For de hadde tømt et brannslukningsapparat der, for skøy, (var det vel).
(Noe sånt).
Og jeg tenkte som så, at Christell og Hege, bare hadde godt av, å rydde/vaske, etter seg selv.
For de var jo da, i begynnelsen av 20-åra.
Og ikke noen småjenter lenger, (for å si det sånn).
(Så de hadde bare godt av, å bli kvitt, eventuelle ‘primadonna-nykker’.
Må man vel si.
Så jeg oppdro de litt liksom, da.
For å si det sånn).
Så den arbeidsoppgaven, (det ble ikke nevnt noen lønn heller), takket jeg nei til, (må jeg innrømme).
(Jeg kjente ikke han Andreas heller, for å si det sånn).
Men hvis det var sånn, at både Christell og Hege, var på tjukka, med Andreas sine barn, (Eric og Marie).
Så skjønner jeg, at de ikke ville vaske trappa.
(For det var kanskje ikke sunt, for fostrene.
For å si det sånn).
Og så dro Christell og Hege på jorda rundt-reise.
Og da var de blant annet, i California, under fotball-VM, i 1994, (og cruisa rundt i en bil, som var med i den svenske VM-sang-videoen), mener jeg å huske, at Christell fortalte meg, (og min yngre søster Pia), noen måneder seinere, (på Bergeråsen).
Så kanskje de fikk den reisen, for å føde ungene til Andreas.
Hm.
Det høres jo rart ut, isåfall.
Det kan jo ha vært på en annen måte og.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Lillesøstera til David Hjort kjenner visst en i slekta til Andreas, (small world):
PS 3.
Jeg husker en episode, fra 1997, (som jeg vel har skrevet om i Min Bok 5).
Dette var etter juleøl-smakinga, (for Rimi-ledere), for Mack-øl, jula 1997.
(Da jeg måtte gi mine billetter til David Hjort, som var en vanlig medarbeider, på Rimi Bjørndal, på den tida.
Siden at jeg jobba seinvakt, (jeg var assisterende butikksjef og vaktleder), og umulig kunne rekke juleølsmakinga.
Så butikksjef Kristian Kvehaugen var muligens litt senil, (siden at han ga meg disse billettene).
Noe sånt).
For David Hjort ba meg møte han, (og hans daværende samboer Heidi), nede i sentrum, etter jobben, (jeg måtte godkjenne fire kassaoppgjør, telle tippekassa, og låse butikken osv., etter stengetid).
(For han skulle holde av en juleøl til meg, sa han.
Noe sånt).
Og så dro vi til Valentinos, (da jeg dukka opp der), siden at juleølsmakinga var over.
Og jeg møtte ‘Bærumsdama’, (som jeg dro med hjem til St. Hanshaugen).
(Dette var ei som David Hjort møtte på juleølsmakinga, (mens jeg satt på t-banen ned til byen), vel.
Noe sånt).
Og i ukene/månedene etter dette, så dro David Hjort meg med, (han maste på jobben), til en nattklubb i Brenneriveien, (vår kollega Toro var DJ, så han fikk satt oss opp på gjestelista, på ‘før-Blå’, eller ‘før-Ingenting’, eller hva man skal kalle dette ‘noname-utestedet’).
Og etter at David Hjort og jeg hadde vært på ‘før-Blå’/’før-Ingenting’.
Så skulle vi kjøpe nattmat, vel.
Og David Hjort falt ned gjennom et kumlokk, (eller en rist).
(Nesten som om det var, en slags tegnefilm, eller noe lignende.
Noe sånt).
For han gikk innerst, og en ‘Grunerløkka-gjeng’ hadde tulla, i den mørke Brenneriveien, (vi gikk opp mot Maridalsveien).
(Jeg så denne gjengen, et stykke ned i Brenneriveien, (det kan kanskje ha vært Blitz, som jeg så silhuettene til, tenker jeg nå).
Noe sånt).
Og på den gåturen, (var det vel), så kom David Hjort med noen slags ‘halvkvedede viser’, om at han en gang fikk en slags bursdaggave, (han mente muligens noe seksuelt), i strøket like ved.
(Han hadde fått en bursdaggave, av noen unge damer, i et bofelleskap, sa han vel.
Noe sånt).
Og det strøket er jo like ved krysset Maridalsveien/Hausmanns gate, (hvor Terningen Matcafe, (og før det Pizzabussen vel), lå).
Så jeg lurte da på, om dette var noe med Christell, (husker jeg), siden at hu pleide å bo, (i et ‘jente-bofelleskap’), ikke langt fra det nevnte krysset, (hvor Terningen Matcafe lå).
(For sommeren 1993, så fortalte Christell, (i sin leilighet, i Iduns gate/Deichmans gate), om mange ‘sex-eventyr’, som hu hadde hatt, (med folk som jeg ikke visste hvem var), mens jeg avtjente førstegangstjenesten, (og hu gikk på Bjørknes, for å ta opp fag fra videregående)).
Og nå lurer jeg på om det David Hjort hintet om, (det med bursdaggave), var den gangen, (rundt bursdagen min, sommeren 1993), som Christell ville, (av en eller annen grunn), at min lillesøster Pia og jeg, skulle låne hennes leilighet, (bofelleskapet hadde vel delvis flytta ut), i Iduns gate/Deichmans gate.
Og så skulle vi visst ha en koselig kveld, (eller mente Christell romantisk kveld?).
Og se på en film Christell hadde der, som het: ‘De elskende på Pont Neuf’, (eller noe lignende).
Så det David Hjort sa i 1997, (noe om en bursdaggave), kan muligens ha vært en referanse til, da Pia og jeg lånte leiligheten til Christell, (en helg eller noe), sommeren 1993, (tenker jeg nå).
(Noe sånt).
Men David Hjort har aldri fortalt meg, at han kjenner Christell, (og at han vet at hu er stesøstera mi).
Og det ville han vel ha gjort, (skulle man vel tro), hvis det var sånn, (at han kjente henne).
Hm.
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Hu Lisbeth Hjort har jeg aldri snakka med.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg fikk vel ikke med meg, at hu var lillesøstera, til David Hjort.
Det var Venevild, som jeg kjente, som David Hjort sin lillesøster, (etter at David Hjort dro meg med på fester, hjemme hos hans mor Elsa, på Grunerløkka, osv.).
(Og jeg ble også presentert for David Hjort sin yngre kusine Marion Larsen.
Som jeg husker ganske godt.
Må jeg si).
Og både David Hjort og Venevild har mørkt hår.
Så det er mulig at hu Lisbeth farger håret lyst.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det er også sånn, at det er umulig, (må man vel si), å finne Eric og Marie Tselentis, (Andreas sine unger), på Google/det digitale Nasjonalbiblioteket.
Så det er mulig, at Lisbeth Hjort er Marie Tselentis, (Christell og Anderas sin datter).
Selv om det høres rimelig sykt ut.
(Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om Lisbeth Hjort:
PS 7.
H. Sørensen kan muligens være en referanse til Bergstø, (som jeg arva en del av, mens jeg jobba for Randstad/Arvato Liverpool, noe jeg gjorde fra 2005 til 2006), hvor Henrik Sørensen ofte var gjest:
http://www.madsen.no/tng9/getperson.php?personID=I2352&tree=Madsen
PS 8.
Christell har alltid et helt hoff rundt seg, (må jeg si).
Og det hadde hu også, sommeren 1993.
Da hu satt og fortalte sex-historier, (ikke langt fra krysset Maridalsveien/Hausmanns gate).
Så det var ikke sånn, at jeg sa noe, når hu snakka, om sine sex-eventyr.
For jeg kjente ikke halvparten av folka der.
(Som inkluderte fine damer, osv.).
Og jeg var nettopp ferdig med førstegangstjenesten.
Og de som er inne til førstegangstjenesten, blir det vitsa om, at hvis de finner en damesykkel, så skal alle gutta fram og lukte på setet.
(Selv om jeg avtjente førstegangstjenesten min, i Elverum, (og hadde perm så og si hver helg).
Så jeg hadde det litt enklere, (på flere måter), enn de som måtte være i Nord-Norge, (og som sjeldnere kom seg hjem).
Men å bo på åtte mans-rom, (i militæret), er det samme, som orgasmekontroll, (som Siri Rognli Olsen prata om, rundt årtusenskiftet), mer eller mindre, (vil jeg si).
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Tselentis og Kaleas, (pikenavnet til David Hjort sin kone Melina, (som David Hjort sa om, (like etter årtusenskiftet), at hadde vært ‘Bandidos-hore’)).
Det er vel greske navn.
Og Pia sine Christies gate-venninner, (Siri og Cathrine?), prata også om hvor fint Hellas var, (og om at Forsvaret var Norges største barnehage), mener jeg å huske.
(Fra sommeren 1992).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Jeg tror at det må ha vært denne herren, (Andreas Tselentis), som jeg så stå tett i tett, sammen med min stesøster Christell og Hege Snoghøj f. Lund, (i en trappeoppgang på Fredensborg), sommeren 1993:
PS 11.
Andreas var vel forresten, bare 26 år, i 1986, (som avis-artikkelen ovenfor er fra).
Så det er mulig, at personen på bildet, er Andreas sin far, (som var født i Romania vel).
Hm.
En av de siste gangene, som jeg var i lag, med Christell og Pia, på Fredensborg.
(Sommeren 1993).
Så var vi tilfeldigvis, inne på soverommet til Christell, (var det vel).
(Av en eller annen grunn).
Dette var vel da Christell ville at Pia og jeg liksom skulle ha en slags romantisk helg der.
(Noe sånt).
Men jeg sov vel på sofaen, (eller noe lignende).
Jeg sov ihvertfall ikke sammen med min yngre søster Pia.
(For å si det sånn).
Og da klagde Christell, på at hu ofte kunne høre, ei pakkis-dame, som bodde i etasjen under, når hu pakkis-dama pulte.
Men hvis Andreas bodde, i etasjen under Christell og Hege.
Så var det kanskje seg selv, som Christell mente.
(Noe sånt).
Det er mulig at Christell, (og Hege), bodde hos Andreas.
Mens Pia og jeg lånte leiligheten deres.
(Noe som ikke ga noen mening egentlig, (at Pia og jeg skulle låne leiligheten til Christell og Hege).
For jeg hadde jo mitt eget rom, (og felles stue/bad/kjøkken osv.), på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.
Så dette var et rart påfunn, fra min søster Pia.
Husker jeg at jeg syntes).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Christell kan muligens ha hatt, litt dårlig psyke, (og vært litt sårbar), det året, som hu bodde, på Fredensborg.
For det var ikke bare det, at hu strøyk, i flere fag, på allmenn.
(Som riktignok er den vanskeligste videregående-linjen.
Må man vel si).
Men det var også sånn, at hu ikke fikk jobb, på McDonalds, i Drammen, studieåret 1989/90.
(Husker jeg).
For jeg var da tilfeldigvis innom vannsengbutikken, (til min far og Haldis Humblen), i Drammen.
(På vei til ‘Ågot-huset’ på Sand).
Og da var Christell der, og hu ville ha hjelp av meg, til å skrive en søknad, om jobb, på McDonalds, (i Drammen, hvor de ikke hadde hatt McDonalds før).
(På Norske Vannsenger, (eller hva de egentlig het), sin skrivemaskin).
Og det skrev jeg.
Og hu kom til intervju.
Men det var ikke sånn, at jeg ‘coach’-et Christell, gjennom hele søknadsprosessen.
Christell fikk ikke jobben, sa hu, (noen uker/måneder seinere).
Hu hadde vært gjennom et relativt hardt jobbintervju, (virka det som).
Hvor McDonalds-sjefen spurte henne, om hvorfor han skulle ansette henne.
Og da hadde ikke Christell visst hva hu skulle si, (virka det som).
(Hu kunne vel kanskje ha sagt, at hu var hardt-arbeidende, pålitelig og pliktoppfyllende.
Uten at jeg veit om hu er det.
Men pliktoppfyllende er hu vel ihvertfall, tror jeg, (etter jobbing for Norske Vannsenger og Casa Leonardo).
Og lærevillig vel.
Og flink til å forklare/lære bort, (hu klarte å vise meg, hvordan hu telte kassa, på Casa Leonardo Gulskogen Senter, husker jeg, (selv om det vel ikke var klart, hvorfor hu skulle lære/vise meg dette)).
(Selv om jeg seinere har funnet ut, at den butikken, (Casa Leonardo), løy om at de var del av en verdensomspennende kjede, i stillingsannonsene sine, i Aftenposten.
For å si det sånn).
Noe sånt kunne vel Christell ha sagt.
Men Christell tok visst ikke ‘cuet’ sitt, da.
(For å si det sånn).
Og hu la muligens skylda for, at hu ikke fikk jobben, på meg.
(Noe sånt).
Men jeg var ikke så ofte i kontakt med Christell, (på den tida).
Men hennes mor Haldis, (og min far, som var hennes stefar), burde vel ha klart, å ‘coach’-e henne, gjennom resten av søknadsprosessen, (for McDonalds-jobben).
(Skulle man vel tro).
Og derfor, så syntes kanskje Christell, at det var en slags personlig seier, (og som en slags revansj for henne), å få jobb, på Terningen Matcafe, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Noe annet rundt den nevnte McDonalds-restauranten, i Drammen.
(De som holder til i det tidligere børs-bygget, ved Bragernes torg.
Noe sånt).
Det var at min lillesøster Pia sine venner, (som hu hang sammen med på kafeteriaene i Drammen).
De ville ikke ha McDonalds i Drammen.
(Da McDonalds kom til Drammen, (sommeren 1989 vel).
Så var det kanskje som i ‘våre dager’, når Starbucks etablerer seg, her og der.
Noe sånt).
Pia sine ‘Røyken-venner’, (Monica Lyngstad og de vel), var nesten som blitzere.
De skulle aksjonere mot McDonalds Drammen, (fortalte Pia).
(For de var kanskje anti-kapitalister, da.
Noe sånt).
Og planen deres, (som jeg vel ikke fikk med meg helt hvordan det gikk med).
Den gikk ut på, at alle ‘blackisene’, (som Andre Willassen kalte de), i Røyken.
De skulle søke jobb på McDonalds, (etter å ha lånt noen klær av mødrene sine kanskje).
Og så skulle de alle sammen, slutte på likt, (etter at de fikk jobbene).
(For da trodde de muligens, at McDonalds måtte stenge igjen.
Noe sånt).
Men om Pia sine venner gjennomførte denne aksjonen.
Det veit jeg ikke.
(For jeg flytta jo til Oslo, for å studere, (høsten 1989).
Og var ikke så ofte i kontakt med Pia og Christell osv., det studieåret, (1989/90).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Nå vet ikke jeg hvordan McDonalds i Drammen gjorde det, når de skulle ansette folk.
I Rimi, så lot jeg eventuelle søknader, ligge i en bunke, (på skrivebordet), på kontoret.
(Det var det som var vanlig i Rimi, vel).
Og hvis vi trengte nye ansatte.
Så så jeg, i den bunken, da.
(Noe sånt).
Det er mulig, at jeg hoppet litt over det å ha jobb-intervju.
(Irene Ottesen og jeg, hadde et jobbintervju, av Thor Arild ‘Toro’ Ødegård, på Rimi Bjørndal, sommeren 1996, (var del vel), husker jeg.
Men det er mulig at butikksjef Kristian Kvehaugen tulla der og.
For han hadde vel rukket, å ta det jobbintervjuet selv, (hvis han ville), før han dro på ferie.
Må man vel si).
Det var vanskelig å få tak i folk, til å jobbe i butikk, på den tida, (på slutten av 90-tallet).
Så det er ikke sånn, at jeg har hatt, så mange jobb-intervjuer, (sånn som jeg husker det).
Selv om jeg nok så litt på søknadene, og spurte noen få spørsmål, rundt det de hadde drevet med, osv.
(Noe sånt).
Men om McDonalds da, hadde jobbintervjuet, med en gang, når min stesøster dukka opp der, med søknaden.
Eller om de sendte henne et brev, (som ‘fine’ firma vel gjør), med en invitasjon, til et jobb-intervju.
(Eller om de ringte henne, og lurte på om hu komme på et jobb-intervju).
Det veit jeg ikke.
Men hvis hu fikk et brev, hvor McDonalds lurte på, om hu kunne komme, på jobbintervju.
Så kunne hu jo, ha visst det brevet, til sin mor Haldis, (for eksempel).
Og så spurt henne, om hva hu måtte forberede seg på, før hu dro på jobb-intervjuet.
(Noe sånt).
Men sånn har det tydeligvis ikke gått for seg, da.
Og så endte det visst med, at Christell dummet seg ut, på jobbintervju, hos McDonalds.
(Sånn som jeg forstod det).
Hvis ikke det var sånn, at hu var med, på ‘blackis-angrepet’, til Røyken-jentene, mot McDonalds, da.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Da min lillesøster Pia, forklarte meg, om Røyken-jentene sin planlagte aksjon, mot McDonalds, (i Drammen), våren/sommeren 1989.
Så lo jeg vel bare av det, (sånn som jeg husker det).
Pia sine venner var en rar samling, av ekstremister og friker, (må man vel si).
Og de ble kalt ‘berme’, av Ole Skistad, (som gikk i klassen min, på Gjerdes videregående), husker jeg.
Så jeg tok vel ikke dette, så alvorlig.
(For å si det sånn).
McDonalds er jo et stort, verdensomspennende firma, med mange tusen ansatte og med en formue på mange milliarder, vel.
(Skulle man vel ihvertfall tro).
Men det var kanskje sånn, at det egentlig var en norsk franchise-tager, (som hadde investert alle sine sparepenger, i denne restauranten), som måtte ta smellen.
(Da Røyken-jentene angrep).
Og så langt tenkte jeg vel ikke da.
Men jeg fortalte vel muligens dette videre, (det om den planlagte ‘blackis-aksjonen’), til min klassekamerat Magne Winnem, (for eksempel).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Jeg ble dratt med, av noen svensker, (blant annet Fredrik Axelsson, som hadde samme vertsfamilie som meg), til McDonalds, da jeg var på språkreise, til Brighton, (med STS), sommeren 1985.
Og det var vel den første gangen jeg smakte hamburger, (tror jeg).
(Min far var mest fan av pølse i brød osv., (når han kjøpte fast-food).
Sånn som jeg husker det.
Og min mor tok meg en gang med ut, (av en eller annen grunn), for å spise pizza, (på utestedet Hvalen, på Østre Halsen), på slutten av 70-tallet.
Men hamburger spiste hu aldri.
Sånn som jeg husker det).
Og jeg syntes jo, at det var, omtrent den beste maten jeg hadde smakt.
(Jeg likte spesielt Big Mac, Chicken McNuggets med barbeque-saus, og sjokolade-milkshake.
Og cola har jeg jo ‘alltid’ likt.
Men pommes frites hadde jeg vel heller ikke smakt, (tror jeg).
(Som hamburger og kylling-nuggets).
Det gikk mest i potetmos, (i pølsebodene i Larvik osv.), på 70-tallet.
(Sånn som jeg husker det).
Men nå liker jeg jo pommes friten også, (spesielt med ketsjup), på McDonalds.
Cecilie Hyde, (Pia sin venninne), ‘hypet’ McDonalds sin pommes frites, (sommeren 1989 deromkring), husker jeg.
Hu mente at McDonalds hadde den beste pommes friten, siden at den var tynnere, (og muligens sprøere), enn konkurrentene sin pommes frites.
(Noe sånt).
Og det hadde ikke jeg tenkt over.
(Må jeg innrømme).
Men det er kanskje sånn, at mannfolk, er mer opptatt, (enn kvinnfolk), av burgerne, (som inneholder mye proteiner osv.).
Og så er kvinnfolk, muligens mer opptatt, (enn mannfolk), av pommes frites, (som inneholder mye karbohydrater osv.).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Etter at jeg kom hjem fra Brighton, (sommeren 1985).
Så fortsatte jeg vel, å kjøpe burgere, på Snappys osv., i Drammen.
(For de burgerne var også gode, husker jeg.
De inneholdt vel 100 prosent kjøtt.
Og var vel muligens fra firmaet Kanda, i Larvik, (hvor jeg vokste opp på 70-tallet).
Mener jeg å huske, at det ble reklamert for.
Noe sånt).
Men når jeg kjøpte burgere, i Drammen.
Så kjøpte jeg vel bare burger og cola, (mener jeg å huske).
Men hvis man kjøper det, på McDonalds.
Så blir man liksom driti ut.
For en meny, (hvor man også får med pommes frites), koster cirka det samme, som kun burger og cola, da.
(For å si det sånn).
Så derfor pleier jeg som regel, å kjøpe en meny, på McDonalds, (hvis jeg skal spise der).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Det som var, med den trappevaska.
Det var vel, at Pia og Christell, liksom ‘ekla’ meg ned, til Fredensborg, (for å ha en slags ‘romantisk’ helg med min søster, noe som ikke gir noen mening, for å si det sånn).
(Som noen slags horunger, må man vel si).
For å gi meg skylda, for at noen tømte et brannslukningsapparat, i trappa der.
For Pia ‘ekla’ meg ned dit, på en visning og, (som var et like meningsløst besøk).
For jeg hadde jo ikke noen penger til depositum, (det holdt ikke dimmepengene til).
Og Pia hadde ikke noen penger.
(Men hu hadde sagt, at det var ikke nødvendig å ha penger til depositum.
Men jeg ble jo driti ut skikkelig der da.
Og jeg trengte jo egentlig ikke å flytte heller.
For jeg hadde jo leilighet, (eller ihvertfall et rom i et bofelleskap, som var det samme som jeg ville endt opp med der, så det var jo galskap, fra Pia, må man vel si, å dra dit uten penger, og konkurrere mot Hege Snoghøj f. Lund sin lillebror som hadde penger til depositum).
Og husverten der, (som ligna på han Guffen i Donald vel), han bebreida meg, (på visningen), for den dårlige trappevasken, (til Christell).
(Virka det som).
Så dette var jo toppen av sleiphet og frekkhet, fra Christell og Pia, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Det var også sånn.
At jeg besøkte min far og Christell sin mor Haldis.
På Bergeråsen.
Våren 1993, (noen måneder før dette med trappevasken, på Fredensborg).
For jeg hadde fått en regning, fra Lånekassa, mens jeg var i militæret.
Og så skulle jeg få, (eller låne), noen tusenlapper, til Lånekasse-regninga.
Avtalte jeg med min far.
Og jeg dro dit, i perm-uniform, (med rekordmange ferdighetsmerker, må man vel si).
(For da får man billigere tog og buss-reiser.
For å si det sånn).
Og så fikk jeg låne 5.000, (eller noe sånt), til Lånekassa.
Og da klagde Haldis på Christell, og lurte på, om jeg kunne ha henne.
(Noe sånt).
For Christell hadde blitt så forferdelig, (sa Haldis).
Men jeg skjønte ikke, at Christell hadde blitt, som verre en horunge, liksom.
Så jeg visste ikke helt, hva jeg skulle tro, om dette, som Haldis sa.
(Det ble jeg litt satt ut av.
Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
