Stikkord: Cecilie Hyde
-
Folk tror kanskje at jeg er en arbeiderklasse-kar, siden jeg har dårlig råd
Men det er ikke riktig.
Jeg hadde kontroll på økonomien min, før jeg overhørte det her, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og ble flyktning da, i 2004, og ble tulla med av Lånekassa og HiO.
Men når man har vært flyktning i mange år, så blir det sånn, at tingene dine ligger i den byen og klærna dine ligger i den byen.
Men jeg bodde jo i Groruddalen, fra 1990 til 1996.
Men det var ikke fordi jeg var arbeiderklasse, det var fordi jeg var en student, fra bygda nesten, som ville bo billig i Oslo, mens jeg studerte og i starten av karriæren min da.
(Som aldri tok av helt).
Men da jeg bodde hos Arne Thomassen og Mette Holter, (min halvbror Axel sin far og stemor), i Høybråtenveien, på Furuset, i 1990 og 1991.
Da hadde vi noen naboer som var skikkelig arbeiderklasse.
De var sånn at vaskemaskinen ikke virka og de måtte vaske inne hos oss.
Kona i naboleiligheten i blokka der, visste når det var innbrudd i bodene i kjelleren, og sa til Arne og Mette, at nå kunne de fylle ut stjålet-melding til forsikringsselskapet.
Så fant Arne og Mette på ting som liksom var ‘stjålet’ da.
Kärcher høytrykksspyler og noen ski vel, og masse dyre ting da.
(Det var nesten som julekvelden for dem, for Arne Thomassen hadde gått konkurs et par år før.
Han hadde en kakefabrikk, på Rasta eller i Skårer, på grensen der vel, i Lørenskog, og måtte betale dyre avdrag, tror jeg, siden han hadde mye gjeld.
Ihvertfall så hadde de dårlig råd, og var vel arbeidsledige og, en periode, hvis jeg husker riktig.
(Ihvertfall var Mette arbeidsledig, men de var mye på bingo og travbanen, og brukte ikke mye tid på å passe på halvbroren min Axel, som på den her tida var ca. 12 år, og gikk på spesialskole på Majorstua, pga. noe lærevansker, eller hva det var.)
Og hadde ikke bil f.eks.
Dette var i en nedgangstid-periode, etter jappetida, da mange folk i Norge hadde gått konkurs, (som f.eks. faren min, som vel gikk personlig konkurs, da han bygde noen hus, på slutten av 80-tallet, i Sandsveien, i Svelvik. Hvis det ikke var firmaet Strømm Trevare A/S, som gikk konkurs.), og var i en lignende situasjon da).
Men men.
Og hu nabodama fortalte også at dattera hadde vært utsatt for seksuelt misbruk.
Og sønnen, (en som var nesten på min alder vel, og som jeg tror bodde hos faren, eller på en institusjon kanskje), han hadde ikke dress, så han spurte meg om å få låne dressen min, når han skulle i bryllup eller konfirmasjon eller dåp eller begravelse, eller noe.
Og det syntes jeg var så ‘slum’, husker jeg, så jeg svarte ikke engang.
Jeg syntes at den nabofamilien var så ‘slum’.
Så jeg var nok ikke arbeiderklasse, jeg var nok middelklasse, fra Bergeråsen, vil jeg si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
For her i England, så får man nok aldri rettighetene sine, hvis politiet tar feil av deg, og ikke skjønner, (eller later som at de ikke skjønner), at du er en flyktning som har vært på rømmen, i flere år, men tror at du er en arbeiderklasse-kar, (som de nok bare tuller med her i England), siden du har lite klær og dårlig råd da.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Nabodama begynte også å oppføre seg som hun Cecilie Hyde, venninna til søstra mi, hadde oppført seg et eller to år før, da jeg bodde på Bergeråsen.
Hu Cecilie skulle sitte hele kvelden, og snakke om alle problemene som jeg og søstra mi hadde hatt under oppveksten.
Så ble vi ferdige å snakke om vår oppvekst.
Også spurte jeg Cecilie, ‘ja, skal ikke du også snakke litt om din oppvekst’.
Så svarte Cecilie, ‘nei, jeg har ikke noe behov for å snakke om min oppvekst, jeg’.
Det syntes jeg var litt rart, for jeg og søstra mi hadde jo snakket så mye om vår oppvekst, for Cecilie var så nysgjerrig.
Men jeg kan ikke akkurat si at jeg hadde så særlig behov for å snakke med hu Cecilie om oppveksten min akkurat.
Jeg hadde jo kamerater, som tremenningen min Øystein Andersen, som jeg hadde snakka med om oppveksten min, og at jeg måtte bo aleine osv.
Jeg tror ikke jeg hadde vært med på det, å fortelle så mye om oppveksten min, til hu Cecilie Hyde, hvis jeg hadde visst det, at hu ikke skulle fortelle oss noe om sin egen oppvekst tilbake, når jeg og søstra mi liksom var ferdige med å fortelle om vår oppvekst til henne da.
Så da hu nabokona til Mette Holter og Arne Thomassen, begynte å oppføre seg som hu Cecilie Hyde hadde gjort, et par år tidligere.
Så sa jeg bare det samme som Cecilie sa til meg da, et og et halvt år før vel.
At jeg ikke hadde noe behov for å blottlegge sjela mi og snakke om oppveksten min.
For da hadde jeg snakka med både tremenningen min, Øystein Andersen, og Cecile Hyde, og gudene vet hvem, om oppveksten min.
Så da gadd ikke jeg å snakke med Mette Holter og ei nabokone jeg vel omtrent ikke visste noe om.
(Annet enn at vaskemaskinen dems ikke virka).
Om masse personlige ting da.
Da stod jeg heller over det.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Vi hadde en familie som var litt sånn ‘slum’ på Bergeråsen også.
Og det var Myrberg-familien, fra Nord-Norge, vil jeg si.
Som flytta til Drammen seinere.
Dem var litt sånn ‘slum’, vil jeg si.
Men dem var vel kanskje mer ville, enn at dem var arbeiderklasse.
Hva vet jeg.
Bergeråsen var ihvertfall et ganske typisk middelklasse-sted, vil jeg si.
Mens Groruddalen, med alle blokkene osv., i større grad er et arbeiderklasse-sted, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
Lavere middelklasse, vil jeg vel si at Bergeråsen er.
Mens Groruddalen er øvre arbeiderklasse da kanskje.
Noe sånt.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Kanskje noen tror at Bergeråsen er arbeiderklasse, pga. at Berger var et industi-sted tidligere, med Fossekleiva-fabrikker og Jebsen-familien og Berger-filmene, osv?
Men, det var på Berger, hvor det var mange arbeiderboliger.
Så Berger, (rundt arbeiderboligene, ovenfor fotballbanen til Berger IL. der), det er et arbeidersted, med folk som Roger Edvartsen osv., fra fotballlaget, Berger IL, som gikk i klassen over meg, og som pleide å kalle meg ‘fingersprikeren’, fordi jeg sprika med fingra, når jeg spilte fotball og holdt på å score, på grusbanen som hørte til Berger-skolen, mente han.
Han Roger Edvartsen, f.eks., må nok sies å være arbeiderklasse, vil jeg tippe.
Men Bergeråsen, det var et byggefelt, med eneboliger eller vertikaltdelte tomannsboliger, som ble bygget på begynnelsen av 70-tallet.
Og som var tilpasset folks økonomi da.
På den tida, så hadde jo Norge fremdeles utenlandsgjeld, og var ikke rikere vel, enn f.eks. Sverige og Danmark, sånn som Norge er nå.
Så husene på Bergeråsen, er ganske firkanta, som Volvo på sitt værste, kanskje.
Men det er fortsatt et middelklasse-sted, vil jeg si.
Og det er også et sted som Sand, like ved.
Som er et gammeldags sted, på landet, må man vel si, som også er et feriested, med hytter på Krokåsen, ved Drammensfjorden, og et jordbærsted, med 2-3 gårder som har jordbær vel.
Og alle folka fra Berger, Bergeråsen og Sand, de gikk på Berger skole.
Men man kan ikke si at Berger, (da mener jeg ‘Stor-Berger’, som inkluderer Bergeråsen og Sand), er kun et arbeiderklasse-sted, et middelklasse-sted eller er på landet.
Nei, ‘Stor-Berger’ er nesten som et Norge i miniatyr, kan man nesten si.
For å bruke en klisje.
Ihvertfall så var Berger sånn, da jeg bodde der, på 70- og 80-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Og grunnen til at jeg syntes det var så artig å spille fotball på Berger.
Det var fordi at gutta på Torstrand skole i Larvik.
Gutta i klassen, og i parallellklassen.
De tulla litt med meg, når vi spilte fotball, siden jeg var fra Halsen.
Atle Farmen og de.
Så en gang da jeg scorte f.eks., så begynte de på nytt av.
Og det fortalte jeg til morfaren min, i Nevlunghavn, Johannes Ribsskog.
Så spurte han hvorfor de gjorde det.
Så sa jeg, at jeg visste ikke.
Og det kan være en av grunnene, til at mora mi ville at jeg skulle flytte til faren min på Berger.
For jeg ble noen ganger litt tulla med og mobba, (på en planlagt måte, virka det som), i Larvik sentrum, det et og et halvt året, som jeg bodde der.
Det kan kanskje ha litt med at jeg fikk Halsen gymbag, da jeg bodde på Østre Halsen.
For mora mi spurte om jeg ville ha det, og da bare svarte jeg ja, uten å tenke meg om, siden jeg bodde på Halsen.
(Men jeg spilte ikke på Halsen).
Men jeg måtte bruke Halsen-bagen i Larvik sentrum også.
Og dette skjønte jeg seinere, etter at jeg fikk bagen, da jeg fikk i første klasse, på Østre Halsen skole, at ikke bare var en Halsen-bag, men at det var en Halsen I.L.-bag.
Altså Halsen idrettslag.
(Det skjønte kanskje ikke mora mi.
Det var kanskje litt dumt å gå med den bagen, uten å spille på Halsen IL?
Det vet jeg ikke egentlig, hva dem syntes uti der).
Og på Torstrand, der Torstrand skole lå da, så holder folk med Fram.
Og faren til kameraten min, Frode Kølner, han bodde oppe ved Larvik sykehus, like ovenfor oss i Jegersborggate.
Og han holdt med Larvik Turn.
Men Halsen I.L., det var nok ikke så populært i Fram og Larvik Turn-land.
Så det var kanskje derfor jeg ble tulla med i Larvik.
Men jeg fikk ikke ny bag av mora mi og stefaren min, selv om jeg spurte.
Så det var vel kanskje litt slemt gjort.
Så jeg havna i slåsskamp, i Larvik, og fikk to blå øyne, av en som bodde i noen blokker, nede ved Fram-banen, med rødt hår, og som gikk i klassen til kameraten min Frode Kølner.
Og som kasta Halsen I.L.-bagen min oppå et høyt huskestativ, på Torstrand skole.
Og sa at jeg ikke fikk lov å gå ned til skolen i helga.
Og på mandagen var bagen borte.
(Jeg savna ikke den bagen så mye, for jeg syntes det var litt flaut å gå med Halsen-bag, i Larvik, for å være ærlig.
Men men.
Så jeg gadd ikke å gå ned for å lete etter den bagen, i helga).
Men dette var nok et innøvet stunt, fra Frode Kølner, og han som tok bagen.
For de begynte å lekeslåss, og lot som at det var veldig artig.
Og så skulle jeg også lekeslåss da.
Men da ble det plutselig alvorlig slåsskamp, mellom meg og han med rødt hår i klassen til Frode da.
Så jeg syntes kanskje det var artig da, å spille fotball på Berger skole.
For der ble jeg behandla som en vanlig fyr, (ihvertfall i begynnelsen).
Og der scorte jeg mye mål, for der hendte det at noen sentra, (ihvertfall i begynnelsen).
Så jeg fryda meg nok over å spille fotball, på skolen på Berger, for da hendte det at folk sentra, og folk behandla meg som de andre.
Jeg var liksom en av gutta, når jeg spilte fotball, på Berger skole, vil jeg vel si.
Mens når jeg spilte fotball på Torstrand skole, så ble jeg nok tulla litt med, vil jeg si.
(Det var det at de begynte på nytt den gangen jeg scorte da.
Og jeg tror de må ha unngått å sentre til meg og, for jeg scorte nesten aldri mål der.
Men jeg scorte ofte mål, på Berger skole, husker jeg.
Selv om banen var større der.
Det var mye mer møljefotball, på Torstrand skole, vil jeg si.
Så sånn var det).
Så det var kanskje derfor at jeg dreiv å sprika med fingra osv., da jeg spilte fotball på Berger skole.
For jeg ble litt tulla med, når jeg spilte fotball på Torstrand skole.
Og der jeg bodde på Østre Halsen, ved fotballbanen til ungdomsskolen, i Mellomhagen, der ble jeg også tulla med.
Og jeg fikk vel noen ganger ikke lov å være med å spille fotball der.
For jeg kjente egentlig ikke noen der.
For det var de som var fra veien overfor Mellomhagen, som liksom ‘eide’ den fotballbanen like ved ungdomsskolen der da.
Så da syntes jeg kanskje det var artig å være på Berger, og spille fotball der, for der var det enklere å score mål og sånn, syntes jeg.
Enn det var på Torstrand skole.
På Torstrand skole, så scorte jeg kanskje bare et mål, (og da begynte de på nytt).
Mens på Berger skole, så scorte jeg kanskje 50 mål, eller noe, tilsammen, i løpet av mange år.
Noe sånt.
Hvem vet.
Så da syntes jeg det var artig å spille fotball på Berger da.
Så kanskje jeg sprikte med fingra.
Men det var ikke noe jeg gjorde bevisst.
Men da han Roger Edvartsen kalte meg for ‘fingersprikeren’, så prøvde jeg å tenke på det da, at jeg ikke skulle sprike med fingra.
Og etterhvert så mener jeg at jeg klarte det.
Men jeg tror at mobbinga fra han Roger Edvartsen, hang litt igjen, selv om jeg slutte å sprike med fingra, når jeg spilte fotball da.
Det var blant annet en episode med Tom-Ivar Myrberg, da fotballlaget var og bada i Bergerbukta, av en eller annen grunn.
Og han Tom-Ivar Myrberg, han var tidligere i puberteten enn meg.
Og jeg var litt flau, siden jeg var seint i puberteten.
Så jeg var høflig mot han, og hørte på hva han sa da, om sex-ting og sånn.
(Altså jeg gjorde ikke noe pervo-greier, men jeg hørte på hva han sa, for jeg holdt litt kjeft selv, siden jeg var seint i puberteten, men jeg var litt nysgjerrig på hva det her pubertetsgreiene gikk ut på da).
Så da vi bada med fotballlaget i Bergerbukta, (av en eller annen grunn).
Det skjedde vel bare en gang, at vi skulle det.
Så det var kanskje litt rart.
Og da sa han Tom-Ivar, at det var så digg å ta shortsen ned på låra, foran, også svømme ned og pule sanda på havbunnen da.
Så måtte jeg nesten være høflig å prøve det her jeg og.
Og da så han Roger Edvartsen oss, og mente at vi hadde vært homo.
For han Tom-Ivar dro meg med litt vekk fra dem andre, når han fortalte meg det her greiene da.
Så han Roger Edvartsen, han var sånn skikkelig argus-øyne person, som fikk med seg alt.
Så han var ikke som en vanlig kar, vil jeg si.
Så han Roger Edvartsen, han var nok noe arbeiderklasse/kommunist-mob, vil jeg tippe på.
En gang jeg var og kjøpte godteri, på Berger cafeen, og satt på med noen, eller sykla, eller noe.
Så hadde jeg et belte som var litt rart.
(Jeg vokste jo opp aleine, så jeg måtte bruke noen av klærna jeg fant i klesskapene til faren min, for jeg hadde ikke så mye klær).
Og beltet mitt var for svært da.
Det var for tjukt rundt livet.
Så den ytterste delen av beltet, hang ned foran på buksa mi, siden det måtte nesten bli sånn, siden beltet var alt for langt.
Og da hørte jeg at Roger Edvartsen, sa til en annen kar, sikkert en i klassen hans, eller noe.
At ‘jeg trodde det var pikken hans som hang der’.
Om meg da.
Så Roger Edvartsen, han var ikke som de ‘norske’ folka på ‘Stor-Berger’.
Roger Edvartsen var nesten som en som var i en britisk ‘mob’, vil jeg si.
De legger vel merke til alt, og kødder med vanlige folk for den minste ting.
Så kanskje Roger Edvartsen var fra Bullen-familien, som var fra England, på morssida, f.eks?
Kanskje han var som en brite som bodde på et norsk sted, og tulla med han som var foreldreløs da, dvs. meg?
At briter er litt mer tøffe og ondskapsfulle, enn nordmenn, når det gjelder små detaljer og oppførsel?
Hva vet jeg.
Men jeg tror det må ha vært noe spesielt med han Roger Edvartsen.
For han la merke til alt, han hadde de argus-øyna, og var sånn at han skulle dømme andre, vil jeg si.
Moraliserende, med andre ord.
Og vanlige, norske middelsklasse-folk, de er vel ikke sånn som han, vil jeg si.
Så han var mer som engelsk arbeiderklasse, enn norsk middelklasse, vil jeg si.
Så det var både arbeiderklasse og middelklasse på ‘Stor-Berger’, og det ble kultur-konflikter noen ganger da.
Som mellom meg og Roger Edvartsen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Og da Axel var på besøk fra Oslo.
Da jeg var sånn 16-17 år kanskje.
(Dette var noe faren min og faren til Axel hadde avtalt, tror jeg).
Så bodde vel Axel hos meg i Leirfaret, tror jeg, på det gamle rommet mitt(?)
Jeg brukte jo faren min sitt rom, hvor det var vannseng osv.
Men men.
Så gikk jeg og søstra mi og Axel, til Berger-cafeen da.
Og på et sånt sted som ‘Stor-Berger’, så må du nesten prøve å oppføre deg ordentlig, ellers så blir du uvenner med noen, med en gang.
Så jeg og søstra mi, vi nikka og hilste på alle som kjørte forbi og tuta da.
Så det er mulig at jeg var nærmere 18 år, siden vi kjente mange som hadde biler, jeg og søstra mi.
Så sånn var det.
Men Axel, han skulle tulle og tøyse, på Berger-cafeen.
Så han hadde masse mynter da.
Så stod han sånn, og skulle ha en sånn godteri, og en sånn godteri.
Og bare tulla.
(Men jeg og søstra mi, vi kjente ikke Axel så bra, siden han bodde i Oslo, så vi kjefta ikke.
Vi visste jo at han gikk på spesialskole, og sånn).
Men han skulle ha sagt sånn, også en krone av det godteriet, og så det for en krone.
Men han tulla og skulle liksom stå der hele dagen da.
Han tulla med dama bak disken.
Enda Axel er født i 1978, og er åtte år yngre enn meg.
Så hvis jeg var 17 år, så var Axel ni år da.
Noe sånt.
Også tulla han sånn, med folka som jobba på Berger-cafeen.
Jeg skjønte ikke noe.
Og søstra mi klaga også på Axel.
Men det kan være at faren til Axel, og Mette Holter, inne i Oslo, hadde bedt Axel å tulle med de dumme, ‘norske’ folka, eller ‘bøndene’, eller hva han mente vi var, ute på Berger.
Hva vet jeg.
Noe var det nok ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
-
Noen søker på at søstra mi, Pia Ribsskog, visstnok er bifil. Og noe med noen bilder av Stian. Cecilie Hyde hadde en venn i Drammen som het Stian
VISITOR ANALYSIS
Referring Link
http://www.google.no/search?hl=no&lr=lang_no&q=pia charlotte&start=10&sa=N
Host Name
static18.banetele-cust.com
IP Address
213.52.22.18 [Label IP Address]
Country
Norway
Region
–
City
–
ISP
Banetele As
Returning Visits
2
Visit Length
9 hours 52 mins 16 secs
VISITOR SYSTEM SPECS
Browser
MSIE 7.0
Operating System
Windows Vista
Resolution
1280×1024
Javascript
EnabledNavigation Path
PS.
Hvis det ikke er BI da.
Bedriftsøkonomisk Institutt.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå lurte jeg på om søstra mi hadde begynt å studere på BI.
Men det hadde hu visst ikke.
Men hvorfor er hu blonde, utviklingshemmede jenta så trøtt?
Systematisk utnyttelse av blonde/nordiske fra illuminati, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Her er mer om dette:
-
Jeg prøver også å løse det mysteriet, om hun Therese, som forsvant fra Fjell
PS.
Her ser vi at politi og røvere, spiller på lag, og prøver å lure de vanlige folka.
De sier at en svenske ved navn Quick, står bak flest mulig forsvinninger, og at en trepinne er beinrester etter Therese.
Mens de forsvunne barna, de blir nok misbrukt i skjul av illuminati-mafia folk, som f.eks. hos min onkel Håkon da, hvis han er med på det.
Med politiets velsignelse, må man nok si.
Så vanlige folk de blir bare sett på som sauer som kan utnyttes, av både politi og røvere, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.dagbladet.no/2010/03/19/nyheter/thomas_quick/drap/innenriks/sverige/10932813/
PS 3.
Jeg skriver øverst der, at onkelen min, Håkon Mogan Olsen, har blitt tiltalt for å misbruke barnebarna sine seksuelt.
Men det er altså noe søstra mi Pia Ribsskog, har fortalt meg.
Så dette er ikke noe jeg har lest i avisa, eller noe.
Så dette må jeg ta forbehold om, for jeg synes at hu søstra mi noen ganger er hysterisk.
Så hva som er riktig av det hu sier, og ikke, det er det ikke så lett for meg å si noe om.
Så da skulle jeg helst gjerne ha sett det i en avisartikkel, eller noe, så hadde jeg trodd det.
Men, Håkon kom ikke i bryllupet til sønnen sin Tommy, pga. hjerteproblemer visstnok.
Enda han jogga mye og det vel ikke var kjent at Håkon var plaga av hjerteproblemer, ettersom jeg hørte kommentarer til kona hans Tone om vel.
Så jeg må si at det er tydelig at noe har foregått antagelig.
Selv om jeg ikke vil si noe sikkert før jeg ser det svart på hvitt.
For hvem man kan stole på av mine slektninger, det tallet blir vel ganske lavt, er jeg redd.
Så sånn er nok det, dessverre.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
-
Er det Tønsberg som tuller, tenker jeg nå
Vi vet jo at det året jeg var 16, og gikk i første klasse på videregående, i Sande.
Da var det to veldig sossete gutter, fra Tønsberg, som hadde forvillet seg opp til oss i Sande.
Enda vi har sett det, som jeg har skrevet om på bloggen, at Sande og Svelvik hører til Drammen og Oslo-regionen.
Så to Tønsberg-karer i Sande, det var nesten som å se to fisker på landjorda.
Eller hva man skal kalle det.
Hva gjorde to Tønsberg-karer i Sande?
Gudene vet.
De hadde kanskje dårlige karakterer, sånn at de ikke kom inn i Tønsberg, men kun i Sande.
Disse kara het Steinar Nielsen og et eller annet med Eier, tror jeg.
Jeg husker at Steinar Nielsen, var så betatt av en Sande-frøken, ved navn Rose Marie Baltersen.
Og da jeg chattet på irc, mens jeg bodde i Oslo, på slutten av 90-tallet vel, eller det var kanskje tidligere, (og på en annen måte), så fikk jeg vite at hun hadde flytta til hvor.
Jo, til nettopp Tønsberg.
Jeg husker at Steinar Nielsen kalte henne for ‘berta’.
Så sånn var det.
Men men.
Hun Rose Marie var venninne av Mette Holtet, fra Sande, husker jeg, arbeiderparti-sympatisør, husker jeg, for det var vel kjent.
Men men.
Jeg gikk ikke særlig godt overens med de her Tønsberg-folka, for de var veltrente sossegutter.
Mens jeg var en gutt, som ennå ikke var kommet i puberteten, (for det var ikke før jeg var 17 år), og som led av omsorgssvikt, siden faren min flyttet fra meg, da jeg var ni år.
Og jeg hadde også blitt veldig mye mobbet, i 9. klasse, som var året før.
Så det var nesten traumatiserende, må jeg si.
Så jeg var ikke helt meg selv, etter det.
Så kan de ha sagt til politiet i Tønsberg, at jeg var en dumming(?)
(Folk er jo ofte dømmende og enkle, og skal putte folk i boks.
Så kanskje jeg havna i ‘dumming’-boksen?)
Selv om jeg nok fikk best karakterer i klassen, likevel, selv om jeg sleit med mye problemer, så fikk jeg tre 6-ere, og resten 4-ere, husker jeg.
Kan det være sånn det henger sammen at jeg ikke får rettighetene mine fra politiet i Tønsberg?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Pål Eier, het vel han kameraten til Steinar Nielsen, fra Tønsberg.
Han var Cecilie Hyde så betatt av, husker jeg.
Cecilie Hyde, (venninna til søstra mi), hu gikk helse og sosial, eller noe.
Så da vi hadde vinter-tentamen, i første klasse, på Sande videregående.
Må det vel ha vært.
(Eller om det var sommer-tentamen, eventuelt).
Så satt vi annenhver rekke, med Cecilie Hyde og dem da.
(For at det ikke skulle bli så lett for oss å jukse).
Og da sa hu Cecilie Hyde det, husker jeg, til han Pål Eier, at ‘du er faktisk ganske søt du, hvis det ikke hadde vært for [et eller annet]’.
Så det finnes en link mellom Cecilie Hyde, og de Tønsberg-gutta, i klassen min, (i skoleåret 1986/87).
Uten at jeg vet om det ble noe mer ut av det, mellom dem.
Men det er vel det første jeg husker av hu Cecilie Hyde, den seinere venninna til søstra mi.
At hu var sånn støyete, under tentamen da.
Og det var også han ene Tønsberg-gutten da, husker jeg.
Mange ville vel ha kalt Steinar Nielsen og Pål Eier, for klyser, ville jeg vel kanskje gjette på.
Men uansett ikke Cecilie Hyde, hun kalte han Pål Eier for ‘søt’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 2.
Jeg var jo liksom klassens ‘skøyer’ det året.
Jeg tok opp hva han dårlige mattelæreren sa, på walkman.
Og den kassetten ble spilt, av tror jeg.
For det var så kaos i timene hans.
Men noen jenter i klassen, lånte kassetten av meg, og spilte til noen foreldre, eller noe.
Og han læreren fikk sparken, enda han hadde hatt rektor Stiges støtte.
Så rektor Stige måtte snu, etter å ha erklært at det var oss elevene som var problemet, i en time han fulgte.
Og jeg fikk nedsatt orden, etter å ha tatt opp kaoset på kassett.
Og etter å ha blitt sendt på gangen.
Og etter å ha spilt av kassetten, utafor klasserommet, med walkman-høytalere, med forsterker.
Og etter å ha blitt sendt til rektor, noen dager senere, for mattelæreren hadde rapportert meg da.
Og etter å ha tatt med cola, i møtet med rektor.
Det likte ikke rektor.
Så jeg fikk en udugelig mattelærer sparket, som hadde null kontroll, på klassen, og løp etter Gro Marit rundt i klasserommet, osv.
Men jeg fikk nedsatt orden da.
Rektor Stige snudde når det gjaldt mattelæreren, for han fikk foreldrene på seg.
Men de tok ikke opp min nedsatte ordenskarakter, så den ble stående.
Og jeg orka ikke prate mer med han gubben der, han var så forstokka, eller hva det heter, husker jeg.
Og jeg hadde jo blitt så mye mobba i 9. klasse, for det så mange tøffer Berger-gutter i klassen min da.
Så å gå på handel og kontor, med masse pene damer, det var jo som natt og dag i forhold.
Så da var vel nesten jeg den tøffeste, tror jeg, det første året på handel og kontor.
Jeg måtte nesten være litt sånn tøff, syntes jeg, for jeg var jo den eneste gutten fra Berger, i klassen.
Så jeg måtte tulle litt, siden det var så mange Svelvik-jenter i klassen, osv.
Så jeg pleide å sette regnskaps-lærerinnas kateter, sånn at det stod ytterst, oppå et sånt platå.
Så det pleide å dette ned midt i timen, og alle syntes vel det var artig, untatt Linda Moen, husker jeg, fra Berger.
Og jeg var jo ennå ikke kommet i puberteten omtrent, så første klasse videregående, det var liksom det året jeg oppførte meg mest barnslig på skolen, vil jeg si.
Jeg tulla vel litt i 2. klasse og.
Men da var det så mange modne jenter i klassen, så da prøvde jeg vel å oppføre meg mer voksent.
Og kutta ut sånne ‘practical jokes’.
Men jeg diskuterte en del med lærerne da, og sa morsomheter og sånn, i timene.
Det husker jeg at jeg var fæl til.
Så jeg var nok som en skøyer nesten, de to åra på Sande Videregående.
Så da syntes jeg det var artig, jeg da, at Cecilie Hyde og Pål Eier, prata høyt, under tentamen.
Så jeg fulgte med, og la merke til hva de sa, og sånn.
Og det kan kanskje hu Cecilie Hyde ha lagt merke til.
For jeg husker at hu spurte meg, en gang, da hu var venninne med søstra mi.
Skoleåret 1988/89.
Da bodde de hos meg, ihvertfall søstra mi.
Og da sa Cecilie Hyde, at søstra mi hadde tatt med masse venner, til leiligheten til faren min, (hvor faren min ikke bodde, men jeg og søstra mi og Cecilie Hyde bodde).
Så hvorfor hadde ikke jeg tatt med mine venner, lurte hun.
(Men jeg var ikke helt sikker på hun Cecilie Hyde, så jeg inviterte ikke kamerater dit, når hu var der.
F.eks. så inviterte jeg ikke Nina Monsen fra Oslo, selv om jeg var på kino med henne, i Oslo, like før Cecilie og søstra mi, flytta inn hos meg.
Så sånn var det).
Men kan det ha vært sånn, at Cecilie Hyde, trodde at Pål Eier, var kameraten min.
Også ble hu venninne med søstra mi, for å komme inn på meg, for så trudde hu at hu skulle komme innpå han ‘søte’ Pål Eier, fra Tønsberg, (men Cecilie trodde kanskje han var fra f.eks. Sande?)
For Cecilie lurte på hu Astrid, i klassen min, på Gjerdes VGS.
Så om hu Cecilie var sånn illuminist, eller noe, som fikk kontroll på folk som Eva Olsen, for et illuminati-nettverk, f.eks?
Hvem vet.
Vi får se.
Det er vel lov å lure ihvertfall, får man håpe på.
Vi får se.
PS 3.
Det kan jo være tilfeldig.
Men alle de her var blonde.
(Eva Olsen, Astrid fra Nardo?, Pål Eier, osv).
Og typen til Eva Olsen, (som visstnok jobba i Se og Hør), var mørkhåra.
Og Cecilie Hyde, var mørkhåra.
Men jeg husker at Cecilie Hyde, (som vel gikk tre videregående linjer, første klasse, etter hverandre).
Jeg husker godt at hu satt og bladde gjennom russekorta mine, og lurte på hu Astrid fra Nardo da.
Om hu var ‘pen’.
Jeg sa vel ja.
Og da skulle Cecilie være med meg, på russekro, i Hokksund.
Men da ble hu skuffa, husker jeg, da vi kom tilbake.
For da hadde visst ikke hu Astrid vært pen da, som jeg hadde sagt da, klagde hu.
Så jeg skjønte meg ikke helt på hu her Cecilie.
Men jeg hadde det litt i bakhue, at jeg måtte være forsiktig da.
Samtidig, så var hu jo venninna til søstra mi.
Og jeg lurte jo på hva søstra mi egentlig dreiv med.
For hu hadde så ‘horete’ og støyete venninner, må jeg si.
Så jeg var litt bekymret for at søstra mi hadde havnet ute på skråplanet, som 16-17 åring.
Så jeg prøvde å følge med litt ekstra på henne da.
(Etter at jeg leste noen rare lapper, tilfeldigvis, som hu hadde på rommet sitt, osv).
Så derfor hang jeg mye sammen med søstra mi og Cecilie.
For jeg lurte på hvorfor søstra mi bare hang sammen med venninner med dårlig rykte.
Jeg var litt nysgjerrig på hva som foregikk da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
-
Jeg oppdaterte om søstra mi, i den bloggposten hvor jeg skriver om at jeg ikke alltid har fått stilt slekt og venner til veggs for urett de har begått
Pia (søster): Er ‘saksedyr’. Dvs. kommer med ‘tantetrusler’.
Pia hadde også en veldig rar sommerferie, sommeren 1989, da hun dro til Spania, sammen med Cecilie Hyde.
Ettersom jeg forstod det på dem, før de dro og etter at de kom tilbake, (de bodde mer eller mindre hos meg i Leirfaret før de dro, og sammen med meg hos bestemor Ågot, på Sand, etter at de kom tilbake og faren min hadde solgt Leirfaret 4B).
Ettersom jeg skjønte det, så tok de istedet bussen til Amsterdam, (før de tok buss videre til Spania), og jobba som horer eller noe, i Amsterdam, (for Cecilie Hyde kjente noen som kunne skaffe de jobb der, som søstra mi var litt skeptisk til, husker jeg, men jeg tror hun må ha gitt etter).
For de skulle feste på et diskotek som het ‘Pacha’, i Spania, som var åpent til kl. 6, eller noe, hvor ihvertfall Cecilie hadde vært før.
De traff to kjekke, unge kavalerer, i Spania, som de prata mye om, da de kom tilbake.
Men de hadde visst også møtt to andre kavalerer, som ikke var så fine visstnok, og som kjente de to yngre kavalerene da.
(Jeg bodde jo på Sand, hos bestemor Ågot, sommeren 1989, så jeg fikk høre om de her spanske kavalerene dems, hele tida, når dem kom hjem.
De var så opptatt av dem, at jeg ikke fikk sneket inn i samtalen, at jeg hadde møtt ei pen finsk jente i Brighton, den samme sommeren.
Vi dro på ferie samme dag, men jeg var bare borte en uke, mens Cecilie og Pia var borte tre uker, eller noe).
Etter at jeg kom hjem fra Brighton, så hadde søstra mi ringt faren min, i Drammen.
Og jeg jobba på CC Storkjøp, mer eller mindre heltid, den sommeren, etter at jeg kom hjem fra Brighton.
Så dro jeg innom vannsengbutikken til faren min og Haldis, en dag etter jobb, på CC.
Og da sa faren min, at søstra mi hadde ringt, og bedt han om å sende penger.
Men jeg måtte gå på posthuset, på Strømsø og sende pengene, for han måtte passe butikken, (og var vel litt snobbete kanskje, og likte ikke gå på posthuset kanskje, det var kanskje ikke fint nok. Noe sånt).
Men faren min ønska ikke å sende søstra mi mer enn 300 kroner, av en eller annen grunn.
Så gikk jeg på posthuset, så var det lang kø, siden det var sommerferie.
Så jeg måtte stå der i tre kvarter, eller en time, eller noe, tilsammen, først kanskje 20-30 minutter i kø, og siden tok det også langt tid å få sendt søstra mi pengene, så de i køen bak meg var nok ikke så blide.
Det var noe fellesferie-greier, som gjorde at det var så mange folk på postkontoret.
Noe sånt.
Så viste det seg, at det kosta rundt 150 kroner, å sende 300 kroner til Spania.
Så da la jeg ut de cirka 150 kronene, som det kosta å sende de 300 kronene.
Men de 150 fikk jeg ikke tilbake hverken av faren min eller søstra mi.
Men det var ikke så farlig, for jeg jobba ganske mye på CC, så jeg tjente penger der.
Så sånn var det.
Da søstra mi kom tilbake fra Spania, så var hu drit sur på meg, fordi jeg ikke hadde sendt mer penger, enn 300.
Men det var jo faren min som sendte pengene.
Jeg var jo bare bud for faren min.
Og jeg betalte også gebyret, 150 kroner, for å sende pengene til Spania.
Men søstra mi kjefta på meg, og ikke på faren min.
Enda søstra mi og Christell, de hadde splitta opp meg og faren min, noen måneder tidligere, i Kristiansand.
Da fortalte Pia og Christell, (og Jan var også der), meg, på en restaurant i Kristiansand, hvor vi var på bryllup i slekta til Haldis, våren 1989, den helga Hillsborough-ulykken var.
Så sa Pia og Christell at faren min hadde misbrukt søstra mi som lita jente.
Og da sa jeg at jeg ikke ville ha noe mer med faren min å gjøre, bortsett fra kanskje økonomisk, (i en overgangsperiode, tenkte jeg, for det her kom veldig brått på, for meg).
Men da svarte ikke Pia og Christell og Jan, da jeg foreslo å kutte ut faren min.
Så det her virka på meg, som at de sa A, men ikke ville snakke om B.
Så det virker rimelig idiotisk for meg, det greiene de holdt på med da, i Kristiansand, Pia og Christell og Jan Snoghøy.
Men men.
Men så kom Pia hjem fra Spania, og kjefta på meg, et par måneder senere, for at faren min bare ville sende henne 300 kroner.
Det var som at hun trodde at jeg og faren min var den samme personen.
Som at hun ikke skjønte at jeg og faren min var to forskjellige personer.
Så søstra mi var vel 17 og et halvt år da, og var vel kanskje ikke moden nok til å dra til Syden, sammen med Cecilie Hyde, når hu ikke engang skjønte at jeg og faren min var to forskjellige personer.
Enten det, ellers så er søstra mi litt forrvirra.
Så faren min skulle kanskje ikke latt søstra mi dratt med Cecilie Hyde, til Spania, sommeren 1989.
Det var nok ikke helt bra, alt det som foregikk i forbindelse med den turen, vil jeg tippe.
Så søstra mi var altså enten umoden, sommeren 1989, da hu var 17 og et halvt år.
Ellers så er hun litt forrvirra, vil jeg si.
Så en av de.
Hvem vet.
Vi får se.
https://johncons-blogg.net/2010/01/jeg-har-jo-hatt-et-hektisk-liv-sa-jeg.html
-
‘Pattene’ til Cecilie Hyde og puppene til Christell Humblen
Nå tenkte jeg på det igjen, som jeg skreiv om på bloggen tidligere idag.
Om at ei Svelvik-jente, (Lill Beate Gustavsen vel), sa at Cecilie Hyde, hadde mer ‘patter’ enn pupper, og at jeg prøvde å beskrive det, og brukte puppa til Christell Humblen, som var som en slags stesøster for meg, til å sammenligne.
Og grunnen til at jeg husker så godt hvordan puppa til Christell så ut.
Det var fordi, at det året som hu fylte 16 år vel.
Altså, det må vel ha vært sommeren før jeg begynte på skole i Drammen da.
Hvis det ikke var sommeren før det igjen.
Uansett.
Da hadde søstra mi Pia, dratt meg ned til dem, tror jeg, i Havnehagen.
Så lå Christell på verandaen, og solte seg vel, med en stor genser på seg!
(Det høres vel litt rart ut, at Christell hadde på seg genseren, da hu solte seg?)
Uansett, jeg og søstra mi, vi solte oss ikke, vi satt bare å prata, på enden av verandaen, et stykke unna der Christell lå og solte seg.
Så kommer det plutselig et fælt hylskrik, fra Christell.
Så må jeg gå bort, for å se hva det er da, (for Christell skriker i panikk og er helt hysterisk og skriker og bærer seg).
Pia blir bare sittende.
Så går det en stor edderkopp på armen til Christell.
Og Christell tar den ikke bort selv, men ber meg ta den bort, (eller hu sier ikke noe, hu bare viser meg edderkoppen og armen).
Men Christell var så delikat og pen, så jeg fikk meg ikke til å ta på armen hennes, for å ta bort edderkoppen.
For jeg trodde at Christell så på meg som en stygg og ekkel kar, som hun ikke likte, for jeg var så upopulær, og ble så mye mobba.
Så jeg hadde så dårlig selvtillit, så jeg så litt på meg selv som sånn og, på den tida.
Så jeg var ikke sikker på om Christell egentlig ville at jeg skulle begynne å ta på henne, for å få bort den svære, svarte, stygge edderkoppen, var det vel.
Jeg skal se om jeg finner det Facebook-bilde, hvor man kan se hvordan Christell ser ut.
Her er sånn hu ser ut nå.
Nå er jeg 39 år, så da veit jeg Christell nok er 37 år, så hu holder seg veldig bra, synes jeg, (hu er jo mor til en hel bøling med unger og, ettersom jeg har forstått. Men men):
Også var hu sånn 15-16 år vel, og hadde de perfekte C-cup puppene, vil jeg si.
(Puppene hennes virka ikke så store, på det bildet der, så kanskje de har blitt litt mindre av å brystføde så mange unger.
Eller kanskje den kjolen får puppene hennes til å se mindre ut.
Hva vet jeg.
Jeg husker jo at hu dattera der jeg var på språkreise, hadde en rar kjole på seg, på Facebook-bildet så.
Kelly Hudson, het hu.
Men men).
For jeg tok ikke bort edderkoppen.
Og Pia gjorde ikke noe.
Og Christell tok ikke bort edderkoppen.
Så begynte edderkoppen å krabbe oppover armen hennes.
Så vrengte Christell av seg genseren, og stod der toppløs, med to helt perfekt formede c-skål pupper vel, vil jeg si.
Som var veldig store for alderen, og at de var større enn Pia, søstra mi, sine pupper, det visste jeg jo fra da vi var i Gøteborg, da jeg gikk i 9. klasse, og Pia og Christell oppførte seg horete i bassenget, da noen hadde sneket til meg en hvit shorts, å ha i bassenget.
Så sånn var det.
Men hvorfor Christell lå å solte seg i en stor genser, det veit jeg.
Men jeg husker enda at hu reiv av genseren rett foran trynet på meg, som ikke var vant til å dra til syden og sånn, og se pupper på så nærme hold.
Så de må jeg nesten gi skryt til, de puppene til Christell, for de var veldig pent formet, og så store og delikate, husker jeg enda. De var veldig fine og pene og faste og store og delikate og vakre og bugnende, er vel det rette ordet, så mye frukt, tror jeg, ville skammet seg over å bli sammenlignet med de fine puppene.
For de var veldig store og fine, da.
(Ihvertfall for alderen).
Så sånn var det.
Men men.
(Jeg prøver bare å forklare det her riktig, det her med at Cecilie Hyde hadde ‘patter’ og ikke pupper).
Men men.
Da jeg så puppa hennes, så må vel det ha vært vinteren 1988/89 da, for det var da søstra mi bodde hos meg i Leirfaret.
Og da stod Cecilie og ‘flasha’ puppene sine, på egentlig mitt rom, (som jeg lot søstra mi bruke, siden jeg egentlig hadde to rom, de første årene i Leirfaret, så brukte jeg det rommet som Hege og Gry Stenberg hadde bodd på, siden det var et skrivebord der osv. Men da jeg var sånn 12-13 kanskje, så satt faren min en vannseng, inn på ‘sitt’ soverom, (som han aldri brukte. Og da mener jeg aldri, han sov alltid nede hos Haldis), og da begynte jeg å bruke faren min sitt soverom, som mitt soverom, og monterte skrivebord-plata der, mellom klesskapene, for den passa akkurat der og, som på det første rommet mitt der, for jeg syntes det var så gjevt å sove i vannseng, for den var varm osv., så jeg var ikke meg selv, hvis jeg ikke fikk sove i vannsenga, husker jeg, på 80-tallet, så det rommet tok jeg over og ommøblerte osv., husker jeg, og regna som mitt, egentlig nesten fra første dag, i Leirfaret. Jeg regna egentlig hele leiligheten som ‘min’, bortsett fra plassen der faren min pleide å stå å barbere seg, om morgenen. Det var ei trehylle vel, til min fars elektriske barbermaskin, som var satt opp, i stua, like ved inngangen til kjøkkenet, ved det stuevinduet som var nærmest kjøkkenet. Så sånn var det), sånn at jeg så dem, når jeg gikk for å legge meg.
Men de var jo som hu Lill Beate Gustavsen sa, litt mer som ‘patter’ enn pupper.
Og det la jo jeg også merke til, skal jeg være ærlig, at puppene hennes var store, men de var ikke så pene å se på, som f.eks. puppene til Christell da, som hu viste meg den gangen hun reiv av seg genseren, og løp inn i huset deres, da hu fikk den edderkoppen på seg.
Antagelig sommeren 1987 eller sommeren 1988.
Så da hadde jeg jo sett Christell sine, man må vel si, perfekte pupper.
Før jeg så Cecilie Hydes ‘patter’ da, på mitt gamle rom, i Leirfaret, som jeg lot søstra mi bo på.
Siden hu ikke ville bo hos Haldis og Christell og faren min og dem, pluselig mer, vinteren 1988/89.
Så sånn var det.
Men jeg var jo ikke uhøflig heller, det var jo ikke sånn, at jeg sa til Cecilie at ‘æsj så stygge pupper du har, f.eks. Christell eller Line Nilsen i klassen ifjor, (vi var på klassetur på Sandvika strand på Berger), har mye penere).
Nei, det sa jeg ikke.
Og hu Cecilie stod og smilte, og søstra mi må vel ha vært i den gamle senga mi, eller noe.
Hva vet jeg.
Jeg så litt sånn blidt på Cecilie, og tenkte sånn, åja, det var artig, å få se pupper og greier, i leiligheten sin, på en egentlig helt vanlig kveld.
Det lønner seg å ha søstra si boende hos seg gitt.
Noe sånt tenkte jeg.
Men jeg var jo ikke så kjempe-imponert av de puppa til Cecilie Hyde da, for jeg hadde jo sett penere pupper både før og etter at hu stod og flasha puppene sine på det gamle rommet mitt, med to dører åpne, døra fra stua vel, og døra til rommet mitt.
Hvis jeg husker riktig, fra hvordan den leiligheten så ut, så må hu og søstra mi ha hatt to dører stående oppe, da hu stod og flasha puppene sine der, vinteren 1988/89 da.
Og jeg hadde jo hatt et sånt ONS, (‘one night stand’), med hu Nina Monsen, inne på det rommet, bare noen uker eller måneder før.
Og da fikk jeg jo sett puppa hennes så mye jeg ville.
Så det var jo ikke sånn at jeg ble så utrolig kjempeimponert, eller kåt av, å få se et glimt av de brøda til hu Cecilie Hyde, akkurat.
Men jeg ville ikke være uhøflig og slem da, så jeg må innrømme at jeg nok tok og så et sånt lite glimt på de puppa til hu Cecilie Hyde da, (mens jeg gikk inn på rommet mitt, for å legge meg i vannsenga mi, på rommet som egentlig var mitt fars soverom, men som han aldri brukte), må jeg innrømme, bare for å være litt høflig da, og for ikke å vise for tydelig, (f.eks. gjennom kroppspråket mitt), at jeg nok hadde sett mye finere pupper før, og at jeg nok regnet med å få se mye finere pupper igjen.
Så sånn var det.
Bare for å prøve å forklare det her litt tydeligere.
Så det var ikke sånn at jeg gjorde noe galt, mener jeg, da jeg kikka litt på de puppene, eller ‘pattene’, til hu Cecilie Hyde, da hu stod og flasha de, i leiligheten jeg hadde bodd i, i syv-åtte år da, i Leirfaret 4B.
Så sånn var det, mener jeg.
Bare noe jeg kom på, for å prøve å forklare det her litt bedre.
Så sånn var det, i tilfelle denne ‘puppe-sjåinga’ eller ‘patte-sjåinga’ blir brukt mot meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte et par nye Facebook-meldinger til hu Elisabeth Boyle, fra Drammen og Australia
PS.
Jeg lurer på om det kan være tanta mi Tone, fra Bergeråsen.
Som ikke likte at jeg ikke ga henne nok oppmerksomhet, (siden hu er gift med onkelen min).
Også tuller hun med meg, og skal ha det til at jeg bare liker unge jenter.
Fordi at hu tante Tone er såra.
Også er hu i noe slags moderne hekse-nettverk kanskje.
Er det noe sånt som foregår.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
