Stikkord: Dag Anders Rougseth

Min Bok 5 – Kapittel 231: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen IV

Det var også sånn, husker jeg.

At min studiekamerat, (ved HiO IU), Dag Anders Rougseth, (som fortalte meg det, at han likte best å bli kalt ‘Dagga’).

Han ville gjerne kjøpe en av mine gamle Nokia-mobiler, (husker jeg).

(Muligens til sin samboer-dame Guro, var det vel).

Da jeg kjøpte meg en bedre mobil, da.

For det var vibrerings-varsling, på min gamle mobil da, (sa Dagga).

Og det syntes Dagga at var så kult da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

(Hvis han ikke tulla, da).

For hva var så kult med vibrerings-varsling, liksom?

Det var det vel for eksempel, (blant annet), på den Motorola-personsøkeren, (Motorola Bravo, het den vel), som jeg kjøpte meg, høsten 1994, (altså nesten ti år tidligere).

(Ikke så lenge etter at jeg hadde begynt å jobbe heltid, som leder, på Rimi Lambetseter, var det vel.

At jeg kjøpte den personsøkeren).

Så det var vel kanskje litt rart.

At Dagga kjøpte ihvertfall en av mine gamle Nokia-mobiler.

Når jeg kjøpte meg ny mobil, da.

(På den tida, som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen, (eller HiO IU), da.

Noe jeg jo gjorde fra høsten 2002 til våren 2004).

For de Nokia-mobilene, som jeg kjøpte meg, etter at min Nokia 3210, hadde blitt moden, for utskifting, (var det vel).

(Batteriet ble vel kanskje litt dårlig, på den Nokia 3210-mobilen, etterhvert.

Noe sånt).

Det var bare sånne ganske billige Nokia-mobiler da, (mener jeg å huske).

For jeg syntes vel at jeg klarte meg, med en vanlig mobil, liksom.

Jeg trengte ikke å ha en ny mobil til 2000 kroner hvert år, liksom.

(Noe jo min Nokia 3210, hadde kostet, i sin tid.

Dette var en mobil, som jeg kjøpte, på slutten av 1999, (var det vel).

(Etter at jeg hadde sett at min distriktsjef, i Rimi, Jan Graarud, hadde hatt en sånn mobil, noen måneder tidligere, på et møte, på Rimi sitt hovedkontor.

For Jan Graarud rakte meg mobilen hans, midt i det nevnte møtet.

For mine to assistenter, på Rimi Lambertseter, (på den her tiden).

Nemlig Jan Henrik, (også kjent som Jan-ern), og Wenche Berntsen.

De hadde liksom røket i tottene på hverandre, da.

Så en av de hadde ringt Rimi, for å få prate med meg, mens jeg var på møte, da.

Noe sånt).

Og da hadde jeg fått over 100.000 kroner, fra noe slags livsforsikring, som søstera mi Pia, sa at mora mi, hadde hatt.

Så da liksom skeiet jeg ut litt, og kjøpte meg en stilig mobil, da.

Siden min forrige mobil, (en Bosch vel, som jeg hadde kjøpt meg, etter at jeg ble butikksjef, høsten 1998, altså et drøyt år tidligere, og som muligens begynte å få dårlig batteri, eller noe sånt, på slutten av 1999), ikke hadde vært så kul, (men heller litt klumpete), vel).

Det var vel sånn, at jeg kjøpte meg en Nokia 3330, etter at jeg hadde hatt den Nokia 3210-mobilen.

(Noe sånt).

Og etter det igjen, så kjøpte jeg meg en Nokia 3410, vel.

(Noe sånt).

Og Dagga kjøpte enten Nokia 3330-mobilen.

Eller Nokia 3410-mobilen.

Da jeg bytta ut disse, da.

I forbindelse med at jeg byttet fra Telenor til Netcom, var vel et av kjøpene, ihvertfall.

Noe jeg muligens ønsket å gjøre, etter den Arvika-turen, sommeren år 2000.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Siden Telenor-abonnementet, ikke virka, i Sverige da, (husker jeg).

Noe jeg syntes at var dårlig.

Og dette var ikke kontantkort-abonnement.

Men det var sånn at jeg fikk en faktura, en gang i måneden da, (var det vel).

(Noe sånt).

Og etter det igjen.

Så var det sånn, at han Jan-ern, (fra Rimi Nylænde), som var dørvakt, på utestedet Onkel Donald, (i Oslo sentrum).

Han hadde klaget, (bak ryggen min liksom), på at min Nokia 3330, (som jeg hadde kjøpt i en elbutikk, ut mot Furuset vel, som het Saba, etter å ha sett en annonse, fra dem, i Aftenposten, må det vel ha vært), var så ‘døv’.

En gang jeg stod utafor utestedet Onkel Donald, (og prata med Jan-ern), en lørdagskveld, (som jeg egentlig var ute på byen, sammen med halvbroren min Axel), vel.

Så derfor, så bytta jeg vel ut den Nokia 3330-mobilen ganske raskt, til en Nokia 3410, (som blant annet hadde polyfoniske ringetoner, (mener jeg å huske), og vel også en litt kulere design), da.

Men da jeg så de nye Sony Ericsson-mobilene, (med kamera), osv.

(På slutten av 2003, var det vel.

For jeg så at en medstudent, (på HiO IU), hadde en sånn telefon.

Som han liksom satt og brifa med, da.

For han hadde den mobilen liggende, på bordet foran seg, der han satt, i det store auditoret, på ingeniørhøyskolen, da.

På raden foran der jeg satt da, (under en eller annen forelesning, i tredje semester, ved HiO IU)).

Så syntes jeg at alle de Nokia-mobilene, som jeg hadde hatt, (de siste årene), så rimelig døve ut, (i forhold), da.

(Selv om jeg må innrømme det, at den Nokia 3210-mobilen, som jeg kjøpte meg, på slutten av 1999, (var det vel), også så rimelig kul ut, i sin tid, da).

Så da, (på slutten av år 2003), kjøpte jeg meg en sånn kamera-mobil, (fra Sony Ericsson), til rundt 1000 kroner da, (husker jeg).

Og så kjøpte vel Dagga min gamle Nokia 3410 da, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og det er også mulig, at det var sånn, at Dagga kjøpte min Nokia 3330, (eller noe sånt), i sin tid.

(Da jeg kjøpte meg den Nokia 3410-mobilen, da).

Men det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, hvordan dette var igjen, (må jeg innrømme).

(Så det er også mulig at den Nokia 3330-mobilen, ligger sammen med resten av tingene mine, hos City Self-Storage.

Hvem vet.

Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

14. juli 2013
Min Bok 5 – Kapittel 211: Mer fra tiden etter at jeg sluttet på Rimi Bjørndal

Det var forresten sånn, at etter at jeg jobbet min siste vakt, på Rimi Bjørndal.

(I desember 2003).

Så ringte David Hjort meg, og sa det.

At han ville besøke meg, (i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen).

For han skulle ‘plukke opp en julegave til Melina’, (sin samboer), som han sa.

Jeg var da ikke helt sikker på, om jeg kunne stole på David Hjort.

Siden han plutselig hadde villet møte meg, utafor Gunerius, noen dager før det her, (var det vel).

Og da satt han på med en kar, fra Ullern, (eller noe sånt).

Og det virka litt rart, syntes jeg.

Så da David Hjort ringte meg.

Noen dager etter at jeg jobba min siste vakt, på Rimi Bjørndal, (må det vel ha vært).

Så fortalte jeg bare David Hjort det, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

Og at jeg hadde fått skada trynet.

Og at jeg hadde planlagt å flytte til utlandet, da.

Og at jeg ikke ville ha besøk, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

David Hjort ringte også noen måneder seinere.

(Våren 2004, må det vel ha vært).

Og da ville han ha meg med ut på byen, en fredag, sammen med Alex fra Rimi Sinsen, med flere.

Men jeg tenkte det.

At jeg hadde jo planlagt det, at jeg skulle begynne å studere, i England, (og liksom flytte dit), da.

Så jeg tenkte vel det, at det ikke var noe vits i, å ta noen unødvendige sjanser, bare noen måneder før, at jeg skulle flytte, fra Oslo, (og Norge), uansett.

Så derfor sa jeg vel det, til David Hjort, (da han ringte om den her festinga).

At jeg stod over, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Et av de fagene, som jeg hadde, i fjerde semester.

Det var statistikk, (husker jeg).

Og jeg var faktisk ikke på en eneste forelesning, i det faget.

(Siden jeg hadde fått skada trynet mitt.

Og siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, da).

Men for å få studielån, det neste studieåret.

(Altså studieåret 2004/05).

Så kunne jeg ikke være noe særlig forsinket.

For hvis man er mer enn et år forsinket, (heter det nå for tiden), så får man ikke lenger studielån.

Og jeg var sju vekttall forsinket, fra NHI.

(Jeg tok der kun 33 vekttall av 40.

På slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.

Siden jeg jobbet mye ved siden av studiene, osv).

Så jeg var nesten et halvt år forsinket, allerede før jeg begynte, ved HiO IU.

Og jeg hadde jo ikke tatt noen eksamener, i tredje semester, ved HiO IU.

Og det er også mulig, at det var en eksamen jeg ikke tok, i andre semester.

(Det var vel faget Relasjonsdatabaser, forresten).

Så jeg kunne ikke droppe noen eksamener, i fjerde semester.

For da ville jeg ikke ha rett til studielån, i Sunderland.

Jeg måtte faktisk ta en ekstra eksamen, i fjerde semester.

For å fortsatt ha rett til studielån, etter fjerde semester, da.

(For å unngå å bli mer enn et år forsinket).

Så våren 2004, så tok jeg altså en ekstra eksamen.

Og det var en eksamen i faget Relasjonsdatabaser.

(Som vel min studiekamerat Dag Anders Rougseth, hadde fått meg til å utsette.

For vi skulle liksom lese sammen, til den eksamenen, sommeren 2003.

For Rougseth mente at det var mulig å ta den eksamenen, høsten 2003, da.

Men så hørte jeg ikke noe fra Rougseth likevel, sommeren 2003.

Og jeg visste ikke hvordan man kunne ta den eksamenen, høsten 2003, for å si det sånn.

Så derfor ble det ikke til at jeg tok den eksamenen, i 2003, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel 20-30 hybelleiligheter i Rimi-bygget, tilsammen.

(Noe sånt).

Og i kjelleren, så var det et rom, (ovenfor vaskekjelleren), hvor folk kunne sette fra seg møbler, som de ikke trengte lenger.

Og disse leilighetene, de ble leid ut umøblert, (husker jeg).

Så jeg regna med at de møblene bare var å ta, (hvis man fant noe man kunne bruke), da.

Så da han Last Train-homoen, hadde klart å lure seg inn, i Rimi-leiligheten min, ved å late som at han var en slags kamerat, (må man vel si), rundt månedsskiftet november/desember, i 2003.

Så hadde jeg hatt en brukt sofa, i leiligheten min, som jeg hadde funnet, i det ‘møbel-rommet’, i kjelleren, da.

Men etter at han homo-frisøren, hadde vært i leiligheten min.

Så prøvde jeg liksom å glemme, at han hadde vært der, da.

(Og den sofaen, den var vel ikke så utrolig fin heller, tror jeg.

Den var vel ganske slitt og sånn, mener jeg å huske.

Noe sånt).

Så derfor, så satt jeg den ‘homo-sofaen’, (som han Bærum-frisøren hadde ligget på), ned igjen, i det ‘møbel-rommet’, i kjelleren, da.

(I desember 2003 en gang, må det vel ha vært).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og faget Statistikk, (som jeg hadde, i fjerde semester, ved HiO IU).

Det var ganske vanskelig da, (må jeg vel si).

Og siden jeg ikke var på noen forelesninger, i fjerde semester.

(Siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

Og siden jeg hadde skada trynet).

Så måtte jeg lese statistikk, hjemme i Rimi-leiligheten min, da.

Og for at jeg skulle få lov, til å gå opp til eksamen, i det faget.

Så måtte jeg levere inn to-tre obligatoriske oppgaver, (iløpet av fjerde semester), da.

Og det å skjønne det faget, bare ved å sitte hjemme, og studere de obligatoriske oppgavene.

Det var litt vanskelig da, (vil jeg si).

Så jeg måtte sette av hele påsken, (i 2004), til å jobbe med en obligatorisk oppgave, i statistikk, da.

Og jeg merka det, at jeg fikk vondt i ryggen, mens jeg jobba, med den obligatoriske oppgaven, da.

Og det var fordi, at jeg satt i en sånn hvit plast-utestol, som jeg hadde tatt med meg, da jeg flytta fra Ungbo, (i 1996), da.

(Siden Ungbo hadde hatt to sett, med terrasse-møbler, da.

Så tok jeg med noen av de eldste møblene, (var det vel), da.

Siden jeg regna med at det var greit.

Siden Ungbo hadde dobbelt opp, med sånne hagemøbler, da).

Og derfor, så begynte jeg å kikke, på det ‘møbel-rommet’ i kjelleren, om det hadde dukka opp noen nye sofaer der, (siden rundt juletider da), husker jeg.

Og faktisk, så hadde det dukka opp en rød skinnsofa, på det ‘møbel-rommet’, (husker jeg).

Men den røde skinnsofaen, den hadde merke, etter at noen hadde sittet, (eller ligget), veldig mye, på en sitteplass, (på den ene siden), av den fire-seters sofaen, (var det vel), da.

(Så det virka jo nesten som noe perverst, må man vel si).

Men men.

Men jeg hadde så vondt i ryggen.

Og senga mi, det var ikke en sovesofa.

(Det var en rammemadrass med bein, (som jeg hadde kjøpt brukt av Magne Winnem, mens jeg bodde på Ungbo)).

Så jeg hadde ikke noe sted jeg kunne sitte, (og løse skoleoppgaver da), uten å få vondt i ryggen.

Så jeg bestemte meg til slutt, (en kveld), for å dra opp den røde skinnsofaen, til leiligheten min, da.

(For jeg måtte jo liksom klare å få ferdig den obligatoriske oppgaven, (i statistikk), tenkte jeg.

For hvis ikke jeg klarte det faget, så ville jeg nok ikke fått studielån, det neste studieåret, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også et problem til, med den røde ‘pervo-sofaen’, (husker jeg).

Og det var at beina manglet, på den skinnsofaen, da.

Så da jeg prøvde det, å sette meg ned, i den sofaen.

(På den motsatte sida, av der den ‘pervo-bulken’ var, da).

Så ble jeg sittende alt for lavt, da.

Så det var nesten sånn at jeg dro med den sofaen ned igjen, (i kjelleren da), husker jeg.

Men jeg tenkte vel det, at jeg måtte prøve å få gjort unna, den nevnte obligatoriske oppgaven, (i statistikk), da.

Så derfor, så improviserte jeg litt da, (må jeg innrømme).

Og jeg satt noen doruller, (som raskt ble ganske flate), under hvert hjørne, av den sofaen, da.

Og etterhvert som ‘dorull-beina’, ble flate, så måtte jeg sette nye doruller, oppå de flate dorullene, da.

Men når jeg gjorde det sånn, så gikk det etterhvert an å sitte i den sofaen og lese statistikk, (i påskeferien da), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og grunnen til at jeg turte å ha en sånn ‘pervo-sofa’ med dorull-ben, stående i leiligheten min.

Det var fordi, at jeg ikke hadde planlagt, å ha noen gjester, før jeg flytta til utlandet, da.

(Siden jeg hadde fått skada trynet mitt.

Og siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, da).

Men min studiekamerat, (eller hva man skal kalle han), Dag Anders Rougseth, (aka. Dagga).

Han klarte liksom å snike seg inn, i Rimi-leiligheten min, mot slutten av fjerde semester da, (husker jeg).

(Dette var muligens i forbindelse med en eller annen gruppeoppgave.

Enten i faget Systemutvikling.

Eller i faget System- og Nettverksadministrasjon.

Noe sånt).

Så Dagga inviterte nok seg selv, på besøk hos meg, (mens jeg hadde den ‘pervo-sofaen’), da.

(Noe sånt).

Men da tenkte jeg nok sånn, at jeg skulle jo flytte, til England, uansett.

Så da tok jeg nok ikke det så nøye.

At jeg liksom ‘dreit meg ut’, da.

(Ovenfor han Dagga, da.

Ved at han fikk se det, at jeg hadde en sånn rar ‘pervo-sofa’ stående, i hybelleiligheten min, da).

Men dette var likevel litt flaut da, (husker jeg).

Selv om jeg skulle flytte til utlandet.

Men jeg prøvde nok å late som ingenting, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

20. juni 2013
Min Bok 5 – Kapittel 208: Enda mer fra tiden etter at jeg sluttet på Rimi Bjørndal

Det var også sånn, at etter at fjerde semester hadde begynt, på HiO IU.

Så fikk jeg plutselig en telefon, en dag, (på mobilen min), fra Dag Anders Rougseth, (vokalisten fra Hamar-bandet Autopulver), som lurte på om jeg ikke skulle dukke opp, på skolen.

Jeg hadde ikke hatt så lyst til å dra på skolen, siden jeg var så nedfor.

Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

Og jeg hadde også fått skada trynet mitt, da.

Men da Dagga ringte, så ble det liksom lettere, å dra til HiO IU, (i Cort Adelers gate der), da.

Så da dro jeg dit likevel, da.

Og dette var vel en dobbelttime, i faget Systemutvikling, (mener jeg å huske), som jeg såvidt fikk med meg slutten av, da.

(Noe sånt).

Det var vel kun Bachelor IT-delen, av klassen, som hadde dette faget, (mener jeg å huske).

Og vi satt i et ganske lite auditorium, i fjerde etasje, (eller noe sånt), på HiO IU der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Faget Systemutviking, på HiO IU var forresten helt annerledes, enn dette faget hadde vært, på datalinja, (på handel og kontor), og på NHI.

På datalinja og NHI, så delte de systemutviklingen inn i analysefase og konstruksjonsfase, osv.

Mens på HiO IU så lærte vi vel mest å forandre et gammelt system, (mener jeg å huske).

Ihvertfall så var det sånn, at på datalinja og NHI, så skulle man høre på brukerne av systemet.

Og finne ut hva de ønsket at systemet skulle gjøre.

Mens på HiO IU så var de ikke så fokuserte, på hva brukerne av systemet mente.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så det var ikke sånn, at jeg syntes at jeg kjente igjen mye, av det vi lærte, på HiO IU.

(I faget Systemutvikling).

Selv om jeg hadde hatt om systemutvikling, både på datalinja og NHI.

(Så jeg følte meg litt fremmedgjort, i disse Systemutvkling-timene, (på HiO IU da), må jeg nok si.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Det var som at HiO IU fulgte en annen skole.

Når det gjaldt systemutvkling.

En de dataskolene jeg hadde gått på tidligere, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ellers så var det sånn.

At jeg satt for det meste hjemme, (i Rimi-leiligheten min), og leste, i fjerde semester.

Unntatt hvis det var noe gruppearbeid, på HiO IU.

Da dukket jeg opp på skolen, da.

Og fagene det var gruppearbeid i.

Det var vel Systemutvikling og senere System- og Nettverksadministrasjon, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I faget System- og Nettverksadministrasjon.

Så ville Dagga først ha med en puslete svenske, (som var på vår alder vel), husker jeg.

Men jeg kan ikke huske, at han svensken var med, når en lærer skulle sjekke gruppearbeidet vårt.

(Et gruppearbeid som bestod i å installere Linux på en PC og så programmere i Perl, for å behandle noen filer, som læreren hadde på en CD, (eller noe sånt), vel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Istedet så var det med en yngre kar, med kort, mørkt hår, på gruppa vår, i System- og Nettverksadministrasjon, (husker jeg).

Og siden det var gruppearbeid, så fordelte vi arbeidsoppgavene, da.

Og jeg fikk i oppgave å gjøre noe Linux-greier, (husker jeg).

Noe jeg klarte greit, siden jeg hadde drevet mye med Linux, på laptopen min, semesteret før, da.

Men like før vi skulle presentere gruppearbeidet vårt.

Så kontaktet han mørkhåra studenten meg, (mens jeg satt hjemme i Rimi-leiligheten min), husker jeg.

Han studenten ville at jeg skulle prate med han, på et slags spesielt chatte-program, (husker jeg).

Et chatte-program som kunne minne litt om Putty, (eller Telnet), eller noe sånt, vel.

(Noe sånt).

Altså et chatte-program som muligens ikke var mulig å avlytte, da.

(Noe sånt).

Og da forklarte han studenten det.

At hverken han eller Dagga forstod noe av Perl.

Så han studenten sa at jeg måtte gjøre Perl-oppgavene også, da.

Så jeg måtte da lære meg Perl, på bare noen få dager.

Men jeg klarte ihvertfall å lære meg nok Perl, til at jeg klarte å løse flesteparten av Perl-oppgavene, (på den gruppeoppgaven), da.

Så jeg måtte gjøre arbeid for to personer, på den gruppeoppgaven, (i System- og Nettverksadministrasjon), må jeg si.

(Og mye av det arbeidet var på veldig kort varsel og).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter at han læreren hadde sjekka den nevnte gruppeoppgaven vår, (i System- og Nettverksadministrasjon), på HiO IU.

(Det var ihvertfall mens vi satt i den samme datasalen, (i andre etasje, må det vel ha vært), hvor han læreren sjekket den nevnte gruppeoppgaven).

Så viste han mørkhårede studenten meg en film, som han hadde på laptopen sin, (husker jeg).

Og det var en flim som het ‘Old School’, vel.

Og den scenen, som han studenten viste meg.

Det var en scene, hvor en student, som var en del eldre, enn de andre studentene.

Gikk rundt med bar rumpe, (eller noe sånt), da.

Men hvorfor han studenten ville vise meg det her.

Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og i faget System- og Nettverksadministrasjon.

Så skulle vi også ha en individuell oppgave, (dette semesteret), husker jeg.

Og da var det sånn, at vi var for mange studenter, til å ha den oppgaven samtidig.

Så Dagga, han mørkhåra studenten og meg.

Vi skulle ha den oppgaven etter en annen pulje, da.

(Noe sånt).

Og da var det sånn.

At etter at en av de første puljene, var ferdige.

Så dro han ‘filmviser-studenten’ med Dagga og meg, inn på et klasserom, da.

(Muligens det samme klasserommet, hvor hu Vestlandsdama, hadde satt seg oppå pulten min, året før.

Et klasserom i andre etasje, (på HiO IU der), var det vel ihvertfall, (mener jeg å huske)).

Og så dro han filmviser-studenten også med ei ung og pen mørkhudet dame, (hu var vel fra Pakistan kanskje), inn på det klasserommet, da.

Og så spurte han filmviser-studenten hu mørkhudede dama, mange spørsmål, om den oppgaven vi snart skulle løse, da.

(For hu mørkhudede dama var nettopp ferdig med å løse den samme oppgaven, som vi snart skulle ha, da.

Siden hu var i en av puljene før oss, da).

Og både han filmviser-studenten og hu mørkhudede dama var helt vanlige, i tonen, da.

De lo ikke, (eller noe sånt), husker jeg.

(Hu mørkhudede dama var vel kanskje litt redd.

Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

17. juni 2013
Min Bok 5 – Kapittel 206: Og enda mer fra desember 2003

Etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal.

Så var jeg for det meste hjemme, (på St. Hanshaugen), og tenkte på, hva jeg skulle gjøre.

Jeg bestemte meg, for at jeg skulle flytte til utlandet.

(Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

Jeg bestemte meg også for det, at jeg skulle dra til fastlegen min, siden trynet mitt hadde blitt ødelagt da, (må jeg vel si).

Og jeg bestemte meg også for å dra til politiet.

For å prate med disse, om det jeg hadde overhørt, da.

Problemet var at da jeg fikk meg pass, før London-turen, et snaut halvår før det her.

(Altså sommeren 2003).

Så hadde de politi-folka, på Grønland politistasjon, vært så ‘cowboy-aktige’.

Så å dra til politiet, når huden i trynet mitt, så så stram og tynn ut.

Det syntes jeg at ble som noe flaut, da.

Og jeg tenkte at det var vel ikke noe vits, å prate med sånne ‘cowboy-aktige’ folk. heller.

Og noen år før det her.

Da jeg var på Grønland politistasjon, etter et ran, på Rimi Lambertseter, (på den tiden jeg jobbet som butikksjef der), i 1999, vel.

Så hadde jo han politi-etterforskeren tulla, og hatt tommelen sin oppå bildet, av en forbryter, i ‘bilde-boksen’, til politiet.

Så han politimannen juksa da, (må man vel si).

Så jeg stolte ikke helt på Oslo-politiet, (må jeg innrømme).

Jeg så på de som umodne cowboyer og ‘juksere’ da, (må man vel si).

Så jeg bestemte meg etterhvert for å vente med å kontakte politiet i Norge.

Til jeg fikk flyttet, til utlandet.

Og så ville jeg prøve å kontakte den avdelingen, i politiet, som liksom var ekspertene, på mafia osv., på telefon, etter at jeg hadde kommet meg til utlandet, da.

Siden jeg ikke stolte så mye, på disse vanlige ‘cowboyene’, i Oslo-politiet, da.

Jeg mistenkte at det norske politiet ikke var helt ‘på høyden’, (for å si det sånn).

Så derfor, så syntes jeg at det virka smartere, å flytte til utlandet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og min HiO IU-studiekamerat Dag Anders Rougseth, (som kalte seg selv ‘Dagga’), han hadde jo sagt til meg det.

(Tidligere dette studieåret, må det vel ha vært).

At Oslo-politifolk flest, var fra Toten.

(Og liksom latterliggjort Oslo-politiet, da).

Så min tillit, til Oslo-politiet, den var ikke akkurat på topp, på den her tiden, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo jobbet som butikksjef, fra 1998 til 2002.

Og jeg hadde jo også hatt en kneskade, siden midten av 90-tallet, (og kneet ble aldri som før igjen, etter denne skaden, må jeg vel si).

Så jeg hadde ikke vært på alle øvelsene, i Heimevernet.

Og jeg var også i en ‘rar’ HV-avdeling, som het ‘støtteområdet’.

Som var en avdeling, som var for hele Oslo, da.

Så jeg huska ikke navna, på noen av de jeg var i HV sammen med.

Så jeg fant det ikke naturlig, å kontakte HV, om det at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

Og jeg huska fra de rep-øvelsene jeg var på, at det fantes mange sånne ‘umodne cowboyer’, i HV og.

Så det ble ikke til at jeg kontakta HV, om det her da, (husker jeg).

(Selv om jeg var i HV).

For jeg tenkte vel på dette som en sivil sak, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo en AG-3 hjemme, (siden jeg var i Heimevernet).

Så jeg var vant til å føle meg ganske trygg, (når jeg var hjemme ihvertfall), da.

Selv om det var sånn.

At en del måneder før jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

Så hadde Heimevernet beordret, at HV-soldatene, skulle sende inn tennstempelet og tennstempel-fjæra, i posten, til Heimevernet.

Siden noen politikere hadde bestemt dette, da.

(Noe sånt).

Og da ble jo den AG3-en ubrukelig, til selvforsvar.

(I tilfelle jeg ble angrepet, av noe mafia da, mener jeg).

Men jeg leste i en nettavis.

(Var det vel).

At noen Heimeverns-soldater fra Bergen.

(Var det vel).

Hadde bestilt seg nytt tennstempel og ny tennstempel-fjær, fra en nettbutikk, (for våpendeler), i USA.

Og at dette ikke var ulovlig, da.

(Og disse to delene, de kostet bare noen få dollar, da).

Så etterhvert, så tenkte jeg det, at jeg også burde gjøre dette.

For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

Så jeg tenkte at det nok var best, å ha en AG-3, som fungerte, da.

‘I tilfelle rottefelle’, (som de sier).

Så noen måneder etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal, (var det vel).

Så fikk jeg nytt tennstempel og ny tennstempel-fjær, i posten, fra USA, da.

Og så hadde jeg plutselig en fungerende AG3 igjen, da.

Og jeg hadde også 200 skudd, til AG3-en, som jeg hadde fått av Heimevernet, sammen med våpenet.

Og disse 200 skuddene, de skulle bare brukes, i tilfelle krig da, (var det vel).

Så jeg åpnet ikke denne ‘krigs-pakken’, (med skudd), da.

Men jeg la vel en pappkniv, (fra Rimi), oppå den skudd-pakken.

Sånn at jeg kunne åpne den pakken raskt, hvis jeg trengte å forsvare meg selv, da.

(Hvis det kom noen mafia-folk, på døra mi, (eller noe sånt), mener jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg tenkte også sånn.

At hva hvis jeg liksom ble ‘tatt’, (av noe ‘mafian’ da), mens jeg gikk på gata, (for eksempel).

(For jeg hadde lest i avisene, om noen rare episoder, som hadde hendt, på den her tida, i Oslo.

Om en kar som noen hadde hengt, fra en bro.

Og som hang der hele natta.

Men som seinere ikke ville fortelle, (til politiet), hva som hadde hendt, da.

Og det var vel også flere andre rare episoder, som man kunne lese om, i avisene, på den her tiden).

Men jeg huska det, at Glenn Hesler, han hadde en stun-gun.

For han hadde jobba, med å tømme spilleautomater, for firmaet til min tremenning Øystein Andersen.

(Nemlig Arcade Action.

Som det står om, i denne linken, hos Purehelp.no:

http://www.purehelp.no/company/details/arcadeactionoeysteinandersen/965351825).

Og den stun gun-en, (som ikke kunne skyte, men som bare var et nærkamp-våpen, da).

Den hadde Glenn Hesler vist meg, noen år før det her, (må det vel ha vært).

(Og jeg hadde også fått lov til å teste, den stun gun-en selv, (husker jeg).

(På rommet til Glenn Hesler, i Norbyveien, på Skjetten).

Man bare trykket på en knapp, (eller om man dyttet på en bryter).

Og så dukket det plutselig opp en slags sterk lysstråle, mellom to slags metalldeler, ytterst på det våpenet.

(Som kunne se ut som en stor, elektrisk lighter, (eller noe sånt), kanskje).

Så dette våpenet, det var kanskje egentlig en sterk kondensator da, (hvis jeg skulle gjette).

Kjetil Holshagen, (min kamerat fra Bergeråsen som hadde elektronikk, som hobby).

Han hadde jo forklart meg det, (en gang mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole), at kondensatorer, (som blir brukt til blitsen i fotografiapparater, osv.), de kunne brukes til å for eksempel gi folk støt, da.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok

Eller, når jeg tenker mer på det.

Så er det sånn, at en kondensator, den må liksom lades opp igjen, før den kan gi, et nytt støt, da.

(Tenk på blitsen i et (80 talls) kamera).

Mens dette våpenet til Glenn Hesler.

Det ga nye støt, hele tiden, da.

Så det ut som, ihvertfall).

En gang jeg var på besøk, hos Glenn Hesler, på grunn av noe data-greier, (av noe slag), må det vel ha vært.

Og jeg ble litt sjokkert, da jeg så det, at Glenn Hesler hadde en stun-gun da, (husker jeg).

For det var vel et ulovlig våpen, (i Norge), hvis jeg ikke tar helt feil.

Men Glenn Hesler han fortalte meg det, da.

At den stun gun-en, den trengte han, når han tømte spilleautomater.

Siden at det fantes noen fæle bander, bestående av vietnamesere, som rana spilleautomater, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg forklarte vel en del, av det som hadde hendt, til Glenn Hesler, på irc, (må det vel ha vært), da.

(På #blablabla, må det vel antagelig ha vært).

Og jeg spurte Glenn Hesler, om jeg kunne få låne stun gun-en hans, (i denne vanskelige tiden for meg), da.

(Siden det nevnte spilleautomat-firmaet, (til Øystein Andersen og Glenn Hesler), hadde blitt nedlagt, i mellomtida, da.

Og Glenn Hesler istedet hadde begynt å jobbe heltid, for sin onkels blikkenslagerfirma.

Noe sånt).

Men Glenn Hesler, han sa det, at den stun gun-en, den hadde han lånt bort, til en eller annen dame, (som ble plaga av eksen sin, eller noe sånt), da.

Så den kunne jeg ikke få låne, da.

(Og Glenn Hesler tilbydde seg heller ikke, å prøve å få tak i en annen stun gun til meg, for eksempel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at David Hjort, han ringte meg, etter at jeg hadde slutta, på Rimi Bjørndal.

Og da fortalte jeg David Hjort det, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

(Og vel også at jeg hadde fått ødelagt trynet).

Og at jeg hadde tenkt til det, å flytte til utlandet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

15. juni 2013
Min Bok 5 – Kapittel 200: Mer fra slutten av 2003

Rundt månedskiftet november/desember, i 2003, (må det vel ha vært).

Så var jeg halvferdig med studiene mine, (jeg gikk på et bachelor-studie, i IT), ved ingeniørhøyskolen.

(Selv om min studiekamerat Dag Anders Rougseth, (som sa at han ble kalt ‘Dagga’), og meg, ikke hadde fått til noe særlig, i tredje semester.

For jeg fokuserte mest på å lære meg Linux, på en Toshiba laptop, som jeg kjøpte, på Elkjøp, (på Carl Berner).

Men den laptop-en, den slutta plutselig å fungere.

(Midt i tredje semester).

Og Elkjøp, (på Carl Berner), de brukte en måned eller to, på å fikse den laptop-en, da.

Og jeg ville ikke bruke min stasjonære PC, til å lære Linux på.

For min stasjonære PC, den brukte jeg til chatting og som multimedia-anlegg, osv.

(Så den PC-en, den ønsket jeg at skulle være stabil, da).

Og Dagga, som var tidligere popstjerne.

Han var litt umotivert, i tredje semester.

Siden hu pene Vestlandsdama, hadde flytta tilbake, til Vestlandet.

Så det gikk litt trått, på skolen, i tredje semester, da.

Men jeg lærte meg mye likevel.

Siden jeg hadde en slags datalab, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.

Og der hadde jeg satt opp et trådløst nettverk.

Og jeg dreiv også, (sammen med Dagga), og lærte meg Linux, på laptop-en min, da.

Og jeg hadde faktisk klart, (mer eller mindre tilfeldig), å installere en ‘dual bot’, på laptop-en min, (på den her tida), husker jeg.

Sånn at man kunne velge, når man startet laptop-en.

Om man ville bruke Linux eller Windows, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siden jeg ikke skulle ha noen eksamener, dette semesteret.

(Siden jeg hadde jobba mye, sommeren før dette semesteret, (og var litt utslitt).

Og siden det ble problemer med Linux-faget, grunnet problemene med den laptop-en.

For da fikk vi vel ikke gjort en obligatorisk oppgave, (mener jeg å huske).

Og jeg jobbet også mye, som låseansvarlig, på både Rimi Bjørndal og Rimi Langhus, dette semesteret).

Så hadde jeg en del fridager, rundt månedsskiftet november/desember, da.

Siden julestria først tok av for alvor, i de to Rimi-butikkene, som jeg jobbet, litt uti desember.

Så jeg hadde ikke så mange jobbdager, rundt månedsskiftet november/desember, da.

Og jeg hadde heller ikke så utrolig dårlig økonomi.

For jeg hadde fått et forbrukslån, hos DNB på Aker Brygge.

Like etter at jeg begynte å studere igjen, høsten 2002.

For jeg ville gjøre overgangen tilbake til studielivet litt myk, da.

Siden jeg var vant til å jobbe som butikksjef.

Og jeg derfor hadde hatt en grei inntekt, (selv om det var en slitsom jobb).

Og jeg ble litt deprimert, over det, at jeg hadde slutta som butikksjef.

For jeg visste ikke hvordan jeg skulle forklare det, (at jeg slutta som butikksjef), til slekt og kjente, da.

(Som kanskje da ville prate negativt om meg, og si det, at det var meg det var noe galt med.

Når jeg selv nok mente det, at det var Rimi, som det var noe galt med, da).

Så derfor ville jeg ha litt ekstra penger, som student.

Sånn at jeg kunne spise god mat, som ferdigpizza og iskrem, og sånn, omtrent hver dag, da.

For å unngå at jeg ble for deprimert, etter at jeg slutta, som butikksjef, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg hadde noen rolige dager, rundt månedsskiftet november/desember, i 2003, da.

Og jeg tenkte litt fremover, mot studietidens slutt, osv.

For fremtidsutsiktene, for oss bachelor IT-studentene, ved HiO IU.

De var bra.

For samfunnet trengte IT-folk, rundt 2005, da vi var ment å være ferdige, med utdannelsen vår, (kunne man lese om, i avisene), da.

Så jeg lå nok an til å få en jobb, med 500-600.000 i årslønn, (eller noe sånt), når jeg var ferdig med studiene mine, halvannet år, inn i fremtiden, da.

(For jeg hadde jo også jobbet som leder, i Rimi, i mange år.

Og også studert, i to år, ved NHI, (på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet).

Så jeg hadde mye annen relevant erfaring, enn kun HiO IU, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det jeg så på som et av problemene, iforhold til om jeg kom til å oppnå suksess, i arbeidslivet.

Etter endt studier, ved HiO IU.

Det var det, at jeg hadde begynt å fått noen stygge rynker, i trynet, i årene før jeg begynte, ved ingeniørhøyskolen.

Jeg hadde blant annet fått en dyp rynke, på haka, mens jeg lå i senga mi, (i Rimi-leiligheten min), og så på en eller annen film, (husker jeg).

Og jeg hadde også fått en del rynker, rundt og mellom øynene.

På den tida jeg var på sommerferie, i Ayia Napa, sommeren 1998.

Så jeg tenkte det, at jeg kunne kanskje prøve, å få gjort noe med disse rynkene, før jeg måtte på jobbiintervjuer osv., sommeren 2005.

(Etter endt studier, ved ingeniørhøyskolen).

Og noen uker før det her.

Så hadde jeg vært innom et parfymeri, på Frogner.

(Mens jeg gikk den ganske korte veien hjem, fra ingeniørhøyskolen, i Cort Adelers gate, i Vika.

Og til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen).

Og hu litt eldre dama, som jeg prata med, på det parfymeriet, på Frogner.

Hu sa det, at jeg måtte gå til et hudpleie-senter, for å finne noe som virka, mot de rynkene, som jeg hadde fått meg, da.

Så da jeg plutselig skjønte det, at jeg hadde en del fridager, like før jul, i 2003.

Så ringte jeg til et hudpleiesenter, da.

Og bestilte en time, hos dem.

Men da syntes jeg at det var sånn, at jeg overhørte det, at ei av de som jobba der, sa i bakgrunnen.

(Mens jeg ringte).

At: ‘Han kjenner jeg’, (eller noe sånt).

Så da ble det litt flaut, (husker jeg at jeg syntes).

Jeg trodde kanskje at det kunne være hu fra Rimi Karlsrud.

Som jeg hadde møtt, på den biffmiddagen, som Rimi Karlsrud og Rimi Bjørndal hadde hatt, i en biff-restaurant, i det samme nabolaget, som Rimi Karlsrud holdt til i.

(Som butikksjef Kristian Kvehaugen fra Rimi Bjørndal og min assistent-kollega Irene Ottesen, (fra Rimi Bjørndal), også hadde vært med på).

På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Noe jeg jo jobba som, fra fra våren 1996 til høsten 1998).

Dette var vel noen måneder før jeg hadde den Rimi Bjørndal-personalfesten, våren 1997, (var det vel).

Og hu dama, hu traff jeg jo igjen, på utestedet Strauss, i Oslo sentrum, den samme kvelden.

Og hu hadde nesten blitt med meg hjem, (mener jeg å huske).

Og hu jobba i en hudpleie-salong, i Bjerregaards gate, (som var rett rundt hjørnet, for der jeg bodde, på St. Hanshaugen), da.

Jeg forstilte meg det, at den hudpleie-salongen, som hu Rimi Karlsrud-dama jobba i.

Kanskje hadde gått konkurs.

Og at hu istedet hadde begynt å jobbe, i en konkurrerende bedrift, da.

(Nemlig den jeg ringte til, da).

Noe sånt.

Så jeg ringte tilbake til dette firmaet, noen dager seinere, (var det vel).

Og avlyste den timen, da.

Og gikk istedet til et hudpleie-senter, (som muligens var i den samme kjeden, som de jeg hadde ringt til), på St. Hanshaugen.

(Ikke så langt unna Narvesen-kiosken der).

Og bestilte time, av ei pen blondinne, i 20-årene kanskje, der.

Men hu misforstod hva jeg ønsket.

(Nemlig å få råd om hvordan jeg skulle bli kvitt noen spesielle rynker rundt øynene og på haka, da).

Så hu blondinna satt meg opp på noe som het ‘ansiktsbehandling’, (mener jeg å huske).

Og da jeg dro tilbake dit, for å ha den timen, noen dager seinere.

Så var det ei dame, med mørkt, krøllete hår.

I 50-60 åra, vel.

Som skulle liksom ‘behandle’ trynet mitt, da.

(Ei som jeg seinere har tenkt, at ligna på ei kurslederske, fra da jeg dro på språkreise, til Brighton, med STS, sommeren 1985.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Og jeg ble vel bedt om ligge ned, på en seng, i et rom, på den hudpleie-salongen, da.

Og hu dama med det krøllete, mørke håret.

Hu smurte flere kremer, i trynet mitt, da.

Og hu gikk også og henta en ekstra krem, for menn, var det vel hu sa.

(Noe sånt).

Og da jeg kom hjem igjen.

Så så jeg så bleik ut i trynet, (syntes jeg).

Så jeg dro og tok en soltime, i et solstudio, rett over gata cirka, for Rimi-bygget, hvor jeg bodde.

(I Waldemar Thranes gate).

Men jeg syntes at trynet mitt så så rart ut, etter denne såkalte ansiktsbehandlingen og soltimen, da.

Det var liksom som at huden i trynet mitt, hadde blitt veldig tynn og stram, (eller noe sånt)

(Og de nevnte rynkene hadde ikke gått bort, da).

Så jeg lurer på om det var noe tull, med de kremene, som hu dama, på det hudpleiesenteret, hadde smurt i trynet mitt, (eller noe sånt), da.

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

7. juni 2013
Enda mer fra Facebook
Morten Nordheim

Når man spillet til skoleball i gymsalen på Østre Halsen skole 🙂 🙂

Liker · · · Del · for ca. en time siden i nærheten avFrederikshavn, Nordjylland

10 personer liker dette.

Vis 1 kommentar til

Hanne Lisbeth Nyquist Og Erik Snapprud på Hamonorgel??

for ca. en time siden · Liker

Grethe Nordheim Det er Erik… lille gutten

for ca. en time siden · Liker

Erik Ribsskog Jasså Morten,

du ble popstjerne?

Jeg ble kjent med en kar, under min andre studietid, i Oslo.

(Jeg gikk først to år på NHI, på slutten av 80 og begynnelsen av 90-tallet).

Så ble jeg etterhvert butikksjef i Rimi, for det var vanskelig å få datajobber, på begynnelsen av 90-tallet, (for det var nedgangstider).

Så begynte jeg studere igjen, ved ingeniørhøyskolen, (HiO IU), i 2002.

Og der ble jeg studiekamerat, med Dag Anders Rougseth.

Som før dette hadde vært vokalist i Hamar-bandet Autopulver.

Og han hadde også laget en film, sammen med Wam eller Vennerød.

Kjenner også såvidt Diva-damene, (søstera mi Pia, som du kanskje husker, var venninne med Cecilie Hyde, som bodde ikke så langt unna Berger, hvor min far er fra), og Hyde var venninne, med Helene Sommer, osv.

Men disse stjernene svarer meg ikke nå, som jeg bor i England, (av en eller annen grunn).

Mvh.

Erik Ribsskog

https://www.facebook.com/groups/471474256203949/

3. juni 2013