johncons

Stikkord: Bertelsmann Arvatos Microsoft Scandinavian Product Activation

  • Litt rart egentlig at hun Marianne Høksaas, fra Sørlandet, som var sjefen min på Arvato/Microsoft, dro tilbake og begynte på ‘min’ skole, HiO, i Oslo

    hio høksaas

    http://www.hio.no/Enheter/Avdeling-for-journalistikk-bibliotek-og-informasjonsfag/PLACE

    PS.

    Hun Marianne Høksaas, er også sånn, at hu er både norsk og dansk, (mora hennes er dansk).

    Sånn som jeg og søstra mi, (som har en dansk mormor).

    Er hu Marianne Høksaas i noe Johanitterorden, har jeg tenkt litt på, i det siste.

    Foreldra hennes hadde visst møttes siden begge drev med friidrett, sa hu, da en kollega, (en dame), spurte, på Arvato.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg skriver i en kommentar til Dagbladets 1. mai-artikkel, at jeg har blitt tulla med fælt på jobb i Norge og England, for Rimi og Bertelsmann




    Jeg har sendt om det her til LO.


    Bjørn Kolby, heter han vel, har det nå.


    Hvis en urett begått mot meg, er en urett begått mot alle, da burde LO gjøre noe med arbeidssakene mine.


    Jeg vet jeg stemmer Høyre, men jeg har jo vært arbeider og, når jeg har jobba i butikker i Norge f.eks.


    Butikksjef-jobber i Norge er jo ikke bare ledelse og kommandering, det er jo mye fysisk arbeid, som å fylle opp varer osv. og.


    Uten at jeg vet hvordan LO ser på det her.


    Kan man stemme Høyre og samtidig kontakte LO?


    Hvem vet.


    Vi får se.


    Mvh.


    Erik Ribsskog








    http://www.dagbladet.no/2010/05/01/kultur/debatt/kronikk/1_mai/11364212/#comments

  • Treningsstudioet jeg går på, ligger i kjelleren på det hotellet her. Dette hotellet var med i en reality-serie, på BBC, eller noe, for noen år siden

    img038

    PS.

    Det var hun Karianne, som var en kollega på Arvato sin Microsoft produktaktivering, som tipsa meg om det, at det var mulig å svømme osv., på dette hotellet.

    (For jeg pleide å svømme mye, da jeg studerte ved University of Sunderland).

    Jeg skygga unna det, i en tre-fire års tid, for jeg var ikke helt sikker på hvor fint det hotellet var.

    For det pleide ofte å stå ungdomsgjenger utafor det hotellet om kvelden, i helgene osv., husker jeg.

    Men men.

    Men det er visst et sjamerende hotell, som nok har sett sine beste dager, men likevel.

    Det er kanskje et artig hotell å dra på, som har sin sjarm kanskje, iforhold til de nye hotellene, (som det er flust av her i byen nå), og som kanskje er litt stivere og mer strømlinjeformede.

    Men jeg har ikke vært i lobbyen engang, på det her hotellet, så jeg kan ikke si noe sikkert.

    Men en gang, så måtte jeg gå ut en annen vei, for treningsstudioet hadde stengt, og jeg var litt treig med å bli ferdig å trene.

    Og da måtte jeg gå gjennom en pub, som lå i første-etasjen på hotellet. ut mot en sidegate.

    Og den puben virka helt ok må jeg si.

    Som et sted som er litt laid-back, kanskje.

    Hvem vet.

    Men jeg har lest både dårlige og bra tilbakemeldinger for dette hotellet, på nettet.

    Men det er visst noe for seg selv, ihvertfall.

    (Og jeg går jo forbi noen av gjestene ofte, til det hotellet, når jeg skal trene.

    For det er samme inngangen.

    Og de er ofte pene i tøyet, må jeg si.

    Så det hotellet er nesten litt glamorøst også, (eller ihvertfall litt snobbete), synes jeg det virker som.

    (Ihvertfall så pleide nok dette hotellet å være ganske glamorøst, synes jeg det virker som.

    Og de har sikkert gjester, som kommer igjen år etter år.

    Så de har nok mange vanskelige gjester der.

    Det blir liksom som Rimi Nylænde, på Lambertseter, hvor jeg var butikksjef, dette hotellet, tror jeg.

    Rimi Nylænde, var Balstad, og var en viden kjent butikk.

    Og kundene som handla der, var vant til å ha kjempebra standard, og var litt snobbete og bortskjemte da.

    Så derfor måtte vi prøve å holde butikken ryddig og bra, selv om vi vel ikke fikk så mye skryt, selv om butikken kanskje var en Norges mest ryddige og oversiktlige Rimi-butikker, på sitt beste.

    For de kundene som handla der, var stort sett fra Nylænde og Marmorberget borettslag osv., og hadde handla der i alle år, og ville nok helst ha det til, at ingenting var så bra som Balstad, som drev der, da Lambertseter nok var på sitt mest snobbete da, da det virkelig var status å bo der, (siden det var Norges første drabantby).

    Så noe sånt var nok dette, hvis jeg skulle gjette.

    Så sånn var nok det).

    Selv om noen klager mye, på nettet, over ting som ikke virker og sånn.

    Men hvis man har lyst til å bo på et skikkelig britisk hotell, så tror jeg dette hotellet kan være tingen.

    De nye hotellene, (som helt sikkert er kjempefine), de er vel mer strømlinjeformede, og nesten masseproduserte vel.

    Så hvis man drar på de nye hotellene, så kunne man vel like gjerne dratt på hotell i New York eller Frankfurt, kanskje.

    Mens på dette hotellet, så tror jeg at man merker at man er i Storbritannia.

    Så hvis man reiser til Liverpool, og ønsker å ha en britisk ferie, så kunne kanskje dette hotellet vært aktuelt.

    (Nei, jeg får ikke rabatt på treningsstudioet, for å skrive dette.

    Men det lå sånne postkort der, da jeg var ferdig å trene igår, så jeg tenkte jeg kunne ta med et, og da må jeg nesten skrive noe og).

    Det finnes sikkert også noen medarbeidere der, som er litt som han John Cleese vel, i Hotel i særklasse, (hvis det var han), etter å dømme fra tilbakemeldingene jeg har lest på nettet.

    Men men.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    De som bodde på Lambertseter, ble jo eldre og eldre.

    Og jeg hadde jo jobba som vanlig medarbeider, aspirant og assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde, fra 1993 til 1996.

    Og da var det et eldre ektepar, som var nesten som briter, de var ganske snobbete.

    Og de likte å slå av en butikkprat da, med lederne i butikken.

    Og da måtte man være høflig osv., for de hadde handla der i alle år, og de var vel vant til en mer gammeldags tone, enn den moderne, og litt røffe tonen, som var i Oslo, ihvertfall på 90-tallet, (den såkalte Oslo-tonen).

    Men jeg hadde jo en mormor, Ingeborg Ribsskog, som jeg har skrevet mye om på bloggen, som døde ifjor sommer.

    Og som var fra adelsfamilier, osv., i Danmark.

    Og jeg og søstra mi, vi var ofte på søndagsbesøk, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn, på 70-tallet.

    Og på 80-tallet, så adopterte nesten min fars foreldre meg, for jeg fikk ikke lov å bo hos hans nye dame, Haldis Humblen, av en eller annen grunn.

    Så jeg var ikke redd for eldre folk, som hadde en gammeldags tone.

    For jeg var vant med å prate med mine besteforeldre, en god del, (og få kjeft av dem), som var fra adelsfamilier, osv.

    Men distriktsjefen min, Anne Katrine Skodvin, (som var sjefen min i 1998, de første månedene jeg var butikksjef).

    Da han eldre karen, i det ekteparet, kom bort til meg og Anne Katrine.

    Så hadde han blitt sykelig, på de årene, som var gått mellom 1994 og 1998.

    Så han så ganske pjusk ut, og klarte nesten ikke å få sagt noe.

    Så Anne Katrine gjorde seg tøff i trynet, og bare spytta ut noe edder og galle nærmest.

    (Han eldre karen trodde nok kanskje at hun var tidligere butikksjef der Elisabeth Falkenberg, (som var lesbisk, men det visste nok ikke han), men som han var på bølgelengde med, (såvidt jeg husker), og som han kunne sjarmere da).

    Hu trodde kanskje at han var en alkoholiker, hva vet jeg.

    Men jeg kunne nesten ikke begynne å ta over for Anne Katrine, og rette på henne.

    Siden hun var sjefen min.

    Så jeg sa ikke noe.

    For hu var litt affektert, og begynte også å klage til meg, over ‘sånne kunder’, som han eldre karen da.

    Så hu hadde ikke noe respekt for eldre folk, synes jeg.

    Han så litt redusert ut og var nok syk, og var nok i 80-åra da.

    Men jeg kjente de fra før, og de var veldig høflige og korrekte, egentlig.

    Men Anne Katrine bare feide dem bryskt unna, når han ville ta en butikkprat da.

    Og sa noe om ‘sånne kunder’.

    Så Anne Katrine Skodvin, er nok litt som en fascist, vil jeg si.

    For jeg syntes ikke at han kunden gjorde noe galt, han ville bare ta en butikkprat, som i gamle dager.

    Det var kanskje en av de siste gangene, som han kunne gå i butikken, for han var kanskje døden nær, så syk og redusert som han så ut.

    Han klarte ikke å være like elegant og veltalende som i sine yngre dager kanskje.

    For Anne Katrine bare angrep han, før han fikk sjangsen til å imponere henne, med sine manerer og veltalenhet, (som jeg huska fra tidligere år, at han hadde. Nesten som en britisk gentleman, eller noe. Noe sånt. Og kona var også hyggelig. Men men).

    Mer da.

    Jo, så hun Anne Katrine Skodvin, er nok litt umoden og er nok ikke så i balanse, vil jeg si.

    Hun er litt brysk og litt uhøflig og litt snar til å dømme folk, vil jeg si.

    Hvis folk ser slitne eller syke ut, (som han eldre, høflige karen), så bare angriper hun, og får negative følelser, som hun ikke klarer å beherske, vil jeg si, (ihvertfall fra den episoden jeg kom på her).

    Hun er kanskje litt pedofil, eller noe, siden hun så tydelig ikke liker eldre folk, som ser litt slitne og syke ut?

    Hun er også sånn, at hun ser mye yngre ut, enn det hun er, hun Anne Katrine Skodvin.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg kom på.

    Men andre skjønner kanskje mer om dette, enn meg.

    Det er mulig.

    Jeg kan ihvertfall ikke helt gå god for hun Anne Katrine Skodvin, dessverre.

    Så sånn er nok dessverre det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Jeg skrev i det forrige PS-et, at jeg ikke var redd for de eldre og vanskelige kundene, på Rimi Nylænde.

    Men hun Hilde, som var assistent, på Rimi Nylænde, i 1994, hun sleit litt med noen av kundene.

    Jeg var aspirant, på den tida der, (eller under opplæring til aspirant, eller hva det var).

    Og hu Hilde, (fra Haugerud-området vel), hu fortalte meg det, at hu ikke kunne fordra ei dansk dame, som handla der.

    Og det mener jeg må vært hu mora til Jan Henrik, aka. Janer’n, som jobba der heltid, da jeg ble butikksjef der, i 1998.

    Så da måtte jeg prata med hu mora til Jan Henrik da, når hu var innom butikken, hvis hun spurte om noe, (som hun nok ofte gjorde, virka det som, på hu Hilde, ihvertfall).

    For hu Hilda fiksa ikke henne.

    Men jeg hadde jo en mormor, (bestemor Ingeborg), som også var fra Danmark, og som også var ganske konform, og som heller ikke hadde lagt seg til å prate norsk da.

    Så jeg syntes de to ligna litt, egentlig, i måten de oppførte seg på.

    Men men.

    Men jeg kjente jo ikke hu mora til Jan Henrik så bra da.

    Så det er mulig at jeg tar feil.

    Og at det bare var språket deres som var likt, dvs. dansk, eller veldig danskpreget norsk.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg kom på nå.

  • En gang da jeg jobbet på vegne av Microsoft, så reddet jeg et stort, norsk skip, fra å grunnstøte

    Jeg har jo skrevet på bloggen, at Microsoft like gjerne kunne ha hatt en maskin, som aktiverte for kundene, (istedet for å ha mennesker til å gjøre den kjedelige rutinejobben).

    Og det står jeg vel fortsatt fast ved, med unntak av et scenario kanskje.

    Og det var det som faktisk skjedde meg en gang, da jeg satt og aktiverte.

    En norsk kaptein, på et skip, (på en spesiell, litt dårlig linje, kanskje satelitt-telefon?), ringte og klarte ikke å styre skipet.

    For skipet brukte en datamaskin, som hadde Windows, og Windows ville ikke la kapteinen styre skipet, men hadde låst seg, og måtte aktiveres på nytt, (av en eller annen finurlig grunn).

    Så kapteinen hørtes jo litt nervøs ut, og de hadde rota lenge med å finne telefonnummeret, og kapteinen kjente nok ikke Windows så bra, og hadde nok ikke aktivert tidligere.

    Og jeg hadde jo sitti og tatt mange tusen aktiveringer.

    Så jeg skulle jo egentlig ha gjort som vanlig, og sagt, ‘er det første gang du aktiverer Windows?’.

    Men det gjorde jeg ikke.

    For jeg tror ikke at han kapteinen skjønte det, at jeg var en ganske underbetalt fyr, som satt der og fikk ca. 50 kroner i timen, for å si det samme igjen og igjen, en gang hvert femte minutt, ihvertfall, (på forskjellig språk da men).

    Han trodde nok at jeg måtte ha vært ganske høyt oppe i Mircrosoft-systemet.

    Så jeg prøvde å oppføre meg ganske ‘important’ også, sånn at kapteinen ikke skulle få helt sjokk.

    Så jeg prøvde å roe ned situasjonen da.

    Og jeg fikk forklart hva han måtte lese, og vi aktiverte på rekordtid da, bortimot, ihvertfall.

    Men hvis han kapteinen, (eller styrmannen), hadde skjønt at jeg var en underbetalt stakkar, som sa det samme hele tiden, som en maskin eller robot.

    Så hadde han kanskje mista fatningen, og blitt usikkert og begynt å knote da.

    Så hadde kanskje skipet kræsja.

    For det virka som at det var ganske krise.

    Det var nesten som han Fleksnes som fikk ‘Mayday-Mayday’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så jeg var ikke som en maskin hele tida, mens jeg jobba på vegne av Microsoft.

    Hvis det var noe krise som et skip som holdt på å grunnstøte, eller et atomkraftverk i Sverige hadde ringt, og holdt på å bli oppvarmet.

    I sånne tilfeller, så satt jeg på ‘turboen’, og prøvde å roe ned innringeren og situasjonen da.

    (Også hvis det var døve som ringte, gjennom sånn spesiell telefon, (hvor det satt et menneske, og sa det de døve skreiv, så det ble liksom fra teksttelefon, til telefon, til min telefon, også satt den døve også foran PC-en, og jeg satt foran PC-en. Da ble det litt mye som kunne ha gått galt, så da bare aktiverte jeg fortest mulig, skal jeg være ærlig.

    For å få den mølla der, til å få til aktiveringen, (og gå gjennom alle spørsmålene), det ville ha tatt så langt tid.

    Da ville 50 stykker ha måttet vente i kø omtrent, (for å overdrive litt, for å forklare)).

    Så den Microsoft-jobben, den var litt sånn at man måtte være nesten som en maskin.

    Og jeg hørtes kanskje ut som en maskin, på det værste, når jeg kjeda meg mest, og var mest sjokka, (fordi jeg hadde hørt jeg var forfulgt av ‘mafian’, og kontakta Kripos i Norge, og politiet i England, men ingen ville hjelpe).

    Men jeg var ikke som en maskin, altså.

    Inni meg så var jeg helt vanlig.

    (Om enn litt i sjokk).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Oppdatering fra Arvato Liverpool sin Facebook-gruppe




    Erik Ribsskog


    Erik Ribsskog Now I've made a new video about the problems on MSPA, this time in Norwegian:




    29. desember 2009 kl. 03:27 · · · Del · Rapporter


    Cecilia Elisabeth Strøm


    Cecilia Elisabeth Strøm I have read some more of your posts Ribsskog, stop putting links to your web page. No one calls michael what you did! if you post any more sensitive information you will be kicked from the group.


    11. november 2009 kl. 18:49 · · · Rapporter


    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog


    I'm only posting about my employment-case against Arvato.

    This is a legit case, that I'm trying to whistelblow about.

    I explain what this is, my side of the employment-case.Vis mer

    18. november 2009 kl. 18:48 ·


    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog


    Like some of the videoes and the posts, that I've posted, had been on this page, for around a year.

    And then to delete it, that I think seems strange.

    If you are to delete posts etc., then I think you should delete it at once, and not a year later.Vis mer

    18. november 2009 kl. 19:00 ·


    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog


    I can't see that I receive any reply here.

    Hm.

    10. desember 2009 kl. 19:04 ·


    Cecilia Elisabeth Strøm

    Cecilia Elisabeth Strøm


    My apologies for not answering your posts.. I am not in here very often, very seldom infact. So when I saw some of your posts and videos, I realized that I might get sued, and decided to delete them. As I said I donVis mer

    20. desember 2009 kl. 13:43 · Rapporter


    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog


    Ok, I think if you administer the group then perhaps you should go in here more often than once a years, since some of the posts you deleted had been here for more than one year.

    I haven't been working in the UK earlier, but the way MSPA was managed was described as 'bullying', by a British manager on the BBC message-board:

    http://www.scribd.com/doc/4744613/thread-about-the-use-of-negative-reinforcement-as-a-management-method-at-arvato-services-liverpool

    20. desember 2009 kl. 15:42 ·


    Cecilia Elisabeth Strøm

    Cecilia Elisabeth Strøm


    Thank you so much for the tip. However, this group mostly manages itself. And.. I have both kids, I study mathematics in college plus a numerous of activities that comes with having a family. I am sorry to hear about what has happened to you Erik. Best of luck to you!

    for 5 timer siden · Rapporter


    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog


    You should learn how to delegate more 🙂
    for 49 minutter siden ·








    http://www.facebook.com/group.php?gid=2707605153&ref=ts

  • Skriking i gangen i Leather Lane

    Nå var han Landlord George her, og skreik i gangen, for at naboene skulle høre det, siden jeg ikke kunne betale hele husleia, som han skulle ha henta før jul!

    Han skulle ha vært her mellom klokka 15 og 15.30, på 21. desember.

    Og ikke har jeg fått kvitteringer, fra noen av de forrige husleiebetalingene, som jeg har betalt til han.

    Og ikke har jeg fått noe kort med telefonnummer på heller.

    Så dette klagde jeg på nå da.

    Og forklarte at jeg fikk £365, fra the Council, i husleie-penger, på mandag.

    Også la jeg til litt da, siden det var noen dager til mandag, og sa at jeg skulle betale £450 tilsammen da.

    For han kan jo ikke forvente at jeg skal ha pengene i leiligheten, hvis han ikke kommer for å hente leia.

    Og hvis man er arbeidsledig og blakk.

    Så kan man ikke forvente det, at man skal ha penger på en konto, i en måned, mener jeg.

    Avtalen vår var mellom kl. 15 og 15.30 på mandag 21. desember.

    Og hvis han ikke dukker opp da, så er ikke det min feil, mener jeg.

    Han kunne jo ha ringt, telefonnummeret mitt står jo i telefonkatalogen her i England.

    Så det her er jo bare dumt.

    For det er som straff, at han skal rope at jeg ikke har betalt, sånn at naboene hører det.

    Enda det er hans egen feil.

    (Og jeg har overhørt at noe sivilpoliti, antagelig i forbindelse med Arvato/Microsoft-saken, si at jeg egentlig ikke er ment å betale leie.

    (Av en eller annen grunn).

    Men politiet bare tuller jo med meg.

    De må ha gjort noe som de ikke har fortalt, mistenker jeg.

    For de lar meg ikke gå videre med arbeidssaken min mot Arvato/Microsoft, og de forteller meg ikke hvem den her ‘mafian’ er, som jeg har overhørt at jeg er forfulgt av.

    Og the Landlord han bare tuller, og Lorna på kontoret der, hun også bare tuller.

    Så dette er som en blanding av en dårlig komedie og tortur, vil jeg si.

    Ihvertfall så gikk han landlorden George, over streken, mener jeg, når han driver å roper sånn høyt i gangen her, om at jeg ikke har leia han skulle ha henta, 21. desember.

    Så det er trakassering, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Så det er mye rart.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en klage til leder for juridisk avdeling i LO, Bjørn Kolby







    Google Mail – Til Bjørn Kolby, klage på juridisk avdeling/Fwd: Påminnelse/Fwd: Klage/Fwd: Påminnelse/Fwd: Arbeidssak mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft/Fwd: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til Bjørn Kolby, klage på juridisk avdeling/Fwd: Påminnelse/Fwd: Klage/Fwd: Påminnelse/Fwd: Arbeidssak mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft/Fwd: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Jan 12, 2010 at 1:17 PM





    To:

    "bjorn.kolby@lo.no" <bjorn.kolby@lo.no>



    Hei

    jeg vil klage på hun Marianne Johansen hos dere, som bare ber meg kontakte telefonen for arbeidslivet, også kjent som Mental Helse.no, om to alvorlige arbeidssaker, en norsk, mot Rimi, (som er hovedgrunnen til at jeg kontakter dere), og en fra England, mot Bertelsmann/Microsoft, hvor de har brukt negativ forsterkning som ledelsesmetode, for å kontrollere de ansatte.

    Jeg har også arbeidssaker mot Forsvaret, som under førstegangstjenesten, ga meg en datajobb, og så sparket meg, uten grunn, etter en dag.

    (Den er litt drøy, også for Forsvaret, mener jeg).

    Og mot Coop, selv om den ikke er så drøy, som de andre sakene.
    Jeg ble også tulla litt med hos Norsk Hageselskap, men den er ikke like drøy den heller, akkurat.
    (Men jeg blir tulla med av de nå, redaktør Bergljot Gundersen, Norsk Hagetidend, vil ikke være referanse for meg, av en eller annen grunn, enda hun forsatt jobber i Det Norske Hageselskap).

    Men men.
    Og jeg var, på begynnelsen av 90-tallet, da jeg jobba på OBS Triaden, i kassa, heltid, vikar.
    Da var jeg på et møte hos LO i Storgata.
    Så jeg er praktisk talt LO-medlem, vil jeg si, spesielt siden hun som var den butikksjefen i Rimi, som lærte meg opp til leder, Elisabeth Falkenberg.

    Hun var samboer/gift, med ei som jobber i LO, som heter Liv.
    (Hu jobba ihvertfall i LO, på midten av 90-tallet).
    Men ingen av LO-medlemene på Rimi Nylænde, prøvde å verve meg.

    Så jeg tror de ville blitt litt fornærma faktisk, hvis jeg hadde blitt LO-medlem.

    Det ville vært som at jeg prøvde å bli en av 'gutta', eller jentene.

    Så det ble jeg ikke da, for da ville det blitt som å blande arbeid og privatliv, vil jeg si.

    Men men.
    Men jeg var jo på LO-møte, i heltidsjobben min før dette, på OBS Triaden, så det var ikke fordi at jeg hadde noe mot LO.
    Hvis de på OBS Triaden, hadde spurt meg om å bli med i LO, sammen med de andre, så hadde jeg sikkert blitt det, siden jeg ble med på LO-møte osv.

    Og det hadde jeg sikkert blitt med på, på Rimi Nylænde og.
    Men de damene som jobba på Rimi Nylænde, da jeg ble opplært som leder i Rimi, de la ikke vekt på samhold på jobben, husker jeg at hu assistent Hilde, som begynte å jobbe i Rema, sa der, i 1994 vel.

    Så det var bedre samhold på OBS Triaden faktisk, da jeg jobba der, før militæret, i 1992, vil jeg si.
    Så derfor har jeg ikke vært formelt medlem i LO, men jeg regner meg som sånn halvveis medlem ihvertfall, siden jeg var på det LO-møtet med OBS Triaden, i 1991 eller 92, så jeg synes jeg burde regnes som LO-medlem da, og få hjelp av dere, med de her arbeidssakene.

    Håper dette er i orden, og på forhånd takk for hjelp, for dette er alvorlige arbeidssaker, hvor man kan se at flinke og dyktige arbeidsfolk, de blir knust at nettverk og eiere og direktører osv., ved hjelp av sleipe og inhumane metoder.

    Så disse sakene, vil jeg si er mye værre enn f.eks. Valla-saken, som jo var en kjent sak hos dere, for noen få år siden.
    Så på forhånd takk for hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/12/14
    Subject: Påminnelse/Fwd: Klage/Fwd: Påminnelse/Fwd: Arbeidssak mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft/Fwd: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinavi

    To: lo@lo.no

    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender derfor en påminnelse om dette.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/11/17
    Subject: Klage/Fwd: Påminnelse/Fwd: Arbeidssak mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft/Fwd: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-ak

    To: lo@lo.no

    Hei,

    jeg sender dette som en klage nå.
    Fordi det at dere ber meg ta dette med Arbeidslivstelefonen, også kjent som Mental Helse.no.

    Det er som at dere sier, at det er meg det er noe galt med, og at dere ikke tar disse arbeidssakene alvorlig.

    Og det er frekt og trakasserende ovenfor meg, uansett om jeg er medlem av LO, eller ikke.
    Dette synes jeg er uverdig oppførsel, (og at man kryper for storkapitalen), for en fagforening, så dette ønsker jeg å klage på.

    Med hilsen
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/11/6
    Subject: Påminnelse/Fwd: Arbeidssak mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft/Fwd: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i

    To: lo@lo.no

    Hei,
    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg prøver å sende en påminnelse.

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/10/23

    Subject: Arbeidssak mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft/Fwd: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/F

    To: lo@lo.no

    Hei,

    jeg har vært i kontakt med dere tidligere, angående en arbeidssak jeg har mot Rimi, i Norge, og en arbeidssak jeg har mot Bertelsmann/Microsoft, i England.

    (Jeg har også en arbeidssak, mot militæret, men den har jeg ikke gjort så mye med foreløbig ihvertfall).

    Dere ba meg kontakte Arbeidslivstelefonen, men de kunne ikke gjøre noe sa de.
    Men er dere sikker på at det ikke er noe dere kan gjøre da, for jeg var jo ikke i LO, når jeg jobba i Rimi, men det var heller ingen som spurte.

    Jeg var faktisk hos LO en gang, da jeg jobba på OBS Triaden.
    For da tok hu Lene, som var sammen med Knut der.
    Hu Lene som seinere har begynt i Se og Hør, hu dro med nesten alle fra OBS Triaden, på møte hos LO, i Storgata, tror jeg det var.

    Og da ble jeg med, siden jeg kjente Lene og Knut, (som var et par, som bodde på Ammerud vel), ganske bra, siden vi var kollegaer, som satt i kassa, på heltid, hos OBS Triaden, i Lørenskog, et år som jeg hadde friår, fra høyskolen NHI, for å spare opp penger til det siste studieåret.

    Så jeg har ikke bare vært leder jeg, selv om jeg var det for det meste i Rimi, men jeg har også jobba på gulvet mye, i alle år egentlig, både før og etter jeg ble leder i Rimi.
    Så det er mulig at vi ble noe organiserte da, eller ihvertfall at det ble skrevet opp hvem som var på det LO-møtet, som nok var i 1991 da, vil jeg tippe, uten at jeg husker nøyaktig hva det møtet var om.

    Men men.
    Så da kanskje dere kan se på dette, siden jeg også kjenner hun Liv, som Wenche Berntsen, fra Manglerud, som er organsiert hos dere, sa var kona til Elisabeth Falkenberg, som pleide å være sjefen min på Rimi Nylænde, på Lambertseter, hvor både Wenche og Elisabeth og jeg jobba.

    Og da pleide vi å ha personalmøter, hjemme hos Elisabeth, eller personalfester, var det kanskje.
    Og da, så pleide hu Liv å sitte for seg selv, i en lenestol, mens vi fra Rimi satt i sofaen da, for da skulle hu Liv gjøre noe 'hjemmelekser', før hu skulle på jobb i LO igjen, dagen etter, så hu Liv var aldri med på festivitasen, rundt de Rimi-festene/møtene, men hun satt bare for seg selv, og leste om LO da.

    Men men.
    Men det er jo mulig at hun kanskje husker meg likevel, tenkte jeg.
    Vi får se.
    Så jeg håper dere har tid til å se på dette, det er ganske alvorlig vil jeg si.

    Folk som jobbet på vegne av Microsoft, ble behandlet som dyr, (for vi ble dressert ved bruk av forsterkning), jeg synes ikke dere kan lukke øynene for dette.
    Og det som skjedde i Rimi var heller ikke bra, i det hele tatt.

    Tremenningen min, fra Nordre Vestfold, Stine Mogan Olsen, hun sier det, at sjefen hennes i Spar, sier det, at da han jobbet i Rimi, i Asker og Oslo, så var det sånn, at mange damer, de 'hadde seg med' sjefene og ble forfremmet, så han syntes også at Rimi var råttent, og sluttet der for å begynne i en annen butikkkjede.

    Så her er det om å gjøre for LO å våkne opp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/23
    Subject: Re: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/F

    To: Grace Beathe Mathisen <grace.mathisen@mentalhelse.no>

    Hei,

    dere kan ikke svare på hva dere synes om forsterkning engang?

    Det synes jeg høres rart ut.

    Jeg tror dere må være i lomma på store firmaene.
    Jeg har prøvd å få Fri Rettshjelp, og det får jeg ikke, enda jeg er arbeidsledlig i England, og å legge slik urettferdighet bak seg, nei, det synes jeg ikke passer med hvordan ting burde være i samfunnet.

    Folk har et ansvar for å stå opp og varsle og stå opp for sine rettigheter, når de møter på slik råttenskap i samfunnet.
    Hvorfor ba LO meg kontakte dere da, hvis det ikke er noe dere kan gjøre?

    Men jeg får ta det med LO da.
    Takk for tiden deres, og god helg!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/10/23 Grace Beathe Mathisen <grace.mathisen@mentalhelse.no>

    Hei

    igjen

    Jeg

    har lest gjennom saken din som du sendte oss, og har dessverre ikke noe mer å

    tilføye utover de svarene du fikk fra vår rådgiver i e-post 2. oktober d.å.:



    jeg ser ingen annen løsning enn at du kontakter advokat for å hjelpe deg om det

    er riktig å forfølge saken eller legge den bak deg.”

    VI

    anser med dette din henvendelse som besvart, og du vil ikke få flere svar fra

    oss når det gjelder denne saken.

    Mvh,

    Grace Beathe Mathisen

    daglig leder

    Arbeidslivstelefonen

    www.arbeidslivstelefonen.no

    815 44 544

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 22. oktober 2009 14:15

    Til: Grace Beathe Mathisen

    Emne: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd:

    Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot

    Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd:

    Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd:

    Hei,

    jeg fikk råd fra LO, om å kontakte dere, angående en

    arbeidssak, hvor jeg ble 'tulla med' av ledere oppover i systemet, da jeg jobba

    for Rimi, fram til 2004.

    Jeg begynte å jobbe med denne saken ifjor.

    Grunnen til at jeg ikke drev med den, fra 2004 til 2008, er at jeg har flyttet

    til England, og har hatt mye praktiske ting å ordne, i forbindelse med denne

    flyttingen, til et annet land.

    Så jeg håper at dere kan hjelpe meg, med å få ordnet opp i

    problemene i Rimi, hvor jeg ble satt i en felle, vil jeg si, for å miste jobben

    min der.

    Og min tremenning, fra Nordre Vestfold, Stine Mogan Olsen, hun har hørt det, at

    det er vanlig i Rimi, at kvinner 'har seg med' toppsjefene i Rimi, og blir

    forfremmet.

    Så her er det mye 'råttenskap', i Rimi, vil jeg si.

    Og jeg har også en arbeidssak, mot Bertelsmann/Microsoft,

    som jeg trenger råd om, i England, hvor jeg ble mobbet mye av norske ledere,

    som jobbet i England, på jobb.

    Og her brukte de forsterkning, for å lede oss ansatte,

    forsterkning, som jeg har lest at skal brukes til hundeoppdrett!

    Også så bruker de metoder hos Bertelsmann/Microsoft, som er ment for å oppdra

    hunder, det bruker de for å 'oppdra' medarbeidere som sitter og tar imot

    telefoner, fra kunder som ønsker å aktivere Windows og Office, og andre

    Microsoft-programmer, over telefon.

    Jeg ble også mye mobbet i tillegg til dette, der.

    Og dette tror jeg dere har greier på, så nå tenkte jeg at jeg kunne sende det

    til deg, som jeg så var leder, på nettsidene til Arbeidslivstelefonen, og høre

    om jeg kunne få noen råd av dere, om hvordan jeg skal gå videre med disse

    arbeidssakene, som LO rådet meg til, å kontakte dere, når jeg sa at jeg kjente

    hun Liv, fra Nordstrand, som jobber i LO, for hun er kona, eller 'kona', til

    Elisabeth Falkenberg, som var sjefen min på Rimi Nylænde, på Lambertseter, på

    midten av 90-tallet.

    Så sånn henger det sammen, at jeg kontakter dere.

    Beklager hvis jeg var litt drøy, i en av de forrige e-postene, til hun

    representanten deres, men det var ikke noe personlig, jeg bare blitt sendt til

    mye rundt, nesten som en kasteball, så jeg mista litt tålmodligeten, dessverre.

    Så det beklager jeg, så jeg håper ikke at det ødelegger noe, for at dere

    kanskje kan svare meg.

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/9

    Subject: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak

    mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i

    Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS:

    etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

    To: Turid.Remme@mentalhelse.no

    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så

    jeg sender en påminnelse om dette.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/2

    Subject: Re: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot

    Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd:

    Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding

    fra Svartjenesten

    To: Turid Linda Remme <Turid.Remme@mentalhelse.no>

    Hei,

    altså forsterkning er ikke en ledelsemetode, det er en del

    av psykologien.

    Jeg ble anbefalt av LO å kontakte dere, hvordan kan det være

    at de kan anbefale meg, å kontakte dere, hvis det ikke er noen hensikt, ifølge

    dere?

    Altså, grunnen til at jeg nevner det, at jeg nå har leilighet og bredbånd, (og

    ikke bor i bofelleskap, f.eks., som jeg har gjort), det er at nå så har jeg

    mulighet til å endelig ta opp disse problemene.

    Det er for å forklare forsinkelsen, siden 2004, med å ta opp saken mot Rimi,

    det var grunnet dette, at jeg har flyttet til England, og har jobbet i jobber

    med britisk minstelønn, og jeg har derfor ikke hatt så god mulighet til å

    kontakte dere i Arbeidslivstelefonen.

    Hva mener du med 'andre typer utfordringer i arbeidslivet'.

    Var det riktig eller feil av LO å sende meg til dere, med disse arbeidssakene?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg likte ikke at det står 'Mentalhelse.no', er dere noe for folk med psykiske

    problemer, eller gir dere råd innenfor arbeidslivet, jeg blir litt irritert når

    LO driver å sender meg til sånne 'tullesteder', som dette, eller hva nå dette

    kan være.

    2009/10/2 Turid Linda Remme <Turid.Remme@mentalhelse.no>

    Hei Erik.

    Det som skjedde på Rimi for

    noen år siden er en komplisert sak med mange momenter og jeg ser ingen annen

    løsning enn at du kontakter advokat for å hjelpe deg om det er riktig å

    forfølge saken eller legge den bak deg. Som du skriver har du nå leilighet med

    telefon og bredbånd i England.

    Du spør videre om

    Arbeidslivstelefonen sitt syn på forsterkning som ledelsesmetode. Dette er ikke

    vi eksperter på da vi først og fremst er en telefontjeneste for ansatte og ledere

    som har andre type utfordringer i arbeidslivet. Jeg foreslår at du sjekker ut

    diverse ledelsessider og søker generelt på nettet etter akkurat denne

    ledelsesmetoden.

    Du er velkommen til å kontakte

    oss dersom du har behov for det.

    Mvh

    Turid Remme

    Rådgiver Arbeidslivstelefonen

    Mobil: 483 04 833

    815 44 544

    www.arbeidslivstelefonen.no

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 1. oktober 2009 12:35

    Til: Arbeidslivstelefonen kontakt

    Emne: Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot

    Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd:

    Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding

    fra Svartjenesten

    Hei,

    jeg ble rådet av LO, til å kontakte dere.

    Så var det opptatt på linjen deres nå, så jeg sender en e-post.

    Det jeg lurer på, er hva jeg kan gjøre nå, som jeg har kommet meg såpass opp i

    England, at jeg har leilighet og telefon og bredbånd, og ønsker å ta opp det,

    at jeg ble lurt i en felle, da jeg jobbet i Rimi, som butikksjef, på den måten

    av distriktsjefer og andre, satte opp en jobb som butikksjef på Rimi Kalbakken,

    som en slags felle for å få meg til å miste jobben, virker det som, i ettertid.

    Jeg lurer også på en engelsk jobb jeg har hatt, for Bertelsmann Arvatos

    skandinaviske Microsoft-aktivering.

    Her var det mye mobbing, fra ledere, men det jeg la spesielt merke til, var at

    firmaet brukte forsterkning, som ledelsesmetode, (som lederne ble opplært til å

    bruke), har dere noe synspunkt på forsterkning som ledelsesmetode, for jeg

    leser på nettet, at det skal brukes for å dressere hunder mm.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/30

    Subject: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann

    Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da

    jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra

    Svartjenesten

    To: lo@lo.no

    Hei,

    jeg klarer ikke å få noe hjelp av Arbeidstilsynet og heller ikke Fri

    Rettshjelp, fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, angående en arbeidssak, som

    jeg har mot Rimi, etter å ha jobbet som butikksjef og leder i Rimi, i ti år.

    Jeg har også blitt plaget mye på jobb i England, i en sak hvor de brukte

    ulovlig ledelsesmetoder, og det var mye mobbing og trakassering fra leder, hos

    Bertelsmanns Microsoft-aktivering, i Liverpool:

    Jeg var ikke medlem i LO, da jeg bodde i Norge.

    Men jeg samarbeidet ihvertfall med LO, på den måten, at da jeg var ny som

    butikksjef, i 1999, på Rimi Nylænde, så gjorde jeg som LO sa, da en jurist fra

    dere ringte, angående an klage fra assistenten min, Wenche Berntsen, som hun

    hadde sendt til LO, angående at hun hadde fått færre ansvarsoppgaver, når hun

    kom tilbake, etter å ha vært sykemeldt.

    Da lot jeg henne få tilbake de arbeidsoppgavene, som jeg hadde gitt midlertidig

    til Jan Henrik da, som han heter.

    Jeg visste jo ikke at det var så nøye, men jeg regnet med at LO visste det, når

    en jurist derfra ringe, så jeg lot Berntsen få tilbake de arbeidsoppgavene da.

    Det likte nok ikke Jan Henrik da.

    Og heller ikke distriktsjefen, Jan Graarud, likte dette, han kjefta på meg, for

    å ha hørt på LO, husker jeg.

    Jeg trodde nesten at LO visste hva de prata om jeg da, så jeg hørte på dere.

    Men, Berntsen begynte å jobbe på Rimi Manglerud, så da ble Jan Henrik assistent

    da, til han skulle i militæret, seinere samme år vel.

    Så det ordna seg vel på en måte, selv om jeg kanskje burde ha tatt det med

    Graarud, men han var sånn, at det første han gjorde, når han ble den nye

    distriktsjefen min, i 1999, (etter Skodvin), det var å stå bak potetgullhylla,

    og spionere på meg, mens jeg var pauseavløser i kasse, på Rimi Nylænde da, så

    jeg var litt skeptisk til han Graarud, og prøvde å ordne mest mulig selv, siden

    Skodvin også hadde gitt signaler om det, at de likte at butikksjefer ikke ringe

    og ba om å få mer bemanning til butikken og sånt da.

    Men men.

    Dere får se om dere har tid å se på dette, og eventuelt gjøre noe med dette,

    for jeg klarer ikke få noe respons fra noen andre.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/23

    Subject: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding

    fra Svartjenesten

    To: oslo@arbeidstilsynet.no

    Hei,

    jeg har litt kommunikasjonsproblemer, med svartjenesten til Arbeidstilsynet.

    Men jeg jobbet i Rimi, fram til 2004 og dro så til England, etter å ha blitt

    forfulgt av noen av Rimi-Hagens lakeier, eller lignende.

    Så jeg ikke hatt så mye penger, og har ikke klart å komme meg opp, og å få egen

    leilighet og bredbånd og telefon, før nå i det siste, men nå har jeg fått meg

    disse tingene, og nå vil jeg gjerne ta opp disse problemene i Rimi.

    Dette er komplisert å ta opp, så nå har jeg laget en tegneserie angående noe av

    det som skjedde.

    Jeg vil at dere etterforsker Rimi pga. disse tingene, (og jeg overhørte i 2003

    at jeg var forfulgt av noe 'mafian', da jeg jobbet som låseansvarlig på Rimi

    Bjørndal, ved siden av studier på ingeniørhøyskolen i Oslo, kan dette ha vært

    linket til Rimi-Hagen, eller andre gruperinger innen Rimi i Oslo, f.eks?):

    Saturday, 12 September 2009

    Her er rute 1:

    Feil! Filnavn er ikke angitt.

    PS.

    PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde

    fra januar til oktober år 2000.

    (Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

    PØF var ikke distriktsjef, på Rimi Kalbakken, så da PØF sa at 'vi' ville dette,

    så trodde jeg at han også mente distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne

    Neteland, (men det skulle det vise seg senere, at hun ikke var informert om

    dette), og sannsynligvis også regionsjef Jon Bekkevoll, som var regionsjef for

    både Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken, høsten år 2000, han trodde jeg også PØF

    mente, på grunn av måten han sa 'vi' på).

    Han var en distriksjef som kjente butikksjefene sine godt, (kanskje litt for

    godt, når det gjaldt et par av damene, Sophia og hu fra Rimi Oppsahl? Jeg

    husker ihvertfall at PØF beordra de to opp i boblebadet, på en butikksjeftur,

    høsten år 2000, med distriktet hans, til Dagali).

    PØF kan nesten gå for å være en sånn typisk snobbete, nesten overklasse,

    vestkanttype, men et par ting avslører han:

    1. Han har uklipte og gule negler, som om han røyker rullings kanskje,

    ihvertfall så har han ikke stelt negla sine ordentlig, på mange år, kunne det

    ihvertfall se ut som, for meg.

    2. Sikkerhetssjef Lars Boye, han nevnte, i år 2000, da både PØF og Boye var

    innom Rimi Nylænde samtidig, at Fjellhøy hadde hatt en frynsete fortid i Rimi.

    (Boye hadde vel tilgang til personalmappa til Fjellhøy, siden Boye jobbet i

    sikkerhetsavdelingen).

    Boye sa dette sånn at jeg hørte det, noe han vel egentlig ikke skulle ha gjort,

    siden dette vel var konfidensielt, og ikke ment for PØF sine underordnede sine

    ører, hvis jeg skulle gjette, og koble dette til organisasjonsteori osv.

    Så sånn var det.

    Her ser vi vedkommende PØF, Per Øivind Fjellhøy:

    Feil! Filnavn

    er ikke angitt.

    Og her er den videoen, som dette er tatt fra:

    PS 2.

    Jeg lurer på om hun butikksjefen, som er i den filmen der, (det står Hege

    Grymyr, på slutten av filmen), jeg lurer på om det var hun fra Rimi Oppsal, som

    PØF beordra opp i boblebadet, (sammen med hun Sophia fra Rimi Skullerud), på

    den store hytta, hvor vi var på butikksjef-tur, med PØF sitt distrikt, høsten

    år 2000, og at den butikken er Rimi Oppsal da kanskje, i såfall.

    Eller Rimi Oppsalstubben, heter vel den butikken, hvis det er den(?)

    Men det skal jeg ikke si helt sikkert, men det ser ut som om det er noe

    OBOS-blokker og sånn, rundt der, så det er nok ikke helt umulig.

    Jeg var på Oppsal på en fest en gang, med Magne Winnem og noen folk, men det

    var vel i 1990, eller noe, tror jeg, så jeg husker ikke helt hvordan det ser ut

    der.

    Og jeg pleide å spille badminton, på Skøyenåsen badmintonklubb, het det vel.

    (For det var omtrent den eneste badmintonklubben, i Groruddalen).

    Men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det så ut der.

    Jeg var bare der et par ganger og spilte, når jeg var med å spille der, så

    spilte jeg for det meste i Ekeberghallen og Haugerudhallen, et år eller to på

    90-tallet, etter at jeg var ferdig i militæret, i 1993.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Det står at ei av dem som er med der, heter Cecilie.

    Jeg lurer på om det kan være hun Cecilie, fra Rimi Kalbakken, da jeg var

    butikksjef der.

    Det ligner litt ihvertfall.

    Hun var forresten sterkt knytta, til han assistenten der, og seinere

    butikksjef, (når jeg slutta, noen måneder seinere), Kjetil Prestegarden.

    Det vil si hun i videoen, med det lyse håret.

    Denne videoen er vel fra 2-3 år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken, tror

    jeg.

    Det var hun Cecilie, som alltid satt i kassa, på kveldsvaktene, til han Kjetil

    Prestegarden da.

    Hun jobba vel 2-3 vakter i uka.

    Noe sånt.

    Også tok ei assistent, som heter tja.

    Hva heter hun da.

    Monika ja.

    Hun nevnte på personalmøte, like før jul år 2000 kanskje, at Kjetil, (og også

    den tidligere butikksjefen der, Kenneth, som også hadde vært butikksjef på Rimi

    Ljabru, mener jeg å huske), at de satt med lyset av inne på kontoret, og glante

    på hu Cecilie da, mens hu satt i kassa.

    De må ha hatt noe slags avtale om dette, for på personalmøte, så sa hu Cecilie,

    at det var så fint så, for hun likte å bli sett på sånn av de, for hun var

    'blond', som hu sa, på personalmøtet.

    Og da trodde jeg at det bare var snakk om uskyldig titting, på hun Cecilie.

    (Og jeg pleide alltid å skru på lyset på kontoret der, når jeg var der inne, på

    kontoret).

    Men, en gang jeg gikk inn på kontoret, så satt han Kjetil Prestegarden der i

    mørket, og glante på hu Cecilie da.

    Og da ble han så stille og rar, når jeg gikk inn der, og skrudde på lyset.

    Så jeg tror han faktisk må ha sitti og ronka, mens han satt i mørket der, og så

    på hu Cecilie.

    (Grunnen de sa først, til at de satt i mørket, det var for at de ikke ville at

    kundene skulle få se inn der, på kontoret).

    Men hvis de hadde sagt det på møtet, at det ikke var snakk om titting på hun

    Cecilie, men ronking, da hadde jeg ikke tillatt det, da hadde jeg satt foten

    ned.

    Men dette her var altså da isåfall en misforståelse fra min side, jeg trodde

    det bare var snakk om uskyldig titting, som hun Cecilie også var med på, og

    syntes var artig.

    Det var det inntrykket jeg fikk fra hva som ble sagt på personalmøtet, så

    derfor gjorde jeg ikke noe med dette.

    Og jeg tok det ikke opp seinere heller, for det er først når jeg har tenkt

    tilbake på det igjen nå, at jeg skjønner det, at han nok satt der, han Kjetil

    Prestegarden, på kontoret på Rimi Kalbakken, i 2001, var vel kanskje det her,

    og tok en 'stille Anders', som det pleide å bli kalt i gamle dager, ihvertfall.

    Så det var litt tvilsomt, det opplegget der.

    Jeg var ikke så flink til å ta opp det problemet, i år 2000 og år 2001, så jeg

    får heller ta det opp nå da, når jeg har blogg osv.

    Så sånn var det.

    Jeg skal se om jeg får laget noe mer tegneserie her og.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil

    Prestegarden:

    Feil! Filnavn er ikke angitt.

    PS 4.

    Distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun kjente assistenten, Kjetil

    Prestegarden, fra før, så hun tok hans side i konfliktene:

    Feil! Filnavn er ikke angitt.

    PS 5.

    Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i et par måneder, så skjønte jeg at

    distriktsjef Anne Neteland, nok ikke var med, i disse 'vi', som min forrige

    distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy, hadde sagt at ville at jeg skulle drive Rimi

    Kalbakken, som Rimi Nylænde.

    Da jeg skjønte dette, så bestemte jeg meg for å slutte i Rimi:

    Feil! Filnavn

    er ikke angitt.

    PS 6.

    Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i ca. et halvt år, med alle problemene og

    arbeidet der, som tæret på meg, så sa distriktsjef Neteland, at enten måtte jeg

    slutte, ellers så måtte alle de andre slutte:

    Feil! Filnavn

    er ikke angitt.

    PS 7.

    Like før 17. mai 2001, så dukket driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef

    Steinar Ohr opp, på Rimi Kalbakken.

    Jeg var veldig sliten, og hadde ikke venta at de skulle dukke opp, men jeg ble

    likevel skuffet over at de ikke ville høre om hva som hadde foregått:

    Feil! Filnavn

    er ikke angitt.

    PS 8.

    Jeg var ikke så flink til å forklare, hva som hadde foregått, til han

    driftsdirektøren, Rune Hestenes.

    Jeg ville bare markere, at det var mye galt som hadde foregått i firmaet.

    Hvis han hadde latt meg få en sjangse, til å ta opp dette, i et møte f.eks., så

    kunne jeg ha forklart det mye bedre, men det var ikke snakk om å diskutere

    engang.

    Så sånn var det dessverre.

    Jeg var nok litt prega, av at han Rune Hestenes, nesten ble som en konge, som

    kom på besøk, han var innom de forskjellige butikkene, to ganger i året, til

    jul og 17. mai vel, og da burde alt være i tipp-topp stand.

    Så jeg ble ordknapp, eller at jeg ikke fikk forklart, for han var så myndig, og

    ville ikke diskutere og jeg hadde litt respekt for han da, for det var liksom

    sånn, at jeg merka at min tidligere butikksjef, da jeg jobba som assistent, på

    Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, Kristian Kvehaugen, reagerte litt på han

    Hestenes og, og behandla han med respekt da, mens jeg bare så på at de prata,

    så han var veldig høyt på strå, når man jobbet som butikkleder da, i Rimi, en

    som var veldig mektig i Rimi-systemet da.

    Det var en begivenhet liksom, når han Rune Hestenes dukka opp i butikken, siden

    han var så høyt på strå, så da ble man kanskje litt preget av stundens alvor,

    når han dukket opp i butikken, siden han var så myndig osv.

    Så det skjedde nok med meg, den dagen, i 2001, da han Rune Hestenes, var innom

    butikken, at jeg ble litt preget av studens alvor, og bare sa noe greier, som

    for å markere, at det var noe greier som hadde foregått da, og som ikke var som

    det skulle være.

    Og jeg var ikke vant til å prate med de høyest oppe i Rimi-systemet.

    Det var ikke sånn at jeg prata med Stein Erik Hagen eller Johannes Hagen, selv

    om jeg jobba som butikksjef i Rimi.

    Nei, de høyeste jeg prata med, det var regionsjefene.

    Og han Steinar Ohr var ny som regionsjef da, hvis jeg ikke husker feil.

    Og jeg hadde aldri prata ordentlig med han Rune Hestenes før.

    (Selv om PØF fortalte meg et par ganger, at Hestenes skrøyt så fælt av meg, da

    jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så jeg trodde Hestenes hadde et godt

    inntrykk av meg.

    Men det kan ha vært meg som misforstod PØF også.

    Det virka ikke da, da jeg prata med Hestenes, på Rimi Kalbakken, på meg, som at

    han hadde noe bra inntrykk av meg, så jeg trodde ikke det var noe vits i å

    prøve å prate mer med han seinere heller, for han virka ganske bastant, når han

    avviste å prate om problemene jeg hadde hatt som butikksjef på Rimi Kalbakken.

    Han skjønte kanskje ikke at det var sjefene jeg ville klage på, men han lot meg

    ikke forklare heller, så det ble bare veldig dumt, vil jeg si.

    Så sånn var det).

    Høsten 2001, så jobbet jeg på Rimi Langhus, som butikksjef.

    Da prøvde jeg å ta disse problemene opp, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin,

    men hun ville ikke bli innblandet, sa hun.

    Og Skodvin sa heller ikke hvem jeg burde prate med.

    Men da var jo regionsjefen og driftsdirektøren, involvert, fra før.

    Så da måtte jeg ha tatt det med Johannes Hagen eller Stein Erik Hagen, eller

    noe.

    Og Johannes Hagen, han huska jeg, at så stygt på meg, da han stod sammen med

    Morten Jenker vel, i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000 vel,

    da Stein Erik Hagen holdt tale, om bl.a. hun Kirsten, het hun vel, som hadde

    vært butikksjef, på Rimi Ryen.

    Så jeg hadde ikke noe bra inntrykk akkurat, av han Johannes Hagen.

    Og folka ville vel trodd at jeg var gal hvis jeg hadde tatt dette med Stein

    Erik Hagen.

    Han fikk jeg også et brev fra, med et hull, slitt gjennom konvolutten, i

    bretten på brevet, så hullet så ut som en vagina omtrent.

    Så jeg trodde at kanskje Stein Erik Hagen var sur på meg og.

    Ihvertfall var det hullet i det brevet veldig merkelig.

    Men men.

    Det var Sølvi, assistenten der, som viste meg det brevet, men det hadde vel

    kommet med posten, jeg vet ikke hvem som hadde tulla med det brevet.

    (Det gjaldt at jeg vant butikkdrifts-konkurransen, Rimi Gullårer, for 2.

    halvår, 2001, med Rimi Langhus).

    Eller om det var 3. kvartal.

    Noe sånt.

    På nyåret, 2002, så hadde jeg ordna med Rimi Langhus, syntes jeg, sånn at den

    butikken hadde fått en skikkelig standard-heving, siden jeg begynte der, et

    drøyt halvår tidligere.

    (Det kan man se på at jeg vant Rimi Gullårer-konkurransen f.eks., at jeg fikk

    opp resultatene og standarden, på Rimi Langhus).

    Men jeg hadde jo bestemt meg, for å slutte i Rimi, pga. at systemet oppover var

    så fylt av råtne folk, som jeg hadde blitt utsatt for en felle fra, da jeg

    jobba på Rimi Kalbakken.

    Så helt siden det møte med Anne Neteland, i PS. 5, ovenfor, så hadde jeg

    bestemt meg for å slutte i Rimi.

    Og på starten av 2002, så syntes jeg, at jeg hadde fått hevet standarden, på

    Rimi Langhus, (som var helt jævlig, vil jeg si, da jeg begynte der, det så ut

    som om ingen med noe butikkfagelig kunnskap, (på annet enn kundeservice da),

    jobbet i butikken, da jeg begynte der), sånn at jeg kunne slutte i den

    butikken, syntes jeg, med god samvittighet.

    Men, Anne Katrine Skodvin, hun ville ikke høre om problemene i PS. 5, som var

    grunnen til at jeg ville slutte i Rimi.

    Så jeg kunne ikke involvere Skodvin, i den prosessen, som det var, for meg, å

    slutte i Rimi.

    For Skodvin ville ikke bli involvert, i disse problemene.

    Så derfor bestemte jeg meg, for bare å gå til fastlegen min, og få sykmelding,

    for jeg var veldig overarbeidet.

    Søstra mi hadde fortalt, om noen hun kjente, som hadde fått atføringsovergang,

    til en annen jobb.

    Jeg prøvde først å hinte litt om det, men legen ville ha meg tilbake til jobb,

    etter noen uker.

    Jeg var ikke klar for Rimi igjen da, for de problemene var jo der fortsatt i

    firmaet, og jeg var forsatt overarbeidet.

    Så da sa jeg at jeg var deprimert da, og jeg leste om depresjon på nettet, og

    om manisk-depresivt syndrom, eller hva det heter.

    Jeg var ganske langt nede, for det var kjedelig, å bare sitte hjemme å se på

    Ski-VM, selv om det var bedre enn prøvebildet.

    Det som skjedde, var at moren min, hun hadde jo vært på institusjon, pga. noen

    nerveproblemer, eller hva det var, på 80-tallet.

    Så jeg lurte også på det, hva det egentlig var.

    Om det var sånn, at hvis jeg fikk barn, så kunne de bli sånn som mora mi.

    For jeg tenkte framover, på karriære og på å få kone og familie og sånn da.

    Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo ta noen tester, hos fastlegen, for å se

    om jeg hadde arva noe sånt fra mora mi.

    Bare for å få tatt opp dette temaet, for jeg var nysgjerrig på det, på hva det

    var, som hadde feilt mora mi, i tilfelle det var arvelig osv., og jeg lurte på

    om fastlegen kunne hjelpe meg å finne ut av det.

    Men jeg tok en sånn test da, og da syntes jeg at det bare var dumt, for jeg

    skjønte jo det, at jeg ikke var manisk-depresiv, eller noe, for det var ikke

    sånn, at jeg hørte noe stemmer, eller noe.

    Så jeg bare kutta ut det greiene der.

    Men, jeg måtte jo ringe Anne Katrine Skodvin da, distriktsjefen, og si fra det,

    at jeg var fremdeles sykmeldt.

    Og hun har sånn tøff tone.

    Og jeg var litt flau over å ringe, og si at jeg var sykmeldt lengre.

    Så jeg prøvde å ta en sånn tøff tone da, som hun pleier å ha, og sa at jeg

    hadde blitt sinnsyk, så jeg var fortsatt sykmeldt, sånn på fleip da, må jeg vel

    si, jeg var bare litt sliten og deprimert, men jeg hadde bestemt meg for å

    begynne å studere igjen, fra høsten 2002.

    Jeg hadde studert arbeidsmarkedet, og visste at det ble behov for ingeniører og

    folk med utdannelse i data, fremover.

    Så jeg regnet med at jeg ville få en bra jobb, hvis jeg fikk en bachelor i

    data, våren 2005.

    Så derfor meldte jeg meg på bachelor i data, på HiO ingeniørutdanningen, fra

    våren 2002.

    Og da ville jeg nok ha fått meg en veldig bra jobb, i 2005.

    Men, jeg overhørte, på slutten av 2003, da jeg jobbet som låseansvarlig, på

    Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.

    Så jeg dro til Sunderland, istedet for å bli i Oslo, høsten 2004.

    Men da tulla Lånekassa og HiO med meg, så jeg fikk studielånet, fire måneder

    forsinket, og mistet kontrollen over studiene der, og over økonomien min, i

    Norge, fordi jeg måtte bruke mye tid og overskudd, på problemene med Lånekassa

    og HiO da.

    Så etter det problemet med studielånet, så har alt gått på tverke omtrent, må

    jeg vel si, når det gjelder karriære osv.

    Nå har jeg blitt tullet med så mye, av så mange.

    Og jeg får ikke rettighetene mine fra politiet og heller ikke advokat fra

    Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

    Så hvor dette skal ende, det vet ikke jeg.

    Men det er ihvertfall et komplett kaos nå, og myndighetene har ingen respekt

    for mine rettigheter, så det er begrenset hva jeg kan klare å utrette selv, for

    å få rydda opp i alt det tullet som har skjedd mot meg, siden PØF begynte å

    tulle, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Så får vi se om det er mulig å få ryddet noe opp i dette etterhvert, eventuelt.

    Om det er mulig å få rettighetene sine, fra myndighetene, tenker jeg på, først

    og fremst.

    Rettigheter, som jeg har, ifølge Grunnloven, blant annet, så jeg skjønner ikke

    hvorfor jeg ikke får rettigheter, som for eksempel advokat/fri rettshjelp og

    hvorfor jeg ikke får lov til å anmelde kriminalitet, som har blitt begått mot

    meg, til politiet, og hvorfor politiet driver å mobber og er bøllete mot meg.

    Vi får se om hva disse, (jeg må vel si), forvirrede myndighetene våre klarer å

    finne ut av, etterhvert.

    Vi får se.

    PS 9.

    Når jeg leser dette igjen nå, om Rimi Oppsalstubben osv., så kommer jeg på det,

    at jeg var faktisk på jobbintervju der, høsten 1990, mens jeg jobbet på en tre

    måneders praksisplass, (gjennom Arbeidsformidlingen), hos Det Norske

    Hageselskap, hos bladet deres, Norsk Hagetidend.

    Det var bare betalt 4000 i måneden.

    Og jeg betalte 1000 kroner i husleie, for å leie et rom, hos familien til

    stebroren min, Axel Thomassen.

    Så da hadde jeg bare 3000 igjen i måneden.

    Og jeg hadde noen uvaner, som jeg hadde fra å henge for mye sammen med søstra

    mi, fra vi var på ferie, hos tanta vår i Sveits, i 1987, altså tre år før, så begynte

    jeg å røyke, siden søstra mi, mer eller mindre, pusha den her røykinga si da,

    på meg, og jeg ville liksom ikke være mindre tøff, enn min et år yngre

    lillesøster.

    Så jeg røyka da, fremdeles, i 1990.

    (Jeg slutta å røyke fast, i 1994, var det vel.

    Selv om jeg begynte igjen, da det var mye problemer på jobb osv., rundt år

    2001, og så slutta igjen, i 2006, her i Liverpool.

    Så nå har jeg ikke røyka på tre år, er det vel.

    Og jeg har ikke lyst til å begynne igjen heller).

    Men i 1990, så røyka jeg, og ingen hadde lært meg å lage mat, så jeg kjøpte mye

    ferdigmat da.

    Og jeg var bare 20 år, og jeg hadde vært student året før, så jeg likte å gå ut

    på byen litt.

    Så 3000 i måneden, etter husleie, det var litt lite.

    Jeg måtte også lage middag til broren min Axel, som da var 12 år, eller noe.

    For foreldrene hans, de var alltid på bingo eller travbanen, når jeg kom hjem

    fra jobben, hos Det Norske Hageselskap.

    Så jeg var som faren til Axel, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap, kan

    man nesten si.

    Men, denne jobben varte jo bare i tre måneder, (praksisplassen hos Det Norske

    Hageselskap), og jeg hadde ikke fått noen signaler om at jeg kom til å få en

    fast jobb, etter at de tre månedene var utløpt.

    Derfor regnet jeg ikke den jobben, som en ordentlig jobb.

    Siden den var så dårlig betalt, og ikke var fast.

    Derfor søkte jeg 'vanlige' jobber, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.

    Og jeg kom på jobbintervju, på Rimi Oppsalstubben, mener jeg det var, og på OBS

    Triaden, i Lørenskog, som da het Matland, hvor jeg prata med Klara, på kontoret

    der.

    Jeg fikk begge jobbene, siden jeg hadde jobba et år i butikk tidligere,

    skoleåret 1988/89, på CC Storkjøp, mens jeg gikk siste året på videregående, i

    Drammen.

    På Rimi Oppsalstubben, så var jeg på kontoret der, og prata med en kar i

    Ball-genser.

    (Som egentlig var populært et par år før, så han jobba nok så mye, at han ikke

    fikk fulgt med ordentlig, på klesmotene osv).

    Men men.

    Jeg ble tilbudt et 6 ukers vikariat, på Rimi Oppsalstubben.

    Og et 6 måneders vikariat på OBS Triaden, eller Matland, (på Skårer), som det

    het da.

    Jeg valgte jobben på Matland, for da hadde jeg friåret mitt i boks omtrent.

    For jeg skulle jo studere igjen, året etter.

    Så hvis jeg da fikk et seks måneders vikariat, i oktober, så varte jo det til

    ca. april-mai måned da.

    Og da var det bare 3-4 måneder, til studiene på NHI begynte igjen.

    Hvorav to av månedene var sommerferie.

    Så derfor valgte jeg heller Matland, enn Rimi Oppsalstubben, for det var bare

    et seks ukers vikariat.

    Så sånn var det.

    Men hvis jeg hadde fått et seks måneders vikariat, på Rimi Oppsalstubben, så

    hadde jeg nok valgt det, for jeg kjente jo Magne Winnem, som jobba som

    butikksjef i Rimi, som han vel ble i 1990 eller 1991, på Rimi Munkelia, på

    Lambertseter, men han jobba i 1990 som assistent på Rimi Nadderud og seinere på

    en Rimi ned mot rådhuset der, i Oslo, og også seinere som assistent i Waldemar

    Thranes gate, på Rimi der.

    (Og da mener jeg at sjefen til Magne Winnem, da han jobba som assistent på Rimi

    Waldemar Thranes gate, i 1990, var det vel, var Steinar Ohr, regionsjefen, fra

    PS 7 ovenfor.

    Hvis jeg ikke tar helt feil, så mener jeg at jeg var med Winnem, og noen andre

    folk, hjem til han Ohr, i 1990, og så filmen 'Bad Company', hos Ohr, på

    Bislett.

    Men, dette husket nok hverken jeg eller Ohr, i 2001, i PS 7 der.

    Ihvertfall ikke mer enn vagt, husket jeg dette da.

    Men jeg har tenkt mer på dette i mellomtiden, så jeg tror det var sånn, når jeg

    tenker på det nå, ihvertfall.

    Så sånn var nok det).

    Jeg mener det var Rimi Oppsalstubben, som jeg var på jobbintervju på.

    Så jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.

    Men jeg kunne faktisk ha begynt i Rimi, allerede i 1990, hvis det hadde vært

    snakk om mer enn et seks ukers vikariat, som jeg fikk da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/9

    Subject: Re: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

    To: Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

    Hei,

    jeg vil at direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette.

    Er dere trege?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/9/9 Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

    Hei, Erik Ribsskog.

    Din henvendelse er allerede besvart 11 august av

    John Holdal. Viser til tidligere e-post nedenfor. Selv om du ikke har kunnet

    kontakte Arbeidstilsynet grunnet et startet utenlandsopphold i 2004, endrer

    ikke det faktum at dine problemstillinger både ligger utenfor Arbeidstilsynets

    og Direktoratet for Arbeidstilsynets myndighetsområde. Hvis du ønsker å

    forfølge saken videre er eneste alternativ å ta kontakt med juridisk

    rådgivning, for eksempel i form av advokat. Saken må således bringes inn for en

    sivil domstol for en endelig avgjørelse.

    Din henvendelse til Arbeidstilsynet/Direktoratet

    for Arbeidstilsynet anses med dette som besvart. Du vil ikke motta flere svar

    fra oss angående denne problemstillingen.

    ”Hei og takk for din henvendelse

    til svartjenesten.

    Beklager sent svar!

    Strid om kursbevis, brev og diplomer fra

    et tidligere arbeidsforhold blir en privatrettslig sak. Dersom du mener at du

    ble sagt opp på usaklig grunnlag er dette også privatrettslig.

    Arbeidstilsynet vil ikke kunne gjøre noe

    med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju år siden.

    Hvis du vil gå videre i det private

    rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar kontakt med juridisk

    rådgivning.

    Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/

    (Tlf: 22 84 29 00)

    Vennlig hilsen

    John Holdal

    Rådgiver i Svartjenesten

    Tlf: 815-48222 www.arbeidstilsynet.no

    Svartjenesten er en egen

    informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold

    til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på

    arbeidsmiljøet.

    Vær oppmerksom på at vårt svar

    i denne e-post kun er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel som krever

    saksbehandling på grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke besvares

    med e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.”

    Håper dette var oppklarende.

    Med vennlig hilsen

    Svartjenesten

    Svartjenesten: 815 48 222

    Internett: www.arbeidstilsynet.no

    E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    ————————————————————————————

    Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som

    besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til bl.a.

    arbeidsmiljøloven og ferieloven.

    Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun

    er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på

    grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes

    rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.


    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 31. august 2009 17:01

    Til: Singsaas, Gry

    Emne: Re: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

    Hei,

    ok, jeg kan ikke se at jeg fikk noen e-post fra dere 11. august, når jeg

    sjekka her, men det kan vel ha vært noe misforståelse.

    Altså, dere skriver at dere ikke kan gå inn i et syv år gammelt

    arbeidsforhold.

    Men, nå forklarte jeg jo det, at denne forsinkelsen skyldes at jeg måtte dra

    til England, i 2004, (altså for fem år siden), og ikke har hatt

    fasttelefon og internett osv.

    Så jeg kan altså forklare forsinkelsen rundt min kontakt til dere.

    Så hvis det er dette som gjør at dere ikke kan hjelpe, da synes jeg det er litt

    merkelig.

    Hvem var det som svarte meg nå, var det Arbeidstilsynet, eller var det

    Direktoratet for Arbeidstilsynet?

    Vennligst gi et presist svar på det siste spørsmålet, om hvem som skrev

    svaret fra 11. august, var det noen i Direktoratet for Arbeidstilsynet, for jeg

    ønsker at Direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette, og jeg vil klage

    på at de dikter opp fiktive svar fra 11. august.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Holdal, Jon Abelsen <jon.abelsen.holdal@arbeidstilsynet.no>

    Date: 2009/8/11

    Subject: SV: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi

    To: eribsskog@gmail.com

    Hei og takk for din henvendelse til svartjenesten.

    Beklager sent svar!

    Strid om kursbevis, brev og diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en

    privatrettslig sak. Dersom du mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er

    dette også privatrettslig.

    Arbeidstilsynet vil ikke kunne gjøre noe med problemer som oppsto i et

    arbeidsforhold for sju år siden.

    Hvis du vil gå videre i det private rettsystemet med din sak anbefaler vi at

    du tar kontakt med juridisk rådgivning.

    Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)

    Vennlig hilsen

    John Holdal

    Rådgiver i Svartjenesten

    Tlf: 815-48222 www.arbeidstilsynet.no

    Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som

    besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til Arbeidsmiljøloven,

    Ferieloven og andre forskrifter som går på arbeidsmiljøet.

    Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun

    er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel som krever saksbehandling på

    grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke besvares med e-post og bes

    rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 10. august 2009 10:57

    Til: Svartjenesten

    Emne: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi

    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så jeg

    prøver å sende den igjen.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/7/30

    Subject: Problemer da jeg jobbet i Rimi

    To: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    Hei,

    jeg jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004, og det oppstod noen problemer, som jeg

    har vært

    delvis i kontakt med dere om tidligere, for noen uker siden.

    I Rimi, så jobbet jeg som butikksjef, på tre Rimi-butikker, fra 1998 til

    2002.

    Og grunnen til at jeg sluttet som butikksjef, var at det var mye 'faenskap',

    som ble

    gjort mot meg, fra lederne over meg i firmaet.

    Det virker som at de satte med i en felle, for å få meg til å miste jobben.

    Driftsdirektøren, ville ikke la meg ta opp problemene, ei heller regionsjef,

    eller

    distriktsjef Skodvin.

    Det var også flere problemer, uten at jeg skal gå i detalj om det nå.

    Men disse problemene fortsetter, når jeg nå kontakter firmaet, og spørr om

    de kan

    sende papirer fra arkivet, til meg.

    Men de sier bare at det ikke finnes noen papirer i arkivet på meg, etter 12 års

    jobbing

    i Rimi.

    Og de latterliggjør meg, og kaller et brev jeg fikk, som vinner av en

    internkonkurranse,

    kalt Rimi Gullårer, (som bare en håndfull av butikksjefene klarte å vinne,

    og som var

    en ganske presisjefull konkurranse), det brevet jeg fikk fra Stein Erik

    Hagen da,

    det kaller de bare 'diplom'.

    Og de vil ikke sende meg kursbevis osv.

    Så de bare tuller med meg, og trakasserer meg, hos Ica, når jeg kontakter de

    nå.

    Så disse problemene fortsetter inn i våre dager.

    Og jeg har også måtet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er

    forfulgt av noe

    kalt 'mafian', i Oslo, så jeg dro fra Oslo, uten at jeg vet om dette er

    forbundet med

    problemene i Rimi, men jeg kan ikke skjønne så mange andre ting det kan

    komme

    av, ettersom jeg aldri har vært noen kriminell eller har hatt noe business

    med kriminelle

    å gjøre.

    Men det er altså grunnen til at jeg ikke har hatt mulighet til å ta opp

    disse problemene

    i Rimi, som en arbeidssak, tidligere i Norge, at jeg måtte dra til England,

    i 2004, og

    dermed har vært nødt til å fokusere mest på studier og jobb osv., i England,

    før jeg nå,

    har laptop og telefon og bredbånd i England, noe som jeg ikke hadde de

    første årene,

    så nå prøver jeg å oppdatere meg, og komme ajour igjen, med det som har

    foregått

    i Norge også.

    Så derfor ville jeg gjerne ta opp disse problemene, i Rimi, fra den øvre

    ledelsen der,

    og gjøre dette til en arbeidssak, noe jeg forstår at dere kan har mulighet

    til å gå

    videre med, problemene i Rimi.

    Så vennligst forklar til hvilken e-post adresse, som jeg skal sende en mer

    spesifisert

    e-post, med fler detaljer om problemene i Rimi.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg lagde en norsk versjon av ‘bjeffevideoen’. Videoen om at Bertelsmann og Microsoft behandler sine medarbeidere som hunder

    PS.

    Jeg skrev om på bloggen, at Haldis hadde noen gamle plater, (singler), på loftet i Havnehagen.

    Som hun fant fram igjen fra loftet, den første sommeren, tror jeg det var, som hun var sammen med faren min.

    Så det her må ha vært sommeren 1980 vel, etter at vi kom tilbake fra Jugoslavia vel.

    Noe sånt.

    Altså 2-3 år før søstra mi flytta til Bergeråsen.

    Og jeg og Christell hadde blitt enige om at vi skulle være som søsken, den forrige gangen jeg var på besøk hos dem, var det vel kanskje.

    Noe sånt.

    Og Christell satt med alle de platene, og en platespiller, på gulvet, i spisestue-delen av den åpne stue-spistestue-kjøkken-gang leiligheten til Haldis.

    Og da sa jeg, at hvis vi skulle være som søsken, så kunne vel jeg få halvparten av platene da.

    Og da hørte vi gjennom alle singlene, og bestemte hvem som skulle få hvilken singel.

    Christell fikk den ‘Jeg vil ha en liten hund’-singelen da, og hun spilte den ganske mange ganger, det var visst favoritten hennes da.

    Så var den sangen på VG sin norske musikksamling, i anledning hundreårsjubileet for frigjøringen fra Sverige, som jeg lasta ned gjennom PirateBay.

    Så da passa den sangen bra, å ha som ‘bjeffesang’ på den videoen da, tenkte jeg.

    Så kanskje Christell våkner opp og, og vil prate om gamle dager, noe hun nekta sist jeg prata med henne, og jeg måtte kutte henne ut.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og den neste dagen jeg besøkte Christell og faren min og Haldis og dem.

    En halv uke seinere, kanskje.

    Så hadde Christell prata med faren sin, i Ålesund, på telefonen, og han hadde sagt at jeg ikke fikk lov til å få noen av de platene likevel.

    Så da var vi nok ikke som søsken lengre.

    Så vi var som søsken i ca. en dag, eller noe, Christell og jeg.

    Den dagen vi delte platene vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Men sånn jeg tenker at det egentlig er.

    Det er at Christell er noe ‘mafian’-leder, etter faren sin, eller noe.

    At det var derfor at Haldis skjemte henne bort så fælt, og kalte henne ‘Gullet’ osv.

    Og at det var derfor hun hadde hun Nina Monsen, som et slags kosedyr, hun som tok selvmord for noen år siden.

    Og jeg tror at Christell, som 7-8 åring, (mafian), må ha håpa på å få et nummer av meg.

    Doggie-style da, at det var derfor hun spilte den ‘jeg vil ha en liten hund’.

    Det var tydelig forberedt, når jeg kom ned dit.

    Siden jeg og søstra mi, vi bodde på en hytte, i Brunlandnes, da vi var 3-5 år gamle.

    Og da var det ikke noe å gjøre der, det var ikke asfaltert vei der en gang, det var bare en gårdsvei og en skog.

    Så vi lekte doktor et par ganger da, i kjedsomhet, en søndag morgen, før mora vår og Arne Thormod stod opp, for det var ikke noe annet å gjøre der.

    Så hadde vi barnevakt, i Jegersborggate, da jeg var åtte år og søstra mi syv år da.

    Og Arne Thormod var i Oslo.

    Og da, så begynte han 16 år gamle gutten, fra gata nedafor, der Frelsesarmeen var vel.

    En som gikk på et biljardsted, husker jeg, hvor jeg ble sendt som 8-9 åring, av mora mi, for å hente han.

    Så sånn var det.

    Og da sa jeg til søstra mi, ikke si at vi har pult.

    Men vi hadde ikke gjort det.

    Det var bare leke doktor, som jeg mente.

    Og da kalte han 16 år gamle gutten meg og søstra mi ned, en og en, til noe forhør da.

    Og han gutten må ha vært i samme ‘mafian’ som Christell.

    For da har sikkert søstra mi sagt det, at vi har hatt sex.

    Men det var ikke sant.

    Og da trodde Christell, gjennom ‘mafian’-nettverket sitt, at hun kunne bruke meg til sex.

    På samme måten som hun brukte hun Nina Monsen, som noe kosedyr.

    Så derfor fikk den ‘mafian’ manipulert det sånn, at jeg ble sendt fra mora mi i Larvik, til faren min på Berger.

    For å utnytte meg da.

    Sånn mener jeg det må ha vært nå.

    For det passa med noe Christell sa på 3 brødre, i Karl Johan, da jeg og Pia og Christell var der, en 17. mai.

    På begynnelsen av 2000-tallet vel.

    Da sa jeg, at jeg ville ikke ha noe mer med faren min å gjøre, grunnet det Christell og Jan og Pia sa i 1989, i Kristiansand, at faren min hadde misbrukt Pia.

    Og da sa Christell at jeg også hadde gjort det.

    Men det må hun ha fått fra den 16 år gamle barnevakt-gutten, til mora mi, i Larvik, fra 1978, vil jeg tippe på!

    Fy faen.

    Så nå har jeg avslørt deg Christell og Haldis, og sikker Humblen-familien.

    Dere er ‘mafian’ eller noe orden, som utnytter barn og andre folk og bruker de som leketøy.

    Nå forklarte jeg i detalj om sånn doktor-leking og sånn, men det må vel til for å avsløre det her ‘mafian’-nettverket eller Johanitterorden-nettverket, eller hva de nå er.

    De Haldis og Christell og dem.

    Vi får se.

    Nå er dere avslørt, mener jeg, det samme med han barnevakten i gata nedafor Jegersborggate, i Larvik.

    En gutt med lyst hår, tror jeg ihvertfall.

    Som vanka på en biljardhall, med enarma banditt i, i gata nedafor der igjen, Storgata, eller noe sånt.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Nå fant jeg et kart over Larvik.

    Den biljardhallen/puben, lå ikke i Storgata.

    Nå har jeg ikke sjekka kartet så nøye, men fra hukommelsen:

    kart ca

    http://maps.google.no/maps?f=s&utm_campaign=no&utm_source=no-ha-emea-no-google-gm&utm_medium=ha&utm_term=google%20maps

    Så bodde han 16 år gamle barnevakten til mora mi.

    Som var 16 år, i 1978.

    Han bodde i kryss nr. 1 der ca.

    Og biljardhallen/puben, den var ved kryss nr. 2 der ca.

    Og Frelsesarmeen ved kryss nr. 3 der ca.

    Vi bodde i Jegersborggate, like ovenfor der Frelsesarmeen er/var, (det brant vel der, leste jeg i en landsdekkende avis, men jeg vet ikke om de flytta, eller ikke).

    Legg merke til hvor nærme sykehuset i Larvik var.

    Likevel så dro mora mi til Tønsberg sykehus, for å føde halvbroren min Axel, også i 1978.

    (Hvis det var det året han 16 år gamle gutten var barnevakt.

    Noe jeg tror, siden jeg bare bodde der i 1978, og flytta til faren min, i 1979).

    Så jeg tror det med broren min må ha vært noe Johanitterorden-plott, eller noe.

    Mora mi hadde mange gutter, som var yngre enn henne selv, på 70-tallet.

    Jeg husker to fra Halsen-tida, og han 16 år gamle gutten der, fra Larvik-tida.

    Så mora mi var kanskje i Johanitterorden, eller noe, og fikk unge gutter, gjennom de.

    En av de, fra Halsen-tida, var homo tror jeg.

    Og skulle absolutt se på meg sparke fotball.

    Før han gikk inn i huset til mora mi og søstra mi, men da fikk ikke jeg gå inn i huset, men måtte være i hagen alene, og spille med fotballen jeg fikk av morfaren min.

    Johannes Ribsskog.

    Så sånn var det.

    Men da må det nok ha foregått noe i huset i Mellomhagen.

    Og på barnehagen, så ba de meg ta av meg underbuksa, før mora mi dro meg med på stranda, i en alt for kort shorts, hvor vi traff han gutten hennes.

    Det må ha vært noe plott for å utnytte meg, for da jeg måtte ta av meg underbuksa, så falt tissen min ut av shortsen, og de var sommer og sol og masse jenter på stranda, så da skjedde det som kan skje, at jeg fikk ereksjon, selv om jeg bare var syv år, eller noe.

    Og da hang han unge gutten seg etter meg og søstra mi og mora mi.

    Så han var nok homo, og tente på at jeg fikk ereksjon.

    Noe som barnehage-bestyrerinna og mora mi, nok må ha organisert, siden de fikk ei 16 år gammel jente der, til å få meg til å ta av underbuksa.

    Og hu jenta fortalte meg, at hu heller ikke hadde underbukse.

    Dette var etter stengetid, i et rom som jeg vanligvis ikke var i.

    Så her har Johanitterordenen, utnyttet meg, i noe spill.

    Sånn gjør nok disse ordnene og underverdenen, med vanlige folk.

    De utnytter de som brikker i et spill, for å tilfredsstille sine egne seksuelle og ofte perverse lyster.

    Mens vanlige folk, som meg, blir stigmatisert, hvis vi kjøper oss en vanlig hore.

    Fordi disse ordnene og disse maktmenneskene, de vil ikke at vanlige folk skal få kontroll i livene sine.

    For da kan de ikke så lett utnyttes, av ordre og ‘mafian’ og frimurer og det som er da.

    Så her ser jeg det som at både mora mi og Haldis og Christell har vært i noe Johanitterorden, eller ‘mafian’, eller lignende.

    Som utnytter vanlige folk seksuelt og som slaver i firmaer, gjennom kløktige plott, spikra sammen og forberedt, allerede fra de går i barnehagen.

    Så dette gir jeg meg ikke på.

    Sånn er nok dette, det er jeg helt sikker på.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    PS 5.

    Nå skjønner jeg det.

    Han barnevakten, fra PS-et ovenfor.

    Han var nok faren til Axel.

    For han hadde lyst hår, sånn som jeg husker det.

    Og mora mi hadde mørkt brunt hår, og Arne Thomassen hadde mørkt, krøllete hår vel.

    Så han barnevakten i Josefinesgate, han var nok faren til Axel, vil jeg tippe på.

    Så sånn var nok det.

    Så det er mye rart.

    Derfor ville nok mora mi dra vekk, når Axel ble født, for hu syntes kanskje det var litt flaut, med en lyshåret sønn, når begge foreldra var mørkhårede.

    Og flaut å bli oppdaget da, hvis hun hadde et forhold til han 16 år gamle gutten, som jeg mistenker, siden jeg plutselig, som åtteåring, måtte gå med bud til han, sent om kvelden, (klokka var kanskje 20 eller 21), sånn som jeg husker det, til en luguber kneipe, i Prinsegata vel.

    Innehaveren klagde, siden jeg dro dit, til han barnevakten, sånn som jeg husker det.

    Siden jeg var så ung, (bare åtte år).

    Så det var ikke et sted for barn.

    Og de kamerata hans, de lo av at mora mi sendte bud etter han barnevakten.

    Så det er tydelig at det var et eller annet mer enn vanlig barnepass, som foregikk der, vil jeg si.

    Så sånn var nok det.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Så faren til Axel er altså en kar som er åtte år eldre enn meg, som bor i Larvik.

    Jeg er 39.

    Faren til Axel, er nok en 47-åring med lyst hår, fra Josefinegate i Larvik, vil jeg tippe på.

    Så sånn er nok det.

    Så det er mye rart.

    Så vi får se hva som skjer.

  • Jeg lastet opp den flaggermus-eposten til hun Vivian Steinsland, på en Bergen-gruppe, på Facebook



    Erik Ribsskog


    Erik Ribsskog Hei,

    er det noen som kan fortelle meg hva den her flaggermusen skal bety?

    Er det noe Bergen-kode?

    På forhånd takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog




    for 2 sekunder siden · · · Rapporter








    PS.

    Og også på en annen Bergen-gruppe, på Facebook:



    Fanbilder fra Bergen


    Bilde 1 av 459|Tilbake til profil|Vis alle bilder

    Hei,

    er det noen som kan fortelle meg hva den her flaggermusen skal bety?

    Er det noe Bergen-kode?

    På forhånd takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








    http://www.facebook.com/photo.php?pid=885042&o=all&op=1&view=all&subj=27086548565&aid=-1&id=1059338080&oid=27086548565