johncons

Stikkord: Bergeråsen

  • Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

    Da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg først en kamerat i klassen, som het Tom-Ivar.

    Men dem flytta til Drammen, i 1982 eller 83, eller noe.

    Til bestemora dems på Glassverket, tror jeg det var.

    Men men.

    Men gjennom han, var det vel, så ble jeg kjent med han Kjetil Holshagen, som bodde i nabohuset til Tom-Ivar og dem.

    Så da Tom-Ivar flytta til Drammen, så ble jeg kamerat med han Kjetil istedet da.

    Han var sånn, at han ikke klarte å sykle, og han likte ikke å gå til f.eks. Ulviksletta, eller Ulvikfjellet f.eks., for å skyte fugler med luftgevær, eller noe, for der var det så mye insekter.

    Så jeg tror han var den første nerden vi på Bergeråsen hadde sett.

    Men vi satt han oppå en sykkel da, så trilla han ned Havnehagen, med beina ut til hver side av sykkelen på en rar måte.

    Så det var artig, husker jeg vi syntes.

    Men men.

    Så jeg fikk litt dilla på elektronikk, av å henge sammen med han, for han hadde peiling på det.

    Og data dreiv vi også med.

    Så ble jeg kjent med tremenningen min, fra Lørenskog, Øystein Andersen, gjennom han her Kjetil da.

    En sommer, som fetteren min, fra Son, Ove, hadde dratt meg med, for å plukke jordbær, på gården til Sand, en gård på Sand, på eller ved Berger.

    Jeg hadde plukka jordbær der sommeren før, så jeg var egentlig dritt lei jordbær.

    Og plukking.

    Jeg var ganske bortskjemt, så jeg hadde penger.

    Og jeg spiste ikke jordbær på mange år etter det her.

    Men men.

    Men da plukka også Kjetil og Øystein jordbær, mener jeg å huske.

    Så da ble jeg kjent med han Øystein da.

    Som jeg seinere fant ut var tremenningen min.

    Adoptert fra Korea, av kusina til fattern.

    Dem bodde inne i Lørenskog, på Hanaborg.

    I Markus Thranes vei, het det vel.

    Men men.

    Jo, og han Øystein han fikk tak i alle de nye dataspilla og alle de nye action-filmene.

    Piratkopier fra Oslo eller Lørenskog da.

    Men foreldra hans hadde en gammel gård, var det vel, på Sand.

    Eller hus, var det kanskje.

    Det var et sånt hus, som kunne ha hørt til en liten gård i gamle dager da.

    Sånn hvitt hus.

    Men men.

    Like nedafor der teskjekjærringa bodde, som hu ble kallt.

    Ei dame som alltid gikk ut og kjefta, hvis noen gikk på veien, ned mot Øystein og dem, og sa at det var privat vei.

    Men men.

    Men huset lå ved fjorden.

    Drammensfjorden.

    Så båten til Haldis og fattern, den lå like nedafor huset dems.

    Jeg lurer på om foreldra til Øystein eide båtplassene, og at fattern og Haldis leide plass av dem.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Men men.

    Men det jeg fikk flashback om nå da.

    Det var at jeg og Kjetil, da vi var sånn 15-16 år osv.

    Vi pleide å dra på datamesser, i Oslo og Drammen og sånn.

    Eller vanlige messer i Drammen da, i Drammenshallen.

    Men men.

    (Men jeg dreiv også med sånn som å spille fotball, kjøre båt på fjorden og skyte med luftgevær og digga musikk og sånn da, hørte på nærradio og sånn, som var populært da).

    Men men.

    Men, Kjetil satt mest på rommet sitt.

    Men jeg hadde ikke så mange kamerater, så derfor ble jeg kamerat med han da.

    Men men.

    Men vi pleide å dra inn Drammen, og kjøpe datagreier, på bokhandelen i gågata.

    Laurizens bokhandel?

    Jeg husker søren ikke.

    Men, i kjellern der, så hadde de dataavdeling.

    Og der var det en som het Jostein, som jobba.

    Og Øystein, han var så irritert, på Jostein.

    Så hver gang vi var i Drammen, så var det bare å Jostein, hele tida.

    Og også på Bergeråsen, så dreiv Øystein å prata om Jostein.

    Så selv om Øystein var fra Hanaborg, i Lørenskog.

    Så begynte han å tulle med, eller mobbe, eller baksnakke Jostein.

    Fra bokhandelen i Drammen.

    Han var vel noen få år eldre enn oss, og jobba vel kanskje heltid eller bare hver lørdag, i dataavdelingen der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så hvis noen hører at Øystein klager på Jostein ennå.

    Så er det han Jostein som jobba på dataavdelinga, på bokhandelen i gågata i Drammen, på midten av 80-tallet, var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Han faren, eller adoptivfaren til Øystein.

    Han er det nok noe Illuminati-greier, eller noe, ved.

    Han var jo sammen med kusina til fattern.

    Ei lys dame, som kanskje det var foreldra til, som eide det huset nedafor teskjekjærringa da.

    Noe sånt.

    Øystein hadde også ei kusine, som het Anita, eller noe, med lyst hår, som også bodde i Markus Thranes vei.

    I nabohuset.

    Så, da jeg og Øystein var i England, på språkreise, i 1988 og på ferie, i år 1990, og sånn.

    Og andre ganger, da jeg var på besøk.

    Jeg flytta jo til Oslo etterhvert, i 1989.

    Da gikk vi noen ganger til Robsrudjordet Grill.

    Like ved Statoil, på Lørenskog der.

    Og da lagde kusina til Øystein gratis hamburgere til oss, husker jeg.

    Og det var gode burgere og.

    Hun kusina, jobba seinere på cruise-skip, men det var ikke så artig, så det slutta hu med.

    Og hu spilte fotball på Kurland, eller noe sånt.

    Ku-land.

    Ikke vet jeg.

    Det var noe sånt, jeg aner ikke hvor det er.

    Men men.

    Og en gang, da jeg og Øystein hadde vært i England, i 1988, var det vel.

    Så skulle liksom hjelpe meg, å vaske klæra mine da.

    Så ble alt rosa.

    Så hu der kusina til Øystein, hu burde folk være litt på vakt mot, for hu er ikke så flink til sånn som å vaske klær osv.

    Men men.

    Og hu også pleide å være ute på Sand, om sommerene og feriene osv.

    Men foreldra hennes, tror jeg hadde et annet hus der.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, siden jeg var kamerat med han Øystein.

    En gang, jeg tror det var det året jeg var russ.

    Så så jeg bilen til faren til Øystein der.

    Han jobba på Tetra-Pac, rundt Sandvika, eller noe, tror jeg.

    Men men.

    Og da, så så jeg bilen til faren til Øystein der ja.

    Og så banka jeg på da, på døra til huset dems, nedafor Teskjekjærringa der.

    Så hadde han en ung afrikaner på besøk.

    Faren til Øystein.

    Så spurte afrikaneren, på engelsk, til faren til Øystein, om jeg også skulle være med.

    Men nei, jeg skulle bare høre om Øystein var der.

    Men faren til Øystein, med svetteperler i panna, sa at nei, det var han ikke.

    Jeg fortalte det til fattern.

    For jeg synes det her var rart.

    At faren til Øystein skulle ha stevnemøte, med unge afrikanere, bak ryggen til kusina til fattern.

    I huset som jeg kanskje trodde tilhørte slekta til kusina til fattern.

    For seinere samme året.

    Da jeg var russ.

    Det her var våren 1989.

    Så ville absolutt faren min, at jeg skulle bli med på slektstreff, nede hos foreldra til Øystein, på Sand, eller nedafor Teskjekjærringa der da.

    Det var jo i russetida, så jeg festa jo hele tida, på den her tida.

    Så jeg drakk av ølflaska.

    Og da kom onkel Håkon bort, og sa at gamlingene i familien.

    (Som jeg ikke visste hvem var).

    At de klagde på at jeg drakk av flaska.

    (Som enhver russ gjør vel).

    Men men.

    Hu Anita var der, men ikke han Øystein.

    Hu Anita, hu var liksom ikke ordentlig med i selskapet.

    Hun gikk bare rundt der.

    Mens jeg satt og prata med fattern og dem andre der da.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, faren til Øystein, kom bort, og la henda oppå skuldra mine, og klemte til.

    Som en slags advarsel om å ikke fortelle om han unge afrikaneren(?)

    Hva vet jeg.

    Øystein, han var jo en sånn mobbe og syte-kar, må man vel kalle han.

    Han klagde på Jostein fra bokhandelen i Drammen osv.

    Men etterhvert, etter at jeg flytta til Oslo, så begynte han å klage på meg hele tida.

    Spesiellt en gang vi var i Gøteborg, jeg og Øystein og Glenn Hesler og Kjetil Holshagen og Magne Winnem.

    Så noen ganger, så holdt jeg nesten på å si det her, om at jeg så at faren hans hadde stevnemøte, med en ung afrikaner, i huset dems på Sand.

    Det var like før at jeg sa det noen ganger, da Øystein, som er eller var litt barnslig, gikk meg for mye på nervene.

    Men jeg sa det ikke.

    Men men.

    For Øystein hadde kanskje blitt skuffa.

    Men jeg sa at jeg visste noe da.

    Sa jeg en gang.

    At jeg visste noe.

    (Noe som ville få han til å holde kjeft da).

    Men jeg sa det ikke.

    For, han Øystein, han er noen ganger så plageånd, så det er greit å ha noe på han, liksom.

    (Selv om det var på faren).

    Og jeg tror kanskje det er sånn man ikke bør fortelle alltid, for kanskje han ikke hadde tålt å høre det?

    Øystein var litt bortskjemt og sånn.

    Eller veldig.

    Men men.

    Og han var litt nedlatende, noen ganger.

    Så jeg fikk aldri fortalt han det her, om faren og afrikaneren.

    Det var litt dumt.

    For Øystein var jo fra Korea.

    Og da, så lurte jeg på, om faren tente på mørke gutter, siden han hadde en afrikansk gutt da, ved siden av kusina til fattern.

    Så jeg lurte på om han faren til Øystein, var homo, og ville ha en mørk adoptivsønn, av personlige, seksuelle preferanse-grunner.

    Noe sånt pervo-greier.

    Så, da er det ikke så lett å prate om.

    For jeg var jo vant til sytinga og klaginga til Øystein.

    Så jeg lot han oftest holde på, siden alle visste han var litt bortskjemt.

    Men, da søstra mi flytta inn til meg, på rommet mitt, (for hu hadde ikke noe sted å bo, så jeg måtte la hu bo der), på Ungbo-leiligheten min, på Ellingsrudåsen, (ikke langt fra der Øystein og dem bodde).

    Da kutta Øystein meg ut som kamerat.

    I 1994, eller noe.

    Mens søstra mi var der, så fortalte han meg, at han ville ikke være kamerat med meg lengre.

    (Av en for meg uforklarling grunn.

    For jeg hadde ikke gjort noe galt, som jeg kunne huske.

    Hvis det ikke var noe med søstra mi da.

    At han ikke likte, eller var redd for søstra mi, siden hun også var i det vel ganske kriminelle somaliske miljøet i Oslo, rundt Jollys osv., gjennom venninner fra Røyken og typen sin da, Keyton, som hun også har en sønn med).

    Så det var litt spesiellt.

    Øystein dukka opp, på Ungbo, og fortalte meg, nesten sermoniellt, at han ikke ville være kameraten min lengre, også dro han hjem.

    For vi var vel da kamerater, mer enn tremenninger.

    For, da jeg ble kjent med Øystein, gjennom Kjetil Holshagen, så visste ikke jeg, at Øystein var tremenningen min.

    Og jeg visste ikke hvem foreldra hans, eller kusina hans var.

    Men jeg fortalte om han afrikanske gutten til faren til Øystein, til faren min da.

    Så om han faren til Øystein, kan ha gjort noe Illuminati-ting, mot meg, etter det.

    At det var derfor søstra mi flytta opp til meg, i Leirfaret, noen måneder etter, at jeg så faren til Øystein og afrikaneren, inne i huset til foreldra til Øystein, på Sand, i 1988?

    Sammen med hu Cecilie Hyde, fra Svelvik, som jentene i klassen min, på Gjerde, sa at hadde hatt tre aborter, allerede, noen måneder seinere, enda hun Cecilie var vel da 18-19 år.

    For å få noe på meg?

    Noe dem kunne bruke til utpressing, eller noe?

    Hvem vet.

    Jeg skal ikke si nøyaktig hvordan det var.

    Men at det var noe som foregikk, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Bare noe mer jeg kom på, om den her tida, på Bergeråsen osv.

    Så sånn var det.

  • Idiot fra Bergeråsen skriver idiotmelding på Facebook. (In Norwegian).

    Heisann,

    Between
    Frode
    Hansen

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 3:09pm

    hvem
    er du da, er det du som gikk i klassen under meg?

    Erik

     

    Frode
    Hansen

    Add
    as Friend

    Today
    at 3:19pm

    Report
    Message

    Jepp,
    Sitter her med gerry..
    Stod litt stille, Helt til Gerry sier
    Olsen 🙂
    Håper det står ? nok bedere en her om
    dagen.. 🙂
    litt dårilig tid nå.. Tardet
    igjen snart!!

     

    Loading…

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 3:26pm

    Ja,

    kanskje
    du skulle prøve å lære litt bedre norsk i
    mellomtida, det her skjønte jeg ikke noe av:

    ‘Håper
    det står ? nok bedere en her om dagen.. :-)’.

    Erik

     

    Frode
    Hansen

    Add
    as Friend

    Today
    at 3:59pm

    Report
    Message

    Jepp,
    Sitter her hos meg,med gerry..

    Stod litt stille,kjente ikke
    etternavnet.. Helt til Gerry sier Olsen

    Håper det Går
    med deg ? står vel bedere til en her om dagen.. :-/

    Litt
    dårilig tid nå… Tardet igjen snart!!
    Litt bedere norsk nå ? 🙂

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 4:10pm

    Nei,

    det
    var ikke så veldig bra dessverre.

    Hva mener du med her
    om dagen.

    Og hvorfor skriver du ‘Går’ med stor G?

    Og
    bedere, istedet for bedre?

    Erik

     

    Frode
    Hansen

    Add
    as Friend

    Today
    at 4:16pm

    Report
    Message

    Frekk
    eller ?

    Det er chat og ikke et seriøst brev..

    Blitt
    norsk lærer, du eller?

    Har bare godt av
    å skjerpe meg litt,ja. 🙂

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 4:19pm

    Nei,

    jeg
    er ikke norsk-lærer.

    Jeg bare synes de feila var litt
    rare.

    Men men.

    Hva er det du mener med her om dagen
    da.

    Erik

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 4:33pm

    Ok,

    dere
    får si fra hvis det er noe spes.

    Hvis dere lurer på
    hvorfor jeg driver å sender meldinger til folk på Berger
    nå, så er det er det fordi jeg har noe problemer med
    faren min og familien min osv., som driver med noe telefonsjikane
    osv.

    Så jeg prøver å finne ut at hva som
    foregår, og jeg har ikke hatt så mye med faren min å
    gjøre, siden jeg bodde på Berger, så derfor spørr
    jeg om ting som er tilbake i tida.

    Jeg har også
    overhørt, i Oslo, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.


    da prøver jeg å finne ut om det har noe med fattern og
    familien osv. å gjøre.

    Så det er derfor jeg
    sender rare meldinger.

    Så sånn er det.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik

     

    Frode
    Hansen

    Add
    as Friend

    Today
    at 4:47pm

    Report
    Message

    Problemer
    med jobb på grunn av Sykkelen min ble stjålet, bor mitt i
    sentrum og var ute å drakk Øl. Sykkelen Hadde flått
    igjenom sentrum å gikk på trynet. Viste ikke noe før
    jeg ble hentet på fest hos mor og tatt med til blodprøve..
    Mange vitner , men de mener det er meg ! Burde vel kansje ha skadet
    meg om jeg hadde kjørt. Vitnende sier langt over 100 og ikke
    kjøreutstyr. Sykkelen lå på trappa til lennsmann.
    Saken kommer op før Mars, så trenger litt inntekt nå.
    Kastet også ut Kjæringa for 3 dager siden. . Du holder
    forsatt på med data? Har du kontakt med K.Holshagen ? Må
    til Drammen en tur nå! Snakkes

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 6:25pm

    Jeg
    regner med at når du skriver sånn idiotmelding, så
    betyr det at du gjerne har lyst til å være med på
    bloggen, så da skal du få lov til det.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Dagens StatCounter: I dag var det veldig mye tullesøking på StatCounter. Jeg får se om jeg klarer å svare. (In Norwegian).

    Dagens StatCounter: I dag var det veldig mye tullesøking på StatCounter. Jeg får se om jeg klarer å svare. (In Norwegian).


    PS.

    Vi får begynne med begynnelsen da, av tullesøkinga:

    Det er noen søker på ‘erik ribsskog plaga christell i 1987’.

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20plaga%20christell%20i%201987&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Gjorde jeg det?

    Det kan ikke jeg huske.

    Hun Christell var jo to år yngre enn meg, og var veldig pen.

    Det som skjedde, rundt 87 da.

    Det må vel ha vært sommeren 87, det her kanskje.

    Det var at Christell lå på verandaen da, utenfor huset til Haldis.

    Og søstra mi, Pia, bodde jo også der.

    Så gikk jeg ned dit, for å prate med Pia.

    Så lå Christell på verandaen da, et stykke bortafor.

    Og da tror jeg noe var galt, på den tida der.

    For hun Christell var sånn, at hun ikke tolererte meg så bra da.

    Uten at jeg vet hvorfor.

    Men hun er veldig kresen, på gutter, tror jeg.

    Jeg husker en gang, som jeg drakk av en brusflaske.

    Da jeg var sånn 10-11 år.

    Og da drakk jeg feil da, av flaska, sa Christell.

    At jeg hadde leppene utenpå tuten av flaska, eller noe.

    Og det var visst grisete.

    Sånn som ungjenter er da, at de reagerer på alt mulig sånt, og er litt jålete da, eller hva man skal si.

    Så jeg ble jo angrepet og var ekkel pga. måten jeg drakk av brusflaska på da.

    En kasse grans vel, som vi hadde oppe hos meg, en dag jeg og Haldis og fattern og Christell, kjørte med båten til Haldis og motoren til fattern, til Mølen, eller hva den øya heter igjen, mot Holmestrand.

    Det er en freda øy.

    Med fulger og planter som er sjeldne da.

    Og da skulle fattern møte han regnskapsførern sin, fra Olleveien, der.

    Og ungene hans.

    De var så vant til å være, så de ungene de klarte å gå på steinene, på den øya, barbeinte.

    For dem hadde fått så tjukk hud, under føttene, av å gå på de her steinene, da sikkert etter å ha bodd på den her øya i noen uker da.

    Noe sånt.

    Men men.

    Men det skjedde, var at Christell lå på terrassen.

    Også satt jeg og Pia, like ved.

    Så begynte Christell å skrike.

    Så hadde hun fått en edderkopp på seg.

    Som krabba oppover armen.

    Så skulle jeg hjelpe da.

    Men hun Christell var så delikat.

    Og hun var sånn, at man visste ikke om hun likte en, eller ikke.

    At hun var litt sånn jålete da, og reagerte hvis du drakk feil av flaska for eksempel.

    At hun var litt sånn overlegen.

    Så jeg visste ikke om hun ville det, at jeg skulle ta bort edderkoppen, fra armen hennes.

    For da måtte jeg jo tatt på armen hennes også.

    Hun så veldig pen ut, slank og solbrun sikkert osv.

    Så jeg turte ikke å ta bort edderkoppen.

    Det var fordi, at jeg visste ikke om Christell ville begynt å kjefte da, for da måtte jeg jo tatt på henne.

    Og jeg reagerte litt på henne da, så de ble ikke noe av.

    Men det som skjedde, det var jo at den edderkoppen, den var jo ikke så særlig samarbeidsvillig.

    Neida.

    Den begynte å krabbe opp, under genseren til Christell.

    Og hva gjør Christell da?

    Joda.

    På den tida var jeg ikke så vant til jenter, for jeg var ikke så ofte nede hos Christell og dem, og jeg hadde vel mest med jentene i klassen på Sande VGS., osv., å gjøre.

    Men det var nesten formellt da, den omgangstonen, som var på skolen, ovenfor jentene i klassen.

    Man ble ikke så veldig kjent med dem.

    Untatt en som het Kristin Sola, fra Sande.

    Hun gikk det ann å tulle litt med.

    Men men.

    Men edderkoppen da, den skjønte ikke noe av det her, om at den ikke skulle krabbe oppover på Christell.

    Så den krabba jo oppover armen, og innunder genseren hennes den.

    Og hva skjer da?

    Joda, Christell vrenger av seg genseren, sånn at jeg får puppene hennes nesten i tryne omtrent.

    I hvertfall like foran tryne da.

    Og hun var moden for alderen da, i 87, Christell.

    Så selv om det var året hun fyllte 15, eller om det her var i 88, og det var året hun fyllte 16.

    Det skal jeg ikke si.

    Men hun hadde ihvertfall et perfekt par pupper, veldig pene og runde, som på en voksen dame, vil jeg si.

    C-skål, eller noe, vil jeg tippe.

    Og helt perfekt formede osv.

    Så da fikk jeg jo nesten sjokk.

    For det var ikke sånn at jentene i klassen dreiv på sånn, og viste fra puppene, foran tryne på en.

    Og selv om de var fine, mange av de jentene, så tror jeg det skulle litt til å ha like fine pupper, som hun Christell hadde.

    For de må vel sies å være helt perfekte, vil jeg si.

    Enda hun ikke var så oppi tenårene enda, at hun var myndig, eller noe.

    Men det var vel ikke jeg heller.

    Men men.

    Så jeg fikk nesten sjokk, for jeg var ikke vant til å se så pene jenter, uten klær osv.

    Men så gikk Christell inn og dusja, eller hva hun gjorde.

    Så kom hun ut igjen litt seinere.

    Så sa jeg unnskyld til henne da, for hun så litt stum ut.

    Jeg vet ikke hvorfor jeg sa unnskyld, jeg gjorde vel egentlig ikke noe galt.

    Men det ble litt dumt, for jeg visste ikke om Christell ville at jeg skulle ta bort edderkoppen, fra armen hennes.

    Eller om hun da hadde syntes at jeg ble litt for nærgående.

    For hun var ikke så rolig alltid hun Christell, så det var ikke så lett for meg, å vite, hvordan hun ville reagere, på alt mulig.

    Så det ble litt dumt da.

    Så da sa jeg bare unnskyld, og tok skylda for at det ble så dumt da.

    Jeg bare visste ikke hva annet jeg skulle si.

    Så tror jeg ikke hun var sur, eller noe.

    Hu kjefta ihvertfall ikke.

    Men hva tenkte, det er jo vanskelig for meg å gjette på.

    Det tror jeg ikke at jeg skal prøve på.

    Så sånn var det.

    Så jeg kan ikke si at det er sant at jeg plaga Christell, i 1987.

    Det kan ikke skjønne skal være riktig.

    Det har ikke Christell, eller noen andre, sagt noe om til meg ihvertfall.

    Så sånn er det.

    Skal vi se hva det er for noe annet dem søker på da.

    PS 2.

    Noen søker på:

    ‘erik ribsskog ble innlagt på sinnsykehus i 1999’.

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20ble%20innlagt%20p%C3%A5%20sinnsykehus%20i%201999&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Det er ikke sant.

    I 1999, så jobba jeg som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i Oslo.

    Man kan kanskje si, at det å jobbe som butikksjef i Rimi, kan være nesten som å være på sinnsykehus.

    Men jeg kan ikke si at jeg ble lagt inn på sinnsykehus, i 1999, det synes jeg er litt drøyt.

    Det er greit at det var veldig hektisk, og mye som skjedde, på Rimi, men sinnsykehus, tja, vel, det er vel å gå litt langt.

    Jeg har aldri vært lagt inn på noe sinnsykehus nei.

    Jeg får finne CV-en min her.

    Vi får se:

    Her står alt jeg har drivi med, og det er ikke noe om noe sinnsykehus dessverre:

    CV – Erik Ribsskog

    Så får vi gå videre.

    PS 3.

    Noen søker på ‘”erik ribsskog har hatt sex med søsteren sin”‘.

    http://www.google.no/search?q=%22erik%20ribsskog%20har%20hatt%20sex%20med%20s%C3%B8steren%20sin%22&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:nb-NO:official&client=firefox-a

    Det er ikke sant.

    Vi lekte noe sånn doktor, når vi var sånn 4-5 år, men ikke noe værre enn det.

    Da jeg var 9-10 år, og bodde i Hellinga 7B, på Bergeråsen.

    Så la fattern fram noe pornoblader, sånn så de lå synlige, i skuffen, som lå åpen, i reolen.

    Av en pen, naken dame da.

    Så da ble jeg litt sånn påvirka av det her.

    Og dattra til Haldis, Christell, og venninna hennes, Nina Monsen.

    De pleide å komme opp på besøk hos meg, i Hellinga, noen ganger.

    Og da klinte vi en gang og sånn.

    Jeg spilte blokkfløyte for dem.

    Men men.

    Men dem slutta å komme opp dit, av en eller annen grunn.

    Men søstra mi, Pia, skulle komme på besøk fra Larvik.

    Og da skulle hu bo hos meg, i Hellinga, og ikke nede hos Haldis, i Havnehagen.

    Og det er litt merkelig.

    For da søstra mi flytta fast til Berger, et par år etter.

    Da skulle hun ikke bo hos meg, i Leirfaret, som jeg hadde flytta til da.

    Men hun skulle bo i Havnehagen, hos Haldis.

    Forstå det den som kan.

    Men Petter og Christian Grønli, fra Havnehagen 4, var det vel.

    De var på besøk.

    Så da var jeg litt vant til Nina og Christell osv.

    Og fattern hadde fucka meg opp litt, ved å legge fram pornoblader, osv.

    Så dette her kan godt ha vært et plott, fra noe mafian, eller noe.

    Så jeg prata med Petter og Christian, at vi skulle ha noe strippeshow, så skulle vi prøve å få søstra mi, til å ha noe strippeshow da.

    Bare sånn for morro skyld da.

    Jeg bare kjeda meg.

    Søstra mi bodde jo i Larvik da.

    Og jeg bodde jo på Berger.

    Og jeg ble litt prega av at fattern la fram de pornobladene, og at Nina og Christell ikke dukka opp der, for å kline lengre.

    Nå er jo hun Nina Monsen død nå da.

    Hun tok selvmord, for noen år sida, på Bergeråsen.

    Men men.

    Men så Petter og Christian, hadde strippeshow, for søstra mi.

    Jeg var litt sjenert, og dem starta vel det, så jeg hadde ikke det.

    Dem strippa vel til underbuksa, eller noe da.

    Så dro Petter og Christian hjem.

    Men dagen etter, så sa jeg at søstra mi måtte ha strippeshow da.

    Og da var jeg bare 9-10 år, eller noe, da.

    Så gjorde søstra mi det da.

    Men hun begynte å ta av helt.

    Hun begynte å forklare hva venninnene hennes, i Larvik.

    En som het Desire, eller noe, hadde forklart henne.

    Om de forskjellige kroppsåpningene osv.

    Så det her tok av helt.

    Så søstra mi sa at det hullet var for det, og sånn da.

    Og det gikk jo mye lengre, enn det jeg hadde hatt tenkt på.

    Jeg tenkte jo bare på sånn uskyldig lek jeg da.

    Så stilte søstra mi, som er et år og fem måneder yngre enn meg.

    Hun stilte seg med rompa i været, og ville at jeg skulle prøve å ta tissen min inn i det hullet, som hun Desire, i Larvik, hadde sagt var der tissen skulle da.

    Men det gikk jo ikke, i det hele tatt.

    For det hullet var alt for lite til det.

    For det vi skulle jo bare prøve for moro skyld, eller søstra mi dro meg med på det.

    For å se om det stemte da, at det var det hullet som tissen skulle i.

    Men vi var ikke sikre på om det hun venninna til søstra mi, i Larvik, sa, var sant, for tissen gikk ikke inn i det hullet.

    Det hullet var for lite.

    Så det bare ga vi opp.

    Og vi var ikke sikkre på om det var tull, eller ikke.

    For vi skjønte ikke så mye av det her.

    Og jeg hadde ikke tenkt å gå så langt, i det hele tatt, men søstra mi leda meg videre, vil jeg si.

    Det var sommeren, det her, tror jeg.

    Så om det var sommeren 1980 muligens.

    Og vi var jo borte på Sand, hos farmora mi, og onkler og kusiner og sånn da.

    Og da gadd ikke jeg å prate så mye med Pia.

    For jeg synes hun gikk alt for langt.

    Hva hvis farmora vår hadde fått høre om det her.

    Nei, det hadde blitt bare tull.

    Så etter det, så gadd ikke jeg å drive noe med sånne ting.

    Og da var jeg 9-10 år.

    Og ikke nok med det her nei.

    Neida.

    Mens vi holdt på, for å sjekke om det her, som venninna til Pia, i Larvik, Desiree, hadde sagt, var sant.

    Så hørte jeg noen som løp utafor vinduet, til leiligheten, på Bergeråsen.

    Og det fikk jeg høre, noen år seinere, fra Karl Frederik Fallan, at det var han.

    For vi gikk fire stykker fra klassen, opp til meg.

    Og da sa Karl, at jeg hadde hatt sex med søstra mi.

    Men det var jo ikke sant da, det var bare noe lek, når vi var sånn 9-10 år.

    Men det var jo flaut, hvis han hadde sett det.

    Så da sa jeg bare, at Karl har knulle med Laura.

    Som var bikkja dems.

    Og da holdt Karl kjeft.

    Så jeg lurer på om det var noe der.

    Men men.

    Og seinere har Christell fortalt meg, at jeg har misbrukt Pia.

    Men det er ikke sant.

    Det var Pia som leda meg videre.

    Og det var bare noe lek, og ikke noe alvorlige greier, det var bare at vi skulle lære eller skjøne hvordan det greiene funka da.

    Ikke noe mer enn det.

    Og det klarte vi ikke å skjønne heller.

    For ingen hadde fortalt meg noe om det.

    Og jeg likte ikke hun Desiree så bra, så om det hun sa var til å stole på, det var jeg ikke så sikker på.

    Men men.

    Og etter det, så ville jeg aldri leke sånn mer, med søstra mi, eller noe.

    For jeg synes jeg var for gammel for det.

    Så ikke noe sånt har skjedd, etter at jeg var sånn 9-10 år.

    Og jeg kom ikke i puberteten, før sommeren jeg fyllte 17 år.

    Så jeg var ikke ungdom enda, på langt nær, da dette skjedde, i 1980, var det vel.

    Så det var bare noe barnelek, mener jeg.

    Så at jeg skal få høre at jeg har knulla søstra mi, og at jeg har misbrukt Pia, det er bare tull.

    Men jeg skjønner jo at folk synes sånt er morsomt.

    Så sånn er det.

    For da slutta jeg helt med å leke sånn, med søstra mi, eller noen andre.

    Og rørte vel ikke noen jenter eller damer igjen, før jeg rota osv., med Nina Monsen, i 1988, altså åtte år seinere.

    Så sånn var det.

    Men da jeg var ferdig med militæret.

    I 1993.

    Da flytta søstra mi inn på rommet mitt, på Ungbo, på Ellingsrudåsen.

    For hun hadde ikke noe sted å bo.

    Og da prakka hun på meg en bok, som het Hotel New Hampshire.

    (Og jeg hadde hørt, at Pia sa til ei venninne, i Christies gate, hvor hun bodde mens jeg var i militæret, at hun likte hvordan jeg så ut, med muskler og sånn, som jeg hadde fått, fra å være i militæret.

    Så det kan være at søstra mi, ville bo hos meg, på Ellingsrud, fordi at hun tente på meg.

    Fordi at jeg hadde bra fysikk, etter infanteriet.

    Det virka ihvertfall sånn, på hvordan hu snakka med venninner osv.

    Hva vet jeg.

    Noe pervo-greier.).

    Og da, i den boka, så var det om en søster og bror, som hadde seg da.

    Og da spurte søstra mi meg, hele tida, hvor langt jeg hadde kommet i boka.

    Og hva jeg syntes osv.

    Så hun bydde seg fram som en hore, kan man kanskje si.

    Også til broren sin.

    Jeg ble forbanna, men jeg sa ikke noe.

    For det er ikke så lett å prate om sånne ting.

    Og søstra mi, er også sånn, at jeg har sett hu, la seg bli sjekka opp, av den mest goofy fyren, i hele Svelvik.

    Som jeg ikke husker navnet på.

    I 1990, eller noe.

    Og også at hun hadde en abort.

    Som Christell prata om.

    I 1987, eller noe.

    Da hu, Pia, blødde ned senga si, på rommet sitt, i huset til Haldis, på Bergeråsen.

    Uten at jeg vet hva som skjedde med fosteret.

    Jeg bare hørte at Christell fortalte om det.

    Og jeg har også lest sex-dagbøkene til søstra mi, Pia, i 1988, eller noe.

    Og det var gross, det som stod der.

    Det var som en sånn bok man låner på biblioteket, bare værre.

    At det var sånn ekkelt, de sex-beskrivelsene, vil jeg si.

    Typen hadde foreslått å ta hoppe av i svingen.

    Og så hadde det gått dårlig.

    Og så hadde søstra mi sagt, at det må vi ikke gjøre mer.

    Så hadde han sagt greit.

    Noe sånn.

    Det var ekkelt, sånn som sexen var beskrevet, vil jeg si.

    Så jeg synes at søstra mi, og sex, det er det noe ekkelt ved, vil jeg si.

    Så jeg hadde ikke det minste lyst til å drive med noe sånt tull, som det virka som at hu la opp til, med søstra mi, på Ellingsrudåsen, i 1993.

    Det blir litt for nærme, vil jeg si.

    Det hadde kanskje blitt noe annet med Christell, som jeg ikke er i familie med.

    Men med søstra si.

    Nei det synes jeg er perverst, vil jeg si.

    Så da bare lukka jeg døra i tryne hennes, da hu dreiv å hinta om det, om jeg hadde lest i John Irving-boka, om da søstra og broren hadde sex da.

    Så søstra mi, har noe skittent ved seg, sånn sett, vil jeg si.

    Hun fikk vel styre sex-livet sitt selv, som 22-åring, ville jeg tro.

    Og ikke drive å skulle ha seg med broren sin.

    Nei, det var ekkelt, syntes jeg.

    Så jeg stengte døra i trynet hennes, og snakka ikke noe med henne om det her.

    For det her er sånn, som ikke er så enkelt å prate om, synes jeg.

    Men jeg skriver det her likevel, siden jeg skjønner at det er noe som foregår.

    Så sånn er det.

    Ja, det her var artig.

    Så var det neste punkt da.

    Skal vi se.

    PS 4.

    Noen søker på ‘erik ribsskog spiste søsterens baby +orkla’.

    http://www.google.no/search?q=%22erik%20ribsskog%20har%20hatt%20sex%20med%20s%C3%B8steren%20sin%22&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:nb-NO:official&client=firefox-a

    Neida, jeg har aldri å spist noe baby.

    (Hvis ikke noen har putta den i maten min da).

    Jeg har aldri drevet med noe sånn pervo-greier.

    Det var Christell, i 1987, eller 88, eller noe, som fortalte meg, at Pia hadde hatt en abort.

    Mens søstra mi også var der, i Leirfaret, i leiligheten min.

    Men da Christell fortalte meg det, så var det innimellom masse annet vi pratet om.

    Som en bisetning.

    (For det var alltid mye tull, eller turbulens da, som foregikk i vår familie

    Jeg var jo alltid irritert på fattern og Haldis, fordi jeg måtte bo alene i Leifaret da.

    Så vi snakka vel om det da.

    Og Christell sa også ‘hvorfor drikker Jeppe’.

    Om det var samme gangen.

    Om fattern.

    Så fattern var kanskje under pisken til Haldis da.

    Det er mulig.).

    Så da Christell fortalte meg det her, så var det noen måneder, eller et år kanskje, før i tid.

    Pia svarte ikke noe.

    Altså Christell sa til Pia, at du blødde jo ned hele senga di du, når du hadde abort.

    Noe sånt.

    Mens jeg var der da.

    Men Pia forklarte ikke noe.

    Og da var jeg bare 17-18.

    Så det var ikke så enkelt for meg, å prate om det her, med søstra mi og Christell.

    Da måtte jeg først tenke igjennom det her, sånn at jeg visste hva jeg skulle si.

    Men søstra mi var bare kald, og reagerte ikke, og forklarte ikke noe.

    Og jeg var litt pinlig berørt.

    Men jeg sa vel en setning eller to, for å vise at jeg hadde fått med meg hva som ble sagt da.

    Men så gikk hele samtalen videre, til noen av de andre problemene med fattern og Haldis da.

    Men hva Pia gjorde med fosteret sitt.

    Nei, det må du ikke spørre meg om.

    Det får dere spørre Pia, eller kanskje Christell om.

    Men sånn som jeg skjønte det, så så bare Christell blodet.

    Så jeg tror ikke Christell var så involvert i det.

    Men dere får høre med Christell og Pia.

    Så sånn er det.

    Hvorfor dem søker på Orkla og, det vet ikke jeg, men det veit dem kanskje selv.

    Så sånn er det.

    Så var det neste søk da.

    Vi får se.

    PS 5.

    Noen søker på ‘erik ribsskog drepte hund +orkla’.

    http://www.google.no/search?hl=no&safe=off&q=erik%20ribsskog%20drepte%20hund%20%2Borkla&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Nei, det er ikke riktig.

    Jeg har aldri drept noe hund.

    Jeg drepte noen fugler, med luftgevær osv., da jeg var ungdom.

    For jeg hadde så mye innestengt aggresjon, mot fattern og Haldis, og folka i klassen som mobba meg, osv.

    Så da måtte jeg få ut den aggresjonen, på en eller annen måte.

    Så da plaffa jeg ned halvparten av fuglene i skauen omtrent, da det var på det værste.

    For da jeg var sånn 15-16 år, da var jeg rimelig mye innestengt aggresjon osv.

    Men jeg roa meg litt ned, da jeg ble sånn 16-17 osv., og gikk på videregående i Sande.

    Da slutta jeg mye med den her luftgeværskytinga.

    Og jeg slutta helt da jeg var sånn 18 år da, og jeg aner ikke hvor luftgeværet blei av, etter at jeg flytta til Oslo, men kanskje jeg ga til fettern min eller noe, det husker jeg søren ikke.

    Men man kan vel ikke huske alt.

    Kanskje jeg bare glemte det.

    Så sånn er det.

    Neste søk da.

    PS 6.

    Noen søker på ‘ribbskog svensk statsborger’.

    http://www.google.com/search?client=opera&rls=nb&q=ribbskog%20svensk%20statsborger&sourceid=opera&ie=utf-8&oe=utf-8

    Nei, det er ikke sant.

    Jeg er norsk statsborger, og har bodd i Norge hele livet, til jeg hørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, så flytta jeg til England, i 2004.

    Så jeg har aldri bodd i Sverige, og har ingen i familien, som er fra Sverige.

    Jeg møtte noen damer fra Stockholm, på slutten av 90-tallet, en lørdagskveld på byen, utenfor utestedet Studenten, som jeg tulla litt med.

    Men annet enn det, så har jeg ikke vært så i nærheten av Sverige e.l., untatt at jeg har vært på noen dagsturer til Sverige, og på Arvika-festivalen, i år 2000, og på campingtur til Gøteborg, og en gang på vandrerhjem, en overnatting, i Gøteborg.

    Men jeg synes det er å gå litt for langt, å si, at man svensk statsborger pga. det.

    Så det er nok feil dessverre.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Dagens reprise: Hvordan du kan lage Thousand Island-dressing selv. Du tar ketchup og majones, og blander dette, så blir det Thousand Island. (N).

    Dagens reprise: Hvordan du kan lage Thousand Island-dressing selv. Du tar ketchup og majones, og blander dette, så blir det Thousand Island. (N).


    På 70-tallet, så bodde jeg hos muttern, sammen med søstra mi, og stefaren vår, Arne Thormod.

    Jeg husker nok mest fra de siste årene jeg bodde sammen med dem, før jeg flytta til fattern, det var i Jegersborggate, i Larvik sentrum.

    På 70-tallet, så var nok vil jeg tro, livet litt enklere enn det ofte er nå, så noe av det værste som kunne skje på 70-tallet, tror jeg, det var at man gikk tom for Thousand Island-dressing.

    Men da visste muttern råd.

    Hun var ikke alltid like flink til å lage middag osv., det gikk mye i billig lungemos fra Thorfinns osv., som ofte havna i søppla.

    Jeg og søstra mi var bare sju-åtte år osv., så når muttern lagde noe vond mat, og stakk inn i stua, så havna maten ofte i søppla.

    Så ofte gikk vi ganske sultne, men vi spiste matpakke på skolen osv., eller brødskiver da, så vi daua ikke, som man sa på den tida.

    Men noen ganger, så kunne muttern klare noen matting da.

    Det er vel stygt å skrive stygt om henne, siden hun er død.

    Men Thousand Island dressing, det var bare å blande ketchup og majones, så var den middagen reddet.

    Det husker jeg muttern pleide å lage et par ganger, i Jegersborggate.

    Så da jeg flytta til fattern på Bergeråsen, så pleide jeg å lage det på Sand da.

    At bestemuttern hadde ketchup og majones, så lagde jeg thousand island dressing, til maten da.

    Sikkert fordi noen satt fram ketchup osv.

    Jeg var ikke så fan av kethchup osv., i Larvik.

    Vi ble ganske disiplinert hvis Arne Thormod bodde der.

    Men han var i perioder på opp til et år omtrent, i Oslo og jobba.

    Og da var det mye friere for meg og søstra mi.

    Da spiste ikke muttern sammen med oss.

    Hu bare steika noe lungemos, og gikk inn i stua.

    Så kasta vi maten, som ikke var så forseggjort, og stakk ut for å leike med kamerater.

    Så sånn var livet i Jegersborggate, fram til lillebroren vår, Axel, ble født.

    Da fikk vi hushjelp.

    Men månedene før hushjelpen dukka opp.

    Da var ikke Arne Thormod boende der, så da var det ganske artig.

    Untatt at muttern ikke hadde så mye penger, så katta fikk ikke så mye mat.

    Muttern hadde en barnevakt, som var 16 år, en gutt, som bodde i ei gate nerafor oss.

    Og han ga oss penger til kattemat en gang.

    Men det var ikke så lett å åpne den boksen.

    Og en boks gjør jo ingen sommer, for å si det sånn.

    Så vi oppbevarte vel kattematen på rommet, eller noe, så om katta fikk all maten, det er vanskelig å si.

    Den skulle vel vært oppbevart kjølig.

    Men Fru Landhjem, som eide kolonialbutikken, på hjørnet, to-tre hus og over en vei, fra oss, hun var sånn katte-dame, så hun pleide å ta inn katta vår på spiserommet hennes i kjellern der, og gi katta mat da.

    Hu malte også opp kaffe, mens kundene venta.

    Så det var favorittkaffen, til muttern og Arne Thormod da.

    Hver gang jeg og søstra mi var på Bergeråsen og Sand, så fikk vi en del mynter og noen ganger tiere.

    Så sparte jeg ofte mye av de pengene.

    Mens når Arne Thormod og muttern, var blakke.

    Så var det en gang spesiellt husker jeg, så måtte jeg gå å kjøpe kaffe for _mine_ penger, som jeg hadde fått av fattern på Bergeråsen da.

    Hos fru Landhjem.

    Og så kjøpe noe andre greier andre steder.

    Så kjøpte jeg en karamell, til 50 øre, hos Fru Landhjem.

    Så klagde ei kone som hang i butikken og sladra da, på at jeg kjøpte karamell, for penga til foreldra mine.

    Så forklarte jeg det da, at penga var mine.

    Så hvis jeg ville kjøpe karamell, for 50-øre, av mine ca. 15-20 kroner.

    Så syntes jeg at jeg kunne få lov til det.

    Så da sa ikke hu kona og heller ikke Fru Landhjem noe.

    Så sånn var det.

    Jeg bare sa kaffe.

    Så spurte Fru Landhjem, om jeg skulle ha kokemalt eller filtermalt.

    Da skjønte jeg ikke så mye gitt.

    For jeg var vel bare sju-åtte år, og drakk ikke kaffe.

    Det var for kjærringer og sånn.

    Men Fru Landhjem, prata litt med kona, og sa at dem drikker kokemalt der osv.

    Så lagde hu det da.

    Så det var ganske greit å bo i Jegersborggate.

    Midt i Larvik.

    Da jeg var fire og fem år, da bodde vi et år eller to, på en hytte, ute i skogen, ved Brunlandnes.

    Uten ordentlig do, vi måtte ta med dopapir i skogen.

    Og uten dusj eller badekar, så vi måtte dra til foreldrene til muttern, i Nevlunghavn, annenhver uke, og låne badet der osv.

    Så det var litt spesiellt.

    Men vi fikk sånn kjemikaliedo da.

    Eller hva det heter.

    Og også noe dusj muligens, selv om jeg ikke skal si det for sikkert.

    Og der bodde det ingen på vår alder.

    Så det var å sitte hjemme å tegne, eller å gå ut i skogen.

    Eller høre på Robin Hood, på LP-plate.

    Eller se på barne-TV da.

    Så da var det litt artigere å bo på Østre Halsen, i Mellomhagen, men der var det så tøffe nabogutter.

    Tre brødre, som jeg aldri kom overens med.

    Mens i Jegersborggate, der var folk fredelige, og ingen skulle løpe etter meg, og prøve å banke meg, som nabogutten i Mellomhagen.

    Pål Andre, eller noe.

    Som var et år eldre enn meg.

    Men jeg var vant til, fra Brunlandnes, at ingen tulla med meg.

    Så jeg bare ble uvenn med de tre naboguttene, for jeg likte ikke å bli tulla med.

    Så ble vi heller fiender, og hadde aldri noe med hverandre å gjøre.

    Heller det, enn å bli kødda med, hver dag.

    For jeg var vant til å være selvstendig og ha kontrollen, fra Brundlandnes, hvor det knapt var noen på min alder.

    Så i Larvik, så bodde vi på et øde sted, i skogen.

    Vi bodde i to drabantbyer, eller faktisk tre steder på Østre Halsen.

    Storgata, Mellomhagen og i Skreppestad-blokkene, et par måneder.

    Og vi bodde også noen uker, i Larvik, hos noen venner av Arne Thormod, opp mot Bøkeskogen der.

    Og også i et hus på landet, det første stedet vi bodde i Larvik, ved en bondegård, i Vestmarka.

    Og altså halvannet år, i Jegersborggate.

    Men jeg dro tilbake til Jegersborggate, hver tredje helg ca., etter at jeg flytta til fattern, så det var nesten som om jeg bodde der dobbelt så lang tid omtrent.

    Noe sånt.

    Muttern flytta vel til Stenseth Terrasse i Drammen, så jeg ble kjent med noen folk der og, og var der en jul og nyttår blant annet.

    Selv om søstra mi kjente folka bedre.

    Så flytta muttern tilbake til huset i Jegersborggt. 16, mener jeg, så hu bodde der et stykke ut på 80-tallet vel.

    Og der hadde jeg et par kamerater osv., og pleide å ta med kamerater fra Berger også dit.

    Petter og Christian, og fettern min Ove, og Christell, dattra til Haldis var også med en helg, selv om hun da kanskje mer besøkte Pia.

    Det er nok mulig.

    Så sånn var det.

  • Knut Bjørnsen er død, stod det i Dagbladet.no. (In Norwegian).

    Bjørnsen bodde de siste årene i Svelvik i Vestfold, men var ekte Oslo-gutt, oppvokst på Grünerløkka.

    http://www.kjendis.no/2008/11/16/554258.html

    Jeg visste ikke at Knut Bjørnsen holdt til i Svelvik, hvor jeg har bodd en stor del av oppveksten min.

    Jeg bodde i Larvik, fra jeg var tre til jeg var ni år.

    Så jeg bodde i Larvik i seks år.

    Men jeg bodde på Berger, i Svelvik, i 13 år da.

    Før jeg flyttet til Oslo, i 89.

    Så bodde jeg i Oslo i 15 år da.

    (Hvorav et av årene i militæret, i Elverum, men da jobba på Rimi Munkelia, i Oslo, i helgene).

    Og så har jeg bodd i Sunderland, i et halv år ca.

    Noen måneder i Larvik igjen, våren og sommeren 2005.

    Så ble jeg forsøkt drept der, på gården til onkelen min.

    Så da dro jeg til Liverpool, hvor jeg har vært i snart tre og et halvt år nå.

    Så sånn er det.

    Jeg kom på, at jeg så Knut Bjørnsen en gang faktisk, da kvitt eller dobbelt, var populært.

    Jeg var med fattern, in til Oslo, for å levere køyesenger, rundt 1983 kanskje.

    Noe sånt.

    Så spurte jeg om vi kunne stoppe i en kiosk da.

    Så stoppa vi i en hvit kiosk, eller gatekjøkken, i Holmenkollveien, eller noe.

    Og der var Knut Bjørnsen og kona, og handla gitt.

    Det var litt rart, for på den tida, så var han en av de kjente folka i landet, for kvitt eller dobbelt var veldig populært, og man kunne vinne 48.000 kroner osv.

    Så sånn var det.

    Så folk ble vel kanskje litt skuffa, da han begynte på TV-shop, og solgte gryter og alt mulig skrot, som folk kunne ringe og kjøpe da.

    For folk forbandt han med ordenlige ting.

    Men solgte seg kanskje litt til pengene da, for det var jo ikke ordentlig TV, vil jeg si, å drive med TV-shop.

    Selv om det sikkert var bedre betalt enn å jobbe i NRK.

    Kronprinsparet hadde også en generalprøve, for bryllupet sitt, i Svelvik.

    I Svelvik kirke, husker jeg.

    Det var den samme kirka, hvor farfaren min, Øivind Olsen, ble begravet.

    Og også farmora mi, Ågot Mogan Olsen, en del år senere.

    (Og ikke i Berger kirke, som vel burde vært naturlig.

    Siden det var bare en drøy kilometer unna, mens Svelvik var over en halv mil unna.

    Og farfaren min hadde også jobba på Berger fabrikker, eiet av Jebsen-familien, før han startet Strømm Trevare A/S, eller Strømm Trevareindustri, som det het først.

    Og farmora mi, var tjenestepike, på Berger gård, hvor Jebsen-familien holdt til.

    Og Berger Kirke, var eiet av Jebsen-familien, før den ble gitt til Svelvik kommune, på 60-tallet, eller noe.

    Noe sånt.

    Og da jeg ble konfirmert, i Berger Kirke, i 1984, var det vel, så ville ikke fattern sitte i kirka.

    Han kjørte meg nesten fram til kirka, i en ny Mercedes som han hadde, E190, blå metallic vel, eller ihvertfall blå, som han hadde vært nede i Tyskland og kjøpt selv, for da ble den billigere.

    Men han måtte også kjøpe en Mitshubishi til Haldis, for å få lov å kjøpe Mercedesen.

    En vinrød Mitshubishi, var det vel, som Jan Snoghøj, sønnen til Haldis, som var kanskje åtte år eldre enn meg, endte opp med å kjøre.

    Så hva som foregikk der, det vet jeg ikke.

    Men det er et eller annet med Berger kirke.

    Og også kanskje med Mercedes-butikken i Tyskland.

    Og med fattern, for han ville ikke være med konfirmasjonsmiddagen, hvis jeg husker riktig.

    Men Ruth Furuheim, fra Olleveien, var der, enda jeg kjente nesten ikke henne.

    Så det var litt rart.

    Konfirmasjonsmiddagen min, var ikke i huset mitt, eller huset til Haldis.

    Neida.

    Den var i huset til farmora mi, på Sand.

    Så huset til farmora mi, var kanskje det som var nærmest et hjem jeg hadde på Berger.

    For jeg bodde jo aleine i Leirfaret, og i huset til fattern og Haldis, i Havnehagen, var jeg ikke så veldig populær, så det var langt fra å være hjemmet mitt i det hele tatt.

    Jeg sov der kanskje to netter fra 1980 til 89.

    Noe sånt.

    Men men).

    Kusina mi Heidi, begynte å grine i begravelsen til farfaren min.

    Høyt.

    Uten at jeg visste at hun var så begeistret for farfaren min.

    Storebroren hennes, Ove, pleide å le av han og kalle han prompenissen osv.

    For han var ikke helt på topp, de siste årene.

    Han bare satt og løste kryssord, og hadde hatt slag og sånn, så han var mer som en olding egentlig, og ikke som en ‘vanlig’ person, for å prøve å forklare.

    Så jeg syntes det var litt rart, at Heidi begynte å grine, og såpass høyt.

    Men men.

    Det her var omtrent på samme tida at jeg så Knut Bjørnsen og kona i Oslo, altså rundt 1983 vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og presten sa ‘Eivind Olsen’, og ikke Øivind Olsen, da han skulle si navnet til farfaren min.

    Og den største kransen i begravelsen var fra Jensen Møbler A/S.

    Men hvorfor Knut Bjørnsen flytta til Svelvik, og hvorfor dem hadde generalprøve for kronprinsbryllupet der.

    Det vet jeg ikke.

    Men man kan jo ikke vite alt.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Lisbeth fra Bergeråsen huska ikke det at Christell kjefta. (In Norwegian).

    Heisann
    Lisbeth,

    Between
    Lisbeth
    Mikalsen

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    November
    12 at 11:57pm

    jeg
    så deg på Facebook-sida til Geir Arne, tilfeldigvis.

    Men
    jeg kom på noe greier, som jeg skulle ha spurt deg om.

    Hvis
    du husker meg som bodde i Leirfaret, jeg brukte faren min sitt
    etternavn, Olsen, da jeg bodde på Berger.

    Så en
    gang, så var du og venninna di, som var søstra til
    Lille-Oddis, tror jeg.

    Dere var hjemme hos meg, i Leirfaret,
    etter å ha festa i Svelvik, en 16. mai, på 80-tallet.

    Og
    vi hadde vært oppe hos søstra til Lille-Oddis og dem,
    tror jeg det var.

    Men så kom Christell og jagde deg og
    søstra til Lille-Oddis.

    Hva var det som skjedde da
    egentlig, hvorfor var Christell så sinna på dere?


    forhånd takk for svar!

    Med vennlig hilsen

    Erik
    Ribsskog

     

    Lisbeth
    Mikalsen

    Add
    as Friend

    Today
    at 3:48pm

    Report
    Message

    Beklager,
    men jeg husker ikke episoden…. Du får heller spørre
    Christell..:-)

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 7:54pm

    Hei,

    jeg
    prater ikke så mye med Christell skjønner du.

    Eller,
    hun vil ikke prate om gamle dager.

    Av en eller annen
    grunn.

    Kanskje hun søstra til Oddis husker det, tror du
    det.

    Det var jo den eneste gangen du var i leiligheten min, så
    jeg tenkte du kanskje huska det, men sånn er det.

    Faren
    min, (jeg prater ikke så mye med han heller, for han driver med
    noe telefonsjikane), sa forresten at faren din var tyskerunge, husker
    jeg, på begynnelsen av 80-tallet.

    Jeg er litt nygjerrig
    på hva som egentlig foregikk under krigen, så jeg tenkte
    kanskje du visste noe om det.

    Hvem var det som klipte håret
    av tyskertøsene, var det bare kommunistene, eller var det alle
    norske som var med på det.

    (Det var ikke meningen å
    være uhøflig mot faren din, jeg husker han pleide å
    høre på i vinduet, når jeg spilte Beatles på
    stereoanlegget.

    Men foreldra dine krangla også en gang
    husker jeg, så det var mye som foregikk.

    Det var en av
    de sjeldne gangene jeg klipte plenen husker jeg.

    Jeg var ikke
    så flink til det.).

    Jeg vet ikke om du har lyst til å
    svare mer om det, for jeg har vel aldri kjent deg så bra, så
    beklager hvis det ble veldig personlige spørsmål
    e.l.

    Med vennlig hilsen

    Erik

  • Jeg prøver å finne ut noe greier om Christell. (In Norwegian).

    Heisann
    Lisbeth,

    Between
    Lisbeth
    Mikalsen

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    November
    12 at 11:57pm

    jeg
    så deg på Facebook-sida til Geir Arne, tilfeldigvis.

    Men
    jeg kom på noe greier, som jeg skulle ha spurt deg om.

    Hvis
    du husker meg som bodde i Leirfaret, jeg brukte faren min sitt
    etternavn, Olsen, da jeg bodde på Berger.

    Så en
    gang, så var du og venninna di, som var søstra til
    Lille-Oddis, tror jeg.

    Dere var hjemme hos meg, i Leirfaret,
    etter å ha festa i Svelvik, en 16. mai, på 80-tallet.

    Og
    vi hadde vært oppe hos søstra til Lille-Oddis og dem,
    tror jeg det var.

    Men så kom Christell og jagde deg og
    søstra til Lille-Oddis.

    Hva var det som skjedde da
    egentlig, hvorfor var Christell så sinna på dere?


    forhånd takk for svar!

    Med vennlig hilsen

    Erik
    Ribsskog

  • Flashback til begynnelsen av 80-tallet. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til begynnelsen av 80-tallet.

    Da hadde søstra mi flytta til Bergeråsen.

    Hun hadde rømt hjemmenfra, fra muttern, og en havnet hos en dame, som ringte politiet eller noe da, og så kjørte fattern ned til Larvik, og henta henne.

    Muttern trodde visst at Pia hadde fallt i Lågen, eller noe.

    Noe sånt.

    Men da ble det rettsak da, i Larvik, en måned eller to seinere.

    Og da ble jeg med Christell og Haldis og fattern og Pia, til Larvik da.

    Det var kanskje i 1982 eller 83, eller noe.

    Noe sånt.

    Og da, så satt muttern på kafeterian, i en bygning, som het Domus-bygget, i Larvik.

    Det var forbrukersamvirke-bygningen vel.

    Med parkeringsplass på taket.

    Men men.

    Så satt muttern i kafeteriaen, under parkeringsplassen der da.

    Og da måtte jeg si fra til henne, om at Pia kom til å si fra til retten, eller hva det het, at hun heller ville være hos fattern på Bergeråsen.

    Jeg fikk ikke bli med inn i retten, som var like ved e-verket i Larvik, mener jeg å huske.

    Men jeg var i et rom like ved da.

    Det her var det vel ingen som hadde fortalt muttern da.

    Så fortalte jeg det da, at vi skulle jo komme å besøke henne da.

    Så ringte jeg da, noen dager seinere, og spurte om det var greit, at vi dukket opp, helgen etter da, på besøk i Larvik da.

    Det sa muttern var greit.

    Men hun var så rar i stemmen.

    Hun var nok langt nede da.

    Det var som om hun ikke trodde på meg, at vi skulle dra dit da.

    Så da avtalte jeg at vi skulle dra, men jeg hadde ikke så lyst da, siden muttern var så rar.

    Men vi dro ned dit seinere da.

    Så det var vel ikke så lett for muttern da vel, når Pia ble sent til fattern, og Axel ble sendt til faren sin, Arne Thormod, i Oslo eller Drammen, eller hvor han bodde da.

    Så sånn var det.

    Og jeg var bare 12-13 år, eller noe, selv.

    Så når muttern var så nede, så var det ikke så lett for meg, å vite hva jeg skulle gjøre osv.

    Så jeg venta litt med å dra dit, til hun var litt mer ovenpå.

    Men jeg ringte i hvertfall da, for jeg skjønte det, at det ikke var så lett for muttern da.

    Så da ringte jeg i hvertfall den gangen, selv om jeg egentlig ikke likte så bra, å besøke henne, for hun var så spesiell.

    Og det er ikke så lett, for folk som såvidt er tenåringer, som jeg var da.

    Det var nok da jeg var 12 år det her.

    For jeg husker Pia bodde i Havnehagen, da jeg ble tenåring.

    For da sa jeg det, den dagen husker jeg, at nå er jeg tenåring.

    Da var jeg vel nede hos Haldis da, for da hadde vel søstra mi nettopp flytta dit, mener jeg å huske.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så etter det her, så maste muttern alltid, på at jeg og søstra mi skulle komme å besøke henne da.

    Hun ringte og maste hele tida.

    Også på 90-tallet, seinere, da jeg bodde i Oslo, og jobba i Rimi osv.

    Så det var nesten som at jeg var faren hennes, på det værste.

    For muttern var litt spesiell, og hysterisk må man vel si.

    Og noen folk sa hun var gæern da.

    Jeg vet ikke jeg.

    Men det var sånn, at jeg måtte alltid konsentrere meg, og vurdere det muttern sa og gjorde.

    For hun var så uansvarlig og tåpelig og barnslig ofte.

    Så hun var ikke så på topp alltid.

    Uten at jeg vet hva det kom av.

    Men hun var liksom ikke som en vanlig person.

    Men som en med masse problemer.

    Og hun ringte og maste om alt mulig hele tida.

    Og jeg var jo ikke faren hennes, men sønnen hennes.

    Så det var ikke alltid jeg orka den rollen, å ta meg av henne, og problemene hennes.

    Så jeg måtte prøve å være tøff da, og jeg svarte bare en gang i blant, når hun ringte osv.

    For hun var så langt fra å være på topp.

    Så jeg måtte passe meg, så hun ikke dro meg med seg omtrent.

    Eller hun var så spesiell osv., så det var anstrengende å ha med henne å gjøre da.

    Men jeg prøvde i hvertfall, men det var ikke så enkelt, sånn at jeg orket å ha med henne å gjøre hele tida.

    Men men.

    Søstra mi sa, en gang, at når muttern ble gammel, så måtte jeg ta meg av henne.

    Det hadde ikke jeg tenkt noe gjennom.

    Så jeg svarte vel ikke ordentlig.

    Jeg kunne vel nesten ikke ventes å ta meg av henne, syntes jeg.

    Jeg flytta jo fra henne da jeg var ni år osv., og forholdene i familien var jo, mer eller mindre, bare kaos.

    Men nå ble jo ikke muttern så gammel da.

    Hun døde av kreft i 1999, noen og femti år da.

    Så sånn var det.

    Men legen, dr. Ness, i Helgeroa, han mente det kunne være snakk om selvmord, da muttern døde.

    Men det har ikke jeg hørt noe om.

    Så sånn var det.

  • Flashback til slutten av 80-tallet. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback, til slutten av 80-tallet.

    Jeg lurer på om det var siste året jeg bodde på Bergeråsen.

    Enten det, eller året før.

    Det var vel 1988 eller 89 da.

    Noe sånt.

    Og da hadde jeg en kamerat, tremenningen min, Øystein Andersen, fra Hanaborg, i Lørenskog, som var mye ute på Sand eller Berger da.

    Så vi pleide å spille dataspill, og se de siste Hollywood-filmene, som Øystein hadde med piratkopier av.

    Og spiste Grandiosa og drikke cola og sånn.

    Ganske nerder, med andre ord.

    Men ikke så mange andre på Bergeråsen, hadde Rambo og Mad Max-filmer osv., før dem kom på video.

    Så jeg var faktisk nesten populær en stund.

    I hvertfall nesten.

    Det var ikke sånn at jeg spredde det overalt, at jeg fikk tak i alt av videofilmer og spill.

    Men noen folk kom innom, og skulle låne filmer da.

    Så tilslutt så huska jeg ikke hvor de forskjellige filmene var.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men videre da.

    Jeg pleide å lese et tegneserieblad, i Norge, som het Pyton.

    Og det syntes visst Øystein var kult og.

    Så var det mye bråk med husokkupasjoner og Blitz osv., inne i Oslo.

    Som var på nyhetene.

    Så da kom jeg på en sånn tegneserie.

    Om en som gikk forbi Blitz, med en plakat som det stod ‘Riv Blitz’ på, om kvelden osv.

    Det kunne ha vært en sånn tegneserie, som var i Mad.

    Sånn, hvorfor ta livet av deg, fordi du ikke fikk kjøpt Mad osv.

    Men Øystein kjente en kar inne i Oslo, eller Lørenskog.

    Så han fikk lagd en hel tegneserie, av det her.

    Med 10-12 ruter, eller noe.

    Og den ble ganske artig.

    Men det var ikke noe bra sluttpoeng da.

    Så jeg sendte det til Pyton.

    Men jeg synes egentlig ikke den ble helt vellykka.

    Jeg var ikke så med i arbeidet med serien heller.

    Jeg hadde ideen.

    Men det gikk gjennom han tremenningen min, Øystein Andersen, og så til tegneren da.

    Så jeg visste ikke hvem han tegneren var.

    Så det ble ikke så vellykka.

    Men den hadde blitt grei, hvis dem hadde tatt seg tida, til å funnet på et sluttpoeng.

    Men dem bare lagde en serie, av det jeg sa da, som var ideen liksom.

    Og ikke en ferdig serie.

    Det var bare en sånn startide jeg hadde.

    Man måtte jo ha kvalitetskontrollert serien, før resultatet ble ferdig da.

    Mener jeg da.

    Men det skjønte ikke Øystein.

    Det samme var det, da jeg skulle lage regnskapsprogram, for spilleautomatfirma.

    Øystein og Glenn Hesler, hadde et firma som het Arcade Action.

    Eller Action Arcade.

    Noe sånt.

    Og da fikk jeg en dag ekstra påskeperm, fra militæret, for å lage det programmet.

    Og da fikk jeg 2000-3000 kroner, av Øystein og dem, i mynter da, for å lage det programmet.

    Det var i noe relasjonsdatabase-språk.

    Og det tok vel 3-4 dager, eller noe, å lage det.

    Men Øystein, ville ikke være med i utviklingsfasene av programmet.

    Sånn som vi hadde lært, på Gjerde VGS., og på NHI.

    At kundene og brukerne, skulle inkluderes i de forskjellige utviklingsfasene, av programmet.

    Det var egentlig systemutvikling osv., som jeg hadde tenkt å få meg en karriære innen.

    Og ikke Rimi.

    Men tilfeldighetene spiller sitt spill noen ganger.

    Så sånn er det.

    Men Øystein, han ville ikke se på programmet, før det var ferdig.

    Og da fant han en feil.

    Så måtte jeg sitte i en eller to dager til da.

    For å fikse den her feilen.

    Mens, hvis han hadde vært med, på et kort møte, for å se over skjermbilder osv., før selve programmeringsarbeidet startet.

    Så ville jo den feilen blitt oppdaget mye tidligere.

    Så ville vi spart en dag eller to, på arbeidet.

    Men jeg fikk vel 3000, uansett hvor lang tid jeg brukte vel.

    Hvis jeg husker riktig.

    Noe sånt.

    Men han tremenningen min Øystein, er litt kaksete da.

    Og en gang, på 90-tallet, så ville han bruke navnet mitt, for å stå som eier av noen ulovlige pokermaskiner, i Skedsmo et sted.

    Men det gadd ikke jeg.

    Så spurte Øystein hvorfor, på mobilen som var i bilen til Glenn.

    Jeg satt på med Glenn.

    Så måtte jeg komme på noe.

    Så sa jeg, hvis jeg ville til USA for eksempel, på ferie, så måtte jeg ha rent rulleblad, sa jeg.

    Bare for å si noe.

    Jeg har aldri likt å drive med sånn snusk, så jeg var ikke interessert.

    Da skaffa jeg meg heller en vanlig ekstrajobb.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Øystein pønska ut hvordan jeg ville gjøre karriære, husker jeg at jeg overhørte, at han prata til Glenn om.

    At først så fikk jeg bil.

    Og så jobba jeg hardt, og så fikk jeg leilighet osv.

    Han hadde pønska ut strategien min.

    Og det var jo riktig.

    Det var sånn jeg prøvde.

    Jeg prøvde ikke å være noe smart-ass.

    Men å få en jevn karriære, og på den måten få lappen og bil osv.

    Men det stoppa litt opp, og gikk litt tregt i Rimi.

    Så jeg begynte å se etter nye jaktmarkeder, etterhvert.

    Men jeg hadde ikke noen venner eller familie, som var mine støttespillere, for å si det sånn.

    Jeg hadde ingen som ville hjulpet meg, hvis jeg fikk problemer.

    Så jeg spillte ganske safe.

    For jeg vet jo at man har støtteordninger, hvis man er arbeidsledig osv.

    Men når man er i 20-årene osv., så er det også en psykisk smell man får, hvis man mister jobben f.eks.

    Hvis man har noen ekle slektninger f.eks., så kan de begynne å slenge dritt, så man blir litt nede da.

    Så da lønner det seg, å spille safe, med karriære og sånn.

    Til man har litt selvtillit, og tåler å få noen på tryne da.

    Så sånn tenkte jeg.

    Men men.

    Så om Øystein og Glenn var noe mafia-greier.

    Det er nok ikke umulig.

    Eller Øystein sier han kjenner folk da.

    Så hvor mafia han er, det veit jeg ikke.

    Men han har kontakter som er noe kriminelle vel.

    Så jeg tar med det her og, for mora hans er jo kusina til fattern.

    Så det er kanskje en slags link ute å går her.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Men vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Anmeldelse av søsteren min, Pia Charlotte Ribsskog, for barnedrap. (In Norwegian).







    Google Mail – Anmeldelse av søsteren min, Pia Charlotte Ribsskog, for barnedrap.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Anmeldelse av søsteren min, Pia Charlotte Ribsskog, for barnedrap.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Nov 4, 2008 at 1:00 PM





    To:

    post.sondre.buskerud@politiet.no



    Hei,

    nå har jeg anmeldt faren min, Arne Mogan Olsen, for telefonsjikane.

    Og jeg er også i en prosess, med å få tak i advokat, gjennom fri

    rettshjelpsordningen, for å anmelde

    faren min, for omsorgssvikt, siden han lot meg bo alene, på

    Bergeråsen, i Leirfaret 4 B, og Hellinga

    7 B, fra jeg var ni år, i 1980.

    Etter å ha pratet med en som heter Johansen hos dere, som anbefalte

    meg, å kontakte Fylkesmannen,

    for å søke om fri rettshjelp, for å få advokat, i forbindelse med den

    anmeldelsen om omsorgssvikt da.

    Faren min, bodde jo i Havnehagen, sammen med dama si, Haldis Humblen,

    hennes datter Christell Humblen,

    hennes sønner Viggo og Jan Snoghøj, og min søster, Pia Ribsskog.

    Jeg kom til å tenke på en gang, rundt 1987 eller noe, da Christell og

    Pia, var på besøk hos meg,

    i Leirfaret.

    Da nevnte Christell, at Pia hadde hatt en abort, og nesten blødd

    ihjel, i Havnehagen der.

    Pia og Christell og Jan, nevnte også, da vi var i Kristiansand, i 89,

    at faren min hadde misbrukt Pia, som lita

    jente.

    Så jeg lurer på om det misbruket kan ha fortsatt i Havnehagen, også seinere.

    Nå kutta jo jeg ut faren min, etter at Pia og Christell og Jan,

    fortalte om dette med misbruket hans av Pia.

    Og jeg har bare hatt kontakt med faren min et fåtall ganger, siden dette.

    Så derfor var det jeg anmeldte han for telefonsjikane, da han ringte

    20 ganger, på tre uker, for noen uker siden.

    For vi har jo nesten ikke hatt kontakt, de siste 20 årene.

    Og før det, så lot han meg jo bo ti år alene, på Bergeråsen.

    Så jeg mistenker også, at Christell kan ha blitt lurt av Pia, og at

    det egentlig kan ha vært noe barnefødsel Pia

    hadde.

    Jeg hadde ikke så mye kontakt med dem, på den her tida, for jeg bodde

    jo aleine i Leirfaret, og hadde mest

    kontakt med farmora mi, Ågot Mogan Olsen, som bodde på Sand.

    Så det kan godt være at det ligger noe barnedrap og/eller incest, bak

    den her aborten, eller ‘aborten’, som

    Christell prata om.

    Så jeg tror det kan ha vært mye rart som har foregått nede i det huset

    til Haldis i Havnehagen.

    Så derfor bestemte jeg meg for å anmelde dette.

    Søstra mi, sa også, for noen år siden, at han Viggo Snoghøj, som også

    bodde i det huset, at han nå var en slags

    gigolo, for en dame, i USA.

    Og ei venninne av Christell, som het Nina Monsen, som også bodde, mer

    eller mindre, i det huset, på begynnelsen

    av 80-tallet.

    For hun bodde egentlig hos onkelen sin, så da tok Haldis seg av henne,

    i noen år da, for senere, virker det som,

    å skyve henne fra seg.

    Hun tok selvmord, på Bergeråsen, på slutten av 90-tallet, fikk jeg

    høre, igjen fra søstra mi, Pia Ribsskog.

    Så disse her, Haldis og faren min, og Jan og de.

    De er ikke så omsorgspersoner, noen av dem.

    Så derfor lurer jeg på hva som kan ligge bak det her, med den aborten

    eller ‘aborten’, til Pia, og det selvmordet

    til Nina Monsen, og det her gigolo-greiene til Viggo Snoghøj.

    Så da ville jeg gjerne si fra om det jeg visste om det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog