johncons

Stikkord: Christell Humblen

  • Nyhetsspeilet skriver om Johanitterordenen/Malteserordenen, som jeg har i slekta

    nyhetsspeilet malteserordenen

    http://www.nyhetsspeilet.no/2010/03/malteserordenen-monstermakt-i-fordums-drakt/

    PS.

    Christell sin eks-svigerinne Nadine Humblen, (som er medlem i den norske Johanitterordenen).

    Hun skifter forresten navn til Nadine Sulebakk nå, etter å ha skilt seg fra Christell sin halvbror, (på Vestlandet), Bjørn Humblen.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    nadine sulebakk

    http://www.facebook.com/nadine.humblen

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    mer fra bjørn humblen

    https://johncons-blogg.net/2010/05/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-bjrn_4742.html

    PS 4.

    Her kan man se det, at begge disse, (Nadine Snart Sulebakk og Bjørn Humblen), er/har vært med, i Johanitterordenen/Malteserordenen:

    riddere av gammel orden

    https://johncons-blogg.net/2009/08/her-kan-vi-se-at-slekta-til-christell.html

    PS 5.

    Her kan man se det, at Johanitterordenen og Malteserordenen er, (ihvertfall mer eller mindre), det samme:

    johanitterordenen malteserordenen det samme

    http://no.wikipedia.org/wiki/Johanitterordenen

    PS 6.

    Her kan man se det, at Bjørn Humblen, skriver om abort, i Bergens Tidende sin nettutgave:

    bjørn humblen skriver om abort

    http://old.bt.no/nyheter/lokalt/Omstridte-ritualer-ved-selektiv-abort-1080794.html

  • Min Bok – Kapittel 61: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 11)

    En fredag, som Christell og Pia dro meg med på Fremad, så var også Lene, (vår døve kusine), der.

    Jeg ble fortalt det, at det var jeg som måtte passe på Lene, når jeg kom fram til Fremad der.

    Jeg syntes jeg måtte gjøre som de sa, siden jeg skjønte at de var uansvarlige da.

    Men det var jo de som hadde tatt med Lene dit.

    Så at jeg skulle ha ansvaret for å få henne med hjem.

    Det hørtes jo helt borti natta ut, for å si det sånn.

    Men jeg gadd ikke å krangle med to uansvarlige Pia og Christell-er, på Fremad, foran masse andre ungdommer, (for å si det sånn).

    Så jeg bare prøvde å få henne med hjem.

    Jeg hadde vel drukket litt muligens, før jeg fikk denne beskjeden, om at jeg måtte få med Lene hjem.

    Og jeg hang ikke sammen med Lene der, hele tida.

    For hu hang vel sammen med Pia og Christell vel.

    Jeg glemte bort tida litt, og rakk ikke den siste bussen.

    Jeg spurte noen damer fra Sande der, om hva jeg burde gjøre.

    Jeg sa at jeg hadde ansvaret for den døve kusina mi, og hadde mistet den siste bussen tilbake til Berger.

    ‘Ta drosje’, sa de.

    De fortalte at jeg kunne be om å få låne telefonen, hos Fremad, for å ringe drosje da.

    Dette var mens de stengte, så klokka var kanskje 23.30, eller noe.

    Noe sånt.

    Jeg fikk låne telefonen, men mens jeg ventet, så spurte en som jobbet der meg om:

    ‘Hvor er hu dama jeg så deg med her for et par uker siden da’.

    Noe sånt.

    Han trodde sikkert at Lene var dama mi.

    Og var sur fordi jeg hadde mange damer.

    Jeg skjønte ikke hvilken dame han mente.

    Men når jeg tenker nå, så var det mye annet som også skjedde, på de fredagene, på Fremad, som jeg skal komme tilbake til.

    Drosjen dukket opp, og Lene og jeg, vi kjørte til Bergeråsen da.

    Jeg hadde ikke penger nok til drosjen, så jeg gikk ned til faren til Lene, (onkel Håkon), for å be om penger til drosjen.

    Der hadde de trukket for gardinene, (det var ihvertfall ganske mørkt der, husker jeg), og det var røyk og adrenalin i lufta i stua der, (virka det som for meg).

    Og faren min, satt i sofaen der, overraskende nok.

    (For faren min pleide ikke å være så ofte oppe hos Håkon, etter at han ble sammen med Haldis.

    For Håkon og Haldis skydde hverandre da).

    Faren min så ganske molefonken ut, (sånn som jeg husker det), og han sa vel nesten ikke noe vel, da jeg dukket opp der.

    Det satt også en mann, (som så ganske tøff ut, syntes jeg), med bart der.

    (Som jeg ikke visste hvem var da).

    Jeg gikk opp til drosjen, med pengene jeg hadde fått av Håkon.

    Så gikk jeg tilbake, med vekslepengene.

    Håkon sa at nå skulle jeg få fler kjøretimer, med han.

    Men det var jo med den gamle Peugeot-en hans, med gir på styret.

    Så det var kanskje ikke så gjevt.

    Fordi at det ble jo litt ‘surrings’ da, når jeg kom tilbake igjen til kjøreskolen, og så skulle kjøre en bil, som hadde gir montert i gulvet.

    For å si det sånn.

    Håkon og dem spurte om jeg ville være der litt, men jeg sa at jeg skulle jobbe dagen etter, eller noe.

    Så jeg stakk bare hjem da.

    Lene bare gikk inn på rommet sitt, tror jeg.

    Uten å få sjokk over at det var noen tøffe menn, i stua, og at gardinene var trekt for vel, osv.

    Så hu var kanskje vant med å se han karen med bart der da.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang, da Christell dro meg med på Fremad der.

    Så satt jeg rimelig full, inne på Fremad der.

    Og ei jente skulle kline.

    Ei med lyst hår vel.

    Ei som var på alderen med de jeg hadde klint med, i Brighton, sommeren før vel.

    Noe sånt.

    Og jeg møtte også ei jente i klassen der.

    Lill Doris Gustavsen.

    Hu var der med kusina si, som var veldig fin, husker jeg.

    Jeg prata litt med dem, men hu som skulle kline med meg, kom vel også bort til meg vel.

    Jeg var full, og forklarte vel til Lill Doris og kusina hennes, at det var som at hu ‘kline-jenta’ hadde melk i kjeften.

    Når vi klinte da.

    Så gudene veit hva det var med henne.

    Lill Doris og kusina ble litt sure på meg vel, eller kanskje sjalu.

    Kusina til Lill Doris var mye finere enn hu ‘kline-jenta’.

    (Husker jeg at jeg syntes).

    Men det var jo ikke sånn at kusina til Lill-Doris ville kline, husker jeg.

    Lill-Doris var litt sånn tjukk og dvask i figuren da.

    Så det overraska meg litt at hu hadde ei så fin kusine da, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Lill Doris pleide å lese Margit Sandemo-bøker, husker jeg, i friminuttene, skoleåret før, da vi gikk i samme klasse, på Sande Videregående.

    Hu hadde visst lest alle Margit Sandemo-bøkene flere ganger, sa hu til meg, da jeg spurte henne om de bøkene da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, så var det en på mekken, på Sande Videregående, som skulle bråke med meg, på Fremad.

    Han var fra Skafjellåsen, husker jeg.

    Han sa det, at hvis du var flymekaniker, så kunne du tjene mye mer, enn hvis man gikk handel og kontor.

    Jeg var ikke enig da, og krangla tilbake da.

    Og så dukka søstera mi Pia opp der.

    Så spurte han fra Skafjellåsen søstera mi, om hu ville bli med på ‘te-party’.

    Og da endte det med at søstera mi ble med han på te-party da, på Skafjellåsen.

    Så det var litt spesielt, husker jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Kjetil Holshagen sin kamerat Stekke, pleide også å være på Fremad.

    Tina ‘Turbo’ var forelska i han, husker jeg.

    En gang, så spurte Tina ‘Turbo’ meg om jeg visste hvor Stekke var.

    På Fremad da.

    Det visste jeg ikke, sa jeg.

    Så spurte Tina Turbo meg, om jeg ville bli med litt borti skogkanten der, (eller noe).

    (For å ha sex, regna jeg med).

    Men sånn som jeg skjønte det, så var Tina Turbo sammen med Stekke.

    Og jeg var vel fortsatt jomfru, da det her hendte.

    Så jeg bare svarte ikke noe.

    Jeg hadde ikke lyst til å bli mer uvenn med Stekke liksom, som sammen med Kjetil Holshagen var ganske sur på meg, fordi jeg ville ha en hundrelapp, eller noe, i pris, for en walkman, som Kjetil Holshagen hadde tatt fra meg, (må man vel si), enda jeg egentlig ikke ville selge den.

    Holshagen mente at jeg ikke kunne forlange mer enn 20-30 kroner, for den joysticken.

    Men jeg mente at Holshagen ikke både kunne forlange å få kjøpe en joystick av meg og bestemme prisen.

    Selv om vi hadde vært kamerater.

    Så jeg fikk litt kjeft av Stekke og Kjetil Holshagen for det her da.

    Og Kjetil Holshagen skyldte meg også noen penger, sånn som jeg husker det.

    Sånn at det ble kanskje 200 kroner, tilsammen, i gjeld og for den joysticken da.

    Men jeg fikk vel aldri et øre, tror jeg, av Kjetil Holshagen.

    Hverken for den gjelden eller for den joysticken.

    Det var ikke så mye penger, men det var vel sånn jeg la merke til da, at enkelte folk ikke klarte å oppføre seg normalt, når det gjaldt å betale tilbake penger de skyldte og når det gjaldt å ‘tvangskjøpe’ joystikker, osv.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang jeg var full, på Fremad, så sa Stekke det, at han og noen andre Selvik-folk, skulle banke opp noen fra Drammen.

    Og jeg kjente jo han Stekke, så jeg ble med for å se på det her da.

    Men vi traff ingen fra Drammen, (eller noen andre).

    Vi gikk på den grusveien fra Fremad og opp til riksveien der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så hadde jeg leid en videofilm, i en videobutikk, ikke langt fra CC Storkjøp, i Drammen.

    Men så hadde jeg glemt å levere den.

    Og på Fremad, en fredag da, så sa ei jente der, at hu var i slekt med de som dreiv den videobutikken.

    (Sånn utenfor sammenhengen nærmest).

    Da fortalte jeg det, at jeg hadde glemt å levere en film, i den videobutikken.

    Og da sa hu det, at de pleide å si at det var greit, hvis man bare la en seddel, (en femtilapp eller hundrelapp, eller noe), inni videocoveret da, sammen med kassetten.

    Så det gjorde jeg dagen etter da, etter at jeg hadde jobba på CC Storkjøp.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg traff også Stekke i Drammen en gang, dette skoleåret.

    Jeg skulle på Hennes og Mauritz, og kjøpe meg olabukse.

    Så hang Stekke der.

    Og han fortalte meg det, at han hadde en sånn dings, til å fjerne alarmbrikker med.

    (Som han hadde fått tak i da.

    Kanskje han hadde fått den av Annika Horten som jobba i etasjen under?

    Hvem vet).

    Stekke sa at jeg kunne få den buksa for halv pris av han.

    (Noe sånt).

    Jeg måtte bare møte han i en sidegate til Gågata da, et kvarter seinere, eller noe.

    Og jeg syntes nesten at jeg måtte si at det var greit.

    Siden Stekke var en kamerat av min kamerat Kjetil Holshagen da.

    Så jeg turte nesten ikke å si nei.

    Man måtte nesten være litt tøff, når man bodde ute på Berger der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var også på bursdagen til Tina Turbo faktisk, i Drammen, dette skoleåret.

    Det var vel søstera mi Pia, som dro meg med.

    Noe sånt.

    Vi dro på Peppes, (tror jeg det var), og spiste Pizza, på Bragernes.

    (Hvis det ikke var på Lizzy’s Pizza).

    Hu ‘kommunist-venninna’, til søstera mi, fra Svelvik, var også der.

    Hu spurte meg om vi skulle spleise på en ‘Plain Jane’-pizza.

    Og det sa jeg at var greit, for den pizzaen var ikke så dyr, og ingen andre foreslo å dele en pizza med meg.

    Det var bare meg og en haug med unge damer der vel.

    (Av en eller annen grunn).

    Pia var også i den bursdagen, så også Eva Olsen og Cecilie Hyde vel.

    Etter bursdagen så var jeg plutselig aleine i Drammen sentrum, med Tina Turbo og Eva Olsen.

    De hadde jo begge dårlig rykte, men de var ganske fine da.

    (Ihvertfall Eva Olsen).

    Selv om de kledde seg litt ‘horete’ kanskje.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men jeg turte ikke å ta de med opp til Jan Snoghøj, som jeg skulle overnatte hos, siden jeg skulle jobbe på CC Storkjøp, dagen etter.

    Jeg var redd for at jeg hadde fått kjeft av Jan, hvis jeg hadde tatt med de her jentene, med dårlig rykte da.

    Tina Turbo hadde jo rappa ei røykpakke, av ei dame, når vi fikk haik, med båt, fra Berger Brygge til Kommersøya, søstera mi, Tina Turbo og jeg, sommeren før.

    Så jeg var kanskje litt redd for det, at Tina Turbo og Eva Olsen, ville begynne å stjele ting, fra leiligheten til Jan Snoghøj da.

    Og jeg var vel fortsatt jomfru, da det her skjedde.

    Hvis ikke så kunne jeg jo ha tatt de med, hjem til Jan Snoghøj og kanskje hatt en fantastisk natt med dem.

    Hvem vet.

    Men det turte jeg altså ikke.

    Jeg lot de sitte på i taxi-en over bybrua.

    Men da taxi-en skulle svinge opp mot Gulskogen, så ba jeg taxisjåføren stoppe da, og så heiv jeg ut Tina Turbo og Eva Olsen da.

    Så jeg var kanskje litt slem mot dem.

    Men dem hadde jo så dårlig rykte så.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Pia var venninne med både Tina Turbo og Eva Olsen.

    Pia fortalte meg det en gang, at hu en gang hadde hatt Eva Olsen på besøk.

    Nede hos Haldis.

    En gang Pia hadde huset til Haldis aleine.

    Og da hadde visst en kar, (Knut fra klassen under meg, var det kanskje, det husker jeg ikke helt), knulla med hu Eva Olsen, på badet til Haldis da.

    Sa Pia.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men jeg var altså redd for å få kjeft av Jan Snoghøj og/eller Haldis.

    Så jeg turte ikke å ta med Eva Olsen og Tina Turbo opp til han.

    Da hadde det nok blitt rabalder, er jeg redd.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Pia sa også det en gang, et år eller to kanskje, før hu flytta opp til meg.

    At hu pleide å gå og finne seg litt nattmat, i kjøleskapet til Haldis, noen ganger, om natta da.

    (Uten at Haldis merka det kanskje).

    Så søstera mi tulla litt nede hos Haldis, husker jeg.

    Det var kanskje derfor at søstera mi ikke turte å bo hos Haldis lengre.

    Kanskje Haldis fant ut at Pia pleide å robbe kjøleskapet hennes om natta?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia og jeg ble også kjent med tre jenter fra Hokksund, husker jeg, som pleide å henge på Cafe Lyche eller Cafe Risto der, i Gågata i Drammen, dette skoleåret.

    Men da de jentene dukka opp, og snakka med Lyche-gjengen osv. da.

    Så ble visst Lyche-gjengen oppløst da.

    Fordi ingen visste hvem som var med i gjengen lengre.

    Jeg visste ikke om de jentene fra Hokksund var med i den gjengen liksom.

    Men de satt der noen ganger da, så Pia og jeg pleide å prate med dem ihvertfall.

    Men om de var med i Lyche-gjengen egentlig.

    Det veit jeg ikke.

    Det var vel Stian som sa det, at det til slutt ikke var noen som visste hvem som var med i den gjengen lengre.

    Og det var kanskje Cecilie Hyde da, som var lederen i den gjengen.

    Så hu visste det kanskje.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang, en god del år før det her, så hadde jeg forresten gått bortover Tollbugata, var det vel.

    Mot Strømsø sentrum da, fra den gamle vannsengbutikken, til Haldis og faren min da.

    Og da så jeg en motorsyklist, som lå velta, halvveis under en bygning der.

    Men jeg hadde aldri sett noe lignende tidligere.

    Og følte meg ikke så hjemme i Drammen.

    Så jeg bare gikk videre da.

    Men jeg fortalte vel om det her til Espen Melheim, mener jeg å huske, seinere da.

    Jeg var vel bare 13-14 år kanskje.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Magne Winnem, han jobba som låseansvarlig, på Rimi Asker, dette skoleåret.

    (Mener jeg å huske).

    Han sa en gang det, at han besøkte han Raymond, i Drammen, etter jobben en gang.

    Og da hadde han glemt å dra innom nattsafen, med kassabeholdningen.

    Så da fikk han sjokk, husker jeg at Magne Winnem sa da.

    Da måtte han vel kjøre tilbake til Asker med pengene, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem kalte også han kameraten sin Stein, fra Røyken, for ‘Pac-Man’, husker jeg.

    Men hvorfor han kalte han det, det veit jeg ikke.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang, så dro vel nettopp Magne Winnem, Stein og jeg, innom Rimi Asker.

    Jeg pleide å sitte i kassa, på CC Storkjøp.

    Så jeg tulla litt med hu i kassa da.

    Og lata som at jeg var dum, og sa ‘vil du ha en femmer?’.

    For det var sånn kundene på CC Storkjøp pleide å si da, når de skulle ha veksel.

    Og da måtte man regne i huet da, hvor mye kundene skulle ha tilbake.

    Hvis kunden skulle ha tilbake 5 kroner og 10 øre.

    Så kunne det hende at kunden spurte om, ‘vil du ha en femmer’, da.

    Så fikk kunden tilbake en tier istedet da.

    Og fikk da mindre småpenger.

    Siden det vel fantes tier-sedler, den gangen.

    Hvis jeg husker det riktig.

    Men men.

    Jeg var jo russ, så jeg måtte nesten tulle litt, husker jeg.

    Og hu dama møtte jeg en gang seinere, husker jeg.

    (Selv om jeg ikke husker hva hu heter nå).

    Men hu hadde visst trodd at jeg var veldig dum da.

    For det passa jo ikke, med de myntene jeg fikk tilbake da.

    La oss si at jeg fikk tilbake to kroner da.

    Også sa jeg ‘vil du ha en femmer’.

    Og da ble det jo syv kroner tilbake.

    Og da fikk jeg jo ikke noe mindre vekslepenger.

    Så det var jo bare noe tull.

    Jeg måtte tulle litt siden jeg var i Asker, (som var ganske langt fra Berger og Drammen da), syntes jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Winnem dro meg også med hjem til han, i Røyken, en gang, før russetida vel.

    Jeg husker at han viste meg platesamlinga si.

    Og at han hadde plater av Scritti Politti, som jeg hadde hørt på nærradio da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, så sa Ole Skistad, i markedsføringsdelen, av klassen, til meg, i et friminutt, at han hadde sett meg gå over bybrua, sammen med noe ‘berme’.

    Og det som det egentlig var, det var da jeg ble med Lyche-gjengen på the Cure-konsert.

    Det var søstera mi Pia og vennene hennes da, som var det som Skistad kalte for ‘berme’ da.

    Robert Smith, i the Cure, han pleide jo å sminke seg.

    Og det var en gother, i den Lyche-gjengen, som skulle sminke seg rundt øynene da.

    Og Terje Bakken skulle vel også sminke seg, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så foreslo Cecilie Hyde, at de skulle gjøre dette, på toalettet, på Glassmagasinet.

    (Ved kafeteriaen der).

    Jeg hadde ikke billett til Cure-konserten.

    (Som var i Drammenshallen, der hvor vi hadde gym, på Gjerdes Videregående.

    På den andre sida av bybrua i Drammen da).

    Men søstera mi og de andre dro meg med da.

    For dem skulle drikke øl og sånn, mens dem stod i kø der, fortalte søstera mi da.

    Jeg følte meg litt døll, mens jeg stod i kø der.

    Så da søstera mi spurte om det var noen andre som ville ha sminke rundt øynene, så sa jeg at det var greit.

    For å skille meg ut litt mindre liksom.

    Så tok søstera mi noe sånn sminke av noe slag rundt øynene mine da.

    Mens hu sa at jeg var enkel å sminke, for jeg hadde lik form på øynene som henne, eller noe.

    Vi drakk der, og jeg ble ganske full, husker jeg.

    Men jeg hadde noen solbriller da, som jeg hadde på meg, sånn at man ikke kunne se at jeg hadde sminka øynene.

    (Regna jeg med ihvertfall).

    Pia og hu Heidi, (som jeg nå lurer på om egentlig var en gutt), de dro meg med, til en innvandrerbutikk, på Strømsø der da.

    Hu pakistanske dama der, gikk for å hente noe øl, eller noe, og da rappa jeg et par tipakninger, med sigaretter, husker jeg.

    I fylla da.

    Jeg skulle liksom tøffe meg da, siden jeg var sammen med de her ‘Depeche-folka’ da, som var litt spesielle, sånn at man liksom måtte tøffe seg litt, syntes jeg.

    Men men.

    Jeg gikk litt rundt Drammenshallen, og så der, etterhvert.

    Og to gothe-damer, som ikke var fra byen, spurte meg om jeg hadde noe dop, (var det vel).

    Jeg måtte svare nei, siden jeg aldri hadde sett noe dop engang.

    (Selv om tante Ellen i Sveits jo pleide å dyrke noe marijuana i hagen sin, som hu fortalte Pia og meg, sommeren 1987, et drøyt år før det her da).

    Så begynte konserten etterhvert.

    Og jeg ble stående utafor der, og se på at folk som kom etter at konserten begynte.

    At de bare stakk til vaktene en seddel, eller to, (sedler som var brettet sammen, og gjemt inne i hånda da).

    Og så fikk de gå inn, på konserten da.

    Jeg ble lei av å stå utafor.

    En fra Gjerde vel, som var på konserten, han åpna en dør, og spurte om noen ville ha en Poco Loco-genser.

    (En strikkegenser, som var populær.

    En hvit genser med et mønster hvor det var bilde av et hus og sånn vel.

    Noe sånt).

    Ingen ville ha genseren.

    Og han fra Gjerde kastet genseren, som han ikke ville ha, siden han var varm vel.

    Noe sånt.

    Etterhvert så fikk jeg en ide.

    Jeg hadde hørt at vaktene slang meldinger om at de ikke likte gutter som brukte sminke.

    (Som søstera mi hadde tatt på meg da).

    Men jeg brukte jo solbriller, så om det var meg de mente, det vet jeg ikke.

    Men jeg spurte til slutt, som jeg kunne få låne telefonkiosken der, for å ringe faren min.

    For å få han til å hente meg da.

    Og det fikk jeg lov til.

    Så jeg gikk inn i hallen der da.

    Forbi vaktene.

    Og da jeg var ferdig med å late som at jeg ringte.

    Så gikk jeg bare inn i selve hallen.

    Istedet for å gå ut.

    Og da gikk jeg først litt rundt der, men så gikk jeg inn i hallen.

    Og det var en kul konsert, med nesten hypnotisk musikk, og masse røyk og lys.

    Det var røyk og fiolett og grønt lys.

    Som Robert Smith ble mer eller mindre skjult av.

    Mens the Cure spilte den ene vakre, (og sørgelige), sangen etter den andre da.

    Det var ‘Disintegration-tour’, som jeg var på da.

    I forbindelse med the Cure sitt siste album, Disintegration.

    Og etter det her, så ble jeg ganske the Cure-fan, husker jeg.

    Etter konserten, så gikk jeg til en bensinstasjon, bortenfor Rutenbilstasjonen der, og vaska av meg den sminken, (mascara, tror jeg), som søstera mi hadde klint rundt øya mine da.

    Også tok jeg bussen opp til Gulskogen.

    Også sov jeg i stua der, på en madrass, som jeg pleide å gjøre, de gangene jeg sov over der.

    Og da jeg våknet dagen etter, så spurte Christell meg, om jeg hadde sminka meg.

    Jeg fortalte at det var Pia som hadde gjort det da.

    (For morro skyld, regner jeg med at Christell skjønte).

    Men men.

    Men hvordan Christell kunne se det, etter at jeg hadde vaska bort den sminken, det veit jeg ikke.

    Kanskje Pia hadde sagt det, og at Christell var falsk, og lot som at hu kunne se dette, selv etter at jeg hadde vaska bort sminken?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Nå begynner klokka å bli over 22 her på hostellet, og jeg har skrevet i et par timer snart nå vel.

    Så jeg får ta en pause her vel.

    Og heller skrive mer på dette kapitellet, en av de neste dagene.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 60: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 10)

    I norsk, på Gjerdes Vidergegående, så hadde vi Inga Lill Høstmælingen, som lærerinne.

    Hu sa en gang til meg, (husker jeg), at ‘du burde ha fem i norsk, Erik, du som har så godt språk’.

    Så det var nesten litt skummelt, husker jeg.

    Siden dette jo var det første året, som jeg gikk på Gjerdes Videregående.

    Så hvordan kunne hun Høstmælingen vite det liksom?

    (Altså hvordan språket mitt var da).

    Hadde hun hørt om meg, fra noen andre lærere, på Sande Videregående, eller noe, lurte jeg på da.

    Denne gåten fikk jeg aldri svar på.

    Men jeg kom på dette igjen nå da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    (Og hvorfor ga ikke Høstmælingen meg fem i norsk da, når hu visste at jeg hadde et så godt språk liksom?

    Det var kanskje litt spesielt.

    Dette har jeg tenkt på seinere, ihvertfall.

    Jeg fikk vel fire i norsk, tror jeg, det året.

    Og muligens fem i norsk muntlig.

    Ettersom hva jeg husker i hue.

    Noe sånt.

    Nå sjekka jeg vitnemålet mitt, fra Gjerdes Videregående, og det stemte det som jeg huska, at jeg fikk fem i norsk muntlig, og fire i norsk skriftlig.

    (Jeg fikk også fire i norsk sidemål, (altså i nynorsk), stod det også på det vitnemålet, forresten).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Jeg ble kalt inn til skoletannlege, i Drammen, dette skoleåret.

    Det var ei tannlege-dame, på Bragernes.

    Litt mot travbanen der, fra Bragernes Torg.

    Ikke så langt fra biblioteket, tror jeg.

    Noe sånt.

    Jeg hadde ingen hull i tennene mine, på denne tannlegesjekken, husker jeg.

    Jeg gikk jo handel og kontor, og lærte at ‘kunden har alltid rett’, osv.

    Så jeg dristet meg til å spørre om det, om det var mulig å få gjort noe med det, at jeg hadde så gule tenner.

    (Fordi at Per Furuheim hadde jo sagt det om meg, en del år før, da jeg satt i min fars bil, utafor huset deres, nederst i Olleveien.

    At jeg hadde gulere tenner enn han da.

    Til noen andre unger da, i Olleveien der da.

    Som hang utafor bilen som jeg satt i da.

    Mens jeg venta på at faren min skulle bli ferdig med å chatte med Ruth Furuheim da.

    Jeg regner med at det var Ruth Furuheim, som faren min chatta med.

    For mannen hennes, han var litt sånn stille av seg.

    Sånn som jeg husker det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men).

    Hu tannlege-dama, hu ville ikke gi meg noe middel, for å få hvitere tenner.

    Men hu ga meg noe middel, som jeg skulle ha i kjeften, for å få sterkere tenner da.

    Og hu dukka også opp på jobben min, på CC Storkjøp, en gang.

    Mens jeg satt i kassa der.

    Men jeg var jo bundet til kassa, (så og si), så jeg fikk ikke sagt stort til henne.

    Men hu mobba meg nesten, (sånn som jeg husker det), og sa noe sånt som at ‘skal du ikke (noe)’.

    Hu forlangte liksom noe av meg da, der jeg satt, i kassa der da.

    Og et par år etter det her, så hadde jeg hull i nesten alle jekslene mine.

    (Da jeg bodde hos halvbroren min Axel og dem vel, skoleåret 1990/91.

    Da jeg var hos onkelen min Runar, på hans tannlegekontor i Ås, og fylte amalgam, i noen av jekslene mine, husker jeg.

    Enda det var i alle avisene, på den her tida, om at amalgam kunne være farlig da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det).

    Så jeg har lurt på. (seinere), om den oppløsningen, som hu tannlege-dama, tok på tennene mine, kunne ha vært noe som eventuelt skada tennene mine.

    Siden hu oppførte seg så spesielt da, og begynte å ‘herje’ med meg, (mer eller mindre ihvertfall), på jobben min på CC da.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var også på sesjon i militæret, dette skoleåret.

    Sesjonen, den var borte mot Travbanen der et sted, (mot Krokstadelva), på Bragernes-sida da.

    Jeg visste ikke hvor dette stedet var.

    Men faren min visste det, så han kjørte meg da.

    Militæret var noe som virka som noe ‘gruff’ for meg, etter å ha hatt min egen leilighet, siden jeg var ni år, osv.

    Så jeg syntes ikke at dette med sesjon var som noe artig da.

    Man skulle skrive om det man var allergisk mot.

    Jeg skrev ‘ull’, siden en doktor i Svelvik, jo hadde sagt at jeg hadde ømfientlig hud, da jeg gikk i tredje eller fjerde klasse, var det vel.

    Jeg fiksa ihverfall ikke ull.

    Å ha på meg ullgensere, for eksempel, det synes jeg klør fælt og er veldig ubehagelig da.

    Så det er som et mareritt for meg, å gå med ulklær da, for å si det sånn.

    Og sånn er det ennå, må jeg innrømme.

    Å gå med ullklær er noe av det siste jeg har lyst til nesten, for å si det sånn.

    Tanken på det får meg nesten til å grøsse ennå, må jeg innrømme.

    Så sånn er det.

    En annen ting jeg ikke klarte, det var fisk.

    Nemlig kokt torsk, osv.

    (Som jeg har skrevet om i et tidligere kapitell, så måtte jeg jo be bestemor Ågot, om å slutte å gi meg Cola, sammen med fiskemiddagene på tirsdagene.

    Siden jeg etter dette syntes at all cola smakte fisk.

    En smak jeg hatet da).

    Og jeg syntes jo at tanken på å være i militæret, sammen med masse andre gutter, ikke var noe fristende tanke da.

    Ihvertfall ikke etter den oppveksten jeg hadde hatt, og jeg var jo også en spinkel gutt, som tenkte at jeg nok muligens ville bli tulla med, på grunn av at jeg var en svekling da, (må man vel si), i militæret.

    Så jeg skrev også på skjema, at jeg var allergisk mot fisk.

    Allergisk mot fisk, var kanskje å ta i litt.

    Men jeg hatet fisk da, for å si det sånn.

    Og ull, det var jeg nok allergisk mot.

    Jeg hadde ømfiendtlig hud ihvertfall, sa en lege, (Dr. Moe?), i Svelvik en gang, rundt begynnelsen av 80-tallet, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fylte ut skjema, mens jeg satt på i min fars Toyota HiAce, var det vel, fra Vannsengbutikken, til sesjonskontoret da.

    Man skulle skrive på skjema, om noen i familien, hadde vært sinnsyke.

    Jeg spurte vel faren min, om jeg skulle skrive opp mora mi.

    (For jeg hadde aldri hørt om noen diagnose, for mora mi.

    Men hu tok noe slags piller, som hadde bivirkninger, hadde søstera mi sagt en gang.

    Hu sa at hu skjønte det at mora vår ikke var så glad i å ta de pillene.

    På grunn av bivirkningene.

    Men men).

    ‘Du kan også skrive opp Johannes’, sa faren min.

    (Noe sånt).

    Da ble jeg litt trist, må jeg innrømme.

    For det var nytt for meg, at min morfar, Johannes, hadde vært sinnsyk da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Faren min venta utafor mens jeg var og tok tre slags IQ-tester, og noen andre slags tester, som gjorde at vi måtte fly rundt i underbuksa, inne på sesjonskontoret der da.

    En lege sa at huden min var helt fin.

    Noe sånt.

    Jeg hadde satt opp ‘samband’, som ønske-tjeneste, siden jeg ikke fant noe om ‘data’, i den brosjyra, fra militæret.

    (Da ble liksom samband det nærmeste jeg kom data da, syntes jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten bare Drammensfolk, på den sesjonen, sammen med meg.

    Eller det var ihvertfall bare folk jeg ikke kjente der.

    Jeg prøvde å gjøre mitt beste, på IQ-testene, siden jeg var vant til det, fra skolen, å prøve å hevde meg, på prøver, osv.

    Selvfølelsen min var liksom litt bygget litt opp på det da, at jeg pleide å være en av de flinkeste i klassen da.

    Allerede fra første klasse vel, (da jeg bodde hos mora mi i Mellomhagen), må jeg vel si at det var sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Cecilie Hyde, hun hadde ikke noen mor eller far.

    Eller, hun hadde ihvertfall en mor.

    Men hun bodde ikke i Svelvik da.

    Av en eller annen grunn.

    Cecilie Hyde bodde hos ei hu kalte for ‘mor’.

    Men ‘mor’, det var bestemora hennes.

    (Antagelig mormora hennes, tror jeg).

    En gang, så ba Cecilie Hyde, (eller om det var søstera mi), meg inn til ‘mor’ da, i Svelvik.

    ‘Mor’ bodde i et hus, like nedenfor Svelvik Ungdomsskole der cirka.

    Ikke langt unna en småbåthavn, (der hvor Petter og Christian og jeg, hadde kikka, da vi skulle kopiere Vitseposten, hos en Petter og Christian kjente, på Adax, på begynnelsen av 80-tallet. Da vi så Gro Marit Fjellner på sykkel, og vel også gikk bort til den da nye Svelvikferja der, og seilte på isflak, hvis jeg husker det riktig), som lå litt nedafor huset deres der da.

    Stian, (fra Drammen, han som var litt sånn sossete/’glatt’), skulle nemlig lage pizza.

    Noe sånt.

    Jeg var vel kanskje litt skeptisk til den pizza-en.

    Men dem maste kanskje litt på meg da.

    Sånn at jeg ga meg til slutt, og dukka opp der, for å besøke ‘mor’ da.

    Det er mulig.

    Men men.

    Pizzaen som han Stian fra Drammen lagde hos ‘mor’, det viste seg å være en brunost-pizza(!)

    Det hadde jeg aldri smakt før.

    Jeg fikk vel en bit kanskje.

    Men jeg spiste det da.

    (Og det smakte ikke så værst faktisk, hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En eller to ganger, etter dette.

    Da jeg tok bussen, fra Drammen.

    Så hendte det at jeg gikk av, i Svelvik, for å besøke Cecilie Hyde og dem da.

    For Cecilie Hyde, hu flytta etterhvert mer og mer tilbake hjem da, til ‘mor’.

    Dette var vel under russetida.

    For under russetida, så dro ‘mor’ på ferie.

    Av en eller annen grunn.

    Og da sa Cecilie Hyde det, husker jeg, at jeg godt kunne få bo litt hos henne, i Svelvik, siden at hun hadde bodd så mye hos meg, på Bergeråsen da, i månedene før det her da.

    Så da måtte jeg nesten besøke Cecilie Hyde litt, syntes jeg.

    For å ikke være uhøflig da.

    Og da ville også søstera mi Pia, bo hos Ceciile Hyde da.

    (Pia bodde der en god del mer enn meg da.

    Som bodde der kanskje halvparten så mye som Pia kanskje.

    Våren 1989 da.

    Noe sånt).

    Så det var sånn at i russetida, så bodde det vel ingen folk, i Leirfaret 4B, tror jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang, så satt Pia, Cecilie, Eva Olsen og meg, inne på rommet, til Cecilie, hos ‘mor’ da.

    Cecilie ville ofte spille Depeche Mode der.

    En gang satt hun på en sang som het ‘Tora, Tora, Tora’, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Eva Olsen, hu dro meg med, bort til sine besteforeldre, like borti gata der, av en eller annen grunn.

    Eva Olsen, hu hadde dårlig rykte.

    Hu gikk for å være litt billig da.

    Eller ‘Svelvik Open’, som vel noen sa.

    Men hu var veldig pen, (og sexy, må man vel si, siden hu var slank og hadde lange bein og langt, lyst hår, osv.), da, så det var vanskelig å si mot henne, vil jeg nesten si.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Besteforeldrene til Eva Olsen, de ble litt sure, på Eva Olsen.

    Da Eva Olsen presenterte meg, for dem.

    For Eva Olsen hadde en type, fra Oslo vel, (en med mørkt hår), som søstera mi sa at jobba i Se & Hør.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg sa ikke noe, for jeg syntes det var litt spesielt.

    Jeg syntes Eva Olsen var pen.

    Men jeg visste at hu hadde dårlig rykte.

    Cecilie hadde jo sagt at hu gikk med kysketsbelte, på Sande Videregående, en gang, før hu skulle på en heavy-konsert.

    Så det var ganske ekstremt da, for å si det sånn.

    Den gangen, som søstera mi tok meg med, på ungdomsdiskoteket Skyline, i Drammen, skoleåret før.

    Så var det vel Eva Olsen, som hu ‘head-banga’ sammen med, på dansegulvet der.

    Mener jeg å huske.

    (Hvis det ikke var Tina ‘Turbo’ da.

    Men jeg mener det var Eva Olsen).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg syntes at besteforeldrene til Eva Olsen virka ganske normale.

    Huset var vel ryddig og ordentlig og sånn da.

    Men jeg skjønte det, at de nok var litt oppgitte over barnebarnet sitt, Eva Olsen.

    Besteforeldrene hennes sa vel noe sånt som at de trodde at forholdet hennes med han nye kjæresten, (han som søstera mi sa at jobba i Se & Hør), skulle holde litt da.

    De hadde visst blitt skuffa over Eva Olsen før, virka det som for meg.

    Men hvorfor Eva Olsen dro meg med dit, det veit jeg ikke.

    Det virka som for meg, at Cecilie Hyde var med på det her da.

    At det liksom var sånn, at hu spurte, ‘skal dere gå bort til besteforeldrene dine nå eller’.

    Noe sånt.

    Men det besøket der, hos besteforeldrene til Eva Olsen, det har vært litt som et mysterium for meg.

    Hvorfor skulle jeg være med på det liksom.

    Nei det var litt ‘raritet’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Cecilie Hyde fortalte også en gang, (på en fest eller noe kanskje), husker jeg, at hu kunne si nøyaktig hvordan han Stian så på damer.

    (For hu kjente han vel bra da).

    Først så han på puppa, så på hele dama, og så i øya, eller noe.

    (Det er mulig jeg blander fælt på rekkefølgen nå.

    Men det var noe sånt da).

    At han Stian liksom hadde en slags rekkefølge da, for hvilke kroppsdeler han så på, når han møtte damer på fortauet da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som jeg var med søstera mi, inn til hu Cecilie.

    Så lå Cecilie i senga, på rommet sitt.

    Etter å ha hatt besøk av han Stian vel.

    Cecilie lå bare i senga si.

    Så jeg tror at de muligens hadde hatt mye sex.

    Cecilie begynte å skulle forklare meg noe om vaselin.

    At man kunne bruke vaselin, mot noen problemer da.

    At vaselin var så bra for noe da.

    Men så stoppa hu plutselig, midt i setningen da.

    Så jeg lurer på om det var at hu tok vaselin på fitta si, eller noe.

    Også huska hu det da, at jeg var en gutt da.

    (Hu var kanskje litt i ørska, etter å ha hatt mye sex).

    Også stoppa hu midt i setningen da, fordi at hu ikke ville si det til meg likevel, at hu tok mye vaselin på fitta, eller noe, for at fitta skulle bli fort bra igjen da, hvis hu var sår etter sex.

    (Eller om det var i rompa, at hu skulle ha vaselin).

    Hvem veit.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Sånn virka det for meg ihvertfall, at Cecilie Hyde brukte vaselin, å smøre seg med, på sine intime steder, hvis hu var sår på disse delene, etter å ha hatt mye sex da.

    Noe sånt.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Christell pleide å komme opp til meg, i Leirfaret, dette skoleåret, før Pia flytta opp der.

    Christell pleide å dukke opp der, på en god del fredager.

    Hu ville noen ganger ha med øl.

    Og hu ville absolutt, at jeg skulle dra på ungdomsdiskotek, på et forsamlingslokale ved navn Fremad, i Selvik, (altså ikke i S_v_elvik, som lå 6-7 kilometer nord for Berger, men i det mindre stedet Selvik, som lå cirka en mil kanskje, sør for Berger), sammen med henne og Pia da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Den første gangen jeg var der, så dansa Arnt Lund, med Monika Nebel der, husker jeg.

    Og Monika Nebel, hu unnskyldte seg seinere til meg, husker jeg, for at hu hadde tråkka meg på beina, mens hu hadde dansa med Arnt Lund der da, husker jeg.

    (I et friminutt på Gjerde en gang vel.

    Noe sånt).

    Lill Beate Gustavsen, var også der, den gangen, (var det vel), og gikk rett inn i meg, på dansegulvet der, husker jeg.

    Hu var nesten litt skremmende, med sitt rød-brune, (eller om det var svarte), hår, som var sprayet med masse hårspray vel, og hu hadde masse mørk sminke rundt øynene vel, og et blekt ansikt.

    Hu var i den samme gjengen som Cecilie Hyde og Camilla Skriung, (mer eller mindre), i Svelvik da.

    En ‘frike/goth-gjeng’, som gikk mye i svarte klær, osv.

    Og som skilte seg ganske mye ut i Svelvik da, siden de fleste folka, i Nordre Vestfold, var veldig ‘mainstream’ da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Christell var veldig pen, og ‘hot’, (må man vel si), så det var vanskelig å motstå henne, når hu maste om at jeg skulle bli med på Fremad.

    Selv om jeg ikke hadde vært der før.

    Og selv om jeg ikke skjønte hvorfor hu ville ha meg med.

    Det var ikke sånn at hu hang sammen med meg der, når vi først kom fram dit.

    For å si det sånn.

    Så det er også et mysterium for meg, hvorfor Christell ville at jeg skulle dra på Fremad, så mange ganger, høsten 1988 da.

    Vi måtte ta bussen dit, husker jeg.

    Og den siste bussen hjem, den gikk rundt klokka 23 eller 23.15 vel.

    Noe sånt.

    Så det var vel aldri sånn, tror jeg, at jeg rakk den siste bussen hjem.

    For jeg drakk litt der da.

    Christell pleide jo å gi meg øl, for å få meg til å dra dit.

    (Øl som hu sikkert hadde fått, eller rappa, av faren min.

    Som alltid pleide å ha et par kasser øl stående, i garasjen til Haldis).

    Man ville nok fått stempel på seg, for å være kjedelig, hvis man hadde tatt den bussen hjem derfra.

    Da ville man vært cirka den første, som dro derfra.

    Pia og Christell pleide aldri å ta bussen hjem, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så når det stengte der, i 24-tida kanskje, så var det bare å ta beina fatt.

    Og prøve å komme seg hjem til Bergeråsen da.

    Ofte skulle jeg jo jobbe dagen etter, på CC Storkjøp, når Christell dro meg med, på disse festene på ‘lokalet’ da.

    Men jeg var ung, (jeg var jo bare 18 år), så det gikk ganske greit, husker jeg, på den tiden, å drikke på Fremad, på fredagskveldene.

    For så å haike, eller sitte på med noen Berger-folk, (jeg husker jeg satt på med Rune Bingen en gang, tilbake til Berger, fra Fremad. Tina ‘Turbo’ banka da på vinduet, på bilen til Rune Bingen. For hu ville også sitte på. Da sa Sten Rune Nilsen, fra klassen til Rune Bingen og meg, at Tina ‘Turbo’, var ‘den værste hora på hele Bergeråsen’.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Jeg følte meg jo da litt dum.

    Siden jeg jo kjente Tina Turbo.

    Christian Grønli og jeg hadde jo møtt Tina Turbo og Teskjekjærringa en gang, nederst i Havnehagen, da jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.

    Og jeg hadde jo vært med søstera mi og Tina Turbo, til Kommersøya osv., en gang, noen uker før det her.

    Når vi fikk haik med en båt, fra en fest vi var på, en sommerkveld, ved Berger Brygge.

    (Den gangen som min tremenning, Øystein Andersen, fikk kastet sin mun-chaco, (slåsspinner), som han hadde med fra Lørenskog, ut i Drammensfjorden, av en svær kar, ved navn Tom Lillemoen, eller noe, forresten).

    Så sånn var det.

    Nå begynner klokka å bli ett om natta, her på hostellet.

    Så jeg får skrive mer på det her kapitellet, i morgen, for eksempel.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 57: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 7)

    Det var ikke noen førsteklasser, på Gjerdes Videregående forresten.

    Det var litt døvt for meg, som så ganske ung ut.

    Men ved juletentamen, (var det vel), så dukka det opp noen førsteklassinger, som holdt til på en annen skole da, et annet sted i Drammen.

    (Ved Åssida kanskje.

    Noe sånt).

    Og da hjalp jeg ei jente, som da satt ved siden av meg.

    (Istedet for Willassen).

    Med et spørsmål på en oppgave husker jeg.

    Som jeg skjønte da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Pia hadde en kjæreste, på denne tiden, som het Per Espen, (tror jeg), og som var fra Åssiden vel.

    Hvordan Pia møtte Per Espen, det vet jeg ikke.

    Jeg er ikke helt sikker på om han het Per Espen, men han hadde veldig utstående ører, husker jeg.

    Han gikk også mye i O’Neil-klær, husker jeg at Pia sa.

    Per Espen var kamerat med Kenneth Ek, som seinere flytta til Tønsberg, siden faren hans ble direktør, på fylkessykehuset i Vestfold.

    Noe sånt.

    Kenneth Ek, (var det vel), ga meg en kassett med det ekstreme bandet Skinny Puppy, en gang, husker jeg.

    Det var Nazi-musikk, tror jeg.

    Men i den gjengen som Pia og Cecilie Hyde var i, så var liksom nesten all ekstrem musikk, (altså ‘ikke mainstream’/Stock Aitken Waterman), kul da.

    Pia og Cecilie prata om band som Nitzer Ebb, og andre band som jeg ikke husker nå.

    Men som folka i Platebaren på Lyche ville si om at ‘vi selger ikke nazi-musikk her’, da.

    Men Pia og Cecilie var liksom sånn at de hyllet omtrent alt som var ekstremt da, ihvertfall innenfor musikk.

    Så det var lett å bli smittet av dem liksom.

    For de var så engasjerte og sprudlende da, (ihvertfall Cecilie Hyde), når de pratet om den her musikken da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, så dro Pia, Per Espen og Kenneth Ek vel, med meg på Drammen Bad, (like ved der Gjerdes Videregående var), av en eller annen grunn.

    Pia hadde jo bodd på Stenseth Terrasse, i Solbergelva, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så det er mulig at hu kjente Kenneth Ek og dem, gjennom noen kjente derfra.

    Det veit jeg ikke, skal jeg være ærlig.

    En gang, så ble jeg bedt på en fest, med den ‘O’Neil-gjengen’ da.

    Det var vel Pia som ba meg dukke opp der.

    Jeg var trøtt etter jobben, og noen smørte tannpasta under nesa på meg, når jeg sovna i sofaen.

    Så dro Kenneth Ek meg med på moped, til der Jan Snoghøj bodde, på Gulskogen.

    Mens Pia fulgte etter oss, og sa strengt til Kenneth Ek at han ikke skulle kødde med broren hennes.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Den natta så sov Kenneth Ek, søstera mi og meg, i en seng, som stod i et kammers, hos Jan da, i Rødgata, på Gulskogen.

    Vi sov alle tre med klærna på da.

    Jeg tror det var Pia som sov i midten, men det husker jeg ikke helt sikkert.

    En annen gang, så var jeg invitert på fest, hos Kenneth Ek.

    Gjennom søstera mi da.

    Og da, så fikk jeg faren min til å kjøre meg.

    Jeg hadde på meg støvletter, husker jeg, så det må ha vært midt på vinteren vel.

    Lillesøstera til Kenneth Ek hadde fest med klassevenner, i første etasje.

    Så da jeg ringte på, så var det hu som åpna.

    Og på en eller annen måte så ble det sånn at jeg dansa med lillesøstera til Kenneth Ek, på den festen da, mens jeg hadde støvlettene mine halvveis på meg.

    Når vi skulle dra derfra, eller noe.

    Jeg skulle vel kanskje si takk for at dem åpna.

    Dem virka kanskje mer normale, (selv om de var yngre), enn Kenneth Ek og søstera mi og Per Espen og dem.

    Som ikke åpna da.

    Men men.

    Hu lillesøstera til Kenneth Ek, hu sa søstera mi Pia om, på 90-tallet en gang vel, at hadde tatt selvmord, nede i Tønsberg vel.

    Så det var trist å høre, må jeg vel si, selv om jeg ikke kjente henne, annet en fra den festen da.

    Men men.

    Pia sa også det, (på 90-tallet, var det vel), at hu Heidi, (som jeg lurer på om egentlig var en gutt), hadde blitt sjef for et stort hotell, langt ute på landsbygda, eller oppi ‘Dalom’, eller noe.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Et par måneder etter at jeg begynte å jobbe på CC Storkjøp.

    Så hadde jeg kjøpt meg en ny jakke, på Cubus eller Hennes og Mauritz, (eller om det var Adelsten), på CC.

    Det var en svart jakke med hvite armer, husker jeg.

    I bomull.

    En jakke som jeg brukte utover 90-tallet og, en del ihvertfall, i Oslo.

    Men jeg ville også kjøpe meg en dunjakke.

    (Siden jeg var vant til å ha det, på 80-tallet, om vinteren).

    Den var blå med et grønt felt på ryggen og også et mindre lilla felt, tror jeg.

    (En jakke jeg fant på Sportsbutikken på CC vel.

    I en spisepause, eller noe, antagelig).

    Jeg var ikke helt sikker på den jakka.

    Og jeg spurte Pia, (som jeg regnet med at hadde greie på klær).

    Om hu gadd å stikke bort på CC, for å se på den jakka.

    Det var en dag jeg jobbet, og Pia hadde med Thor Espen, (het han kanskje).

    Og da hørte jeg, (mens jeg satt i kassa på CC Storkjøp da, og Pia og Thor Espen stod ute i Hallen der), at Thor Espen sa, at ‘klarer han ikke å kjøpe klær selv eller’.

    Noe sånt.

    Jeg kjøpte forresten en O’Neil-genser en gang, til mange hundre kroner, som jeg så i en sportsbutikk, på Strømsø, ikke langt unna Globus-gården.

    Det var vel fordi at Pia hadde ‘hypet’ det merket, vil jeg si.

    ‘After all snow is only frozen water’, stod det på den genseren, husker jeg.

    (Som var lilla, med skrift og sånn på da).

    Nå hadde jeg gått Markedsføringslinja, året før da, så jeg kunne ha litt sånne kule klær, syntes jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Christell dro meg med en gang, for å kjøpe klær, sammen med typen sin, på den her tiden, Iver Karlsen, fra like ved Bjerkøya der, mellom Berger og Sande.

    Det var i den samme gata som Cubus, (hvor Haldis hadde jobba), på Bragernes.

    Men nærmere Torget.

    (En Carlings-butikk var det kanskje.

    Noe sånt).

    Christell og Iver kikka på en grønn og hvit-stripete Levis-genser.

    Og på noen andre stripe-kombinasjoner og da.

    Jeg syntes at den grønne og hvit-stripete Levis-genseren så ok ut.

    Så jeg kjøpte den, mens jeg likevel var der liksom.

    (Jeg jobba jo en god del på CC, ved siden av skolen, så jeg hadde ganske ofte penger i lommeboka).

    Jeg husker ikke hvorfor Christell skulle dra meg med på det der.

    Men men.

    Iver og kameratene hans, ble visst kalt for ‘stripe-gjengen’, på Sande Videregående, sa søstera mi Pia, ved en annen anledning.

    Siden de alltid gikk med stripete gensere visstnok, ifølge søstera mi da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang, så dro Christell med meg på puben Dickens, (var det vel), på Bragernes da.

    Og hu begynte å kjøpe fælt mye øl, (må man vel si), mens vi satt ved et bord, og bare pratet da.

    Enda Christell såvidt hadde fylt 16 år, så fikk hu kjøpt øl, på Dickens da, husker jeg.

    Hu så vel ut som om hu var 16-17 kanskje.

    Men hu hadde store ‘fordeler’ da, så det dugde vel kanskje som en slags ‘legitimasjon’ da, når Christell dro på pub.

    Det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så dro Christell med meg, på en buss, tilbake til Berger, hvor hennes kjæreste Iver, (og en kamerat av han vel), også satt.

    Jeg var ikke så kjent på Dickens, så hvor doen var, det visste jeg ikke.

    Så da bussen stoppa, fordi den var foran skjema, ovenfor Svelvik-senteret, i Svelvik.

    (Vanligvis stoppa den vel utafor kirken, og venta vel.

    Noe sånt.

    Men men).

    Så spurte Christell bussjåføren om hu kunne gå ut av bussen, for å gå på do.

    På en byggeplass, (eller noe), ovenfor Svelvik-senteret der da.

    Det var vinter, så det var mørkt da.

    Men da hadde jo jeg sitti og holdt meg, hele veien fra Drammen, jeg og.

    Og jeg var også brisen, etter de her halvliterne, som Christell og jeg hadde kjøpt da.

    Så siden både bussen og Christell drøyde, så syntes jeg det ble vanskelig å holde meg, hele veien til Berger da.

    Det gikk greit før bussen stoppa, og Christell gikk på do.

    Men når bussen venta så lenge, så ble det nesten som tortur da, å ikke kunne gå på do.

    Spesielt siden jeg tenkte på at Christell gikk på do da.

    Så ble det ikke så artig å holde seg hele veien til Berger liksom.

    (Som gikk relativt greit, før den her ventinga til bussen og det her dobesøket til Christell da).

    Så jeg spurte også sjåføren da, (til slutt), om jeg også kunne gå på do.

    Men da sa Iver, ‘skal du se, eller?’.

    Akkurat som jeg var en unge, når jeg var 18 år gammel.

    Jeg satt der og blæra var stapp full, for å si det sånn.

    Og det var så mørkt ute, så jeg hadde ikke kunnet sett mye av Christell, mens hu tissa, (eller hva hu dreiv med, for hu brukte rimelig lang tid egentlig), uansett.

    Jeg hadde forresten sett Christell naken, da vi var yngre, og hu satt i et sånt plaskebasseng, sammen med Nina Monsen, da de var sånn 9-10 år gamle.

    Så det var ikke sånn at jeg ikke hadde sett henne naken før liksom heller.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Og jeg hadde jo knulla nesten en hel natt, med Nina Monsen, ikke så mange ukene før det her.

    Så det var nok heller det at jeg ikke visste hvor doen var på Dickens.

    Eller det at Christell oppførte seg så sjarmerende, på Dickens, og kjøpte nye øl hele tida, sånn at jeg ikke fikk tenkt på å gå på do.

    Noe sånt.

    Så gikk jeg også ut av bussen da, for å pisse.

    Men altså ikke uten å få en sur kommentar slengt etter meg, fra han Iver da, som var kjæresten til Christell da, og vel gikk på årstrinnet mellom Christell og meg, tror jeg. på videregående.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjøpte meg også en ensfarget svart genser, på begynnelsen av dette skoleåret, husker jeg.

    Det var på Dressmann, i Strøget, på Bragernes.

    De genserne stod liksom på noen stativer utenfor butikken da.

    Og mora mi hadde jo gitt meg en svart strikkegenser, med mange fargede ruter på, et par år før det her.

    Og jeg var kanskje lei av å gå med den Ball-genseren, som jeg kjøpte året før, og som fort ble upopulær igjen vel.

    (Hele Drammensregionen, (når det gjaldt ungdommer), gikk jo plutselig med stripete Ball-gensere, en måneds tid vel ihvertfall, skoleåret 1987/88, mener jeg at det må ha vært.

    Noe sånt).

    Og en gang, så dro Pia og Cecilie Hyde meg med, på en fest, hos noen folk, i Drammen.

    På Bragernes-sida vel.

    Og der var også Monika Lyngstad, fra Røyken, (hu var vel også i den Lyche/Depeche-gjengen, tror jeg. Hu var vel ihvertfall det Andre Willassen ville ha kalt ‘Blackis’, tror jeg).

    Og på den festen, så sa hu Monika Lyngstad til meg, da hu så meg i den svarte genseren, (fra Dressmann), at hennes yndlingsplagg var en sånn enkel, svart genser da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En annen ting jeg husker fra den festen, det var at noen hadde betrodd seg til Cecilie Hyde, (ei jente da), om at hu hadde hatt sex.

    ‘Også til meg da’, sa Cecilie, (husker jeg at jeg overhørte), til ei venninne, om at hu jenta hadde betrodd seg til henne da.

    De hadde visst også måttet bytte sengetøy ofte, på den her festen.

    (Hvis det ikke var en annen fest).

    Kommenterte Cecilie Hyde i ettertid da, husker jeg.

    Foreldra til de som hadde festen hadde visst lurt på det her da, om hvorfor så mye sengetøy hadde blitt vaska.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    En gang, i russetida, så ville Cecilie Hyde bli med meg, opp på en russekro, i Hokksund, (eller om det var Vikersund).

    Da sa Lise, i Markedsføringsdelen, av klassen min.

    Da jeg kom på skolen, en av de neste dagene.

    At Cecilie Hyde, ‘hadde hatt tre aborter’.

    Noe sånt.

    Når jeg kom inn i klasserommet, en morgen da, på vårparten vel, i 1989 da.

    Da ble jeg litt irritert husker jeg.

    Hvem var hu Lise som sladret sånn om ei jente/dame som bodde, (mer eller mindre ihvertfall), hos meg, (på den her tiden ihvertfall), husker jeg at jeg tenkte.

    Da ble jeg litt irritert, husker jeg.

    Jeg vet ikke om det var sant, det Lise, (som var fra Drammen vel), sa om at Cecilie Hyde hadde hatt tre aborter.

    (Det var Cecilie Hyde hu mente, sånn som jeg skjønte det ihvertfall.

    Hvis det ikke var ei jente som jeg rota med, på en russekro, på Rockefeller, i Oslo, like før.

    En dag jeg drakk veldig mye, for jeg skulle prøve å ‘ta kassa’, og få en ølkork i russelua da).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg skal skrive mer om de russekroene seinere.

    Men nå er klokka over to om natta, her på hostellet.

    Så jeg får si meg fornøyd med den her skrivingen for i dag vel.

    Men vi får se om jeg klarer å få skrevet noe mer på dette kapitellet, en av de neste dagene.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 55: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 5)

    Etter at jeg fikk den jobben, på CC Storkjøp, om ettermiddagene og på annenhver lørdag, så sa min far det en gang, at jeg kunne få lov til å bruke Jan sin leilighet, på Gulskogen litt, når jeg skulle jobbe lørdager i Drammen, osv.

    Så enkelte fredager, så tok jeg bussen, til Rødgata, fra Rutebilstasjonen på Strømsø.

    Jeg visste ikke helt hvor Rødgata var, men jeg fikk det forklart da, av Christell blant annet, som bodde der ganske fast, må man vel si.

    Dette huset, som de brukte første etasjen til, som lager, og andre etasjen, det var Jan sin leilighet da.

    Dette huset, det hadde tidligere vært et slags meninghetshus, eller bedehus da.

    Eller kanskje en frikirke.

    Noe sånt.

    Faren min og Haldis leste om at det skulle selges, i Drammens Tidende, og kjøpte det, et par år før det her, var det vel.

    Så første etasjen, som ble brukt som lager, og hvor det også stod en solseng.

    Den etasjen hadde vel vært en kirke da antagelig, noen år før det her da.

    Og i andre etasje, hvor Jan bodde.

    Den etasjen hadde nok vært prestens bolig da antagelig.

    Noe sånt.

    Vi hadde gym i Drammenshallen, dette skoleåret.

    Og etter at jeg ble kjent med Magne Winnem, så pleide jeg å få sitte på med han, til gymtimene.

    Siden Drammenshallen lå på den andre sida av Drammenselva.

    Winnem pleide å parkere ved Aass Bryggeri der, siden de hadde mange parkeringsplasser da.

    Winnem kjørte en blå Volvo bybil, (som jeg ikke husker navnet på modellen på, men det var liksom Volvo sin versjon av Golf da.

    Noe sånt).

    Gymlærerinna, det var forresten ei ganske ung dame, i 20-åra, som noen sa at hadde hatt seg med tidligere elever, på dansketur, osv.

    Og som en gang klaska meg på rumpa, i en gymtime, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Winnem spurte også om jeg skulle være med på en russekro, oppe i Hokksund, eller noe.

    Astrid, (fra Hallingdal vel), og Jarne Hallingstad, (fra Geilo vel), skulle også være med.

    Hallingdal ligger i Buskerud, så hvis folk fra Hallingdal ville gå på datalinja, så måtte de gå på skole i Drammen, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Og da, så dro jeg ikke tilbake til Berger, den dagen.

    Men jeg dro opp til Jan, på Gulskogen.

    Jan hadde en kameratgjeng, fra Berger, som hang der.

    Så også denne dagen.

    De satt og drakk der.

    Det var vel Tom Bråten, Erik Thorhallsson, og en som så ut som om han var med i Bros, som Christell syntes var ‘kjekk’, var det vel.

    Jeg ble sittende og drikke, sammen med de her Berger-folka da.

    Og så skulle jeg ta bussen til Drammen sentrum, for å møte Magne Winnem og dem, på Rutebilstasjonen da.

    Men, de bussene på Gulskogen, de kjører liksom i ring da.

    Jeg skjønte ihvertfall ikke hvilken buss, jeg skulle ta, tilbake til Drammen.

    For jeg var jo fra Berger, og var litt forrvirra, når jeg var i Rødgata der.

    For jeg hadde skjønt hvordan jeg tok bussen til Gulskogen.

    Og jeg klarte å ta bussen til Drammen sentrum, når jeg skulle på jobb, på CC Storkjøp, på lørdagsmorgenene.

    (Det var ikke hver gang jeg skulle jobbe lørdag, at jeg sov over der.

    Men kanskje en gang i måneden, eller noe.

    Siden min far hadde sagt det, (utenom sammenhengen), at jeg kunne sove over på Gulskogen en gang i blant da.

    Siden jeg hadde fått meg jobb i Drammen).

    Så sånn var det.

    Jeg kjente jo ikke Magne Winnem så godt.

    Han var tillitsmann og en litt sånn myndig type.

    Han hadde kommet for sent, den første dagen, fordi at hans motorsykkel, hadde brutt sammen, på Hardangervidda, eller noe sånt.

    Han var noen måneder eldre enn meg, men han hadde både bil og MC-lappen da.

    Og kom på skolen i hel MC-drakt, den første dagen, mener jeg det var.

    Så jeg var litt sky, for han, må jeg innrømme.

    Han var liksom veldig voksen og alvorlig da.

    Ikke noe sånt typisk festmenneske kanskje.

    Men men.

    Men de folka fra Berger de var det jo ganske greit å feste med, vil jeg si.

    Vi satt der i sofaen, hjemme hos Jan, og drakk da.

    Og Christell var jo der også.

    Ei jente som jeg hadde et godt øye til, selv om hu også var en slags stesøster da.

    Det ble jo synget om henne, i hennes konfirmasjon, et drøyt år før det her vel.

    At hu ‘hadde det som kaltes sex-appeal’.

    Og det hadde hun vel, må jeg vel si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så jeg ga opp det med å skjønne noe av de bussene, på Gulskogen.

    Også gikk jeg tilbake til leiligheten til Jan.

    (For jeg var litt full da).

    Også satt jeg der og drakk, istedet.

    Og blåste i den russekroa da.

    For det russegreiene skjønte jeg egentlig ikke så utrolig mye av.

    Jeg hadde vært på en russekro, i Holmestrand, før det her.

    Og der var det rimelig kjedelig, må jeg si, at jeg nok syntes.

    Men men.

    Men da hadde visst Jarle Hallingstad og Astrid, (som sa at hu var fra Nardo, mener jeg, et sted hu sa var ‘Verdens navle’).

    De hadde visst skriki fælt på meg, på Rutebilstasjonen da.

    ‘Erik Ribsskog’, hadde de visst ropt fælt, i fylla.

    Fra ved bilen til Winnem da.

    Noe sånt.

    Dette fortalte Bergen aka. Arve meg, noen måneder etter det her.

    Mens han gliste da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Dagen etter, så ble jeg med de Berger-folka på Gulskogen Senteret, som var like ved der Jan bodde.

    Gulskogen-senteret var et stort kjøpesenter.

    De hadde en stor matbutikk, hvor vi kjøpte mer øl da.

    Også drakk vi vel på lørdagen og, mener jeg.

    (Selv om jeg ikke kjente de folka her så bra.

    Men dem kjente nok faren min.

    Så det var kanskje derfor at det ble sånn, at jeg drakk med dem.

    Hvem vet).

    Vi tulla litt med Jan.

    Han hadde en kassettspiller, på soverommet, hvor han drev med noe som het ‘selvsuggesjon’, tror jeg.

    Jan hadde talt inn en kassett, hvor han sa sånne ting som at ‘Jan er snill’.

    ‘Jan er flink’.

    ‘Jan er super’.

    ‘Jan er alltid snill mot kameratene sine’.

    Sånne ting.

    En kassett som gikk sånn, i en halvtime kanskje da.

    Som han spilte for seg selv, mens han skulle sove da.

    Dette var vel fra en bok, som faren min hadde kjøpt, tror jeg.

    Som het ‘Elsk deg selv’, eller ‘Hvordan bli millionær’, eller noe.

    Og som hadde havnet oppe hos meg en gang og, av en eller annen grunn.

    En bok som tok for seg alle hindringene, som kunne hindre en, fra å bli millionær da.

    Så sånn var det.

    Det var veldig 80-talls, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og da kom Jan hjem, mens jeg spilte den her kassetten da.

    Og tulla med Jan.

    Og da sa Tom Bråten, (var det vel), til Jan, at han visste om ei dame, som likte Jan.

    Og da spurte Tom Bråten alle i leiligheten, om dem ville det, at Tom Bråten skulle si til Jan, navnet på hu jenta, som likte Jan da.

    Og jeg ville først ikke det, for jeg syntes det var artig, å kødde med Jan, som var en slags hatfigur for meg, fra oppveksten.

    En 7-8 år eldre stebror, som løp etter meg på krykker en gang, husker jeg, nede hos Haldis, da jeg var sånn 9-10 år.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Men Jan sa sånn, ‘kom igjen da’, til meg, ‘du kan vel si at du vil at jeg skal få vite navnet på hu dama’, ‘kom igjen da, vær litt grei da’.

    Jan spurte pent for seg da.

    Så da sa jeg også at det var greit.

    Selv om jeg ikke skjønte så mye av settingen her.

    Dette var bare som noe chatting cirka, for meg.

    Og da sa han Tom Bråten, at hu som jobba der og der, i Drammen vel, at hu likte Jan da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    En annen gang, som jeg skulle sove over hos Jan der.

    Så var det noen tenåringsjenter, som prata om meg på bussen, og sa at jeg var kjekk da, eller noe.

    Dette var vel den første gangen, som jeg lå over i Rødgata, tror jeg.

    Christell møtte meg på bussholdeplassen, mener jeg.

    Så gikk hun bort til ei venninne, som jeg mener var Hege Lund.

    Og da kjeda jo jeg meg, så jeg ringte kontakttelefonen da, fra Jan sin telefon.

    Men det fikk jeg visst ikke lov til.

    Christell kjefta når hu kom hjem, og jeg satt i kontakttelefonen da.

    Så det var visst meninga at jeg bare skulle site aleine der og kjede meg.

    Jeg ble sur, da Christell kjefta, og måtte ut en tur, for å kjøle meg ned.

    Og jeg gikk bort til ved noen slags jernbaneskinner, som de hadde der.

    Uten at jeg så noe tog der, tror jeg.

    Men det er mulig at jeg husker feil.

    Så gikk jeg tilbake.

    Også våkna jeg av av Christell stod over meg, i stua der, (hvor jeg lå på en madrass), og bannet og svertet og sa noe sånn som at ‘jeg driter i om du hører meg’, eller noe.

    Men bare lot jeg som at jeg ikke hørte, for jeg var jo ikke ordentlig våken.

    Og jeg skulle kanskje på jobb, eller noe.

    Det kostet jo bare en krone og, å ringe til kontakttelefonen, en hel helg, hadde Tom-Ivar Myrberg forklart for meg, da han bodde på Bergeråsen, og jeg hadde telefon selv, i Leirfaret 4B da.

    Så hvorfor Christell ble så sur, fordi at jeg ringte kontakttelefonen, når jeg satt aleine i leiligheten til Jan der.

    Det veit jeg ikke.

    Det var jo ikke hennes leilighet heller.

    Jeg hadde jo fått lov til å bruke den leiligheten av faren min.

    Men det var komplisert da.

    Var dette Jan sin leilighet, eller faren min sin leilighet, eller Haldis sin leilighet?

    Bodde Christell der?

    Kunne Christell bestemme over meg der liksom?

    Det var jo helt kaos.

    Det var ingenting som var normalt, i Haldis/Arne-familien, vil jeg si.

    På en fest der, da den Berger-gjengen var der.

    Så stod Christell ute og røyka.

    Og da prata hu og han som så ut som om han var med i Bros, om sex vel.

    Og da spurte jeg om hvorfor hu ikke hadde hatt sex, eller noe.

    (Som var temaet som Christell og han unge mannen prata om, da jeg også gikk ut for å ta meg en røyk der da).

    Også svarte Christell, ‘av samme grunn som deg’.

    (Hu mente at jeg var jomfru da).

    Men dette var etter at jeg hadde hatt sex, i en nesten en hel natt da, med Nina Monsen.

    Så Christell tok feil, jeg var ikke jomfru.

    Men jeg gadd ikke så si noe.

    Jeg ville ikke være åpen om sex-livet mitt, ovenfor Christell.

    Så jeg bare lot som ingenting.

    Selv om jeg kanskje lo litt inni meg da, av at Christell ikke visste at jeg hadde knulla med venninna hennes liksom.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Christell, som fylte 16 år, på den her tida.

    Hu jobba i en butikk som het Casa, (italiensk for ‘hus’ vel), på Gulskogen Senteret.

    I helgene og sånn da.

    En gang, så skulle jeg være med dit, av en eller annen grunn.

    Dette var en butikk som solgte pyntegjenstander.

    Som skulle stå i stua da.

    En ganske eksklusiv butikk, må man vel si.

    Med dyre pyntegjenstander da.

    En livstilsbutikk eller designbutikk, kan man vel kalle det.

    Christell skulle telle kassa.

    Og forklarte meg det, at de ikke telte myntene der.

    De telte bare sedlene.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men nå så lurer jeg på, om dette var faren min sitt verk.

    Han pleide jo å mase på meg noen ganger, om at jeg brukte for lang tid, på å telle kassa, på CC Storkjøp.

    Vakta slapp han inn i Hallen der, og han stod utafor gitteret, utafor CC Storkjøp, og klagde på meg da.

    At jeg brukte så lang tid.

    Og at jeg måtte telle fortere.

    Enda jeg vel var en av de som telte kassa raskest og hadde minst diff der.

    Og enda jeg ikke hadde bedt faren min om å hente meg der.

    Så kanskje faren min, liksom skulle vise at han hadde rett da.

    Ved å få Christell til å vise meg, at på Casa, så telte de ikke myntene.

    Så kanskje faren min prøvde å få meg til å slutte å telle myntene, i kassa, på CC Storkjøp?

    At dette var en snedig plan, som fra Baldrick i Black Adder?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var ikke sånn at jeg noen gang hadde jobbet for dem, i Vannsengbutikken, med å telle kassa der, eller noe.

    Så dette var noe jeg lærte, fra grunnen av, på CC Storkjøp da.

    Men om de telte myntene, i Vannsengbutikken, det tviler jeg nok litt på.

    Uten at jeg skal si noe sikkert.

    Haldis hadde jo jobba på CC Elektro og på Cubus.

    Og der telte dem vel antagelig myntene.

    Så det er mulig at hu gjorde det i Vannsengbutikken også.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Pia pleide også å henge en del, i leiligheten til Jan, på Gulskogen.

    Hu viste meg det, at Jan hadde en dildo, gjemt i et skap, ikke langt unna TV-en.

    (Av en eller annen grunn, så viste Pia meg det).

    Men men.

    Og Pia pleide også å ta med venner, fra Depeche/Lyche-gjengen, opp til Jan da.

    En gang så hadde Pia med hu Heidi dit.

    Og da viste jeg den dildoen til hu Heidi da.

    For jeg skulle være morsom.

    Og akkurat da, så kom faren min inn døra der, mens jeg dreiv og viste den dildoen til Jan, til hu Heidi da, (som muligens var en gutt, som jeg har skrevet om tidligere, i dette kapitellet. Hvem vet).

    Pia hadde også med de nazistene dit, en gang.

    Kjetil og Noah, som de het.

    De skulle tulleringe, og det var jeg vant til, fra Bergeråsen, fra da jeg hadde telefon der, i Leirfaret 4B, hvor jeg bodde aleine da.

    De fikk meg til å ringe ei jente, som hadde gått i klassen deres.

    Ut mot Krokstadelva, eller noe, for å spørre om hu var ‘jomfru’ da.

    Jeg tulla og sa sånn, dette er fra VG/Scanfact, vi har en anonym undersøkelse, er du jomfru’.

    Og hu jenta sa ‘nei’ da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg ringte også en del tilfeldige telefonnummere og spurte andre folk om det samme da.

    Voksne folk og sånn.

    Så det var bare tull, for jeg var kanskje litt redd for de her nazistene, som Pia kjente, så jeg skulle liksom tøffe meg litt da.

    Også ville disse nazistene, (Og muligens også en som het Kenneth Ek, som var der), at jeg også skulle ringe til hu jenta de kjente da, og høre om hu var jomfru, eller ikke.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg tenkte på det her som noe slags uskyldig moro.

    Omtrent som å ringe noen i telefonkatalogen, (som Ulf Havmo prata om vel).

    ‘Goddag er det hos Grønn?’.

    ‘Nei det er hos Brun’.

    ‘Å beklager jeg må visst ha blitt fargeblind’.

    Noe sånt.

    Så jeg syntes ikke at det her var noe alvorlig.

    Men jeg mener at jeg leste om det her, i Drammens Tidende, borte hos Ågot, en gang, noen dager etter det her.

    At noen hadde ringt rundt sånn da.

    Så etter det her, så var jeg ikke så ofte hos Jan og dem, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Det var også en annen russekro, ved den gamle brannstasjonen, i Drammen, som noen folk på Gjerde, (som jeg ikke visste helt hvem var vel), fortalte meg om.

    Jeg dro dit, og der var Hege Rønjom, som hadde gått i klassen min, i tredje klasse, på Berger skole.

    Og som jeg hadde solgt lodd sammen med, i Svelvik, også sammen med Ole Christian Skjellsbekk.

    (Men det var ingen i klassen min der, av en eller annen grunn).

    Hege Rønjom, (som så flott ut, hun var frodig for alderen, må man vel si. Hun hadde store bryster, virka det som, ganske langt blondt hår, og et pent ansikt).

    Hun ville kjøpe en øl til meg, og fikk meg til å sette meg ned sammen med henne, ved et rundt bord der.

    Så prata hun om det, at hu trodde det, at jeg kom til å få meg ei ‘pen dame’, eller noe.

    Det kom kanskje til å ta litt tid, sa hun, men hu trodde at jeg kom til å få meg ei pen kjæreste da.

    Men men.

    Det var også ei jente der, som trengte hjelp.

    Hu hadde blitt angrepet på do, av en kar.

    Og vakta hjalp henne ikke.

    Så jeg gikk litt sammen med henne der.

    Ei venninne av henne gratulerte henne med ny type.

    (Meg altså).

    Noen spurte om jeg ville sitte sammen med Svelvik/Berger-folka der.

    Det var et slags avlukke, eller en bås.

    Hvor det satt noen folk fra Berger/Svelvik.

    Det var Line Nilsen, fra klassen min i Sande, året før.

    Det var Erik Thorhallsson, (selv om han ikke var russ vel).

    Og muligens Randi Espelien, (selv om jeg ikke husker det helt sikkert).

    Og noen fler da, som jeg ikke husker navnene på nå.

    Jeg hadde visst brukt Christell sin bluse, sa hu seinere, under dressjakka, denne kvelden.

    For jeg fant ikke noen skjorte, på Bergeråsen, da jeg skulle kle meg, for å dra på den russekroa.

    Men Christell sin gule og hvit-stripete bluse, lå visst der.

    Og den brukte jeg da.

    Men jeg trodde at det var faren min sin skjorte.

    Jeg vet ikke hvordan Christell sin bluse hadde havnet der.

    Det må ha vært noen som hadde tatt den med, opp fra Haldis.

    Noe sånt.

    Kneppingen var på den andre siden, i forhold til andre skjorter, som jeg hadde brukt tidligere.

    Så jeg skjønte vel egentlig det, at det var en bluse.

    Men jeg hadde ikke noen annen skjorte, som passet, med den dressjakka.

    Som jeg kunne finne, ihvertfall.

    Så derfor ble det sånn, at jeg brukte Christell sin bluse da, på den russekroa.

    (Som var en litt spesiell russekro kanskje).

    Jeg tok en taxi, opp til Jan sin leilighet, på Gulskogen.

    Det var en Volvo, og sjåføren leste Dagbladet, var det vel.

    Jeg hadde jo gått Markedsføringslinja, så jeg var vant til å tenke sånn i merker, og sånn.

    Jeg spurte sjåføren, (i fylla da, selv om jeg dro derfra ganske tidlig vel), om han stemte Arbeiderpartiet.

    For han var liksom typen til det, syntes jeg, og jeg var vant til å tenke litt sånn, på å sette folk i bås, fra Markedsføringa, osv.

    Og han taxisjåføren sa det da, at han stemte Arbeiderpartiet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så lå jeg over hos Jan der da.

    Og dagen etter, så var det en hel gjeng der.

    Erik Thorhallsson, han sa det, at han hadde fått nøkkelen til Hege Rønjom.

    Da sa jeg det, at Hege Rønjom hadde spandert en øl på meg da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Erik Thorhallsson og dem, (det var vel kanskje Tom Bråten, som spurte), spurte Christell, om ei blond jente i klassen hennes, i Holmestrand, (som Christell hadde gym sammen med da), barberte musa.

    Christell ville visst ikke si noe.

    Jeg syntes jeg måtte si noe jeg og, siden Christell liksom var stesøstera mi da.

    Så jeg spurte Christell om at ‘er hu ekte blondinne da?’.

    Og da bare smilte Christell vel.

    Og det ble ikke sagt noe særlig mer, om det her vel.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Søstera mi, Pia, hu sa seinere det, at den her gjengen.

    Med Erik Thorhallsson, Tom Bråten, osv., at de hadde ei dame i Sande, som de ‘ikke var noe snille mot’, (var det vel), og ‘pulte i rumpa’, var det vel.

    De bare brukte henne da, skjønte jeg på Pia.

    Noe sånt.

    Uten at Pia sa hvem dette var.

    Men men.

    Jan lot denne gjengen fikse badet sitt.

    Jan skulle på en lang ferie, på nyåret, i 1989.

    Og da fikk den her Berger-gjengen, de fikk 25.000, eller noe, av Jan.

    For å pusse opp badet hans, sånn at det så fint ut, da han kom tilbake.

    Og en gang jeg var der, så babla Erik Thorhallsson, (var det vel), til Jan.

    Om at søstera hans, Christell, begynte å bli 16 år, osv.

    Så han måtte ikke bli så overraska/sur, om en av dem, i den gjengen, hadde tatt jomfrudommen på henne, når han kom tilbake fra den ferien, sa han.

    Jeg sa ikke noe.

    For Christell var jo ikke min søster, hun var bare min stesøster.

    Mens hun var Jans halvsøster da.

    Så hu var liksom i blodsbånd, med Jan da.

    Men ikke med meg.

    Og jeg vet ikke hva som skjedde.

    For jeg slutta som sagt å være så mye hos Jan, etter at jeg leste om den tulleringinga mi derfra, i Drammens Tidende, borte hos Ågot, den gangen.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Christell fylte jo 16 år, dette skoleåret.

    Og hennes venninne, Hege Lund vel.

    Hu var på samme alder da.

    Hege Lund, (jeg tror hu het Lund ihvertfall, selv om Christell bare sa Hege).

    Hu bodde også i Rødgata, (sånn som jeg skjønte det).

    Og 10-12 år, etter det her, så var jo jeg i bryllupet, til Jan og Hege, i Gol, (som søstera mi Pia, dro meg med på).

    Og da ble det sagt, av Tom Bråten vel, at Hege hadde liggi i ei seng, hos Jan, og at hu da bare var 15 år, også hadde hu blitt vekt av at Jan, (som da var 24-25 år kanskje), kyssa henne, (mens hu lå i senga der, siden hu var venninne av Christell da).

    Men jeg så aldri hu Hege, hos Jan.

    Den første gangen, som jeg var i Rødgata der.

    Så var det Christell som besøkte hu Hege, og ikke omvendt.

    Så jeg så aldri hu Hege der, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jan sa også det en gang, at når kameratene hans, fra Berger, lå over der.

    Så pleide han å finne sædflekker, på dynetrekkene, osv.

    Pia sa det, at den gjengen, utnytta Jan, visstnok.

    Men men.

    Men Erik Thorhallsson, (som var i den gjengen), han jobba jo for faren min.

    Og jeg var jo vant til å bli kuet og utfryst, av Haldis/Arne-familien.

    Så jeg hadde liksom ikke noe med det her, tenkte jeg.

    For jeg var jo uvenn med faren min og Haldis og dem, siden de behandlet meg værre en Askeladden da, for å si det sånn.

    Så hvordan forholdet var mellom Jan, (som var 7-8 år eldre enn meg), og min fars arbeider Erik Thorhallsson, og dem.

    Det var liksom som noe som var mer min fars business, sånn som jeg så det.

    Så det blanda jeg meg ikke oppi, for å si det sånn.

    Det hadde jeg heller ikke overskudd til.

    Jeg var ganske ung, og hadde hatt en vanskelig oppvekst.

    Så jeg var ikke helt på topp da, og var også en tynn gutt, på cirka 62 kilo kanskje.

    Så jeg kunne liksom ikke gjøre noe med de her folka, som var mye eldre og større enn meg.

    Som Tom Bråten, Jan Snoghøj og Erik Thorhallsson.

    Det så jeg på som umulig, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Ei i klassen min, som bodde på Konnerud, og het Giske.

    Hu satt ikke så langt unna meg, i klasserommet, så vi chatta litt en gang, i et friminutt, husker jeg.

    Hu jobba i en videobutikk, på Gulskogen, fortalte hu.

    (I Rødgata vel).

    Og da hu sa det, så fortalte jeg det, at jeg hadde en bror, (eller om jeg sa stebror), som bodde i Rødgata, på Gulskogen.

    Som het Jan Snoghøj da.

    (Jeg gadd ikke å fortelle om alle konfliktene i Haldis/Arne-familien da.

    Så jeg sa bare bror/stebror da).

    Og da hadde Giske prata med Jan, sa hu seinere.

    Og spurt han, (når Jan var der for å leie en film).

    Om ‘har du en bror som heter Erik?’.

    ‘Nei’, hadde Jan sagt da.

    Også måtte Giske forklare en del og sånn da.

    Også hadde Jan sagt.

    ‘Åja, han ja’.

    Så jeg gikk tydeligvis ikke for å være et menneske, i Haldis/Arne-familien.

    De behandla meg bare som dritt, og som en som de gjemte bort, i Leirfaret 4B der, og som de hadde glemt bort litt da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Nå får jeg ta en pause her, i skrivinga, her på hostellet, for jeg må få vaska noen klær også.

    Siden det er søndag.

    Jeg pleier å vaske klær, på søndager.

    Jeg vil ikke ha noe med han svære Manager-en her å gjøre.

    Han er homo, tror jeg, og en gang, så kilte han meg, når han stod bak meg, da jeg stod i døra til kontoret her.

    Så dette hostellet er fælt, vil jeg si.

    Jeg hater etterhvert Norge og nordmenn, som ignorerer den uretten jeg blir utsatt for og ikke hjelper meg mot noe av denne uretten.

    Norge er et kaldt og inhumant land, og burde nedlegges, syntes jeg.

    Ingen har noen respekt for folks rettigheter heller.

    Norge er en uting, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 54: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 4)

    En gang, dette skoleåret, så skulle jeg gå bort til Ågot, på Sand.

    Dette var kanskje like etter at jeg hadde vært med Petter Wessel, til Danmark, med de Røyken-folka, (da jeg klinte med hu pene tenåringsjenta fra Stavern).

    For jeg var i godt humør, husker jeg.

    Så jeg valgte å heller gå langs stranda bortover, til Sand da.

    Da jeg gikk forbi sommerhuset til Øystein Andersen og dem, så så jeg det, at bilen til faren til Øystein, (Kai), stod der.

    Jeg lurte på om Øystein var med, og banka på, eller ringte på, der.

    Kai åpna døra.

    Han hadde svetteperler i panna, og stod der sammen med en negerungdom, på min alder.

    Negeren snakka engelsk, og spurte Kai om jeg også skulle være med, på engelsk.

    ‘No’, sa Kai, til han negeren da.

    Også sa han at Øystein ikke var der, til meg.

    Jeg gikk så bort til Ågot, uten å fortelle det her til noen.

    Unntatt til faren min.

    Jeg fortalte om det til faren min, en uke eller to seinere kanskje.

    At han Kai hadde vært i huset til kusina til faren min, på Sand, med en ung neger da.

    For å ha sex sikkert, virka det som for meg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Espen Melheim dukka opp på døra mi, på den her tida, (høsten 1988), en gang.

    Han ville av en eller annen grunn at vi skulle kjøre inn til Drammen, i sin mors gamle, oransje Opel da.

    Jeg ble med på det, for jeg hadde vel ikke noe annet å gjøre.

    Jeg hadde ikke så mange kamerater heller, for å si det sånn.

    Da vi hadde kjørt i cirka 10-20 meter, så dukka Christell opp.

    Christell gikk mot Gamlehjemmet, av en eller annen grunn.

    (Virka det som for meg ihvertfall).

    Espen sa at jeg skulle spørre Christell om hu ville være med.

    Så jeg spurte henne om det da.

    Og Christell ble med.

    Vi dro på Bowlinga, på Åssiden, (hvor min klassekamerat, på Gjerde, Kjetil Johansen, fra Asker, senere ble Daglig Leder vel.

    Ettersom hva Magne Winnem og Andre Willassen fortalte.

    En gang på midten av 90-tallet vel).

    Christell gikk ved siden av meg, inn der.

    Med Espen Melheim, litt bak.

    Da satt det noen gutter der, i inngangspartiet, på Bowlinga.

    Som sa noe sånt som at ‘den stygge gutten og den fine dama’, om Christell og meg da.

    Noe sånt.

    Vi spilte vel litt biljard der, eller noe.

    (Som jeg pleide å spille i Weymouth, sammen med Kenneth Sevland og dem, noen ganger, et par år før det her).

    Så kjørte Espen Melheim tilbake til Bergeråsen.

    Men denne gangen rundt Sande.

    Veien rundt Sande, (på E-18), tok omtrent like lang tid, som å kjøre på den svingete Svelvikveien.

    Men Svelvikveien går langs Drammensfjorden.

    Det var Svelvikveien, som Fru Landhjem, butikkdama i Larvik, syntes var så fin å kjøre.

    For det var så fin utsikt, til fjorden der da.

    Så hu pleide å kjøre omvei, bare for å få se den utsikten, når hu skulle til Oslo, husker jeg at hu sa en gang.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Da vi nærmet oss avkjøringa til Berger, på E-18.

    Så sa Christell det, at her bor, (et guttenavn, som jeg ikke husker nå), også kjørte Espen Melheim inn der.

    Denne gutten bodde på en slags gård vel, som lå på venstre side av E-18, når man kjørte fra Drammen mot Sande.

    Dette var like etter Rølleshaugen, eller noe, tror jeg.

    (Eller ihvertfall etter Da Capo pizzarestaurant, hvor Ruth Furuheim jobba, husker jeg fra en gang vi spilte fotballkamp mot Nordre Sande og hennes sønn, Per Furuheim var med.

    Da fikk vi gratis pizza, på Da Capo pizzarestaurant, langs E-18 vel, husker jeg.

    Fra mens jeg gikk på barneskolen, eller noe, vel).

    Men men.

    Det gikk en rett grusvei, et par hundre meter vel, fra E-18 og til det huset da, hvor Christells venn bodde.

    Noe sånt.

    Så kjørte Espen Melheim og jeg videre til Bergeråsen uten at det ble sagt stort vel.

    Men i ettertid så kan man jo mistenke at dette var en slags plan, i samarbeid, mellom Christell og Espen Melheim da.

    Og kanskje også med de fra Åssiden, på bowlinga der, som prata dritt om meg, da jeg gikk inn der.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Espen Melheim kom også på døra mi, en tid etter dette igjen, og sa at han skulle kjøpe seg en kasse juleøl.

    Også lurte han på om han skulle kjøpe med en kasse, (klasse 3 juleøl vel, som fantes i butikkene, på den her tiden), for meg, i samme slengen.

    Jeg jobba jo på CC Storkjøp, så jeg fikk jo flere tusen i lønn, hver måned.

    Samtidig som at jeg slapp å betale husleie, på Bergeråsen der, siden faren min eide huset.

    Så jeg hadde jo fint råd til en sånn kasse med juleøl, så jeg sa ja til det.

    Og så satte jeg den kassa, i den ene boden, (hvor jeg hadde satt vin en gang, noen år før det her da).

    Men jeg er ikke noen dranker akkurat, så den kassa ble vel stort sett stående urørt.

    Men det var noe eget over det, må jeg si, å en sånn kasse med ganske sterk juleøl stående, i leiligheten, et par måneder før jul da.

    For dette var vel før snøen kom.

    Så Espen Melheim var ganske tidlig ute med juleøl-kjøpinga, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Noen uker etter dette, så kom plutselig Christell på døra mi, kvelden før vi hadde en planleggingsdag, på Gjerdes Videregående.

    Christell sa det, at Nina Monsen var på besøk, (fra Romsås), hos onkelen sin, i Ulvikveien, og Nina Monsen lurte på om jeg ville være med opp dit da.

    Jeg ble med Christell opp dit, og spurte om jeg kunne ta med noen øl.

    Det var greit, mente Christell da.

    Jeg hadde jo ikke sett hun Nina Monsen så mye, siden den episoden i niende klasse, når hu tok meg på balla, og trodde at det var pikken.

    På den samme tida som Odd Einar Pettersen satte seg på fanget mitt, på ungdomsskolen.

    Og jeg tok bussen hjem da, og møtte Nina Monsen, når hu skulle på Prima.

    Og hu trodde jeg hadde skulka da.

    Mens jeg egentlig bare dro hjem, i protest, siden jeg hadde blitt så ydmyket, av vel cirka 100 kilo tunge Odd Einar Pettersen, som satt seg oppå meg, og jeg selv, (som vel bare veide halvparten), hadde ikke så mye å stille opp mot, mot den store klumpen av for det meste muskler vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg satt oppe hos onkelen til Nina Monsen da, i en slags peisestue der, tror jeg.

    Noe sånt.

    Det var første gangen, som jeg hadde vært på besøk, i det huset.

    Onkelen var ikke hjemme, det var bare Nina Monsen, søstera mi Pia, og Christell, som var der.

    Etterhvert så dro Christell hjem.

    Det ble ikke sagt så mye der, jeg satt bare der og drakk litt, mens vi så på TV vel.

    De jentene ville ikke ha noe å drikke da.

    Så skulle Pia hjem, og da måtte nesten jeg gå hjem og.

    Og Nina Monsen, hun hadde fått seg en schafer-hvalp.

    Så hu gikk sammen med oss, bort mot Gamlehjemmet, for hu skulle gå tur med bikkja da.

    Selv om det var seint.

    Pia fortsatte ned Havnehagen, (ned til Haldis), mens Nina Monsen og jeg, vi gikk oppover Leirfaret/Hellinga der da.

    Når den veien delte seg, så gikk Nina Monsen bort mot Gamlehjemmet da, mens jeg gikk opp mot Leirfaret 4B da.

    ‘Skal du ha en øl eller’, spurte jeg.

    ‘Ok’, sa Nina Monsen.

    Noe sånt.

    så ble bikkja med oss inn, i stua, i Leirfaret 4B der da.

    Jeg henta noen øl, i den kassa, som stod i boden da.

    (Sånn som faren min pleide å gjøre.

    Han pleide ikke å ha øllen i kjøleskapet.

    For han hadde kanskje ikke plass der.

    Men han hadde øllen sin i garasjen til Haldis.

    Faren min mente vel også det, at øllen ikke skulle stå for kaldt.

    Men at det ble passe temperatur, hvis den stod i garasjen da.

    Noe sånt).

    Nina Monsen begynte å kikke på en videokassett, med musikkvideoer, som jeg hadde tatt opp, siden vi hadde fått Super Channel, tidligere i 1988, var det vel.

    Hu satt oppå fanget mitt, i den blå sofastolen, som stod der den ‘konge-skinnstolen’, til faren min, hadde stått før.

    For hu ville sitte på fanget mitt da, av en eller annen grunn.

    Så var det fjernkontroll, til den nye videospilleren min, som Espen Melheim hadde dratt meg inn til Oslo, for å kjøpe, et par måneder tidligere da.

    Og så ville hu Nina Monsen se på den musikkvideoen, som het ‘Everlasting Love’, med Sandra, igjen og igjen da.

    Og jeg var jo ganske brisen, så da begynte jo jeg å klå litt på Nina Monsen, mens hu satt oppå fanget mitt da, og dreiv på med fjernkontrollen.

    Og plutselig så hadde klart å få hånda mi så langt ned i trusa på henne, at jeg kjente at en finger fant et ganske vått og varmt hull nedi der.

    ‘Er det fitta’, spurte jeg, litt sånn i halvfylla da.

    Ja, det var det da, sa Nina Monsen.

    Og spurte om hvor mange jenter, som jeg hadde liggi med.

    ‘Fire jenter i Sande’, sa jeg.

    Men det var jo bare jug.

    Jeg hadde jo aldri hatt sex med noen før, i det hele tatt.

    Jeg hadde aldri fingra med ei fitte før, for å si det sånn.

    Og Nina Monsen, hu var jo født i 1971, så hu var bare et år yngre enn meg da.

    Så hu var 17 år, så det var, mer eller mindre, ‘fritt fram’, tenkte jeg.

    Jeg var jo flau, siden jeg var så seint i puberteten, og kun hadde hatt hår på tissen, i et drøyt år.

    Det var derfor jeg hadde holdt meg unna jenter, i mange år, mens jeg gikk på ungdomsskolen, for eksempel.

    Ikke fordi jeg var redd for dem.

    Men fordi jeg syntes det var så flaut, at jeg var så seint ute med å få hår på tissen da.

    Så jeg hadde ikke lyst til å vise fram tissen min til noen da, før jeg hadde fått hår på den.

    Men nå, høsten 1988, så hadde jeg jo klint med tre pene jenter, (eller for det meste pene), i Brighton og på Petter Wessel, i månedene før det her da.

    Så nå begynte selvtilliten min å øke litt, på dette området.

    Og da jeg fikk lov å fingre Nina Monsen, så ville jeg jo ikke miste denne nyvunnede, (og vel ganske skjøre), selvtilliten min, med en gang da.

    Jeg var redd for det, at hvis jeg hadde fortalt sannheten, til Nina Monsen, om at jeg var jomfru.

    Så ville hu kanskje ha syntes at jeg var ‘døll’, og ikke latt meg leke mer med fitta hennes, for å si det sånn.

    Vi hadde det jo ganske hyggelig der, med musikkvideoer, på TV-en og med klasse tre Aass juleøl, osv.

    Og jeg var litt full da, så jeg bare sa noe, for å si det sånn.

    Så sa Nina Monsen det, at ‘det er noe spesielt med fitta mi, skjønner du, jeg har blitt voldtatt’.

    Noe sånt.

    Så sa jeg det, at det kan man vel ikke merke på fitta di nå.

    Noe sånt.

    For jeg begynte å bli litt kåt da, av å ha hu Nina Monsen på fanget.

    Og jeg vet ikke hvorfor hu begynte å prate sånn.

    Om voldtekt osv., men men.

    Jeg hadde vel noen kondomer, som jeg hadde kjøpt for moro skyld, liggende på det gamle rommet mitt, eller noe, mener jeg.

    Og Nina Monsen begynte å suge meg da, mens jeg lå på gulvet, der spisestuebordet skulle ha stått cirka, i Leirfaret 4B da.

    Etter at jeg hadde tatt på en kondom, tror jeg.

    Hu dreiv og knipsa på bikkja si, husker jeg, litt som fra en døs.

    For det var første gangen jeg fikk pikken min sugd, så jeg gikk vel nesten inn i ekstase, tror jeg.

    Bortsett fra at jeg var jo i puberteten.

    Så jeg hadde runka som bare faen, like før det her, av en eller annen grunn.

    Så jeg hadde klart å få noen sår, på pikken, (av for mye runking), så det var ikke så deilig, å bli sugd, for Nina Monsen fikk noen ganger borti tenna sine, der jeg hadde sår på pikken da.

    Da klagde jeg, men da sa hu Nina Monsen det, at ingen av de guttene hu hadde sugd før, hadde klaget.

    (Enda hu bare var 17 år).

    Jeg tror vi må ha pult litt, i stua og, for jeg mener å huske det at Nina Monsen sa til meg, at ‘jeg har kjent større faktisk’.

    Jeg mener det var i stua, at hu sa det.

    For hu trodde vel at pikken min var kjempestor, etter å ha tatt meg rundt balla den gangen, som jeg gikk i niende klasse, mens hu trodde at det var rundt pikken min hu tok da.

    Den gangen som Kjetil Holshagen og venninna til Nina Monsen, (ei med mørkt hår vel), fra Romsås, var på besøk hos meg, i Leirfaret 4B da.

    Det var inne på ‘hoved-soverommet’ at Nina Monsen hadde tatt meg rundt balla, den gangen.

    Jeg ble redd for den den unge schaferen, som var i stua, mens jeg lå på de brune og hvite, psykedeliske 70-talls vegg-til-vegg teppeflisene, som Stenberg-familien hadde lagt der vel, og ble sugd da.

    For jeg vet ikke hvorfor Nina Monsen knipsa på bikkja, innimellom mens hu sugde meg, mens hu satt på knæra over meg, mens jeg lå på ryggen der da.

    Jeg syntes det virka litt risikabelt.

    Hva hvis bikkja trodde at pikken min var ei pølse, eller noe?

    (Jeg husker en gang, som jeg var nede hos Haldis, noen år før det her.

    Og da hadde mora til Gry Stenberg, (ei dame med mørkt hår), sagt til Haldis det, at Truls, (en grå og hvit katt vel, som Gry og dem hadde), hadde liggi i senga til foreldrene til Gry Stenberg, og hadde biti faren til Gry, Roger Stenberg, i tissen, sånn som jeg skjønte det, fra pratinga til Haldis og Fru Stenberg da, nabokonene, mer eller mindre, i Havnehagen).

    Men men.

    Jeg prøvde å få Nina Monsen, til å bli med inn på hoved-soverommet der, og prøve om det var så digg, å ha sex i vannsenga, som Haldis og faren min pleide å si, til kundene, i Vannsengbutikken, i Drammen.

    ‘Ikke vannsenga’, sa Nina Monsen.

    Jeg syntes at hu var litt kjedelig, det måtte da være artig å prøve å ha sex i vannsenga, mens vi først holdt på, mener jeg.

    Men jeg gadd ikke å krangle.

    Jeg sa det var greit.

    Og dro henne med inn på det gamle soverommet mitt, (det som hadde tilhørt søstrene Gry og Hege Stenberg, før faren min kjøpte leiligheten der, i Leirfaret 4B da).

    Der prøvde vi misjonærstillingen, i senga da.

    Vi holdt på ganske lenge, husker jeg.

    Og det gikk vel ganske greit vel.

    Nina Monsen var nok ikke så pen som Christell, men de fleste 17-år gamle jenter er vel ganske fine.

    Så hu var helt grei å debutere med, syntes jeg.

    Hu hadde vel ganske normal kroppsform.

    Hu var ikke så tynn som Gry Stenberg.

    Og hu var ikke feit heller, må jeg si.

    Hu hadde hofter og pupper og alt som hørte med da.

    Så sånn var det.

    Så ville jeg prøve noe mer, mens jeg først holdt på.

    Jeg ville prøve å ta hu bakfra.

    Og det fikk jeg lov til etterhvert.

    Så hu satt rumpa i været, i den gamle enkeltsenga mi da, i det minste soverommet der, i Leirfaret 4B.

    Men jeg hadde ikke så bra teknikk, på å knulle bakfra, så det funka bare sånn halvveis.

    Jeg tror jeg hadde klart meg bedre nå, for å si det sånn.

    Uten at jeg skal spekulere for mye i det.

    Nå hadde visst Nina Monsen tatt selvmord, i år 2000, eller noe, sa søstera mi, seinere det året, da vi skulle i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, i Gol, sommeren år 2000, var det vel.

    Etterhvert så bytta vi stilling igjen.

    Vi hadde vel sex i tilsammen 2-3 timer, tror jeg.

    Vi var begge ganske fulle, men ikke så fulle at vi måtte spy akkurat.

    Nina Monsen var vel nesten edru, tror jeg, etter å ha drukket bare en øl, eller noe, vel.

    Jeg lå oppå henne, i misjonærstillingen, en stund til da.

    Og så mista jeg ereksjonen, husker jeg.

    Uten at noen av oss hadde fått orgasme vel.

    Så jeg ville bli ferdig med det her da.

    Nina Monsen lot som om hu hadde sovna og.

    Hu hadde jo sugd pikken min så mye, inne i stua, så jeg regna med det, at det var greit for henne, å suge meg litt mer.

    Men kondomen holdt vel på å falle av pikken, eller noe, siden jeg mista ereksjonen.

    Men jeg hadde blitt ganske kåt da, av all den her sexen.

    Og så for meg det, at jeg kom til å ha mye sånn her sex, framover, siden jeg endelig hadde fått meg hår på tissen, osv.

    Så jeg tok av kondomen da, og putta tissen min mot leppene til Nina Monsen, som lå med øya igjen, på ryggen, i senga mi da.

    Plutselig, så åpna Nina Monsen øynene, og liksom sugde skikkelig inn tissen min da.

    Hu svelga den vel nesten omtrent.

    Altså at hu liksom sugde den sånn at den ble elastisk og gikk forbi drøvelen hennes kanskje.

    Noe sånt.

    Det føltes ihvertfall veldig godt, husker jeg.

    Og jeg besvimte, husker jeg.

    Nina Monsen holdt munnen oppe.

    Hun liksom åpnet kjevene da.

    Det er mulig at det var derfor jeg besvimte.

    Så falt jeg naken, mot gulvet, på det lille soverommet, i Leirfaret 4B.

    Så klappet Nina Monsen kjevene sammen, med et smell, tror jeg.

    Jeg våknet ihvertfall igjen og fikk tatt meg for.

    Men da var jeg jo halvveis nede mot gulvet, så pikken min var ute av kjeften hennes da, for å si det sånn.

    Jeg vet ikke om hu bare kødda med meg.

    Eller om hu prøvde å bite av meg pikken.

    Eller om jeg husker det feil, for jeg var litt full, trøtt, og i ekstase og jeg besvimte jo også.

    Hu sa jo det, mens vi holdt på, at fitta hennes hadde blitt voldtatt og at hu hadde kjent større pikker, og at andre gutter som hu hadde sugd før, aldri hadde klaget på suginga hennes.

    Så sånn var det.

    Og en gang, da de var sånn 8-9 år vel.

    Så hadde jo Christell og Nina Monsen sagt til meg.

    Da vi lekte i huset til Haldis, og de låste seg inne på doen.

    Da de åpna døra, så sa det det, at onkelen til Nina Monsen hadde tilbudt henne penger, for å suge tissen hans.

    (Sa Christell da).

    Så det er mulig at det var sånn det hang sammen, at onkelen hennes hadde voldtatt henne.

    Hva vet jeg.

    Jeg syntes det var litt ekkelt, at Nina Monsen hadde blitt voldtatt.

    Men samtidig så tynget det meg, å være så sent ute, med å få hår på pikken og debutere seksuelt.

    Jeg hadde jo alltid vært den, som var først ferdig med matteboka, osv., på skolen.

    Så å være seint i puberteten, og seint ute med å ha sex, det taklet jeg dårlig.

    Det gjorde at jeg fikk dårlig selvbilde husker jeg, og det tæret på meg.

    Så derfor var jeg så ivrig, på å debutere seksuelt, og få den seksuelle debuten overstått.

    At jeg ga faen i det, om Nina Monsen sin fitte, (som hun sa), hadde blitt voldtatt.

    Bare jeg fikk lov til å pule med fitta hennes, så var jeg veldig fornøyd, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg syntes sånn halvveis, (jeg var jo nesten i en ørske, fra å ha flere timer sex, med Nina Monsen), at jeg så en guttegjeng.

    (Jan Stadheim og de?).

    Som stod utafor vinduet mitt, på det gamle soverommet mitt, i Leirfaret 4B, og så inn, når jeg hadde sex med Nina Monsen.

    Men det er mulig at jeg så halusinasjoner.

    Jeg var jo litt full, etter den sterke juleølen, (som var klasse tre, som jeg ikke var vant til å drikke).

    Og jeg var jo litt trøtt og, og dette var jo den første gangen jeg hadde sex, så jeg var vel sånn halvveis i ekstase og da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så ville Nina Monsen låne badet mitt, av en eller annen grunn.

    Der var hu i 20-30 minutter kanskje vel.

    Så ville hu ha noen sigaretter.

    Jeg ga henne tre sigaretter vel.

    Fra en tipakning, som jeg røyka sånn halvveis fast fra vel.

    Så hadde jeg to-tre-fire sigaretter igjen selv og.

    Så dro Nina Monsen opp til onkelen sin med bikkja si da.

    Det hadde blitt ganske seint.

    Klokka var kanskje 3-4 om natta da, eller noe.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg fikk telefonnummeret hennes, mener jeg.

    Og jeg ringte henne, en uke seinere kanskje.

    Og vi møttes i Oslo, for å se ‘Who framed Roger Rabbit’, på Eldorado kino.

    Jeg husker at vi stod nederst i Karl Johan, utafor Burger King der.

    Og Nina Monsen møtte en gutt hu kjente, og begynte å prate med han.

    Men det syntes jeg ble litt flaut/dumt.

    Vi var jo tross alt på date.

    Så jeg morska meg litt opp da.

    Jeg kjøpte en singel, i platebutikken på Arkaden, som var en sang jeg hadde sett på Super Channel.

    Nemlig Deacon Blue med ‘Real Gone Kid’ vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Nina Monsen sa, mens rulleteksten gikk over lerretet, på Eldorado Kino, etter Roger Rabbit, at ‘jeg fikk dessert ihvertfall’.

    Uten at jeg skjønte om hu mente at hu hadde fått dessert i munnen, da hu sugde meg så godt, helt på slutten av sex-en vår, på Bergeråsen, en uke eller to, før det her.

    Eller om hu mente det, at kino-en var dessert-en.

    Så jeg svarte ikke noe.

    Men jeg fikk et julekort av henne, med noen klistremerke-stjerner på, som noen la i gangen min, på Bergeråsen.

    (Med bilde av henne og schafer-hvalpen på, mens de stod oppå gangbrua, ved Berger skole).

    Jeg syntes ikke at Nina Monsen var så fin liksom.

    (Selv om hun var helt greit liksom).

    Og når jeg først hadde begynt å ha sex, så ville jeg jo gjerne ha sex med flere andre damer og.

    Sånn at jeg fikk ‘frest’ fra meg litt liksom.

    Før jeg ble sammen med ei dame.

    Jeg skulle jo flytte til Oslo, noen måneder etter det her, for å studere.

    Og dette med Nina Monsen, det skjedde jo i november/desember 1988.

    Så dette var like før russetida.

    Og søstera mi Pia, hu flytta også opp til meg, i Leirfaret 4B, like etter at jeg hadde hatt sex med Nina Monsen.

    Og jeg hadde også kjøretimer, jobbing på CC Storkjøp og skolen og russekroer, osv. da.

    Og Pia hadde også en venninne, som het Cecilie Hyde, fra Svelvik, (ei lav, mørkhåra ei, som var på min alder), som også flytta inn, hos meg, i Leirfaret 4B, må jeg nesten si.

    Så dette med Nina Monsen, det gikk litt i glemmeboka da, for å si det sånn.

    For da dro jo Pia med Monika Nebel, (som var innom hos meg, og sa at jeg hadde samme stereoannlegg, som dem, men at deres var montert annerledes, når det gjaldt om kassettspilleren eller radioen stod øverst), og ofte hele Lyche/Depeche-gjengen, fra Drammen, hjem til meg.

    Så jeg mista kontakten, med Nina Monsen.

    Og syntes det var flaut, da Pia ga meg det julekortet, fra henne.

    For jeg likte ikke å prate med søstera mi om sex, og sånn, liksom.

    Så jeg sa bare ‘hvorfor sender hu meg det da’, til søstera mi da.

    Og prøvde å late som ingenting da.

    Og da jeg flytta til Oslo, høsten 1989, og bodde de første dagene der, i Haldis sin leilighet, (som stod tom), i Uelands Gate, ved Kiellands Plass, i Oslo.

    Så ringte jeg Christell, fra telefonkiosken, på Kiellands Plass.

    Så spurte jeg henne, om jeg kunne få telefonnummeret til Nina Monsen.

    (Som jeg tydeligvis hadde kasta, eller rota bort, under russetida da).

    Men nei, Nina Monsen hadde flytta til Lillehammer, sa Christell da.

    Uten at hu sa noe om hvorfor hu hadde gjort det.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Etter dette så traff jeg bare Nina Monsen en gang.

    Det var på Stovner Senter, i Oslo, mens jeg var i militæret.

    Det vil si skoleåret 1992/93.

    Jeg var i infanteriet, i Geværkompaniet, som det het, i Elverum.

    Da jeg flytta til Oslo, skoleåret 1989/90, så hadde jeg kontaktet Folkeregisteret, for å få meg min egen adresse.

    For jeg ville ikke stå oppført som student, med egentlig addresse hos Haldis.

    For da var det sånn, at jeg kunne risikere å ikke få brev, osv.

    (Jeg prata jo aldri med Haldis, og når det gjaldt brevene om jeg kom inn på videregående, som dukket opp om sommerne.

    Så pleide de å havne i postkassa til Haldis, av en eller annen grunn.

    Og da måtte jeg drive å rote i postkassa til Haldis selv, som var full av aviser kanskje.

    Siden hu kanskje var på ferie, eller noe sånt).

    Så jeg ville ha min egen adresse, og mitt eget familienummer da, ble det vel til at jeg fikk.

    Så det har jeg hatt siden våren 1990, var det vel.

    For jeg ville ikke være avhengig av faren min og Haldis, som behandlet meg værre enn Askeladden, må jeg vel si, under oppveksten.

    Siden jeg måtte bo alene, osv.

    Grunnet at jeg fikk egen adresse, hos Folkeregisteret, i 1990, (og ikke faren min eller Haldis sin).

    Så skulle jeg ikke til Nord-Norge i militæret likevel.

    Men til Elverum.

    Siden jeg da ble regnet som å være fra Oslo, og ikke fra Berger/Drammen.

    Så det ble forrandra.

    Jeg skulle egentlig vært først i Fredrikstad, på tre måneders rekruttskole, i infanteriet, og så til Nord-Norge, i ni måneder.

    Men etter at jeg fikk eget familienummer, hos Folkeregisteret, så ble det til at jeg skulle til Geværkompaniet, (en stående Nato-styrke), i Elverum, i tolv måneder.

    Dette utsatte jeg et par-tre år.

    Siden jeg var så tynn og rimelig bortskjemt, etter å ha hatt egen leilighet, siden jeg var ni år.

    Og jeg hadde blitt mye mobbet på skolen og blitt utfryst av familien min da.

    Så jeg var ikke klar for infanteriet, (som Andre Willassen sa at var det tøffeste, innen Forsvaret), rett etter videregående.

    Nei, jeg måtte ha et par-tre år til på meg, for å forberede meg, siden det ble som en tøff overgang for meg, å måtte bo på åttemanns-rom, i militæret, etter å ha hatt min egen leilighet, siden jeg var ni år.

    Jeg hadde vært veldig selvstendig, og å spise fisk og annen kantinemat, og gå med kløende ullklær, det bydde meg imot, rett og slett.

    Og jeg hadde jo nesten ikke gått på ski, siden jeg var guttunge.

    Siden jeg hadde noe tråe, smørefrie glassfiberski, og siden faren min og Haldis aldri gikk på langrenn, for å si det sånn.

    Så jeg gruet meg fælt til militæret da.

    Etter det første året, i Oslo, så veide jeg 59-60 kilo.

    Jeg gikk ned 3-4 kilo, det første året jeg bodde i Oslo vel, siden jeg ikke fikk lov å lage mat, av Jorås-familien, på Abildsø, som jeg leide hybelleilighet av.

    Siden kona i huset, Berit, ikke tålte matlukt da.

    (Så jeg måtte kjøpte dyre burgere, i Oslo sentrum, i stedet for mer drøy mat, på Rimi Ryen, (en av nærbutikkene), for eksempel).

    Og jeg gikk på en privat høgskole, NHI, så studielånet varte ikke så lenge.

    Så jeg måtte gå på sosialen, de to-tre siste månedene, som jeg gikk det første året, på NHI.

    Jeg gikk på sosialkontoret, på Ryen, og fikk sosialstøtte, i to-tre måneder da.

    Noe som var veldig flaut, husker jeg.

    Men Pia hadde vært på besøk hos meg, på Abildsø, mener jeg, og sa det, at faren min hadde sagt det, at det var vel ikke meningen at han skulle betale leia, hver måned.

    Så jeg fikk det mye vanskeligere økonomisk, i Oslo, enn på Bergeråsen da, siden jeg i Oslo måtte betale husleie.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så da jeg var i militæret, i Elverum, så hadde en barbermaskin, som jeg hadde kjøpt, i en elbutikk, i Gågata, i Drammen, (var det vel).

    Etter at jeg hadde fått en av mine første lønninger, på CC Storkjøp.

    For Cecilie Hyde, (som delvis bodde hos meg, i Leirfaret 4B), hun sa en gang det, når vi satt oppe en kveld der, og pratet, Pia, Cecilie og meg.

    At noe av det værste hun visste, det var gutter som hadde sånn pubertetsbart.

    Så da kjøpte jeg meg en elektrisk Philips barbermaskin da, med to barberhoder.

    Til fire-fem hundre kroner, etter at jeg hadde begynt å jobbe på CC Storkjøp, og fikk noen tusen i lønn, hver måned.

    Så begynte jeg å barbere meg da, siden Cecilie Hyde hadde kommentert om pubertetsbart da.

    Selv om jeg ikke hadde lagt merke til det selv.

    Det var vel mest noen dun, som jeg hadde fått, i ansiktet, tror jeg.

    Så jeg begynte altså å barbere meg skoleåret 1988/89 da, mens jeg var atten år.

    Så sånn var det.

    Men mens jeg var i militæret, skoleåret 1992/93, så slutta den barbermaskinen helt å virka.

    Og jeg skulle kjøpe meg en ny barbermaskin, en frihelg, som jeg var tilbake på Ungbo, på Ellingsrudåsen, (hvor jeg hadde bodd i litt over et år, på den her tiden).

    Og da tenkte jeg en stund, på hvor jeg kunne dra, for å kjøpe barbermaskin.

    Og valget falt til slutt på Stovner Senter da, som var et ganske stort kjøpesenter, som man kunne ta T-banen til, fra Ellingsrudåsen da, (selv om man måtte først ta t-banen til Tøyen, og så bytte der, for å ta T-banen opp Groruddalen igjen, men nå på den andre dalsiden, opp mot Vestli da.

    Forbi Romsås blant annet, hvor Nina Monsen bodde da).

    Men før jeg fant noen butikk, på Stovner Senter, som solgte barbermaskiner.

    Så gikk jeg nesten inn i Nina Monsen og typen hennes.

    Dette var en kar fra Vestlandet, eller noe, vel, som var EU-motstander, husker jeg.

    Nina Monsen inviterte meg med dem, til en kafeteria, i kjelleren, på Stovner Senter.

    Der ble samboeren til Nina Monsen, og jeg, sittende og diskutere EU, rimelig høyrøstet, husker jeg.

    Jeg var for EU, for jeg trodde at det kom til å bli billigere mat, osv.

    Og jeg syntes det var bra, hvis man kunne jobbe i utlandet, osv.

    Men han kavaleren til Nina Monsen, han var veldig mot EU da.

    Så vi hadde en veldig høylytt EU-diskusjon, på Stovner Senter der, husker jeg, i en halvtime, eller time, eller noe da.

    Om kvelden, den lørdagen, så avtalte vi, å dra på byen, i Oslo, vi tre da.

    Jeg fikk telefonnummeret til Nina Monsen, og ringte henne, fra telefonkioskene, i tredje etasje, på Oslo City der.

    Men da hadde de forrandra planene, og de ville ikke dra på byen med meg, likevel.

    Av en eller annen grunn.

    Sa Nina Monsen da.

    Og det var det siste jeg prata med henne.

    Søstera mi Pia, fortalte seinere på 90-tallet, at Nina Monsen hadde fått unger og flytta til Bergeråsen vel.

    Men jeg var jo aldri på Bergeråsen, for faren min solgte Leirfaret 4B, og farmora mi flytta etterhvert til sykehjem, i Svelvik.

    Så jeg så aldri Nina Monsen noe mer, etter det her da.

    Og mens vi kjørte forbi Vassfaret cirka, Pia, hennes sønn, (med Keyton fra Somalia), Daniel, og meg, i min svart metallic, Ford Sierra.

    Sommeren år 2000 vel.

    På vei til bryllupet til Hege og Jan Snohøj, på et hotell, i en dalside, ved Gol.

    Som søstera mi hadde fått overtalt meg til å være med på, noen måneder tidligere.

    Så fortalte søstera mi meg, at Nina Monsen hadde tatt selvmord da.

    Dette var mindre enn et år etter at mora vår hadde dødd vel.

    Så det var rimelig trist, husker jeg.

    Søstera mi hadde jo ikke bodd på Bergeråsen, når Nina Monsen, (som Christell kalte for Nasse Nøff), hadde bodd der.

    Så Pia visste vel ikke det, at jeg hadde klint med Nina Monsen, tre-fire ganger vel, under oppveksten.

    Og hu visste nok ikke det, at Nina Monsen hadde tatt meg rundt balla, og trodd at det var pikken.

    Og sagt at ‘såå big’, eller noe sånn, om balla mi, som hu trodde var pikken.

    Og søstera mi visste nok ikke det, (jeg hadde ikke fortalt det ihvertfall), at i den senga, som hu sov i, etter at hu flytta opp til meg, i Leirfaret 4B.

    Der hadde Nina Monsen og meg, hatt sex, i en time eller to, (etter å ha hatt sex i stua), noen uker før søstera mi tok over den senga.

    Jeg hadde ikke fortalt om det her til noen.

    Unntatt til Henrik, en kar som jobba på CC Storkjøp, på gølvet der.

    (En som var fra ut mot Krokstadelva der, tror jeg).

    Han fortalte jeg det til, da han sa det, at jeg aldri hadde hatt sex, (eller noe).

    Han mobba liksom da.

    Da kunne jeg stolt si det, at jo jeg hadde sex på tordag i forrige uke, eller noe da.

    Så jeg var heldig med timingen der.

    Og Henrik viste meg seinere det, at han hadde en slags sex-kontrakt, med dama si.

    Dama hans det var hu dama som sjekka at alle gutta hadde gule underbukser, på frateret, ved Drammen Gym, forresten, (fortalte Henrik meg en annen gang).

    Frateret var en slags sær sermoni, hvor alle som skulle være med i en studenklubb, måtte gå i dress, med gule underbukser.

    Og pule med eksosrør og levere og sånn, mens de gikk fra Bragernes kirke, og til Strømsø, med en eldre elev, som ‘plageånd’ da.

    Ei jente skulle sjekke at alle hadde gule underbukser.

    Og hu jenta var dama til han Henrik, kollegaen min fra CC Storkjøp da, skjønte jeg, på han Henrik da.

    Henrik likte ikke å klippe seg.

    For hvis han så ‘noldus’ ut, etter en tur til frisøren, så fikk han klage fra dama, husker jeg at han nevnte.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Det var søstera mi Pia, og Cecilie Hyde, som visste om hva det frateret, ved Drammen Gym var, og som tok meg med, for å se på det her da, en ettermiddag/kveld, dette skoleåret, som jeg gikk på Gjerdes Videregående, i Drammen, da.

    Så sånn var det.

    Jeg fikk jo ikke da kjøpt meg noe barbermaskin, på Stovner Senter, i 1993.

    Fordi jeg ville ikke risikere å møte han typen til Nina Monsen noe mer, på Stovner Senter, den dagen.

    For vi krangla jo så fælt, om EU da.

    Og det er mulig at vi krangla helt til de stengte og.

    Det er mulig.

    Men den første dagen, i militæret, så hadde vi fått en gratis barberhøvel, av merke Gillette, av militæret da.

    Så etter dette, så begynte jeg å barbere meg med barberhøvel og barberskum, i et år eller to, var det kanskje.

    Før jeg fikk kjøpt meg en ny, ganske bra, barbermaskin da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men nå er klokka snart to om natta, her på hostellet.

    Så jeg får vel ta en pause med skrivinga vel.

    Men det var fortsatt mye mer som skjedde, det året jeg var russ, i Drammen.

    Så jeg får fortsette å skrive om dette, en av de neste dagene.

    Vi får se om jeg får til det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 53: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 3)

    De ettermiddagene, som jeg ikke jobbet på CC Storkjøp, så pleide jeg å gå å kikke litt noen ganger, i butikkene, i Drammen sentrum.

    På bokhandelen/kontoravdelingen, i varemagasinet Lyche, (der jeg hadde rappa den blå adresseboka).

    Så så jeg plutselig en dag, at de solgte noen finurlige lekeballer, av blå latex, eller om det var noe annet gummimateriale som silikon.

    Noe sånt.

    Denne ballen, den var delt i to, og materialet var veldig mykt og klebete da, (kunne jeg kjenne gjennom pakningen).

    Tenåring som jeg var, så tenkte jeg jo straks på et par bruksområder, for denne dingsen.

    Og kjøpte en i kassa der da.

    På vei ut av Lyche, så møtte jeg Aina, (som pleide å være naboen min, før hun flyttet til Sande), som gikk inn i kontorrekvesita-avdelingen der, mens jeg gikk ut derfra.

    Aina gikk der sammen med en venninne.

    Aina var så lav, syntes jeg.

    Hun hadde liksom sluttet å vokse.

    Men frisyren hennes var høy, husker jeg, og den kledde henne ikke så bra, som hennes tidligere frisyre, syntes jeg.

    Aina gikk der, i tospann, må man vel si, med hu venninna da, (som sikkert var fra Sande).

    Aina og jeg, kjente begge igjen hverandre, og begge nikket, (som skikken var, på Berger), da vi gikk forbi hverandre.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tenkte jo det, at jeg kunne bruke den ballen, som sexleketøy.

    (Siden jeg ikke hadde hatt sex, og hadde kommet i puberteten).

    Noe som funket ganske bra.

    Hvis jeg fuktet den ballen, på en eller annen måte, på badet da.

    Men jeg syntes det var litt flaut, så jeg kastet den ballen.

    Men et par uker seinere, så angret jeg meg.

    Så kjøpte jeg en sånn ball til, en dag, som jeg ikke jobbet på CC da.

    Og da møtte jeg Christell, (av en eller annen grunn), på det samme stedet, som jeg hadde møtt Aina, da jeg kjøpte den første ballen da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg fant ut at hvis jeg tok en syltestrikk rundt de to halvdelene, av den blå silikon-ballen, og tok litt vann, såpe eller vaselin, (eller hva det var), på den ballen, så ble følelsen rimelig god da, i penis.

    Så det var mye bedre enn å runke, husker jeg at jeg syntes.

    Jeg håper at ingen kunne høre den lyden, av at jeg brukte den ballen som sex-leketøy, ut på gaten, i Leirfaret.

    Hvem vet.

    Men dette ga meg en tilfredsstillelse da, husker jeg, og gjorde at jeg slappet av litt kanskje.

    Og noen ganger gledet meg til å komme hjem fra skolen, i Drammen, sånn at jeg kunne leke med det improviserte sexleketøyet mitt da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men hvorfor de solgte en sånn ball, (som egentlig vel var en slags leke), i kontorrekvesita-avdelingen, det vet jeg ikke.

    Men det er det kanskje noen andre som vet.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Etter skolen så ville jeg ofte møte Christell eller Pia, i Drammen sentrum.

    Christell gikk dette skoleåret første året på videregående, allmenn, i Holmestrand.

    Hun hadde vel kanskje litt dårligere karakterer, enn Pia, som kom inn på allmenn, i Sande.

    Sande var jo den nærmeste skolen, fra Bergeråsen.

    Og de som gikk i Holmestrand, de gikk vel der, fordi de ikke kom inn i Sande, vil jeg vel tippe på.

    For det var jo kanskje 20-30 minutter ekstra med buss da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Christell dro meg en gang med på et ungdomsdiskotek, på Park Hotell, i Drammen.

    Der ville hun danse.

    Men det syntes jeg at gikk for langt.

    En stebror som danser med stesøstera si offentlig.

    Det ble litt feil, syntes jeg.

    Men en engelsk DJ der, mente visst at jeg var ‘homo’ da, eller noe, og slengte noen mobbende gloser, etter meg, på engelsk da, fra DJ-boksen.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En annen gang, så tok Christell med meg, da hu skulle kjøpe en burdaggave, til ei jente i klassen hennes, som ble 16 år.

    Christell kjøpte en kaktus, i en blomsterbutikk, i Strøget, i Drammen.

    Denne skulle hu barbere av piggene på, og så sette en kondom over.

    Dette var visst en ganske vanlig gave, å gi til jenter, som fylte 16 år da, mente Christell.

    Selv om jeg ikke skjønte så mye, må jeg innrømme.

    Men men.

    Pia, hu var med i en gjeng, som ble kalt Depeche-gjengen, eller Lyche-gjengen, og som hang i Drammen sentrum, (på Bragernes-sida), på ettermiddagene.

    Christell var mye i Drammen også siden hu mye bodde hos sin eldre halvbror, Jan Snoghøj, på Gulskogen, dette skoleåret.

    Pia bodde fortsatt på Bergeråsen, men hu hadde ikke så mange venner, på Sande Videregående da.

    Hu hang sammen med en gjeng med friker, i den Lyche/Depeche-gjengen da.

    Hennes venninne, Cecilie Hyde, fra Svelvik, var kanskje en av lederne, i den gjengen.

    Hyde var datter av en av min mors venninne, fra tiden før mora mi bodde på Hurumlandet vel, etter at min morfar begynte å jobbe som Kontorsjef i Hurum kommune, etter at han hadde vært Rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen.

    Og Hurumlandet, det er jo rett over Drammensfjorden, fra Svelvik.

    Så det var kanskje derfor at mora mi kjente så mange folk i Svelvik.

    Siden hun hadde bodd i flere år, i Hurum, det vil si for det meste i Holmsbu vel, og muligens også i Klokkarstua, som tenåring.

    (Selv om min mor fortalte meg lite om denne tiden.

    Hu nevnte at hu jobbet som au-pair i England, før hu traff faren min.

    Og hu nevnte noen ganger tiden da hu bodde i Stokmarknes, før foreldrene hennes flytta sørover.

    Men hva som skjedde da hu bodde i Holmsbu, (og i Klokkarstua), det nevnte hu aldri noe om, for meg, mens hu levde).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Pia ville jeg da ofte møte, i Gågata, i Drammen.

    Hvor hu pleide å henge da, etter å ha tatt bussen, inn til Drammen, etter at skolen hennes, i Sande, var ferdig.

    Ofte sammen med Cecilie Hyde vel.

    Jeg jobbet jo på CC Storkjøp, og der begynte vaktene mine klokken 16, var det vel.

    Så jeg ville da ofte gå til en kafeteria, og kjøpe meg en baguette, eller noe, før jobben begynte.

    Og da ville jeg noen ganger møte søstera mi, og resten av Lyche/Depeche-gjengen.

    For de hang ofte på kafeteriaene, på Bragernes sentrum da.

    Og da måtte jeg jo nesten sette meg sammen med dem, syntes jeg, siden Pia var søstera mi da.

    En gang, på Lyche, så kjøpte jeg en baguette.

    Så var Lyche-gjengen der, og de ble kasta ut da.

    Så sa søstera mi, til han som jobba der, at ‘å ja, skal du gå?’.

    Kanskje fordi at hu så at jeg dukka opp der, med en baguette og et glass brus da.

    Det er mulig.

    Men men.

    Så søstera mi var skikkelig ovenpå og ganske frekk/rappkjefta, som 17-åring, husker jeg.

    Pia jobba jo ikke, så det hendte at jeg ga henne en 50-lapp, eller noe.

    En gang tok jeg henne med på kino, og så ‘Die Hard’, med Bruce Willis, på Saga kino, (var det vel), i Drammen da.

    (Hvis det ikke het Snorre kino).

    Jeg ble etterhvert litt kjent med de som var i Lyche-gjengen, siden jeg møtte den gjengen, før jeg skulle på jobb, noen ganger da.

    Det var en som het Terje Bakken, som var pønker, og hadde svart pønker-frisyre da.

    Det var to nazister, (som søstera mi ufarliggjorde, ved å si at de var ‘søte’), som het Kjetil og Noah, mener jeg.

    Noe sånt.

    Det var en som het Andreas, eller noe, som solgte bakte poteter, på Bragernes Torg, i helgene.

    Og som sa at han var den første i Drammen, som begynte å gå med frakk, husker jeg.

    Noe sånt.

    Også var det ei jente, som het Heidi, som var rimelig lita, og som jeg lurer på om egentlig var en gutt.

    Siden hun hadde kinnskjegg, eller noe sånt.

    Ihvertfall hadde han/hun noe hår ved øret, som en annen i den gjengen, (en som var soss, eller glatt), som het Stian, poengterte.

    Det var også en som het Thomas Bille, i den gjengen, som ligna litt på han lyshåra i Depeche Mode kanskje.

    (Martin Gore, het han).

    Jeg begynte jo å høre litt på Depeche Mode og.

    Min fetter Ove, ga meg vel noen Depeche Mode LP-er til jul, det året, mener jeg å huske.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I klassen, så ble Magne Winnem, fra Røyken, han ble valgt til tillitsmann, husker jeg.

    I klassen vår, så var det mange storvokste folk.

    Og jeg hadde jo blitt mobbet av Odd Einar Pettersen, (som var storvokst), da jeg gikk på ungdomsskolen.

    Så da Ole Skistad, i klassen, begynte å mobbe Magne Winnem, (sånn det virka for meg).

    Så prøvde jeg å oppmuntre Winnem da, og sa til han, at han burde ikke bry seg om han.

    En tid etter dette, så spurte Winnem meg, om jeg ville bli med på Danmarkstur, med Petter Wessel.

    (Siden Winnem sa at familien hans hadde aksjer, i det firmaet som eide Larvik Line, så de fikk billige billetter da.

    De hadde vel ikke så mange aksjer, men de kjøpte noen aksjer da, sånn at de kunne nyte godt av disse billigreisene da.

    Noe sånt).

    Jeg var jo delvis fra Larvik, så jeg sa ja til dette, enda jeg ikke kjente Winnnem fra før dette skoleåret.

    Men Winnem og dem, de gadd ikke å kjøre om Berger da.

    Så jeg måtte møte dem på den bensinstasjonen, som ligger langs E-18, i Sande, der avkjøringa til Berger/Svelvik er.

    Så sånn var det.

    Da måtte jeg møte dem veldig tidlig, så jeg måtte da høre med min tidligere kamerat, fra Bergeråsen, Kjetil Holshagen.

    Om jeg kunne sove over hos han, som bodde like ved den bensinstasjonen.

    Og det fikk jeg lov til, selv om jeg måtte sove på gulvet, på badet dems, eller hvor det kan ha vært igjen.

    (Et slags tørkerom var det kanskje.

    Noe sånt).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så satt jeg på med Winnem, ned til Larvik da.

    Jeg hadde jo reist med Petter Wessel mange ganger, så dette var ikke noe nytt for meg liksom.

    Men jeg var litt sky for de Røyken-folka da.

    Jeg visste knapt hvor Røyken var hen, for å si det sånn.

    (Det ligger vel mellom Lier og Hurum, blir det vel.

    Steder jeg ikke var så ofte, for å si det sånn.

    Men men).

    Winnem sa det, at det var noen gratis parkeringsplasser, i Larvik, som det ofte var stor kamp om.

    Så han ville det, at jeg skulle gå ut av bilen og holde av plassen, eller noe, i tilfelle en annen bil, ville ha den parkeringsplassen.

    Noe som ikke gir så mye mening for meg nå.

    Men men.

    Det var også en annen bil, med folk fra Røyken, som var med på turen.

    Det var en som het Stein, som seinere fikk jobb i Dressmann, i Oslo vel.

    Og ei jente på vår alder vel, fra Røyken.

    Og muligens en kamerat av Winnem, fra Drammen, som het Raymond vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg kjente som sagt ikke disse Røyken-folka.

    Så da jeg møtte ei tenåringsjente, med lyst hår, på båten.

    Så ble jeg litt letta.

    For jeg kjente som sagt ikke disse Røyken-folka.

    Og syntes at det var litt spesielt, å plutselig være på Danmarkstur, sammen med dem.

    Dette var bare en dagstur, men likevel.

    Hu jenta, som stod litt for seg selv, i en gruppe, da jeg gikk rundt alene, på Petter Wessel, (som jeg var ganske kjent på).

    Det var ei som het Hege, som var fra Stavern.

    Hu så cirka like gammel ut, som de jentene, fra Oslo og Hammerfest, som jeg hadde klint med i Brighton, noen uker før det her, husker jeg.

    Altså cirka 15-16 år gammel da.

    Jeg hadde jo ikke klint, siden jeg var i 12-års alderen, før det skjedde, i Brighton.

    Så jeg var ikke så vant med å tenke på meg selv, som attraktiv.

    Jeg var vant til å tenke på meg selv, som upopulær, for å si det sånn.

    Søren Larsen, fra først klasse, på videregående, i Sande.

    Han sa en gang det, at man må være ‘ganske stygg’, for ikke å bli gift, ‘tror du ikke det?’, til meg.

    Så det var vel noe i de baner, som jeg også tenkte.

    Så da jeg plutselig fikk sjangs på et par år yngre jenter, så var jeg bare glad, for at jeg fikk klint med noen damer.

    For jeg hadde ganske lav selvtillit, på den her tiden.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så hu Hege og meg, vi satt/lå i en sofa, i en gang, på Petter Wessel, og klinte, i flere timer, på den turen, husker jeg.

    Hu Hege, fra Stavern, hu var ganske pen, og hadde ganske store pupper, husker jeg.

    Selv om jeg vel ikke rørte de puppene hennes, tror jeg.

    Vi bare klinte da.

    Hu var med klassen sin, (tror jeg det var), på Petter Wessel.

    Og mora var lærerinne, tror jeg.

    Og hu hadde også med lillesøstera si, mener jeg.

    Hu Hege, lillesøstera hennes, og meg, vi var på kino, på Petter Wessel.

    (Uten at jeg husker hvilken film det var).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Jeg var jo ganske seint i puberteten, og hadde bare hatt hår på tissen, i et års tid, da det her skjedde.

    Og jeg var fortsatt jomfru, da jeg klinte med hu Hege, på Danskebåten da.

    Men hu var kanskje 15-16 år da, så hu var 2-3 år yngre enn meg.

    Og jeg sa vel også det at jeg var fra Larvik, da hu sa at hu var fra Stavern.

    Jeg måtte nesten forklare det, at jeg hadde bodd i Larvik, syntes jeg.

    Og jeg var litt trøtt, siden jeg hadde stått så tidlig opp.

    Og jeg var litt klar for å henge sammen med henne, for jeg syntes at de Røyken-folka var litt spesielle da.

    Så derfor ble det sånn, at jeg for det meste hang med hu Hege, og ikke med Magne Winnem og de andre Røyken-folka, på den dagsturen da.

    Så sånn var det.

    Jeg fikk telefonnummeret, til hu Hege, og prøvde å ringe henne, fra bestemor Ågot en gang, husker jeg.

    Men da fikk jeg bare prate med faren hennes.

    Hu Hege hadde visst ringt og pratet med Ågot, en gang.

    Og da fikk jeg kjeft av Ågot.

    For hu Hege hadde visst hørt så barnslig ut, sa Ågot.

    ‘Er’n Erik der’, hadde visst hu Hege sagt da.

    Og Ågot var potte sur, husker jeg.

    Men hu Hege hu hadde ganske store ‘fordeler’ hu, husker jeg, fra da jeg klinte med henne, på danskebåten.

    Og jeg var jo en helt uskyldig jomfru selv og, på den her tiden.

    Så at jeg skulle ha gjort noe galt, ved bare å kline med ei pen jente, fra Stavern, det skjønner jeg ikke.

    Jeg hadde jo nesten bodd i Stavern selv og, som 4-5 åring, da vi bodde på den hytta, i Brunlanes, rett utenfor Stavern.

    Så den klaginga fra bestemor Ågot, den var helt uforståelig, for meg.

    Var det ikke bare bra at jeg begynte å treffe jenter, etter mange år som mobbeoffer, og etter å ha bodd alene, siden jeg var ni år?

    Nei, det her var helt sinnsykt, for meg.

    Hu Hege var ei kjempefin jente, som kanskje kunne ha blitt en fin kone for meg.

    (For alt hva jeg vet, og uten at jeg kjente henne så bra, vi prata ikke så mye, for å si det sånn, vi dreiv med tungekyssing, osv.).

    Men jeg turte ikke å ringe hu Hege mer, etter den rare kjeftinga til Ågot.

    Jeg var jo også russ, dette skoleåret, så jeg så fram mot russetida og, og regnet vel med at jeg kom til å treffe mange damer da og.

    Men hvis Ågot ikke hadde kjefta, og sagt at hu var en ‘jentunge’, så hadde jeg nok ringt henne igjen, seinere den høsten.

    Men jeg har lurt på det, nå i det siste, om det kan ha vært lillesøstera til hu Hege, (som jo også var på danskebåten, og var med hu Hege og meg på kino, osv.), som tulleringte, og prata med Ågot.

    Det er kanskje mulig.

    Men Ågot virka nesten såret, husker jeg, etter den telefonene, som hu svarte på, (for jeg måtte oppgi Ågot sitt telefonnummer, siden jeg ikke hadde telefon, på Bergeråsen), fra Stavern.

    Og Ågot virka også opprørt, må jeg si.

    Så jeg bare sa ikke noe.

    For hu var ikke rolig da.

    Så jeg fikk ikke diskutert det her noe, med Ågot.

    For hu virka som å være helt ‘på jordet’, for meg.

    Jeg ble jo da sittende der, og tenkte på hva jeg liksom hadde gjort for noe galt.

    For det kunne jeg ikke skjønne.

    Jeg hadde jo ikke hatt noen dame før det her.

    Så at jeg fant ei som var 2-3 år yngre, når jeg selv var seint utvikla, hva spilte det for noen rolle da?

    Det var jo vanlig, hadde vi lært i seksualundervisningen, på skolen, at damene var et år eller to yngre enn gutta.

    Og når jeg var seint i utviklinga, og så ung og tynn ut for alderen, så kunne vel jeg ha ei som var en del år yngre enn meg, skulle jeg vel tro.

    Man måtte jo klaffe biologisk og, og være omtrent like moden, på det området, sånn som jeg skjønte det.

    Og hu Hege fra Stavern, hu hadde jo pupper og alt.

    Så hu hadde nok sikkert hatt kjønnshår lenger enn jeg selv hadde hatt det, på den her tiden.

    Men prøv å forklar noe sånt for en trangsynt og litt naiv farmor fra Rollag, (som også begynte å bli senil, må jeg si, hu kalte meg ofte for Runar, for eksempel).

    Nei, det visste ikke jeg hvordan jeg skulle få forklart.

    Men det er mulig at Ågot ble sjalu, har jeg tenkt seinere.

    Siden Øivind var død, og jeg liksom måtte roe henne ned, innimellom.

    Onkel Håkon var jo ikke noe hyggelig mot Ågot, for eksempel, da Øivind døde, husker jeg.

    Det var jeg som måtte trøste Ågot, når hu sa det, at ‘han var ikke noe snill mot meg’, om Øivind.

    Så Ågot var veldig rar, og var kanskje pedofil da, har jeg tenkt seinere.

    Når jeg fortalte den skrøna, (som barn), om at Geir Arne og Christell, (som begge var på min alder), hadde klint, på Gamlehjemmet.

    Så måtte jo Ågot sette seg ned, for hu syntes at det her var så interessant da.

    Så Ågot var kanskje pedofil, har jeg tenkt seinere.

    Hvem vet.

    Men nå er klokka over 2, her på hostellet.

    Så jeg få vel ta en pause, med skrivinga, for i dag.

    Men det hendte veldig mye, dette skoleåret, da jeg var russ, i Drammen.

    Så det blir fortsatt mange deler, fra dette kapitellet.

    Så vi får se om jeg får skrevet noe mer, i morgen, for eksempel.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 51: Enda mer fra Gjerdes Videregående

    Nå har jeg lagt bort alle notatene, fra før jeg begynte på skole, i Drammen, skoleåret 1988/89.

    Skolen het Gjerdes Videregående, og var en skole som ble sagt å være bra, av mine medelever, på Sande Videregående.

    Gjerdes Videregående, var vel også den nærmeste skolen, fra der jeg bodde, på Bergeråsen, som hadde en datalinje, som linjevalg, på økonomilinja, Handel og Kontor.

    Jeg hadde jo hatt tre datamaskiner, (selv om jeg hadde solgt den siste, året før jeg begynte på Gjerdes Videregående, var det vel, siden jeg også hadde mange andre hobbier, som å digge musikk, mm., og ville heller ha et stereoanlegg, og være en vanlig ungdom, istedet for å bare sitte foran dataen da).

    Jeg ville ha litt ungdomstid liksom, for å si det sånn.

    Jeg tok en buss, som var ganske sent framme i Drammen.

    Gjerdes Videregående, den skolen lå ved Drammen Bad cirka, og ikke langt unna Aass Bryggeri.

    Så jeg gikk fra det siste stoppestedet, for bussen, nemlig Bragernes Torg.

    Og så i cirka fem minutter, gjennom Gågata, i Drammen, og fram til Gjerdes Videregående da.

    Jeg hadde vel vært innom skolen og kikka såvidt.

    (Jeg spurte vel kanskje Espen Melheim, (min tidligere klassekamerat), om hvor Gjerdes Videregående lå.

    Noe sånt).

    Jeg var vel den siste eleven, som kom inn i klasserommet.

    Jeg hadde vel lest på et ark, på en dør der, eller noe, hvilket klasserom, som vi skulle ha.

    Den eneste ledige plassen, (så og si), var ved siden av Andre Willassen, fra Røyken.

    Den plassen var inn døra og til høyre.

    Bak meg satt Gerd Jorun Vik og Monika Ødegård, fra Svelvik.

    Monika Ødegård hadde også kommet inn på skole i Drammen.

    Hun var den eneste, i den klassen, som jeg kjente fra før.

    Hun hadde jo gått i klassen min, året før, på Sande Videregående.

    Og mora hennes, hadde jeg jo hatt som lærerinne, i valgfaget EDB, i niende klasse, (på Svelvik Ungdomsskole).

    Men Monika Ødegård hadde byttet adresse, til en tante, i Drammen.

    Så Monika Ødegård kom altså ikke inn, på samme måte som meg, på Gjerdes Videregående.

    Jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold, siden jeg hadde gode karakterer.

    Og Monika Ødegård kom inn fordi hun liksom hadde flytta til tanta si i Drammen da.

    Et kjent triks, for Nordre Vestfold-folk som heller ville gå på videregående i Drammen.

    Noe som ikke var ukjent, siden Drammen jo er en av Norges ti største byer.

    Mens Sande og Holmestrand er mindre steder, med kanskje litt dårligere utvalg i linjer, innenfor videregående utdanning da.

    Men da fikk altså ikke Monika Ødegård et sånt busskort, som gjaldt mellom Drammen og Svelvik/Berger da.

    Som jeg fikk, siden jeg hadde så bra karakterer.

    Men jeg måtte mase, for å få det busskortet.

    Det var ikke sånn at jeg fikk busskort, når folka fra Kongsberg, (også i Buskerud, som Drammen), fikk busskort.

    Nei, jeg måtte heve stemmen.

    Ovenfor en lav rådgiver med mørkt, krøllete hår vel.

    For å få det busskortet da, som var en del av ‘premien’, for å ha kommet inn på den samarbeidsavtalen.

    Så det kan jeg ikke si at gikk helt knirkefritt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Monika Ødegård, hun gikk på Markedsførings-linja da, i klassen vår, som var en delt Markedsførings og Data-klasse.

    Mens jeg gikk datalinja da.

    Data ble sett på som å være ganske kult, på denne tiden vel.

    Russ i Oslo, som gikk den samme linja, de hadde skrevet ‘DATAviRUSS’, eller noe, på russedressene sine, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Klasseforstanderen vår, det var Arne Karlsen, som gikk gjennom en skillsmisse, dette skoleåret, (eller om det var skoleåret før), ihvertfall var det mange som nevnte det da, at Karlsen hadde en tøff tid privat, under dette skoleåret.

    Det samme med den ganske unge, lyshårede vel lærerinna i Pascal-programmering, som nettopp hadde mistet faren sin, og nevnte dette for klassen da.

    (I motsetning til Karlsen, som ikke nevnte noe om sin skillsmisse, for klassen, selv om han var klasseforstander da.

    Men men).

    I et friminutt, så la jeg merke til det, at Arnt Lund, (tvillingbroren til Eirik Lund), fra Bergeråsen, hadde hengt opp en lapp, rett utenfor klasserommet vårt.

    Arnt Lund hadde nemlig gått på Gjerdes Videregående, skoleåret før meg, og han ville selge noen brukte bøker da.

    Jeg hadde jo kjøpt luftgevær, av de her Lund-tvillingene, fra Bergeråsen, (men som flytta bort, til Sande vel, da faren gikk konkurs vel), da jeg gikk på ungdomsskolen.

    Og jeg ville jo at pengene mine skulle rekke lengst mulig.

    Så hvorfor ikke stikke bort på jobben til Arnt Lund, som jobbet på CC Storkjøp, (hvor faren min ofte hadde tatt meg med, for å handle juleinnkjøp osv., noen år før det her da).

    For da kunne jeg jo spare noen penger, av stipendet, som jeg fikk av Lånekassa, tenkte jeg.

    Arnt var på jobb, og jeg avtalte å kjøpe en bok, eller to, av han, og jeg spurte også om de trengte fler folk der.

    For jeg hadde ikke noen jobb på den her tiden.

    Jeg gikk dårlig overens med faren min og Haldis.

    Og søstera mi, og Christell, og Jan Snoghøj da, tok på seg mye av jobbinga, for faren min og Haldis.

    Disse hadde jo bodd i samme hus, så de avtalte sånt lettere da.

    Jeg hadde så et jobbintervju, med Karin Hansen, som var butikksjef, på CC Storkjøp, og det ble avtalt at jeg skulle jobbe i gjennomsnitt tre vakter i uka vel, ved siden av skolen.

    Jeg fortalte dette til faren min, i Vannsengbutikken, (også i Drammen), en av de neste dagene da.

    Og faren min ble imponert, tror jeg.

    Han sa ihvertfall det, at å få en sånn jobb, det trodde han ikke at hverken Jan eller Viggo, (Haldis sine sønner), kunne ha klart.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og like etter at jeg hadde fått min første lønning, fra CC Storkjøp, så dro Espen Melheim meg med, inn til Oslo.

    (For han hadde fått seg lappen, og fikk bruke sine foreldres ganske gamle, oransje Mazda.

    Eller hvordan bil det kan ha vært.

    Kanskje det var en Opel).

    Jeg vet ikke hvorfor Espen Melheim gjorde dette.

    Han er en litt lukket, og kanskje litt ‘gubbete’ person, som jeg har skrevet om i et tidligere kapitell.

    Han syntes kanskje bare at det var morsomt å få kjørt litt rundt omkring, etter å ha fått seg lappen.

    (For han kjøpte ikke noe selv, (sånn som jeg husker det), på den Osloturen da).

    Han hadde sett i en avis, at en el-butikk, på Grunerløkka, hadde kveldsåpent.

    Og jeg hadde fått lønning, og videoen til faren min, hadde begynt å streike.

    Så jeg kjøpte meg en ny video i den el-butikken på Grunerløkka da, (som het Aamo, lurer jeg på. Noe sånt), for det som vel var min første lønning, fra CC Storkjøp da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Nå er klokka over 23 allerede, her på hostellet.

    Så jeg rekker ikke å skrive så mye mer i dag.

    Men jeg fikk ihvertfall fortsatt litt på memoarene mine.

    Som jeg har vært litt treg med å oppdatere, etter at jeg fikk en sjekk, på litt under 200 pund, fra BT, (som de hadde fakturert meg for mye, eller noe), for en drøy uke siden vel, og har kjøpt meg en ny jakke, og mobilt bredbånd og vært litt i Newcastle og sett meg litt rundt, og festa litt i Sunderland og.

    Og jeg har også drevet med nettbutikken i det siste.

    Men nå fikk jeg ihvertfall skrevet litt mer på memoarene mine.

    Så vi får se om jeg klarer å få skrevet litt mer i morgen og, på en fortsettelse av det her kapitellet.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 46: Enda mer fra sommeren 1988, (del 5)

    Ei som het Marianne, (og ble kalt Tåka), var det vel, hu sa forresten, det første året, på videregående, at mora hennes hadde syngi på den sangen, som het ‘jeg har aids og gonore, herpes en og to og tre, jeg lever’, i et friminutt, en gang.

    Men men.

    Og hu sa også det en gang, at hu likte den sangen jeg spilte, på en walkman, som jeg hadde, (med høytalere da), og det var Erasure/Sometimes vel.

    Som jeg spilte i et friminutt da.

    (Og som jeg hadde tatt opp fra en nærradio da sikkert).

    Kenneth Sevland, han var også Erasure-fan.

    Og mens jeg gikk det andre året, på Sande videregående, (tror jeg det var, for jeg hadde stereoanlegget på rommet mitt da, husker jeg).

    Så fikk jeg låne et par Erasure-kassetter, av Kenneth Sevland.

    En av de kassettene het ‘Circus’, mener jeg.

    ‘And it’s a shame, that you’re so afraid’ ‘in the poring rain’.

    ‘Call it new technology, and they use it to burn, and they show no consern’.

    ‘Don’t upset the teacher’.

    ‘There is still a future, for the working man’.

    Noe sånt.

    Men en av de sangene, som var på de Erasure-kassettene, den var så ‘homo’, at jeg måtte klage til Sevland, syntes jeg.

    Det var vel kanskje på 16. mai, i 1988, eller noe.

    Noe sånt.

    Og da ble Sevland etterhvert enig i det, at de kassettene var bra, unntatt den ene sangen, som var ‘homo’.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Heidi Uglum, hu sa en gang det, (noe jeg overhørte), at Kenneth Sevland hadde blitt så furten, på en DJ, på et Sande VGS-disco, i Sandehallen.

    (Som jeg ikke var på, av en eller annen grunn).

    Grunnen til at Sevland hadde blitt så furten var at DJ-en ikke spilte Falco.

    (Hadde Sevland fortalt til ei jente fra Svelvik da, var det vel).

    Det var bare Falco som var bra musikk, hadde visst Sevland sagt, mens han var furten og kanskje litt halvfull da.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang seinere, da jeg var i Larvik, enn den ‘campingturen’, med han italieneren da.

    (Da Ulf Havmo var med kanskje).

    Dette var vel i 1985 kanskje.

    Noe sånt.

    Så husker jeg at jeg rappa noen gull og sølv-tusjer, på den bokhandelen, i Larvik, som er i bakkant av torget der.

    Og så husker jeg det, at jeg tagga i heisen, ned fra cafeteriaen Carina der, i Larvik.

    Og da tagga jeg ‘RSC’ da.

    (For jeg kom ikke på noe annet).

    Og det var for Rock Steady Crew da, som jeg digga.

    Så det var faktisk jeg som oppfant tagging-en, i Norge, rundt 1985 da, vil jeg si.

    For å fleipe litt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang, etter at Pia hadde flyttet til Bergeråsen, så var vi i Nevlunghavn, hos bestemor Ingeborg, sammen med Axel.

    Dette var kanskje sommeren 1985.

    For jeg tror at det var like etter at bestefar Johannes hadde dødd.

    Og da var tante Ellen og hennes datter Rahel der, på besøk fra Sveits.

    Rahel lå i hengekøya, i hagen der.

    Jeg sa etter en stund, at nå var det Axel sin tur, til å prøve hengekøya.

    Men da begynte Rahel å grine, og hu løp inn i huset til Ingeborg, (det store skipperhuset, i Blombakken), hvor mora hennes Ellen var da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens jeg bodde i Leirfaret 4B.

    Så gikk jeg ned, for å hilse på faren min og dem, i Havnehagen da, en vår, var det kanskje.

    Jeg lurer på om det kan ha vært våren 1985.

    Det var ihvertfall mens Christell gikk i sjette klasse, husker jeg.

    (Og jeg gikk i åttende klasse da).

    christell begynte plutselig å si det, at rektor Leiv Borgen, på Berger skole, hadde gått inn i garderoben, til jentene i klassen hennes, etter gymmen da.

    Og at Annika Horten hadde løpt foran Borgen og vifta med puppa.

    Jeg ble litt paff, av denne nyheten.

    Faren min lå på verandaen til Haldis.

    Og solte se da, i en sånn speedo-aktig badebukse vel.

    Men han sa ingenting.

    Men han må ha hørt hva Christell sa, for hu prata rimelig høyt da, og hu stod ikke så mange meterne unna der faren min lå på verandaen da.

    Jeg syntes dette Christell sa, var litt sjokkerende, og følte meg litt uønsket der kanskje da, og syntes det var rart, at faren min ikke sa noe.

    Så jeg bare gikk hjem igjen.

    Men jeg husker at jeg fortalte dette videre, til noen av klassekameratene mine, (Ulf Havmo og Carl Fredrik Fallan muligens).

    Jeg var sjokkert over både Borgen og Annika Horten, må jeg innrømme.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang. litt etter det her vel.

    Så dukka Pia og Christell opp, oppe hos meg i Leirfaret 4B.

    Og da ville de prate sex-prat, på kontakttelefonen.

    Jeg lot dem ringe til kontakttelefonen da, og Christell flørta, (eller prata sex-prat da), med en mann, som var mye eldre enn henne, husker jeg.

    (Dette var kontakttelefonen i Drammen da.

    Vi hadde 03-nummer, som i Drammen da.

    03 77 58 38 var telefonnummeret til Ågot og Øivind, mener jeg.

    Men jeg husker ikke hvilket nummer jeg selv hadde, (de årene jeg hadde telefon), i Leirfaret 4B).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg var jo ensom, der jeg bodde alene, i Leirfaret 4B.

    Så jeg gikk også med på å lese for Christell og Pia, fra en sex-roman, som faren min hadde stående, i en hylle, med noen få paperback-bøker osv., i reolen, i spisestue-delen av stua.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Den gangen, som Pia, Christell og meg, tok toget, fra Drammen til Oslo.

    Da Pia og jeg skulle besøke Axel og dem, på Vestre Haugen.

    Og Christell skulle besøke sin mors venninne Solveig, som var telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star, og som bodde på Holmen.

    Så satt det en soss, forresten, (kan det ha vært Harald Eia?), på det lokaltoget, husker jeg.

    Og da begynte jeg å si sånn, at ‘han var rar’, eller noe, til Pia og Christell da.

    Men det syntes ikke Christell da, husker jeg.

    ‘Nei’, sa hun, mener jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Den gangen, sommeren 1988, som min (adoptiv)-tremenning, Øystein Andersen, og jeg, var i Brighton, med EF Språkreiser.

    Så hang vi jo litt sammen med en kar, på kurset, som var fra Nord-Norge, og som het Per Håkon, og som ble kalt Perky, i England.

    Jeg begynte å ‘tulle-prate’ litt, noe som liksom skulle være nord-norsk da, siden det var en nordlending der, som prata litt uvant da.

    Og da, så fikk Perky og Øystein meg, til å ringe kona til lensmannen, i bygda, som Perky var fra.

    For lensmannen, (som het Pleim), han var ‘søring’, og prata nord-norsk sånn som meg da, mente Perky.

    Så de fikk meg til å tulleringe, til kona til Pleim, (jeg skjønte vel ikke helt egentlig hva som skjedde).

    Men det var noe om noe tulle-ringing, og så måtte jeg late som om jeg var nordlendning da, husker jeg.

    ‘Ja, det har vært snakk om noe tulleringing’, (eller noe), husker jeg at hu kona til Pleim sa da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På det språkkurset, så var det også med, ei dame, fra NRK radio, som lagde radioprogram om oss vel.

    Og hu intervjuet blant annet Øystein og meg vel.

    Men jeg var litt ukomfertabel, med å være på radioen, så jeg ba om at hu skulle begynne på nytt, osv.

    For jeg hadde ikke lyst til å drite meg ut på radioen da.

    Siden jeg var fra et lite sted som Berger, så var det ikke så vanlig, å være på radio osv., for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Erik Furuheim, som Ulf Havmo og jeg, fikk låne luftgeværet til en gang.

    Han sa Carl Fredrik Fallan, (var det vel), om, at ble ‘gæern’, etter en bilulykke, en gang da.

    (Som storebroren hans hadde vært vitne til da).

    Men om han ble gæern, det veit jeg ikke.

    Men jeg mener å huske det, at han begynte å gå med buksa litt ned på rumpa, sånn at man kunne se ‘rørlegger-sprekken’ hans, etter det sykehus-oppholdet hans, på sykehuset i Tønsberg da.

    Så om han ble gæern, det veit jeg ikke, men det var kanskje sånn, at han måtte ha en hjerneoperasjon, eller noe, da.

    Siden Carl jo hadde sagt det, at han storebror, hadde sett ‘inn i hjernen’, til Erik Furuheim, etter den ulykka da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På det språkkurset, i Brighton, så fikk jeg forresten beste resultat, av alle, på den avsluttende språktesten.

    Jeg fikk vel 93 av 100 svar riktig, eller noe.

    (Og da sa kursleder Paul Wilkie det, at jeg var best, mener jeg å huske).

    Men det skulle kanskje bare mangle, siden det var den tredje språkreiseturen, som jeg var med på, til England, da, (en gang med STS til Brighton, sommeren 1985, og med EF til Weymount, sommeren 1986 og med EF til Brighton, sommeren 1988).

    Wilkie heiet også, under den fotballkampen, som jeg har skrevet om tidligere, når vi spilte mot et annet EF-kurs, fra et annet land vel, og hu fra Hammerfest, (som ville kline med meg, i fylla), var med da.

    ‘Løp opp i angrep’, eller noe, sa han da, til meg, var det vel.

    Så da løp jeg en tur opp i angrep da, men jeg fikk vel ikke ballen.

    Det var ikke så mange gode spillere, på laget, mener jeg å huske.

    Jeg vet ikke hvorfor de her svære folka, fra Gulskogen, ikke var med.

    Da vi spilte volleyball, så måtte noen italienske eller spanske jenter, være med på vårt lag.

    Og jeg kjøpte cola til dem, etter kampen, siden jeg var en rutinert språkreise-deltager da.

    Jeg ble også dratt med på en andre volleyballturnering, i en hall, i Brighton.

    Og da var det noen som sa det, at noen jenter lo, oppå tribunen, i etasjen over, hver gang jeg rørte ballen.

    Men jeg hadde jo hatt volleyball, i gymmen, på skolen.

    Så da våkna jeg opp litt da, og prøvde å skjerpe meg, og fikk vel inn en smash eller to og tror jeg.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Mora til Ulf Havmo, hu sa det forresten, en gang, som jeg var oppe hos dem, i Havnehagen.

    Til Ulf da, at han måtte spise, hvis ikke, så skrumpa magesekken hans inn.

    Noe sånt.

    (Dette var vel mens vi gikk på ungdomsskolen, tror jeg).

    Mens jeg gikk på videregående, (det andre året vel), så gikk jeg jo en gang bort, (en lørdagskveld vel), til butikken på Sand.

    (Ikke for å kjøpe mat, men liksom for å møte noen folk og sånn da).

    Og da var det folk utafor butikken der, det hørte vi helt bort på Bergeråsen, mener jeg.

    Og da var Ulf Havmo og hu pene brunette-venninna hans, fra Høyen/Grunnane vel, der da.

    Og da sa Ulf Havmo, til noen folk, at ‘skal vi banke Iver’.

    Iver var typen til Christell.

    Og de var sammen det året jeg gikk i tredje klasse, på videregående.

    Så det er mulig at dette var i løpet av skoleåret 1988/89, en gang.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det at folk hang utafor butikken, det er vel det som ble kalt ‘Narvere’, i en tegneserie, som hadde handling fra Oslo, på 70/80-tallet, og som ble gitt ut noen år vel, før jeg flyktet til England, i 2004.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Unntatt at på Sand, så var det ikke Narvesen, som i drabantbyene, i Oslo.

    Men det var Prima.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den sommeren, som Øystein Andersen og jeg, var på språkreise i Brighton, forresten, (sommeren 1988).

    Så fylte jeg 18 år da, var det vel.

    Og da fikk jeg et gratulasjonskort, av Hudson-familien, (den andre familien, som vi bodde hos), med bilde av en svær negerdame på, med bananer rundt livet da.

    (Var det vel).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Faren min sa forresten en gang det, på 80-tallet, i huset til Ågot, husker jeg.

    Da han skulle få meg til å jobbe med noe greier.

    At ‘Arbeit Mach Frei’.

    Og så sa han at det hadde det stått på konsentrasjonsleierne.

    Så faren min var kanskje nazist da.

    Eventuelt så skulle han liksom hevne seg på meg da, (siden jeg hadde mørk blondt hår), for det nazistene gjorde mot jødene under krigen da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Nå er klokka litt over 2, her på hostellet, så jeg får vel ta kvelden her, med skrivinga vel.

    Jeg har fortsatt et ark igjen, med notater, som jeg tar med her, i kapitell 29.

    For jeg syntes det var greit å ta med en del, før jeg begynner på det skoleåret som jeg gikk i Drammen, som var skoleåret 1988/89.

    For det var det året jeg fikk den seksuelle debuten min, husker jeg, (med Nina Monsen da).

    Så det var kanskje greit å få mest mulig, på riktig side, av skrivinga om det, tenkte jeg.

    Men men.

    Det føltes ihvertfall riktig, å prøve å få til det.

    Men jeg har fortsatt noen notater da, som jeg ikke har fått skrevet om enda, i Min Bok da, som kommer helt til slutt da, etter at jeg har skrevet ferdig, om det året jeg var russ og.

    Så det blir noen kapitler til, ihvertfall, i denne boken.

    Uten at jeg tørr å si nøyaktig hvor mange det blir ennå.

    Men vi få se hva som skjer.

    Vi får se.