sorry that I deleted you from Facebook, but I thought it was a bit strange with all the Legoland-updates and that you previous picture was a bit strange.
I was in London yesterday, and then I also went to Brighton with the train, with some christmas-presents for your parents.
I talked with your old neighbours in Shoreham, and they said they'd moved to Southwick, so I went there.
But I tried to call number-enquieries, and they said the number wasn't published, and I had to catch the next train to London because I went only on a day-trip with National Express, from Liverpool to London, (since I'm unemployed unfortunatly).
But I left the Christmas-presents in the video-shop, in Southwick, 'Tomorrows word', for you parents.
Hope you can tell them for me, because I like better to write on Facebook, than to take calls, since when I worked as a shop-manager, people would call all the time, on my rest-days etc., so the phone still makes me a bit stressed from that.
But anyway, hope you have a nice Christmas, and sorry that I forgot to write down the phone-number, to your parents landline, before I went to Brighton, because I think I have it somewhere from before.
I took some pictures, since I write about travels etc., on my Norwegian blog.
So I see if I can add some of them to explain.
Hope this is alright!
Merry Christmas again,
Erik
PS.
Here are the pictures:
PS.
Det gikk visst bare ann å sende et bilde i hver Facebook-melding, så jeg måtte sende to meldinger, (det her er den video-butikken, i Soutwick ved Brighton, som jeg la igjen de julegavene til Hudson-familien i da. Meg og min tremenning Øystein Andersen, sin gamle vertsfamilie, fra da vi var på språkreise i England, og seinere fikk vi bo der mens vi var på ferie. Jeg var der sommeren 1988 med tremenningen min Øystein Andersen, på språkreise, sommeren 1989 aleine, på ferie, og sommeren 1990, sammen med tremenningen min Øystein Andersen igjen, på en drøy ukes ferie vel):
Jeg kjøpte sånne sjokolade-skjell, til hu kona i familien.
Og det var fordi, at da jeg dro dit på ferie, med englands-båten, Braemar, aleine, sommeren 1989, så kjøpte jeg sånne skjell til hu kona i familien, i tax-free-butikken på Braemar.
For jeg syntes at jeg måtte kjøpe noe gave.
(Siden jeg fikk lov å bo der gratis på ferie, etter å ha vært der på språkreise sommeren før.
Det var Cecilie Hyde, venninna til søstra mi, som maste på meg, at jeg måtte dra.
Hu var mye hos meg, i Leirfaret, siden søstra mi flytta dit, rundt nyttår 1989.
Jeg kjøpte også CD-spiller til dem, tror jeg det var, ihvertfall noe stereo-greier, før jeg dro hjem, siden jeg fikk bo der gratis, i en uke eller en drøy uke vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Så kjøpte jeg også med noe seigmenner og noe annet godteri til ungene da, i samme slengen, i tax-free butikken, for ellers så tenkte jeg at dem kanskje hadde begynt å klage, siden mora fikk sånne skjell, for dem hadde fire unger som lagde bråk og liv der.
Men det var visst kanskje ikke helt riktig skjønte jeg.
Men samme det.
Men jeg kjøpte ihvertfall de skjella igjen, på Tesco.
Nå har jo ungene flytta, så nå slapp jeg å tenke på gaver til dem.
Han faren i familien er litt ram på flaska, så jeg tok bare med vin.
Det var vin som jeg kjøpte på Marks & Spencers, like over nyttår vel, siden jeg fikk en sånn £25 ‘voucher’ der, når jeg klarte et kurs, hos Learn Direct, i ‘literacy’, eller noe.
Noe sånt.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se om de blir sure fordi jeg la det igjen i videobutikken.
Finn Kalvik innrømmer nå at Bård Tufte Johansen og Harald Eia holdt på å ta knekken på ham med sine ukentlige «Finn Kalvik-nyheter» i 1998.
VONDT: – Det går jo så fint nå, men jeg hadde fryktelig vondt mens det stod på – og for ett år siden klarte jeg rett og slett ikke å snakke om hva Kalvik-nyhetene i «Åpen post» gjorde med meg, sier Finn Kalvik. Foto: Magnar Kirkenes
Kalvik måtte søke psykologhjelp for å «finne seg sjæl» igjen. Folk i underverdenen tilbød seg «å stoppe» Johansen og Eia.
Først nå orker den folkekjære artisten å snakke om problemene som Bård Tufte Johansen, Harald Eia og TV-programmet «Åpen post» påførte ham.
Det får humor-gjengen bak det populære NRK-programmet til å slå full retrett:
– Jeg snakker på vegne av oss alle sammen – og vi er svært lei oss for det som har skjedd, sier prosjektleder for «Åpen post», Lars Hognestad.
Han sier imidlertid at de fikk en aksept underveis (februar 1988) på at dette var greit – og de oppfattet også Kalviks deltagelse i det siste programmet som en form for aksept for at det de gjorde var greit for Kalvik.
Psykologhjelp
Det var altså ikke tilfellet:
– Jeg ble stoppet av folk på gaten som spurte om jeg var Finn Kalvik – og så begynte de å le av meg. 20 ungdommer som stod der og gapskrattet. Jeg følte meg mobbet av gutta i «Åpen post», sier Finn Kalvik til VG.
– Det var så ille at jeg måtte få psykologhjelp for å bygge opp selvfølelsen igjen, fortsetter Kalvik.
Livet har definitivt snudd seg for Finn Kalvik det siste året. Han har ny plate ute på markedet som har solgt 10 000 bare den siste måneden.
– Det går jo så fint nå, men jeg hadde fryktelig vondt mens det stod på – og for ett år siden klarte jeg rett og slett ikke å snakke om hva Kalvik-nyhetene i «Åpen post» gjorde med meg. Jeg følte at de gutta ikke ante hva de gjorde med selvfølelsen min, både som artist, kunstner og menneske. Fra det å være pensum på skolen, få stående ovasjoner i konsertsalen – til å møte en gjeng med ungdommer som ler seg i hjel når de ser deg på grunn av dette TV-programmet, det var vondt. Svært vondt.
Støtte
Finn Kalvik legger ikke skjul på at han også fikk mye støtte i denne vanskelige perioden. Både i form av vennlige klapp på skulderen – og mer dramatiske støtteerklæringer.
– Jeg har opp gjennom årene opptrådt i mange fengsler – og jeg fikk henvendelser fra folk i underverdenen som sa at hvis jeg ville ha hjelp til å stoppe Eia og Tufte Johansen, så skulle jeg bare si ifra. Riktignok fremsatt med litt humor og mørk sarkasme, men likevel.
Kalvik benekter på det sterkeste at han på noe tidspunkt ga sin godkjennelse til «Finn Kalvik-nyhetene».
– Jeg hadde selvfølgelig aldri gitt dem tillatelse til å drite meg ut på denne måten. I stedet måtte jeg bare svelge dette innholdsløse dusteriet, sier Finn.
Det lå heller ingen form for aksept fra hans side i det faktum at han takket ja til å være med i det siste programmet den sesongen.
– Jeg var så fortvilet, jeg måtte ta bort noe av effekten av dette TV-programmet. Jeg følte at jeg måtte ta tyren ved hornene. Gå inn på deres arena og avmystifisere det. Kort og godt i et forsøk på å bli kvitt denne greia på, sier Kalvik, som utover det ikke hadde noen form for kontakt med herrene Johansen/Eia – eller deres medarbeidere.
– Bortsett fra at Harald Eia faktisk ringte hjem til min 15 år gamle datter som bor hos min eks-kone – og spurte henne hvordan faren hennes tok dette. Tenk det. I stedet for å ringe meg – og spørre. Jeg var helt opprørt.
Grunnen til at jeg tar med om dette, er at noen faktisk har begynt med Finn Kalvik-nyhetene på engelsk nå. En tidligere samarbeidspartner av Kalvik, Ralph McTell, en britisk artist, denger løs på Kalvik, i et intervju, på et Ralph McTell fan-nettsted, fra ifjor:
Så her kan vi se det, at det nok er en internasjonal krig, mot de nordiske/blonde, (som Finn Kalvik), fra omtrent resten av verden, visst med mobbing her, (fra McTell og Eia, f.eks.), kan det virke som for meg ihvertfall.
For McTell forteller en direkte løgn, hvis man kan stole på at dette er gjenngitt riktig, innimellom den andre mobbingen av Kalvik.
Jeg skal forklare mer om hva den løgnen er, jeg skal bare finne en YouTube-video her.
PS 3.
Ralph McTell, var mannen den kjente sangen ‘Streets of London’, som Finn Kalvik fikk oversette til norsk, siden denne typen, ‘singer-songwriter’-musikk, var et nytt fenomen i Norge, som Finn Kalvik var fan av, så måtte Kalvik dra til Storbritannia, for å lære, og fikk hjelp av blant annet McTell da.
Her er Ralph McTell, med ‘Streets of London’:
PS 4.
Og her er Finn Kalviks versjon av ‘Streets of London’, gjennskrevet på norsk, med tittelen ‘En tur rundt i byen’, fra 70-tallet vel, som hjalp Finn Kalvik å slå igjennom som en veletablert ‘singer-songwriter’-artist, i Norge, ifølge Ralph McTell, på nettsiden ovenfor:
PS 5.
Men så begynte Finn Kalvik å samarbeide med Abba, og skrive sine egne tekster etterhvert, og ikke bare oversette de fra engelsk.
Finn Kalvik vant jo den norske Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, med ‘Aldri i Livet’, og det er her McTells løgn ovenfra kommer inn, som jeg skal komme tilbake til.
Det som skjedde var, (ifølge McTell, på nettsiden ovenfor), at Kalvik ville lage en engelsk versjon, av ‘Aldri i Livet’, siden han stod sammen med Abba-jentene i studio, som var klare til å kore.
Så ville vel Finn Kalvik, gjerne lage en engelsk versjon, med Abba, mens han hadde sjangsen, men han var vel ikke så god i engelsk selv da.
Så han sendte dette over til McTell, i Storbritannia, som et haste-oppdrag, mens Abba-jentene venta hele kvelden i studio.
Ifølge nettstedet ovenfor.
Og resultatet, Finn Kalvik og Abba-damene, som synger Ralph McTells engelske versjon av ‘Aldri i Livet’, ‘Here in my Heart’, kan vi høre her:
PS 6.
Nå vet vi bakgrunnen, for hvordan Ralph McTell kjenner Finn Kalvik, og nå skal jeg ta for meg noen av ‘Finn Kalvik-nyhetene’, som Ralph McTell forteller, ifølge nettsiden ovenfor.
Det står mye rart om Finn Kalvik der, og noe jeg fant i farten, var dette:
‘Finn looked more like a boxer than a folk singer really’, dvs. ‘Finn så mer ut som en bokser enn en visesanger, egentlig’.
Ja vel, jeg husker godt at jeg så Finn Kalvik, i Melodi Grand Prix, i 1981, men at han så ut som en bokser, det falt meg vel ikke akkurat inn, skal jeg være ærlig.
Men dette er jo subjektivt da.
Vi får finne et ‘nålestikk’ til:
‘he wasn’t a great voice or a really great guitar player’, dvs. ‘han hadde ikke en veldig bra stemme og han var ikke en særlig bra gitarspiller’.
Noe sånt.
Det er vel subjektivt det og, selv om jeg synes at Finn Kalvik er flink og vel har en bra stemme, må man vel si.
Når jeg hørte ‘Aldri i Livet’, på Melodi Grand Prix, så tenkte jeg vel ikke at ‘han har en stygg stemme’.
Og heller ikke da jeg hørte, ‘Aldri ride ranke og vuggesang’, (eller hva den sangen heter), på 70-tallet, som vel var en av de første sangene jeg kan huske å hørt på radio, hvis jeg husker riktig.
Så her kan man, synes jeg, se at Ralph McTell, prøver å få Finn Kalvik til å virke litt dum, om vel som en litt dårligere artist, enn det han er, vil jeg si.
Så jeg synes dette ser ut som mobbing av Finn Kalvik.
Som ‘Finn Kalvik’-nyhetene på engelsk, vil jeg si.
Men ikke nok med denne mobbingen som jeg har nevnt til nå.
Neida, Ralph McTell kommer også med en direkte løgn, vil jeg si.
Det er dette her:
‘he got nominated in one of those quirky sort of ways the Norwegians have [..] they asked him to be their representative for the Norwegian entry for the Eurovision Song Contest’.
Det betyr:
‘han ble nominert på en av de særegne måtene nordmennene bruker [..] de spurte han, om han ville være deres representant, for det norske bidraget, i den europeiske Melodi Grand Prix-finalen’.
Altså, McTell sier at Finn Kalvik fikk representere Norge, på en ‘quirky’, dvs. særegen/bemerkelsesverdig/uvanlig måte.
Men, dette er _ikke_ sant.
Finn Kalvik ble ikke nominert til å representere Norge, på noen uvanlig måte.
Nei, Finn Kalvik vant den norske Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, på en helt vanlig måte, etter en TV-sendt avstemning, hvor han konkurrerte, på vanlig og rettferdig måte, såvidt jeg kan skjønne, mot 8-9 andre artister, og vant den norske Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, på en rettferdig og vanlig måte, såvidt jeg kan skjønne.
Jeg at det skal ha skjedd på noen uvanlig/bemerkelsesverdig/særegen måte, det må jeg si er løgn.
Og dette tolker jeg som at McTell driver og mobber Finn Kalvik, vil jeg si, og ikke vil innrømme at han vant den norske Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, på en rettferdig måte.
Og McTell får det også til å se ut som, mener jeg, som at Finn Kalvik, _ikke_ skrev sangen ‘Aldri i Livet’ selv, i tilegg at McTell får det til å se ut som, mener jeg, som om at Finn Kalvik ikke vant den norske finalen, men kom ‘gratis’ til den europeiske finalen, det året, på ‘walk-over’, gjennom at han fikk finaleplassen, fra noe komite, eller noe, uten at det var noen norsk finale, det året, i 1981.
Så dette er løgn og bakvaskelse, på høyt nivå, fra McTell, mot Kalvik, vil jeg si, hvis det som står på det nettstedet, ovenfor, er riktig.
(Denne artikkelen ovenfor, om Ralph McTell og Kalvik, skal visst være ordrett vel, fra en telefonsamtale ifjor da, mellom Ralph Mctell, og han som driver fan-nettstedet, en som heter Andy Langran, står det på førstesiden til det Ralph McTell-nettstedet, sjekka jeg nå.
Så enten McTell eller Langran, (eller begge), tuller med Finn Kalvik da, og har Finn Kalvik-nyhetene på engelsk, vil jeg si, på den nevnte nettsiden ovenfor da.
Så sånn er det).
Jeg skal se om jeg finner mer om dette, om at Finn Kalvik vant plassen i den europeiske Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, på en vanlig måte.
PS 7.
Her kan vi se det, at Finn Kalvik vant den norske finalen, på en vanlig og rettferdig måte, (såvidt jeg kan se ihvertfall), foran ni andre konkurrenter, i 1981, med ‘Aldri i Livet’:
Så jeg vil si at det virker som at Ralph McTell, er furten, på Finn Kalvik, og benytter enhver anledning, til å prate ‘dritt’ om han, som vi sier i Norge, og til å ødelegge rykte hans som musiker, vil jeg si, på engelske nettsteder om musikk.
Ihvertfall fra det jeg har sett hittil.
Noe sånt.
Unnet ikke McTell, Kalvik suksessen, men syntes det ble for mye, at Kalvik skulle oppnå denne suksessen, siden han hadde kopiert hans sang ‘Streets of London’, og fått en karriære, i Norge, mens hans egen karriære, aldri klarte å tangere suksessen med ‘Streets of London’, igjen?
Var kanskje McTell misunnelig, fordi ikke han fikk samarbeide med Abba-jentene, eller noen av de andre ‘dinosaurene’, i musikk-industrien?
Hvem vet.
Hva kan ha drevet McTell til å hate Finn Kalvik så mye, at han prater så mye dritt om han, som han gjør på nettsiden ovenfor?
Nei, det er ikke lett å si gitt.
Er det en krig mot nordmenn, fra britene?
Det kan det vel kanskje nesten virke som.
Det virker ikke som om McTell har noe som helst respekt for nordmenn, men bare ser på de som noen treige og isolerte og døve nordboere, eller noe, som man kan si alt man vil om, hvis man er en brite, uten at noen nordmann noen ganger kommer til å skjønne at de tuller med dem, eller tørre å ta dette opp.
Jeg selv kjenner jo en brite, som bor utenfor Brighton, kom jeg på nå, når jeg skriver om denne mobbingen, fra en brite, Ralph McTell, mot en nordmann, Finn Kalvik.
Mitt mulige svar på ‘Ralph McTell’, hvis vi sier at jeg er ‘Finn Kalvik’, det er Rick Hudson, fra Shoreham-by-sea, utenfor Brighton.
Han kom jeg på nå, at kan være den som tuller med meg, eventuelt.
Han sier han kjenner folk i Hamar, (en eksdame av han), og mange av de som har tullet med meg, på StatCounter, har jeg sett, har vært fra Hamar.
Er det en trend med slik tulling, fra briter, mot nordmenn, som jeg og Finn Kalvik er ofre for.
Hvem vet.
Men dette var noe jeg tenkte på nå, at hva hvis det er faren i min tidligere vertsfamilie, da jeg var på språkreise, i 1988, i Brighton, sammen med tremenningen min Øystein Andersen, Rick Hudson, i Gordon Rd., i Shoreham-by-sea, som tuller med meg.
Hva hvis Ralph McTell har et nettverk i Norge, som inkluderer Harald Eia, og har fått Eia til å tulle med Kalvik i Norge?
Hvem har Rick Hudson fått til å tulle med meg i Norge, tenkte jeg på nå.
Jeg var jo ikke så voksen, de gangene jeg var hos Hudson.
Jeg var der på språkreise, sammen med Øystein Andersen, tremenningen min, i 1988.
Så fikk vi lov å dra dit igjen, fortalte de oss, så jeg dro dit en uke, sommeren 1989, og igjen en uke, sammen med tremenningen min, Øystein Andersen, i 1990.
Og sommeren 1990, så skjønte jeg på dem, at noe var galt.
Så her kan det vært at han Rick Hudson, trodde at jeg dro til England, på ferie, fordi jeg var interessert i ungene hans, eller noe sånt?
Hvem vet.
Også har han tullet med meg, gjennom noe nettverk han og britene har hatt i Norge da.
Hvem vet.
Men jeg hadde egentlig ikke tenkt å dra til Brighton igjen.
For jeg syntes det virka litt rart, å dra tilbake til den vertsfamilien, uten at var i forbindelse med språkreise.
Men hun Cecilie Hyde, som var bestevenninna til søstra mi da, på den tida, som søstra mi flytta opp til meg, i desember 1988.
Hun Cecilie Hyde, flytta jo også opp til meg, må man nesten si.
For hun og søstra mi hang alltid sammen, det året der.
Så Cecilie Hyde, hun dro meg med til reisebyrået da, i Drammen, hvor jeg bestilte båt til England, og fly hjem.
For det var billigst, sa reisebyrået.
Jeg hadde ikke så mye penger, så jeg hadde egentlig ikke tenkt å dra på ferie.
Men hun Cecilie Hyde, hun overtalte meg til å dra til Brighton da.
Selv om jeg ikke skjønner hvorfor hun så gjerne ville det.
Også møtte jeg hun Siri Rognli Olsen, på båten til Harwick, ‘Braemar’, og hun var nok også kabalist, som Cecilie Hyde.
Så det kan ha vært noe kabalist-hevn.
At familien min var sure fordi jeg kalte meg Ribsskog, (fordi faren min hadde glemt å forrandre navnet mitt hos Folkeregisteret).
Og derfor sendte ei som het Olsen, (som var faren mins etternavn), for å tulle med meg, på englandsbåten.
Hun Cecilie Hyde, hun var jo sånn, at hun stort sett gikk i svarte klær, så hun tror jeg var kabalist, for de er jo liksom ‘den svarte siden’, i jing og jang-figuren da, for å si det sånn.
Og når jeg tenker tilbake, så husker jeg at Cecilie Hyde, overtalte søstra mi, til å bli med til Amsterdam.
For en Cecilie Hyde kjente, visste om noen jobber til de der.
Så Cecilie Hyde har kanskje fått søstra mi til å jobbe som prostituert i Amsterdam og?
Hvem vet.
Det siste der skal jeg ikke si sikkert, men jeg lurer ihvertfall.
Så sånn er det.
Mer da.
Så jeg tror ikke at jeg hadde dratt til England, hvis det ikke hadde vært for at hun Cecilie Hyde, dro meg med på det reisebyrået i Drammen, og gjerne ville ha meg unna, på ferie, virka det som.
Et par dager før jeg dro til England, den sommeren, så bodde jeg sammen med farmora mi og søstra mi, (og også Cecilie Hyde da, kan man nesten si), i huset til farmora mi på Sand.
Og da ville jeg ha litt tid for meg selv, så jeg dro til Marienlyst-badet, i Drammen, for å få meg litt sol da.
(For man kunne nesten ikke ligge og sole seg, på Sand.
En gang jeg lå på stranda på Sand, så kom rådgiveren fra Gjerdes VGS., i Drammen forbi, så det var litt flaut, for jeg var den eneste som lå der).
Så dukka plutselig Christell opp, uten bh, på Marienlyst-badet i Drammen.
Og da hadde hun fått skikkelig store pupper husker jeg, som 16-17 åring, var hun vel da.
Jeg var nesten 19, så da var hun nesten 17.
Og hadde D-cup pupper, vil jeg si, (eller C kanskje, noe sånt).
Og sprada rundt i bikinibuksa, på Marienlyst-badet, hvor også Terje Bakken var, en av Cecilie Hydes bekjente, fra Drammen, en punker med mørkt hår.
Men jeg ville ikke henge med både Terje Bakken og Christell.
Jeg kjente ikke Terje Bakken godt nok, så jeg bare stakk bort til Christell lå vel, mener jeg hu må ha vist da, og droppa han Terje Bakken, som jeg ikke skjønte hvorfor skulle henge sammen med Christell.
Så sånn var det.
Men det var vel litt rart?
At både Terje Bakken og Christell, skulle være på Marienlyst-badet, når jeg skulle få meg litt sol, før jeg dro til England?
Her må nok Cecilie Hyde ha ringt Terje Bakken, og søstra mi ha ringt Christell, vil man vel kanskje kunne tro.
Som noe kabalist-plott?
Det vil jeg tippe ihvertfall.
Så et varsko fra kabalist-plott.
Jeg tror Tina Hudson, kona til Rick Hudson, også var kabalist forresten.
Fordi hun fortalte meg en gang, at faren til den blonde datteren hennes, var en som ingen andre ville ha, og derfor lot hun han få henne, før de skilte seg.
Så derfor var hun eldste datteren rar da, mente de, Vicky Hudson.
Hun var ikke som de andre, sa hun Tina.
Det er sånn kabalist-mobbing av de blonde, vil jeg si.
Og da jeg og Øystein var der, i 1990, så sa han ene tyske språkstudenten, som bodde hos naboen, ‘have you fucked Vicky yet’, til Øystein.
Og da trøstet Tina, Øystein.
Så de var nok begge kabalister, vil jeg si.
Men Øystein sa da, ‘I’m not like that’.
Jeg kjefta på han tyske språkreisestudenten, siden han hadde fått Øystein til å få et sammenbrudd.
Men jeg skjønte egentlig ikke hva det var som foregikk.
Men jeg hørte at Tina sa til Rick Hudson da, at hun likte oppførselen til Øystein, men at jeg visst hadde gjort noe galt.
Men jeg skjønte ikke hvorfor Øystein knakk sammen, for jeg trodde det var en fleip bare, det han tyskeren sa, ‘have you fucked Vicky yet’, til Øystein.
Men Øystein tok det så tungt.
Så jeg lurte lenge på hva som foregikk.
Men jeg syntes jeg måtte reagere på en eller annen måte, siden Øystein var tremenningen min, så derfor kjefta jeg på han tyskeren da, som stadig stod i hagen der.
For å få han til å gå bort.
Så sånn var det.
Men Tina snakket til Rick, som om det var noe jeg hadde gjort galt da, husker jeg.
Men jeg måtte vel få lov å be han tyske språkstudenten å slutte å plage Øystein, siden han var den yngre tremenningen min, og jeg syntes jeg måtte gjøre noe, siden han fikk Øystein til å knekke sammen.
Så sånn var det.
Men her fikk visst jeg skylden, skjønte jeg.
Så her har kanskje han Rick Hudson, ringt til noen han kjenner i Hamar da, og spredd dritt om meg.
For Øystein prata med Tina, som fortalte dette veldig kort videre til Rick, som om jeg hadde gjort noe galt da.
Men jeg hadde jo vært der forrige sommeren og, så jeg likte ikke at de tyske språkstudentene var så frampå.
jeg følte meg kanskje litt vel hjemme der.
Men Rick og Tina hadde jo sagt at vi skulle oppføre oss som hjemme.
Og hvis noen sånne ‘idoter’ hadde oppført seg sånn, utafor leiligheten min, på Bergeråsen, så hadde jeg nok jagd dem vekk derfra og.
Hvis en ‘puslete’ tysker hadde mobbet den yngre tremenningen min Øystein, og fått han til å knekke sammen.
Da hadde jeg nok kjefta, hvis dette hadde skjedd i Leirfaret, da jeg bodde der og.
For der følte jeg meg ganske hjemme, mer enn jeg noengang gjorde i Oslo, vil jeg si.
Så sånn var det.
Så det kan godt være denne episoden her, som hjemsøker meg, og som gjør at jeg blir tullet med av familien min og noe ‘mafian’.
Hva vet jeg.
For disse Hudson, de hadde en familie i Nord-England, som de var fiender med.
Så noen ganger, så måtte han Rick Hudson, løpe ut hagedøra, i full fart, og gjemme seg, hver gang denne familien fra nord dukket opp, i forbindelse med en vendetta-sak da.
(Pga. dette, så har jeg ikke besøkt Hudson-familien, etter at jeg flyttet til Storbritannia, i 2004, fordi jeg overhørte jo i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, så derfor trodde jeg ikke at det var så smart å kontakte Hudson-familien, i tilfelle de også var med i noe ‘mafian’, som jeg mistenkte litt da, fra hvordan de oppførte seg, og de visste alt om naboene osv., og fra vennene deres osv.)
Så disse var nok egentlig noe mob, eller kabalist-mob/illuminat-mob, vil jeg si nå.
Selv om jeg ikke skjønte noe av det da, sommerne 1988, 1989 og 1990.
Så sånn var det.
Så her det kanskje en britisk kampanje mot meg og.
Han Rick Hudson kan ha kontaktet familien min i Norge, og fått de til å tulle med meg kanskje.
Eller at de var i det samme nettverket.
Hva vet jeg.
Noe var det nok ihvertfall.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
PS 9.
Nå skjønner jeg hva som foregår.
Kabalistene tuller meg med og faren min kanskje?
Mora mi var kabalist, og da jeg bodde hos henne i Larvik, så hørte jeg ‘Ride ranke’, med Finn Kalvik, på radioen, på begynnelsen av 70-tallet.
Og disse tuller med de norske.
Så ville de at livet mitt skulle bli som den sangen da.
At faren bare jobbet, som voksen.
Og derfor sjelden så gutten.
Og da gutten ble voksen, så bare jobbet han og, og så sjelden faren.
For kabalistene, dvs. mora mi, søstra mi, Jan Snoghøj, Cecilie Hyde, og bestemor Ingeborg vel, osv., de tålte nok ikke det, at jeg likte meg bedre hos faren min, enn hos moren min.
Så derfor har de tullet med meg hele livet, for å få livet mitt lik en av de første sangene jeg pleide å lytte på, når den var på radio, da jeg var sånn fem år, kanskje, og bodde på Østre Halsen, i Larvik.
Men kan jeg stole på faren min, eller er han med på det her og?
Hm.
Jeg tror det beste er å ta han til retten, så han kan han forklare der, hva han har gjort.
Han er jo Jebsen-sønn, så han er nok med på det her han og vel.
Hm.
Ja vi får se hva som skjer.
Det her må nok tas formelt, så jeg får anmelde han til politiet for omsorgssvikt, så får vi se hva som forklaringen kan være.
Vi får se.
Jeg skal se om jeg finner den sangen på YouTube.
Så så god kontroll har altså kabalistene i Norge.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
PS 10.
Her er teksten, til den sangen, Ride Ranke med Finn Kalvik, fra 1970-tallet:
Finn Kalvik – Ride Ranke (CAT’S IN A CRADLE) Norsk
Mitt barn kom til verden på en klinikk, det var en liten gutt vi fikk
Men jeg reiser så mye og rakk ikke hjem, da han lærte å gå var jeg ute igjen
Og sist jeg kom hjem kunne han snakke med meg
Han sa far jeg vil bli som deg, far, jeg vil bli som deg
Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen
I forrige uke fylte han ti, han sa takk for ballen, kom så leker vi
Kan du lære meg å sparke, jeg sa ikke nå, jeg har for mye å gjøre og tenke på
Men han var like blid da han gikk sin vei
Han sa far jeg vil bli slik som deg, far, jeg vil bli som deg
Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen
Han kom fra forelesning i går kveld, jeg sa hvordan går det, sett deg ned og fortell
Jeg er så stolt av deg, kom og sett deg da, men han ristet på hodet, smilte og sa
Jeg skal en tur på kino og trenger en bil
Kan jeg låne din, far, vær så snill
Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen
Jeg er forlengst pensjonert og min sønn er gift
Ringte ham i går og sa hei takk for sist
Det er så sjelden jeg ser deg, kan vi treffes en dag
Dessverre far det er bare mas og jag
Jeg har for mye å gjøre i jobben min
Men det var fint å høre stemmen din, far
Og da han la på røret skjønte jeg
At han var blitt slik som meg
Min sønn var slik som meg
Aldri ride ranke og vuggesang
Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam
Når kommer du hjem far, jeg vet ikke, men
Da skal vi få det fint igjen, sønn, da skal vi få det fint igjen
http://lyricsplayground.com/alpha/son…
PS 11.
Jeg skal se om jeg finner YouTube-videoen og:
PS 12.
Så det at jeg og Finn Kalvik, og andre nordmenn blir tullet med, det er kanskje hevn fra britene eller amerikanerne, for at Finn Kalvik oversatte noen engelske sanger til norsk.
For da taper amerikanerne og briter penger, på platesalg og royalties osv.
For de er kulturimperalister.
Så straffer de sånne som meg, for å få nordmenn til å droppe sin egen kultur, og heller ha amerikansk/britisk kultur.
Er det noe sånn som foregår.
Hm.
Vi får se om det er mulig å finne ut noe mer.
Vi får se.
Noe er det nok ihvertfall.
Hvis noen finner ut hvordan Finn Kalvik kunne få 0 poeng, med den ganske fine sangen, ‘Aldri i Livet’, så er kanskje det et sted å begynne å nøste.
Noen hadde lurt han til å ta på seg en trøye, hvor det stod ’13’ på.
Så det er tydelig at det var et plott ute og gikk, i Melodi Grand Prix-finalen, i 1981, vil jeg si.
Jeg skal se om jeg finner den videoen.
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Kanskje jeg egentlig er Finn Kalviks sønn forresten, tenkte jeg på nå, som kabalistene rappa fra et sykehus, på samme måte som de rappa broren min Axel, fra Tønsberg sykehus, i 1978, kan det virker som.
Også tar de hevn mot meg, siden Finn Kalvik kopierte Simon and Garfunkles sang, hvilken var det igjen da.
Hm.
Det var Paul Simons ‘the Boxer’ ja.
Kanskje briter eller om han var amerikaner, tåler det dårlig, hvis utlendinger oversetter engelskspråklige sanger, til f.eks. norsk da, og tar skikkelig hevn for dette?
Hvem vet.
Hm.
Vi får se.
PS 15.
Her har vi ‘Bokseren’ da, fra 70-tallet vel:
PS 16.
Og har vi ‘The Boxer’ da, Paul Simon’s originalversjon, av sangen i PS-et ovenfor:
Cecilie Hyde, fortalte meg, i 1989, var det vel, at du hadde begynt å jobbe som journalist, i Svelvik-avisa.
Og så lo hu litt av deg.
Jeg lo litt av dette jeg og, for jeg husker deg som sånn gutte-jente, som sykla rundt i Svelvik og fulgte med på hva vi Berger-folka gjorda, (meg og Petter og Christian), da vi tok bussen inn til Svelvik, før vi begynte på ungdomsskolen, for å kopiere opp eksemplarer av Vitseposten, (som jeg hadde lagd, hos en som jobba på kontoret til Adax, var det vel, som var fra Berger).
Så sånn var det.
Så nå må du skrive om hva som foregår!
Jeg vet ikke hva Christell og faren min og dem i Drammen har gjort, og søstra mi i Oslo, og slekta mi, fra morssida, som nå bor i Larvik.
Eller hva som egentlig har foregått i Oslo.
Jeg har bare hørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, men jeg er som du veit, fra Bergeråsen, så ingen har noengang fortalt meg om noe ‘mafian’, i Norge.
Så nå må du skrive om det her, sånn så det blir noe ‘årnings’.
For nå er ikke jeg like tynn, som jeg var da, som jeg så deg, første gangen, i Svelvik, som en tøff gutte-jente, som sykla rundt der, og fulgte med, i 1981, var det kanskje.
Jeg fikk fem i programmering, (som var i Pascal), både i standpunkt-karakter, og på eksamen.
Jeg var den i klassen, som vel kanskje var best i programmering.
Og på eksamen, så var det min jobb å programere i Pascal, mens Tim og Fred, på gruppa, de lagde brukerveiledninger og annet papirarbeid.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og det at jeg fikk 2 i matte, det var veldig rart.
For på ungdomsskolen, så fikk jeg enten M eller S.
Og på Sande Videregående, så fikk jeg enten 5 eller 6.
Men han mattelæreren, på Gjerdes VGS., han var så ustrukturert, og han sensurerte mine prøver strengt, synes jeg.
Også på HiO, så fikk jeg karakter A, i faget diskret mattematikk.
Men på Gjerdes, så var han læreren så spesiell, så det var egentlig nesten bare de som hadde hatt han i matte, året før, som skjønte noe særlig av han dreiv med.
Så vi som var fra Røyken og Berger osv., vi skjønte ikke så mye av hva han dreiv med i mattetimene, for han var så ustrukturert og spesiell.
Så sånn var det.
PS 3.
Jeg jobba også tre dager i uka, på CC Storkjøp, det skoleåret her.
Pluss at jeg hadde lang skolevei, for jeg bodde på Bergeråsen i Vestfold, og dette var i Drammen, i Buskerud, 3-4 mil lenger nord.
Og jeg tok også kjøretimer, og var russ, og jeg var med på alle russekroene, for Tim og Magne i klassen, de dro meg med på russefeiring hele tida da.
Pluss at søstra mi og Cecilie Hyde, de flytta opp til meg, i Leirfaret, ved juletider, det skoleåret her.
Så det var nesten ikke noe tid til skolearbeid og sånn, men hvis jeg hadde prøve, i 2. time da, så skulka jeg kanskje 1. time, og satt å leste på Cafe Risto da, i gågata i Drammen, før prøven begynte.
Sånne ting, for det var vel ikke så mye skolearbeid jeg fikk gjort, når Pia og Cecilie var der, uten at jeg husker dette nøyaktig, men de flytta dit midt i skoleåret da, så de første månedene, så hadde jeg jo hele leiligheten selv da.
Cecilie flytta egentlig ikke dit, men hu var der nesten hele tida, for hu var bestevenninne til søstra mi da.
Så sånn var det.
PS 4.
Og det at jeg fikk karakteren tre, i sos.øk., det var også litt rart kanskje.
For jeg syntes at jeg skjønte meg på sånne økonomifag osv.
Men jeg leste kanskje ikke nok til prøver osv.
Men jeg trodde at jeg skulle få en 4-er.
Men i sos.øk., så hadde vi en lærer, som het Herbjørnsen.
Og han ble kallt ‘Herbie’.
Og han ville at vi skulle lage en sånn ‘scrap-book’, med nyheter fra næringslivet.
Han var rett fra næringslivet han Herbjørnsen, hvor han kanskje hadde fått sparken, også var vel dette første året hans som lærer da.
Og jeg kjøpte jo disse avisene, Dagens Næringsliv osv., som vel ble rosa det året, tror jeg.
Men de avisene var jo så kjedelige.
Jeg jobba jo så mye på CC osv.
Så de avisene ble bare liggende i en bunke, ved peisen, tror jeg, på Bergeråsen.
Også på våren, dagen før vi skulle levere den her boka da, så satt jeg oppe hele natta, og klipte i aviser og skreiv noe tull da, i den her lime-boka.
Så rakk jeg ikke å bli ferdig, selv om jeg satt hele natta.
Så jeg kom for seint på skolen, men jeg fikk gitt boka til Herbjørnsen da, på slutten av dagen.
Så jeg bare dro til Drammen med boka, og så hjem igjen.
Jeg var litt yngre da, så da tålte man våkenetter og sånn bedre.
Men men.
Hva mer skjedde da.
Jo, Herbjørnsen, han sa en gang, at jeg ikke kom til å få karakter i Sos. øk., fordi jeg hadde vært borte fem timer, var det vel.
(Det var lov å ha 10% fravær, på denne skolen, Gjerdes VGS).
Men da måtte jeg gå til klasseforstander Karlsen, og be han prate med Herbjørnsen, for det var visst man hadde _mer enn_ 5 timer fravær, så fikk man ikke karakter.
Og da forklarte Karlsen det her til Herbjørnsen da.
Så jeg måtte passe på, de siste månedene, på Gjerdes VGS., at jeg ikke forsov meg, på de dagene som vi hadde Sos.øk.
Og det klarte jeg, for jeg var veldig trøtt, på den her tida, for det var lang skolevei, og jeg hadde så mye interesser, som å høre på musikk på nærradioene og drive med programmering og se filmer, som en tremenning av meg, Øystein Andersen fikk tak i, osv., så jeg var ofte veldig trøtt.
Men jeg klarte akkurat å unngå, å ikke få karakter i Sos.øk., grunnet fravær da.
Men han Herbjørnsen var kanskje litt i tottene på meg.
Og jeg husker enda hva komparative fordeler er, så jeg burde nok kanskje ha fått en 4-er i det faget.
Det er mulig.
Men men, så nøye var vel ikke det, det var vel værre med 2-er i matte.
Men på Sande Videregående, så fikk jeg aldri 3-er eller 2-er, i noen fag., da var det enten 4-ere, 5-ere eller 6-ere.
Så det var kanskje trynefaktoren, som spilte inn også, at læreren ikke likte trynet ditt, og rettet din prøve strengere da, det er mulig.
Hvem vet.
Noe var det vel ihvertfall.
PS 5.
Jeg kunne vel egentlig tatt med om alle lærerne der.
Jeg får ta om engelsklærerinna.
Det var ei gammel frue, i 60-åra, må man vel si.
Og hun gikk med gjennomsiktige bluser, som man så puppa gjennom.
Ei jente fra Svelvik, som gikk i 2. klasse, på Gjerde, Monika Nebell, hun klagde så fælt på hu engelsk-frøkna.
Og jeg burde vel egentlig hatt 5 i engelsk muntlig, for jeg hadde jo vært på språkreise, i Brighton, sommeren før, og fikk best av alle, på prøven.
Og jeg var også på språkreise, i Weymouth, i 1986 og i Brighton, med STS, sommeren 1985.
Men hun engelsklærerinna, hun skjønte nok ikke det, at jeg hadde vært tre somre i England, det tror jeg ikke hun merka noe til.
Hun var ganske nedlatende, mener jeg såvidt å huske, når jeg skulle prate i engelsktimen, så hun merka nok ikke det, at jeg egentlig var ganske god i engelsk, siden jeg hadde vært så mange ganger i England, om sommerne.
Så jeg syntes at jeg kanskje burde ha fått en 5-er, i engelsk muntlig.
Men men.
PS 6.
Jeg burde kanskje ha fått en 5-er i gym og.
Men jeg hadde begynt å røyke, i Brighton, sommeren før det skoleåret her da.
Tremenningen min, Øystein Andersen, og jeg, var i Brighton, sommeren før det her skoleåret da.
Og det var søstra mi, som først fikk meg til å begynne å røyke.
Og det var året før det her igjen, sommeren 1987, da vi var å besøkte tante Ellen, i Aesch, i Sveits.
Da tok jeg og søstra mi fly til København og så Zurich og så til Basel.
Det var faren vår som hadde bestilt de billettene.
Og da vi sjekka inn, på Fornebu, var det vel, så ville Pia sitte på røyking da.
Så da vi kom ned til Sveits, så ville jeg prøve å røyke og.
For jeg var jo 17 år, og søstra mi var 15 og et halvt, så jeg likte ikke det, at hu liksom skulle være mer voksen, og få et slags overtak på meg da.
Søstra mi bodde jo nede hos Haldis, så jeg visste vel ikke det at hu røyka.
Men men.
Jeg hadde ikke så god kondis, som Ole Skistad, og noen andre folk i klassen.
Vi måtte løpe, helt oppi noen åser, bak Drammenshallen, og jeg fant ikke veien helt på toppen der, så jeg bare snudde, like etter at de andre dukka opp, på vei ned igjen.
Men men.
Så en firer i gym, var kanskje rettferdig.
Noen i klassen, eller parallellklassen, de sa at hu gymlærerinna, som var ei ganske sprek dame, i 20-åra vel, hu var sånn, at når skoleklassene dro på dansketur, så var hu sånn, at hu hadde seg i senga, med videregående-elevene, på danskebåten.
Og jeg mener at jeg husker at hu klappa meg på rumpa en gang og.
Men det turte ikke jeg, for da hadde vi nok fått høre det, hvis vi hadde gjort noe sånt, mot f.eks. damene i klassen, på Sande VGS.
Nei, sånt var det ingen som gjorde der.
Men i Drammen, så var folk kanskje ikke så veloppdragne da, det er mulig.
Ihvertfall ikke gymlærerinna.
Så sånn var det.
PS 7.
Jeg får ta om Arne Karlsen og, klasseforstanderen.
Han hadde problem med kona si, og ble vel skilt eller separert, det her skoleåret.
Jeg fikk kjeft av noen jenter i klassen, fordi jeg kalte han Karlsen.
De sa at jeg måtte kalle han Arne.
For ellers ble han såra da, eller noe.
Men jeg hadde ikke lagt merke til det selv, at jeg visstnok var den eneste som kalte han Karlsen.
Så dette her var nok noe ‘forelska i læreren’-greier, fra noen av jentene i klassen.
Noe sånt.
Faren min het Arne, så jeg syntes ikke tanken på å kalle læreren for Arne, var så fristende, så jeg fortsatte å kalle han Karlsen.
Det var vel en sak mellom meg og læreren, hvis han ble såra av det, så måtte han si fra selv, syntes jeg.
Men men.
Karlsen, han var nesten aldri i datasalen osv., under timene.
Han satt på klasseværelset, eller noe, istedet.
Og det var egentlig greit, for jeg likte at vi hadde det ganske fritt.
Jeg var vant med Basic-programmering, siden jeg hadde hatt VIC-20 datamaskin osv.
Og jeg var vant til å lage enkle spill i Basic.
Så jeg lærte Pascal ganske fort, og hadde da litt tid til overs, etter oppgavene.
Og da lagde jeg et hestespill, hvor man skulle vedde på at den og den hesten vant.
Det var noe lignende av et pengespill jeg hadde sett, i spillehallene i Brighton.
Og det spillet, virka bra.
Men så kom Karlsen inn i datasalen, mens vi spilte det spillet, som jeg hadde laget da.
Og da brølte Karlsen, at det ikke var lov å spille.
Og så konfiskerte han disketten min da.
Men, jeg vet ikke om han visste det, at det var jeg som hadde laget det spillet?
Jeg gadd ikke å begynne å argumentere, for Karlsen, han var så brå, og skreik høyt, så det var liksom sånn at man fikk bakoversveis.
Det måtte være lov å lage spill selv, når man var ferdig med oppgavene, og så teste de spillene, og vise de fram senere.
Jeg skjønte ikke hva som var så ille med det.
Da fikk vi jo mer interesse for programmering, og det ble ikke så kjedelig.
Så at det skulle være så ille, at vi testa det spillet jeg hadde laget, det skjønner jeg ikke.
Og Fred i klassen, han hadde laget noe musikkgreier da.
Så fikk jeg låne det av han da, så var det mitt hestespill, med musikk av Fred Bing da, het vel han.
Så det var vel litt artig.
Men men.
Men jeg vet ikke om Karlsen skjønte det, at det var Fred og jeg, som hadde laget det spillet.
Kanskje Karlsen trodde at det var et spill, som noen andre hadde laget f.eks.?
Ikke vet jeg.
Men han var litt streng da, han sa at det ikke var lov å spille spill.
Men mente han at det ikke var lov å lage spill heller da?
Mente han at det ikke var lov å spille spill man laget selv?
Dette vet jeg ikke, men jeg mistenker at Karlsen ikke skjønte, at det var et spill jeg hadde laget, men trodde at det var et spill, som vi hadde kopiert da.
Så den skrikinga hans, den syntes jeg ikke noe særlig om, for det sperrer litt for kommunikasjonen, når folk skriker på den måten der, sånn at man får bakoversveis.
Så sånn var det.
PS 8.
Men jeg tror at Karlsen ble litt bedre, på slutten av skoleåret.
Da skolen slutta, så dro jeg en uke til Brighton, på ferie, og Andre Willasen, han sendte meg vitnemålet i posten.
Han satt ved siden av meg på skolen, selv om han hadde veldig dårlig ånde, på den tida.
Men men.
Han sendte vitnemålet i posten, til faren min sin butikk, tror jeg.
Noe sånt.
Jeg dro en uke, til Brighton, og søstra mi og Cecilie, de dro til Amsterdam, for å jobbe, med bussen.
(Gudene vet hva de skulle jobbe med).
Så dro de til Spania, etter Amsterdam.
Men men.
Det må ha vært før det her, at Karlsen var innom på CC.
Jeg ble satt av Freia, til å selge sjokolade, i hallen, utafor CC Storkjøp.
For jeg solgte så mye sjokolade, en gang jeg stod der.
(Vanligvis satt jeg i kassa, men Freia var der en gang i blant da, og da måtte noen stå i hallen, og selge sjokolade, på kveldsvakta, etter at Freia-dama hadde gått hjem).
Så sånn var det.
Og da dukka Karlsen opp, og fortalte meg, at jeg hadde fått en 4-er, på engelsk eksamen.
(Vi hadde to eksamener, det året, en i engelsk og en i data.
Jeg var så sterk i begge de fagene, så det var ikke så mye å lese på akkurat).
Men men.
Karlsen fortalte også, at en i klassen hadde stryki, på engelsk-eksamenen.
Og jeg fortalte det til Magne Winnem, at Karlsen hadde fortalt det her, seinere.
Og enda seinere, så fortalte Magne Winnem meg, at det var han som hadde stryki, på engelsk eksamen.
Så å få 1, på engelsk skriflig eksamen, det er ganske dårlig.
Og jeg husker at Winnem og jeg, var på byen, i Oslo, året etter, var det vel.
Og da prata vi med noen som vi prata med på engelsk.
Og da var det en kar, som sa, at Magne, prata som Thor Heyerdahl.
(Men at jeg prata bra engelsk, noe som egentlig bare skulle mangle, for jeg hadde vært så mye i England).
Så hvordan Magne kunne være så dårlig i engelsk, det veit jeg ikke.
Men kanskje han og familien hans er spioner fra Sovjet, som måtte bruke alt de hadde av språkevner, på å lære seg norsk?
Hm.
Nei, kanskje ikke.
Kanskje Winnem er litt som en nerd, som ikke er god i språk?
Hvem vet.
Noe er det vel ihvertfall.
Men Winnem tok den eksamenen om igjen, året etter, eller noe, og da fikk han vel en 2-er, eller noe, tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Så det er mye rart.
PS 9.
Og nå tenker jeg det, at det kan ha vært Viggo Snoghøj, (også kalt Viggo Snowhill), bodybuilderen, som tuller med meg.
Og hans venner.
For da jeg kom hjem fra Brighton, sommeren 1989, så var jeg innom vannsengbutikken til faren min og Haldis.
Og da var det vitnemålet, ovenfor, det var der, husker jeg.
Så jeg tror han Andre Willassen, sendte det til vannsengbutikken.
Noe sånt.
Og da, så var jeg så skuffa over meg selv da, for jeg hadde så mye fravær.
Også kjeda jeg meg fælt i Drammen, den sommerferien.
For Pia og Cecilie, var i Amsterdam og Spania, og alle klassekameratene mine, var hjemme da.
Mens jeg jobba på CC Storkjøp da.
I vannsengbutikken, så hadde dem kopimaskin.
Og jeg skulle jo gå på NHI, i Oslo, og de fikk vel vitnemålet, fra Gjerde, fra samordna opptak, eller noe.
Så jeg skulle ikke bruke det her vitnemålet, til noe.
Så kjeda jeg meg da.
Så dreiv jeg og tygde på noe tyggegummi.
Så tenkte jeg, at jeg kunne tulle litt med vitnemålet, siden jeg kjeda meg, og siden jeg ikke skulle bruke det til å søke jobb, eller noe, uansett.
Så tok jeg tyggegummi, over der, hvor det stod 21 timer fravær da, eller noe.
Også kopierte jeg det på kopimaskinen.
Men jeg skreiv ikke på det med skrivemaskinen, eller noe.
Jeg bare skulle sjekke, hvor lett det ville ha vært, å forfalske det.
Siden jeg kjeda meg litt da.
Så kom Viggo Snoghøj/Snowhill inn i vannsengbutikken på Strømsø da, og begynte å drite meg ut da.
Men jeg gjorde det jo bare for moro skyld.
Men han visste nok ikke, at jeg skulle studere på NHI.
Så han trodde nok at jeg tulla med vitnemålet, for å få bedre karakterer, når jeg søkte på jobber.
Men jeg skulle ikke søke jobber, for det var jo bestemt at jeg skulle studere.
Og han Viggo, han var så breial og selvgod, så jeg prøvde ikke engang å forklare han, hvordan det egentlig hang sammen.
Han hadde en sånn litt dansk-aktig norsk aksent, eller hva det var.
Han og Jan Snoghøj og Christell Humblen, som er halvsøsteren deres.
De var jo vokst opp på Madagaskar, med ihvertfall Haldis, såvidt jeg har forstått, så det er kanskje derfra den rare uttalen, til spesielt Viggo men også til Jan og også litt til Christell, kommer fra.
Det er mulig.
Så jeg lot bare Viggo plapre i vei med den rare uttalen sin, jeg brydde meg ikke så mye om det han sa, for han visste jo ikke engang at det hadde vært bestemt lenge, at jeg skulle flytte til Oslo, og studere, etter videregående.
Når jeg tenker nå, så tenker jeg sånn, at søstra mi, kan ha kommet under kontroll, av noe ‘mafian’, sommeren 1989, f.eks., da hun var i Spania, på ferie, sammen med Cecilie Hyde, fra Svelvik.
De to skulle først til Amsterdam, for å jobbe, eller ‘jobbe’, eller hva de skulle.
Det som skjedde, var at faren min, fikk en telefon fra søstra mi, med beskjed om å sende penger.
Så sendte faren min meg på postkontoret, for å sende penger.
Faren min ga meg bare 300 kroner, for å sende, for han ville ikke sende mer, sa han.
Søstra mi var ikke 18 år enda, så faren min var fortsatt ansvarlig, for søstra mi.
Så jeg sendte 300 da, fra postkontoret, på Strømsø, i Drammen.
Men det kosta ca. 150, å sende pengene, så de 150 kronene, la jeg ut, av egen lomme.
Men de har søstra mi aldri betalt tilbake.
Da jeg var i Brighton, den sommeren, så traff jeg ei pen finsk dame, som het Sari, husker jeg, f.eks.
Men da søstra mi og Cecilie, kom hjm fra Spania, så spurte de ikke noe, om hvordan jeg hadde hatt det i ferien.
Neida, det var de spanske guttene her og de spanske guttene der.
Og søstra mi var helt hysterisk på meg, for at jeg ikke hadde sendt henne masse penger.
Enda det var faren min hun prata med, og jeg bare gjorde som faren min sa.
Så søstra mi er ikke helt god i hue, dessverre.
Så etter at de kom tilbake fra Amsterdam og Spania, sommeren 1989, så var de to jentene, Cecilie Hyde og søstra mi, de var helt ufordragelige, vil jeg si.
Så kanskje de kom under kontroll av noe ‘mafian’, eller noe, den sommeren?
Nå har jeg jo en del brikker her, som jeg prøver å sette sammen.
Nå tenker jeg sånn, når jeg våkna nå, at bestemor Ingeborg, hun er ganske høyt i et Illuminati-nettverk, og driver og tuller med meg.
Sikkert pga. noe som skjedde da jeg var barn.
Hun er også veldig opptatt av øyne- og hår-farge, husker jeg, fra oppveksten.
Og dette er nok et kjennetegn på illuminister.
Flere ting som tyder på at min mormor er illuminist:
– Hennes familie, i Danmark, Gjedde bl.a., hadde et ‘hekse-slott’, på Mors, på Jylland, Høyris herregård/slott.
– Vi skulle lage en heks, i første klasse, i håndarbeid, og min mor sa at den måtte jeg gi i julegave til bestemor Ingeborg.
– En gang jeg var på besøk hos bestemor Ingeborg, i Stavern, på begynnelsen av 90-tallet, så måtte jeg sove på sofaen. Når jeg våknet, så satt ‘halve’ handelsstanden i Stavern, rundt et bord, i stuen til bestemor Ingeborg, like ved der jeg sov, og satt og forberedte seg til å ha møte med bestemor Ingeborg.
– Bestemor Ingeborg, reiser rundt hele verden ofte, og har storslagne bursdagselskaper, med gjester fra inn og utland. Likevel kunne hun ikke hjelpe meg, da jeg var student, og hadde lite penger igjen av studielånet.
– Min far, som er noen ganger som en hippie, (han er veldig liberal, med Haldis osv), kaller bestemor for, ‘Fru Ribsskog’. (Det var kanskje ikke noe bra poeng, bare noe jeg kom på).
– Jeg måtte fikse et rundt bord, (ouja board-bord?), for bestemor Ingeborg, like etter at min mor døde, en fæl død på Moss sykehus, i 1999.
– En gang vi gikk til min mors grav, så stod vi der bare i to sekunder, før de gikk vekk, uten å egentlig ha noe tungsinn.
Det var Pia og bestemor Ingeborg og Martin, som hadde liksom studert inn et skuespill da.
Så her er det mye hekse/illuminati-greier som peker litt mot bestemor Ingeborg.
Så sånn er det.
Nå skal jeg lage en ny overskrift her, og skrive om hvem som ikke liker Pia, søsteren min.
Hvem som ikke liker Pia
Magne Winnem:
Min kamerat fra videregående i Drammen, og som skaffet meg jobb i Rimi.
(Og som jeg mistenker er noe ‘mafian’, men det kan jeg forklare mer om seinere).
Da jeg bodde i Oslo, i skoleåret 1990/91, så leide jeg et rom, fra halvbroren min og dem, på Furuset, for 1000 kroner måneden.
Da bodde Winnem, i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, og søstra mi bodde sammen med venner fra Røyken, i Gamlebyen.
Søstra mi hadde nettopp flytta til Oslo, jeg hadde bodd i Oslo i to år, og Winnem i et år.
Søstra mi hadde bodd hos meg, på Bergeråsen, i et halvt år, før jeg flytta til Oslo, etter at hun flytta fra Haldis-huset.
Jeg foreslo for Winnem, at jeg og han og søstra mi, skulle spleise på å leie en leilighet.
Men Winnem sa, at han kunne godt spleise på å leie en tre-roms leilighet med meg, men han likte ikke søstra mi.
Han ville ikke at søstra mi skulle bo sammen med oss.
Men han forklarte ikke hvorfor han ikke likte søstra mi.
Men det var kanskje fordi at søstra mi er illuminist.
Winnem liker ikke svarte klær og sånn, har han sagt, husker jeg.
Jeg spurte hvorfor, men han forklarte ikke.
Så søstra mi, hun peker mot illuminati, under min bestemor, antagelig.
Og Winnem, han peker nok mot ‘mafian’.
Min far likte ikke Winnem, sa han.
Så min far er kanskje også i illuminati da.
Hvem vet.
Ok, så Winnem likte ikke Pia.
Hvem fler.
Glenn Hesler:
Glenn Hesler, han kjefta på Pia, og sa at hun måtte bli flinkere til å produsere tomflasker, da alle oss tre, bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, i 1994 og 95, var det vel.
Pia, hun tok hevn i et Ungbo-møte, og sa at Glenn klagde på henne, fordi han ikke hadde noe kjæreste, og var misunnelig på henne, siden hun hadde kjæreste. (Keyton).
(Men jeg tror ikke det var sånn, skal jeg være ærlig).
Dette sa Pia til Ungbo-dama.
Mens Glenn Hesler, ikke likte å dra på sånne møter.
Det var sånne møter, hvor man skulle ta opp problemene på Ungbo da.
Jeg forberedte meg ikke noe særlig, til sånne møter, men jeg var med på de da.
Så ofte jeg kunne, ihvertfall.
Så sånn var det.
Grethe Ingebrigtsen:
Etter at jeg måtte avbryte studier, i Sunderland, i 2005, så bodde jeg noen måneder, på gården hennes, som var sammen med min onkel Martin, i Kvelde, i Larvik.
Og da overhørte jeg at hun sa til Martin, at hun ikke tålte Pia.
Det virka nesten som at hun fikk sammenbrudd av å tenke på at Pia skulle være der.
Det var da jeg vokna opp, for at det kunne være noe med Pia.
Selv om også Winnem, fikk meg til å lure litt, men han forstod jeg ikke helt hvorfor ikke likte Pia.
Så sånn var det.
Cecilie Hyde:
Pia og Cecilie, var nesten som et kjærestepar, i mange år.
Men plutselig ble det slutt.
Pia forklarte, til meg og mora mi, eller noen andre, at det ble slutt, etter at Pia fikk vite, at Cecilie var forelska i Pia.
Så det er mulig at Cecilie liker Pia.
En annen som nok liker Pia, er bestemor Ingeborg.
Som vil at jeg skal kontakte Pia.
Men, jeg lurer på om det jeg skrev i begynnelsen av denne bloggposten, stemmer, at bestemor Ingeborg er noe illuminati.
Og at Pia er som en slags sånn dukke, som bestemor har tråder i.
Noe sånt.
Det var ihvertfall sånn jeg lurte på om det var, da jeg våknet idag.
Skal jeg prøve å finne noen av videoene som ble spilt på det her stedet.
(Det var kanskje litt mange videoer, men jeg kjente ingen der, og da tenkte jeg at jeg kunne prøve å lære kameraet osv.
Men men.):
PS 2.
Den siste sangen, ‘True Faith’ med New Order, fikk jeg i julegave, som maxi-plate, fra søstra mi, jula 1988, like etter at hu hadde flytta opp til meg, i faren mins leilighet i Leirfaret, på Bergeråsen.
Hu sa at det skulle være LP da, men det var bare maxi.
Det var en sang kalt 1963, på baksida.
Det året Kennedy ble skutt, men jeg tror ikke sangen var om Kennedy.
Øystein Andersen, adoptiv-tremenningen til søstra mi og meg, fra Korea, han likte også denne videoen, i 1988 osv., husker jeg.
Og hun Cecilie Hyde, som også pleide å henge oppe i leiligheten til faren min, siden faren min bodde nede hos Haldis, og hu var venninne med søstra mi, hu likte også det her bandet.
Så den sangen her var nok den sangen som ble mest spilt i leiligheten til faren min, det siste halve året jeg bodde der.
Nå ringte jeg Buskerud Fylkeskommune, og prata med ei som het Kari der.
For hu skulle ha sendt meg vitnemålet mitt fra, Gjerdes VGS.
For det sa hu, da jeg ringte og pratet med henne, 20/4, står det på en huskelapp jeg har her.
Men jeg har ikke fått noe vitnemål.
Og da forklarte hun, at den ordningen, som gjorde at jeg kom inn på Gjerdes VGS., i Drammen, som ligger i Buskerud.
Enda jeg bodde på Berger i Vestfold.
Det er en samarbeidsordning, som er oppe og kjører enda.
Den ordningen er mellom Sande Videregående, i Vestfold da, og de videregående skolene i Drammen da.
At de ti beste studentene, på Sande Videregåene, (som har elever fra Sande og Svelvik, hvor vel begge de stedene ‘sogner’ til Drammen, som er nærmeste store by), de får lov å gå på videregående i Drammen, selv om de bor i nabofylket Vestfold.
Så skoleåret 1988/89, så var jeg altså en av de ti beste elevene ved Sande Videregående, som søkte plass på videregående i Drammen, som er den nærmeste store byen, til Sande og Svelvik.
Men det kunne de ikke sende meg noe papir på, at jeg klarte å komme inn på den ordningen, siden jeg var blant de ti beste søkerne, som hadde best karakterer.
Men de skulle prøve å få sendt meg et vitnemål nå da.
Så det var jo artig, at den ordningen var oppe å kjører enda.
For de hadde ikke datalinje, på Handel og Kontor, i Sande.
Så da måtte jeg sikkert dratt helt til Tønsberg, eller noe, hvis jeg ikke hadde kommet inn i Drammen.
Og da måtte jeg først tatt buss, og så tog, så det hadde blitt kronglete, fra Berger.
Så det var flaks for meg, at den samarbeidsordninga, var oppe å kjøre.
Hvis ikke hadde det nok blitt markedsføring, også tredje året, på meg, på Sande VGS.
Og markedsføring, det synes jeg, at det er liksom ikke så konkret, som data.
Så da hadde jeg sikkert fått en kjedelig salgs-, eller reklamebyråjobb.
Og når man ser hvordan noen av de folka ser ut og oppfører seg noen ganger, så var det kanskje like bra å jobbe på Rimi, selv om jeg ikke fikk datajobb.
Det er mulig.
Men men.
Vi får se om det dukker opp noe vitnemål nå da.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Men det som var dumt, det var at skolebussene, de var ikke tilrettelagt for det her.
Eller bussene da.
Det var busser som folk som jobba i Drammen tok.
Men jeg måtte ta en buss som gikk like før klokka 7, tror jeg.
Så var jeg i Drammen før klokka 8.
Og så måtte jeg vente i en time, før skolen begynte, klokka 8.45, eller noe.
(Og det var veldig kjedelig og rart, og sitte alene, foran i et klasserom, i sentrum av Drammen, i en time, mens jeg prøvde å sove litt på pulten kanskje noen ganger da, eller ihvertfall hvile.
For da neste som da dukka opp, det var de ‘klysene’ fra Kongsberg, Helge og dem. (Fra markedsføringsdelen av klassen, som var en delt data- og markedføringsklasse).
Så det var egentlig ikke så artig, å ta den første bussen).
Så jeg ville jo gjerne tatt den bussen, som gikk en time seinere.
Men den bussen, den starta i Svelvik(!), og ikke i Holmestrand.
Så den kunne ikke jeg ta.
For Svelvik er nærmere Drammen.
Og jeg var jo B-menneske, og hadde hatt nok problemer med å rekke skolebussen til Sande.
Jeg var litt deprimert og sånn ofte, pga. de problemene jeg hadde slitt med, i oppveksten, med omsorgssvikt og mobbing osv.
Mye av dette hang litt igjen da, da jeg gikk på videregående.
Så det ble ofte til at jeg haika inn til Drammen.
Så det var enten med Hr. eller Fru Melheim, foreldrene til Espen, som gikk i klassen min på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.
Ellers så haika jeg med mannen til ei av sjefs-damene jeg hadde på CC Storkjøp, hvor jeg jobba etter skolen, på Gjerde.
Han bodde i Havnehagen 4, tror jeg, der Petter og Christian og dem bodde, på begynnelsen av 80-tallet, før mora deres døde.
Men men.
Ellers så haika jeg noen ganger med faren til Anne Uglum, som var ei jente som gikk i klassen til søstra mi og stesøstra mi.
Og de kjente også han Espen Melheim og sikker foreldra hans da, husker jeg, for han Espen dro med meg til dem en nyttårsaften, på midten av 80-tallet vel.
Så sånn var det.
Så bussene kunne godt også ha støttet opp om denne samarbeidsordningen.
For den ordningen, den gjaldt egentlig da bare for folk i Svelvik og Sande.
Men ikke for folk fra Berger.
Siden den ikke var tilrettelagt, for folk på Berger, når det gjaldt busstidene.
Selv om jeg fikk gratis busskort da, det fikk jeg, som søstra mi og venninna hennes, Cecilie Hyde, måtte betale i dyre dommer for.
For de var så glad i å ta bussen til Drammen, og henge med frikene der da, etter skolen på Sande Videregående da.
Så sånn var det.
‘Byvankere’, ville man kanskje ha kalt søstera mi og Cecilie, nå i ‘våre dager’.
Det er mulig.
Mens jeg dro inn til Drammen for å gå på datalinja og for å jobbe på CC Storkjøp da, etter skolen.
Men, så var det jo en time, før jobben min begynte.
Så da satt jeg på alle kafeene, i Drammen, Lyche, Cafe Risto (som det het), men ikke Glassmagasinet, for den likte dem ikke.
Og også i Strøget der, eller hva det heter.
Så satt jeg der i en halvtime da, og prata med søstra mi og Cecilie og dem da.
‘Dem’ vil si alle frikene i Drammen, sånne som vi nå ville kalt gothere vel.
Og dem, (Pia og Cecilie), de kjente også mange unge nynazister, som jeg vel syntes var litt rart, som vanka i det samme miljøet.
For Pia og Cecilie, de var og hang i Drammen, så og si hver dag, skoleåret 1988/89.
For de hadde nok ikke så mange venner på Sande VGS., og de pleide å gå på ungdomsdiskotek i Drammen, på torsdager, på Skyline og Park.
Så Pia og Cecilie, de var nesten som sånne Emo-kids, kan man nesten si, som man kan se her i Liverpool, at de drar inn til byen, sikkert fra forstedene, og henger i parkene osv.
Bare at Pia og Cecilie og dem hang på cafeene på kjøpesenterne da.
(Eller handlemagasiner, heter vel de senterne som de har i gågata i Drammen).
Hvor det mest var gamle damer, som handla.
Men også folk fra Gjerdes VGS., hvor jeg gikk.
For vår skole var like ved gågata i Drammen.
Og vår skole hadde ikke kantine, kun skolebygninger.
Siden det lå midt i Drammen da.
Så i spisefriminuttet, så dro vi ofte og spiste, på cafe Lyche og cafe Risto og sånn da.
Og spilte kronespill der og sånn, vi som var dataruss, på Gjerdes videregående.
Det var jo å gå i et minutt, så var man midt i sentrum, av Drammens handlegata, gågata, hvis man gikk på Gjerde, der hvor jeg gikk.
Så sånn var det.
Så derfor møtte jeg hele tida Pia og Cecilie, etter skolen da, siden jeg pleide å gå på de samme kafeteriaene, siden det nesten var kantina vår, for oss som gikk på Gjerde.
Så sånn var det.
Ikke spør meg hvor dem fikk penga fra forresten, Pia og Cecilie, for månedskort til Drammen, det kosta vel 400-500, tror jeg allerede da, i 1988.
Men det er mulig at faren min vet det da.
Pia flytta jo opp til meg, nesten sammen med Cecilie, for de hang så mye sammen, like før jul, 1988.
Så Pia fikk mat av meg og noen ganger lommepenger, når hun var blakk, for jeg jobba jo på CC, etter skolen.
Og faren min hadde nettopp gått konkurs, så jeg tok opp studielån, enten et eller to halvår, som jeg gikk i Drammen.
Så jeg spurte vel ikke faren min så ofte om penger, det siste året jeg gikk på videregående.
Ikke lommepenger ihvertfall, jeg hadde råd til å kjøpe mat og sånn selv, for pengene fra CC.
Og russetida betalte jeg også selv, for jeg jobba 3-4 dager i uka, så jeg hadde råd til det, såvidt.
Jeg måtte låne 300 av bestemor Ågot en gang, i slutten av april kanskje, før jeg fikk lønning.
Men jeg bodde i faren min sin leilighet da, så jeg slapp å betale husleie.
Og søstra mi ville også bo der, og ikke i ‘Haldis-huset’, i Havnehagen, (hvor jeg ikke fikk lov å bo), på slutten av 1988.
Men ingen fortalte meg egentlig, hvor søstra mi ikke ville bo i ‘Haldis-huset’ lenger.
Det er egentlig fremdeles et mysterium for meg, selv idag.
Og faren min ville heller ikke fortelle meg dette, på telefon ifjor, før vi ble uvenner, siden faren min begynte å ringe natt og dag, med telefonsjikane da.
Så sånn er det.
PS 2.
Og CC Storkjøp, hvor jeg jobbet etter skolen, det var jo en matbutikk.
Det er vel Rimi der nå, tror jeg.
Og da satt jeg i kassa da.
Jeg hadde jo nettopp fylt 18 år, da jeg begynte der.
Og det her var jo et veldig hektisk år for meg, med russetid, kjøretimer, med Pia (og Cecilie) som hadde flytta inn hos meg på Bergeråsen, og med jobbing da, og eksamener og 3-4 mil skolevei osv.
Men etter at jeg hadde jobba på CC, i kanskje et snaut år da, hvor jeg satt i kassa.
Så ble jeg satt på gulvet, ved noen få anledninger.
Og det var greit nok det.
Men, jeg fikk ikke noe opplæring, på gulvet.
De bare forklarte meg, på kontoret, eller noe, at jeg skulle sette opp en halvpall, med halvparten den hermetikk-varen (for det gikk mye i hermetikk der), og den andre halvparten med et annet slag hermetikk da.
Og da satt jeg et slag bakerst, og et slag foran på halvpallen da.
Og da var det feil da.
For de skulle stå ved siden av hverandre.
Og da ble jeg latterliggjort da.
Siden jeg ikke skjønte det her.
Men når jeg tenker på det her, i ettertid nå, så hadde det kanskje vært greit, å fått opplæring, i de arbeidsoppgavene, på gulvet, før jeg ble satt til arbeidet.
Eller ihvertfall bedre forklaring.
For jeg husker det var en sjef der, med mørkt krøllete hår, fra Nesbygda.
Som en som het Henrik sa, at bare satt på kontoret og leste avisa.
Og han fra Nesbygda, han ble sur på meg, fordi jeg rota med arbeidsoppgavene på gulvet.
For jeg var som sagt ikke vant til å jobbe i matbutikk fra før.
Og jeg fikk bare opplæring i å sitte i kassa.
Så fikk jeg kjeft da, når jeg tulla, når jeg jobba på gulvet, av han fra Nesbygda spesielt, husker jeg.
Han sa jeg var dum, til en selger, eller noe, mener jeg å huske.
Fordi jeg stabla fra en pall til en annen.
Men jeg stabla fra den nye pallen, med sukker, var det vel.
Men jeg skulle ha flytta pallen først.
Men jeg var ikke så vant til å kjøre paller.
Jeg var vant til å stable paller, på lageret dems (noe jeg sleit med i starten, for jeg var så tynn, men dette var nok bra trening for meg, siden jeg jo var så tynn), og å kjøre jekketralla, det siste fra verkstedet til faren min.
Men å kjøre paller med matvarer på, nei det hadde jeg aldri gjort, før han sjefen der, fra Nesbygda, begynte å kalle meg dum da, til en selger, eller noe, mens jeg hørte det.
For man må tenke litt mer, når man jobber på gulvet da.
Ihvertfall når man er vant til å sitte i kassa.
Men jeg var så vant med rutinearbeidet i kassa, så jeg var ikke vant til å tenke sånn praktisk da, når jeg fikk de første arbeidsoppgavene, på gulvet, i butikken.
Så det husker jeg, at jeg syntes var litt dårlig.
At jeg ikke fikk bedre opplæring der.
Og at jeg ble latterliggjort, fordi jeg var mest vant til skolearbeid og sånn, og ikke med praktisk arbeid.
Så det var noe jeg kom på nå, når jeg tenkte på CC Storkjøp.
Kabbala Fra Guff wiki Kabbalah (Hebraisk Mal:Hebraisk “mottakelse”, Standard Hebraisk Qabbala, Tiberiansk Hebraisk Qabbālāh; skrives også Cabala, Cabalah, Cabbala, Cabbalah, Kabala, Kabalah, Kabbala, Qabala, Qabalah, Kaballah) er en fortolkning eller utlegning (eksegese, hermeneutisk nøkkel), til Torah (den Hebraiske Bibelen). Kabbala er en av hovedretningene innen jødisk mystikk, og har også blitt studert av ikke-jøder, og har i våre dager blitt en del av det nyreligiøse tilbudet.
Innhold [skjul] 1 Jødiske skrifter 2 Livets tre 3 Korrespondanser 4 Middelalder og renessanse 5 Moderne kabbalisme [rediger] Jødiske skrifter
Det grunnleggende kabbalistiske skriftet er Sefer Yetsira (Skapelsens Bok), som skal være diktert til Adam av Gud selv, men som mer jordnær forskning mener ble forfattet mellom år 300 og 600 vt. Kabbalaen tok en ny retning blant søreuropeiske jøder på 1200-tallet, og i renessansen ble det utviklet kristne varianter av kabbala. Den kabbalistiske lære omfatter kunnskaper om englers og djevlers hierarkier, samt deres symboler og tall. Hver engel og hver djevel kjennes ved et særegent tall og et navn. Til navn og tall svarer også et magisk diagram – et segl. Stor vekt legges på numerologi og på det hebraiske alfabetets okkulte betydning. kabbalaen omfatter detaljerte kunnskaper om menneskets høyere legemer og om reinkarnasjon.
[rediger] Livets tre
Bilde:Tree of Life, Medieval.jpg Livets tre. Sefer Yetsira presenterer Guds framtreden i verden gjennom ti stadier, kalt sefirot og kombinerer dette med et system for bokstavmagi, der de 22 bokstavene i det hebraiske alfabetet representerer ulike metafysiske prinsipper. Kabbalistene var også opptatt av korrespondanser – sammenhenger mellom bokstaver og tall, mellom farger og lyder, mellom planter og stjerner osv. Spesielt viktig for kabbalistene er et okkult diagram som kalles livets tre, der Guds utstrømming i verden framstilles gjennom ti stadier, fordelt på fire nivåer. Menneskets fysiske eksistens utspiller seg innenfor den nederste sfæren, Malkuth. Neste trinn, som svarer til den astrale verden, er månesfæren Yesod. Denne har ifølge kabbalaen en objektiv eksistens, og ved hjelp av spesielle teknikker kan mennesket lære seg å ferdes der i sitt astrale legeme. De to neste sfærene, Hod og Netzach er også aspekter av den astrale verden. Det mentale legemet har sitt hjem i den mentale verden, som består av solsfæren Tifareth samt Jupiters og Saturns sfærer som kalles Chesed og Gevurah. Menneskets ånd er også trefoldig i dette skjemaet, den består av de tre aspektene Kether, Chokmah og Binah. Kether er det høyeste punktet i den manifesterte verden; bak Kether er eksistensens tre slør. Kether spalter seg i de to aspektene Chokmah og Binah, og derved har den første trefoldighet oppstått, likeså den første polaritet. For ikke å gå glipp av nyansene i dette skjemaet, kan vi huske på at hele dette “livets tre” utgjør Malkuth i et større tre; og at hver sfære inneholder et helt tre.
[rediger] Korrespondanser
Det er utviklet omfattende systemer av korrespondanser, der sefirot og veiene mellom dem knyttes til spesielle farger, toner, planeter og astrologiske tegn, planter, tall, metaller og kjemiske forbindelser. Slike systemer av korrespondanser står fortsatt sentralt i magiske og okkulte systemer.
[rediger] Middelalder og renessanse
De viktigste kabbalistiske skriftene fra 1100-tallet er Sefer ha Bahir , Sefer ha-Temuna og særlig Sefer ha Zohar (Stråleglansens Bok), skrevet i Spania omkring år 1300 av rabbi Moses de Leon. I den palestinske byen Safed, utviklet Isak Luria kabbalismen videre i det sekstende kristne århundre. Den lurianske kabbala som har fått navn etter ham, har hatt stor betydning for mange nyere retninger innen jødedommen, herunder chassidismen. Kristne munker og filosofer studerte gjerne hebraisk for bedre å forstå Bibelen. Enkelte av disse tok også opp studiet av kabbala, og den spanske filosofen Ramon Lull utarbeidet rundt år 1300 en kristen tolkning. Det viktigste nye ved Lulls system var at han brukte kabbalistisk symboltolking og numerologi til å bevise den kristne læres sannhet. Lulls kristne kabbalisme ble viderutviklet av Giovanni Pico della Mirandola og fikk stor betydning for Giordano Bruno og renessansens hermetikere. [rediger] Moderne kabbalisme
I den okkulte renessansen i Europa fra midten av 1800-tallet har kabbala spilt en sentral rolle. I H. P. Blavatskys teosofi samordnes kabblismen med østlig esoterisme. Livets tre sidestilles da med chakrasystemet. I de magiske selskapene som Golden Dawn og dets arvtakere som Ordo Templi Orientis er kabbalaen og det hebraiske skriftspråket sentrale elementer. De siste årene har det også vakt oppmerksomhet at den amerikanske popstjernen Madonna og andre ikkejødiske kjendiser har sluttet seg til Philip Bergs Kabbalah Center i Los Angeles. Mange jødiske kabbalister ser med stor skepsis på Bergs virksomhet, og beskylder ham for å vanne ut den ekte kabbalismen med new age-begreper.
Ja, hvordan kan vi se dette med Kabbala, iforbindelse med det som jeg som en aktuell teori, en krig mot blonde/nordiske?
Ja, jeg har selvfølgelig ikke lest hva som står i disse skriftene.
Men man kan se at OTO, (jeg skal ikke prøve å skrive det fulle navnet).
Disse ble av bloggen Independent Ltd, siet å være Illuminati i Norge.
Og også Madonna er med på dette Kabbala-greiene.
Og hun oppfører seg horete når hun farger håret blondt, og når hun har håret mørkt, da er hun en fin dame som oppfører seg ordentlig.
Hva vet jeg.
Hva med Talmud.
Depeche Mode hadde en sang som het noe med Tora.
Og den var det visst noe med, sa Cecilie Hyde, i Svelvik, på slutten av 80-tallet, husker jeg.
Så disse Kabbalistene, de vet nok hva som foregår.
Vi ser i teksten at det okkulte hadde en renessanse, midt på 1800-tallet.
Det betyr en gjenn-oppblomstring, på 1800-tallet.
Det er nok fordi at hekse-jakten stod så høyt i kurs, i middelalderen.
Middelalderen har dårlig rykte nå, men kan det være at det er kabbalistene og heksene, som driver å sverter Middelalderen, og at den egentlig var ganske fin og hekse-fri?
Hva vet jeg.
Men man ser at jøder i Sør-Europa var fans av Kabbalismen.
Pluss nå i våre dager, så er også ikke-jøder med på dette, som Madonna osv.
Så dette er et fenomen som går flere tusen år tilbake i tid, men det er samtidig også et 1800-talls fenomen og et New Age-fenomen.
Så for tusen år siden, så ble det kanskje kalt hekser.
På 1800-tallet og frem til i våre dager, så har det vel blitt kalt Tora eller Talmud eller Kabbalisme, eller hvem vet hva.
Eller New Age eller Wiccha?
Hvem vet.
Men dette er nok ting som er oppe å kjøre, i våre dager.
Cecilie Hyde styrte nok hun Eva Olsen, i Svelvik, og fikk henne til å være hore.
Og de to fikk meg til å bli med til besteforeldrene hennes.
Så her var det noe lurings.
Jeg var jo hos Cecilie og dem, hvorfor måtte jeg plutselig bli med til besteforeldra til Eva Olsen, med lyst hår fra Svelvik, som jo var sammen med en med mørkt hår, og som var reporter i Se & Hør, ifølge søstra mi og Cecilie?
Nei dette var snodig.
Så jeg vet ikke nøyaktig hvordan dette med krig mot blonde og Kabbala og annen mystifisme hører sammen, men spør Cecilie Hyde eller Eva Olsen fra Svelvik, så vet nok de.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den Depeche Mode-sangen som hun Cecilie Hyde fra Svelvik hinta om at det var noe med vel:
PS 3.
Teksten til den sangen var rimelig kryptisk, (hvis det ikke var noe med frosker som regnet fra himmelen, eller noe. Hvem vet):
They were raining from the sky Exploding in my heart Is this a love in disguise Or just a form of modern art
From the skies you can almost hear their cry Tora! Tora! Tora! In the town they were going down Tora! Tora! Tora!
I had a nightmare only yesterday You played a skeleton You took my love then died that day I played an American
From the skies you can almost hear them cry Tora! Tora! Tora! In the town they were going down Tora! Tora! Tora!
Han sammenligner seg selv med Iggy Pop, på slutten av Dagbladet-artikkelen.
Jeg husker den første tida jeg bodde i Oslo.
Da flytta Cecilie Hyde og søstra mi og en del andre folk fra Berger og Svelvik, også etterhvert til Oslo.
Og Cecilie Hyde, hun fikk jobb som medarbeider, på et hjem for narkomane, i Oslo da.
Og da var det visst en veldig kjent sanger/artist, som var på det hjemmet.
Men hun Cecilie, som var venninne av søstra mi, hun ville ikke si hvem det var da.
For dem hadde taushetsplikt.
Men jeg husker jeg har lurt på, om det kunne ha vært han Jokke, fra Jokke og Vanlentinerne.
Men nå, så jeg lurer jeg på om det kan ha vært Jahn Teigen, som Cecilie Hyde møtte, da hun jobba på et sånt behandlingshjem, for narkomane, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet vel.
