johncons

Stikkord: Christell Humblen

  • Dagens StatCounter: I dag var det veldig mye tullesøking på StatCounter. Jeg får se om jeg klarer å svare. (In Norwegian).

    Dagens StatCounter: I dag var det veldig mye tullesøking på StatCounter. Jeg får se om jeg klarer å svare. (In Norwegian).


    PS.

    Vi får begynne med begynnelsen da, av tullesøkinga:

    Det er noen søker på ‘erik ribsskog plaga christell i 1987’.

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20plaga%20christell%20i%201987&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Gjorde jeg det?

    Det kan ikke jeg huske.

    Hun Christell var jo to år yngre enn meg, og var veldig pen.

    Det som skjedde, rundt 87 da.

    Det må vel ha vært sommeren 87, det her kanskje.

    Det var at Christell lå på verandaen da, utenfor huset til Haldis.

    Og søstra mi, Pia, bodde jo også der.

    Så gikk jeg ned dit, for å prate med Pia.

    Så lå Christell på verandaen da, et stykke bortafor.

    Og da tror jeg noe var galt, på den tida der.

    For hun Christell var sånn, at hun ikke tolererte meg så bra da.

    Uten at jeg vet hvorfor.

    Men hun er veldig kresen, på gutter, tror jeg.

    Jeg husker en gang, som jeg drakk av en brusflaske.

    Da jeg var sånn 10-11 år.

    Og da drakk jeg feil da, av flaska, sa Christell.

    At jeg hadde leppene utenpå tuten av flaska, eller noe.

    Og det var visst grisete.

    Sånn som ungjenter er da, at de reagerer på alt mulig sånt, og er litt jålete da, eller hva man skal si.

    Så jeg ble jo angrepet og var ekkel pga. måten jeg drakk av brusflaska på da.

    En kasse grans vel, som vi hadde oppe hos meg, en dag jeg og Haldis og fattern og Christell, kjørte med båten til Haldis og motoren til fattern, til Mølen, eller hva den øya heter igjen, mot Holmestrand.

    Det er en freda øy.

    Med fulger og planter som er sjeldne da.

    Og da skulle fattern møte han regnskapsførern sin, fra Olleveien, der.

    Og ungene hans.

    De var så vant til å være, så de ungene de klarte å gå på steinene, på den øya, barbeinte.

    For dem hadde fått så tjukk hud, under føttene, av å gå på de her steinene, da sikkert etter å ha bodd på den her øya i noen uker da.

    Noe sånt.

    Men men.

    Men det skjedde, var at Christell lå på terrassen.

    Også satt jeg og Pia, like ved.

    Så begynte Christell å skrike.

    Så hadde hun fått en edderkopp på seg.

    Som krabba oppover armen.

    Så skulle jeg hjelpe da.

    Men hun Christell var så delikat.

    Og hun var sånn, at man visste ikke om hun likte en, eller ikke.

    At hun var litt sånn jålete da, og reagerte hvis du drakk feil av flaska for eksempel.

    At hun var litt sånn overlegen.

    Så jeg visste ikke om hun ville det, at jeg skulle ta bort edderkoppen, fra armen hennes.

    For da måtte jeg jo tatt på armen hennes også.

    Hun så veldig pen ut, slank og solbrun sikkert osv.

    Så jeg turte ikke å ta bort edderkoppen.

    Det var fordi, at jeg visste ikke om Christell ville begynt å kjefte da, for da måtte jeg jo tatt på henne.

    Og jeg reagerte litt på henne da, så de ble ikke noe av.

    Men det som skjedde, det var jo at den edderkoppen, den var jo ikke så særlig samarbeidsvillig.

    Neida.

    Den begynte å krabbe opp, under genseren til Christell.

    Og hva gjør Christell da?

    Joda.

    På den tida var jeg ikke så vant til jenter, for jeg var ikke så ofte nede hos Christell og dem, og jeg hadde vel mest med jentene i klassen på Sande VGS., osv., å gjøre.

    Men det var nesten formellt da, den omgangstonen, som var på skolen, ovenfor jentene i klassen.

    Man ble ikke så veldig kjent med dem.

    Untatt en som het Kristin Sola, fra Sande.

    Hun gikk det ann å tulle litt med.

    Men men.

    Men edderkoppen da, den skjønte ikke noe av det her, om at den ikke skulle krabbe oppover på Christell.

    Så den krabba jo oppover armen, og innunder genseren hennes den.

    Og hva skjer da?

    Joda, Christell vrenger av seg genseren, sånn at jeg får puppene hennes nesten i tryne omtrent.

    I hvertfall like foran tryne da.

    Og hun var moden for alderen da, i 87, Christell.

    Så selv om det var året hun fyllte 15, eller om det her var i 88, og det var året hun fyllte 16.

    Det skal jeg ikke si.

    Men hun hadde ihvertfall et perfekt par pupper, veldig pene og runde, som på en voksen dame, vil jeg si.

    C-skål, eller noe, vil jeg tippe.

    Og helt perfekt formede osv.

    Så da fikk jeg jo nesten sjokk.

    For det var ikke sånn at jentene i klassen dreiv på sånn, og viste fra puppene, foran tryne på en.

    Og selv om de var fine, mange av de jentene, så tror jeg det skulle litt til å ha like fine pupper, som hun Christell hadde.

    For de må vel sies å være helt perfekte, vil jeg si.

    Enda hun ikke var så oppi tenårene enda, at hun var myndig, eller noe.

    Men det var vel ikke jeg heller.

    Men men.

    Så jeg fikk nesten sjokk, for jeg var ikke vant til å se så pene jenter, uten klær osv.

    Men så gikk Christell inn og dusja, eller hva hun gjorde.

    Så kom hun ut igjen litt seinere.

    Så sa jeg unnskyld til henne da, for hun så litt stum ut.

    Jeg vet ikke hvorfor jeg sa unnskyld, jeg gjorde vel egentlig ikke noe galt.

    Men det ble litt dumt, for jeg visste ikke om Christell ville at jeg skulle ta bort edderkoppen, fra armen hennes.

    Eller om hun da hadde syntes at jeg ble litt for nærgående.

    For hun var ikke så rolig alltid hun Christell, så det var ikke så lett for meg, å vite, hvordan hun ville reagere, på alt mulig.

    Så det ble litt dumt da.

    Så da sa jeg bare unnskyld, og tok skylda for at det ble så dumt da.

    Jeg bare visste ikke hva annet jeg skulle si.

    Så tror jeg ikke hun var sur, eller noe.

    Hu kjefta ihvertfall ikke.

    Men hva tenkte, det er jo vanskelig for meg å gjette på.

    Det tror jeg ikke at jeg skal prøve på.

    Så sånn var det.

    Så jeg kan ikke si at det er sant at jeg plaga Christell, i 1987.

    Det kan ikke skjønne skal være riktig.

    Det har ikke Christell, eller noen andre, sagt noe om til meg ihvertfall.

    Så sånn er det.

    Skal vi se hva det er for noe annet dem søker på da.

    PS 2.

    Noen søker på:

    ‘erik ribsskog ble innlagt på sinnsykehus i 1999’.

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20ble%20innlagt%20p%C3%A5%20sinnsykehus%20i%201999&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Det er ikke sant.

    I 1999, så jobba jeg som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i Oslo.

    Man kan kanskje si, at det å jobbe som butikksjef i Rimi, kan være nesten som å være på sinnsykehus.

    Men jeg kan ikke si at jeg ble lagt inn på sinnsykehus, i 1999, det synes jeg er litt drøyt.

    Det er greit at det var veldig hektisk, og mye som skjedde, på Rimi, men sinnsykehus, tja, vel, det er vel å gå litt langt.

    Jeg har aldri vært lagt inn på noe sinnsykehus nei.

    Jeg får finne CV-en min her.

    Vi får se:

    Her står alt jeg har drivi med, og det er ikke noe om noe sinnsykehus dessverre:

    CV – Erik Ribsskog

    Så får vi gå videre.

    PS 3.

    Noen søker på ‘”erik ribsskog har hatt sex med søsteren sin”‘.

    http://www.google.no/search?q=%22erik%20ribsskog%20har%20hatt%20sex%20med%20s%C3%B8steren%20sin%22&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:nb-NO:official&client=firefox-a

    Det er ikke sant.

    Vi lekte noe sånn doktor, når vi var sånn 4-5 år, men ikke noe værre enn det.

    Da jeg var 9-10 år, og bodde i Hellinga 7B, på Bergeråsen.

    Så la fattern fram noe pornoblader, sånn så de lå synlige, i skuffen, som lå åpen, i reolen.

    Av en pen, naken dame da.

    Så da ble jeg litt sånn påvirka av det her.

    Og dattra til Haldis, Christell, og venninna hennes, Nina Monsen.

    De pleide å komme opp på besøk hos meg, i Hellinga, noen ganger.

    Og da klinte vi en gang og sånn.

    Jeg spilte blokkfløyte for dem.

    Men men.

    Men dem slutta å komme opp dit, av en eller annen grunn.

    Men søstra mi, Pia, skulle komme på besøk fra Larvik.

    Og da skulle hu bo hos meg, i Hellinga, og ikke nede hos Haldis, i Havnehagen.

    Og det er litt merkelig.

    For da søstra mi flytta fast til Berger, et par år etter.

    Da skulle hun ikke bo hos meg, i Leirfaret, som jeg hadde flytta til da.

    Men hun skulle bo i Havnehagen, hos Haldis.

    Forstå det den som kan.

    Men Petter og Christian Grønli, fra Havnehagen 4, var det vel.

    De var på besøk.

    Så da var jeg litt vant til Nina og Christell osv.

    Og fattern hadde fucka meg opp litt, ved å legge fram pornoblader, osv.

    Så dette her kan godt ha vært et plott, fra noe mafian, eller noe.

    Så jeg prata med Petter og Christian, at vi skulle ha noe strippeshow, så skulle vi prøve å få søstra mi, til å ha noe strippeshow da.

    Bare sånn for morro skyld da.

    Jeg bare kjeda meg.

    Søstra mi bodde jo i Larvik da.

    Og jeg bodde jo på Berger.

    Og jeg ble litt prega av at fattern la fram de pornobladene, og at Nina og Christell ikke dukka opp der, for å kline lengre.

    Nå er jo hun Nina Monsen død nå da.

    Hun tok selvmord, for noen år sida, på Bergeråsen.

    Men men.

    Men så Petter og Christian, hadde strippeshow, for søstra mi.

    Jeg var litt sjenert, og dem starta vel det, så jeg hadde ikke det.

    Dem strippa vel til underbuksa, eller noe da.

    Så dro Petter og Christian hjem.

    Men dagen etter, så sa jeg at søstra mi måtte ha strippeshow da.

    Og da var jeg bare 9-10 år, eller noe, da.

    Så gjorde søstra mi det da.

    Men hun begynte å ta av helt.

    Hun begynte å forklare hva venninnene hennes, i Larvik.

    En som het Desire, eller noe, hadde forklart henne.

    Om de forskjellige kroppsåpningene osv.

    Så det her tok av helt.

    Så søstra mi sa at det hullet var for det, og sånn da.

    Og det gikk jo mye lengre, enn det jeg hadde hatt tenkt på.

    Jeg tenkte jo bare på sånn uskyldig lek jeg da.

    Så stilte søstra mi, som er et år og fem måneder yngre enn meg.

    Hun stilte seg med rompa i været, og ville at jeg skulle prøve å ta tissen min inn i det hullet, som hun Desire, i Larvik, hadde sagt var der tissen skulle da.

    Men det gikk jo ikke, i det hele tatt.

    For det hullet var alt for lite til det.

    For det vi skulle jo bare prøve for moro skyld, eller søstra mi dro meg med på det.

    For å se om det stemte da, at det var det hullet som tissen skulle i.

    Men vi var ikke sikre på om det hun venninna til søstra mi, i Larvik, sa, var sant, for tissen gikk ikke inn i det hullet.

    Det hullet var for lite.

    Så det bare ga vi opp.

    Og vi var ikke sikkre på om det var tull, eller ikke.

    For vi skjønte ikke så mye av det her.

    Og jeg hadde ikke tenkt å gå så langt, i det hele tatt, men søstra mi leda meg videre, vil jeg si.

    Det var sommeren, det her, tror jeg.

    Så om det var sommeren 1980 muligens.

    Og vi var jo borte på Sand, hos farmora mi, og onkler og kusiner og sånn da.

    Og da gadd ikke jeg å prate så mye med Pia.

    For jeg synes hun gikk alt for langt.

    Hva hvis farmora vår hadde fått høre om det her.

    Nei, det hadde blitt bare tull.

    Så etter det, så gadd ikke jeg å drive noe med sånne ting.

    Og da var jeg 9-10 år.

    Og ikke nok med det her nei.

    Neida.

    Mens vi holdt på, for å sjekke om det her, som venninna til Pia, i Larvik, Desiree, hadde sagt, var sant.

    Så hørte jeg noen som løp utafor vinduet, til leiligheten, på Bergeråsen.

    Og det fikk jeg høre, noen år seinere, fra Karl Frederik Fallan, at det var han.

    For vi gikk fire stykker fra klassen, opp til meg.

    Og da sa Karl, at jeg hadde hatt sex med søstra mi.

    Men det var jo ikke sant da, det var bare noe lek, når vi var sånn 9-10 år.

    Men det var jo flaut, hvis han hadde sett det.

    Så da sa jeg bare, at Karl har knulle med Laura.

    Som var bikkja dems.

    Og da holdt Karl kjeft.

    Så jeg lurer på om det var noe der.

    Men men.

    Og seinere har Christell fortalt meg, at jeg har misbrukt Pia.

    Men det er ikke sant.

    Det var Pia som leda meg videre.

    Og det var bare noe lek, og ikke noe alvorlige greier, det var bare at vi skulle lære eller skjøne hvordan det greiene funka da.

    Ikke noe mer enn det.

    Og det klarte vi ikke å skjønne heller.

    For ingen hadde fortalt meg noe om det.

    Og jeg likte ikke hun Desiree så bra, så om det hun sa var til å stole på, det var jeg ikke så sikker på.

    Men men.

    Og etter det, så ville jeg aldri leke sånn mer, med søstra mi, eller noe.

    For jeg synes jeg var for gammel for det.

    Så ikke noe sånt har skjedd, etter at jeg var sånn 9-10 år.

    Og jeg kom ikke i puberteten, før sommeren jeg fyllte 17 år.

    Så jeg var ikke ungdom enda, på langt nær, da dette skjedde, i 1980, var det vel.

    Så det var bare noe barnelek, mener jeg.

    Så at jeg skal få høre at jeg har knulla søstra mi, og at jeg har misbrukt Pia, det er bare tull.

    Men jeg skjønner jo at folk synes sånt er morsomt.

    Så sånn er det.

    For da slutta jeg helt med å leke sånn, med søstra mi, eller noen andre.

    Og rørte vel ikke noen jenter eller damer igjen, før jeg rota osv., med Nina Monsen, i 1988, altså åtte år seinere.

    Så sånn var det.

    Men da jeg var ferdig med militæret.

    I 1993.

    Da flytta søstra mi inn på rommet mitt, på Ungbo, på Ellingsrudåsen.

    For hun hadde ikke noe sted å bo.

    Og da prakka hun på meg en bok, som het Hotel New Hampshire.

    (Og jeg hadde hørt, at Pia sa til ei venninne, i Christies gate, hvor hun bodde mens jeg var i militæret, at hun likte hvordan jeg så ut, med muskler og sånn, som jeg hadde fått, fra å være i militæret.

    Så det kan være at søstra mi, ville bo hos meg, på Ellingsrud, fordi at hun tente på meg.

    Fordi at jeg hadde bra fysikk, etter infanteriet.

    Det virka ihvertfall sånn, på hvordan hu snakka med venninner osv.

    Hva vet jeg.

    Noe pervo-greier.).

    Og da, i den boka, så var det om en søster og bror, som hadde seg da.

    Og da spurte søstra mi meg, hele tida, hvor langt jeg hadde kommet i boka.

    Og hva jeg syntes osv.

    Så hun bydde seg fram som en hore, kan man kanskje si.

    Også til broren sin.

    Jeg ble forbanna, men jeg sa ikke noe.

    For det er ikke så lett å prate om sånne ting.

    Og søstra mi, er også sånn, at jeg har sett hu, la seg bli sjekka opp, av den mest goofy fyren, i hele Svelvik.

    Som jeg ikke husker navnet på.

    I 1990, eller noe.

    Og også at hun hadde en abort.

    Som Christell prata om.

    I 1987, eller noe.

    Da hu, Pia, blødde ned senga si, på rommet sitt, i huset til Haldis, på Bergeråsen.

    Uten at jeg vet hva som skjedde med fosteret.

    Jeg bare hørte at Christell fortalte om det.

    Og jeg har også lest sex-dagbøkene til søstra mi, Pia, i 1988, eller noe.

    Og det var gross, det som stod der.

    Det var som en sånn bok man låner på biblioteket, bare værre.

    At det var sånn ekkelt, de sex-beskrivelsene, vil jeg si.

    Typen hadde foreslått å ta hoppe av i svingen.

    Og så hadde det gått dårlig.

    Og så hadde søstra mi sagt, at det må vi ikke gjøre mer.

    Så hadde han sagt greit.

    Noe sånn.

    Det var ekkelt, sånn som sexen var beskrevet, vil jeg si.

    Så jeg synes at søstra mi, og sex, det er det noe ekkelt ved, vil jeg si.

    Så jeg hadde ikke det minste lyst til å drive med noe sånt tull, som det virka som at hu la opp til, med søstra mi, på Ellingsrudåsen, i 1993.

    Det blir litt for nærme, vil jeg si.

    Det hadde kanskje blitt noe annet med Christell, som jeg ikke er i familie med.

    Men med søstra si.

    Nei det synes jeg er perverst, vil jeg si.

    Så da bare lukka jeg døra i tryne hennes, da hu dreiv å hinta om det, om jeg hadde lest i John Irving-boka, om da søstra og broren hadde sex da.

    Så søstra mi, har noe skittent ved seg, sånn sett, vil jeg si.

    Hun fikk vel styre sex-livet sitt selv, som 22-åring, ville jeg tro.

    Og ikke drive å skulle ha seg med broren sin.

    Nei, det var ekkelt, syntes jeg.

    Så jeg stengte døra i trynet hennes, og snakka ikke noe med henne om det her.

    For det her er sånn, som ikke er så enkelt å prate om, synes jeg.

    Men jeg skriver det her likevel, siden jeg skjønner at det er noe som foregår.

    Så sånn er det.

    Ja, det her var artig.

    Så var det neste punkt da.

    Skal vi se.

    PS 4.

    Noen søker på ‘erik ribsskog spiste søsterens baby +orkla’.

    http://www.google.no/search?q=%22erik%20ribsskog%20har%20hatt%20sex%20med%20s%C3%B8steren%20sin%22&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:nb-NO:official&client=firefox-a

    Neida, jeg har aldri å spist noe baby.

    (Hvis ikke noen har putta den i maten min da).

    Jeg har aldri drevet med noe sånn pervo-greier.

    Det var Christell, i 1987, eller 88, eller noe, som fortalte meg, at Pia hadde hatt en abort.

    Mens søstra mi også var der, i Leirfaret, i leiligheten min.

    Men da Christell fortalte meg det, så var det innimellom masse annet vi pratet om.

    Som en bisetning.

    (For det var alltid mye tull, eller turbulens da, som foregikk i vår familie

    Jeg var jo alltid irritert på fattern og Haldis, fordi jeg måtte bo alene i Leifaret da.

    Så vi snakka vel om det da.

    Og Christell sa også ‘hvorfor drikker Jeppe’.

    Om det var samme gangen.

    Om fattern.

    Så fattern var kanskje under pisken til Haldis da.

    Det er mulig.).

    Så da Christell fortalte meg det her, så var det noen måneder, eller et år kanskje, før i tid.

    Pia svarte ikke noe.

    Altså Christell sa til Pia, at du blødde jo ned hele senga di du, når du hadde abort.

    Noe sånt.

    Mens jeg var der da.

    Men Pia forklarte ikke noe.

    Og da var jeg bare 17-18.

    Så det var ikke så enkelt for meg, å prate om det her, med søstra mi og Christell.

    Da måtte jeg først tenke igjennom det her, sånn at jeg visste hva jeg skulle si.

    Men søstra mi var bare kald, og reagerte ikke, og forklarte ikke noe.

    Og jeg var litt pinlig berørt.

    Men jeg sa vel en setning eller to, for å vise at jeg hadde fått med meg hva som ble sagt da.

    Men så gikk hele samtalen videre, til noen av de andre problemene med fattern og Haldis da.

    Men hva Pia gjorde med fosteret sitt.

    Nei, det må du ikke spørre meg om.

    Det får dere spørre Pia, eller kanskje Christell om.

    Men sånn som jeg skjønte det, så så bare Christell blodet.

    Så jeg tror ikke Christell var så involvert i det.

    Men dere får høre med Christell og Pia.

    Så sånn er det.

    Hvorfor dem søker på Orkla og, det vet ikke jeg, men det veit dem kanskje selv.

    Så sånn er det.

    Så var det neste søk da.

    Vi får se.

    PS 5.

    Noen søker på ‘erik ribsskog drepte hund +orkla’.

    http://www.google.no/search?hl=no&safe=off&q=erik%20ribsskog%20drepte%20hund%20%2Borkla&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Nei, det er ikke riktig.

    Jeg har aldri drept noe hund.

    Jeg drepte noen fugler, med luftgevær osv., da jeg var ungdom.

    For jeg hadde så mye innestengt aggresjon, mot fattern og Haldis, og folka i klassen som mobba meg, osv.

    Så da måtte jeg få ut den aggresjonen, på en eller annen måte.

    Så da plaffa jeg ned halvparten av fuglene i skauen omtrent, da det var på det værste.

    For da jeg var sånn 15-16 år, da var jeg rimelig mye innestengt aggresjon osv.

    Men jeg roa meg litt ned, da jeg ble sånn 16-17 osv., og gikk på videregående i Sande.

    Da slutta jeg mye med den her luftgeværskytinga.

    Og jeg slutta helt da jeg var sånn 18 år da, og jeg aner ikke hvor luftgeværet blei av, etter at jeg flytta til Oslo, men kanskje jeg ga til fettern min eller noe, det husker jeg søren ikke.

    Men man kan vel ikke huske alt.

    Kanskje jeg bare glemte det.

    Så sånn er det.

    Neste søk da.

    PS 6.

    Noen søker på ‘ribbskog svensk statsborger’.

    http://www.google.com/search?client=opera&rls=nb&q=ribbskog%20svensk%20statsborger&sourceid=opera&ie=utf-8&oe=utf-8

    Nei, det er ikke sant.

    Jeg er norsk statsborger, og har bodd i Norge hele livet, til jeg hørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, så flytta jeg til England, i 2004.

    Så jeg har aldri bodd i Sverige, og har ingen i familien, som er fra Sverige.

    Jeg møtte noen damer fra Stockholm, på slutten av 90-tallet, en lørdagskveld på byen, utenfor utestedet Studenten, som jeg tulla litt med.

    Men annet enn det, så har jeg ikke vært så i nærheten av Sverige e.l., untatt at jeg har vært på noen dagsturer til Sverige, og på Arvika-festivalen, i år 2000, og på campingtur til Gøteborg, og en gang på vandrerhjem, en overnatting, i Gøteborg.

    Men jeg synes det er å gå litt for langt, å si, at man svensk statsborger pga. det.

    Så det er nok feil dessverre.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg tror jeg har plottet nå, vi kan begynne med hvorfor svenskene og de glemte Grønland. (In Norwegian).

    Ja, nå kom jeg på at de glemte Island og, men samme det.

    Jeg kjører videre.

    Altså, det siste et og et halvt året, så har jeg lest på internett, for å prøve å finne ut hva som er galt i Norge.

    Etter at jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, og at jeg ikke får noe hjelp av politiet eller myndighetene, etter at jeg har overhørt dette, snarere tvert imot, de motarbeider rettighetene mine, og trenerer og prøver å vri seg unna, ved å bruke ulovlige metoder.

    De er korrupte da, myndighetene, må man vel si.

    Men, tilbake til Khasarene, som jeg leste om for noen dager siden.

    De etablerte seg også i Birka, i Sverige.

    I folkevandringstiden, mener jeg at jeg leste.

    Og det er like ved Stockholm osv.

    Kasarene er også de som har kontroll, i USA, hvis jeg har skjønt det riktig.

    De må ha vært en jødisk stamme, som jaget de norrøne, som nok var en av ‘the lost tribes of Israel’.

    Så det som skjedde, var at de nå har kontroll i USA ja, jødene styrer USA, som blir sagt innimellom.

    Og dette med den jødiske verdenskonspirasjonen osv., som jeg mener er det samme som New World Order.

    Altså globaliseringen da.

    Og at de norrøne folkene, nok har ‘the curse of ham’.

    Så de blir jaget og brukt som slaver osv. da.

    Og svenskene mistet nok kontrollen, under folkevandringstiden.

    Vi må huske at navnet Sverige, Svea-riket, kommer fra Svealand, som er rundt Stockholm der.

    Og jeg mener at Birka lå i Svealand, hvis jeg ikke husker feil.

    Det som skjedde, var at disse sveene, har forsvensket gøtene, og de andre folkeslagene i Sverige.

    De begynte også å rappe Skåne fra Danmark og Jämtland og Herjedalen osv., fra Norge.

    Så dette er nok sveenes (les kazarenes) verk.

    Man vet jo at disse som bor i Stockholm, har retningsnummer 08.

    Og blir kallt 08-orna, i Sverige, av de andre landsdelene, og er upopulære.

    Man vet også, at folk vest i Sverige, i Karlstad og Arvika og sånn vel, ihvertfall Arvika, de føler seg mer norske enn svenske, enda de har vært i Sverige i mange hundre år.

    Eller de har mer til felles med Norge da, sånn at de ‘sogner’ mer til Oslo, enn Gøteborg eller Stockholm, hvis jeg har skjønt det riktig.

    Men men.

    Så de norrøne har nok mistet kontrollen i Sverige.

    Og Danmark og Norge, de var nok mye et land før.

    Før og rundt vikingetiden osv.

    For da gikk Danmark, gjennom Skåne, og opp vestkysten av Sverige.

    (Gøteborg er vel ikke så gammel by, tror jeg).

    Og så inn i Østfold da, og også gjennom Oslo og ned helt til Vestfold, et sted.

    Og Norge, før, det var fra Lindesnes, og nordover.

    Det er derfor det heter Norge, som betyr veien nordover, for det startet i Lindesnes og gikk nordover da.

    Jeg vet ikke hva aust-agder var, om det var Norge eller Danmark, i gamle dager, men det var kanskje et eget land.

    Men dansker og nordmenn, er vel ganske skeptiske til svensker.

    Så om det var et land, Norge og Danmark, eller om det var mange småland, kan det også ha vært.

    Som var beslektet.

    At de nordiske smålandene, stammet fra ‘the lost tribes of Israel’, for eksempel.

    Det var vel en grunn, til at de stakk fra Israel.

    De ble plaget av de andre stammene, pga. dette med Hams forbannelse, mistenker jeg.

    Så nå, i våre dager, så kan man se hva som foregår, på dette med at Sverige, er et rart land, som gjør mye rart.

    Velferdsstaten, forbyr prostitusjon, og sånne ting.

    Som man ikke har i resten av Europa.

    Altså Sverige er et foregangsland, når det gjelder likestilling og alt mulig sånt.

    Så tar det 10-20 år, så følger Norge etter.

    Med nye lover og sånn.

    Sånn har det vært alle de årene jeg har levd, i hvertall.

    Her ligger nok plottet.

    Kasarene, vil svekke de norske, eller norrøne, i Norge, ved å få Norge til å herme etter Sverige, og bli et land, uten noen egen kultur, og uten at folk har noe ork, til å stå opp mot overmakten.

    Man blir behandlet som barn, må man vel si, av denne Staten da.

    Som er så populær, og også litt difus, som om den har en egen bevissthet nesten, i Sverige og Norge og også i Danmark.

    Mens i England, som jeg har bodd i, de siste årene.

    Her tenker folk selv, og klager på staten, hvis de sløser penger f.eks.

    De skrive sinte leserinnlegg, i avisene.

    Noe som nesten ville vært utenkelig i Norge, og gå staten så nøye etter i sømmene, som britene gjør.

    Og her tørr folk å tenke mer selv, synes jeg det virker som.

    Så her, nå Norge skal kjøpe nye jagerfly.

    Så er det fra New World Order (les kasar)-landet USA, eller fra New World Order (les kasar)-landet Sverige, styrt av sveene, eller 08-orna, eller om det heter 08-arna.

    Noe sånt.

    Så dette er resultatet av det jeg har lest på nettet, de siste månedene.

    Nå ser det sånn ut for meg.

    Og Grønnland ja.

    De er jo ikke norrøne, så de var ikke rammet av forbannelsen, så da glemte kanskje svenskene og de andre som slo Napoleon, Grønland.

    Eller om det var for å skape splitt og hersk, mellom Norge og Danmark.

    Den franske revolusjon, og da også dette med Napoleonskrigene da, regner jeg med.

    Var også et Illuminati (les kasar)-plott, har jeg lest.

    Vi har sola.

    Rundt Napoleons grav, som jeg har sett, i invaliderdomen, i Paris.

    (Den er vanskelig å finne for utlendinger).

    Det er det fineste gravkammeret i verden, vil jeg si.

    Men men.

    Hvis jeg skulle gjette da.

    (Enda Napoleon tapte Napoleonskrigene).

    Men den graven, eller sarkofagen, har en sol rundt seg.

    (Illuminati-symbolet.

    Illuminati betyr jo å opplyse, fra å illuminere.

    Så det er vel derfor de bruker solen.

    Eller om det går tilbake til noe solgud i Babylon.

    Ville ikke forbause meg).

    Mer da.

    Ja jeg får finne den linken seinere, hvor det står at kasarene slo seg ned i Birka.

    Det får jeg ta finne litt seinere i dag.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her var det mer om Khazarene i Sverige:

    New archaeological findings have revealed the former presence of a colony of Khazars that existed in Birka in Central Sweden. These Khazars may have been linked with the early Angles and Saxons since the Baltic port of Hedeby was also linked with Birka in Sweden. Hedeby had been a center of the Angles before they moved to Britain. Hedeby was the place were Sheaf Saxnot the mythical ancestor of the Anglo-Saxons first arrived at. Sheaf had come from an unknown land in a boat without oars. He taught his people agriculture and the arts of civilization. Geofrrey of Monmouth noted the presence of Picts in Scandinavia and he may have been referring to the Khazars who were also known as Agathyrsi and ancestors to part of the Picts. A Swedish scholar has claimed Khazar intermarriages with the Swedish aristocracy in Sweden.

    http://www.britam.org/khazars.html#Vikings

    PS 2.

    Jeg skrev jo også om det, at som nordmann, så har jeg en slags instinktiv skepsis, i ryggmargen, heter det vel, til Sverige, siden de jo er arvefienden, fra gammelt av, for Norge.

    Og også innad i Norge, så er det lignende situasjoner.

    Som Østlending, fra Berger i Vestfold, så har jeg en inngrodd skepsis til bergensere.

    De var ikke populære på Berger, og de var heller ikke populære, i Oslo.

    Når det gjelder fotball osv.

    Bergenserne, eller fotballlaget dems, Brann, de kom jo ganske ofte til cupfinalen, på 90-tallet, og også senere vel.

    Og da hendte det at jeg fyllesyk kikka ut av verandadøra, og ut mot Ullevålsveien, da jeg bodde, i Rimi-leilighetene, i W. Thr. gt., på St. Hanshaugen.

    Og da kunne jeg se en flokk, må man vel kalle dem, med bergensere.

    Som gikk i samla flokk, opp til Ullevåll.

    Og da Brann spillte mot Everton, i UEFA-cupen, her i Liverpool, forrige sesong.

    Da var det en flokk med bergensere, i Matthew St., så jeg, da jeg gikk for å cashe inn lønnsjekken min, her en dag ifjor, var det vel.

    Så disse bergenserne, virker som å være som et slags flokkdyr(?).

    De er også upopulære i Trondheim, har jeg chattet med folk på internett, som har sagt.

    Jeg vet ikke om dette er noe kulturelt, eller hva det er.

    Bergenserne, har jo buekorps, på 17. mai.

    Og det er noe halvmilitære, Hitler-jugend aktige greier vel.

    Og bergenserne sier jo at de er ikke fra Norge, eg e fra Be’gen.

    Noe sånt.

    Så hva som liger bak dette.

    Om det er pga. at Bergen var Hansa-stat.

    At de fortsatt ser på seg selv som mer tyske, eller bergenske muligens, enn norske?

    Hva vet jeg.

    Men det er vel kanskje kulturelt da.

    De har vel tyskerbryggen, i Bergen.

    Så om det er litt etnisk og, jeg vet ikke.

    Og de liker heller ikke striler, disse bergenserne.

    Striler, er de som bor på landet, eller i utkanten, av Bergen.

    Så bergenserne, jeg vet ikke om de faktisk tåler noen andre enn seg selv(?)

    Vanskelig for meg å si.

    Men noe er det nok.

    Men men.

    Men det var egentlig ikke bergenserne jeg skulle ta for meg, i dette PS-et.

    Men noen som er enda merkeligere.

    Sunnmøringene.

    Agnar Mykle skriver om sunnmøringene:

    Agnar Mykle skriver i Rubicon at «sunnmøringen lever av det han fanger. Får han lyr, spiser han lyr. Får han brosme, spiser han brosme. Du kainn spiker en sunnmøring på flate fjøsveggen – jaggu lev’en og bli feit!»

    Men den mannlige gründeren med bare livets skole som utdanning er også redusert til minner om en fjern fortid. Riktignok lever Jens Petter Ekornes ennå som et levende bevis på den sunnmørske gründeren, men etterveksten er like tynn som han selv. Regionen sliter med å holde på den høyt utdannede arbeidskraften sin, de sliter med å skape nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser, og Ålesund er akkurat som andre norske byer blitt en avindustrialisert serviceby med et åndsforlatt sentrum. Hadde det ikke vært for den særpregede jugendarkitekturen i sentrum, ligner også Ålesund på en hvilken som helst annen norsk småby.

    http://www.samtiden.no/05_4/art3.php

    Mykle skrev vel om Sunnmøringen også, skal jeg se om jeg finner det:

    6: Om folkegrupper i Norge (in Norwegian)
    Sunnmøringer og nordlendinger blir beskrevet i Mykles bok Rubicon. Om sunnmøringer sier han; “De er robuste, seige, de synes født med en immunitet mot svakhet.” Litt senere; ” Han er Norges mest lærenemme mann. Gi en sunnmøring en slåmaskin, et vekkerur, en trikk-han vil på fem ,minutter kunne ta tingen fra hverandre og sette delene riktig sammen.” Og noen linjer senere; “Praktisk allsidighet, selvstendig.” ” …han forakter en arbeidsdag som ikke inneholder mer enn 8 timer, han ville i en fabrikk sprenge alle akkordsatser, sunnmøringen er fagorganisasjonens skrekk.” ” På jorden fikk de aldri utløsning for sin foretaksvirksomhet, på jorden var ikke blivende sted for dem. Slik ble i århundrer havet deres felt for aksjon” “Efterhvert ble de de fremste på sjøen, alltid lengst ute, alltid hjem med de største fangstene.
    Om nordlendinger: “Når det gjelder et skippertak, når det gjelder roing over kort strekning, kan nordlendingene endog banke sunnmøringene, men da må det stå kvinner i fjæra å heie. Uten kvinnegunst ikke så mye som leer en nordlending på seg. Nordlendingen er Norges drømmer, fantast, flottenheimer. Mon tro om ikke nordlendingen på mange måter, er inkarnasjonen av Norges sjel?”
    “Når en sunnmøring kommer hjem fra fisketokt, har han tjent 400 kr. Han setter 400 kroner i banken. Når en nordlending kommer hjem fra tokt, har han tjent 200 kroner. For de 20 kjøper han silkesjal til kjæresten, for de 180 kjøper han wienerbrød! Hans ordspråk er; Man må ha det litt godt her i livet.””
    Mykle siterer et ordtak fra Trøndelag; “Du kain spiker en sunnmøring på flate fjøsveggen,-jaggu lev’n og bli feit”
    English short version: People from an area called Sunnmøre, south-west of Trondheim, are described as very skillful and enterprising, while people from Nordland, a coastal area north of Trondheim are use what they earn on more immediate needs and are not putting money in the bank.

    Ok, jeg mener han skrev enda styggere om sunnmøringen, men jeg fant ikke det nå.

    Men men.

    Men da jeg studerte, på NHI, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, på Helsfyr, i 1991/92.

    Da kjente jeg nesten ikke noen der.

    Men jeg ble såvidt kjent med noen romsdølinger, tror jeg de var.

    De var ikke så nerder, men mer omgjengelige, enn mange av folka fra Oslo der osv.

    Og de prata om at de ikke likte sunnmøringer.

    Og det var ganske sterkt, det greiene der.

    Så det er tydelig at det er et eller annet med sunnmøringene.

    Og de er flinke med penger, som jødene er da.

    Så om romsdølingene er Ham for eksempel, folkeslaget fra bibelen, som jeg skrev om ovenfor.

    Og så kommer vi til det jeg har skrevet om, om Pizza Grandiosa.

    Den blir jo produsert på Stranda, på Sunnmøre.

    Så om Sunnmøringene, er Ham-folkets (les vanlige norsk folk) fiender, og putter Ham-folket, som er døde da, i Pizza Grandiosa, og så selger Pizza Grandiosa til Ham-folket.

    Da passer ihvertfall det med Pizza Grandiosa inn og.

    Selv om noen kanskje vil si at det er litt kreativt.

    Men men.

    PS 3.

    Christell, dattra til dama til fattern, som er to år yngre enn meg, har jeg også skrevet en del om, på bloggen.

    Og faren hennes, er fra Ålesund, hvis jeg har forstått det riktig.

    Han er død nå da.

    Men om det er noe greier med det da.

    Han Odd Bjørn Humblen.

    Om det var han som kasta Haldis ut av vinduet.

    Og han har nok bodd i Havnehagen han og.

    For på loftet der, så det masse singler, plater, som jeg og Christell delte.

    Vi skulle liksom være som søsken da, i 1980, etter at vi kom hjem fra ferie i Jugoslavia osv.

    Men neste gang jeg dro ned dit, til huset til Haldis, så fikk jeg ikke lov å få de platene likevel, hadde faren hennes sagt.

    Så da var vi ikke som søsken likevel.

    Og etterhvert så ble det mer og mer tull, og jeg dro nesten aldri ned til det huset til Haldis etterhvert.

    Så sånn var det.

    Men vi var som søsken i en dag da.

    Så det er mer enn ingen dager ihvertfall.

    Men men.

    Eller, vi var vel det, på den ferien til Jugoslavia og.

    Christell gikk inn til farmora mi.

    Vi satt i bilen, til fattern, en amerikansk lav varebil, 5 meter lang, Ford Lincoln Continental.

    Og da venta vi på at fattern skulle bli ferdig på verkstedet.

    Og Haldis var også på verkstedet.

    Så satt jeg og Christell i bilen da, og venta.

    For vi var spente på å kjøre gjennom hele Europa, og ned til jugoslavia da.

    Det her var sommeren 1980.

    Så det var sommeren jeg fyllte 10 år, og året Christell fyllte åtte år da.

    Og vi prata om vi skulle på tivoli i København osv.

    Jeg var litt slem, så jeg spurte om, skal dere, (altså Haldis og Christell), på tivoli i København og.

    Så det var litt slemt kanskje.

    Så da stakk Christell inn til farmora mi, Ågot, og fikk hu til å lage noen brødskiver for seg.

    Så da måtte jeg nesten være snill mot henne, siden hun kjente farmora mi osv.

    Noe sånt.

    Så da var vi vel nesten som søsken da.

    På den ferien til Jugoslavia, og noen dager etter at vi var hjemme igjen da.

    Men så skjerte altså alt seg, etterhvert, og det ble bare uvennskap mye.

    Ihvertfall var det veldig turbulent, og har vært det, i årene etter 1980 da.

    Så sånn var det.

    Men, faren er fra Ålesund, som er på Sunnmøre ja.

    Selv om han er død nå, sa fattern.

    Han faren kjente Solveig, fra Holmen i Oslo, som var telegrafist, på Scandinavian Star og Holger Danske.

    Jeg lurer på om han faren kan være noe Sunnmøre-mafia jeg, hvis det er noe som heter det.

    Det virka som at det var noe mafia som stod bak brannen på Scandinavian Star.

    Det er kanskje noe kazarer oppi der.

    At sunnmøringene er Norges svar, på khasarene i Birka i Sverige, som giftet seg inn i overklassen osv., i Sverige.

    Hvem vet.

    Hm.

    Og Christell har gjort noen rare ting mot meg.

    Da jeg var ferdig i militæret.

    Så fikk jeg noen dimmepenger.

    5-6000 vel.

    Søstra mi, var litt forvirra.

    Hun ville bo sammen med meg, da jeg var ferdig med militæret.

    Også ville hun, at jeg og henne, skulle ta over leiligheten, til Christell og Hege Snoghøj, som de leide, ved Terningen Matcafe der, i Oslo.

    Men han husverten, skulle ha 9000 i depositum.

    Og søstra mi hadde ikke noen penger.

    Og jeg hadde jo bare dimmepengene, fra militæret.

    Og jeg hadde jo Ungbo-leilighet, på Ellingsrud.

    Så jeg trengte egentlig ikke ny leilighet.

    Så det ble til at søstra mi flytta inn på rommet mitt på Ellingsrud.

    Men en helg, samme sommer.

    Så dro søstra mi meg ned til Christell og dem sin leilighet.

    Og da sa Christell, at jeg måtte se på en film som het ‘de elskende på point nuff’, eller noe.

    Om to uteliggere, i Paris.

    Så om Christell tok noe mafia-mobbing på meg, siden jeg bare hadde dimmepengene mine fra militæret, og ikke hadde råd å betale 9000 i depositum?

    (Noe som var helt tåpelig for meg, søstra mi dro meg med ned dit, enda jeg sa til henne, at jeg ikke hadde noen penger).

    Så det var helt teit.

    Men om Christell da egentlig er noe sunnmørsmafia, etter faren sin?

    Siden han er jo fra Ålesund, og vel kasta Haldis ut av vinduet.

    Sånn at Viggo begynte å trene, for å kunne forsvare Haldis, og ble bodybuilder.

    For det var også sånn, at en gang, da jeg var med Haldis og fattern, inn for å besøke Solveig, fra Scandinavian Star, inne på Holmen i Oslo.

    At da var faren til Christell, Odd Bjørn Humblen, der.

    Og da sa Haldis til fattern, at fattern ikke fikk lov å gå inn i huset til Solveig.

    Men at han måtte sitte i bilen, sammen med meg og søstra mi.

    Mens Haldis og Odd Bjørn Humblen, og Solveig, var inne i huset til Solveig.

    Og da, så skjedde det, at disse Haldis og dem, treiga seg ganske mye.

    Vi hadde sitti i bilen der, og glant, i 20 minutter kanskje.

    Jeg synes det ble litt mye.

    Man kan jo ikke bare plassere folk i bilen, og regne med at dem skal sitte der og glane, i alle evighet.

    Så jeg begynte å mase på fattern da.

    Så gikk han inn da, for å få Haldis til å kjappe seg.

    Men når dem kom tilbake i bilen.

    Så grein Haldis, og var fortvila.

    For hun hadde jo sagt til fattern at han ikke skulle gå inn i huset til Solveig, mens han Odd Bjørn Humblen var der da.

    Så hva det var, med han Odd Bjørn Humblen, som gjorde, at fattern ikke fikk lov å gå inn i huset til Solveig, mens han Odd Bjørn Humblen var der.

    Det lurer jeg på, hva som var så farlig med det, at Haldis begynte å grine av det.

    Kan han Odd Bjørn Humblen ha vært noe sunnmørsmafia, (les khasar), lurer jeg på.

    Og det er ikke slutt med det.

    Neida.

    Jeg kom på noe annet og.

    Og det er at fattern.

    Han er nok ikke så høyt på strå i det her mafia-greiene.

    Eller det skal jeg ikke så sikkert.

    Men jeg trokke det.

    Men en gang, så dro han inn for å besøke Solveig, for å ligge over hos henne.

    Uten at Haldis var med.

    Husker jeg.

    Og hun Solveig, hun er jo sånn, at Christell ikke likte henne.

    Christell hata å være der.

    For Solveig, fra Scandinavian Star, og Holmen.

    Hun hadde tannpasta på badet, som var flere år gammel.

    Så en tannpasta-tube, varte i flere år.

    Så hun var nok ikke så flink til å pusse tenna.

    Så sånn var det.

    Og jeg tulla med Solveig, for jeg var litt sånn rabagast, da jeg var ungdom.

    Så jeg begynte å prata om Solveig, som ikke hadde noe hake og sånn da.

    Når jeg skulle tulle litt.

    For hun hadde noe sånn heng, under haka, eller noe, som gjorde at det så ut som at hun ikke hadde noe hake da.

    Så en dame uten hake og som ikke bruker tannpasta.

    Og som var kanskje 10-20 år eldre enn fattern, uten at jeg vet nøyaktig hvor mye eldre.

    Hvorfor skulle fattern ønske å ligge over hos henne, som en slags gigolo kanskje, eller hva man skal gjette på?

    Nei, det vet ikke jeg.

    Hvis ikke Solveig er noe mafia hun og.

    Og hun var altså telegrafisten, som var på vakt, da Scandinavian Star, begynte å brenne.

    Hvis jeg har skjønt det riktig.

    Så her er det nok noe tullball.

    Og hun gikk god for kapteinen, husker jeg.

    For jeg spurte henne, om det her, en av de siste gangene jeg så henne.

    Og det var vel etter den ulykka.

    Så hun hadde ikke noe negativ å si om han.

    Men hvor mye man skal stole på en dame som har tannpasta-tuber, som varer i flere år.

    Det vet ikke jeg.

    Men da er det vel kanskje noe galt.

    Christell syntes ihvertfall ikke at det var så bra da.

    Så hun likte ikke Solveig.

    Christell kom med sånn utbrudd.

    Så om kanskje Christell ble misbrukt der, av Solveig, som kanskje var lesbisk, siden hun ikke brukte tannpasta.

    Og at det var derfor Solveig bodde alene.

    Det kan være mulig.

    For Christell fikk skikkelig anfall mot Solveig, og hata å være der, selv om det er midt i det mest snobbete strøket i Oslo.

    På Holmen like ved Holmenkollen.

    Og Christell må vel sies å være ganske sossete.

    Alikevel så hatet hun å være hos Solveig.

    Som Haldis sa at hun måtte være, alene på besøk hos, da hun var sånn 15-16 og sånn da.

    Enda Solveig og Christell, var jo ikke i familie.

    Solveig var vel bare venninna til Haldis, eller noe.

    Så her lurer jeg på om det kan ha vært noe misbruk.

    At kanskje Haldis og Christell har vært under noe kontroll av noe sunnmørsmafia, eller Illuminati, er vel kanskje et riktigere ord.

    Eller om dette var fra Snoghøj-familien i Danmark.

    Det er som et slag puslespill, det her, vil jeg si.

    For Christell vil ikke prate om gamle dager.

    Og Haldis er litt sånn halvveis forstyrra, eller noe.

    Hun er ihvertfall umulig å komme innpå, sånn at man har en riktig distanse, for å kommunisere.

    Hun er så affektert, så man kan ikke få til noe ordentlig dialog.

    Jeg har i hvertfall ikke klart det.

    Men vi får se om det er mulig å finne ut noe mer.

    Vi får se.

  • Dagens reprise: Hvordan du kan lage Thousand Island-dressing selv. Du tar ketchup og majones, og blander dette, så blir det Thousand Island. (N).

    Dagens reprise: Hvordan du kan lage Thousand Island-dressing selv. Du tar ketchup og majones, og blander dette, så blir det Thousand Island. (N).


    På 70-tallet, så bodde jeg hos muttern, sammen med søstra mi, og stefaren vår, Arne Thormod.

    Jeg husker nok mest fra de siste årene jeg bodde sammen med dem, før jeg flytta til fattern, det var i Jegersborggate, i Larvik sentrum.

    På 70-tallet, så var nok vil jeg tro, livet litt enklere enn det ofte er nå, så noe av det værste som kunne skje på 70-tallet, tror jeg, det var at man gikk tom for Thousand Island-dressing.

    Men da visste muttern råd.

    Hun var ikke alltid like flink til å lage middag osv., det gikk mye i billig lungemos fra Thorfinns osv., som ofte havna i søppla.

    Jeg og søstra mi var bare sju-åtte år osv., så når muttern lagde noe vond mat, og stakk inn i stua, så havna maten ofte i søppla.

    Så ofte gikk vi ganske sultne, men vi spiste matpakke på skolen osv., eller brødskiver da, så vi daua ikke, som man sa på den tida.

    Men noen ganger, så kunne muttern klare noen matting da.

    Det er vel stygt å skrive stygt om henne, siden hun er død.

    Men Thousand Island dressing, det var bare å blande ketchup og majones, så var den middagen reddet.

    Det husker jeg muttern pleide å lage et par ganger, i Jegersborggate.

    Så da jeg flytta til fattern på Bergeråsen, så pleide jeg å lage det på Sand da.

    At bestemuttern hadde ketchup og majones, så lagde jeg thousand island dressing, til maten da.

    Sikkert fordi noen satt fram ketchup osv.

    Jeg var ikke så fan av kethchup osv., i Larvik.

    Vi ble ganske disiplinert hvis Arne Thormod bodde der.

    Men han var i perioder på opp til et år omtrent, i Oslo og jobba.

    Og da var det mye friere for meg og søstra mi.

    Da spiste ikke muttern sammen med oss.

    Hu bare steika noe lungemos, og gikk inn i stua.

    Så kasta vi maten, som ikke var så forseggjort, og stakk ut for å leike med kamerater.

    Så sånn var livet i Jegersborggate, fram til lillebroren vår, Axel, ble født.

    Da fikk vi hushjelp.

    Men månedene før hushjelpen dukka opp.

    Da var ikke Arne Thormod boende der, så da var det ganske artig.

    Untatt at muttern ikke hadde så mye penger, så katta fikk ikke så mye mat.

    Muttern hadde en barnevakt, som var 16 år, en gutt, som bodde i ei gate nerafor oss.

    Og han ga oss penger til kattemat en gang.

    Men det var ikke så lett å åpne den boksen.

    Og en boks gjør jo ingen sommer, for å si det sånn.

    Så vi oppbevarte vel kattematen på rommet, eller noe, så om katta fikk all maten, det er vanskelig å si.

    Den skulle vel vært oppbevart kjølig.

    Men Fru Landhjem, som eide kolonialbutikken, på hjørnet, to-tre hus og over en vei, fra oss, hun var sånn katte-dame, så hun pleide å ta inn katta vår på spiserommet hennes i kjellern der, og gi katta mat da.

    Hu malte også opp kaffe, mens kundene venta.

    Så det var favorittkaffen, til muttern og Arne Thormod da.

    Hver gang jeg og søstra mi var på Bergeråsen og Sand, så fikk vi en del mynter og noen ganger tiere.

    Så sparte jeg ofte mye av de pengene.

    Mens når Arne Thormod og muttern, var blakke.

    Så var det en gang spesiellt husker jeg, så måtte jeg gå å kjøpe kaffe for _mine_ penger, som jeg hadde fått av fattern på Bergeråsen da.

    Hos fru Landhjem.

    Og så kjøpe noe andre greier andre steder.

    Så kjøpte jeg en karamell, til 50 øre, hos Fru Landhjem.

    Så klagde ei kone som hang i butikken og sladra da, på at jeg kjøpte karamell, for penga til foreldra mine.

    Så forklarte jeg det da, at penga var mine.

    Så hvis jeg ville kjøpe karamell, for 50-øre, av mine ca. 15-20 kroner.

    Så syntes jeg at jeg kunne få lov til det.

    Så da sa ikke hu kona og heller ikke Fru Landhjem noe.

    Så sånn var det.

    Jeg bare sa kaffe.

    Så spurte Fru Landhjem, om jeg skulle ha kokemalt eller filtermalt.

    Da skjønte jeg ikke så mye gitt.

    For jeg var vel bare sju-åtte år, og drakk ikke kaffe.

    Det var for kjærringer og sånn.

    Men Fru Landhjem, prata litt med kona, og sa at dem drikker kokemalt der osv.

    Så lagde hu det da.

    Så det var ganske greit å bo i Jegersborggate.

    Midt i Larvik.

    Da jeg var fire og fem år, da bodde vi et år eller to, på en hytte, ute i skogen, ved Brunlandnes.

    Uten ordentlig do, vi måtte ta med dopapir i skogen.

    Og uten dusj eller badekar, så vi måtte dra til foreldrene til muttern, i Nevlunghavn, annenhver uke, og låne badet der osv.

    Så det var litt spesiellt.

    Men vi fikk sånn kjemikaliedo da.

    Eller hva det heter.

    Og også noe dusj muligens, selv om jeg ikke skal si det for sikkert.

    Og der bodde det ingen på vår alder.

    Så det var å sitte hjemme å tegne, eller å gå ut i skogen.

    Eller høre på Robin Hood, på LP-plate.

    Eller se på barne-TV da.

    Så da var det litt artigere å bo på Østre Halsen, i Mellomhagen, men der var det så tøffe nabogutter.

    Tre brødre, som jeg aldri kom overens med.

    Mens i Jegersborggate, der var folk fredelige, og ingen skulle løpe etter meg, og prøve å banke meg, som nabogutten i Mellomhagen.

    Pål Andre, eller noe.

    Som var et år eldre enn meg.

    Men jeg var vant til, fra Brunlandnes, at ingen tulla med meg.

    Så jeg bare ble uvenn med de tre naboguttene, for jeg likte ikke å bli tulla med.

    Så ble vi heller fiender, og hadde aldri noe med hverandre å gjøre.

    Heller det, enn å bli kødda med, hver dag.

    For jeg var vant til å være selvstendig og ha kontrollen, fra Brundlandnes, hvor det knapt var noen på min alder.

    Så i Larvik, så bodde vi på et øde sted, i skogen.

    Vi bodde i to drabantbyer, eller faktisk tre steder på Østre Halsen.

    Storgata, Mellomhagen og i Skreppestad-blokkene, et par måneder.

    Og vi bodde også noen uker, i Larvik, hos noen venner av Arne Thormod, opp mot Bøkeskogen der.

    Og også i et hus på landet, det første stedet vi bodde i Larvik, ved en bondegård, i Vestmarka.

    Og altså halvannet år, i Jegersborggate.

    Men jeg dro tilbake til Jegersborggate, hver tredje helg ca., etter at jeg flytta til fattern, så det var nesten som om jeg bodde der dobbelt så lang tid omtrent.

    Noe sånt.

    Muttern flytta vel til Stenseth Terrasse i Drammen, så jeg ble kjent med noen folk der og, og var der en jul og nyttår blant annet.

    Selv om søstra mi kjente folka bedre.

    Så flytta muttern tilbake til huset i Jegersborggt. 16, mener jeg, så hu bodde der et stykke ut på 80-tallet vel.

    Og der hadde jeg et par kamerater osv., og pleide å ta med kamerater fra Berger også dit.

    Petter og Christian, og fettern min Ove, og Christell, dattra til Haldis var også med en helg, selv om hun da kanskje mer besøkte Pia.

    Det er nok mulig.

    Så sånn var det.

  • Er dette samme person? (Mer om Viggo, bodybuilderen.). (In Norwegian)

    Er dette samme person? (Mer om Viggo, bodybuilderen.). (In Norwegian)

    Nei mener jeg, jeg tror ikke det er Viggo, på bildet til venstre.

    Av flere grunner.

    Jeg var jo stebroren til Viggo nesten.

    Min far, Arne Mogan Olsen, har vært sammen med Haldis Humblen, Viggos mor, siden 1980.

    Altså i 28 år.

    Men men.

    Og de bodde i Havnehagen, på Bergeråsen.

    Og jeg bodde i Leirfaret, på Bergeråsen.

    Og jeg synes ikke personen til venstre ser ut som Viggo.

    – Hvorfor viser de ikke hele ansiktet?

    – Viggo hadde en lillesøster, Christell, som var blond.

    På bildet, så er det en jente med mørkt hår.

    Men jeg kjente alle venninnene til Christell.

    Eller visste ihvertfall hvem de var, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og hun hadde ingen venninner med mørkt hår, som så ut som hun på bildet, ihvertfall.

    – Jeg kan aldri huske å ha sett Viggo med sånn kjede.

    Men men.

    – Jeg lurer på om de prøver å få det til å se ut som, at Viggo, begynte med bodybuilding, for å sjarmere småjenter, som hun på bildet.

    Det er ikke sant.

    Jeg var jo nesten stebroren til Viggo, så jeg husker hvordan det egentlig var.

    Det var, at Haldis, hadde en tidligere ektemann.

    Stemmer det, det var nok faren til Jan og Viggo det.

    Jan og Viggo Snoghøj.

    Han kasta Haldis ut av vinduet, så Haldis ble lam i den ene armen.

    Det som skjedde, var at da begynte Viggo, seinere, å trene vekter, for å bli sterk, sånn at han kunne forsvare mora si osv.

    Det har Viggo eller om det var fattern, fortalt meg, på 80-tallet.

    Mens Jan, han har ihvertfall hatt kontakt, med faren sin.

    For Jan, han pleide alltid å ha ‘gammel dansk’ flasker, med snaps, på rommet sitt, på Bergeråsen, da han bodde der, som tenåring.

    Og også Shu-bi-dua plater.

    Et dansk band.

    Så sånn var det.

    Så jeg tror ikke Viggo har noen kontakt, med faren sin sin side av familien.

    Så kommer vi til moren hans sin side av familien.

    Haldis sin side.

    Pia, min søster, bodde også i huset i Havnehagen.

    Hun flyttet dit, omtrent på samme tid, som Viggo flyttet til Danmark.

    Til Køge, og der var jeg et par ganger.

    I 83 og i 85, eller noe.

    Og der så det ikke ut som på bildet til venstre over.

    De hadde en nabojente, som var barnevakt, for oss, i 83.

    Og hun var blond og veldig pen, og ikke mørkhåret.

    Viggo og fattern hadde leid pornofilm, så dro jeg fram den, mens hun pene danske barnevakten var der, og søstra mi og Christell da.

    Hun var nok ikke vant til å være barnevakt for sånne slitsomme 12 år gamle gutter, som meg, som hadde bodd alene siden jeg var ni år.

    Så jeg, eller kanskje rettere sagt faren min, må vel ta litt av skylda for det her.

    For da, så ble hun litt vill, hun danske jenta, og skulle dra meg med inn på badet, av en eller annen anledning.

    Og jeg var jo bare 12 år, så jeg skjønte ikke helt hva hun ville, men noe var det nok.

    (Jeg trodde ihvertfall da, at hun var sinna på meg, så det er mulig.

    Hun var et par år eldre hun her jenta, så jeg hadde litt respekt for henne, for jeg var ikke så sterk osv.

    Søstra mi hadde en venninne i Larvik, som var eldre, som het Lajla, tror jeg, og hun var helt gæern, og holdt meg nede og hadde henda sine steder hvor dem ikke skulle være, et par år før det her vel.

    Så jeg hadde litt respekt for eldre jenter.

    Selv om jeg reiv av henne det meste, eller en god del, av håret hennes, hun der Laila, eller hva hun het, i Larvik, så jeg klarte ihvertfall å ta litt hevn.

    Men men.)

    Jeg var mer opptatt av Cola uden farve, som de hadde i Danmark, men ikke i Norge da.

    Noe lignende av Crystal Pepsi.

    Hvis noen husker den.

    Så sånn var det.

    Vi fikk ikke være med på bodybuildermesterskapet, på prisutdelingen.

    Enda vi fikk være med på konkurransen, tidligere samme dag.

    Så da ble jeg litt sånn ergelig, eller hva heter det, rastløs.

    Så det var vel derfor jeg maste så mye om den pornofilmen, som jeg så de leide i videobutikken i Køge, sammen med the Thing, en science fiction-film.

    Men noe skjedde med hun jenta, for dagen etter, så overhørte jeg Viggo klage til fattern, på meg, at jeg hadde jo noe galt, som han vel hadde hørt av jentas foreldre da.

    Men hva det var, det er vanskelig å si.

    Men men.

    Men jeg la ikke merke til noen mørkhårede jenter, i Køge heller, som hadde noe med Viggo å gjøre.

    Så den videoen tror jeg må være en forfalskning.

    At noen kødder maks med Viggo i USA.

    Det er sånn det virker for meg i hvertfall.

    Jeg prøvde å ringe Viggo, her for noen uker siden, på gymet han jobber på.

    Men da ville han ikke prate med meg.

    Men jeg kan se om jeg kan finne telefonnummeret, så kanskje noen andre kan ringe.

    Og Christell, søstra til Viggo, sa at han var ikke gigolo, og at hun prata med han.

    Men hun ville ikke prate med meg, om gamle dager, jeg forstod at noe var galt.

    Og på bryllupet, til Jan og Hege Snoghøj, i 2000, så sa lillebroren til Hege, i en mumlete tale han holdt der, på Geilo, at Christell hadde hatt sex med mer enn 30 menn.

    Så om både Christell og Viggo er under kontroll av noe ‘mob’, eller Illuminati, eller lignende?

    Hvem vet hva som skjer.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her fant jeg telefonnummeret, i tilfelle det er noen som leser dette, som vil ringe til Viggo, og høre om det er noe som foregår:

    +1 954 968 1930 (Det er til treningsstudioet hvor Viggo jobber. Athletic Factor, i Pompano Beach, i Florida).

    PS 2.

    Jeg glemte å skrive det søstra mi, Pia Ribsskog, sa for noen år siden.

    Og det var at Viggo var nå i USA, som en slags gigolo, for en dame der.

    Så sånn var det.

    Så det var derfor jeg begynte å søke om det her osv.

    For jeg har egentlig aldri kjent Viggo så bra, for han var mest og trente, på Berger, og han flytta jo til Køge, i 82, eller noe, og jeg flytta først til Berger, i 79.

    Og vi bodde i to forskjellige hus, siden jeg bodde aleine, i en leilighet i Leirfaret.

    Leirfaret 4B.

    Så sånn var det.

    Jeg bodde aldri i huset til Haldis, i Havnehagen, så jeg husker ikke hvilket nummer det huset hadde, i Havnehagen, men det var nesten helt nederst i Havnehagen, før den siste bakken ned til huset til teskjekjærringa der.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Ja, jeg får nesten ta med noe mer her.

    Og det er, at faren til Jan og Viggo, som vel kasta Haldis ut av vinduet, så hun ble lam i den ene armen, hvis jeg husker riktig, det må ha vært Søren Snoghøj, tror jeg, i Danmark.

    Det er fordi, at Christell var sånn.

    At hvis noen sa ‘fy søren’.

    Så begynte Christell å klage og kjefte, for det var det ikke lov å si, for Søren det var faren til Jan og Viggo det, mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    PS 4.

    Joda, det var riktig det, at faren til Jan og Viggo het Søren Snoghøj.

    Jeg fant noe slektforsking-greier, om Haldis, som lå på nettet:

    http://home.online.no/~stsamuel/slekt/NAVN/d0000/g0000040.html#I555

    Her kan vi se, at den første mannen til Haldis, som het Brekke, til pikenavn, det var Søren Snoghøj da.

    Også ser vi også, at de ble skillt, og at Haldis giftet seg med faren til Christell, fra Ålesund, tror jeg, ihvertfall bodde han der på 80-tallet, husker jeg, siden Christell dro dit på ferie hele tida.

    Faren til Christell, het altså Odd Bjørn Humblen, står det der.

    Det viste jeg ikke.

    For jeg har aldri møtt hverken faren til Jan og Viggo, eller faren til Christell før.

    Og fattern sa for noen måneder siden, at nå er faren til Christell død.

    Og han var sånn, at han kjente hun Solveig, fra Holmen ved Holmenkollen i Oslo, som var telegrafist, på Scandinavian Star og Holger Danske.

    En gang vi var der, så var Haldis inne i huset til Solveig.

    Og der var også han Odd Bjørn Humblen da, fortalte dem.

    Men da fikk ikke fattern lov å gå inn.

    Men jeg begynte jo å mase etterhvert, for det var kjedelig å sitte i bilen i 20-30 minutter, bare for å vente på Haldis.

    Så da gikk fattern inn i huset til Solveig, likevel.

    Og da begynte nesten Haldis å grine, når hun kom ut i bilen, og klagde på fattern da, for at han hadde gått inn, for hun hadde sagt han ikke skulle gjøre det.

    Så her var det noe som foregikk, uten at jeg skjønner hva.

    Men men.

    En annen ting.

    Haldis møtte da han Odd Bjørn Humblen, og de bodde på Madagaskar, skjønte jeg, på 70-tallet.

    Så Christell vokste vel opp på Madagaskar da, sammen med Jan og Viggo.

    Fordi han Humblen jobba der da, men visst ikke som misjonær, har Christell sagt.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, Haldis skillte seg, fra han Humblen, før 1980, da hun traff fattern.

    Uten at jeg vet hvor mange år før, som det var, men det var nok en del år, for jeg tror ikke han Humblen bodde på Bergeråsen.

    Uten at jeg vet det hundre prosent sikkert.

    Men men.

    Så Haldis tok ikke tilbake pikenavnet sitt, Brekke, etter å ha blitt skillt fra han Humblen.

    For fattern heter jo Arne Mogan Olsen, og har vært sammen med Haldis, samboer, og partnere i firma, HAJ (Haldis, Arne, Jan) Vannsenger(!), i Tordenskioldsgt., på Strømsø, i Drammen.

    Men men.

    Så de har vært sammen siden 1980, i 28 år, uten å gifte seg, og uten at Haldis har bytta ut Humblen-navnet.

    Uten at jeg har snakka med dem om det.

    Faren min driver jo med telefonsjikane nå, så han har jeg kutta ut kontakten med helt.

    Og han lot meg jo bo aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni (jeg flytta derfra, til Oslo, som 19-åring, så jeg bodde 10 år aleine, i Hellinga og i Leirfaret).

    Så fattern hadde ikke så mye å gå på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Mer da.

    Jo det står, på det slektsforsking-greiene, at Haldis er frisør.

    Men det må ha vært, før han Snoghøj, var det vel, kasta henne ut av vinduet.

    (Det kan kanskje ha vært han Odd Bjørn Humblen som kasta henne ut av vinduet og, hvis jeg roter, med det, og at det var derfor Viggo begynte å trene.

    Det skal jeg ikke si hundre prosent sikkert).

    Men men.

    Men Haldis måtte nok slutte som frisør, etter at hu ble kasta ut av vinduet.

    (Uten at jeg vet forhistorien til den vinduskastinga).

    Så da fattern traff Haldis, i 1980, så jobba Haldis, i el-butikken, på CC (Cash & Carry), på Brakerøya, i Drammen.

    Haldis kjørte en liten blå Mazda, var det vel.

    Og jeg og Christell og ofte noen av venninnene hennes, for hun hadde alltid masse venninner.

    Annika Horten var med en gang husker jeg.

    Vi satt på med Haldis til CC, når hun jobba på el-butikken, på lørdager.

    Så gikk vi rundt på CC-senteret, hele dagen, fra 9 til kl. 13 eller 14 var det kanskje, for senteret stengte vel litt tidligere da, rundt 1980 og 81 osv.

    Så jeg var nok en del lørdager på CC.

    Kanskje 10 eller 15, eller noe.

    Og Christell og venninnene, var der nok enda oftere.

    Så sånn var det.

    Så det var artig, når man var sånn 10-11 år, og bodde på et sted med bare en matbutikk, å henge på senteret i Drammen, med alle de forskjellige butikkene, det var morsomt.

    Men men.

    Så kunne man kjøpe godteri og kanskje noen leker og alt mulig da.

    Og jeg begynte jo å jobbe på CC selv.

    På CC Storkjøp, i 1989, da jeg gikk et år på skole i Drammen.

    Men da var det ikke sånn at jeg ikke følte meg hjemme der, på CC, for å si det sånn.

    For da var jeg jo vant med det, å gå i alle butikkene der osv.

    Selv om dette var i Drammen, som var 3-4 mil fra Berger.

    Så sånn var det.

    Og Haldis jobba så, på Cubus, tror jeg det var, på Bragernes.

    Før Haldis og fattern startet vannsengbutikk, rundt 1984 kanskje, på Strømsø, ved Grans-butikken der.

    Så kjøpte de bygningen i Tordenskioldsgate, noen år senere.

    Og hadde vannseng-butikk der også, før de gikk av moten, og da var det bare vanlig sengebutikk.

    Men de hadde aldri skillt over døra, på butikken.

    Det var bare senger i vinduet osv.

    Jeg var en del der, det året jeg gikk på skole i Drammen.

    Og jeg hadde jobb, å lage brosjyrer for sengene osv., noen ganger, som jeg lagde i huset til farmora mi, på Sand, for der var det kopimaskin osv.

    Og jeg hadde også data, så jeg printa ut sånne regnskapsskjema osv., som jeg lagde i noe enkelt tekstbehandler-program osv., som jeg hadde på dataen, og da brukte onkel Håkon de skjemaene, for han jobba ikke i vannsengbutikken, men han fortsatte å jobbe litt, på Strømm Trevare, selv om han hadde skada armen litt, i en bilulykke, da han og fattern, bygde huset til broren dems, Runar, i Son, på 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Men Håkon og Haldis, de likte ikke hverandre.

    Og heller ikke farmora mi, Ågot, likte Haldis.

    Og ikke jeg heller da, siden fattern flytta ned til hu osv.

    Så Haldis var nesten som Yoko Ono, for Olsen-familien, vil jeg si.

    Som Yoko Ono var for Beatles, sånn var Haldis for Olsen-familien på 80-tallet, vil jeg si.

    Samholdet i familien, ble aldri det samme, etter at fattern traff Haldis.

    Før det, så pleide alle brødrene til fattern, å feire jul sammen osv,. i huset til farmora mi, på Sand.

    Og vi pleide å grille, hele gjengen, i hagen til huset til Håkon osv.

    Og vi dro jo på ferie sammen, til Jugoslavia, i 1980, da også Haldis og Christell var med.

    Men det stoppa helt opp, så etter at fattern traff Haldis, så var det julefeiring nede hos Haldis, i Havnehagen da.

    Og Runar og Håkon og dem, feira for seg da, med sine familier.

    Så det var litt nedtur, for det var noe av det jeg syntes var artig, med å flytte til Berger, at det var så stor familie, og ganske bra samhold osv.

    Selv om det nok foregikk en god del ting, som jeg ikke skjønte da, skjønner jeg nå.

    Så sånn var det.

    PS 5.

    Jeg kontakta han slektsforsker-karen nå, så får vi se om det dukker opp noe svar.

    Vi får se.







    Google Mail – Slektsforskning







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Slektsforskning





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Nov 20, 2008 at 6:27 AM





    To:

    stsamuel@online.no



    Hei,

    jeg søkte på nettet, på familien til dama til faren min (som jeg ikke

    har så mye med å gjøre nå men), Haldis Humblen.

    Som står oppført med pikenavnet, Haldis Brekke.

    Jeg lurte på hvorfor dere ikke har skrevet opp barna til Haldis,

    f.eks., på den lista, eller at hun er samboer med faren min,

    (Arne Mogan Olsen), siden 1980, f.eks.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har skrevet mer om noen problemer i familien osv, på denne linken:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/11/er-dette-samme-person-mer-om-viggo.html







  • Dagens StatCounter II: Noen i Serbia og Montenegro søker på ‘erik ribsskog vi vil ha sannheten hjelp’ og ‘erik ribsskog du er i fare’, på Google. (N).

    Dagens StatCounter II: Noen i Serbia og Montenegro søker på ‘erik ribsskog vi vil ha sannheten hjelp’ og ‘erik ribsskog du er i fare’, på Google. (N).


    http://www.google.com/search?hl=en&q=erik%20ribsskog%20vi%20vil%20ha%20sannheten%20hjelp&btnG=Search

    http://www.google.com/search?hl=en&q=erik%20ribsskog%20du%20er%20i%20fare&btnG=Search

    PS.

    De søker også på:

    erik ribsskog familie savner deg

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20familie%20savner%20deg&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Men det tror jeg ikke.

    De sender meg ikke engang klærna mine, enda jeg har vært i Liverpool i snart tre og et halvt år nå.

    Og onkelen min Martin, han har fyllt ut min selvangivelse i Norge, helt feil, og skrevet under med sitt navn, på en måte som virker som trygdesvindel, eller i allefall identitetstyveri.

    Jeg skal se om jeg finner den nå:


    Jeg ser også at det er en dame som har skrevet på den selvangivelsen.

    Så her er det ikke bare onkelen min som har drevet med identitestyveri.

    Han har nok noen medsammensvorne.

    Og faren min har drevet med telefonsjikane.

    Og stesøstra mi, eller dattra til dama til fattern, Christell, hun vil ikke snakke om gamle dager.

    Og søstra mi har løyet om misbruk fra fattern, og har løyet om at den eldste broren til Christell, Viggo, er gigolo i USA.

    Og hun vil ikke være venn med meg på Facebook.

    Så hun søstra mi, Pia, hun tørr jeg ikke ha noe mer med å gjøre, hun må være noe lystløgner, eller noe.

    Så sånn er det.

    Bestemora mi, som egentlig er fra Danmark, Ingeborg, hun er så gammel og trett, så hun orker ikke å prate med meg, sier hu.

    Og fattern og onklene mine, Runar og Håkon, samt fetteren min, sønnen til Runar, Ove.

    De ville ikke ha noe med meg å gjøre lengre, sa de til meg, tidligere i år, på Facebook.

    Og det har også vært masse tull, på begge sider av familien, opp gjennom åra.

    Halvbroren min Axel, han kjenner masse kriminelle folk osv., så han vet jeg ikke hvor smart det er med å gjøre nå, som jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv.

    Og kusina mi, Rahel, hu er i Argentina, så hun gidder ikke å hjelpe meg med å få tilbake klærna mine osv., fra onkelen min Martin i Larvik.

    Og også viktige papirer, som lå sammen med klærna der, i en koffert, som jeg ikke fikk med meg, da jeg måtte rømme til England, for folk kom til gården for å skyte meg.

    Men men.

    Og tanta mi Ellen, hun sier jeg må prate med Martin, men han svarer ikke på mobil, og det vil jeg helst ta gjennom politiet, for fra han, så overhørte jeg en del ting, som tyder på at han var involvert i det her mordforsøket, i Larvik, i 2005.

    Og han har jo forfalska selvangivelsen min også, som man kan se over.

    Så at familien min savner meg, det tror jeg ikke noe på.

    Det går vel på at de vil bruke meg som en slave igjen, på gården til onkelen min, som var sånn det var, da jeg bodde der, noen måneder, i 2005.

    Så jeg mistenker at det er noe Illuminati-greier, eller noe, involvert.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte melding til han gamle fienden min på Sand, Geir Arne Jørgensen. (In Norwegian).

    Hallå
    Gærry,

    Between
    Geir
    Jørgensen

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    November
    12 at 11:52pm

    har
    du fått deg en på tryne eller?

    Hva driver du å
    jobber med for tida, og bor du i veien ned mot Snippen ennå?

    Jeg
    veit vi var uvenner, men jeg bare så deg tilfeldigvis på
    Facebook.

    Så da tenkte jeg at jeg kunne prøve å
    sende en melding.

    Så sånn var det.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog (Pleide å hete Olsen ja)

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 9:05pm

    Jeg
    kom på noe mer her jeg, mens jeg holdt på å sende
    meldinger.

    Har du fått paintball-kule i tryne
    eller?

    Jeg hadde en kamerat da jeg bodde i Oslo, fra Skedsmo,
    som het Glenn Hesler, kamerat av han Øystein Andersen, som
    foreldra har sommerhus nede ved teskjekjærringa der, han som er
    adoptert fra Korea.

    Men men.

    Han Glenn Hesler, skulle
    ha meg med på paintball, men jeg bare droppa det.

    Det
    her var på midten av 90-tallet, men jeg var så vant til å
    drive med Miles, i militæret, jeg var i infanteriet, så
    jeg syntes det hørtes litt barnslig ut med paintball da.


    er jeg i HV så da synes jeg vel det samme enda, for da har jeg
    jo en ag jeg kan øvelsesskyte med, hvis jeg finner noe
    skytebane osv.

    Men men.

    Jeg bor i England nå da,
    men jeg har en lagerbod i Oslo enda, selv om jeg vel er litt på
    etterskudd med leia, kan man nok si.

    Hvorfor kaller du deg
    Geir Jørgensen, og ikke Geir-Arne Jørgensen da?

    Men
    men.

    Det jeg kom på, var at jeg flytta jo til Berger, i
    79, fra muttern i Larvik.

    Faren min bodde jo på Berger
    hele tida, og farmora mi og farfaren min, og onkelen min Håkon
    osv.

    Det veit du sikkert, for du bodde jo ikke så langt
    unna snekkerverkstedet dems, Strømm Trevare.

    Men faren
    min sa det i 79, var det vel, at jeg burde ikke ha noe med deg å
    gjøre.

    Han sa det i det huset på Sand der, til
    farmora mi, at Jørgensen, nei dem var ikke noe bra.

    Noe
    sånt.

    Og faren min sa jo også til meg, at hu
    Lisbeth, som er på Facebook-sida di, at faren til hu og Rikardt
    var ‘tyskerunge’.

    Og faren min, og farmora mi, dem dreiv og
    fulgte med på farfaren min, før han døde.

    Han
    satt jo mest i stua og løste kryssord, og leste aviser og
    leksikon osv., når han ikke jobba på verkstedet, som det
    var han som starta.

    Men faren min og farmora mi, dem prata
    sammen inne i huset, om farfaren min, den eneste gangen han gikk bort
    på jordet til Lersbryggen.

    Bort mot den gamle saga der
    osv., som dem kallte det.

    Og da lurte dem fælt på
    hva han farfaren min gjorde borte på jordet.

    Akkurat som
    om dem fulgte med på, eller overvåka han.

    Og
    spionerte på han da.

    Men jeg lurer på, hvorfor
    likte ikke fattern familien din.

    Fattern likte USA og sånn
    og hadde amerikanere og mercedeser og sånn.

    Men han
    likte ikke kommunister.

    Man dere pleide å dra på
    Ullevåll og se på landskamper osv., gjorde dere ikke det
    da.

    Dere var ikke kommunister dere, var dere det?

    Bare
    noe jeg kom på.

    Mer da.

    Jo jeg lever litt i
    fortida nå, det er derfor jeg skriver de her medingene.

    Fordi
    faren min har drivi med noe telefonsjikane.

    Og han husker jeg
    mest fra fortida, for jeg har ikke hatt så mye med han å
    gjøre, siden søstra mi, Pia, og Christell, siden dem
    sa, da vi var i Kr.Sand på bryllup i familien til Haldis, i 89,
    at fattern hadde misbrukt Pia, som lita jente. Jan Snoghøj
    satt der og, så vi var fire folk som satt der, på en
    resturant i Kr. Sand. Men han sa ikke noe.

    Og jeg sa jeg
    skulle kutte ut fattern stort sett da.

    Men dem andre sa ikke
    noe, og dem andre tre, har hatt vanlig kontakt med fattern etter det
    her.

    Men ikke jeg da.

    Og Pia har også sagt, at
    han eldste broren til Christell, Viggo, body-builderen, at han er nå,
    mer eller mindre, en gigolo, i USA.

    Så søstra mi
    juger så mye, og faren min han driver med telefonsjikane, så
    jeg har kutta ut begge dem nå, det blir bare tull.


    da må jeg kontakte folk fra Berger da vet du, for å prøve
    å skjønne hva som foregår.

    Så det er
    derfor jeg skriver de her meldingene nå.

    Så sånn
    er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik

  • Lisbeth fra Bergeråsen huska ikke det at Christell kjefta. (In Norwegian).

    Heisann
    Lisbeth,

    Between
    Lisbeth
    Mikalsen

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    November
    12 at 11:57pm

    jeg
    så deg på Facebook-sida til Geir Arne, tilfeldigvis.

    Men
    jeg kom på noe greier, som jeg skulle ha spurt deg om.

    Hvis
    du husker meg som bodde i Leirfaret, jeg brukte faren min sitt
    etternavn, Olsen, da jeg bodde på Berger.

    Så en
    gang, så var du og venninna di, som var søstra til
    Lille-Oddis, tror jeg.

    Dere var hjemme hos meg, i Leirfaret,
    etter å ha festa i Svelvik, en 16. mai, på 80-tallet.

    Og
    vi hadde vært oppe hos søstra til Lille-Oddis og dem,
    tror jeg det var.

    Men så kom Christell og jagde deg og
    søstra til Lille-Oddis.

    Hva var det som skjedde da
    egentlig, hvorfor var Christell så sinna på dere?


    forhånd takk for svar!

    Med vennlig hilsen

    Erik
    Ribsskog

     

    Lisbeth
    Mikalsen

    Add
    as Friend

    Today
    at 3:48pm

    Report
    Message

    Beklager,
    men jeg husker ikke episoden…. Du får heller spørre
    Christell..:-)

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 7:54pm

    Hei,

    jeg
    prater ikke så mye med Christell skjønner du.

    Eller,
    hun vil ikke prate om gamle dager.

    Av en eller annen
    grunn.

    Kanskje hun søstra til Oddis husker det, tror du
    det.

    Det var jo den eneste gangen du var i leiligheten min, så
    jeg tenkte du kanskje huska det, men sånn er det.

    Faren
    min, (jeg prater ikke så mye med han heller, for han driver med
    noe telefonsjikane), sa forresten at faren din var tyskerunge, husker
    jeg, på begynnelsen av 80-tallet.

    Jeg er litt nygjerrig
    på hva som egentlig foregikk under krigen, så jeg tenkte
    kanskje du visste noe om det.

    Hvem var det som klipte håret
    av tyskertøsene, var det bare kommunistene, eller var det alle
    norske som var med på det.

    (Det var ikke meningen å
    være uhøflig mot faren din, jeg husker han pleide å
    høre på i vinduet, når jeg spilte Beatles på
    stereoanlegget.

    Men foreldra dine krangla også en gang
    husker jeg, så det var mye som foregikk.

    Det var en av
    de sjeldne gangene jeg klipte plenen husker jeg.

    Jeg var ikke
    så flink til det.).

    Jeg vet ikke om du har lyst til å
    svare mer om det, for jeg har vel aldri kjent deg så bra, så
    beklager hvis det ble veldig personlige spørsmål
    e.l.

    Med vennlig hilsen

    Erik

  • Jeg prøver å finne ut noe greier om Christell. (In Norwegian).

    Heisann
    Lisbeth,

    Between
    Lisbeth
    Mikalsen

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    November
    12 at 11:57pm

    jeg
    så deg på Facebook-sida til Geir Arne, tilfeldigvis.

    Men
    jeg kom på noe greier, som jeg skulle ha spurt deg om.

    Hvis
    du husker meg som bodde i Leirfaret, jeg brukte faren min sitt
    etternavn, Olsen, da jeg bodde på Berger.

    Så en
    gang, så var du og venninna di, som var søstra til
    Lille-Oddis, tror jeg.

    Dere var hjemme hos meg, i Leirfaret,
    etter å ha festa i Svelvik, en 16. mai, på 80-tallet.

    Og
    vi hadde vært oppe hos søstra til Lille-Oddis og dem,
    tror jeg det var.

    Men så kom Christell og jagde deg og
    søstra til Lille-Oddis.

    Hva var det som skjedde da
    egentlig, hvorfor var Christell så sinna på dere?


    forhånd takk for svar!

    Med vennlig hilsen

    Erik
    Ribsskog

  • Dagens StatCounter: Personen med Mac søker idag på ‘lena lier = christell?’, på Google. (In Norwegian).

    Dagens StatCounter: Personen med Mac søker idag på ‘lena lier = christell?’, på Google. (In Norwegian).


    http://www.google.no/search?hl=no&q=lena%20lier%20%3D%20christell%3F&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Vel jeg vet ikke om Christell er så smart egentlig, og skjønner seg på data.

    Hvis det er henne, så tror jeg hun må ha fått hjelp.

    Kanskje det er venninna hennes, Hege, fra Rødgata, som er gift med broren til Christell, Jan.

    Jeg flytta jo til Oslo, i 1989.

    Og det første året, så møtte jeg Eva Olsen fra Svelvik, og typen hennes.

    Jeg kjeda meg litt, for jeg kjente ikke så mange i Oslo.

    De skulle med danskebåten, med skolen sin, Gjerde VGS, i Drammen.

    Jeg gikk jo på den skolen året før.

    Og jeg hadde vel russetida ganske i bakhue enda, siden jeg var russ noen måneder før.

    Så jeg sneik meg med danskebåten, til Frederikshavn, med Gjerde VGS da.

    Og da var hun Hege der, mener jeg å huske, som nå er kona til Jan, halvbroren til Christell.

    Og da hadde jeg jo ikke billett.

    Jeg hadde vært på Olof Lorentzen, på Oslo City, og kjøpt mat.

    Så jeg måtte gjemme den posen.

    Også sa jeg til han som leda bilene som kjørte på danskebåten.

    (Jeg hadde jo vært i Danmark mange ganger, og kjørt ferje mellom England og Frankrike, og mellom Norge og Kiel og også til England, mm.).

    Så jeg kjente litt til de danskebåtene.

    Så jeg prøvde meg på et sleipt triks, mest for morro skyld.

    Jeg var litt sånn villstylig.

    Jeg hadde sånn ungdomstid da, vil jeg si.

    Så jeg sa til vakta, at faren min hadde en blå Mercedes, med KE-skilter.

    (Fattern hadde en sånn lignende Mercedes før).

    Så sa jeg at jeg hadde bare vært i platebutikken, også hadde fattern kjørt på båten.

    (Jeg var ganske kreativ, synes jeg).

    Så fikk jeg slippe på båten da.

    Og da jeg var på båten, så måtte jeg være enda mer kreativ.

    Jeg sa i resepsjonen, at jeg var med Gjerde VGS, til Danmark, men at jeg hadde mista biletten, og lurte på om jeg kom meg i land da.

    Så fikk jeg ny billett.

    Jeg agerte litt idiot da.

    Dette var i 1990.

    Så jeg var 19 år da.

    Så jeg var ikke helt ferdig med ungdomstida enda, og var litt villstyrlig da.

    Eller jeg pleide å dra på byen hver helg, og også på torsdagene, på studentkveldene osv.

    Jeg hadde en kamerat fra Gjerde, Magne Winnem, som jeg pleide å gå på byen med, for å se om vi klarte å sjekke opp damer osv.

    Som vi klarte noen ganger ihvertfall.

    Eller ihvertfall jeg.

    Men men.

    Og jeg hadde vel ikke helt kommet meg over russetida heller.

    Det var nesten som at russetida fortsatte det første året i Oslo.

    Da vi kom til Danmark, så sa hun Eva Olsen, fra Svelvik, at hun hadde mista pengene sine.

    Så sa jeg at hun kunne låne av meg da.

    Så gikk vi en bank i Frederikshavn, og så overførte jeg noen penger fra den norske banken min.

    Så fikk hun Eva låne 400, eller noe, da.

    Så dro vi på mange av pubene og barene i Frederikshavn.

    Jeg og hun Eva Olsen og typen hennes.

    En kar med mørkt hår, som jobba i Se og Hør, som jeg hadde møtt gjennom søstra mi, Pia, og Cecilie, som flytta opp til meg, i 1989, året før, det siste året jeg bodde på Bergeråsen.

    Så jeg var vant til å henge mye med søstra mi, og hun Cecilie da.

    Siden de flytta opp til meg, og jeg jobba på CC, i Drammen, ved siden av skolen, så pleide jeg å sponse litt penger på søstra mi noen ganger, og mat også noen ganger.

    Og det ble bare sånn, at jeg hang med de i Drammen, etter skolen osv. ofte.

    Søstra mi gikk på Sande VGS, et par mil fra Drammen.

    Men hun likte seg ikke der, så hun pleide å kjøpe månedskort, så dro hun til Drammen, etter skolen.

    Og jeg gikk jo på skole og jobba i Drammen det året, så da hang jeg en del med Pia og Cecilie, i Drammen, etter skolen og sånn da.

    Men hun Eva Olsen, hun betalte aldri tilbake de pengene.

    Jeg møtte hun og typen hennes, på Terian, i Svelvik, et år seinere, eller noe.

    Men jeg fikk meg ikke til å spørre henne om de pengene.

    Hun begynte å ta meg på hånda osv., så da ble jeg litt flau, så da fikk jeg meg ikke til å spørre.

    Så sånn var det.

    Da ble Pia og Cecilie, som også satt der, litt skuffa.

    Men men.

    Jeg var vant til å ha ganske mye penger og sånn, fra da jeg bodde på Bergeråsen, så jeg gadd ikke å lage noe spetakkel av de hundrelappene.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Eva Olsen og typen, de hadde bar, i leiligheten sin.

    Så de rappa alle mulige ting, på barene og pubene, i Frederikshavn.

    Og det syntes jeg virka artig da.

    Så da fikk jeg med meg et stort Jagermaister-askebeger.

    De sa at det var greit å rappe sånt, for barene og pubene de fikk sånt gratis uansett.

    Så sånn var det.

    Så da fikk jeg med et stort askeberger.

    Så de som eventellt har vært på fest hos meg, osv., de har sikkert sett det askebegeret, som vel ligger hos City SelfStorage, i Oslo enda, tror jeg, eller ihvertfall håper jeg.

    Men men.

    Og da, siden jeg var så vant til å henge med Pia og Cecilie, og venninne deres, og også andre jenter på Bergeråsen, som Christell og Gry Stenberg og Nina Monsen osv.

    Så var jeg kanskje litt for nærgående mot hun Hege, fra Rødgata, som gifta seg med Jan seinere.

    For jeg kjente jo henne, gjennom Christell og Pia, var det vel.

    Så jeg oppførte meg vel mot henne, som jeg oppførte meg Cecilie og Pia og Christell og venninnene deres, fra Svelvik og Drammen osv.

    F.eks. hun Eva Olsen eller Tina, eller andre av de venninnene til Pia og Christell og Cecilie.

    At jeg bare behandla dem som venner liksom.

    Så da dreit jeg meg nok ut.

    For da hun Hege skulle ned i lugaren, så spurte jeg om jeg skulle være med, eller kunne være med.

    Og det sa hun var greit.

    Eller hun sa kanskje ikke noe.

    Men jeg behandla henne som en venn liksom, for jeg var så vant å bo sammen med jenter som Pia og Cecilie og alle venninne dems.

    Og også noen damer, fra Svelvik, som bodde i Oslo, venninner av Pia og Cecilie, behandla jeg sånn, at dem var mest som venner, selv om dem var damer.

    Det ble bare sånn, jeg vet ikke hvorfor.

    Så da skjønte vel ikke hun Hege fra Rødgata så mye da.

    Hun tolka vel meg feil da.

    Så jeg hørte henne si seinere, til noen folk på danskebåten, at hvis jeg fulgte etter henne, da hun gikk og la seg, så måtte dem banke meg opp.

    Men jeg hadde ikke tenkt å være inpåsliten ovenfor henne.

    Kanskje hun var sur fordi jeg ikke var inpåsliten nok?

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Det var også noen damer fra Drammen, på den dansketuren, som hadde hytte, ute på Krok.

    Like ved der farmora mi bodde.

    Så de hadde jeg møtt på hyttefeltet der.

    Jeg tror det var da, som alle bilene, til hyttefolka der, hadde fått knust vinduene, og muligens punktert dekka.

    Så hyttegjestene var ikke så populære der.

    Men jeg vet ikke hvem som hadde gjort det.

    Men da fikk jeg sove på gulvet, på rommet dems i hvertfall.

    Selv om dem var litt rølpete, syntes jeg da.

    Men, de tok ikke det så nøye, om jeg lå på gulvet på rommet dems.

    Det funka greit.

    Det var ikke sånn at jeg prøvde meg på dem, selv om jeg sov på rommet dems liksom.

    Dem kunne kanskje latt meg ligge i senga en av dem, hvis en av dem var single, men det var det ingen av dem som spurte meg om jeg ville.

    Så sånn var det.

    Jeg møtte også en fin dame fra Drammen, med mørkt, krøllete hår vel, som jeg dansa med.

    Uten at jeg husker hva hun heter.

    Men jeg tror hun Hege kommenterte håret hennes, eller noe.

    Noe sånt.

    Og da begynte jeg å skryte av at jeg hadde dansa med henne, dagen før, eller noe.

    Så da dreit jeg meg kanskje ut enda mer.

    For det tror jeg hun Hege må ha visst fra før.

    Men det var litt rar dansketur, iom. at jeg ikke hadde billett, eller noe.

    Jeg måtte gå med samme klærna og sånn og.

    Så det var kanskje ikke så smart å snike seg med på den turen.

    Men sånn er det.

    Men men.

    Men Christell, hun er ikke så lett å skjønne seg på.

    Vi var jo på samme ferie, i Jugoslavia, sommeren 1980.

    Det var den sommeren jeg fyllte ti år, og hun fyllte vel åtte år, høsten, et par måneder seinere da.

    Og da gikk vi greit sammen.

    Vi kunne til og med dra å svømme i svømmebassenget sammen der.

    Christell var så flink til å svømme, for hun hadde gått på svømmetrening osv., sammen med mora si Haldis.

    Men jeg begynte å dukke da, etter noe nøkler, eller noe, og det var artig.

    Vi var på et hotell, som vi ikke bodde på, nede på Istra-halvøya der, den første dagen.

    Og da var ferien fin.

    Men vi fikk ikke lov å være der så lenge.

    Og andre steder var det saltvann i bassenget osv.

    Vi var på noen andre hoteller da.

    Altså, vi bodde i en leilighet, men fattern og Haldis bare satte seg ved bassenget, på noen hoteller da.

    Så det var kanskje litt rart.

    Men sånn tenkte jeg ikke på da.

    Men sånn er det.

    Men brødrene til fattern, onklene mine, Håkon og Runar.

    Og også Stenberg-familien.

    De hadde dratt ned dit, noen dager før, for fattern måtte jobbe på snekkerfirma dems, Strømm Trevare.

    Så de bodde på en campingplass.

    Så måtte vi gå og leite på alle campingplassene der nede.

    Og det var ganske mange.

    Og fattern syntes også at vi skulle leite på nudiststrendene.

    Og da gikk det en dame og en jente på min alder, foran oss.

    Da jeg og Christell og fattern gikk og leita etter Håkon og Runar og dem da.

    Og fattern så minst like mye på hun nakne jenta, som på hun nakne dama.

    De var veldig slanke og pene, både dama og jenta, husker jeg at jeg syntes.

    Og de var nudister, og vi gikk bak de opp en bakke og vel, mener jeg å huske.

    Så jeg mistenker nå, at det kan ha vært noe plott.

    For jeg husker at vi fikk veldig bra utsikt til de her nakne folka, for vi gikk like bak.

    Og så fant jeg og Christell en fugl.

    Mens fattern var et eller annet sted.

    En god stund.

    Og da var det en høy, mørk kar, som fulgte med på meg og Christell, mener jeg å huske.

    Jeg likte meg ikke der, så jeg så fuglen, men tok den ikke opp.

    Men Christell så fuglen da, og plukka den opp.

    Og tok med den videre da.

    Så fant vi Runar og Håkon og dem.

    Men da syntes jeg at de nudiststrendene var så artige, husker jeg, så ble jeg først litt skuffa fordi vi hadde funnet dem, husker jeg.

    Men men.

    Jeg var bare ni-ti år da.

    Men det var litt rart med de to veldig pene nakne folka, hun dama og hun jenta, som gikk foran oss.

    Jeg tror det kan ha vært noe plott.

    At fattern ville si at han, (og andre mafia-folk?), også så på jenter.

    Noen dager etter, så dukka det opp en naken jente, på min alder, i hagen til de jugoslaviske barna.

    Så sa han gutten der, navnet hennes da.

    Men jeg ville ikke prate med henne, eller gå for nærme henne.

    For jeg trodde hun hadde noe hippie-far, eller noe, som ikke skjønte at ni-ti år gamle jentunger, ikke burde gå nakne rundt i hagen til naboen.

    Noe sånt.

    Så jeg gikk bort til Christell, som også var i hagen, for hun var i hvertfall norsk, så hun tenkte vel på samme måte som meg, tenkte jeg, at det her var ikke vanlig og riktig, at barn på vår alder, skulle gå nakne rundt i hagen til naboene osv., og prate med barna til utenlandske gjester osv.

    Jeg tenkte det kanskje ikke var like populært hos foreldre-generasjonen, selv om det virka greit på han gutten, i huset, at jeg fikk møte henne, så visste jeg ikke hva foreldra hans, eller foreldra til hun jenta, som jeg trodde måtte være en av naboene, ville si.

    Jeg mistenkte at de kunne bli sure, hvis jeg hadde for mye å gjøre med hun nakne jenta.

    Men de rare tingene var ikke over enda, på denne ferien.

    Jeg hadde fått en sommerfuglhov.

    Og jeg pleide å gå på landeveiene der, til noen enger, og fange sommerfugler.

    De hadde mange fine slag med sommerfugler.

    Så skulle Christell låne hoven.

    Og jeg var blitt beordret å bli hjemme, eller ved leiligheten vår da, på gårdsplassen.

    Vi hadde blitt overhøvla, av den familien, som vi leide av.

    (Noe mafiafamilie?).

    At vi fikk ikke lov til det og det.

    Jeg fikk ikke lov å leike med sønnen i huset lengre osv.

    Så det ble plutselig veldig strengt der.

    Og Haldis og fattern ble urolige, eller prega.

    Så kom Christell tilbake, så var hoven revna.

    Hun sa hun hadde fallt vel.

    Men jeg skjønner ikke hvordan hun kunne ha fallt, sånn at hoven ble ødelagt.

    Det er ikke så lett, å ødelegge en sånn sommerfuglhov, sånn at den revner, på den måten, med en stor revne i hoven.

    Så jeg kjefta litt på henne da.

    Så løp hun inn i huset og gråt da.

    Så ble hun sengeliggende, i flere dager.

    Før vi dro hjem, en del dager før det var planlagt.

    Så vi var i Jugoslavia, i bare halve tiden kanskje, som Håkon og Runar og konene og ungene dems.

    Og Stenberg-familien da.

    Og på veien hjem, så snakka jeg nesten ikke til Christell, siden hun hadde vært syk, og Haldis og fattern var litt stressa.

    Haldis var sur på faren i huset.

    Hun sa pent hadet til hun kona som hjalp å pleie Christell, og de andre.

    Men hun sa bare adjø, til han faren i huset, med mørkt hår og bart osv., vel.

    Han så vel ut av vinduet, eller noe, mener jeg å huske, sånn at jeg så han fra bilen.

    Så jeg lurer på om han voldtok Christell, eller noe, det året hun fyllte åtte år.

    Det kunne i hvertfall virke som at noe var galt der da, uten at jeg skal si hva det var for sikkert.

    Og at både fattern og dem var noe mafia-greier.

    Noe rart var det i hvertfall.

    At det er derfor Christell var så rar, etter det.

    At hun er så overlegen og sånn noen ganger.

    Hva vet jeg.

    Men jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg har hun Christell.

    Siden vi egentlig vel aldri har vært helt på bølgelengde.

    Hun har alltid bodd i huset til Haldis, og har alltid hatt venner og moren sin, og faren min, (som egentlig var mer faren hennes), og søsteren min, (som var egentlig mer søsteren hennes), og to brødre, som også bodde i huset, og far og bror, og mye annen familie på Vestlandet.

    Så det har ikke vært sånn, at jeg har bodd i samme huset, som Christell, selv om hun er datteren til dama som faren min har vært sammen med, siden 1980.

    Altså i snart 30 år.

    Så er vi mer som bekjente, enn søsken, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Så om det er hun som driver med det hat-blogg greiene, eller ikke.

    Det aner jeg ikke noe om.

    Så det tørr jeg ikke å spekulere på.

    For hun vet jeg ikke helt hvor jeg har.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg ringte Christell for noen uker siden, for å spørre om det her, og andre ting, som da hun og søstra mi Pia, sa at fattern hadde misbrukt Pia da, da hun var lita jente.

    Og om andre sånne ting, som har skjedd opp gjennom årene.

    Men da ville ikke Christell prate om gamle dager, sa hun.

    Det var visst ikke så smart, sa hun.

    Så det er vel et eller annet som foregår da.

    Men hva det kan være, det vet jeg ikke.

    Men noe er det nok.

    Så sånn er det.

    PS 2.

    Jeg ble jo bedt i bryllupet til Jan og Hege, på Geilo, sommeren år 2000, var det vel.

    De spurte meg ikke selv, men de fikk søstra mi til å be meg dit da.

    Og det var mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi, og hadde en svart Ford Sierra.

    Så jeg kjørte opp dit, til Geilo, med søstra mi, og sønnen hennes, Daniel da.

    Og på veien tilbake, så skulle til og med Solveig, hun som var telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star, og som var venninna til Haldis, dama til fattern, sitte på.

    Men men.

    Og noen uker eller måneder, etter bryllupet, så fikk jeg et bryllupsbilde, i posten, av Jan og Hege da.

    Eller om jeg fikk det av søstra mi.

    Jeg fikk det vel i posten vel.

    Og da tygde de begge på en pølse i brød, på bryllupsbildet.

    Så det var vel et litt originalt bilde.

    Jeg husker jeg ble nesten trist, da jeg så bildet de hadde sent meg.

    For det betydde nok, at de ikke likte meg, tolket jeg det som.

    At de spiste pølse i brød, på bildet de sendte meg.

    Det er jo ikke vanlig, på sånne bryllupsbilder osv.

    Men men.

    Men nå har jo aldri Jan Snoghøj, halvbroren til Christell, eller hun Hege, som var venninna til Christell.

    Nå har jo aldri jeg hatt så mye å gjøre, med noen av dem.

    Og de bodde jo i Drammen, og jeg bodde jo i Oslo.

    Så jeg brydde meg ikke så mye om det, at de sendte meg et rart bryllupsbilde, og tydeligvis ikke likte meg da.

    Det var fordi, at disse så jeg kanskje hvert 4. eller 5. år, eller noe sånt.

    Ikke oftere i hvertfall.

    Og jeg har vel ikke sett disse, siden bryllupet deres, i år 2000.

    Så sånn var det.

    Det er mulig de ble sure, fordi jeg tok kvelden tidlig på det bryllupet, på lørdagen da.

    Men, sangen til Haldis, var krøllet, i mitt sang-hefte, og så glatta ut.

    Det var krølla sammen til en ball, omtrent, og så glatta ut.

    Så det var ikke så artig.

    Så det virka som at Haldis var sur på meg for noe da.

    Men men.

    Og, etter middagen, så var det ingen som ville prate med meg.

    Jeg prøvde å prate med Christell, men hun brøt nesten sammen, eller noe, og sa til han som hun har gifta seg med nå, Matias, fra Sverige, at ‘hvorfor skal han prate med meg’, eller noe.

    Og jeg prata vel litt til han broren til Hege.

    Han hadde jo holdt tale, om hvor mange menn Christell hadde hatt sex med.

    Men mumla ganske mye, men jeg prøvde å høre hva han sa.

    Og jeg hørte han sa noe sånt:

    ‘Hvor mange menn var det igjen da Christell’.

    Var det (et tall), noenogtredve, vel.

    Etter å ha prata om Christell i talen, en stund.

    Så jeg prata noen ord med han, etter middagen.

    Han ble litt nervøs, og kvakk til, da jeg pratet til han.

    Men jeg bare sa noe løst snakk.

    Men etter det, så var det ingen som ville prate med meg der.

    Heller ikke søstra mi.

    Så da tok jeg bare kvelden.

    De hadde sagt i bryllupstaler der, at Jan møtte Hege, i det gamle bedehuset i Rødgata, hvor Jan hadde leilighet.

    Jan møtte Hege der, etter at Christell hadde tatt med hun Hege dit da, som venninne, da hun Hege var 15 år.

    Så hadde de visst kyssa, og det virka som noe mer da, på kommentarene til kameratene til Jan osv.

    At de dreit han ut litt.

    Og Jan må vel da ha vært 25-26, eller noe sånt, tror jeg.

    Og så talen til han broren til hun Hege, om at Christell hadde hatt så og så mange sexpartnere.

    Og så ville ingen der snakke med meg engang.

    Nei, da bare tok jeg kvelden jeg.

    Jeg syntes ikke det var så artig, å henge der, uten noen å prate med.

    Bare folk som oppførte seg som idoter der, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Så om det var derfor de sendte et sånt bryllupsbilde.

    Eller om det gikk lenger tilbake.

    Det var vel helst det siste.

    Men de bærer vel nag til meg, for noe da, siden de sender sånn bilde.

    Så det er kanskje de som står bak den hat-bloggen, det er mulig.

    Jeg har ikke gjort noe med det, at de sendte sånn rart bilde, siden jeg uansett nesten aldri har noe med de å gjøre.

    Men hvis det er sånn, at de driver å tuller mer, enn å bare sende merkelige pølse-bilder.

    Det er det vel kanskje ikke umulig at de gjør.

    Det er mulig.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Men jeg ville ikke sett helt bort fra det heller.

    Så sånn er det.

    PS 3.

    De søker på enda mer rart de her Mac-folka på Fornebu forresten:

  • Anmeldelse av søsteren min, Pia Charlotte Ribsskog, for barnedrap. (In Norwegian).







    Google Mail – Anmeldelse av søsteren min, Pia Charlotte Ribsskog, for barnedrap.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Anmeldelse av søsteren min, Pia Charlotte Ribsskog, for barnedrap.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Nov 4, 2008 at 1:00 PM





    To:

    post.sondre.buskerud@politiet.no



    Hei,

    nå har jeg anmeldt faren min, Arne Mogan Olsen, for telefonsjikane.

    Og jeg er også i en prosess, med å få tak i advokat, gjennom fri

    rettshjelpsordningen, for å anmelde

    faren min, for omsorgssvikt, siden han lot meg bo alene, på

    Bergeråsen, i Leirfaret 4 B, og Hellinga

    7 B, fra jeg var ni år, i 1980.

    Etter å ha pratet med en som heter Johansen hos dere, som anbefalte

    meg, å kontakte Fylkesmannen,

    for å søke om fri rettshjelp, for å få advokat, i forbindelse med den

    anmeldelsen om omsorgssvikt da.

    Faren min, bodde jo i Havnehagen, sammen med dama si, Haldis Humblen,

    hennes datter Christell Humblen,

    hennes sønner Viggo og Jan Snoghøj, og min søster, Pia Ribsskog.

    Jeg kom til å tenke på en gang, rundt 1987 eller noe, da Christell og

    Pia, var på besøk hos meg,

    i Leirfaret.

    Da nevnte Christell, at Pia hadde hatt en abort, og nesten blødd

    ihjel, i Havnehagen der.

    Pia og Christell og Jan, nevnte også, da vi var i Kristiansand, i 89,

    at faren min hadde misbrukt Pia, som lita

    jente.

    Så jeg lurer på om det misbruket kan ha fortsatt i Havnehagen, også seinere.

    Nå kutta jo jeg ut faren min, etter at Pia og Christell og Jan,

    fortalte om dette med misbruket hans av Pia.

    Og jeg har bare hatt kontakt med faren min et fåtall ganger, siden dette.

    Så derfor var det jeg anmeldte han for telefonsjikane, da han ringte

    20 ganger, på tre uker, for noen uker siden.

    For vi har jo nesten ikke hatt kontakt, de siste 20 årene.

    Og før det, så lot han meg jo bo ti år alene, på Bergeråsen.

    Så jeg mistenker også, at Christell kan ha blitt lurt av Pia, og at

    det egentlig kan ha vært noe barnefødsel Pia

    hadde.

    Jeg hadde ikke så mye kontakt med dem, på den her tida, for jeg bodde

    jo aleine i Leirfaret, og hadde mest

    kontakt med farmora mi, Ågot Mogan Olsen, som bodde på Sand.

    Så det kan godt være at det ligger noe barnedrap og/eller incest, bak

    den her aborten, eller ‘aborten’, som

    Christell prata om.

    Så jeg tror det kan ha vært mye rart som har foregått nede i det huset

    til Haldis i Havnehagen.

    Så derfor bestemte jeg meg for å anmelde dette.

    Søstra mi, sa også, for noen år siden, at han Viggo Snoghøj, som også

    bodde i det huset, at han nå var en slags

    gigolo, for en dame, i USA.

    Og ei venninne av Christell, som het Nina Monsen, som også bodde, mer

    eller mindre, i det huset, på begynnelsen

    av 80-tallet.

    For hun bodde egentlig hos onkelen sin, så da tok Haldis seg av henne,

    i noen år da, for senere, virker det som,

    å skyve henne fra seg.

    Hun tok selvmord, på Bergeråsen, på slutten av 90-tallet, fikk jeg

    høre, igjen fra søstra mi, Pia Ribsskog.

    Så disse her, Haldis og faren min, og Jan og de.

    De er ikke så omsorgspersoner, noen av dem.

    Så derfor lurer jeg på hva som kan ligge bak det her, med den aborten

    eller ‘aborten’, til Pia, og det selvmordet

    til Nina Monsen, og det her gigolo-greiene til Viggo Snoghøj.

    Så da ville jeg gjerne si fra om det jeg visste om det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog