Jeg tenkte litt på det her, som jeg skrev om i den forrige e-posten.
Om at onkelen min ble så sur, på en purk i Drammen, som hadde bedt han om å fjerne snø fra skiltet.
Hvorfor ble han så sur?
Er onkelen min noe Illuminati-greier, og han purken, var han norsk, eller norrøn, da?
Onkelen min liker ikke Haldis, kanskje det er pga. sånne anti-norrøne Illuminati-tendenser.
Faren min var litt sur på Håkon, pga. noe har gjorde i forbindelse med en her episoden, og klagde litt på Håkon da.
Jeg lurer på om det kan ha vært noe sammenheng med det fontene-greiene.
Når jeg lå og tenkte litt her.
Den såpekokinga, den kan jo være skummel nok.
Jeg husker at farfaren min fortalte om en kar som gikk inn i butikk, så var det såpe laget av nazistene under krigen, av jøder da, som ble solgt der.
Så at farfaren min fortalte sånne ting, på samme tida som faren min ga meg masse klistremerker, for shampoo da.
Charlotte Kosmetikk, som han lagde i kjellern der.
De bestilte rensing av pipa, men var visst litt redd for feieren, faren min og farmora mi, Ågot.
Så sånn var det.
Jeg vet ikke hva jeg skal skrive jeg.
Jeg tenkte på det jeg skreiv i den forrige e-posten.
Hvis man legger sammen to og to så blir det kanskje ikke et så fint svar i dette tilfeldet.
Hvorfor ville faren min helle såpe i fontena på Bragernes Torg, på 60-70 tallet?
Sersjant Johanssen fortalte foraktfullt om en type folk han ikke likte, i Norge, som kjørte Opel.
Det var nok de tradisjonelle norske det, tenker jeg.
Noe sånt.
Han var en lyshåra kar fra Vestlandet vel, som dro til Skottland, visstnok, etter å ha vært troppsbefal på Terningmoen, i bortimot et halvt år vel, i 1992/93.
Noe sånt.
Men men.
På jordet til Lersbryggen, så stod det en del knuste Cortinaer.
Men hvordan bilmerke hadde cortina, som faren min viste til meg og søstra mi, da vi var sånn 3-4 år vel.
Hm.
Cortina var visst Ford det.
Men men.
Men om han purken havna i noe ‘mafian’-felle da, og så i såpekokeriet i kjelleren i huset til Ågot på Sand, og så i fontena i Drammen.
Kan det ha vært sånn det henger sammen?
Jeg har sett det uttrykket onkelen min får i øya, når han blir forbanna.
Så hvis han er noe mafian, så kan det nok ha skjedd litt av hvert.
Og den ovnen, som kan ta både oljefyring og trefyring, i kjellern der, den kan nok ha blitt brukt som noe slags krematorium.
Og det ble servert bakt potet, til meg, grillet på en grill, på begynnelsen av 90-tallet.
Og ingen ville se på at jeg spiste vel.
Det var vel tante Tone det, som serverte, og Inger var der, og søstra mi og.
Men jeg dro ned dit aleine, med bussen da, og toget, fra Oslo.
Håkon var så opptatt av om jeg kjørte bil eller buss.
Men men.
Så det spurte han alltid om.
Men men.
Kanskje ikke den gangen, da så vel alle at jeg tok bussen.
Hvis han var der da.
Jeg måtte ihvertfall sitte å spise aleine på terrassen der.
Og jeg tok siste bussen tilbake til Drammen, det var ikke så hyggelig der da.
Men men.
Så det er mye rart.
Jeg bare sier en mulig teori på finurlighetene, som jeg kom på nå.
Men jeg skjønner jo at det også kan være mange andre muligheten.
Så et varsko for det, at det er også er mange andre mulige scenarier ute og går her.
Så det behøver slett ikke å være riktig, det jeg har skrevet nå.
Det var bare et scenarie jeg kom på nå, så da tenkte jeg at jeg kunne skrive ned det på bloggen da, før jeg glemte dette.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå søkte jeg på det her, om det var noe purk som var forsvunnet i Drammen.
Og da dukket det opp om den Therese-saken, om hun som forsvant fra Fjell, på 80-tallet.
Søstra mi og Cecilie Hyde, de jobbet nok med å spionere på meg, (Søstra mi, Pia, flytta opp til meg, i Leirfaret, i 1988, og hun venninna hennes, Cecilie Hyde, hun var der så mye, månedene etter, at det var nesten som at hun bodde der hun og), fra enten faren min og/eller onkelen min, Håkon.
Cecilie fortalte flere ganger, sånn at jeg hørte det, at hun kjente hun Therese.
Og onkelen min bygde et sånt elektronikk-skjul, på eiendommen i Havnehagen, på 80-tallet.
Men kameraten min, Kjetil Holshagen, sa at onkelen min egentlig ikke hadde noe greie på elektronikk.
(Og veggene i den hytta/skjulet, virka litt tjukke).
Kan onkelen min ha dratt med Cecilie, som kjente Therese, for å lokke med hu jenta inn i en bil, for eksempel?
Bare noe jeg kom på nå.
For jeg husker det, at Cecilie, fortalte meg, at Håkon, han er ikke noe grei han.
Det sa hun et par-tre ganger.
Men men.
Og Pia spionerte på meg, for faren min, overhørte jeg et par år etter, i huset til Ågot, på Sand.
Jeg satt i stua, da søstra mi halv-løp ut i gangen, og sa til faren min, at ‘jeg orker ikke han der jeg’.
Noe sånt.
Så det var nok noe spionerings.
Og det var det nok når Pia og Cecilie Hyde flytta opp i leiligheten, hvor jeg bodde alene siden jeg var elleve, (jeg bodde aleine i Hellinga siden jeg var ni, og i Leirfaret fra jeg var 11, så flytta Pia og Cecilie opp dit, Pia fast, Cecilie sånn delvis, fra jeg var 18 og et halvt), også.
Så jeg sier ikke at det er sånn.
Men jeg bare tar det med, for var en tanke som slo meg, når jeg søkte om det var noe purk som har forsvunnet da.
Men da kom det bare opp om hun Therese Johanessen, eller hva det var.
Så det er tydelig en slags ‘mafian’-link da, med hun Cecilie Hyde da.
Så lurer jeg på om hun kan være involvert i den forsvinningen da.
For, det er jo rart at det skal være både spionerings-link med Cecilie Hyde, fortelle om onkelen min ling, at han ikke var grei, og at hun kjente hun Therese da.
(Jeg skrev forresten mer om onkelen min, Håkons, spesielle ‘pedo-aktige’-tendenser, på slutten av denne bloggposten:
Jentene i klassen min, tredje året på videregående, på Gjerde, de sa, (Lise mener jeg det var som sa det), at Cecilie hadde hatt tre aborter, og da var hun vel 18 eller 19.
Så her er det nok noe å lure på.
Så jeg sikker ikke at det er sånn som dette selvfølgelig.
Men jeg lurer litt da, på om det er noe link her noe sted.
Det får kanskje andre finne ut av.
Så sånn er det.
PS 2.
Onkelen min inviterte meg, snodig nok, en gang, på 80-tallet, for å kikke på elektronikk-skjulet sitt da.
Jeg var ikke så fortrolig med onkelen min, så jeg dro med Kjetil Holshagen da, som bodde i Havnehagen, og som gikk en klasse under meg, og seinere flytta til Sande.
Onkelen min, Håkon, var da svært opptatt av å demonstrere noe som het ‘Osiloscop’, eller noe.
Uten at jeg skjønner hva han brukte det til.
Men det er kanskje noen andre som skjønner.
Da vi gikk derfra, så spurte jeg Kjetil, og han sa at onkelen min ikke hadde noe peiling på elektronikk, og Kjetil var som en slags elektronikk-nerd, så han burde jo vite det.
Men kanskje han jugde da.
Onkelen min hadde også en slags snarvei, for fotgjengere, som gikk gjennom hagen hans.
Som han ikke hadde noe imot at folk brukte.
Det var de som ikke gadd å gå S-Svingen, dem kunne ta snarveien gjennom eiendommen til Håkon da, helt langs hekken til naboen, som var nærmere S-Svingen.
Bare noe jeg kom på.
Så sånn var det.
PS 3.
Den fontena på Bragernes Torg, den heter ‘St. Halvards Brønn’, oppkalt etter et historisk sted, i Lier.
St. Halvard, han prøvde å redde en jente fra noen kriminelle, eller noe, i vikingetiden, og ble drept selv, ute i Drammensfjorden eller Drammenselva, eller noe.
St. Halvard er også skyttshelgen for Oslo.
Så det var vel noe anti-nordiske Illuminati-greier som faren min gjorde da han helte ut såpe, (enten om den såpa var basert på en forsvunnet purk, eller ikke), i fontena på Bragernes Torg, ‘St. Halvards Brønn’, med motiv fra vikingetiden osv.
Så her begynner det vel å dukke fram konturene av en ‘mafian’/Illumainati-agenda, igjen (for de som er faste lesere på bloggen, og har lest om krigsminnesmerket utenfor the Cunard Building, i Liverpool, osv), vil jeg si.
Så sånn er det.
PS 4.
Jeg mener jeg satt på fontena der, og prata med en i klassen, på Gjerde, som het Skistad, som satt der med dama si en gang.
Noe sånt.
Han har også vært på bloggen.
Bare noe jeg kom på nå.
Magne Winnem og Ole Skistad gikk dårlig overens.
Skal jeg gjette.
Var Skistad typisk norsk, og Winnem Illuminati?
Ikke vet jeg, men det var en front, eller krig, eller kanskje bare krangling, mellom dem.
Noe sånt.
Skistad beskrev også søstra mi og Cecilie Hyde, og resten av ‘Depeche-gjengen’, i Drammen, som skulle på the Cure-konsert, (Disintegration-tour), da jeg var med, som ‘berme’.
Og det kringkasta han i klassen på Gjerde, en av dagene etter da, at ‘på fredag så så jeg deg på torget der, sammen en gjeng sånn berme’.
Noe sånt var det Skistad sa.
Men men.
Bare noe jeg kom på nå, når jeg så bilde av fontena.
Nå er klokka snart 11 her i England, og jeg må ikke glemme å ta ut søpla, som jeg skrev om igår.
At det er sånn kronglete søppelkasting-system her.
Men jeg lå og halvsov litt, i et par timer nå, og da tenkte jeg på at jeg jo fikk noen vitnemål sendt over fra Sande Videregående, som jeg fikk igår da.
Og da tenkte jeg på hvorfor jeg fikk 4 og ikke 5 i norsk muntlig.
Og det var pga. hun Kristin Sola da, som saboterte litt, og lo høyt, (et sånt latteranfall, som pågikk i flere minutter, mens jeg skulle lese da), og forstyrra, når jeg skulle lese noe greier fra norskboka høyt i norsktimen da.
Så skrev jeg jo det, at jeg trodde ikke det var noe ‘mafian’ med Kristin Sola.
Men at hun nok bare var litt spesiell.
Men nå har jeg tenkt litt mer på det her da, og nå lurer jeg litt på om det er noe ‘lurings’ med hun Kristin Sola, eller Sola som mange, som vi i klassen, bare kalte henne.
Men jeg bare ta ut søpla, før jeg glemmer det.
For hvis jeg skriver på bloggen, uten å tenke meg om, så er plutselig klokka 12, og da er det for seint å ta ut søpla, for da er den uteresturanten åpen, med mange briter, i kontorjobber, som skal spise arbeidslunch da.
Hvis dem ikke kommer før klokka 13 da, det er mulig, det husker jeg ikke helt sikkert.
Men det er ihvertfall på det klokkeslettet, rundt 12-13, da er det tjukt av folk i gatene her.
For jeg bor jo liksom i gamlebyen, såvidt jeg har forstått det, i Liverpool.
Og det er masse banker og andre kontorbygninger rundt her da.
Det er vel tilsvarende City i London, skulle jeg gjette.
Og nesten alle disse bank og kontorfolk har lunch samtidig.
Omtrent.
Så da kryr det av bankfolk og næringslivsfolk og embetsfolk og alt mulig da, i gatene her.
Fra alle mulige slags offenltlige og private kontorjobber da.
Liverpool er jo en gammel havneby, og er en av de største byene i Nord-England.
Så f.eks. the Home Office, de har et asyl-mottak i London, og et i Liverpool.
Og sånn er det vel med mange andre etater og, at de ser på Liverpool som ‘hovedstaden’ i Nord-England da.
Nok i konkurranse med Manchester men.
Men annet enn Manchester, så er det nok ingen byer som kan konkurrere med Liverpool om å være hovedstaden i Nord-England.
Kanskje Newcastle.
Nei, Newcastle er nok en mindre by enn Liverpool, må man si ja.
Både befolkningsmessig og man kan også tenke fotballmessig.
Da ser man i Newcastle, så har de et fotballlag, som er i toppen av divisjonene, Newcastle da.
Mens i Manchester, så har de to lag, Manchester United og Manchester City.
Og i Liverpool, så har de Liverpool og Everton da.
Og da sier det seg nok, at da må nok Manchester og Liverpool være større byen enn Newcastle.
Og det vet jeg jo at stemmer og.
For jeg har studert i Sunderland, som er nabobyen, og nesten tvillingbyen, til Newcastle.
Og da lærte jeg jo at det bodde flere folk i Sunderland, enn i Newcastle.
Og det var vel da snakk om ca. 300.000 som bodde i Sunderland, tror jeg.
Mens i Liverpool, så er det vel 400-500.000, tror jeg.
Noe sånt.
Selv om hvis man da hadde slått sammen Newcastle og Sunderland, så ville det nok blitt mer folk der, enn i Liverpool.
Men de byene ligger ca. en halvtime fra hverandre, med Metro-en, så det tror jeg nesten ikke man kan gjøre.
Men de tror jeg heller at jeg får kaste ikveld, eller noe.
Vi får se.
En annen gang, for noen måneder siden.
I høst kanskje.
Så gikk jeg også ned og kasta 5-6 søplesekker, rundt 11-tida kanskje, en formiddag da.
Dem har et sånt eget søppelrom der.
Hvor de har søppel fra resturanten da, og ca. 10 søppelkasser, eller noe.
Men da gikk jeg to ganger da.
Med kanskje fem minutters mellomrom.
Og da stod det ei dame i 40-åra kanskje der, når jeg kom tilbake.
Og da husker jeg at jeg lurte på om hu skulle gå gjennom søpla mi.
For det så sånn ut, at hun rigga seg til, for å åpne noen søppelsekker, og rote gjennom de da, oppå noen søppelkasser der da.
Sånn plast-søppelkasser.
Men det kan jo ha vært jeg som tok feil og.
Jeg var ikke sikker, men jeg husker at det var en tanke jeg fikk.
At jeg lurte på det her da.
Men men, hvem vet.
Samme det.
Jeg får prøve å gå videre her.
Vi får se.
Ja, det ble litt mye søppel-greier her nå, men det er ganske kronglete system her da, med søpla, som man kanskje skjønner.
Så sånn er det.
Mer da.
Jo det var hun Kristin Sola ja.
Hun begynte jo å le, muligens sånn kunstig, vil jeg kanskje si nå.
Hun fikk sånn skikkelig forstyrrende latterkick.
I norsk-timen til Samland, da jeg skulle lese noe som gikk på norsk muntlig karakteren da.
Enda hun satt ikke ved siden av meg, eller noe.
Neida, hun satt bakerst, på raden ved siden av, var det vel.
Og jeg satt foran ved vinduet da, til høyre når man kom inn i klasserommet, som var et rom i et sånt brakkebygg, må man vel kalle det, like ved fotballbanen, på Sande videregående da.
Det var et brakkebygg som inneholdt to handel og kontor-klasser da.
Så det var kanskje ikke så snobbete sted å holde til akkurat.
Men, jeg syntes faktisk det var bedre der, enn i det betong/kommunist-aktige skolebygget.
Ja, det var kanskje litt slemt men.
Men det var bare to klasser der, og da ble det ikke så stressende, som i selve hovedbygningen da, hvor folk fra 10-20 klasser gikk rundt i gangene hele tiden da.
Noe sånt.
Og den andre klassen, som holdt til der, var vel en førsteklasse, tror jeg.
Så det var ikke sånn, at noen kødda med oss andreklassingene der akkurat.
Så det var et stille og fredelig skoleår, vil jeg si.
Så det var egentlig nesten trivelig å holde til i det brakke-klasserommet, eller hva man skal kalle det.
Men men.
Og det var utsikt til fotballbanen og, hvis man kjeda seg i timen, noe som vel sikkert skjedde.
Og på andre sida, hvis man så ut av vinduene på venstre sida av klasserommet, så så man ut i en skog da.
Ikke verdens største skog sikkert, men det var ihvertfall en del trær og sånn da.
Så det var ikke værst.
Men men.
Hva mer med hun Kristin Sola.
Joda, hun var venninne med ei som het Monica Andersen tror jeg, eller Monika Andersen, kanskje.
Og hun var også ganske pen, men hun var sånn guttejente da.
Litt i hvertfall.
Eller ganske mye.
Sånn at hun var så tøff i kjeften osv.
Hun bodde like ved Selvik der, tror jeg, hvis jeg husker riktig.
I begynnelsen av den bakken ned mot Lersbryggen der, eller hva det heter, tror jeg.
Det hvor Fremad og det gamle Samvirkelaget der var.
Men men.
Så hun var ei skikkelig tøff jente, husker jeg.
Men slank og pen da.
Som også hun Sola var.
Hun Monika hadde vel brunt hår tror jeg.
Hun Sola hadde lyst hår da, med ganske mye hårgele.
Og hun Sola hadde også ei venninne, med mørkt hår, som gikk ei klasse under oss, på Handel og Kontor, eller en annen studieretning.
Hun venninna var også veldig pen.
Men jeg så aldri de tre jentene sammen.
Jeg så enten Sola sammen med hun Monika, kanskje mest i klassen da.
Men i friminuttene, og også en gang på Terian i Svelvik, på Svelvikdagene, i 1989, tror jeg det kan ha vært, så så jeg Sola og hun venninna, i Svelvik da, utenfor Kafeterian der.
Så sånn var det.
Og Sola sa en gang, at de to spleisa på å leie solarium.
Så de bodde nok ganske nærme hverandre.
Og det tror jeg var på Kleiverhagan, som er i Sande da.
Et stykke unna videregående, så dem måtte nok ta buss antagelig, eller sykle kanskje, det er mulig.
På Kleiverhagan, eller Kleiverhagen, heter det kanskje når man skriver det.
Der bodde også familien til kona til onkel Runar.
Inger.
Som er i Jehovas Vitner.
Jeg var med dit en gang.
Og familien hennes, de bodde i noe hus, med noen små åkere, eller kolonihager, eller hva det heter.
Det så nesten ut som i Amerika, eller noe sånt.
Det var på landet, men det var ikke bondegård.
Det var like ved en gårdsvei.
Så om Sola kanskje kjente slekta til mora til Ove og Heidi og Susanne og dem, som er eller har vært på Facebook-sida mi?
Tja.
Det har jeg tenkt på nå.
Og når man kaller folk ‘Sola’, da er det et klengenavn da.
Og da, når folk har klengenavn, så er det kanskje oftere noe spesielt med dem?
Jeg får ta en pause her, det var litt slitsomt å skrive om det her, merker jeg.
Men men.
Ja, nå kom jeg på fler ting her da.
Søstra mi, Pia, hun flytta opp til meg, i Leirfaret, rundt juletider 1988.
Men i et par år før det her, så pleide hun noen ganger å dra med meg, til Svelvik, på samfunnshuset der, på lørdager, eller hvilken dag det var, som det var ungdomsdiskotek der.
Christell og Pia gikk jo der, i mange år.
Men jeg likte ikke diskoteker og sånn.
Selv om jeg vel hadde vært på diskotek i Brighton da, når jeg var 15 år.
Men jeg husker at jeg var med søstra mi, på diskotek på samfunnshuset.
Og den første gangen jeg var der, så jobba hun venninna til Kristin Sola der.
Fra Sande da, av en eller annen grunn, så jobba hun i Svelvik.
Og da må det ha vært i skoleåret 1987/88 da, vil jeg si.
Jeg trodde jeg egentlig hadde vært der før, men det er mulig jeg husker feil da.
At jeg var i Svelvik, men ikke gikk inn på diskoteket der da.
Men hun var egentlig veldig pen hun venninna til Sola.
Så det var litt rart at søstra mi dro meg med inn til Svelvik, også jobba søren meg hun venninna til Sola på diskoteket der, i garderoben eller noe sånn kanskje.
Men men.
Mer da.
Jo, hun Sola var med i 4H.
Det betyr hode, hjerte, og to ting til.
Helse kanskje.
Hva vet jeg.
Det er vel en blanding av speidern og senterpartiet tror jeg.
Altså det er noe sånn senterparti-greier da, tror jeg.
Med sånne firkløver osv.
I logoen vel.
Så hun trodde jeg var ei sånn bondejente nesten, hun Sola.
Jeg husker også jeg hadde en sånn kassettspiller, med høytalere med forsterker.
Som jeg satt utenfor klasserommet engang, med opptak fra bråket i klassen.
Fordi jeg hadde blitt kasta ut av timen da, av en lærer som ikke hadde helt kontrollen.
Det var året før, og da fikk jeg nedsatt ordenskarakter da.
Men men.
Men jeg pleide å ta opp musikk fra nærradio osv.
Så var det en sang som het ute til lunch, som var populær.
Og da lo hun Sola så mye, da de sa ‘Norges Bondelag’, i den sangen.
Så jeg trodde hun var vokst opp på gård kanskje, siden hun var med i 4H og også reagerte på at de sa ‘Norges Bondelag’, i ute til lunch-sangen.
Det trodde jeg ihvertfall da, husker jeg, men jeg spurte ikke.
Men men.
Jeg skal se om jeg finner den sangen.
En gang på ungdomsskolen, så måtte jeg dra til skoletannlegen på Sande Videregående, husker jeg.
Men jeg hadde vel vært i England da, sommeren før jeg begynte på videregående.
Så det var litt rart, husker jeg, å begynne på en ny skole.
Men da huska jeg at jeg var ganske munter faktisk, til en forrandring, så den språkreisen til Weymouth, sommeren 1986, den var en ganske fredelig ferie, hvor jeg satt mye og så på TV, hos den familien i Weymouth da.
Men men.
Og en kamerat av meg fra Bergeråsen, Kjetil Holshagen, han hadde vel da allerede flytta til Sande, før det her, tror jeg.
Ihvertfall var det på rundt den her tida.
At han Kjetil og dem flytta til Sande.
Til Dunihagan, tror jeg det het der, ganske nærme videregående skolen egentlig.
Det samme stedet som en i klassen gikk, som jeg ikke husker hva heter nå, men som var ganske sossete vel, i forhold til meg, men det var ikke så mange gutter i markedsføringsklassen.
Jeg var den eneste fra Berger.
Så var det Snorre og Svein fra Svelvik.
Trond Gurrik fra Holmestrand vel.
Og så var det han Jan, eller hva han het, fra Dunihagan da.
Og meg fra Berger da.
Og det var ofte ‘case’, som det ble kalt, i markedsføringstimene, så da måtte jeg samarbeide med han fra Dunihagan da.
Så vi satt mye bakerst i klasserommet, og da satt jeg noen ganger der og, i de vanlige timene og, husker jeg.
Det var sånn køddete tone i klasserommet hele tida.
Og jeg var fæl til å tulle med lærerne.
Så han markedsførings-læreren, han måtte til slutt be meg pent om å slutte med det da.
Han dro meg med ut, utafor inngangen til de brakke-klasserommene da.
Og forklarte at han syntes det gikk greit, det var første året hans der.
Men jeg kom ofte med kødding og kommentarer da.
Noen ganger.
Jeg var vel den eneste som turte.
Men han spurte om jeg kunne være grei og slutte med det da.
For det plagde han, virka det som.
Da måtte jeg nesten slutte med det da.
Men da ble han Jan-Rune, eller hva han het, misfornøyd med det da.
Men jeg måtte nesten holde det jeg hadde sagt, syntes jeg.
Så sånn var det.
Men han var også fra det stedet hvor han Kjetil Holshagen var fra.
Og jeg hadde vært et par ganger på Kleiverhagan der, hos den familien til hun Inger da, som er gift med onkelen min Runar.
Og der bodde det også en som het Eskil.
Som var den mongolide, eller noe, fetteren, til Ove og Heidi og dem.
Men men.
Og Ove og Heidi var ganske mye uti der da.
Jeg var med der et par ganger da.
Og dem var også mye hos Ågot på Sand da.
Men men.
Det er mer jeg husker om hun Kristin Sola og.
Som jeg har skrevet om tidligere på bloggen, så tok hun Kristin Sola og ei annen jente i klassen, som het Monika Andersen, meg til side, etter en time, i første klasse på Handel og Kontor, mener jeg det var.
Også spurte de meg, om det var sant at jeg hadde bodd alene, fra jeg var ni år, som de hadde hørt.
I Sande(!)
Så det var kanskje litt rart, at de hadde hørt det, helt i Sande(?)
Men men.
Jeg fortalte at det var sant da, og de sa at de trodde ikke at jeg ville gjøre noe lignende selv, som å la noen bo alene fra de var ni år osv.
Men men.
Mer da.
Jo, en gang, så satt hun Kristin Sola seg på plassen til Snorre Skaug, eller om det var plassen bak.
(Det var ved de vinduene hvor det var utsikt til den skogen fra da, eller om det bare var noen klynger med trær).
Så begynte hun å legge opp bilder av seg selv, og hun venninna hennes, med mørkt hår.
Begge de så jo pene ut, syntes jeg.
Men hun hadde et bilde av seg selv, hvor hun så litt ung og barnslig ut da, litt ‘hemma’ ut, kan man kanskje si at hun så ut, på det bildet.
Ikke så stylet og pen som hun så ut til vanlig, på videregående da.
Så da mobba jeg henne med det bildet da, for jeg tenkte hun ble flau da, over det bildet, for jeg syntes at hun så litt døv ut på det.
Og da begynte hun å løpe etter meg gjennom klasserommet, og så begynte hun å klenge nesten for å prøve å få tilbake det bilde da.
Og hun hadde jo pupper og det som var, men det brydde hun seg ikke om, hun skulle bare klenge eller slåss da, for å få tilbake det bildet da.
Men men.
Så det var det nærmeste jeg noengang kom hun Kristin Sola, vil jeg si.
Men men.
Mer da.
Ja, det var vel mer og.
Hm.
Jo, en gang så skulle det være klassefest i Svelvik.
Det var også det andre året, da vi holdt til i det ‘brakke-klasserommet’ da.
Da spurte Sola meg, om jeg skulle være med da.
Så sa jeg, at jeg regnet med det.
Så sa hun, at hun ikke skulle være med.
Men hun forklarte ikke hvorfor, hun sa bare at hun ikke skulle være med.
Jeg var der, og da dansa jeg med hun venninna til Line Nilsen ihvertfall.
Hva het hun da.
Jeg husker ikke nå, men jeg syntes hun var helt grei.
Uten at jeg kjente henne så bra men.
Og Line Nilsen, hun kjente jeg jo såvidt fra ungdomsskolen og, hun var en av de jentene fra Svelvik, som havna i klassen til oss fra Berger, da vi begynte på ungdomsskolen.
Og hun satt jeg ved siden av, det året, andre året på videregående.
Men jeg snakket ikke så mye med henne, men jeg syntes hun virka alright da, uten at jeg kjente henne for bra.
Men hun tror jeg nok bodde ikke på Ebbestad, men sikkert på Mariåsen, eller hvor det var, som de rikeste folka bodde, der i Svelvik.
For hun var alltid veldig pent kledd, og oppførte seg vel også alltid veldig bra, mener jeg å huske ihvertfall.
Hun var sammen med sønnen til gym-lærerinna hun da, hvis jeg husker riktig, som vel gikk i parallell-klassen vår, tror jeg, en med mørkt hår vel.
De var skikkelig sånn kjærestepar.
Så en gang, så var jeg på Drammens-messa, for faren min og Haldis, de hadde stand der, for vannsengbutikken da.
Og da møtte jeg de mange ganger på Drammensmessa da.
Så de ble sikkert lei av å se meg der.
Men men.
Jeg var så vant til å være på Drammensmessa og sånn, for faren min og Haldis pleide å være der hvert år.
Så jeg gikk vel mest rundt der av gammel vane.
Noe sånt.
Det var egentlig ikke like artig etterhvert, men men.
Bare noe jeg kom på.
Mer da.
Jo, da jeg skulle begynne på skole i Drammen, så trengte jeg et eget søknadsskjema for det.
Og da hadde jeg prata såvidt med hun Kristin Sola om det da.
Og da hadde hun sagt, at hun også kanskje skulle det.
Men det ble ikke noe av da, visstnok.
Men, hun henta skjema for meg, for å søke på skole i Drammen.
Så det var litt rart.
Jeg vet ikke helt hvor hun fikk det skjema fra, men hun tok det med på skolen en gang, og jeg fikk det i gymtimen, eller noe, mener jeg å huske.
Eller at vi var der i forbindelse med noe annet, i Sandehallen da.
Jeg tror det var sånn.
Men jeg vet ikke helt hvor hun fikk det skjemaet fra, søknadsskjema til Gjerde VGS., men det vet hun kanskje selv.
Men men.
Og noe av det siste jeg husker henne fra, det var på en russekro, i Hokksund.
Da var Cecilie Hyde med, tror jeg.
Og hun var jo ikke russ, men hun hadde sett russekort, av hun Astrid, i klassen, fra Dalom, eller hva det heter igjen.
Hun sa det var verdens navle.
Det var vel i Hallingdalen, tror jeg.
Noe sånt.
Og da hadde hun Cecilie, som hang mye med søstra mi, hjemme hos meg.
Hun hadde speida på russekorta mine, og sett bildet av hun Astrid da.
Og da lurte hun på om hun var pen.
Hun var jo helt alright, syntes jeg, så jeg sa ja da.
Så hun Cecilie ble med for å møte hun Astrid, fikk jeg nesten inntrykk av.
Men så ble hun skuffa, for hun syntes ikke hun var noe pen, likevel, visstnok da.
Noe sånt.
Så om hun Cecilie var noe slags heks, omtrent, eller noe, som skulle gjøre hun Astrid til noe hore, eller noe(?)
Hva vet jeg.
Hun Cecilie var nemlig mørkhåra, og jentene i klassen, på Gjerde, sa hun hadde hatt tre aborter.
Men men.
Og hun Astrid, som var fra verdens navle, (men bodde i Drammen, like ved Åssida vel), hun var lyshåra da.
Men men.
Bare i tilfelle det var noe mønster her.
Mer da.
Jo, da prata jeg med Sola da.
Og da hadde hun fått kyssesyken.
Så da ble jeg litt skuffa huska jeg.
For at hun dreiv å kyssa så mye.
Men men.
Og hun fortalte at da jeg ikke hatt møtt opp i tredje klasse på Sande videregående.
(For jeg søkte både på Sande og i Drammen, i tilfelle jeg ikke kom inn i Drammen, siden bare ti folk fra Vestfold fikk lov å gå på skole i Buskerud hvert år).
Og jeg ringte ikke å sa fra i Sande, at jeg skulle gå på skole i Drammen.
(Det var ganske kjedelig å gå på skole ute i skogen i Sande, noen ganger, så jeg tenkte jeg fikk hjelpe dem, sånn at det skjedde noe der).
Så da hadde min plass blitt ledig da.
Og da kom Trond Gurrik fra Holmestrand inn, også tredje året, i Sande.
Så sånn var det.
Ellers så husker jeg vel ikke så mye av hun Kristin Sola.
Jo, en ting til.
Da jeg var i militæret, på Terningmoen.
Første uka, så prata vi om alt mulig da.
Det var jeg og Pettersen fra Fredrikstad, en kar fra Brumundal, som seinere ble sjåfør i troppen.
Og en som ble idretts-assistent.
En som dreiv med ski, eller noe, og løp 3000-meter, på ni minutter, eller noe sånt noe.
Han og jeg vi prata om damer da.
Og da var det min tur til å prate om damer.
Og da ville jeg ikke prate om damene fra Bergeråsen.
Sånn som stesøstra mi Christell og Nina Monsen osv., de forskjellige damene der da.
Nei, dem hadde jeg ikke så lyst til å prate så mye om, i det militærrommet.
Men da, så tenkte jeg, at da kunne jeg prate om hun Kristin Sola og hun venninna hennes da, hun med det mørke håret.
For begge dem var veldig pene da, kanskje spesielt hun med det mørke håret, men Sola var ikke så værst hun heller da.
Men men.
Og da viste det seg, at han seinere idretts-assistenten kjente de to damene da.
(Jeg vet ikke hvorfor vi begynte å prate om damer, men det var en av de første dagene i militæret det her da, og da var man litt prega av å bli tulla med, av alle mulige militære da, så det var ikke alltid man tenkte så mye over det man sa, når man hadde fri osv.
Pettersen, han fortalte om da Ørjan Løvdahl ble sent hjem fra Albertville-OL, var det vel.
Så var det fordi han hadde hatt sex med Anette Bøe, dama til idrettspresidenten, og tre andre damer på rommet, visstnok.
Som Ørjan hadde tulla med, sa Pettersen.
Så da bar det rett hjem.
Hvordan han nå hadde fått alle de damene med opp på rommet).
Og da kjente han idretts-assistenten både Sola og venninna da.
Jeg tror han hadde rota med venninna til og med, og hun hadde visst fått en unge, husker jeg han sa.
Da ble ikke jeg så munter da, men men.
For han var jo fra Oslo eller Bærum, eller noe, han idrettsassistenten, så jeg ble egentlig litt driti ut da, siden han kjente dem bedre enn meg.
Men men.
Men jeg prata aldri med hun med det mørke håret, som var venninna til Sola.
Hun var så pen og sånn og, så det var ikke så lett, å prate med damer som var så pene, man ble vel litt nervøs og sånn, da sikkert.
Noe var det.
Og jeg møtte henne ikke så ofte heller.
Og begge de samtidig, det ble kanskje litt mye, når man var i den 17-18 års alderen.
Det er mulig.
Noe var det ihvertfall.
Men jeg bare kom på den tullinga, til hun Kristin Sola, når jeg skulle lese i norsktimen, noe som gikk på muntlig karakteren min.
For da sa også han Samland, at hun Kristin Sola hadde ødelagt for karakteren min da.
Så det var nok sånn det var.
Og han Samland, han var klasseforstanderen vår i første klasse, så jeg måtte nesten spørre, da jeg ringte Sande videregående her, i forrige uke, var det vel.
Og han var pensjonert nå, men han var visst innom skolen nå og da.
Men han var litt spesiell, så jeg sa ikke noe mer.
Men men.
Men rektor Stige, han var nå pensjonert, han som ga meg nedsatt orden.
Men han var nok moden for pensjon, allerede i 1986/87, vil jeg si.
Men hva jeg mente, telte nok ikke så mye da.
Men men.
Men det var veldig kult av Sande videregående å sende vitnemåla gratis ihvertfall.
Så kan man også sette spørsmålstegn ved, hvordan Sola og Monika Andersen viste at jeg bodde alene fra jeg var ni år, når de bodde to mil unna omtrent, i Sande.
Og hvorfor hun Sola henta det skjemaet for meg, for å gå på skole i Drammen.
Det var kanskje litt rart det og.
Og hun og venninna hennes, de så på meg, på Svelvikdagene, i 1989, like før jeg flytta til Oslo.
Og jeg så på dem og da.
Men jeg var der sammen med søstra mi og Cecilie Hyde da, så det ble ikke til at jeg prata med dem, utafor Kafeteriaen der.
Jeg kjeda meg, og prøvde vel kanskje å få litt oppmerksomhet, fra hun Cecilie Hyde osv.
For hun og søstra mi, dem var ikke kanskje så kule lengre, ovenfor meg, på den tida der.
Og jeg hadde en sånn genser, som jeg vel hadde fått av Haldis, med snøring i livet da.
Og da hadde jeg kjeda meg, og bundet opp en sånn røykpakke i den snøringa, så det så nok ganske dumt ut da.
Men jeg prøvde vel å være kul, eller noe, siden jeg røyka osv., men det var nok bare dumt ja.
Men men.
Så kanskje det var det dem reagerte på.
Det virka på meg, som om dem reagerte enten på det med røykpakka, eller på søstra mi og Cecilie, som jeg hang sammen med der.
Jeg ville nok ikke klart å fått med Pia og Cecilie bort til Sola og venninna, utenfor inngangsdøra til Kafeterian der.
Så jeg sa ikke noe til søstra mi og Cecilie.
Jeg sa ikke sånn, ‘Å der er Kristin Sola og venninna fra Sande’.
Neida, jeg sa ikke noe.
For jeg trodde ikke at søstra mi og Cecilie kjente dem.
For søstra mi gikk på allmenn, første året, og hadde gått på ungdomsskolen, de to årene jeg gikk på Sande.
Og Cecilie hadde gått på Helse og Sosial, tror jeg, og en annen linje.
Hun hadde vel gått to førsteår, tror jeg.
Før hun muligens begynte på en tredje linje.
Men men.
Hun Cecilie, hun huska jeg fra en eksamen, andre året på Sande videregående.
Altså ca. et halvt, eller et år, før hun bodde en del oppe hos meg, da søstra mi flytta dit, rundt jula 1988.
Det var fordi, at på eksamen, så skulle vi sitte annenhver rekke, med handel og kontor og helse og sosial-elver da.
Og da begynte hun Cecilie, å være skikkelig breial.
Hun sjekka opp en i klassen min.
Det var i første klasse det her.
Så det var i 1986/87.
Så jeg visste hvem hun Cecilie var, før søstra mi ble kjent med henne, et år eller to seinere.
Hun Cecilie Hyde da, som hun het, hun sjekka opp han Tønsberg-karen i klassen min.
(Det var to sosser fra Tønsberg, Steinar og en som het Eier til etternavn vel, som ikke kom inn i Tønsberg da, antagelig, men gikk på skole i Sande, ganske mange mil nord for Tønsberg, kanskje 4-5 mil).
Og da hadde han Eier, tror jeg han het, skikkelig soss, med bakoversveis, og vel bleika eller stripa hår kanskje.
Han hadde da sagt noe til eksamensvakta.
Så begynte hun Cecilie, å si noe tilbake da.
Eller om det var Cecilie som klagde til vakta.
Kanskje hun ville ut og røyke, eller se på jukselapp, eller noe.
Så sa han Eier noe tilbake da.
Så sa hun Cecilie, at ‘du er ganske søt du’, til han Tønsberg-gutten da.
Så hun var ganske breial hun Cecilie, og lagde masse oppstyr, under eksamen, og sjekka opp gutter under eksamen og.
Krangla med vaktene og sjekka opp gutter.
På eksamen eller tentamen, eller hva det var.
Så sånn var det.
Så derfra kjente jeg henne.
Men jeg vet ikke om hun huska det, da hun ble kjent med søstra mi, at jeg satt i det samme klasserommet da.
Hvem vet.
Men men.
Så jeg bare så litt tilbake på hun Sola og hun venninna da.
Men jeg gikk ikke bort til dem.
For jeg ville ikke at søstra mi og hun Cecilie, skulle bli kjent med dem.
Eller, jeg orka ikke å prøve å dra med søstra mi og Cecilie, bort til Sola og venninna da.
For dem var ganske sånn egenrådige, både søstra mi og Cecilie da.
Og litt sånn rastløse, mener jeg å huske, den dagen.
Så vi gikk vel ikke like bra sammen da, som da de nettopp hadde flytta inn hos meg, så vi hang vel mest sammen av gammel vane, vil jeg si.
Så jeg lot bare Sola og venninna stå der ifred.
Mens jeg hang med søstra mi og Cecilie da.
Jeg bare så litt tilbake på dem, og lurte på hva det var som Sola reagerte på.
Hun prata om meg, eller søstra mi og Cecilie, til venninna si da, det husker jeg.
Men men.
Men jeg vil si det var tre rare ting med hun Kristin Sola.
Det var at hun lo da jeg hadde den opplesinga i norsk-timen, som gikk på norsk muntlig karakteren.
Det var at hun henta det skjema for meg, av en eller annen grunn.
Og det var at hun visste at jeg hadde bodd alene siden jeg var ni år, enda jeg bodde på Berger, sikkert over to mil fra Kleiverhagan.
Men men, man kan ikke skjønne alt.
Så hva disse rare tingene kom av, det vet jeg ikke.
Men man kan lure kanskje.
Kanskje hun bare skulle være grei.
Hm.
Jaja, hvem vet.
Det er vel kanskje ikke så greit, å le sånn i norsktimen da.
Men men.
Men kanskje hun ikke klarte å styre seg da, det er mulig.
Jeg får heller prøve å tenke mer på hvordan det her kan ha hengt sammen.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå kom jeg på noe mer morsomt, om de Svelvik-jentene som havna i klassen vår, fra Berger, på Svelvik ungdomsskole da.
En dag, i åttende klasse, var det kanskje, så dukka plutselig Jeanette Aulie, eller hva hun het, fra Svelvik som sagt, opp i gangene på ungdomsskolen, travende rundt med en svær agurkformet dildo, som var sånn, at det var en vanlig dildo inni agurken da.
Og da var det visst en ungdom fra Svelvik, som hadde vært i syden, eller noe.
Og da han kom hjem, så hadde han med to sånne ganske svære dildoer, mener jeg å huske, til hun Jeanette Aulie og Line Nilsen i klassen da.
Var det noen som fortalte.
Men hvorfor hun Jeanette gikk rundt med den her dildoen, i gangene på Svelvik Ungdomsskole, det skjønte jeg ikke helt, hvordan hun tenkte da.
Men hun skulle visst vise den fram til noen i parallell-klassen, eller noe.
Noe sånt.
Og på den tida her, på midten av 80-tallet, så var det ikke vanlig for eksempel, at VG og Dagbladet reklamerte for dildoer, og sånn, sånn som de gjør nå.
Nei, det var nok bare Porno-Hagen omtrent, som kunne ha funnet på det, rundt 1985 osv.
Så jeg husker jeg stussa på det her, at hun Jeanette var så frigjort, at hun gikk rundt og viste fram svære agurk sexleketøy, i friminuttene på ungdomsskolen, og jeg må innrømme at jeg aldri helt klarte å skjønne hvordan hun kunne klare det og samtidig ikke være flau, eller tenkte over at det skulle være noe rart.
Var det ikke du som var venninne med Cecilie Hyde og søstra mi Pia, da jeg bodde i Oslo, i 1990, og var en helg i Drammen, og var med dere i frisørsalongen din, Cutting Crew(?), ikke langt fra Saga Kino, eller hva kinoen heter igjen i Drammen?
Selv om jeg kanskje så litt noldus ut, jeg var litt fattig da, så jeg følte meg litt dum med noldus-hårfrisyre når jeg var på vorspiel omtrent i frisørsalongen din.
Og etterpå så dro jeg og Pia med Cecilie, over på Strømsø for å kjøpe av noen pakistanere, (det var Cecilie og Pia som skulle røyke det), men Cecilie fikk ikke kjøpt av pakistanerne i Tollbugata vel, antagelig fordi jeg så så streight ut, så de turte vel ikke selge, i tilfelle jeg var sivilpoliti, eller noe.
Jeg bare så gjennom vennene til Jan, som er broren til Christell, og jeg lurte på om kona hans, Hege fra Rødgata, også kallte seg Snoghoj, uten ø, på Facebook, som Jan, (men det gjorde hu ikke), så kikka jeg tilfeldigvis gjennom vennene hennes, så huska jeg deg fra frisørsalongen din, for det var så morsom vits, siden det het Cutting Crew.
(Cutting, betyr jo klippe, og Cutting Crew var også et 80-tallsband, så det var artig navn, husker jeg vi syntes.
Så sånn var det).
Jeg har ikke noe med Jan og Hege Snoghøj/Snoghøj å gjøre nå lenger altså, jeg skulle bare ta opp noe som jeg hørte i bryllupet dems, at Jan som 24 åring, eller noe, begynte å rote med Hege, som da var 15, og venninna til Christell, og på besøk som venninna til Christell.
Så jeg syntes det var litt rart.
Så takk for sist i Drammen i 1990, selv om det er snart 20 år siden, og selv om du prata mest med Cecilie og søstra mi vel.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det her tror jeg er den mest kjente sangen som Helene Sommer har vært med på, hvis jeg ikke tar helt feil:
Jeg gikk i 7-9b var det vel, fra 83 til 86, var det vel.
Og vi hadde ei lærerinne i samfunnsfag blant annet, som ble kallt Fru Ness, eventuellt Fru Næss.
Jeg tror ikke hu hadde noe fornavn.
Hun var vel i 50-60 åra da tror jeg.
Ei lita dame med mørkt hår.
Hu sa en gang i samfunnsfagstimen at noen i USA hadde noe prosjekt om at alle folk på jorda skulle få samme hårfarge og hudfarge, etter 2. verdenskrig.
At det var politisk, men at det visst ikke skulle bli noe av alikevel.
(Men jeg lurer på om dette ble noe av og at det er derfor man har så mye innvandring og sånn nå for tiden, at dette er styrt fra Bilderberger-group, eller noe. Noe sånt. At det er noe krig mot lyshårede som har Hams forbannelse ifølge Talmud eller Bibelen, selv om vi ikke lærte om det her i kristendomstimene med en som ble kallt Teoball).
Men men.
Vi hadde en kalender i klasserommet, hvor noen hadde skrivd bak, at ‘Ness er heks’.
En gang så leste hu fru Ness opp en stil jeg hadde skrevet i norsk-timen, med masse personlige ting osv., som jeg hadde skrevet for jeg kom ikke på noe annet å skrive om.
Så alle skjønte at det var min stil, for jeg var den eneste som var fra Larvik og som spillte fotball på Berger, i klassen.
Men men.
Men da sa Nessa, som hu ble kallt, at jeg skulle skrive noe på tavla.
Og da tok jeg bort kalenderen da, tok kalenderen til side, sånn at alle begynte å le i klassen.
Så begynte Nessa å spørre om noen hadde tegna med kritt på noen osv.
Men jeg tror ikke hu visste at det stod det, at hu var heks, bak kalenderen.
Men sånn er det.
Jeg lurer på om hu kan ha vært noe kabalistisk (les jødinne), eller noe.
Hvorfor hadde hun ikke fornavn f.eks?
Og hun prata også en gang i 9. klasse vel, om at noen kom til å bli direktører og andre kom til å få lave stillinger.
Og da virka hu så rar i stemmen, at her var det noe som lå under nesten.
Bare noe jeg kom på nå.
Men kanskje noen andre husker hu lærerinna, så kanskje de kan spørre henne hva det her prosjektet var, om at alle skulle ha samme hudfarge og hårfarge, som det var noen som prøvde å få til, i USA, ifølge Nessa, for de var lei av kriger, eller hva det var de brukte som unnskyldning.
(Men jeg mistenker at den egentlige grunnen er dette med Hams forbannelse, at etterkommerne av Ham fra bibelen er forbannet, (og skal tulles med av jøder og konservative kristne da), og at dette kan være ikke bare de mørkhudede, som jeg har sett på YouTube at noen mener har Hams forbannelse, (se hvordan afroamerikanerne sliter i USA, med å komme seg frem og ut av ghettoen osv, de kan være at de møter motstand i samfunnet, fra folk i offentlig forvaltning osv., som tuller med de, siden de har Hams forbannelse, og at noe av de samme skjer med norrøne, altså lyshårede i Norge, med blondinnevitser og tulling med Julebruskongen og mafia og alt mulig tull).
Bare sånn det kan virke noen ganger, så da tenkte jeg det var best å skrive om det her.
Så kanskje noen andre husker mer om hu her lærerinna, som tydeligvis noen syntes var heks. (kabalist som Madonna f.eks)?
For jeg lurer på om det heksegreiene egentlig bare har fortsatt, etter middelalderen, og at det var reelle hekser, som ble jaktet på.
At det var kabalistiske (jødisk mystisk religion), som ble jaktet på.
Og at de kan utføre svartekunst/trolldom, ved at de manipulerer folk.
At de vet hvordan mennesker er, og f.eks. sånn det var på Microsoft sin produktaktivering, hvor jeg jobbet.
Da ble jeg manipulert av en svensk-amerikansk dame, hva het hun da, Katarina Murie, med brunt hår vel, til å gi en norsk dame, Marianne Høksass, en lapp eller noe, på Valentines day.
Så da ble kanskje følelsene hennes manipulert da, som om jeg ga henne en gave, men jeg ga henne bare en lapp som to svenske brunetter sa jeg skulle gi henne.
Men da var det kanskje såkallt ‘heksekunst’.
At da fikk de kanskje manipulert hennes følelser, og så kanskje hun ble forelsket og ble værende i England, og ble brukt som noe hore, eller noe, av noen lokal mafia etc.
Noe Illuminati-frimurer greier da.
Så heksejakten blir mye kritisert nå for tiden.
Men jeg tror det var hekser da, som i Roald Dahls heksene.
Da sier hun norske bestemora til han gutten på slutten, at de mørkhårede, de er hekser og ser ut som vanlige damer.
Og det er nok dette med kabalistiske jøder og Hams forbannelse mot de blonde, en krig mot de norrøne da, sånn ser det ut for meg.
Så det var nok ikke sånn at heksejakten var noe folk innbilte seg.
Det med at de fløy på kosteskaft det kan vel folk som ser annonser for kondomeriet forestille hva egentlig var.
De fløy til Bloksberg og hadde seg med djevelen.
Men det var nok med bildelig talt enn bokstavelig talt.
Det var nok at de hadde kontroll selv, pga. kondomeriet-aktige kosteskaft, og derfor ikke trengte å ha en mann.
Så hekser, som kanskje Ness var, de er nok minst like aktive nå for tiden som i middelalderen, og de er nok ikke noe mindre skadegjørende nå, men det er bare det at de kabalistene og illuministene har tatt over mye av samfunnet, så samfunnet har mistet kontrollen.
Det er sånn det virker for meg.
Så her burde kanskje folk våkne opp litt.
Hun Cecilie Hyde, i Svelvik, hun var kanskje litt som en sånn moderne heks hun og, vil jeg si.
Og kanskje hun Anne Grossvold, i klassen.
Så det er nok hekser i Svelvik og, og de er nok ikke noe mindre heksete nå enn de var i middelalderen.
De lagde nok de lokale blonde jentene til horer, sånn som Eva Olsen og hun som jobba i butikken i Storgata, like ved der Cecilie bodde.
At det var nok noe lureri som foregikk.
Og også hun Fru Ness, hun visste nok en ting eller to, om den her jødiske verdenskonspirasjonen, og at jødene kontrollerer verden osv.
Og Akvåg, han hadde noen filer, hvor det stod at jeg ikke var flink, husker jeg han sa, så da skulle ikke jeg ha bra karakter.
Det husker jeg han og jeg og en som het Erik Ree prata såvidt om, i 7. klasse, i 1983 eller 84 da.
Så det var nok ikke bare karakterboka de gikk etter.
Han Aakvåg hadde nok noen andre filer og, virka det som.
Her er mer fra filmen Roald Dahl ‘Heksene’ (Selv om det sitatet om at det er de sorthårede damene som er hekser, og at de blonde er de snille, (som kanskje høres litt forenklet ut, men alikevel), ikke er med i det klippet, men jeg skal prøve å finne det):
Nå driver jo jeg å prøver å finne ut hvorfor familien min ikke gidder å sende klærna mine og vitnemålene mine osv., over til England, hvor jeg har bodd siden jeg ble jaget fra Norge i 2005.
Uten å ha gjort noe galt da.
Men men.
Jeg tenker blant annet på dette, at søstra mi ble hevet ut, fra faren min og Haldis sin leilighet, og måtte bo oppe hos meg, i Leirfaret, det siste halve året som vi bodde på Bergeråsen.
Før faren min solgte leiligheten i Leirfaret.
Men men.
Jeg trodde at det kanskje var fordi, som Christell sa, at Pia tok abort i huset til Haldis, hvor hun bodde fra 83 til 89, eller noe, da.
Og blødde ned senga og blødde nesten ihjel, sa Christell, rundt 1987 kanskje.
Men nå kom jeg på en annen mulig grunn.
Og det er at søstra mi fortalte meg, at en venninne hun hadde fra Svelvik, Eva Olsen.
At en gang søstra mi var aleine i huset til Haldis.
Så hadde hun med hun Eva Olsen fra Svelvik, og en gutt fra Berger.
Knut Aase eller noe kanskje.
Jeg husker ikke helt.
Men dem hadde ihvertfall hatt sex i dusjen til Haldis, fortalte søstra mi meg.
Så det kunne kanskje vært derfor, at søstra mi måtte flytte opp til meg.
Det er mulig.
Men men.
Jeg visste ikke sikkert hvem hun Eva Olsen var da.
Men jeg begynte jo å henge litt sammen med søstra mi og venninnene hennes, fra Svelvik osv., det siste året jeg bodde på Bergeråsen.
For jeg hadde ikke så mange kamerater der, for Petter og Christian og Tom-Ivar og Kjetil Holshagen.
Alle dem hadde flytta opp gjennom åra.
Men men.
Men hun Eva Olsen viste seg å være en pen dame med lyst hår og som mora dreiv et solstudio, på Strømsø i Drammen, like ved vannsengbutikken til faren min og Haldis.
Så det hendte jeg møtte hun Eva Olsen i Drammen noen ganger også.
Og jeg var med henne og søstra mi på ungdomsdiskotek, på Skyline, tror jeg det het, i Drammen, hvis jeg husker riktig.
Og da dreiv dem og ‘headbanga’.
For dem var heavy-fans da.
Så det så ganske rart ut, ihvertfall når søstra mi gjorde det.
Men men.
Men en gang så var jeg hos Cecilie Hyde, en annen venninne av søstra mi fra Svelvik.
Jeg behandla de venninnene til søstra mi omtrent som jeg behandla damene i klassen på Sande Videregående osv., og det var at jeg dreiv ikke å sjekka dem opp og sånn, men behandla dem som damene i klassen da f.eks., som sagt.
Så dro plutselig hun Eva Olsen med meg hjem til besteforeldrene hennes.
Antagelig fordi hun syntes jeg oppførte meg bra.
Og hun Eva Olsen hadde dårlig rykte i Svelvik og på Berger.
At hun var noe horete osv.
Men men.
Så hun trodde nok at besteforeldrene hennes skulle bli fornøyd da.
For jeg hadde vel rykte på meg, for å være en ordentlig kar som det ikke var noe tull med.
Hun Eva nesten presanterte det som at jeg var typen hennes da, virka det som.
At hun ville at dem skulle bli fornøyde med henne, og derfor dro hun med meg, sånn at dem kunne se at hun også kunne få tak i ordentlige gutter.
Noe sånt.
Men besteforeldrene ble ikke fornøyd.
For de begynte å ymte om han hun var sammen med da.
En kar fra Oslo, eller noe, som jobba i Se og Hør, tror jeg.
Med mørkt hår, kanskje 18-19 år, eller noe, da.
Et par år eldre enn hun Eva Olsen vel, som var et år yngre enn meg.
Så de besteforeldrene ble ikke fornøyd i det hele tatt.
Hele greia ble egentlig ganske flaut.
Fordi jeg skjønte egentlig ikke opplegget.
Jeg visste jo at hun hadde dårlig rykte, men jeg synes jo at hun var pen, og hun oppførte seg alltid bra ovenfor meg, så jeg hadde egentlig ikke noe klage på henne.
Men jeg var jo ikke akkurat typen hennes da.
Jeg kjente henne jo bare gjennom søstra mi og Cecilie Hyde osv.
Så jeg skjønte ikke helt opplegget.
Men hvis hun absolutt ville dra meg med, noen hundre meter, fra Cecilie og dem, til besteforeldrene hennes.
Så kunne vel jeg gjøre det liksom, uten at det var noe big deal.
Det hjalp for å unngå å kjede seg ihjel for eksempel.
Noe sånt.
Men men.
Men om det her var noe lureri fra Cecilie Hyde for eksempel.
Hvem vet.
Men men.
Og at hun Eva Olsen var noe Illuminati-hore f.eks.
Det kan kanskje være.
Og at han mørkhåra typen hennes i Se og Hør var noe Illuminati-medlem.
Det kan nok tenkes.
Men hvorfor hun ville dra meg med til besteforeldrene sine.
Det vet jeg ikke.
Sånn som hun tyske Dorthe Gensow, som bodde i samme studentleilighet som meg, i Sunderland, i 2004.
Hun syntes jeg også virka som noe Illuminati-hore.
Og at han tyske Iwo, eller om det skrives Ivo, da var noe Illuminati-medlem.
Noe sånt.
Men, om hun da trodde at jeg var typen hennes, også dreiv hun og hora med han Iwo.
Er det noe sånn disse Illuminati-horene driver med.
Det kan man lure på, mener jeg.
Hva faen det er de driver på med.
At de må ha en, som f.eks. meg, som behandler dem hyggelig og sånn.
Også har de en Illuminati-fyr, som de er hora til da.
Er det sånn det foregår, lurer jeg på.
Ikke spørr meg.
Men man kan kanskje spørre hun Dörthe Gensow eller hun Eva Olsen.
Det er mulig.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå kom jeg på at det kan også ha vært en tredje grunn til at søstra mi måtte flytte fra huset til Haldis.
Det kan ha vært fordi at søstra mi, hun satt på med en gutt fra Svelvik, som fyllekjørte uten lappen, tror jeg det var.
Eller om han hadde stjælt bilen til foreldra sine og kjørte uten lappen.
Noe sånt.
Og det var vel også hun Tina, som ble kallt Tina ‘Turbo’, som satt på med søstra mi og han som stjal bilen da.
Så kjørte de tre av veien på Grunnane.
Og der går veien ganske rett fram, så man kanskje lure på hvordan de klarte det.
Men men.
Men det som skjedde var at han gutten kjørte inn i en lyktestolpe eller en strømmast, eller noe, og strømmen gikk i Svelvik i mange timer.
Så jeg husker bestemora mi var litt skuffa over det her.
Hun likte jo ikke det, å høre fra andre pensjonister osv., at barnebarnet hennes satt på i den bilen.
Og Ågot klagde også noen år seinere, da jeg bodde i Oslo, på at Pia fløy så mye, som hun kallte det.
Så dette foregikk i flere år, denne flyinga til Pia.
Men men.
Nå tror kanskje folk at jeg hadde noe med det her å gjøre, siden jeg var broren hennes.
At jeg burde ha stoppa henne.
Men, jeg bodde i Leirfaret, og Pia bodde hos Haldis i Havnehagen.
Og Pia hang sammen med Christell mye.
Og jeg var mer eller mindre uønsket, i huset til Haldis.
For jeg og Haldis og farmora mi osv., vi hadde nesten en krig.
Fordi Haldis var på en måte en slags Yoko Ono-figur, i Olsen-familien, som farmora mi og faren min het.
Så jeg og farmora mi, og onkelen min Håkon, vi var motstandere av Haldis da, for hun hadde ødelagt en del av samholdet i familien da.
Men men.
Så jeg var nesten aldri nede hos søstra mi, i Havnehagen.
Så hvem som styrte hva der, det vet ikke jeg.
Men Pia hadde også en stebror der, halvbroren til Christell, Jan Snoghøj.
Og han mistenker jeg forresten kan være noe sånn Illuminati-medlem, og at han kan ha brukt Christell i noe plott f.eks.
Men men.
Og han Jan, han gikk ikke jeg så bra overens med.
Jan var vel kanskje åtte år eldre enn meg, eller seks år eldre kanskje.
Noe sånt.
Og han trente litt sammen med Viggo, og Jan var vel sånn 16-17 år kanskje, da jeg var ti år.
Så da skjønner man jo det, at jeg nok ble jaga litt rundt av han, nede hos Haldis, når han gikk på krykker og sånn, etter han kræsja og måtte på sykehuset, som skjedde et par ganger.
Så jeg var ikke så ofte der nede, for jeg gikk dårlig overens med Haldis og Jan.
Og også i perioder med Christell, for hun var også veldig sånn egenrådig og ganske bortskjemt egentlig, kan man kanskje si.
Men men.
Så søstra mi, hun kunne nesten like gjerne ha fortsatt å bodd i Larvik hun, for min del.
For da fikk jeg ihvertfall noen ganger prata med henne osv.
Men nede hos Haldis så var ikke det like enkelt.
Men vi dro noen ganger og besøkte muttern i Larvik sammen da.
Men det var søstra mi som hadde mye av kontrollen, for hun kunne komme opp å besøke meg i Leirfaret.
Men det var ikke like lett for meg å besøke søstra mi i Havnehagen, for der bodde også Haldis, Jan og Christell.
Så sånn var det.
Og jeg var nesten hver dag borte hos farmora vår, Ågot, på Sand, som var ca. 10-15 minutter å gå fra Bergeråsen.
Men søstra mi var mest i Havnehagen, for Christell og Pia lagde mat der, og varma opp kyllingboller og sånn.
Men jeg fikk ofte mat borte hos bestemor Ågot da, for jeg var vant til å gå dit etter skolen, fra jeg var sånn ni år, da jeg flytta til Berger.
Men der var nesten aldri søstra mi.
Jeg tror ikke hun gikk dit en eneste gang etter skolen, hun hang alltid med Christell og var i huset og familien til Haldis.
Men noe skjedde da, rundt juletider 1988.
Da skulle plutselig Pia flytte opp til meg, i Leirfaret.
Så hva som skar seg mellom Pia og Haldis, det er vanskelig å si.
For da jeg flyttet til Oslo, for å studere, i 1989.
Da solgte faren vår huset i Leirfaret.
Og da flytta Pia bort til Ågot.
Men de kjente nok ikke hverandre så godt.
Jeg trodde det kom til å gå greit, men Ågot klagde litt.
Hu begynte nesten å grine, et år etter ca., var det vel, at hu orka ikka all flyinga til Pia.
For dem var vel ikke så vant til hverandre.
Ettersom søstra mi var mest i familie med Haldis og Jan og Christell.
Og faren min da.
Mens jeg var mer i familie med farmora mi jeg da.
Og bodde aleine i Leirfaret.
Så det var nesten som om søstra mi like godt kunne ha bodd i Larvik fremdeles, for vi hadde ikke så mye kontakt, selv om vi bare bodde noen få hundre meter fra hverandre på Bergeråsen.
Så hva som foregikk nede i huset til Haldis, i de 5-6 årene som søstra mi bodde der, det vet ikke jeg så mye om.
Men det vet kanskje Pia eller Christell eller Jan eller Haldis eller faren min.
Vel jeg vet ikke om Christell er så smart egentlig, og skjønner seg på data.
Hvis det er henne, så tror jeg hun må ha fått hjelp.
Kanskje det er venninna hennes, Hege, fra Rødgata, som er gift med broren til Christell, Jan.
Jeg flytta jo til Oslo, i 1989.
Og det første året, så møtte jeg Eva Olsen fra Svelvik, og typen hennes.
Jeg kjeda meg litt, for jeg kjente ikke så mange i Oslo.
De skulle med danskebåten, med skolen sin, Gjerde VGS, i Drammen.
Jeg gikk jo på den skolen året før.
Og jeg hadde vel russetida ganske i bakhue enda, siden jeg var russ noen måneder før.
Så jeg sneik meg med danskebåten, til Frederikshavn, med Gjerde VGS da.
Og da var hun Hege der, mener jeg å huske, som nå er kona til Jan, halvbroren til Christell.
Og da hadde jeg jo ikke billett.
Jeg hadde vært på Olof Lorentzen, på Oslo City, og kjøpt mat.
Så jeg måtte gjemme den posen.
Også sa jeg til han som leda bilene som kjørte på danskebåten.
(Jeg hadde jo vært i Danmark mange ganger, og kjørt ferje mellom England og Frankrike, og mellom Norge og Kiel og også til England, mm.).
Så jeg kjente litt til de danskebåtene.
Så jeg prøvde meg på et sleipt triks, mest for morro skyld.
Jeg var litt sånn villstylig.
Jeg hadde sånn ungdomstid da, vil jeg si.
Så jeg sa til vakta, at faren min hadde en blå Mercedes, med KE-skilter.
(Fattern hadde en sånn lignende Mercedes før).
Så sa jeg at jeg hadde bare vært i platebutikken, også hadde fattern kjørt på båten.
(Jeg var ganske kreativ, synes jeg).
Så fikk jeg slippe på båten da.
Og da jeg var på båten, så måtte jeg være enda mer kreativ.
Jeg sa i resepsjonen, at jeg var med Gjerde VGS, til Danmark, men at jeg hadde mista biletten, og lurte på om jeg kom meg i land da.
Så fikk jeg ny billett.
Jeg agerte litt idiot da.
Dette var i 1990.
Så jeg var 19 år da.
Så jeg var ikke helt ferdig med ungdomstida enda, og var litt villstyrlig da.
Eller jeg pleide å dra på byen hver helg, og også på torsdagene, på studentkveldene osv.
Jeg hadde en kamerat fra Gjerde, Magne Winnem, som jeg pleide å gå på byen med, for å se om vi klarte å sjekke opp damer osv.
Som vi klarte noen ganger ihvertfall.
Eller ihvertfall jeg.
Men men.
Og jeg hadde vel ikke helt kommet meg over russetida heller.
Det var nesten som at russetida fortsatte det første året i Oslo.
Da vi kom til Danmark, så sa hun Eva Olsen, fra Svelvik, at hun hadde mista pengene sine.
Så sa jeg at hun kunne låne av meg da.
Så gikk vi en bank i Frederikshavn, og så overførte jeg noen penger fra den norske banken min.
Så fikk hun Eva låne 400, eller noe, da.
Så dro vi på mange av pubene og barene i Frederikshavn.
Jeg og hun Eva Olsen og typen hennes.
En kar med mørkt hår, som jobba i Se og Hør, som jeg hadde møtt gjennom søstra mi, Pia, og Cecilie, som flytta opp til meg, i 1989, året før, det siste året jeg bodde på Bergeråsen.
Så jeg var vant til å henge mye med søstra mi, og hun Cecilie da.
Siden de flytta opp til meg, og jeg jobba på CC, i Drammen, ved siden av skolen, så pleide jeg å sponse litt penger på søstra mi noen ganger, og mat også noen ganger.
Og det ble bare sånn, at jeg hang med de i Drammen, etter skolen osv. ofte.
Søstra mi gikk på Sande VGS, et par mil fra Drammen.
Men hun likte seg ikke der, så hun pleide å kjøpe månedskort, så dro hun til Drammen, etter skolen.
Og jeg gikk jo på skole og jobba i Drammen det året, så da hang jeg en del med Pia og Cecilie, i Drammen, etter skolen og sånn da.
Men hun Eva Olsen, hun betalte aldri tilbake de pengene.
Jeg møtte hun og typen hennes, på Terian, i Svelvik, et år seinere, eller noe.
Men jeg fikk meg ikke til å spørre henne om de pengene.
Hun begynte å ta meg på hånda osv., så da ble jeg litt flau, så da fikk jeg meg ikke til å spørre.
Så sånn var det.
Da ble Pia og Cecilie, som også satt der, litt skuffa.
Men men.
Jeg var vant til å ha ganske mye penger og sånn, fra da jeg bodde på Bergeråsen, så jeg gadd ikke å lage noe spetakkel av de hundrelappene.
Så sånn var det.
Men men.
Eva Olsen og typen, de hadde bar, i leiligheten sin.
Så de rappa alle mulige ting, på barene og pubene, i Frederikshavn.
Og det syntes jeg virka artig da.
Så da fikk jeg med meg et stort Jagermaister-askebeger.
De sa at det var greit å rappe sånt, for barene og pubene de fikk sånt gratis uansett.
Så sånn var det.
Så da fikk jeg med et stort askeberger.
Så de som eventellt har vært på fest hos meg, osv., de har sikkert sett det askebegeret, som vel ligger hos City SelfStorage, i Oslo enda, tror jeg, eller ihvertfall håper jeg.
Men men.
Og da, siden jeg var så vant til å henge med Pia og Cecilie, og venninne deres, og også andre jenter på Bergeråsen, som Christell og Gry Stenberg og Nina Monsen osv.
Så var jeg kanskje litt for nærgående mot hun Hege, fra Rødgata, som gifta seg med Jan seinere.
For jeg kjente jo henne, gjennom Christell og Pia, var det vel.
Så jeg oppførte meg vel mot henne, som jeg oppførte meg Cecilie og Pia og Christell og venninnene deres, fra Svelvik og Drammen osv.
F.eks. hun Eva Olsen eller Tina, eller andre av de venninnene til Pia og Christell og Cecilie.
At jeg bare behandla dem som venner liksom.
Så da dreit jeg meg nok ut.
For da hun Hege skulle ned i lugaren, så spurte jeg om jeg skulle være med, eller kunne være med.
Og det sa hun var greit.
Eller hun sa kanskje ikke noe.
Men jeg behandla henne som en venn liksom, for jeg var så vant å bo sammen med jenter som Pia og Cecilie og alle venninne dems.
Og også noen damer, fra Svelvik, som bodde i Oslo, venninner av Pia og Cecilie, behandla jeg sånn, at dem var mest som venner, selv om dem var damer.
Det ble bare sånn, jeg vet ikke hvorfor.
Så da skjønte vel ikke hun Hege fra Rødgata så mye da.
Hun tolka vel meg feil da.
Så jeg hørte henne si seinere, til noen folk på danskebåten, at hvis jeg fulgte etter henne, da hun gikk og la seg, så måtte dem banke meg opp.
Men jeg hadde ikke tenkt å være inpåsliten ovenfor henne.
Kanskje hun var sur fordi jeg ikke var inpåsliten nok?
Hva vet jeg.
Men men.
Det var også noen damer fra Drammen, på den dansketuren, som hadde hytte, ute på Krok.
Like ved der farmora mi bodde.
Så de hadde jeg møtt på hyttefeltet der.
Jeg tror det var da, som alle bilene, til hyttefolka der, hadde fått knust vinduene, og muligens punktert dekka.
Så hyttegjestene var ikke så populære der.
Men jeg vet ikke hvem som hadde gjort det.
Men da fikk jeg sove på gulvet, på rommet dems i hvertfall.
Selv om dem var litt rølpete, syntes jeg da.
Men, de tok ikke det så nøye, om jeg lå på gulvet på rommet dems.
Det funka greit.
Det var ikke sånn at jeg prøvde meg på dem, selv om jeg sov på rommet dems liksom.
Dem kunne kanskje latt meg ligge i senga en av dem, hvis en av dem var single, men det var det ingen av dem som spurte meg om jeg ville.
Så sånn var det.
Jeg møtte også en fin dame fra Drammen, med mørkt, krøllete hår vel, som jeg dansa med.
Uten at jeg husker hva hun heter.
Men jeg tror hun Hege kommenterte håret hennes, eller noe.
Noe sånt.
Og da begynte jeg å skryte av at jeg hadde dansa med henne, dagen før, eller noe.
Så da dreit jeg meg kanskje ut enda mer.
For det tror jeg hun Hege må ha visst fra før.
Men det var litt rar dansketur, iom. at jeg ikke hadde billett, eller noe.
Jeg måtte gå med samme klærna og sånn og.
Så det var kanskje ikke så smart å snike seg med på den turen.
Men sånn er det.
Men men.
Men Christell, hun er ikke så lett å skjønne seg på.
Vi var jo på samme ferie, i Jugoslavia, sommeren 1980.
Det var den sommeren jeg fyllte ti år, og hun fyllte vel åtte år, høsten, et par måneder seinere da.
Og da gikk vi greit sammen.
Vi kunne til og med dra å svømme i svømmebassenget sammen der.
Christell var så flink til å svømme, for hun hadde gått på svømmetrening osv., sammen med mora si Haldis.
Men jeg begynte å dukke da, etter noe nøkler, eller noe, og det var artig.
Vi var på et hotell, som vi ikke bodde på, nede på Istra-halvøya der, den første dagen.
Og da var ferien fin.
Men vi fikk ikke lov å være der så lenge.
Og andre steder var det saltvann i bassenget osv.
Vi var på noen andre hoteller da.
Altså, vi bodde i en leilighet, men fattern og Haldis bare satte seg ved bassenget, på noen hoteller da.
Så det var kanskje litt rart.
Men sånn tenkte jeg ikke på da.
Men sånn er det.
Men brødrene til fattern, onklene mine, Håkon og Runar.
Og også Stenberg-familien.
De hadde dratt ned dit, noen dager før, for fattern måtte jobbe på snekkerfirma dems, Strømm Trevare.
Så de bodde på en campingplass.
Så måtte vi gå og leite på alle campingplassene der nede.
Og det var ganske mange.
Og fattern syntes også at vi skulle leite på nudiststrendene.
Og da gikk det en dame og en jente på min alder, foran oss.
Da jeg og Christell og fattern gikk og leita etter Håkon og Runar og dem da.
Og fattern så minst like mye på hun nakne jenta, som på hun nakne dama.
De var veldig slanke og pene, både dama og jenta, husker jeg at jeg syntes.
Og de var nudister, og vi gikk bak de opp en bakke og vel, mener jeg å huske.
Så jeg mistenker nå, at det kan ha vært noe plott.
For jeg husker at vi fikk veldig bra utsikt til de her nakne folka, for vi gikk like bak.
Og så fant jeg og Christell en fugl.
Mens fattern var et eller annet sted.
En god stund.
Og da var det en høy, mørk kar, som fulgte med på meg og Christell, mener jeg å huske.
Jeg likte meg ikke der, så jeg så fuglen, men tok den ikke opp.
Men Christell så fuglen da, og plukka den opp.
Og tok med den videre da.
Så fant vi Runar og Håkon og dem.
Men da syntes jeg at de nudiststrendene var så artige, husker jeg, så ble jeg først litt skuffa fordi vi hadde funnet dem, husker jeg.
Men men.
Jeg var bare ni-ti år da.
Men det var litt rart med de to veldig pene nakne folka, hun dama og hun jenta, som gikk foran oss.
Jeg tror det kan ha vært noe plott.
At fattern ville si at han, (og andre mafia-folk?), også så på jenter.
Noen dager etter, så dukka det opp en naken jente, på min alder, i hagen til de jugoslaviske barna.
Så sa han gutten der, navnet hennes da.
Men jeg ville ikke prate med henne, eller gå for nærme henne.
For jeg trodde hun hadde noe hippie-far, eller noe, som ikke skjønte at ni-ti år gamle jentunger, ikke burde gå nakne rundt i hagen til naboen.
Noe sånt.
Så jeg gikk bort til Christell, som også var i hagen, for hun var i hvertfall norsk, så hun tenkte vel på samme måte som meg, tenkte jeg, at det her var ikke vanlig og riktig, at barn på vår alder, skulle gå nakne rundt i hagen til naboene osv., og prate med barna til utenlandske gjester osv.
Jeg tenkte det kanskje ikke var like populært hos foreldre-generasjonen, selv om det virka greit på han gutten, i huset, at jeg fikk møte henne, så visste jeg ikke hva foreldra hans, eller foreldra til hun jenta, som jeg trodde måtte være en av naboene, ville si.
Jeg mistenkte at de kunne bli sure, hvis jeg hadde for mye å gjøre med hun nakne jenta.
Men de rare tingene var ikke over enda, på denne ferien.
Jeg hadde fått en sommerfuglhov.
Og jeg pleide å gå på landeveiene der, til noen enger, og fange sommerfugler.
De hadde mange fine slag med sommerfugler.
Så skulle Christell låne hoven.
Og jeg var blitt beordret å bli hjemme, eller ved leiligheten vår da, på gårdsplassen.
Vi hadde blitt overhøvla, av den familien, som vi leide av.
(Noe mafiafamilie?).
At vi fikk ikke lov til det og det.
Jeg fikk ikke lov å leike med sønnen i huset lengre osv.
Så det ble plutselig veldig strengt der.
Og Haldis og fattern ble urolige, eller prega.
Så kom Christell tilbake, så var hoven revna.
Hun sa hun hadde fallt vel.
Men jeg skjønner ikke hvordan hun kunne ha fallt, sånn at hoven ble ødelagt.
Det er ikke så lett, å ødelegge en sånn sommerfuglhov, sånn at den revner, på den måten, med en stor revne i hoven.
Så jeg kjefta litt på henne da.
Så løp hun inn i huset og gråt da.
Så ble hun sengeliggende, i flere dager.
Før vi dro hjem, en del dager før det var planlagt.
Så vi var i Jugoslavia, i bare halve tiden kanskje, som Håkon og Runar og konene og ungene dems.
Og Stenberg-familien da.
Og på veien hjem, så snakka jeg nesten ikke til Christell, siden hun hadde vært syk, og Haldis og fattern var litt stressa.
Haldis var sur på faren i huset.
Hun sa pent hadet til hun kona som hjalp å pleie Christell, og de andre.
Men hun sa bare adjø, til han faren i huset, med mørkt hår og bart osv., vel.
Han så vel ut av vinduet, eller noe, mener jeg å huske, sånn at jeg så han fra bilen.
Så jeg lurer på om han voldtok Christell, eller noe, det året hun fyllte åtte år.
Det kunne i hvertfall virke som at noe var galt der da, uten at jeg skal si hva det var for sikkert.
Og at både fattern og dem var noe mafia-greier.
Noe rart var det i hvertfall.
At det er derfor Christell var så rar, etter det.
At hun er så overlegen og sånn noen ganger.
Hva vet jeg.
Men jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg har hun Christell.
Siden vi egentlig vel aldri har vært helt på bølgelengde.
Hun har alltid bodd i huset til Haldis, og har alltid hatt venner og moren sin, og faren min, (som egentlig var mer faren hennes), og søsteren min, (som var egentlig mer søsteren hennes), og to brødre, som også bodde i huset, og far og bror, og mye annen familie på Vestlandet.
Så det har ikke vært sånn, at jeg har bodd i samme huset, som Christell, selv om hun er datteren til dama som faren min har vært sammen med, siden 1980.
Altså i snart 30 år.
Så er vi mer som bekjente, enn søsken, vil jeg si.
Så sånn er det.
Så om det er hun som driver med det hat-blogg greiene, eller ikke.
Det aner jeg ikke noe om.
Så det tørr jeg ikke å spekulere på.
For hun vet jeg ikke helt hvor jeg har.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg ringte Christell for noen uker siden, for å spørre om det her, og andre ting, som da hun og søstra mi Pia, sa at fattern hadde misbrukt Pia da, da hun var lita jente.
Og om andre sånne ting, som har skjedd opp gjennom årene.
Men da ville ikke Christell prate om gamle dager, sa hun.
Det var visst ikke så smart, sa hun.
Så det er vel et eller annet som foregår da.
Men hva det kan være, det vet jeg ikke.
Men noe er det nok.
Så sånn er det.
PS 2.
Jeg ble jo bedt i bryllupet til Jan og Hege, på Geilo, sommeren år 2000, var det vel.
De spurte meg ikke selv, men de fikk søstra mi til å be meg dit da.
Og det var mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi, og hadde en svart Ford Sierra.
Så jeg kjørte opp dit, til Geilo, med søstra mi, og sønnen hennes, Daniel da.
Og på veien tilbake, så skulle til og med Solveig, hun som var telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star, og som var venninna til Haldis, dama til fattern, sitte på.
Men men.
Og noen uker eller måneder, etter bryllupet, så fikk jeg et bryllupsbilde, i posten, av Jan og Hege da.
Eller om jeg fikk det av søstra mi.
Jeg fikk det vel i posten vel.
Og da tygde de begge på en pølse i brød, på bryllupsbildet.
Så det var vel et litt originalt bilde.
Jeg husker jeg ble nesten trist, da jeg så bildet de hadde sent meg.
For det betydde nok, at de ikke likte meg, tolket jeg det som.
At de spiste pølse i brød, på bildet de sendte meg.
Det er jo ikke vanlig, på sånne bryllupsbilder osv.
Men men.
Men nå har jo aldri Jan Snoghøj, halvbroren til Christell, eller hun Hege, som var venninna til Christell.
Nå har jo aldri jeg hatt så mye å gjøre, med noen av dem.
Og de bodde jo i Drammen, og jeg bodde jo i Oslo.
Så jeg brydde meg ikke så mye om det, at de sendte meg et rart bryllupsbilde, og tydeligvis ikke likte meg da.
Det var fordi, at disse så jeg kanskje hvert 4. eller 5. år, eller noe sånt.
Ikke oftere i hvertfall.
Og jeg har vel ikke sett disse, siden bryllupet deres, i år 2000.
Så sånn var det.
Det er mulig de ble sure, fordi jeg tok kvelden tidlig på det bryllupet, på lørdagen da.
Men, sangen til Haldis, var krøllet, i mitt sang-hefte, og så glatta ut.
Det var krølla sammen til en ball, omtrent, og så glatta ut.
Så det var ikke så artig.
Så det virka som at Haldis var sur på meg for noe da.
Men men.
Og, etter middagen, så var det ingen som ville prate med meg.
Jeg prøvde å prate med Christell, men hun brøt nesten sammen, eller noe, og sa til han som hun har gifta seg med nå, Matias, fra Sverige, at ‘hvorfor skal han prate med meg’, eller noe.
Og jeg prata vel litt til han broren til Hege.
Han hadde jo holdt tale, om hvor mange menn Christell hadde hatt sex med.
Men mumla ganske mye, men jeg prøvde å høre hva han sa.
Og jeg hørte han sa noe sånt:
‘Hvor mange menn var det igjen da Christell’.
Var det (et tall), noenogtredve, vel.
Etter å ha prata om Christell i talen, en stund.
Så jeg prata noen ord med han, etter middagen.
Han ble litt nervøs, og kvakk til, da jeg pratet til han.
Men jeg bare sa noe løst snakk.
Men etter det, så var det ingen som ville prate med meg der.
Heller ikke søstra mi.
Så da tok jeg bare kvelden.
De hadde sagt i bryllupstaler der, at Jan møtte Hege, i det gamle bedehuset i Rødgata, hvor Jan hadde leilighet.
Jan møtte Hege der, etter at Christell hadde tatt med hun Hege dit da, som venninne, da hun Hege var 15 år.
Så hadde de visst kyssa, og det virka som noe mer da, på kommentarene til kameratene til Jan osv.
At de dreit han ut litt.
Og Jan må vel da ha vært 25-26, eller noe sånt, tror jeg.
Og så talen til han broren til hun Hege, om at Christell hadde hatt så og så mange sexpartnere.
Og så ville ingen der snakke med meg engang.
Nei, da bare tok jeg kvelden jeg.
Jeg syntes ikke det var så artig, å henge der, uten noen å prate med.
Bare folk som oppførte seg som idoter der, vil jeg si.
Så sånn var det.
Så om det var derfor de sendte et sånt bryllupsbilde.
Eller om det gikk lenger tilbake.
Det var vel helst det siste.
Men de bærer vel nag til meg, for noe da, siden de sender sånn bilde.
Så det er kanskje de som står bak den hat-bloggen, det er mulig.
Jeg har ikke gjort noe med det, at de sendte sånn rart bilde, siden jeg uansett nesten aldri har noe med de å gjøre.
Men hvis det er sånn, at de driver å tuller mer, enn å bare sende merkelige pølse-bilder.
Det er det vel kanskje ikke umulig at de gjør.
Det er mulig.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Men jeg ville ikke sett helt bort fra det heller.
Så sånn er det.
PS 3.
De søker på enda mer rart de her Mac-folka på Fornebu forresten:
Det har blitt litt av hvert, men primært innen sammen bransje som deg, IT. De siste årene har jeg jobbet som Produktdirektør i Umoe IKT. Ellers så går vel ting sin skjeve gang..
jeg prøver bare å kontakte noen gamle bekjente, iom. at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.
Som jeg ikke kjenner så mye til hva er.
Så jeg har dratt til England, og prøver å finne ut hva som foregår.
Men men.
Jeg så du kjenner Odd Einar Pettersen, som gikk i klassen min, på ungdomsskolen i Svelvik.
Han sa at faren min, Arne Mogan Olsen, hadde flytta til Tønsberg.
Men han sa til meg, at han bodde i Tordenskioldsgt. i Drammen enda.
Så, Odd Einar husker vel litt feil da.
Jeg måtte anmelde for telefonsjikane osv. nå.
Så det er mye rart som skjer.
Men sånn er det.
Du var ikke på godfot med Magne Winnem du, var du vel.
Hva var det det greiene gikk ut på da.
Jeg var forlover for han, i bryllupet hans osv., men de siste årene har jeg ikke hatt så mye med han å gjøre.
Det er en del rart som har skjedd.
Jeg prøver å finne ut om det er noe med det ‘mafian’-greiene å gjøre.
Jeg husker også en russekro, på Hokksund, hvor du bare dro meg med ut på dansegulvet, og skulle danse noe sånn ringdans, med noen damer, som du fant på dansegulvet der.
Så det er mye rart som skjer, da blir det vel sånn at man drar folk ut på dansegulvet, som heller har tenkt å drikke øl eller noe, osv.
Men sånn er det, man er bare russ en gang.
Jeg har jobba på Microsoft sin produktaktivering, i Liverpool for et par år siden, forresten, og har en arbeidssak, mot dem.
Dvs. mot Bertelsmann Arvato da, som drev den aktiveringen.
Så du kan jo si fra hvis du har noe tips om hvordan man kan gå frem med en sånn arbeidssak, det var noe behandling av medarbeidere, mer eller mindre som slaver osv.
Ellers har jeg jobba 12 år i Rimi i Oslo, blant annet som butikksjef.
Og der var det også mye rart som skjedde.
Men du får ha takk for svar!
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om den arbeidssaken mot Bertelsmann Arvato/Microsoft:
At du sa en gang, på Gjerde, at du hadde sett meg gå gjennom byen, med noe sånn berme.
Det var søstra mi, og venninna hennes Cecilie Hyde fra Svelvik, og alle frikene i Drammen, som skulle på the Cure-konsert i Drammenshallen, i 89, var det vel.
Søstra mi og også hu Cecilie, hadde flytta inn i leiligheten min skjønner du, fordi at faren min, lot meg jo bo aleine, på Bergeråsen, fra jeg var ni.
Men det siste året jeg bodde der, mens jeg gikk på skole i Drammen, så flytta jo søstra mi, Pia Ribsskog og hu Cecilie opp der.
Hu Cecilie, var hu jenta, som jeg ville bli med på russekroa i Hokksund der.
Jeg tror det var samme kroa.
Hu hadde sett russekort av Astrid, i klassen, og hadde lyst til å møte henne, tror jeg.
Noe sånt.
Så det er mye rart.
Bare tar med dette mens jeg huska det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Cecilie Hyde, så gjennom russekorta mine.
I leligheten i Leirfaret sikkert, på Bergeråsen.
Det var et hektisk år det her, jeg jobba på CC og, og måtte stå opp tidlig, for å komme på skolen, for bussen gikk tidlig, og det var noen mil til Drammen.
Jeg tok også kjøretimer, var på russekroer, feste oppe hos broren til Christell, Jan Snoghøy, i Rødgata på Gulskogen, festa sammen med Magne Winnem i klassen, og dro på Danmarksturer osv., i hvertfall en.
Og festa på Bergeråsen, sammen med søstra mi og Cecilie og vennene deres, og også i Drammen noen ganger, med dem.
Og Christell Humblen, stesøstra mi, dro meg med på Fremad, lokalet i Selvik ofte det året.
Så da var det ganske hektisk.
Og med Pia og Cecilie i huset, så fant vel de ut det meste de ville, siden jeg var opptatt med mye forskjellig.
Så hvis hun Cecilie ville se gjennom russekorta mine, så klarte hun vel det.
Hun spurte meg, om hun Astrid, som var fra noe hun kalte verdens navle, eller noe.
Jeg tror det var et sted i Hallingdalen.
Bømlo, eller noe sånn.
Jeg skal ikke si sikkert hva det stedet het.
Samme det.
Hun bodde like ved bowlinga, ved Åssida, og jeg fikk ligge over hos dem noen ganger, i gangen, var det vel, men alikevel, i russetida.
Jeg tror det var Tim i klassen, som ordna det.
Noe sånt.
Russetida var så hektisk, så husker nesten ikke hvem jeg var på buss sammen med.
Jeg havna på en russebuss, med masse jenter, som Tim ordna at kjørte og henta meg hos Cecilie, i Svelvik osv.
Jeg vet ikke hvordan han fikk til det.
Men men.
Nyttårsaften 1990, alstå da jeg bodde i Oslo.
Da traff jeg ei som hadde ansvaret for den russebussen, på Radio 1 club, i Oslo.
Og da huska jeg nesten ikke hvem hun var.
Så jeg kjente egentlig ikke alle de som var på bussen, untatt Giske fra Konnerud da, hu lot meg ligge over der en gang, for dem gadd ikke kjøre til Svelvik, etter en russekro i Oslo.
Og Monika fra Svelvik var vel der osv.
Det var det døgnet jeg skulle ta kassa.
Drikke en kasse øl.
For å få ølkork i russelua.
Men russelua mi lå på Bergeråsen.
Og jeg var nesten ikke der, i hele mai, så det gikk dårlig, tror jeg.
Noe sånt.
Men men.
Eller jeg var vel der i mai, men det var noe greier.
Det som var.
Var at da, var jo jeg drita full.
Så fikk noen av jentene i klassen, lurt meg sammen med en ganske stygg dame, som jeg begynte å kline med, for det var jeg ganske vant til, på den tida.
Ikke helt uvant i hvertfall.
Det var i hvertfall en del damer det året jeg hadde klint med, før henne.
Men samme det.
Men hun var ikke så fin.
Det var vel på Rockefeller det her, tror jeg.
Og da, på den russekroa i Hokksund.
Eller vi var vel der et par-tre ganger.
Men det var da Cecilie var med.
Cecilie sa at hun var ikke så pen.
Og det var jeg enig i.
Jeg hadde jo de ølbrillene på meg, på Rockefeller, som det heter.
Så jeg var rimelig flau, etter den russekroa.
Men på russekroa i Hokksund, da var jeg ikke så full.
Så da husker jeg Cecilie Hyde sa, at hu var ikke så pen.
Men hun mangla også selvtillit, i tillegg.
Hadde hun enda hatt litt selvtillit, eller sjarm, eller hva hun sa.
Hun hadde ingenting, sa Cecilie vel.
Om hun her blonde, ikke så vakre jenta.
Men før russekroa, så hadde Cecilie spurt, om hun Astrid, var pen.
Jeg sa ja.
Hun var kanskje ikke verdens peneste, men jeg syntes hun var helt grei da.
Og hyggelig jente var hun også.
Hun og Giske var alltid hyggelige vel.
Også noen av de fra Kongsberg var vel greie.
Fler da, jeg kom stort sett greit overens med de damene i klassen, i Drammen.
Selv om jeg kanskje var litt skuffa, for i Sande, på andre året, så krydde det av pene damer, som satt rundt meg, som satt ved vinduet foran da.
Så da ble jeg nok litt bortskjemt kan man si.
Så sånn var det.
Men men.
Men jeg sa nå til Cecilie da, at hun Astrid var pen da.
Vi satt på med Kenneth Sevland og dem, tilbake til Svelvik, mener jeg.
Kanskje vi ikke fikk lov til å sitte på med de Drammens-folka, tilbake.
Etter den her russekroa.
Så prata Lise, tror jeg det var, i klassen, høyt om, at Cecilie Hyde, da i 89, som 18/19-åring, (hun var 1970-årgang, mener jeg å huske, men hun hadde bytta studie, og var ikke russ).
Lise, sa at Cecilie hadde hatt tre aborter, som 18-19 åring da.
Det her var i 89.
Jeg og søstra mi, og Cecilie, vi var også på fest på lokalet, på Berger, på ikke Fremad, men hva het det da.
Hva het det lokalet da.
Det får jeg komme på seinere.
Da møtte Cecilie en gutt hun syntes var kul.
Og da snakka de om hvor mange rare steder de hadde hatt sex på.
De kom visst ganske likt, hadde jeg inntrykk av.
Og da var vel hun Cecilie 18 år, men hun hadde virkelig vært rundt og flydd, og svingt seg, skjønte man, på det man overhørte av samtalene da, osv.
Så det kan nok ha stemt, at hun hadde noen aborter osv.
Uten at jeg skal si det for sikkert.
Men men.
Men Cecilie klagde, etter Hokksund-turen, at hun Astrid var ikke noe pen hun.
Så hun blei vel litt skuffa da.
Så det var nok derfor hun ville være med til Hokksund, for hun syntes Astrid så pen ut på russekortet, og ville møte henne, selv om alle der var russ, untatt henne.
På den russekroa, så traff jeg også eks-dama til broren til Christell, Jan Snoghøy.
Det var ei blond, pen dame, fra Åmot, tror jeg.
Og hun advarte litt mot Jan vel, som hun pleide å gjøre, hver gang jeg traff henne.
Jeg traff henne en eller to ganger i Oslo og, året etter vel.
Bare noe jeg kom på nå.
Så hva det egentlig var med Jan, det fikk jeg ikke med meg.
Men hun anbefalte meg å komme meg unna, omtrent hele familien, fikk jeg inntrykk av.
Og etter at jeg flytta til Oslo, så var det ikke mye jeg hadde med familien å gjøre.
Men Jan Snoghøj, hadde visst satt dype, negative spor, etter seg, i hun her lyse dama fra Åmot da, som var kanskje 67 eller 68-årgang, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Man kan treffe kjente i Hokksund og.
Line Nilsen, stod lent opp mot en søyle innpå diskoteket der, da jeg satt sammen med Svelvik-folka der, en stund.
Men jeg gadd ikke å gå bort, å prate med henne, for alle Svelvik-folka hadde vel glant da, kan jeg tenke meg.
Hun var en av de pene damene fra Svelvik, Sande og Berger, som satt rundt meg omtrent, året før, andre året handel og kontor, da jeg gikk markedsføring, på Sande, i Vestfold.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart.
Så sånn er det.
Samhold, het arbeiderlokalet, på Berger, hvor det pleide å være fest.
Jeg var der en del ganger.
Men det var ikke sånn at jeg gikk der hver gang dem hadde fest der.
Jeg var der kanskje 5-6 ganger eller noe.
Men nå flytta jeg derfra da jeg var 19 da.
Hvis jeg hadde bodd der lengre så hadde jeg nok vært der oftere.
Og jeg gikk siste året i Drammen, og var russ, så da festa vi jo, i Holmestrand, Hokksund, Oslo, Drammen, Kongsberg, og Vikersund, var det kanskje.
Noe sånt.
Tryvann, var vi på.
Så da var det ikke så ofte jeg var på Samhold, det året.
Men den gangen jeg var der med søstra mi, og Cecilie.
Da traff jeg ei jente fra Svelvik, med mørkt hår, som jeg begynte å rote med.
Og uka før, så traff jeg ei på danskebåten, fra Stavern, som var litt ung men.
Men mora hennes var på båten osv.
Men da hadde jeg ikke rota med noen på mange år omtrent.
Bortsett fra to damer, på spårkreise i Brighton, sommeren før.
Og jeg var litt var, for Magne Winnem, og de folka, som jeg egentlig ikke kjente, på den turen.
Så det var vel også litt derfor, at jeg begynte å rote med hun jenta fra Stavern, selv om hun kanskje bare var 14-15 år.
Men det var bare kyssing da.
Og jeg var også sent i puberteten, og var nettopp fyllt 18 da.
Så jeg var ikke vant til å sjekke opp damer så mye, på den tida, så jeg var ikke vant til å tenke så mye, over at dem skulle være over 16 osv.
Men jeg tror ikke jeg spurte om alderen hennes, eller noe.
Men hun var veldig pen, lys jente, med store fordeler, husker jeg.
Fordi, sommeren etter, var det vel, så var jeg på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.
Og da chilla jeg på stranda der.
Ved den militærleieren.
Ikke på stranda, men på noe fjell der.
Og da begynte jeg å prate med to unge Stavern-jenter, som solte seg der.
Jeg var jo fra Larvik, så jeg syntes vel jeg var hjemme omtrent da.
Og de var hyggelige.
Og da nevnte jeg hun jenta, fra danskebåten, Petter Wessel.
Og da sa de her jentene, at hun fra danskebåten, hun var litt flau, for at hu hadde så store pupper.
Så det var ikke sånn hu var noe treigere utvilka enn meg, eller noe.
Selv om hun var noen år yngre.
For jeg var ganske tregt i puberteten.
Så det var ikke sånn, at jeg var liksom den modne karen, som hadde masse erfaring med damer osv.
Det var det nok ikke.
Så vi stod nok ganske likt på det feltet, vil jeg tippe.
Så jeg synes egentlig ikke jeg gjorde noe galt, selv om jeg rota med ei som var 3-4 år yngre, for det var bare kyssing, så det var ikke noe særiøst.
og hu var veldig fin og hyggelig og grei og alt mulig hu jenta.
Og jeg var ikke så vant til å tenke på sånn med aldre på damer da, fra jeg var sånn 13 til 17, så var jeg flau over å være seint i puberteten, så da holdt jeg meg litt unna jenter, jeg så ikke vitsen med å prøve meg på de da.
Men før jeg var 13, så sjekka jeg opp en del jenter på min egen alder da, på Bergeråsen.
Men da var det rimelig uskyldig, det var bare kyssing osv.
Men da hadde jeg liksom gjennom det kyssegreiene.
Så da venta jeg noen år, til jeg kom i puberteten, før jeg begynte å tenke på å gå videre fra det trinnet.
Men jeg var litt rusten, når det gjaldt damer, da jeg traff hu jenta på danskebåten, i 88.
Så jeg var bare fornøyd med å treffe en pen og hyggelig jente fra Stavern, så jeg tenkte ikke over det, at hun var 3-4 år yngre vel.
For jeg var ikke vant til å tenke sånn.
Men de neste damene jeg sjekka opp, på Samhold og russekroer osv., de var eldre igjen da.
Men jeg syntes egentlig det var greit egentlig, å sjekke opp hun Stavern-jenta, siden jeg følte meg litt yngre enn Magne Winnem og Raymond og de folka, for dem så i hvertfall en del eldre ut, og hadde bil og lappen osv., mens jeg var litt treigere.
Og jeg var jo fra Larvik, som var like ved Stavern, og jeg oppførte meg jo bra, og klådde ikke på hu jenta, eller noe.
Jeg var også rimelig trøtt, den dagen, for jeg måtte møte dem ved bensinstasjonen, i Sande, klokka 7 om morgenen, eller noe, etter å ha fått overnatte, hos Kjetil Holshagen og dem, på Dunihagan.
Og jeg så jo ganske ung ut selv, og hadde vel bare vært i puberteten siden jeg var 17 år, eller noe, siden jeg bodde aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år, så ble det vel sånn, at jeg kom seint i puberteten.
Det var vel da jeg var i Sveits, sommeren 1987, at jeg begynte å få noe kjønnshår osv., så det ikke ble så flaut å dusje etter gymen, i skoleåret 87/88, så turte jeg det, men ikke året før, da var jeg rimelig flau.
Så sånn var det.
Så får man heller skrive om personlige ting her da, siden det virker som at det er noe rare greier, som foregår i Norge.
Da jeg studerte i Sunderland, så hadde vi ikke TV i leiligheten.
For ingen hadde råd å betale lisens, og heller ikke kjøpe TV vel.
Men Brusk kjøpte TV, i naboleiligheten da.
For han fikk Erasmus-stipend og hele pakka.
Som ikke jeg fikk da.
Men men.
Selv om jeg vel fikk for mye studielån, når det endelig dukka opp fire måneder forsinka osv.
Det er mulig.
Men jeg pleide å sitte mye inne på rommet mitt, da jeg ble blakk.
De dagene jeg ikke var på universitetet eller sports-senteret da.
Men det var ikke sånn at jeg bare satt på rommet da.
De første ukene.
Og den første uka spesiellt, da jeg ikke hadde internett.
Da dro jeg på byen hver kveld, og dro og drakk meg full i Sunderland første kvelden, og Newcastle andre kvelden, mener jeg det var.
Hvis jeg ikke dro til Newcastle allerede første kvelden.
Det er mulig.
Så jeg var ganske mye på byen der.
Så det var ikke bare studentene der, som kjente meg igjen.
Det var vel noen av de lokale folka og, tror jeg.
For jeg pleide å prøve å finne kule klær, i de kule klesbutikkene i Oslo osv.
Så jeg hadde vel ganske kule klær og sånn, tror jeg.
Og hadde også trent en del på Sats osv., de siste årene i Oslo.
Så hvis jeg fant fram noen av de kuleste klærna mine, samtidig mens at jeg trente mye der, og fikk bort alt mageflesket, vil jeg si, etter å ha svømt noen timer i det bassenget i Sunderland der.
Jeg trengte å trene skikkelig, for å slappe av, jeg var stressa og anspent, pga. det her ‘mafian’-greiene, i Norge, og også at tryne mitt så rart ut hele tida.
Ei dame på Bentsebru-gata legesenter.
Som hun Cecilie Hyde, hadde anbefalt meg, i Oslo, det første året jeg bodde der vel.
Hun dama på legekontoret der, sa at huden trengte tid for å fikse seg.
Så regna med at trynet ville bli i orden igjen.
Og det hjalp vel, at jeg stressa med å rydde og vaske leiligheten i Oslo osv., natta før jeg dro til Sunderland.
For hvis jeg hadde ringer under øya, da så jeg ikke så ung og femi ut, som trynet mitt så ut, siden det hadde blitt fucka opp, som jeg har forklart om på bloggen her før.
Og hvis jeg trente, og svømte da, så jeg omtrent drakk all kloren i bassenget.
Da så trynet mitt mer normalt ut, av en eller annen grunn.
Så jeg gjorde det noen ganger da, svømte i en time eller noe, i et strekk, som jeg leste at Stein Erik Hagen, eks-kjøpmann og Orkla-eier osv., hadde gjort, før han bestemte seg for å selge aksjene i Steen og Strøm-gruppen, til utlandet.
Så det er kanskje noe man får en hang til, etter å ha jobbet i Rimi, det er mulig.
Så sånn var det.
Men jeg satt en del inne på rommet mitt der da.
Fordi hun tyske dama.
Hva het hun da.
Dörthe, som var sammen med Iwo, også fra Tyskland, eller egentlig Romania, eller noe.
Dörthe, satt hele tida, i loungen, som var et rom, med kjøkkenet.
Hun satt der med laptopen sin, og trådløst internett-kort da.
Og Iwo pleide å spørre henne om hun var ‘frisky’, kåt, ganske ofte, da jeg var i kjøkkenet der, og lagde mat, kylling-nuggets og chips og chilli con carne, og biff og sånn pleide jeg å lage.
Biff, siden jeg trente så mye der.
Og jeg hadde litt bedre råd, de første ukene i hvertall, en her.
Og vi hadde Aldi-butikk der.
Som er billigere enn Lidl, men bedre varer, synes jeg.
I hvertfall likte jeg den Aldi butikken de hadde i Sunderland.
Du kunne få masse øl og biff og halve butikken nesten for 20 pund, som hadde kosta kanskje 500 kroner i Norge.
Så da var det litt artig å bo noen måneder i utlandet osv.
Da skjønner man, at om Rimi eller Rema eller Kiwi, er en krone billigere, på Pizza Granidosa og sånn, i Norge.
Da er ikke det så nøye, hvis du går på Aldi, i England, så er det halv pris, og sikkert enda billigere, enn hvis du går på Marks and Spencers, som også de er billigere, vil jeg tro, enn de norske butikkene.
Så i Norge, så er det ikke konkurranse på samme måte, på matpriser osv., som det er i England.
Og det er heller ikke på langt nær det samme utvalget.
Bårde Marks and Spencers og Aldi, f.eks., de har mange varer, som man bare får kjøpt hos dem omtrent.
Om det er egne merkevarer, eller ukjente merker, som har egne avtaler med den kjeden.
Så hvis det er ti syltetøy-merker i Norge, så er det kanskje hundre i England da.
Bare for å ta et eksempel.
Så det kan være at det er noe slags samarbeid mellom kjedene i Norge.
Nå vet ikke jeg som mye om Lidl.
Og jeg har hatt dårlig erfaring med dem, her i Liverpool.
Men i Berlin, så synes jeg de var billige og bra.
Men hvorfor de forsvant fra Norge, det vet jeg ikke.
Men det har kanskje med, at nordmenn er skeptiske til Tyskland ennå, pga. krigen osv.
Det er mulig.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Men når jeg ikke lagde mat, eller trente, eller var på universitetet, eller på biblioteket som lå i gåavstand fra the Forge, eller på byen i Sunderland eller Newcastle.
Eller på studentfester, som jeg faktisk var på noen ganger og.
Når jeg ikke dreiv med sånne ting, da satt jeg på rommet, og hørte på musikk, eller så på fotball.
Eller studerte data da.
Eller prøvde å ringe lånekassa eller HiO for å ordne med fagene og studielånet osv.
Men men.
Men da likte jeg å høre på alternative rock-stasjoner.
Som jeg fikk inn på Winamp osv.
Det var mange forskjellige alternativ rock online radio-stasjoner.
Jeg husker ikke alle navnene nå.
Men den som det har blitt til at jeg hører på nå for tida da.
Og som jeg vel kan anbefale av de online alternativ rock radiokanalene.
Det er den som heter ‘the Buzz’, osv.
Den går det ann å få inn på Real Player osv.
Og den har ikke så alt for nerdete jingles osv., mener jeg å huske, som noen av de andre online radiokanalene har.
Hvis jeg ikke husker feil.
Det er musikk i samme stilen som MTV2 omtrent vel.
Jeg synes det er bra musikk de spiller i hvertfall.
Litt blanding av ny musikk, og kanskje 10 og 20 år gammmel alternativ musikk osv.
Mest kjente sanger da.
Så jeg tenkte jeg kunne ta med om det i samme slengen.
Da jeg så det søket der, så kom jeg på da jeg bodde i Oslo, før jeg hørte om det her, at jeg var forfulgt av den her ‘mafian’.
Da jobba jeg på Rimi, i 8-10 timer om dagen, som forskjellige grader av leder, fra låseansvarlig til butikksjef.
Og på kvelden så satt jeg foran pc-en og enten quizzet på #quiz-show på irc, eller chattet med venner og kjente på #blablabla på irc, eller på MSN eller Mirabilis ICQ, som kom først.
Så når det ble kveld.
Eller natt ble det vel gjerne før jeg tok kvelden, med den døgnrytmen jeg hadde.
Jeg pleide å stå opp kl. 12, og dra rett på jobben, for jeg pleide å ha seinvakt.
Og da la jeg meg sånn i 3-4 tida da, ofte.
Det ble bare sånn, for når jeg kom hjem fra jobb, sånn i 21-22 tiden.
Da pleide jeg å spise mye mat.
Så den maten måtte jo synke osv.
For da hadde jeg gjerne jobbet hardt i butikken, og løpt rundt og spredd varer, eller noe annet morsomt, gjerne i full fart, for at vi ikke skulle miste kontroll på butikken osv.
Men men.
Men poenget var, at da måtte jeg prøve å roe ned, etter all jobbingen, og all chattingen og quizzingen osv.
Så da pleide jeg å lesen noen bøker, helt til jeg sovna da.
For, da var jeg så stressa ofte.
Så hvis jeg ikke konsentrerte meg, om å sovne, så lå jeg gjerne våken i timer.
Særlig hvis jeg skulle jobbe lørdag.
Da måtte jeg jo stå opp klokka 6, for da skulle jeg åpne butikken klokka 7.
Og jeg pleide å legge meg klokka 3-4.
Pga. døgnrytmen min osv.
Det nytta ikke å spise på jobb.
For da var det bare retur, og kø i kassa, og tipping osv., hele tida.
Eller en selger som skulle spørre om noe.
Så det var bare å gi opp.
Magne Winnem, en kamerat fra videregående i Drammen, han pleide å få en av jentene i butikken, til å smøre brødskiver for han.
Pga. de nevnte problemene.
Men det er å be om bråk i Norge.
Det gjorde jeg aldri.
Det tenkte jeg ikke på en gang.
Hvis du spørr feil jente, så putter hun sikkert noe dritt i maten, eller noe.
Så det tenkte jeg ikke på.
Men det var som sagt nesten håpløst å sette seg ned å spise, hvis du var den eneste lederen i butikken.
Som jeg nesten alltid pleide å være, siden jeg pleide å ha seinvaktene.
Men jeg orka ikke å ha en butikksjef Kristian Kvehaugen, på Bjørndal, eller en assistent Irene Ottesen, på Bjørndal, løpende rundt, og kommandere eller intrigere, eller hva man skal kalle det.
Så jeg var veldig takknemelig, da jeg fikk lov å jobbe seinvaktene på Bjørndal, som eneste leder der, det var digg.
Og i tillegg, så dukket det opp bare fine, unge damer, som jeg skulle sjefe for, på seinvaktene.
Det var vanligvis 4-5 fine snupper, eller hva man skal kalle dem, fra Norge, men også mange utenlandske da, siden det var på Bjørndal.
Men jeg gikk stort sett bra sammen med de utenlandske jentene, på jobb osv.
Fordi, jeg har litt skeive og gule tenner og sånn.
For jeg ville ikke ha regulering på ungdomsskolen, for jeg syntes jeg ble nok mobba fra før.
Og det ble jeg og, så jeg synes det var rett valg ennå.
Og faren min lot meg bo aleine, fra jeg var ni år.
Så jeg var ofte ganske nedfor.
Og jeg drakk veldig mye cola, for det fikk jeg alltid av fattern.
Og det er koffein i cola, så det ble jeg vel mer eller mindre avhengig av.
Og jeg var ikke så flink til å pusse tenner, siden jeg var ofte så nedfor, at jeg satt omtrent som paralysert i sofaen av stress og angst noen ganger, siden jeg ikke var vant til å bo aleine, og ikke forstod hvorfor jeg absolutt skulle bo i det huset aleine, når fattern og dama hans og søstra mi, og fra to til tre stesøsken bodde i et hus et par hundre meter ned en vei osv.
Så da var det ofte at jeg var så nedfor at jeg ikke pussa tenna og sånn så mye.
I hvertfall ikke før jeg begynte på ungdomsskolen.
Og da var tenna allerede ganske gule, mener jeg å huske.
For det husker jeg Per Furuheim, sa engang, da fattern lot meg sitte i bilen, mens han var oppe hos Ruth Furuheim.
Da sa han, ‘han har gulere tenner enn meg’, til noen kamerater.
Og det var vel før jeg begynte på ungdomsskolen tror jeg.
Men men.
Og jeg jobba ofte så mye, at jeg fikk mørke ringer under øya osv.
Så de norske damene, synes nok kanskje ikke at jeg så sossete og boyband-aktig nok ut.
Mens de utenlandske jentene, de tror jeg er vant til gutter og menn, som ser litt tøffere ut.
Eller mindre boyband-aktige ut.
Så jeg gikk stort sett greit overens med de utenlandske jentene på jobben.
Men det går jo på oppførsel osv. og det.
Men jeg synes mange av de, spesiellt de pakistanske damene, husker jeg, de oppførte seg ofte veldig bra.
Så jeg likte både de norske og de utenlandske damene, som jobba på Rimi Bjørndal, må jeg innrømme.
Så det var ikke sånn at det var dårlig arbeidsmiljø, eller noe, på Rimi Bjørndal.
Men jeg jobba like bra på Rimi Nylænde, i årene før, selv om det var kanskje mer kjedelige kolleger for en ungkar der.
Det er mulig.
Men men.
Men jeg pleide som sagt å lese bøker, før jeg fikk sove osv.
For jeg var ofte oppspillt, eller hva det heter, siden jeg hadde et ganske hektisk liv.
Jeg hadde fotball-trening osv., i tillegg til data og jobbing osv og.
Og jeg var på byen med bruttern og noen kamerater osv. og.
Så jeg hadde litt å drive med.
Jeg likte å lese bøker på norsk.
For jeg leste bøker for å slappe av, skal jeg være ærlig.
Så da foretrakk jeg å lese norske bøker.
For det var enklere, da slapp jeg å anstrenge meg, for å lese, som jeg vel måtte for å lese på engelsk.
Selv om jeg sikkert leser engelske bøker mye lettere nå.
Det er vel bare en vanesak.
Men men.
Da jeg bodde på Bergeråsen, så leste jeg mest krim, som LeCarre, Maclean, og han som skrev om gåten Jason Bourne osv.
Jeg leste mange bøker av hver av de forfatterne.
Men da jeg flytta til Oslo, og var student, så pleide jeg å lese en del science-fiction osv., det første året jeg bodde i Oslo.
Orwell og Huxley og mye annet da.
Og også norske bøker, begynte jeg å lese mye av etterhvert.
Jeg leste nesten alt av Hamsun.
Noen av bøkene har jeg lest to ganger nå.
Jeg leste Mykle.
Cecilie, venninna til søstra mi, fikk meg til å lese Ambjørnsen/den siste revejakta, og hvite niggere osv.
Og Lars Saabye Christensen, fikk de vel meg til å lese.
Beatles prata hun Cecilie om, hele tida.
Og hun fikk meg til å lese Bjørnboe/Uten en tråd, eller hva den heter.
Den leste jeg mens jeg lå ved siden av henne, i senga til bestemora hennes, i Svelvik.
Da jeg og søstra mi var på besøk i 89 en gang.
Men hun Cecilie pleide å være mye på besøk hos meg på Bergeråsen og da.
Men jeg rørte henne ikke da.
Hun hadde vel klær på og tror jeg.
Noe sånt.
Men hun var vel også lesbisk eller bifil, må jeg skrive.
Men det hendte, når hun lå i vannsenga, mellom meg og søstra mi.
Vi hang mye sammen, i noen måneder, så vi lå til og med i samme seng.
På rommet mitt.
Og da hendte det, at hun Cecilie og jeg, i søvne, ble litt nærgående.
Så det var nesten som sex.
Og ganske digg faktisk, husker jeg.
Men vi hadde klær på oss da.
Men vi bare ble veldig nærgående og var vel litt kåte begge to da, så i søvne så husker jeg sånn vagt at det skjedde noe greier.
Men ikke noe alvorlig, for vi hadde klær på oss.
Men sånn var det.
Men hun fortalte visst søstra mi seinere, at hu hadde vært forelska i henne.
Og da hadde søstra mi vært venninne med henne i 2-3 år, uten å skjønne tegninga.
Men da fikk hu vel litt sjokk, og kutta ut henne som venninne da.
Så søstra mi er nok litt nerd, eller i hvertfall litt treg, må man nok si, når det gjelder sånne underfundige ting, og å skjønne mennesker også.
Men det er nok jeg litt også.
Kanskje det er pga. muttern, som var ganske opptatt av at ting skulle være gammeldagse og ordentlige og sånn.
Det er mulig.
Noe sånt.
Men jeg leste også en bok på Bergeråsen, som jeg kom på nå.
Det var Johan Borgen – Lillelord.
Som vi måtte lese, i 1. eller 2. klasse, på videregående.
Sa norsklærer Samland.
Og den boka synes jeg faktisk var ganske artig.
Han gikk inn i noe tilstand, og dro på hytta på Hurumlandet, var det vel, og sånn.
Og tulla med tanta si osv., tror jeg det var.
Det ville nok ikke jeg ha gjort men.
Da hadde det blitt litt slitsomme tilstander i familien.
Selv om tante Tone skulle danse og sånn noen ganger.
Og vel må sies å ha flørta litt, i bryllupet til sønnen sin Tommy, i Fredrikstad, i 2002.
Løff heter hun til etternavn, eller pikenavn.
Mora hennes bor i Drammen, og heter Fru Løff.
Hvis hun ikke er død nå da.
Hun hadde også en dansk mann, en stund, ved siden av onkelen min, Håkon.
Som ikke dukka opp i bryllupet til sønnen sin, Tommy.
Men Tone bestemte seg visst for å bli på Bergeråsen med Håkon da.
Så det er kanskje Tone som er sjefen der.
Hva vet jeg.
Men men.
Hun sa at jeg kunne ha hjemmet deres som et reservehjem osv.
På Bergeråsen.
Men Tone og Håkon.
Ærlig talt.
Jeg trokke jeg hadde orka det.
Selv om de er hyggelige.
Men jeg tror det er litt tilstander der.
Pia sa at Håkon hadde drevet med incest med ungene til dattra si Lene.
Men Pia sier jo også mye rart, det må jeg ta med.
Og Tommy sa at det ikke var sant, i begravelsen til Ågot, i år 2000, eller når det var igjen.
Men men.
Men jeg skulle skrive om bøker ja.
Jeg leste også Axel Jensen, som jeg syntes var bra.
Og Jens Bjørneboe.
Og en bok som het Ikaros, husker jeg.
Og en del nye forfattere, som Vetle Lid Larssen, eller hva han heter.
Og han som skrev salmer ved reisens slutt osv.
Erik Fosnes Hansen, var det vel.
Søstra mi ga meg vel den.
Og sa at Onkel Runar hadde lest den, da de var i bryllupet til Heidi, kusina vår, var det vel, i Roma, for ti år siden, eller noe.
Men men.
Og masse andre bøker.
Men en av de nye norske forfatterne, som jeg synes har skrevet best.
Som skriver på en vanlig måte.
Og ikke på en tilgjort måte, som f.eks. Erlend Loe da.
Som vel var typisk 90-talls.
Men Ramslie, og også han med Trynefaktoren og Hilal osv.
Hva heter han da.
Jeg leste Kjærstad, og hva de nå heter alle sammen.
Den siste Dylan.
Hva heter han da.
Jeg får søke her.
Torgrim Eggen ja.
Han synes jeg også skriver bra.
Så hvis jeg skal nevne to norske forfattere, av de nålevnde, som jeg synes er bra, så er det vel Eggen og Ramslie, vil jeg si.
Hamsun synes jeg jo skriver veldig bra.
Det må vel være favorittforfatteren min, uansett hva han drev med under krigen.
Men men.
Bjørneboe og Mykle og Axel Jensen osv., synes jeg også som sagt er dyktige.
Og Ambjørnsen og Lars Saabye Christensen er jo veldig dyktige også, av de nålevende.
Halvbroren var kul å lese, for eksempel, synes jeg.
Men en bok som overrasket meg, det var Mikrokaos, av Lars Ramslie.
Den synes jeg var skrevet på en kul måte, og var artig å lese egentlig.
Så det blir spennende å se hva som dukker opp fra forfattere som Eggen og Ramslie osv., i årene fremover.
Hilal av Eggen syntes jeg også var kul.
Han var litt forut for sin tid kanskje, med å skrive om islam osv.
Det er mulig.
Men men.
Eggen er jo også flink til å ta opp tidsaktuelle tema, som trynefaktoren, som vel gikk på maktkonsentrasjonen i norsk politikk osv.
Uten at jeg vel rakk å lese ferdig den boka før jeg dro for å studere i Sunderland, i 2004.
Men jeg får håpe jeg får jobba og tjent opp noen penger, så kan jeg bestille de her bøkene.
Eller laste de ned som lydbøker på piratebay.
Vi får se.
Skal vi se om jeg finner mer om den Mikrokaos-boka da.
Mikrokaos er blitt en ganske god roman. Om den er så sterk som Biopsi er vanskelig å avgjøre, fordi de er så forskjellige. Mens Ramslies første roman er tett, vakker og poetisk, er Mikrokaos stor, luftig og høyst prosaisk, både i stil og innhold. Mens Biopsi skildrer et ekstraordinært forhold mellom far og sønn, beskriver Mikrokaos ordinære situasjoner som kjærlighetslivets banale kjekling, på en måte som gjør at de fleste vil kjenne seg igjen. Og mens Biopsi serverer et borgerlig-konservativt menneskebilde i en form rettet mot hjertet, er Mikrokaos en langt mer interessant og tankevekkende bok med et langt mer utfordrende menneskesyn.
Jeg leste også en bok av en franks forfattern, som jeg synes var dyktig, ikke så lenge før jeg dro til England.
Det var Hollenbeck, eller noe.
Skal vi se.
De grunnleggende bestanddeler, av Michel Houellebecq, var det jeg leste.
Og han hadde en del teorier, i forbindelse med dagens samfunn osv., som var interessant i hvertfall, som en yttring.
Man trenger jo ikke sluke alt man leser i bøker rått, man kan jo også lese bøker og aviser osv. med en viss distanse.
Sånn at det er vel ikke automatisk slik at man blir kommunist, av å lese en utgave av klassekampen, f.eks., selv om det kanskje virker som at noen tenker sånn, noen ganger.
Jeg kjøpte også ‘plattform’, av samme forfatter, før jeg dro til England.
Men den lånte jeg bort til medstudent Brusk, fra HiO, som bodde i naboleiligheten, sammen med noen tyske studenter og en jente fra USA, som het, tja, ikke godt å si, men hun hadde vel en navn hun og.
Hm.
Og en fra Bulgaria, eller noe, som het, tja, Gabriella, tror jeg.
Som studerte til å bli gymlærer osv.
Så hun studerte ‘sports’, eller hva de kallte det.
Hun var hyggelig.
Mora hennes var på besøk.
Og da bakte de til og med noe ungarske kaker eller flatbrød, eller hva man skalle kalle det.
Eller hvor hun var fra igjen.
Det var hyggelig.
Hva het hun amerikanske da.
Samme det.
Men Brusk lånte den boka da.
Men jeg dro til London, før jeg fikk sagt hadet osv.
Så han har vel den boka enda.
Hvis han ikke ga den bort da.
Så jeg fikk ikke lest den gitt.
Men men.
Jeg så den på W.H. Smith, i Sunderland.
Og vi pleide å ha noe sånn der diskusjonsgrupper, nesten, og diskuterte religion osv.
Jeg og Brusk og Nelifer, en tyrkisk dame, som bodde i Tyskland, som bodde i leiligheten vår, før hun og en annen tysk dame flytta.
Og hvem fler det var som var med.
Brusk dro meg med på det da.
Og det var jo artig.
Man måtte passe seg og ikke si noe stygt om islam da.
Men det er mulig islam blir litt stigmatisert i media osv. nå.
Hva vet jeg.
Men det er jo ikke så lett for en som ikke er muslim, å prate om islam, sikkert, uten å si noe feil.
Men det tror jeg muslimer skjønner selv og.
Men men.
Men jeg prøvde å være ganske diplomatisk osv. da, og ikke ha for sterke meninger osv.
Men jeg har egentlig ikke det nå.
Nå tror jeg det er mye som foregår i bakgrunnen, som ikke kommer frem i media osv.
Så nå er jeg ganske avventende og nøytral, før jeg vet mer om hva som har foregått/foregår, med New World Order, og den her såkallte jødiske verdenskonspirasjonen og/eller Illuminati, eller hva det er.
Men sånn er det.
Jeg kom vel med noen henvisninger til Houellebecq da, da vi hadde sånn here relgionsdiskusjons-grupper osv., i leiligheten vår.
Så da kjøpte jeg faktisk den plattform-boka, på engelsk og.
På W.H. Smith, i Sunderland.
For de første ukene i Sunderland, så hadde jeg god råd.
For jeg hadde jobba som leder hele sommeren, på Rimi Langhus, for butikksjef Stian slutta og begynte i noe ingeniørfirma, eller noe.
Så da trengte de en leder til å jobbe der, den sommeren.
Og jeg hadde jo fått ødelagt tryne, i Oslo, som jeg har skrevet om på bloggen her før, et halvt år tidligere.
Så det var kanskje ikke det mest innlysende valget, å jobbe i butikk, med flere hundre kunder innom hver dag, når man så rar ut i tryne.
Men jeg trengte penger, for å få kontroll, på livet mitt, med det her ‘mafian’-greiene osv.
Så derfor slo jeg til på det, å være leder på Rimi Nylænde, heltid, sommeren 2004, før jeg dro til Sunderland.
Og da brukte jeg mye møter og prøvde å vitse og være omgjengelig, ovenfor de unge gutta, som jobba der.
Og jeg tok de viktigste tingene selv, som frukta og alle bestillingene mer eller mindre.
Så da tror jeg vi klarte å holde butikken, minst like bra, som vanlig, på Rimi Langhus, som er en litt vanskelig butikk å få til å fremstå bra.
Siden det er så lite hylleplass og lagerplass der, samtidig som det er fler kunder innom, enn på Rimi Nylænde osv.
Nå har de jo revet den butikken da, så nå skal det bli ICA Supermarket der, hvis jeg ikke husker feil.
Og den butikken tror jeg sikkert kommer til å gå bra, siden det er like ved en stor vei, som går fra Ski, til Europaveien osv.
Så sånn er det
Men jeg ga den engelske platform-boka til hun Nelufer da.
Siden hun virka interessert i den forfatteren.
Fem pund, eller hva den boka kosta.
Det var ikke så mye for meg, på den tiden, som hadde jobba heltid, i ti år før det her.
Og hadde hatt noe forbrukslån osv., siden jeg var litt deppa osv., og prøvde å komme meg opp.
Men men.
Så jeg bare tok med den boka, da jeg var i bokhandleren, og lånte den til hun Nelufer da.
Men da tror jeg hun ville betale, noen dager seinere.
Noe sånt.
Og det tok jo fire måneder å få studielånet der.
Hadde jeg visst det, så hadde jeg nok ikke brukt så mye penger de første ukene.
Men sånn er det.
Nå får det vel være nok boktips her.
Jeg får heller skrive mer boktips, på en mer forhåpentligvis mer gjennomført måte, ved en senere anledning.
Det første året jeg bodde i Oslo, da studerte jeg på NHI. (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi).
Året før, så hadde jeg gått på skole i Drammen.
Så jeg gikk ikke sammen med de folka jeg kjente fra Svelvik, Berger og Sande, det siste året på videregående.
For de hadde ikke datalinje, på Sande videregående.
Så da starta jeg på Gjerde videregående, i Drammen.
Men to jenter fra Svelvik, Lill og Pia, adoptert fra Korea.
De flytta også til Oslo, for å jobbe, det samme året, høsten 89, etter videregående.
Lill, jobba på Nato-basen, på Kolsås, og det virka som om det var mye som skjedde der.
Uten at hun forklarte det i detalj.
Og uten at jeg skjønte hintet da.
Søstra mi, Pia (ikke fra Korea), og venninna hennes, Cecilie Hyde, fra Svelvik, de dro også inn til Oslo en helg.
Til Lill og de da.
De var ikke der så ofte, men en gang i blant.
Da ble søstra mi og Cecilie, kasta ut, og måtte sove på fortauet, på veien utenfor gården, som Lill og Pia bodde i, i Vogts gate, eller hva det het.
Det var noen falleferdige gårder, med store reklameskilt på.
De er nok revet nå.
Men men.
De hadde med sovepose, og lå på fortauet, sammen med hun Camila Skriung, som er redaktør, på studentavisa, for universitetet i Oslo, og også ei jente med blondt hår, tror jeg.
Som var venninna til Camilla.
Jeg husker ikke hva hu venninna heter nå.
Men jeg hadde jo ikke noe sovepose.
Og jeg hadde ikke blitt kasta ut.
Jeg hadde vært og leita etter Pia og Cecilie, som skulle på Blitz for å kjøpe hasj.
For det var det værste man kunne gjøre i 1989, det var å gå på Blitz for å kjøpe hasj.
Så da prøvde jeg å finne dem, før dem havna der da.
Så ble de sure på meg da, jeg likte ikke det her Blitz og hasj-greiene dems.
Så sånn var det.
Men dem hørte ikke på meg da.
Så sa jeg at de skulle legge seg inne.
Men det hørte dem ikke på.
Så sa jeg til de folka inne, at de skulle få inn Pia og Cecilie og Camilla og dem.
Men det hørte dem ikke på.
Jeg var vel den eneste gutten der, tror jeg.
Og så var det kanskje 8 jenter eller noe der.
Noe sånt.
Halvparten av de, sov på fortauet utenfor, i sovepose da, midt på Grønland, i Oslo Sentrum.
De jentene fra Sande, fikk røyk osv., i innvandrerbutikken like ved, husker jeg.
Men men.
Mer da.
Jo, jeg begynte å rote med ei dame fra Sande, som het Lise.
Pen med krøllete brunt hår, tror jeg.
Fin eller velformet også, må man vel si.
Hun tror jeg gikk i parallellklassen min, eller noe, på Sande, i skoleåret 87/88.
Men jeg huska ikke henne derfra, så hun må ha gått i en annen klasse, eller i Holmestrand, eller noe.
Noe sånt.
Men hun gikk og tok opp noen ekstra fag, på Wang, eller noe vel.
I Oslo.
Hvis hun ikke gikk tredje året da, det er mulig.
Så begynte jeg å rote litt med henne da, og hu lot meg ligge i senga sammen med henne, eller noe.
Men det skjedde ikke noe da.
Men dette her som jeg fortalte nå, var ikke det viktigste, med det her.
Grunnen til at jeg fikk flashback, det var at jeg prata med henne om jobb osv., i Oslo.
Det må kanskje ha vært etter at hu var ferdig med å gå på Wang det da.
Det er mulig.
Det hu sa, det var i hvertfall, at på alle kontorjobbene, som hun søkte i Oslo.
(Det her var i 1989 eller 1990).
Hun sa på alle kontorjobbene, så var det noe grisete greier, som jentene ble bedt om å gjøre.
Det var så mye av det, klagde hun.
Og det hadde aldri jeg hørt om, enda jeg leste avisa hver dag, og hadde gjort det i en ti års tid da.
Så det er nok ikke alt som dukker opp i avisene.
Hun fortalte blant annet, for å gi et eksempel, at et sted, så sa de, at på fredager, så måtte hun sitte på kontoret, i trusa, for da likte sjefen å ta seg en runk, mens han så på sekretæren.
Og sånn var det visst over hele linja, og ikke bare på et eller to steder.
Og det her, kan man aldri lese om i avisa.
Så jeg trodde nesten ikke hva hu sa.
Men hun virka helt oppriktig.
Og hun var nok ikke den av jentene som var på festen der osv., som var mest løs på tråden, tror jeg.
Hun virka helt grei for meg.
Da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg en kamerat, som het Kjetil Holshagen.
Og han flytta til Sande.
Så han kjente hun Lise.
Jeg husker ikke hva hu het til etternavn.
Og han var jo med, til Gøteborg, sommeren 1991.
Altså et drøyt år vel, etter at jeg prata med hu Lise sist vel da.
Men da visste han det, at jeg hadde møtt henne i Oslo.
Uten at jeg vet hvordan han visste det.
Men neste gang jeg prata med han, da var visst hu gravid osv.
Noe sånt.
Så han Kjetil Holshagen, veit hvem hu Lise er.
Så det er sikkert mulig å finne ut hva hu heter til etternavn osv., igjen, i tilfelle noen tror at det her er noe jeg har funnet på.
Men jeg tror nok det skjer litt av hver, på kontorene rundt omkring, som ikke kommer så særlig lengre, enn til døra i den bygningen hvor det skjer.
At det er noe nettverk, og alle firmaene beskytter hverandre, for de synes det er så artig å ha noen horer, eller hva man skal kalle dem, på kontoret.
Og hvis man har en arbeidssak, som meg, i et firma, hvor slikt har forekommet.
Som hos Bertelsmann Arvatos Microsoft Scandinavian Product Activation.
Da rotter politiet og firmaene seg sammen, og motarbeider dette, for å hindre at dette skal komme ut da.
Så her er det noe lysskye, underverden-ting, som politiet og forretningsverdenen, er med på, vil jeg si.
Og damene vet nok om dette.
Men ingen vil si det til de vanlige folka.
Og jeg vet ikke om avisene vet om dette, men det tror jeg nok.
Så her er det nok en del som har litt å svare på, vil jeg tro.
Så sånn er nok det.
Men hun Lise sa i hvertfall hvordan det var da, så det er bra at noen damer ikke finner seg i å bli brukt som horer, bare fordi at de har gått på kontorlinja.
Så det er bra synes jeg, at det er noen damer som er ordentlige og ikke finner seg i å bli brukt som horer, fra sånne lure sjefer, på kontorene osv.
Synes jeg ihvertfall da.
Jeg synes ikke det burde foregå lysskye aktiviteter på jobb osv.
Men nå er kanskje jeg gammeldags da.
Det er mulig.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er hun Camilla Skriung, fra Svelvik, som før var i Natur og Ungdom, og nå er daglig leder i Universitas, studentavisa, for universitetet i Oslo.
Her driver hun med noe natur og ungdom greier, og sover ikke i sovepose, på fortauet, på Grønland, etter å ha blitt kasta ut av venninnene sine, av en eller annen grunn.
Camilla, har vært aktiv på venstresida, helt siden hun bodde i Svelvik vel, men hun ville ikke skrive noe om, i universitetsavisa, om at skandinaviske og andre folk ble utnyttet, og brukt som slaver og horer og det som er, på Bertelsmann Arvatos Microsoft-aktivering i Liverpool nei.
Neida.
De radikale folka i Norge, de står opp for de rike firmaene.
Så her er det ikke noe håp, å få gjennomslag for vanlige folks rettigheter.
Men vanlige folk er vel ikke kule nok, de liker bare vanlig musikk, og ikke kul nok musikk.
Så da får de ikke noe hjelp.
Så sånn er det.
PS 2.
Ca. her var det Camilla og Cecilie og søstra mi, og hu venninna til Camilla sov på fortauet, hvis jeg husker riktig.
