johncons

Stikkord: Christell Humblen

  • Mer fra Norge

    Fredag 20. desember, så dro jeg ned til sentrum, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det kan virke som at alle Bærum-folk er englebarn, (som min stesøster Christell kalte noen av Bergeråsen-ungene på 80-tallet).

    For ved buss-stasjonen, så hadde de selvbetjening, på salg av juletre og lignende.

    Og nede ved Rema Signaturgården, så lå dyre reinsdyrskinn osv., ute i jula.

    (Kunne det virke som).

    Så det kan jo nesten virke som, at vi har et totalitært samfunn, når ting kan ligge utendørs sånn.

    Men de hadde kanskje kameraovervåkning, (eller noe lignende).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Ruter hadde ikke bytta rull på sin billett-automat.

    Og da kunne man velge å likevel få billett.

    (Men billetten kunne bli utydelig).

    Da ble det lugubert, (må man vel si).

    Å tilby noe halvveis til kundene.

    Det er ikke det helt store, (for å si det sånn).

    Da bringer det tankene til Sovjet, (eller noe lignende), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Rema Torshovdalen hadde rasjonering, (som under krigen), på dadler, (noe som også bringer tankene til Sovjet, må man vel si):

    PS 6.

    Denne butikken hadde bare et par pakker, med Prima kjøttdeig.

    Og jeg skulle ha et par pakker til, (siden at jeg handla for hele jula og romjula).

    (For jeg skulle med Stena Saga, på 22. desember.

    Så jeg skulle spise litt i Danmark og.

    For å si det sånn).

    Og jeg så på de frosne kjøttdeig-snabbene.

    Men de var på en kilo.

    Noe som er upraktisk, (må man vel si).

    (Selv om jeg aldri har kjøpt en-kilos kjøttdeig-snabber, på grunn av den høye prisen på disse.

    For å si det sånn).

    Tidligere kom de frosne kjøttdeig-snabbene i 400 grams-pakker, (var det vel).

    Og de kosta da, (på 90-tallet), bare drøye 20 kroner.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men kilo-snabbene kosta 112 kroner.

    (Ser det ut som, på bildet).

    Så prisen på kjøttdeig har gått opp mye, de siste årene.

    (For hvis 400 gram kjøttdeig, (fra Norsk Mat), kosta 22.40, (en pris jeg mener å huske, sånn halvveis), på Rimi, (på 90-tallet).

    Så blir det 56 kroner kiloen.

    Og det er akkurat halvparten av Rema sin kilopris, for frosne kjøttdeig-snabber, (i våre dager).

    Og pris-stigning, (på mat/forbruksvarer), har vel så og si vært et fremmedord, i Vesten, de siste tiårene.

    Så denne prisøkningen på kjøttdeig, virker rimelig ‘merksnodig’, (vil jeg nesten si).

    Ihvertfall når man tenker på, at karbonadedeig bare er noen få kroner dyrere, per pakke, nå.

    For karbonadedeig pleide vel å være nesten dobbelt så dyr, som kjøttdeig, rundt årtusenskiftet.

    Sånn som jeg husker det).

    Og jeg fant til slutt ut, at Prima karbonadedeig, bare var seks kroner dyrere, (enn Prima kjøttdeig), per pakke.

    Så det ble billigere enn å kjøpe kjøttdeig av merket Nordfjord eller Gilde.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det er også sånn, at prisen på Taco Dinner Kit, er kunstig lav, for tida.

    (Den varen kosten 7.90 på Rema.

    Og 6.90 på Kiwi.

    Og den inneholder blant annet taco-skjell.

    Og hvis man kjøper disse skjellene for seg, så koster de cirka dobbelt så mye, som Taco Dinner Kit.

    Selv om Taco Dinner Kit også inneholder salsa-dressing og taco-krydder.

    For å si det sånn).

    Så det kan virke som, at matbutikkene, (for tida), har en kunstig høy pris på kjøttdeig, for å subsidiere en kunstig lav pris på Taco Dinner Kit.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Jeg skulle også ha noen kjøttboller og medisterkaker, osv.

    Men foran der de varene stod, (ved siden av pølsene), så stod det jaggu meg opptil tre Rema-ansatte.

    Så det var som at de jobba for Taliban, med å redusere forbruket av svinekjøtt.

    (Noe sånt).

    For de var nesten umulig å få til å rikke på seg.

    (Må jeg si).

    Så det var en ekkel opplevelse, (å handle der), må jeg nesten si.

    De flytta seg ikke bort, når jeg skulle ha varer.

    (Jeg måtte nesten dytte de bort, med handlevogna).

    Så denne butikken sliter litt, når det gjelder kundeservice, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Bildet ovenfor, minner meg om noe, fra min læretid liksom, som Rimi-leder.

    (Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).

    En gang i 1994, (var det vel), så sa Rimi Nylænde-butikksjef Elisabeth Falkenberg til meg, (som da var aspirant/assisterende butikksjef).

    At: ‘Når jeg jobber der, så jobber du i den andre enden av butikken, liksom’.

    (Noe sånt).

    Og det var vel for å passe på varene, (for vi jobba jo i Oslo sentrum, (som vår kollega Elin syntes at Lambertseter nesten var), og det var mer eller mindre dagligdags, med butikktyveri).

    Men da jeg ble butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    (Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).

    Så var det helt umulig, å få ‘pakkisa’, til å ikke jobbe, i to-spann.

    Og på Rema er det visst enda verre nå.

    Og jeg prøvde å si til de ansatte på Rimi Kalbakken, (det var vel Gurvinder blant annet), at kundene ikke likte, at de ansatte, stod og skravla, (og lagde propp osv.), mens de satt opp tørrvarer.

    (Og jeg sa vel, at jeg trodde, at kundene da ville kvie seg, når det gjaldt å be om hjelp, (med å finne en vare, for eksempel).

    For kundene ønsket liksom ikke, å fremstå, som uhøflige.

    Noe de kanskje ville ha fremstått som, hvis de avbrøt, en langvarig ‘kollega-samtale’, (ute i butikken).

    For å si det sånn).

    Men det ville ikke de ansatte høre på.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Rema hadde tilbud, på Melkesjokolade med Smil.

    (Blant annet).

    Men Smil har jo flytende karamell.

    Noe denne sjokoladen ikke hadde.

    Så det var kanskje litt ‘humbug’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Disse tingene fikk stå i fred, i hele førjuls-tida, (på Bekkestua), kunne det virke som:

    PS 14.

    Jeg skulle handle på Kiwi osv. og.

    Og på t-banen så var det sånn, at et eldre par, satt seg sånn, (på hver sin side av midtgangen), at jeg måtte sitte med beina mine, litt lenger fra hverandre.

    (For at ikke det ene beinet, skulle være, like ved gubben, i det nevnte paret).

    Og da spjæra buksa, (den jeg kjøpte på Dressmann Nordstan-senteret, i Gøteborg, på nyåret, i 2018), i skrittet, (som de sier).

    (Hørte/merka jeg.

    Selv om jeg vel hørte på musikk).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Det ‘russiske’ gamling-paret gikk av.

    Og jeg duppa litt av.

    (Jeg hadde spist kjøttboller osv., (til middag).

    Før jeg dro på den andre handleturen).

    Og da var det sånn, at en kjempesvær sjøulk, (eller noe lignende), satt seg delvis oppå meg.

    (Noe som virka som noe slags ‘gangland/gateteater-greier’, (det og).

    Må man vel si).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Jeg skulle egentlig på Elkjøp Glasmagasinet, for å kjøpe nytt tastatur.

    (For det Polaroid-tastaturet, som jeg kjøpte på Asda Walton, (for drøye fem pund vel), høsten 2017.

    Det har sett sine beste dager.

    For å si det sånn).

    Men på grunn av han klamme/innpåslitne/ekle sjøulken.

    Så gikk jeg av t-banen, en stasjon før.

    Nemlig på Nasjonalteateret.

    Og da tenkte jeg, at jeg kan gå på Power, (i tidligere Roald Amundsens gate).

    Og sjekke om de hadde, noen greie tastatur der.

    Men den butikken var lagt ned, (virka det som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    Da jeg bodde på forskjellige hoteller i Oslo-området, (støttet av Nav Bærum), fra april til august, i forfjor.

    Så var det sånn, at jeg pleide å bo, på et hotell, i opptil en uke, av gangen.

    (Noe jeg blogget om, i sanntid, liksom.

    For å si det sånn).

    Og på Rønningen vandrerhjem, så bodde jeg tilsammen 3-4 uker, (fordelt på 3-4 opphold).

    (Noe sånt).

    Og under et av de siste oppholdene der, så fikk jeg et rom, som var helt fullt nesten, av senger.

    Og der hadde det muligens bodd noen fra den tredje verden, (eller noe lignende).

    (Kunne det virke som).

    Og hotellet hadde visst ikke vasket ordentlig, etter de.

    For jeg fikk noen ganger under venstre kne.

    Som antagelig var fra skabb, (eller noe lignende).

    Og nå har jeg funnet ut, av hydrokortison-salve, hjelper mot kløen.

    Og det var et apotek i tidligere Roald Amundsens gate, (som visst nå heter Olav Vs gate).

    Og der var det gateteater.

    Ei godt voksen dame skulle ha en hudkrem, til sin bror, på 25 år, (som hadde litt kviser).

    (Noe sånt).

    Og så ville hu ha hjelp, av en ekspeditør-dame, (som muligens var farget).

    Og de stod og skravla, som besatt, en god stund.

    Rett foran den varen, som jeg skulle ha.

    Og jeg gikk derfor, for å se på noen produkter, mot træler.

    (Som jeg fikk, i tida etter at jeg levde som flaskesamler i København.

    Noe jeg måtte gjøre våren/sommeren 2015.

    For å si det sånn).

    Og da skreik ei mørkhudet, (muligens koreansk), apotek-dame til meg, (fra bak en resept-disk).

    Jeg sa at jeg bare kikka litt.

    Og hu sa at hvis jeg lurte på noe, så var det bare å spørre.

    Men det visste jeg vel.

    Så det var jo dumt å si.

    (Må man vel si).

    De burde heller vente, til man spør de om hjelp.

    Istedet for å skrike til kundene.

    (For å si det sånn).

    Da jeg jobba som Rimi-butikksjef, (fra 1998 til 2002).

    Så lærte noen sikkerhets-avdeling-folk oss, (på et møte/kurs), at vi skulle si hei til kundene, (når de gikk i nærheten av oss, i butikken).

    Og det mente ei, at var unorsk.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det er altså noe sikkerhetsavdelingene vil.

    For hvis vi sa hei til kundene, så ville potensielle ranere blir skremt, (siden at de da skjønte at de hadde blitt lagt merke til).

    (Noe sånt).

    Men det var veldig irriterende, å bli behandlet sånn, som kunde, (synes jeg).

    Så jeg gikk ut av dette gateteater-apoteket.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Jeg gikk så i retning av Glasmagasinet/Stortorvet.

    Og så så jeg, at de også hadde, et apotek, inne på Paleet, (heter det vel), i Karl Johan.

    Og der hadde de gjemt hydrokortison-salven.

    Den stod under skiltet til en helt annen varegruppe.

    (For å si det sånn).

    Og der jobba liksom kusina til hu koreanske fra det forrige apoteket.

    (Og hu skreik også, på en lignende måte.

    Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Her er mer om dette:

    PS 24.

    Ved Stortorvet så kom jeg på det med buksa igjen.

    Jeg hadde egentlig tenkt til å kjøpe nye klær, nærmere våren.

    (For det er liksom tida for nye klær.

    Må man vel si).

    Men siden at den ‘Gøteborg-buksa’, var ødelagt.

    Så gikk jeg innom Cubus, (for de hadde 25 prosent rabatt, på alle olabukser).

    Og jeg fant bare en bukse, i min størrelse, (og som ikke var slim-fit eller stretch).

    Men den buksa hadde ‘rock & roll-bleking’, som liksom fremhevet beina/låra mye.

    Så den var liksom for tenåringsgutter, (og Petter Stordalen muligens), må man vel si.

    Så jeg gikk videre til H&M.

    Og de hadde visst solgt lokalene sine, (i Karl Johan), til Kapp Ahl.

    Og så hadde de fått ny butikk i nabo-bygget.

    (Kunne det virke som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Inne på H&M så hadde russerne en i rullestol.

    Som de hele tida satt, foran de varene jeg skulle se ha.

    (Jeg hadde også underbukser, på handlelappen min.

    Siden at de gamle, (fra Kapp Ahl Oslo City fra rundt årsskiftet 2017/2018), begynte å bli litt slappe i strikken.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

    PS 27.

    Det var også sånn, at når jeg endelig kom meg bort, til underbukse-hylla.

    Så ble jeg regelrett gått ned, av en ‘hjemme-tysk’ kunde der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Når det gjaldt olabukser.

    Så hadde jeg tilfeldigvis sett noe om Levis-bukser, på Prisguiden, (eller en lignende nett-tjeneste), når jeg egentlig søkte om tastatur.

    Og det var at Levis 501-bukser, ikke var ‘regular’, men at de var ‘tapered’.

    (Noe som var nytt for meg).

    Og jeg fant bare budsjett-olabuksene, som var ‘regular’.

    (De hadde også strech og slim-fit, vel.

    Men det var ikke noe for meg.

    For å si det sånn).

    For foran ‘tapered’-budsjett-buksene, (som var litt gjemt bort).

    Så stod det, ei H&M-dame.

    (Og dreiv med et eller annet).

    Men når han i rullestolen stod foran kassene.

    Så gikk jeg istedet litt rundt, og kikka.

    (Selv om jeg allerede hadde funnet ‘regular-bukse’.

    Selv om de ikke hadde min størrelse, (lengde 32 vidde 38), så jeg måtte gå for lengde 32 vidde 36).

    Og da hadde hu H&M-dama fjerna seg.

    Og jeg fant ‘tapered’-budsjett-buksene, (eller om man skal si Levis 501-kopi-buksene).

    Og de hadde heller ikke lengde 32 vidde 38, av de.

    (Den størrelsen var utsolgt i både regular-budsjett-bukser og Levis 501-kopi-bukser.

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte kjøpe lengde 32 vidde 36.

    Så den buksa er litt for trang.

    (For å si det sånn).

    Men den går vel såvidt an å bruke.

    For den buksa, som jeg kjøpte på Dressmann XL Oslo S, sommeren/høsten 2015.

    (En McGordon regular, (uten stretch).

    Et merke som Dressmann har slutta med, (for å bare ha stretch og slim fit og ‘rock & roll-blekede’ bukser.

    Må man vel si).

    Den er for slitt, (med hull her og der), til å bruke offentlig.

    Og en jeg kjøpte i forfjor vel, på H&M like ved Oslo City.

    Den har striper, nedover beina, (av en eller annen grunn).

    (Noe også Gøteborg-buksa hadde, våren/sommeren 2018.

    Husker jeg.

    Så den nye H&M-buksa vasker jeg bare på vranga.

    For å hindre at noe lignende skjer igjen.

    For å si det sånn.

    Og den nye H&M-buksa har visst også, litt stretch i seg, (jeg er vant med at stretch-olabukser er noe jenter/damer går med, etter et sikkerhetskurs på Rimi/ICA Prinsdal, i 1997 eller 1998, da ei for meg ukjent Rimi-leder-dame, (kan det ha vært Renate Heder tenker jeg nå), hadde på seg trange strech-olabukser, som hu satt med, (på gulvet muligens), foran alle de andre, (sammen med en mannlig kollega)).

    (For å si det sånn).

    Jeg kunne kanskje ha gått til den H&M-butikken nede ved Oslo City, og sett der.

    Men det var vel ikke så mye strech i den nye buksa, at det ser rart ut.

    (Må man vel si).

    Og jeg hadde jo allerede vært innom Rema, to apotek og Cubus.

    Og jeg skulle også på Kiwi.

    Så jeg bare kjøpte den nevnte ‘501-kopi-buksa’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Da jeg kjøpte de nevnte underbuksene på Kapp Ahl Oslo City, (det var tilbud, sånn at man fikk tre tre-pakninger for prisen av to), i 2017/2018.

    Så hadde jeg vel først kikka, etter budsjett-underbukser, på H&M.

    Men uten å finne noen.

    Men i Trondheim, (på Solsiden-senteret vel), så hadde de budsjett-underbukser, (tre for 99 kroner), vinteren 2018.

    Så jeg vet at H&M egentlig skal ha budsjett-underbukser/boksere.

    (For å si det sånn).

    Selv om noen butikker muligens tøyser litt, og ikke tar inn disse, i Oslo-området.

    (Kan det virke som).

    Og denne H&M-butikken hadde disse budsjett-underbuksene, kun ved kassa.

    Og å stå der, (og leite etter riktig størrelse), var ikke lett.

    For folk elga, (mer eller mindre frivillig), for man måtte gå gjennom en gang/labyrint, før kassa.

    Så å stå inne i denne ‘labyrinten’, og se på underbukser, var ikke det helt store.

    Så jeg prøvde å stille meg på utsida av labyrinten.

    Men da begynte blant annet han ‘hjemme-tyskeren’ å gå meg ned igjen.

    Og jeg måtte grave kjempemye, i ‘underbukse-bingen’, for å finne min størrelse.

    (I annet enn baby-blått osv.

    For å si det sånn).

    Så når jeg endelig kom fram til kassa, (etter at ‘rullestol-rushet’ var ferdig).

    Så klagde jeg, til butikkdama.

    På at budsjett-underbuksene kun lå ved kassa.

    Og på at de store størrelsene, lå ‘gravd ned’, under alle pakkene, med små størrelser.

    (For å si det sånn).

    Og butikkdama svarte da noe helt åndsvakt.

    Det var et system de hadde, at de største underbuksene skulle ligge nederst.

    (Sa hu).

    Og det trodde hu ikke at lederne der ville endre på.

    For de syntes visst, at var så gildt, å ha det sånn, (sånn som jeg forstod det).

    (Noe sånt).

    Så svenske firma og kundeservice.

    Det er visst to helt motstridende ting.

    (Må man vel si).

    Det virka ihvertfall, på hu nevnte kassadama, (som minna litt om Hanna Østberg fra Rimi Bjørndal vel), som at de dreiv med noen helt sinnsyke ‘rompenisse-ting’ der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her er mer om dette:

    PS 31.

    Da jeg skulle ut av butikken.

    (Etter at hu ‘Hanna Østberg-dama’, (som visst heter ‘selger 116442’, ifølge kvitteringa), ikke ville svare, når jeg sa god jul, (to ganger)).

    Så var det ei negerdame, som dreiv med noe slags ‘moonwalk’, (eller noe lignende), i rulletrappa, (kunne det virke som).

    (En av de forrige gangene, som jeg var på H&M i Karl Johan, (da de holdt til der det er Kapp Ahl nå).

    Så var det en negerunge, som gikk, på den samme måten, i rulletrappa.

    Noe jeg filma og la ut på YouTube.

    For å si det sånn.

    Siden at både foreldre og butikkfolk bare lot ‘neger-lausungen’ herje vilt.

    Må man vel si).

    Og jeg trodde derfor, at rulletrappa ned, var innerst i butikken.

    Men det viste seg, at jeg muligens ble finta ut, av hu negerdama.

    (For å si det sånn).

    Og derfor så måtte jeg liksom gå, en slags ‘strafferunde’, inne i butikken.

    (For å komme meg ned rulletrappa, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Her er mer om dette:

    PS 33.

    Renate Heder begynte visst på HiO IU, (i Cort Adelers gate), året etter meg, kan det virke som, (hm):

    https://docplayer.me/4116347-Prosjektoppgave-adrenalin-av-renate-heder-og-camilla-h-bendiksen.html

    PS 34.

    På Kiwi Ensjø, så var det sånn, at en neger stod og hang, rett på innsida av inngangsdøra.

    Og jeg tok da en handlevogn, (fra lengst fra der negeren stod).

    Og håndtaket var helt ødelagt.

    (Det hang bare fast på en side, (viste det seg).

    Sånn at håndtaket hang og slang, da.

    For å si det sånn).

    Og ei albansk Kiwi-dame, (eller noe i den duren), som ligna på ‘Dverge-Lene’ fra Matland/OBS Triaden.

    (Bare at ‘Dverge-Lene’ er hvit).

    Hu var rett ved der jeg stod, og kom med en tom handlevogn, som hu ga meg.

    Og jeg sa da, (sånn at de andre kundene skulle forstå litt), at den første handlevogna var ødelagt, og at hu kunne sette den ut på lageret.

    Noe hu vel ikke gjorde.

    (Det med trege/ødelagte handlevogner, var et tema, da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).

    Det hjalp ikke å sette de ut på lageret, mente min kassamedarbeider-kollega Knut Hauge, (seinere mer kjent som tegneserie-tegner).

    For noen, (en av de kanskje 50 ansatte), ville da bare sette handlevogna tilbake igjen, (sammen med de andre handlavognene).

    Men Knut Hauge mente, (hans samboer ‘Dverge-Lene’ var vel også med å diskutere, for vi var på dagtid ofte ganske overbemannet, og drev med å fylle opp røyk og sånn, før det travlere kveldsskiftet overtok).

    Knut Hauge mente, at løsningen måtte være, å skru av hjulene, på de handlevognene, som var trege/ukurante.

    Og da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).

    Så hadde jeg Knut Hauge sine ord, (om dette), i bakhue, og når det var ukurante handlevogner, (som ‘fløyt’ her og der i butikken, siden at de ikke passa sammen med de andre handlevognene, siden at de var fra nabo-butikkene osv.), så kjørte jeg de på dynga, (som var like ved), med min Toyota HiAce, (som jeg kjøpte brukt, (av Glenn Hesler og Øystein Andersen), på nyåret i 1996).

    Men det var vel ikke noe selvfølge, at man kjørte ukurante handlevogner på dynga.

    (Må man vel si).

    Det var som sagt også en løsning, å skru av hjulene, (ifølge Knut Hauge).

    Men hvordan verktøy bruker man til det, liksom.

    Og ikke alle butikker har så god plass på lageret, at de vil ha en haug med hjul-løse handlevogner stående der.

    (For å si det sånn).

    Men det kunne jeg kanskje spurt distriktssjefene om, (i Rimi), som butikksjef.

    (Hva de pleide å gjøre, med ukurante handlevogner).

    Men det ble vel aldri et tema, på den tida, som jeg jobba som butikksjef, (fra 1998 til 2002).

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Her er mer om dette:

    PS 36.

    Jeg har tidligere skrevet om, (på blogg/i memoarer), at da jeg begynte, (som vanlig kassamedarbeider/butikkmedarbeider), på Rimi Nylænde, høsten 1993.

    Så så butikken ut som, (spesielt varegruppen supper/sauser), som om vi solgte papp, liksom.

    (Sagt litt humoristisk).

    Og det kom jeg på, når jeg ser dette bildet.

    For her ser det ut som at de selger papp, liksom.

    Når det gjeder varen: ‘Chilli knust’.

    Og sånn så liksom hele Rimi Nylænde ut, (med Kristian Kvehaugen som butikksjef, (høsten 1993)).

    For å overdrive litt.

    Men likevel.

    (For på Rimi Nylænde så ville man da, (høsten 1993), ha tatt bort litt av pappen, (på vareeskene, i saus/suppe-hylla), sånn at man såvidt så, den øverste delen av varen, liksom.

    For å si det sånn.

    Så det var kanskje noen som tulla litt der, (hvor eksempel hu assistenten som like etter ble butikksjef i Follo/Østfold).

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 37.

    Her er mer om dette:

    PS 38.

    For 20-30 år siden.

    Så fikk vi Rimi-ledere, et verktøy, som het ‘planogrammer’, til hjelp, for å drive butikken.

    Og det er et kart, over en hylle-seksjon.

    Og der står det hvilken høyde, som en hylle skal ha, osv.

    Og da passet alle varene/eskene, som hånd i hanske liksom, inni hyllene.

    (Etter at vi hadde gjort om, etter planogram).

    Og en smarting på Rimi/ICA/Hakon Gruppen sitt hovedkontor, hadde sørget for, å sette de varene, som butikken tjente mest penger på, i skulderhøyde, (hvor varene solgte mest, (noe vi også lærte om som Rimi-ledere)).

    (For å si det sånn).

    Og det var stadig tema, i de ti årene, som jeg jobbet, som Rimi-leder.

    At hvis vi gjør om etter planogram, så øker brutto-fortjenesten.

    (Noe sånt).

    Og dette ville distriktsjefene til stadighet ‘messe’ om, ovenfor oss butikksjefene, da.

    Og da forsvant alle sånne ‘blonde’ løsninger, fra hyllene, (etter at man hadde gjort om etter planogram).

    (På Rimi Nylænde, så var det blant annet sånn, at noen hadde satt et pålegg-slag, (Hapå eller Banos, eller noe lignende), sånn at esken liksom stod samtidig, i to forskjellige hyller, (det vil si to nabo-hyller), husker jeg.

    Med et ‘hyllebein’, foran esken.

    Og sånne ‘spanske’ løsninger, (for man måtte være kreativ, når man skulle finne plass til nye varer).

    De forsvant, når man gjorde om, etter planogram, da.

    (For å si det sånn).

    Noe man godt kunne sette tenåringer, (som fikk lavere timelønn), til å gjøre, for eksempel).

    Men på Kiwi Ensjø, så har de i mange måneder/år nå, hatt en spansk løsning, når det gjelder First Price-dusjgele, osv.

    For den varen, har fått en litt for lav plass.

    Sånn at varen liksom henger igjen litt, når man prøver å ta den ut, av hylla.

    (Noe sånt).

    Så her tuller Kiwi Ensjø litt, (må man vel si).

    Når de har sånne ‘blonde’ løsninger, 20-30 år etter at Rimi kvittet seg med de, (når de innførte bruken av planogram).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Her er mer om dette:

    PS 40.

    Her kan man se, at 450 gram frossen kjøttdeig, (fra Norsk Mat), kosta 25.90, på Rimi, i 1997:

    PS 41.

    25.90 for 450 gram kjøttdeig.

    Det blir 57,56, i kilopris.

    Så det er cirka halv pris, av Rema sin frossede en kilos-snabb med kjøttdeig, (fra Nordfjord), som koster 112 kroner.

    Legg også merke til at Taco Dinner Kit, (fra Santa Maria), koster 25.90.

    Og det er cirka fire ganger så mye, som de billigste Taco Dinner Kit-ene koster, i våre dager.

    (For å si det sånn).

    Pizza Grandama, den kom, mens jeg jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.

    (Noe jeg jobba som fra høsten 1994 til våren 1996).

    Og da smøg butikksjef Elisabeth Falkenberg, (som var lesbisk samboer med LO-pampe Liv Undheim), seg bort til meg, (mens jeg la opp frysevarer), og sa at den pizzaen ble laget, like ved der hu var fra.

    (Det var vel snakk om Sæther bakeri i/ved Tønsberg/Sandefjord.

    Noe sånt).

    Og så sa hu, (dette må vel ha vært en stund før innflyttingsfesten min på St. Hanshaugen i januar 1996, da jeg serverte denne pizzaen), at det ikke var noe gæernt med den pizzaen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Ifølge konsumprisindeksen, så skulle kiloprisen på kjøttdeig nå vært cirka 91 kroner, (og ikke 112):

    PS 43.

    Jeg husker også, at det var sånn, da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som fra våren 2001 til sommeren 2002).

    At vi en gang, måtte bytte, så himla mange labeler.

    Og det var vel fordi, at momsen på mat, ble kuttet.

    Så kjøttdeigen skulle egentlig kosta 80 kroner kiloen, (må man vel si).

    (Hvis de ikke har satt opp momsen igjen).

    Og det ble også sagt, (på begynnelsen av 90-tallet), at fordelen med å være med i EU/EØS, var at maten skulle bli så billig.

    Så den har nok ikke økt like mye i pris, som andre varer.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så kiloprisen på frossen kjøttdeig, burde vært cirka 70 kroner, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    Butikksjef Elisabeth Falkenberg var antagelig fra Sem da, (hvis hu ikke skrøna, (for jeg mener å ha sett på ‘Bokhylla’, at hu solgte sine brukte Golf-bybiler i en Innlandet/Lillehammer-avis)):

    https://www.linkedin.com/in/thomas-angel-8369127a/?originalSubdomain=no

    PS 45.

    Det med moms på mat.

    Det kan man jo se om, på kvitteringene, fra matbutikkene.

    Og det er 15 prosent moms på mat.

    Og så er det 25 prosent moms på varer som toalettpapir, osv.

    (På 70/80-tallet, så var det 20 prosent moms på alle varer, (unntatt muligens bøker osv.).

    Sånn som jeg husker det.

    For min far ‘babla’ om dette, på Strømm Trevare sitt ‘skrivemaskin-kontor’, på Roksvollshøgda.

    Mener jeg å huske).

    Så at prisstigningen på kjøttdeig har vært så høy, (når mat har fått mindre moms, Norge har blitt sterkere knyttet sammen med lavkostlandene i EU gjennom det indre markedet og inflasjonen har vært historisk lav).

    Da må man vel nesten si, at det har vært atomkrig, (eller noe lignende).

    (For å fleipe litt.

    Men likevel).

    Så sånn er nesten det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 46.

    EØS-avtalen trådde visst i kraft 1. januar 1994, så det er mulig at den prisen, (25.90), på Norsk Mat-kjøttdeig, fra 1997, (i PS 40), var en ‘lav EU-pris’, så da blir kanskje det med atomkrig litt overdrevet, men det har blitt lavere moms på mat, (i 2001/2002), og vi har vel også hatt historisk lav inflasjon de siste tiårene, så litt rart er det vel, at kjøttdeig nå er nesten like dyrt som karbonadedeig, men det kan være, at nye varer som kylling-kjøttdeig, har gjort salget av vanlig kjøttdeig mindre, og da får kanskje butikkene mindre rabatter:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Det_indre_marked

    PS 47.

    Det kan nesten virke som, (på språket), at Renate Heder, (og hennes medstudinne), har betalt en utenlandsk leksehjelp, for å gjøre oppgaven deres, (på HiO IU):

    https://docplayer.me/4116347-Prosjektoppgave-adrenalin-av-renate-heder-og-camilla-h-bendiksen.html

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Faren til min fars tidligere arbeider Tage, er visst død. Kondolerer

    PS.

    Man kan se, i dødsannonsen ovenfor, at Tage er gift/samboer, med ei Cathrine.

    Og Tage var faktisk hypp på min yngre stesøster Christell, (da hu var i femten års-alderen), husker jeg.

    (Noe jeg vel har blogget om tidligere).

    Det var sånn, at min eldre ‘bonusbror/stebror’ Jan Snoghøj.

    Han hadde dratt med min lillesøster Pia, sin yngre halvsøster Christell og meg, til diskoteket Madonna, i Holmestrand.

    (Jeg var også på Madonna, (på russekro), i begynnelsen av russeåret, husker jeg.

    Og russeåret, (jeg var Russ 89), starta høsten 1988.

    Så dette, (da Jan dro oss med til Madonna), må ha vært før høsten 1988.

    For jeg husker, at jeg hadde vært på Madonna før den nevnte russekroa.

    For å si det sånn.

    Og Christell fylte seksten år i november 1988.

    Så hu var vel konfirmert.

    Men hu var vel ikke ‘lovlig’ enda.

    (Da Jan dro med Christell, Pia og meg på Madonna).

    Og hvordan vi kom forbi dørvakta, (for det var vel atten års-grense), det veit jeg ikke.

    Men jeg hadde på meg en tweed-dress, som jeg hadde fått av Ruth Furuheim, (husker jeg).

    (Som en, (eller flere), av hennes fire sønner hadde vokst fra.

    Den yngste sønnen Thor Andrew døde cirka syv år gammel i en snøhule-ulykke i hagen til Tove Grønli, (vinteren 1980).

    Så det var muligens sånn, at jeg arvet Per Furuheim, (som gikk i klassen over meg), sin konfirmasjonsdress, (siden at Thor var død).

    Noe sånt).

    Så Jan hadde kanskje fått Christell, Pia og meg, til å kle oss, rimelig voksent, da.

    Og Jan er jo født, i 1962.

    Så han er en halv generasjon eldre liksom, enn Christell, Pia og meg.

    (Må man vel si).

    Så han var jo cirka 25 år.

    Og han gikk vel foran oss tenåringene, forbi dørvakta, da.

    Og derfor sjekka kanskje ikke dørvakta, oss ungdomsskole/videregående-elevene, så nøye.

    For å si det sånn).

    Jeg husker at jeg stod for meg selv, (i Ruth Furuheim sin dress), i et rom, ganske langt inne, på utestedet Madonna.

    (Dressen var det forresten noe rart med.

    Det er mulig at jeg stod på/ved dansegulvet.

    For det var sånn ‘strobo-lys’ der, (heter det vel).

    Og da lyste støvet på/i dressjakka veldig opp.

    Så jeg ble litt satt ut nesten, (av den rare dressjakka).

    For å si det sånn).

    Og så sa Tage, (som var et par år eldre enn meg), til meg, at han syntes, at Christell hadde blitt så fin.

    (Christell gikk vel for å være rimelig åttråverdig.

    Det stod blant annet, i en sang om Christell, i henne og Pia sitt felles konfirmasjons-sang-hefte, at: ‘Hu har det vi kaller sex-appeal’, (husker jeg).

    Noe sånt).

    Og så lurte Tage på, om jeg kunne spørre Christell, om hu ville være sammen med han.

    (Noe sånt).

    Men da sa Christell nei, (da hu dukka opp like ved meg litt seinere), husker jeg.

    (Noe jeg måtte fortelle Tage).

    Christell syntes kanskje at hu var for ung, for Tage, (som vel er 4-5 år eldre enn Christell).

    (Min søster Pia sa en gang til meg, (på den rundt den samme tida), at hu trodde at det var sunt for Christell, hvis hu fikk ha mange sex-partnere.

    Noe sånt.

    Og Christell var kanskje fortsatt jomfru, på denne tida.

    Uten at jeg tørr å si noe sikkert om det.

    For å si det sånn).

    Eller så syntes kanskje Christell, at Tage, var litt for ‘stutt-tjukk’, (som de sier, om enkelte fotballspillere).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På cirka den samme tida.

    Så var det en episode, med Tage, borte på min farfars verksted, (Strømm Trevare).

    Det var Tage sin siste arbeidsdag.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg, (som til vanlig kun hadde som arbeidsoppgaver å pakke skruer og fylle opp min farmors ved-avkapp-kjeller).

    Jeg ble da hentet, (mot normalt, som de sier), i min farmors hus, for å arbeide en økt, sammen med Tage.

    (Dette var mens min far og onkel Håkon stod og jobba, noen få meter unna.

    Så alle fire av oss, stod og jobba, på den samme flekken liksom, inne på det lange verkstedet, da.

    For å si det sånn).

    Tage og jeg lagde vannseng-sider.

    Vi la tjukke treplanker, (som vi hadde smurt trelim på endene av), oppå hverandre, i en ramme.

    (Dette var vel snakk om høvlede treplanker/bord, (sånn som jeg husker det).

    Jeg kan ikke huske at jeg fikk flis i fingeren, ihvertfall.

    Men det er mulig at jeg hadde på meg arbeidshansker.

    For vi pleide å bruke både arbeidshansker og hørselvern der.

    For å si det sånn).

    Og så ble plankene trykket sammen, med trykkluft.

    (Dette kan ha vært en maskin som min far eller onkel Håkon hadde konstruert selv, (etter tegninger).

    Hva vet jeg).

    Og vi lagde kanskje 10-20 vannseng-sider.

    (Noe sånt).

    Og en ble feil.

    To planker lå feil vei, mot hverandre, sånn at de ikke ble limt sammen, (for vi tok vel bare lim på en side av plankene, hvor det muligens også var noen spor).

    ‘Blås i det’, (eller noe lignende), sa Tage, (da jeg påpekte denne feilen til han).

    Og det var Tage sin siste arbeidsdag.

    Så det var jeg som fikk kjeft, av onkel Håkon, for denne feilen.

    (Husker jeg).

    Enda jeg aldri hadde jobba, med denne arbeidsoppgaven, (å lage vannseng-sider), tidligere.

    (For å si det sånn).

    For jeg ble til vanlig lite brukt, inne på sjølve verkstedet, (av en eller annen grunn).

    (Min far ønsket at jeg skulle jobbe i en godt betalt jobb innen næringslivet, inne i Oslo-gryta.

    Husker jeg at han en gang sa, (i en pause/’slekts-møte’), på Roksvollshøgda.

    På begynnelsen av 80-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Når det gjaldt arbeidsoppgavene mine, (som gutt), for Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare A/S.

    (Det jeg dreiv mest med, var å pakke skruer.

    Og å fylle opp min farmors avkapp-ved-kjeller.

    Pluss at jeg var med som hjelpegutt/assistent, når min far skulle levere/montere senger, i Stor-Oslo.

    Og hvert skuddår liksom, (samt i arbeidsuka fra ungdomsskolen, (da jeg jobba sammen med Tage og Dag Furuheim)), så var det noe forefallende fabrikkarbeid, da.

    For å si det sånn).

    Så var det ikke sånn, at jeg gikk ned på verkstedet hver dag, for å se, om det var mye avkapp-ved der, (for eksempel).

    Men det var sånn.

    At min far ville si til meg, i en pause.

    (For jeg var jo borte på Roksvollshøgda, for å spise middag, (etter skolen), hver dag, (hos min farmor).

    Siden at min mor bodde i Larvik, 7-8 mil lenger sør.

    For å si det sånn).

    At: ‘Vi begynner å få lite skrue-poser, kan du ikke pakke noen fler skruer’.

    (Noe sånt).

    Og da betydde vel det, at det ikke hasta.

    Men at jeg kunne pakke skruer dagen etter, (for eksempel).

    (For min far ville si fra, før det var helt tomt for skrue-poser.

    Sånn som jeg husker det).

    Og det samme med avkapp-veden.

    (Som pleide å stå, i noen plasttønner.

    Og disse tønnene skulle da tømmes oppi en trillebår.

    Og så skulle veden kastes ned i kjelleren til min farmor, (gjennom et kjellervindu, som hadde lukke-mekanismen feil vei, nemlig mot _utsiden_ av huset)).

    Men når det gjaldt denne ‘teamarbeid-jobbinga’, sammen med Tage.

    (For vannseng-plankene var lange.

    Så man måtte være to om å håndtere de, (når man satt de ned i trykkluft-ramme-maskinen).

    For å si det sånn).

    Så var det som sagt team-arbeid.

    Og da var det som når nazistene henta jødene, under krigen.

    Jeg måtte gå ut av ‘Ågot-huset’ med en gang, (for å jobbe).

    Så jeg rakk nok ikke da, å samle/stålsette meg, like mye, som når jeg drev med skruene, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

  • Her står det at min tidligere klassekamerat Carl Fredrik Fallan døde barnløs, men det stemmer ikke med ‘Bokhylla’, (til Nasjonalbiblioteket)

    https://gw.geneanet.org/gustavwasa?lang=en&m=N&nz=furstenberg&ocz=4&pz=emma+onarheim&v=fallan

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Onarheim, (som har slektsforsknings-nettstedet øverst i bloggposten).

    De er også, blant forfedrene, til min stesøster Christell.

    (Onarheim er vel et sted på Tysnes, (hvor min fars samboer Haldis Humblen er fra).

    Sånn som jeg har forstått det).

    Christell hang mye sammen med sin klassekamerat Hans Martin Fallan, (Carl sin lillebror), på begynnelsen/midten av 80-tallet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det kan muligens være sånn, at de er fjerne slektninger.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Tove Mette, (som enka til Carl heter).

    Det er forresten et litt morsomt navn, (for oss som er født på 70-tallet osv.).

    For jeg husker en gang, (på midten av 70-tallet), som min far, henta min lillesøster Pia og meg, hos vår mor, i Larvik.

    (Mine foreldre skilte seg, da jeg var tre år gammel).

    Da hørte vi på en sang, om ei Tove-Mette, på bilradioen, (på vei til Sand/Bergeråsen), husker jeg.

    Og min far sang med, på ‘joa pappa’, (med pipestemme).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

  • Jeg sendte en e-post til Arkivverket

    Erik Ribsskog

    Norsk Dusteforbund/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100]

    Erik Ribsskog  11. desember 2019 kl. 13:51

    Til: Postmottak



    Kopi: Kjersti , “statsarkivet.kongsberg” , statsarkivet oslo , Statsarkivet Trondheim , PFU Pressens faglige utvalg , “postmottak@sivilombudsmannen.no”


    Hei,

    når det gjelder Casa Leonardo.

    Så mener jeg ikke de Casa Leonardo, som holdt til, i Gjøvik/Innlandet,
    på 90-tallet, osv.

    Men jeg mener de som Norsk Dusteforbund harselerte med, i Dagbladet
    17. januar 1989, (se vedlegg).

    Disse hadde visst også en filial i Haugesund, (har jeg sett på
    ‘Bokhylla’, til Nasjonalbiblioteket).

    Disse har jeg sett, (i en stillingsannonse i Aftenposten), at kalte
    seg ‘verdensomspennende’, (når de søkte etter folk, til sin første
    norske butikk, på Gulskogen, (som de kalte Gullskogen)).

    Og min stesøster Christell Humblen, jobbet i den butikken på
    Gulskogen-senteren, fra hu var 15/16.

    Og hu dro meg med dit, i romjula 1988, (mens lederne, som muligens var
    fra Finnmark, vel jobbet med julebutikken som Norsk Dusteforbund skrev
    om, på Aker Brygge, og Christell viste meg hvordan de telte kassa, (av
    en eller annen grunn, (de telte ikke som oss på CC Storkjøp, de
    droppet å telle myntene, som de fikk lov til å kjøpe kaffe for, i
    pauser, sa hu)).

    Jeg vet ikke om jeg kjøper at Casa Leonardo var en verdenomspennende kjede.

    Når de blir gjort narr av sånn i Dagbladet, (av Norsk Dusteforbund),
    så var nok det noe tull.

    Så jeg lurer litt på om min stesøster ble bondefanget, på noen måte,
    av dette firmaet, (de kjørte visst rundt i Alfa Romeo-biler osv., kan
    man finne ut, hvis man søker på telefonnummeret på ‘Bokhylla’).

    Og jeg ble jo dratt med dit, mens jeg var utvekslingselev i Drammen,
    (av min stesøster).

    (Jeg lurer på om min far var på Gulskogen-senteret den dagen, (i
    forbindelse med en annen geskjeft, (han og Christell sin mor drev
    vannseng-butikk)).

    For jeg kjøpte nyttårs-raketter på Gulskogen-senteret, husker jeg.

    Selv om jeg bodde på Bergeråsen, (og det var der jeg skøyt opp
    rakettene, som det var dårlig futt i).

    Og jeg fikk meg ikke lappen før jeg ble 25, (for jeg var ikke
    motivert, jeg ville bare rømme fra omsorgssvikt/mobbing osv., må man
    vel si).

    Så jeg må nok ha blitt dratt med av noen dit.

    For jeg ville nok ikke ha tatt med nyttårs-raketter på jobb, på CC Storkjøp.

    Så det må ha vært at min søster Pia sa at Christell ville at jeg
    skulle passe på henne, (og ei litt eldre butikk-dame), mens de jobba
    på Casa Leonardo, (på nyttårsaften), siden at sjefene var opptatt med
    julebutikken på Aker Brygge.

    Noe sånt.

    Og nå er jeg ikke på talefot med Pia og Christell.

    Men jeg lurer på hvem jeg hjalp/var standin for liksom, hos Casa Leonardo da.

    Må jeg si).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Lurer fortsatt også på de andre geskjeftene som Snakehill Trading og
    Neptun Trading.

    Hvor kan jeg finne informasjon om disse?

    (Siden at jeg driver med industrihistorie-forskning.

    Jeg er fra ‘Jebsen-stedet’ Berger, og min farfar Øivind Olsen
    frigjorde seg fra Jebsen, og startet sin egen fabrikk, (Strømm
    Trevareindustr), i sin tid.

    Og det var nok ikke bare bare.

    For Jebsen eide arbeiderboligene, kirken, fotballbanen osv., osv.

    Så det å bli ‘sin egen Jebsen’ liksom, var kanskje ikke så populært,
    blant Jebsen og hans lakeier/funksjonærer/undersotter.

    For å si det sånn.

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: man. 2. des. 2019 kl. 22:26
    Subject: Re: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og
    firmaopplysninger [trackid=JN197051100]
    To: Postmottak <postmottak@arkivverket.no>
    Cc: Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>,
    statsarkivet.kongsberg <Statsarkivet.Kongsberg@arkivverket.no>,
    statsarkivet oslo <Statsarkivet.Oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet
    Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, PFU Pressens
    faglige utvalg <pfu@presse.no>, postmottak@sivilombudsmannen.no
    <postmottak@sivilombudsmannen.no>

    Hei,

    dette synes jeg at høres unødvendig byråkratisk ut.

    Og nettstedet deres, synes jeg, at virker, veldig ustrukturert og uoversiktlig.

    (Menyen er gjemt.

    Så man begynner å kikke, på masse ‘svada-informasjon’, som man må
    scrolle gjennom, på forsiden.

    Og når man først finner menyen, (og trykker på den knappen), så kommer
    det opp flere hundre valg, og det tar mer enn hele skjermen, så man må
    også der scrolle.

    Og jeg finner heller ikke noe valg, som heter: ‘Firmainformasjon’,
    eller noe lignende).

    Så jeg tror at det er bedre å gjøre dette, på gamlemåten, via mail.

    Nettstedet deres er en vits, (eller om man skal si at det er ‘sovjetisk’).

    Så dette må jeg klage på.

    Erik Ribsskog

    PS.

    For et par år siden, så var jeg, og besøkte dere, i deres store bygg,
    ved Sognsvann.

    Men når jeg spurte dere om firma-arkiv, så fikk jeg ikke noe hjelp.

    Og jeg gikk rundt og kikket der, men jeg fant ikke noe.

    Så det hjelper jo ikke uansett om man skriver eller besøker dere.

    Det blir nesten som noe ‘Kafka-aktig’, (vil jeg si).

    Så dette må jeg klage på.

    PS 2.

    Sender også kopi til Sivilombudsmannen.

    Siden at dere nå her begynt å nekte å gjøre jobben dere.

    (Må man vel si).

    Skjerpings!

    man. 2. des. 2019 kl. 08:42 skrev Postmottak <postmottak@arkivverket.no>:
    >
    > Dette er et automatisk svar på din henvendelse til Arkivverket. Vi beklager, men Arkivverket besvarer ikke henvendelser på e-post om opplysninger fra arkivene vi forvalter. Dersom du vil ha hjelp til å finne fram til dokumentasjon i arkivene, ber vi deg gå til www.arkivverket.no/tjenester og kontakte oss på nytt via et av skjemaene du finner der.
    >
    > Vennlig hilsen
    > Arkivverket
    >
    > Dette er eit automatisk svar på førespurnaden din til Arkivverket. Vi beklagar, men Arkivverket svarar ikkje på førespurnader på e-post om opplysningar frå arkiva vi forvaltar. Dersom du vil ha hjelp til å finne fram til dokumentasjon i arkiva, ber vi deg gå til www.arkivverket.no/tjenester og kontakte oss på nytt via eit av skjemaa du finn der.
    >
    > Venleg helsing
    > Arkivverket
    >
    > —–Opprinnelig melding—–
    > Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    > Sendt: 29. november 2019 01:43
    > Til: Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>
    > Kopi: Statsarkivet Kongsberg <Statsarkivet.Kongsberg@arkivverket.no>; Statsarkivet Oslo <Statsarkivet.Oslo@arkivverket.no>; Statsarkivet Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>; Postmottak <postmottak@arkivverket.no>; PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>
    > Emne: Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100]
    >
    > Hei,
    >
    > nå har jeg funnet ut mer om Snakehill Trading.
    >
    > Det står i Oslo Adressebok 1986/87, at min ‘bonusbror’ Jan Christian Snoghøj, drev den virksomheten, sammen med Kerry Winsor.
    >
    > (Kerry var amerikanker, mener jeg at ble sagt).
    >
    > De drev fra Uelands gate 34, som var en leilighet som min far kjøpte sammen med sin partner Haldis Humblen, (noen år tidligere på 80-tallet).
    >
    > Stua til Jan og Kerry, var pauserom, for min far og meg, når vi var i Oslo/Stor-Oslo, for å levere køyesenger/vannsenger, på midten av 80-tallet.
    >
    > Så dette er linket til min farfars møbelfabrikk Strømm Trevareindustri, på mange måter.
    >
    > Så lurte på om dette har noe om Snakehill Trading, (se vedlegg).
    >
    > (Enten hos Statsarkivet eller i Brønnøysund).
    >
    > På forhånd takk for eventuelt svar!
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    >
    > ———- Forwarded message ———
    > Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    > Date: lør. 26. okt. 2019 kl. 07:15
    > Subject: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100]
    > To: <kjersti.refseth@brreg.no>
    > Cc: statsarkivet.kongsberg <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>,
    > statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, Seksjon for brukertjenester <post@arkivverket.no>, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>
    >
    >
    > Hei,
    >
    > I Deres e-post fra 3. mars 2017, så skriver dere at Norske Vannsenger holdt til i Kristiansand.
    >
    > Men dette er min far og hans samboer Haldis Humblen sitt Drammens-firma.
    >
    > Jeg har nå funnet mer om dette, (gjennom ‘Bokhylla’/Nasjonalbiblioteket), i DT/BB fra 20. august 1995.
    >
    > (Se vedlegg).
    >
    > Så jeg lurer på om dere har mer info om dette foretaket.
    >
    > (Siden at jeg driver med industrihistorie-forskning.
    >
    > For dette er snakk om virksomheter som mer eller mindre har sprunget ut fra min farfars industribedrift Strømm Trevareindustri.
    >
    > Og jeg er fra Berger, hvor industrihistorie står høyt i kurs).
    >
    > Og jeg purrer også angående Snakehill Trading, som jeg oppdaterte om, i den forrige e-posten.
    >
    > Samt Casa Leonardo, i Flekkefjord, (som visstnok skulle være verdenskjente, eller noe i den duren).
    >
    > Jeg skjønner at dette kan tolkes som mas, at jeg sender så mange e-poster om dette.
    >
    > Men jeg har vært hos deres lokaler, (Statsarkivet), ved Sognsvann.
    >
    > Og der fant jeg ikke noe firma-arkiv, (for å si det sånn).
    >
    > Så hvor denne informasjonen gjemmes, (på Østlandet).
    >
    > Det kan man kanskje lure på.
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    > PS.
    >
    > Jeg fant også i DT/BB, (gjennom ‘Bokhylla’), at min far Arne Mogan Olsen, (og onkel Håkon Mogan Olsen), fikk som forskudd på arv/gave, fra min farfar Øivind Olsen, virksomheten Strømm Maskinstasjon.
    >
    > Men det har jeg sendt om til PFU.
    >
    > For det riktige skulle være Strømm Trevareindustri.
    >
    > Har dere, (jeg tenker da både på Statsarkivet og Brønnøysund-registeret), mer om Strømm Trevareindustri og/eller Strømm Maskinstasjon.
    >
    > Som kan oppklare mer om dette?
    >
    > På forhånd takk for eventuelt svar!
    >
    >
    > ———- Forwarded message ———-
    > From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    > Date: Sun, 18 Aug 2019 17:09:44 +0200
    > Subject: Re: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100]
    > To: “Refseth, Kjersti” <kjersti.refseth@brreg.no>
    > Cc: “statsarkivet.kongsberg” <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>,
    > statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>
    >
    > Hei,
    >
    > nå har jeg funnet mer om en av de aktuelle virksomhetene.
    >
    > I Adressebok for Oslo, for 1986/87, så nevnes min fars stesønn Jan Snoghøj sitt foretak Snakehill Trading.
    >
    > (Se vedlegg).
    >
    > Firmaet nevnes under adressen Uelands gate 34, og dette var en leilighet som min fars samboer/partner Haldis Humblen, (Jans mor), eide, husker jeg.
    >
    > Jeg husker at en amerikaner ved navn Carry, også bodde hos Jan, (og jobbet med bipollen-varene fra Arizona), i Uelands gate.
    >
    > Men står det noe om Carry, hos statsarkivene osv., lurer jeg.
    >
    > Jeg lurer på om Carry egentlig kan ha vært min fars kamerat Atle, (moren hadde telefonnummeret (02) 46 14 46, på Skarpsno, har jeg funnet ut hos ‘Bokhylla’, for hu var min fars telefondame, og solgte køyesenger for vår Berger-slektsfabrikk Strømm Trevare).
    >
    > Når det gjelder Neptun Trading, så fant jeg et telefonnummer, i kretsen rundt Atle, (ved å søke på ‘Bokhylla’).
    >
    > Så jeg lurer på om min fars kamerat Atle, (fra Skarpsno), som han ble uvenn med, (da Atle ble køyeseng-kunde rundt 1980), var en av de tre nevnte kompanjongene, til min far, for firmaet Neptun Trading/Neptun Vannsenger, på Billingstadsletta 22, på 80-tallet.
    >
    > For Atle begynte med carvaner, og Neptun Trading delte visst et telefonnummer med Autocaravan A/S, på samme adresse.
    >
    > Så lurte på om dere hadde noen informasjon om Autocaravan A/S, (og Neptun Trading).
    >
    > Det er mulig at Snakehill Trading kan ha vært et amerikansk-registrert foretak.
    >
    > De solgte propolis og bipollen fra Arizona, (husker jeg).
    >
    > Men da måtte de vel registres, som et NUF-firma, (hvis jeg skulle tippe).
    >
    > På forhånd takk for eventuelt svar!
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    > PS.
    >
    > Norske Vannsenger i Kristiansand, var nok et annet foretak, enn min far og Haldis sitt firma.
    >
    > Min far og Haldis hadde ikke skilt over døra, (på vannsengbutikken).
    >
    > Men de kalte det Norske Vannsenger i annonser, osv.
    >
    > Og jeg mener å huske at de prata om, at det også var noen andre, som brukte, det firmanavnet.
    >
    > PS 2.
    >
    > Min stesøster Christell, (eller om man skal si min fars stedatter), jobba for Casa Leonardo, på Gulskogen-senteret, skoleåret 1988/89, (mens jeg var utvekslingselev i Drammen), husker jeg.
    >
    > (Hu viste meg hvordan de telte kassa der, en gang, husker jeg.
    >
    > Av en eller annen grunn).
    >
    > Så hvis dere ikke finner noe om det firmaet, (som visstnok skulle være ‘verdenskjent’ ifølge en stillings-annonse i Aftensposten, på 80-tallet), så er det litt merkelig, må jeg si.
    >
    >
    > 03.03.2017 skrev Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>:
    > > Hei!
    > >
    > > Det er mulig å søke på foretaksnavn på vår hjemmeside
    > > www.brreg.no<http://www.brreg.no>. Under
    > > «kunngjøringer/kreditorvarsel» har du et valg som heter «avansert søk»
    > > hvor det er mulig å søke på slettete selskaper. Du vil få opp informasjon fra 01.11.1999.
    > >
    > > Vi har funnet følgende informasjon om de selskapene du etterspør i
    > > e-posten:
    > >
    > > NORSKE VANNSENGER
    > > Når det gjelder Norske Vannsenger finner vi kun et selskap med navnet
    > > AS Norske Vannsenger med organisasjonsnummer 950 332 352.
    > > Dette selskapet hadde adresse i Kristiansand og ble slettet den 07.05.1991.
    > >
    > > HAJ Vannsenger AS
    > > HAJ VANNSENGER AS var registrert med organisasjonsnummer 950 282 398
    > > og
    > > adresse:
    > > Tordenskjoldsg 36
    > > 3044 Drammen
    > > Det ble slettet den 09.11.1999
    > >
    > > MADRASSHUSET AS
    > > Her finner vi et selskap med organisasjonsnummer 951 407 216 hvor
    > > adressen er i Trondheim. Videre var det også registrert et selskap med
    > > navnet Madrasshuset I Sandefjord AS, organisasjonsnummer 980 959 813.
    > >
    > > CASA LEONARDO
    > > Her finner vi kun et selskap med navnet Casa Leonardo Gjøvik AS med
    > > organisasjonsnummer 977 249 023. Dette selskapet er fortsatt registrert.
    > >
    > > SNAKEHILL TRADING
    > > Vi finner ingens selskap som er eller har vært registrert med det navnet.
    > >
    > > NEPTUM TRADING
    > > Vi finner ingen selskap som er registrert med det navnet i området du
    > > nevner.
    > >
    > > Ønsker du å bestille kopi av dokumenter fra noen av disse selskapene
    > > kan disse bestilles til en pris av kr. 241,- pr dokument i nettbutikken vår.
    > > Her<https://w2.brreg.no/eHandelPortal/ecomsys/> er en direkte link til
    > > bestillingssiden.
    > >
    > > Med vennlig hilsen
    > >
    > > Kjersti Refseth
    > > Førstekonsulent
    > >
    > > [cid:image001.png@01CBFE81.B33BFB40]
    > >
    > > Tlf: 75 00 75 00
    > > www.brreg.no<http://www.brreg.no/>
    > >
    > >
    > > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > > Sendt: 31. oktober 2016 15:42
    > > Til: Seksjon for brukertjenester
    > > Kopi:
    > > statsarkivet.kongsberg@arkivverket.nostatsarkivet.kongsberg@ar

    > > kivverket.no>;
    > > statsarkivet.oslo@arkivverket.nostatsarkivet.oslo@arkivverket.
    > > no>;
    > > Statsarkivet Trondheim; Firmapost
    > > Emne: Re: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger
    > >
    > > Hei,
    > >
    > > takk for svar!
    > >
    > > Jeg har også sendt til dere, om en rekke virksomheter, (som jeg undrer
    > > over, i forbindelse med min industrihistorie-forskning, etter min
    > > farfars slektsbedrift Strømm Trevareindustri, med mere).
    > >
    > > Det er Norske Vannsenger, HAJ Vannsenger, Madrasshuset, Casa Leonardo,
    > > Snakehill Trading, Neptun Trading.
    > >
    > > De tre første virksomhetene, hadde butikk, i Drammen, (det er egentlig
    > > snakk om samme geskjeft).
    > >
    > > Casa Leonardo hadde butikk i Drammen og adresse i Flekkefjord.
    > >
    > > Og Snakehill Trading var muligens Oslo-basert, (dette var min far sin
    > > stesønn Jan Snoghøj sin geskjeft).
    > >
    > > Og Neptun Trading/Vannsenger holdt til, på grensa mellom Asker og
    > > Bærum, på 80-tallet.
    > >
    > > På forhånd takk for eventuell hjelp!
    > >
    > > Mvh.
    > >
    > > Erik Ribsskog
    > >
    > > PS.
    > >
    > > Sender kopi av denne e-posten til Brønnøysundregisteret, som dere
    > > foreslo, i e-posten deres.
    > >
    > > Så kanskje de vet noe mer, om Idar Sandersen sin geskjeft, i Sverres
    > > gate, (var det vel), i Oslo.
    > >
    > > Igjen takk for svar!
    > >
    > > 2016-10-31 15:14 GMT+01:00
    > > <post@arkivverket.nopost@arkivverket.no>>:
    > >
    > > Vår ref.: 2014/14567
    > >
    > > Erik Ribsskog
    > >
    > > Vi viser til din henvendelse 20.10.2016 vedrørende Idar Sandersens
    > > dødsbo fra 2005.
    > > Arkivverket mottar ikke dokumentasjon vedrørende arv, skifte eller
    > > firmaopplysninger av så ny dato.
    > > Du nevner også Idar Sandersens firma. Her må vi vise til svaret
    > > Statsarkivet i Trondheims svar av 5.10.2016.
    > > Vi anbefaler at du henvender deg til Brønnøysundregistrene.
    > >
    > > med hilsen
    > > Jon Sandven
    > > Statsarkivet i Oslo
    > >
    > >

    dagbladet dusteforbund.jpg
    542K

    PS.

    Her er vedlegget:

  • Dette er telefonnummeret til min stesøster Christell sin tidligere arbeidsgiver Casa Leonardo Gulskogen Senter. (Fra Aftenposten 26. april 1988)

    PS.

    Casa Leonardo er forresten, litt i samme gate, som Atlantis.

    (Må man vel si).

    For det skulle være en verdensomspennende kjede.

    (Ifølge stillingsannonser som jeg tidligere har publisert på bloggen).

    Men hvis man ser på TV-programmet American Pickers for eksempel, (på History Channel).

    Så finner de aldri noen Casa Leonardo-skilter.

    (Tørr jeg å påstå.

    Selv om jeg ikke har sett alle programmene.

    For å si det sånn).

    Så hvor alt etter den store/verdensomspennende Casa Leonardo-kjeden har blitt av.

    Det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg husker en jul, på midten av 90-tallet.

    Da var jeg hos Christell og dem, i Havnehagen, og spiste pinnekjøtt-julemiddag, (var det vel).

    (Dette var kanskje jula 1994.

    Noe sånt).

    Og Christell kjørte meg inn til Drammen, (for jeg skulle ta toget videre inn til Oslo).

    Og så sa hu, (da jeg gikk ut av bilen), at hu skulle burne, på isen, ved Gulskogen-senteret.

    (Etter at hu først sa, at jeg burde få meg lappen og bil.

    Noe jeg fikk meg, året etter.

    Var det vel).

    Så det kan ha vært sånn, at Christell fikk lov til, å burne på isen, (på parkeringsplassen), ved Gulskogen-senteret, med den Alfa Romeo-en.

    (Av Casa Leonardo-sjefene.

    Som muligens kan ha vært fra Finnmark, (hvis man tyder, en annen bil-annonse, (hvor de samme telefonnumrene nevnes), i DT/BB).

    For å si det sånn).

    Før hu fikk seg lappen, (et par år seinere).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om at Casa Leonardo er en verdensomspennende kjede, (for eksempel så husker vel alle, den morsomme skyen deres, fra reklamefilmer på TV3 og MTV, not):

    PS 4.

    Her kan man se at telefonnummeret i Alfa Romeo-annonsen øverst, tilhørte Casa Leonardo Gulskogen Senter:

    https://johncons-blogg.net/2019/10/dette-er-nok-den-rnna-i-sandsveien-pa.html

    PS 5.

    Casa Leonardo hadde visst også butikk i Haugesund, (pluss julebutikk på Aker Brygge):

    PS 6.

    Dagbladet/Norsk Dusteforbund har visst skrevet om Casa Leonardo sin julebutikk på Aker Brygge, (fra Dagbladet 17. januar 1989):

  • Mer om min stesøster Christell sin halvbror Bjørn Humblen. (Fra Aftenposten 7. oktober 2019)

    PS.

    Det står noe om Meland kommune, i Aftenposten-artikkelen ovenfor.

    Er det litt rart, at tidligere Dagbladet-journalist, (nå VG-journalist vel), Astrid Meland, dreit ut meg og min arbeidssak, (mot Bertelsmann/Microsoft), på sin blogg, for cirka ti år siden.

    (Dette var mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Husker jeg).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var visst noen andre, (noen anonyme), som begynte, å drite meg ut, på Astrid Meland sin blogg.

    Men som bloggredaktør, så har jo hu, et ansvar, for det som står der.

    (Må man vel si).

    Og hu lot også en ‘stalinist-professor’, (eller hva man skal si), drite ut min arbeidssak, mot Bertelsmann/Microsoft.

    For de mente, at (negativ) forsterkning, var så fint å bruke, som ledelsesmetode.

    Men det lærte vi ikke noe om, på handel og kontor, (og NHI), på 80/90-tallet.

    Der lo de av ‘behaviorism’, (og gikk ikke så i detalj om det), og mente at det var noe, som var håpløst gammeldags.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://astridmeland.wordpress.com/2008/12/09/for-en-hæstkuk/

    PS 4.

    Enda mer om dette:

    https://astridmeland.wordpress.com/2009/09/29/driver-eia-med-sosiobiologi-biologisme/

    PS 5.

    Når det gjelder, det som Rolf Marvin Bøe Lindgren skriver ovenfor.

    Om at (negativ) forsterkning er noe å hige etter.

    Så er det flere scenarioer/eksempler, som jeg kommer på nå, i forbindelse med dette.

    Og det ene er, at jeg ble møtt med negativ forsterkning, (hos Bertelsmann Arvato/Microsoft), når jeg spurte lederne spørsmål, om et nytt Microsoft-program, (for eksempel).

    Men at det skulle være uønsket adferd?

    Det høres vel litt rart ut.

    (Firmaet ville vel ha kompetente ansatte.

    For å si det sånn.

    Og jeg hadde søkt på en leder-rolle selv.

    Og derfor så ønsket jeg, å oppdatere meg, på ting som produktaktiveringen drev med, (sånn at jeg forstod mer om hva jeg/vi dreiv med), da.

    For å si det sånn).

    Det kan være, at lederne, (Vivian Steinsland og Line Slettvold), ikke visste svarene, på det jeg spurte om.

    Og derfor har de bare skreket til meg, (såkalt negativ forsterkning), for å få meg til å holde kjeft.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var forresten Team Leader Vivian Steinsland, som forklarte meg, at de brukte forsterkning der, (på Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, som ble drevet av Bertelsmann Arvato Liverpool), når de var på jobb, (som ledere).

    Og jeg har lært om ledelse på handel og kontor, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi og i Rimi/ICA/Ahold/Hakon.

    Og jeg har ikke lært om forsterkning.

    Men Vivian Steinsland brukte det engelske ordet, (‘reinforcement’), sånn som jeg husker det.

    Så det er mulig, at Bertelsmann Arvato-lederne lærte, å bruke dette verktøyet, (eller hva man skal kalle det), bevisst.

    På et kurs, (for eksempel), i forkant av at de fikk begynne, som Arvato-lederne.

    (Noe sånt).

    Eller om det var sånn, at Vivian Steinsland søkte, på et nettsted, som het Tritrans, (som hu en gang ba meg om å bruke), og så fant ut, hva forsterkning het, på engelsk, (og spansk).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Vivian Steinsland ville muligens ha sagt ‘intesification’, hvis hu hadde søkt om ‘forsterkning’, på sitt kjære Tritrans, (siden at Tritrans ramser opp dette ordet først):

    https://www.tritrans.net/cgibin/translate.cgi?spraak=Norsk&Fra=forsterkning&button=Translate%21

    PS 8.

    Og som jeg har blogget om tidligere.

    Så lærte vi, i Rimi, (det stod i Rimi sin internavis, rundt årtusenskiftet), at vi, (som ledere), ikke skulle være som politi liksom, (ovenfor de ansatte).

    Så vi skulle liksom ikke arrestere noen.

    Eller kjefte på noen, da.

    (Må man vel si).

    Hvis vi så noe uønsket atferd.

    (Et eksempel kan kanskje være, (hvis jeg tolker dette riktig), at noen tok med seg en brus, uten å betale, når de skulle ha lunsjpause.

    Noe sånt).

    Så skulle vi Rimi-lederne ikke ‘arrestere’ vedkommende.

    Men vi skulle si ta det på personalmøte.

    (Og si: ‘Jeg skal ikke nevne navn’, osv.

    For eksempel).

    Eller ta det i medarbeidersamtaler.

    (For å si det sånn).

    Så dette med negativ forsterkning, skulle ikke brukes, i det hele tatt, i Rimi/ICA, (sånn som jeg forstod det).

    Og de har vel også brukt det, på en rar måte, (mot meg, som prøvde å oppdatere meg faglig), i England.

    Hvis det er uønsket adferd, at folk ønsker å lære mer om jobben sin.

    Så er firmaet på ville veier.

    (Må man vel si).

    Og det er også sånn, at hunder blir nervøse, hvis man bruker negativ forsterkning, (les: Er kjeftesmeller), når man dresserer de.

    Så bruken av negativ forsterkning mot meg, (på Bertelsmann Arvato/Microsoft), er kritikkverdig, av flere grunner.

    (Vil jeg si).

    Og når man spør om en ting, på en høflig måte, (som medarbeider).

    Så er det ikke i tråd med folkeskikken, og bli møtt, med kjefting og smelling, (istedet for å få et ordentlig svar).

    (Må man vel si).

    Man har vel krav på å få et ordentlig svar, på det man spør om.

    (Skulle man vel tro).

    Ellers blir det som noe uhøvisk.

    (Og at man ikke blir møtt med respekt).

    Med denne kjeftinga og smellinga.

    (Må man vel si).

    Hvis jeg selv hadde begynt, å kjefte og smelle, (på en uhøvisk måte), på Rimi-medarbeidere, som bare spurte meg, (på en høflig/saklig måte), om noe.

    Så hadde jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På tirsdag 1. oktober, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er så mange byggearbeider, i Bærum og Oslo, for tida, at jeg har lurt på, om det er saudierne som tuller, (eller noe lignende):

    PS 2.

    Andre byggearbeider/veiarbeider som jeg kommer på, (som holder på/har holdt på nå i høst).

    Det er i Bogstadveien/Valkyriegata, i Storgata, omtrent overalt på Bekkestua, ved Saga kino, på Ensjø, på Lambertseter, i Vika, på Nasjonalbiblioteket, ved Stortinget, på St. Hanshaugen, osv., osv.

    (Med andre ord omtrent overalt hvor jeg pleier å bevege meg.

    For å overdrive litt muligens.

    Men likevel).

    Og også t-banen har hatt redusert tilbud, på grunn av vedlikeholdsarbeider, (nå i høst).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Enda mer om dette:

    PS 5.

    T-banen gikk bare til Smedstad, (på grunn av de nevnte byggearbeidene/vedlikeholdsarbeidene):

    PS 6.

    Siden at det ofte er kaos, når de har buss for tog, (eller buss for t-bane).

    (Må man vel si).

    Så satset jeg heller på, å ta trikken, (istedet for t-banen).

    Selv om trikken har, en ‘dum’ patent, (vil jeg si).

    (Som ikke trikken hadde, i gamle dager.

    For å si det sånn).

    For ved inngangsdørene, så har noen benker, kun plass, til en og en halv trafikant, (for å si det sånn).

    Siden at de har noe ‘dritt’, (noen slags plast-søyler, som buler ut), innerst ved vinduet.

    Og det medfører, en del ‘kalibalik’, (vil jeg si), når disse trikkene, begynner å bli fulle.

    Så her burde de nesten sparke, de som er ansvarlige for, at disse ‘mongo-trikkene’, kjører rundt i Oslo, (og Bærum), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Narvesen i Stortingsgata, tror visst, at det er sesong, for soft-is, i oktober, men det er vel mer sesong, for kakao osv., (må man vel si), så her har det stokket seg, for Narvesen-lederne, (kan det virke som):

    PS 9.

    Saga kino, (og resten av Oslo), har visst gått inn i, en slags ‘mongo-tilstand’:

    PS 10.

    Min stesøster Christell, har forresten samme talefeil, som han ‘Sjetil’/’Chetil’, i den Norsk Tipping/Lotto-reklamen.

    Hu klarer ikke å si ord som: ‘Kjæreste’, ‘kjøtt’, ‘kino’, ‘kylling’, ‘kjole’, ‘kjeft’, ‘kjekk’, ‘Kjetil’, osv.

    (For å si det sånn).

    Ihvertfall så klarte hu ikke det, på 80-tallet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det kunne nesten virke som, at McDonalds Klingenberggaten, hadde mista litt eierskap, til restauranten sin, (eller noe i den duren), så derfor dro jeg heller på Burger King:

    PS 12.

    På Burger King Klingenberg så ble jeg ekspedert, av en voksen/svær albaner, (var det vel muligens), men på kvitteringa, så stod det navnet Marlene, (noe som gir et litt lugubert inntrykk, (at de slår på hverandres kasser), må man vel si):

    PS 13.

    Jeg hadde fått en tilbudsavis, fra Meny, i posten, og de hadde tilbud på karbonadedeig, (som var billigere enn kjøttdeig på Rema), denne uka, så jeg hadde tenkt meg, til Meny Vika, men den butikken var visst forsvunnet, (på grunn av de nevnte byggearbeidene):

    PS 14.

    Dette må vel kalles dyreplaging, (fra Rema Vika):

    PS 15.

    Varer på utsiden av det såkalte kjøpepunktet, er visst synd og skam, (ifølge Lene Christin ‘Dverg’ Larsen, på Matland/OBS Triaden):

    PS 16.

    Reitan-familien, (for å fleipe litt), markerte at de eide butikken, ved å breie seg skikkelig, og liksom gå ned folk, (for å si det sånn):

    PS 17.

    Sånn som jeg husker det, så var det ei, som var adoptert fra Korea, som satt/stod i kassa, på Rema Vika.

    Og hu begynte å ‘kveme’.

    (Må jeg si).

    Hu lurte på om kjøttbollene/kjøttkakene mine, var nedsatt i pris, (på grunn av dårlig dato).

    (Noe som var litt frekt, (må man vel si).

    Å insinuere at jeg kjøpte billige dato-varer, til halv pris.

    Istedet for å kjøpe ordentlige/’ikke-halvråtne’ varer.

    For å si det sånn).

    Og jeg svarte da, at hvis de kjøttvarene hadde vært til halv pris, så hadde det vel stått noen slags klistremerker på de.

    (Eller noe lignende).

    Men de var tomme for sånne klistremerker, mente/’kvema’ hu i kassa.

    Så enten løy hu, og var frekk.

    Ellers så er butikken dårlig drevet.

    (Siden at de ikke bestiller klistremerker/prisruller i tide.

    For å si det sånn).

    Så det blir lugubert uansett, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

  • Min stesøster Christell sin halvbror Bjørn Humblen, er visst leder for Partiet De Kristne Alver. Hva blir det neste. Hm

    PS.

    Der i gården, har det visst også vært på moten, å skifte navn, til Hummel, (i våre dager ville man vel sagt Humlen, (eller Bien)):