en slave da, vil jeg si.

    Og, jeg har også lest, i avisene i Norge, at Norge er et 2/3 samfunn.

    Hvor de har alt de trenger.

    Men hvor 1/3 ikke har det bra da.

    Men betyr det, at den siste tredelen er slaver?

    Er det sånn, at myndighetene er med på dette ‘slaughterhouse’-greiene, og aldri kommer til å gi rettighetene til de som er i ‘the slaughterhouse’?

    Når begynte den dritten her da?

    Det stemmer ikke med noen demokratiske prinsipper i det hele tatt.

    Folk er ment å ha like rettigheter.

    Det her er bare piss!

    Fy faen, de folka som driver å kødder sånn her burde passe seg litt, i tilfelle jeg får kontroll, og finner ut hva dem har drivi med.

    Så sånn er det.

  • Om jeg er fra Berger eller Larvik. (In Norwegian)

    Jeg driver og funderer på om jeg er fra Berger eller Larvik.

    For jeg bodde jo seks års tid i Larvik også, under oppveksten.

    Men, jeg ble jo født i Drammen.

    De første minnene jeg husker, de er fra Bergeråsen.

    Vi bodde på Toppen der, i leiligheten der hvor Røkås-familien har bodd seinere.

    Så flytta, eller flykta (hun flykta vel fra faren min, regner jeg med, eller familien min), mora mi til Larvik, da jeg var tre år.

    For vi hadde ikke noe slekt der.

    Og jeg hadde aldri vært i Larvik før det.

    Foreldrene til mora mi, bodde på Klokkarstua, på Hurumlandet, så det var ganske nærme Berger.

    Og jeg husker jeg sa til mora mi, i bilen, da hu flykta vekk fra Bergeråsen, i 1973, må det vel ha vært, at jeg ikke hadde lyst til å dra.

    Men mora mi hørte ikke.

    Og vi var de første i slekta, som flytta ned til Larviksområdet.

    Det var først et par år seinere, at mormora mi og morfaren min, flytta ned til Nevlunghavn, like ved Larvik.

    Og onkelen min, Martin, flytta ned dit, rundt år 2000, altså 17 år seinere.

    Så flytta jeg tilbake til Berger, da jeg var ni år.

    Så jeg tror jeg må si, at jeg er fra Berger, men at jeg har vokst opp i Larvik.

    Hvis det er mulig å si det.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer om hvorfor jeg måtte bo alene fra jeg var ni år, på Bergeråsen. (In Norwegian)

    Anonymous said…
    Hvorfor måtte du bo alene allerede i 1980?

    19 February 2009 01:12
    johncons said…
    Hei,

    nei, jeg vet ikke.

    Faren min kom bare plutselig ikke hjem en kveld.

    Han begynte å bo hos Haldis istedet, på samme byggefeltet.

    Og han ringte ikke og sa fra engang.

    Og jeg var bare ni år, og jeg var ikke forberedt, på at jeg skulle bo alene.

    Men jeg mistenker at faren min kan være noe ‘mafian’ eller noe Illuminati, eller noe.

    Så at det kan ha vært for å traumatisere meg, eller noe(?)

    Både jeg og søstra mi har en veldig traumatiserende oppvekst, vil jeg si, og jeg synes det virker på søstra mi, Pia Ribsskog, som at hun er i trauma omtrent enda.

    Hun er så oppjaget og urolig og oppfarende osv.

    Men hun også spionert for faren min, så hun er kanskje i det her nettet da.

    Hva vet jeg.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    https://johncons-blogg.net/2009/02/statcounter-noen-i-mre-og-romsdal-sker.html?showComment=1235025480000#c2652542572039861091

  • StatCounter: Some Yanks are acting threatening. Maybe I should say Yankee go home, or maybe Dixie go home(?)

    StatCounter: Some Yanks are acting threatening. Maybe I should say Yankee go home, or maybe Dixie go home(?)

    http://www.google.com/search?hl=en&ei=XkePSbLhIYiiNbr4xacL&sa=X&oi=spell&resnum=0&ct=result&cd=1&q=america’s%20freemasons%20are%20watching%20you%20Erik%20Ribsskog&spell=1

    PS.

    It was the yankees who f*cked with me on the airport in Detroit, it wasn’t me who f*cked with them.

    But that’s the problem with Yankees I guess, they think they own the world because they have the richest country.

    F*ck of Yanks or Dixie.

    PS 2.

    I’m the guy who grew on Bergeråsen, with the Star and Stripes flag, on the wall, on my bedroom from I was elleven or twelve to I was nineteen.

    So I’m not sure if it’s me who has changed or America(?)

    PS 3.

    PS 4.

    Plano is in the part of the USA, that’s considered to be the cultural South or ‘Dixieland’:

    http://en.wikipedia.org/wiki/Southern_United_States

    Plano is also considered to be one of the best places to live in the USA:

    In 2005, Plano was designated the best place to live in the Western United States by CNN Money magazine. In 2006, Plano was selected as the 11th best place to live in the United States by CNN Money magazine.[3] In addition to its many industries and good-quality living, Plano has excellent schools that consistently score in the top few percent of the nation, and has been rated as the wealthiest city in the United States by CNN Money [3]with a poverty rate of under 6.4%. In 2008, Forbes.com selected Plano along with University Park and Highland Park as the three “Top Suburbs To Live Well” of Dallas.[4] Plano was also declared “Most Affluent City” in 2008 by the United States Census Bureau.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Plano,_Texas

    PS 5.

    I think this means that these people are eighter the Ku Klux Klan or Hillbillies(?)

    PS 6.

    When I was elleven or twelve, my father took me with on a weekend-trip by car, to Karlstad, in Värmland, in Sweden.

    And there, on the Saturday, I think it was, he brought me to an American-store/shop, or something.

    They had Dixie-flags and Stars and Stripes.

    I think the shop was closed, more or less, and it wasn’t like it was in a High-street, or anything like that.

    The shop was quite hidden, I seem to remember, and with no customers except for me and my father.

    My father insisted on me to get a brown leather bomber-jacket.

    For some reason.

    This I think must have had some symbolic(?) meaning, this jacket, but I can’t say exactly which meaning it had.

    (But some other kids on Bergeråsen stole it, while I played fotball, and hid it, and it was refound a year later or so, but then it looked much older, than a year old, with holes in it and stuff).

    But anyway.

    My father also wanted me to have a Dixie-flag.

    With an X almost, on it, with stars on.

    But I had seen the ‘Dixie’-flag, in a mens-magazine called ‘Vi Menn’, that my father bought.

    And it was assosiated with some nazi’s, or Ku Klux Klan, or something like that, I seemed to remember then, in Karlstad.

    So I said I rather wanted the Stars and Stripes.

    Because America was very looked up to, in Norway, in my familiy, (by my father especially, he listened to Elvis but also Beatles etc, and drove a Ford Lincoln Continental car and other American (but also German) cars), at least, and also by many other people, in the 70’s and 80’s.

    So I had the Stars and Stripes hanging on my wall, till I was 19.

    A big flag, like a real flag.

    A mate of mine, in class, Espen Melheim, found the jacket, the next spring.

    I returned it to my father, in the plastic-bag that Espen gave me it in.

    Even if the jacket looked very old then.

    But my father got disapointed, or hurt, when he saw the jacket then, I think.

    But it wasn’t very comfortable, to wear.

    And, it wasn’t the nicest brown colour, really.

    And it was warm, to wear, in the early automn.

    And I wasn’t that preoccupied with clothes at that age, so I didn’t really notice properly, that the jacket was gone.

    At least I didn’t tell my father.

    But anyway.

    That’s how it is I guess.

    Just something I remembered now.

    Sincerely,

    Erik Ribsskog