Pia fortalte meg også det, en annen gang, som jeg var på besøk der, at det kunne gå uker og noen ganger måneder, mellom hver gang hu og samboeren hennes Negib, pratet sammen.
Det gikk visst mest i enstavelsesord, osv., når de prata sammen, fikk jeg inntrykk av.
Jeg fant ikke mer om hu Siv, på nettet, men jeg lurer på om det her er sønnen hennes, Dennis, (som også var med søstera mi, Pia, til Sunderland, jula 2004, for å besøke meg, av en eller annen grunn.
Og Pia sin sønn, (min nevø), Daniel, var også med.
Så det ble ganske folksomt der, i studentleiligheten jeg bodde i, i the Forge, i juleferien 2004.
Så jeg fikk ikke gjort så mye skolearbeid.
Daniel og Dennis brukte hele tida PC-en min, for å tegne i Paint og for å se på filmer som Siv og Pia ville at jeg skulle laste ned, sånne tegnefilmer for barn, osv.
Så dette var en av grunnene, til at jeg kutta ut studiene, i Sunderland, (og heller dro til London, for å prøve å etablere meg der, i februar 2005).
Det var det at jeg ikke fikk gjort noe skolearbeid, i juleferien, (enda jeg var veldig forsinka fra før, pga. problemer med HiO IU og Lånekassa).
Min søster Pia, fikk meg til å kjøre henne og hennes sønn Daniel, opp til Geilo, sommeren år 2000, (var det vel).
Til bryllupet til Hege Lund og Jan Snoghøj, som ble holdt på et hotell, langt oppe i en dalside, ikke langt fra en bensinstasjon, oppi der.
Dette bryllupet har jeg jo skrevet om på bloggen tidligere, og om at ingen i selskapet ville prate med meg, så jeg gikk tidlig til sengs, (på lørdagen).
(Fredagen satt jeg lenge oppe, for da satt vi en gjeng og preika, i et annet rom på hotellet vel).
På søndagen, så ble jeg spurt, om Haldis sin venninne Solveig, kunne sitte på ned til Oslo, med meg.
Og da måtte jeg vel nesten svare ja, siden jeg hadde vært hos henne og feira jul, en gang, sammen med faren min og Haldis og Christell og Pia, jula 1988, var det vel.
Men men.
Så hu Solveig satt på med meg da, ned til Oslo.
Hu satt foran, i passasjersetet, og Pia og Daniel satt bak.
(I den svarte Ford Sierraen, (som jeg kjøpte brukt, gjennom Aftenposten), og som jeg hadde fra 1998 til 2002 eller 2003 vel).
Men men.
Da vi kom fram, så klagde Solveig, på at hu trengte hjelp med å klippe gresset, og ville at butikksjefen, (meg), skulle komme å klippe plenen.
Men det fikk da være måte på, mente jeg.
Her kjører jeg gamla hele veien fra Geilo til Oslo, enda hu er venninna til stemora mi, Haldis, og ikke er i slekta mi egentlig.
Og enda jeg aldri har bodd i samme hus som stemora mi, (eller min fars nye samboer, må man vel kalle henne), Haldis, engang, (men mest bare krangla med henne).
Også skulle jeg få mas om å klippe plenen, i tillegg.
Nei da visste ikke helt hva jeg svare gitt.
(For jeg syntes at hu Solveig var litt frekk, (for å si det sånn).
Men jeg måtte svare noe, syntes jeg.
For ellers så hadde det blitt en sånn pinlig stillhet der).
Så da sa jeg bare det, at Pia sin sønn Daniel, kunne dukke opp der, og klippe plenen for henne, når han blei litt eldre.
(For han var vel bare fem år da, eller noe, vel).
Men men.
Så hu der Solveig må man kanskje være litt forsiktig med å slippe inn i bilen sin, er jeg litt redd for.
Hvis man gir henne lillefingeren, så tar a hele hånda, tror jeg.
Så en liten advarsel mot henne, hadde kanskje vært på sin plass.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jula 1988, så ble det litt dumt.
For jeg skjønte ikke hvorfor vi skulle være hos hu Solveig.
Men jeg hadde med meg finklær da, som jeg liksom skulle skifte til.
Men jeg visste ikke helt når, som jeg liksom skulle skifte, til finklær.
Så jeg ble sittende der, hele kvelden, i vanlig tøy, som ola-bukse, osv.
For ingen sa fra til meg, at nå måtte jeg skifte, før middagen, eller noe sånt.
Men men.
Og det ble litt spesielt der og, så jeg gikk og la meg ganske tidlig.
(Noe jeg egentlig veldig sjelden gjør).
For jeg følte meg ikke noe særlig hjemme der.
Men men.
Og plutselig, like før jeg sovna.
(Jeg var jo 18 og et halvt år.
Og Christell hadde vel fylt 16 år, måneden før.
Det var på den tida her, at Christell dro meg med på ungdomsdiskotek og pub, osv., inne i Drammen.
(Hvor jeg gikk på skole, og hu bodde, mer eller mindre, hos sin eldre halvbror, Jan Snoghøj, på Gulskogen).
Men men).
Og plutselig, mens jeg lå der, og prøvde å sovne.
Så gikk Christell inn på rommet jeg lå alene på.
Kun iført en sånn tettsittende, hvit ‘body’, med sånne blonder også vel, (som var nesten gjennomsiktig, må man vel si).
Og det var ikke hverdagskost, i 1988, at jentene gikk rundt i undertøyet.
(Ihvertfall ikke, når dem ikke solte seg).
Også ville hu at jeg skulle se da, og si hva jeg syntes.
Og hu var jo en barmfager og velskapt ung blondinne, som fikk servering på pub, i Drammen, på den samme tida, husker jeg, (selv om hu bare var 16 år).
Så hu var jo litt av et syn, (må man vel si), der hun sprada ganske raskt rundt på rommet ‘mitt’, kun iført den tettstittende, (og nesten gjennomsiktige), bodyen, som hu hadde fått i julegave, den samme kvelden da.
(Uten at jeg vet hvem, som hu fikk den bodyen, i julegave av.
Men men).
Og hvorfor hu skulle vise seg fram, i den sexye bodyen, det veit jeg ikke.
Kanskje det var faren min som ville at hu skulle prøve den på seg, (mens de satt nede i stua, til hu Solveig da, og snakket litt om de forskjellige julegavene)?
Eller kanskje det var Haldis eller Solveig, som ville at hu skulle prøve den?
Hvem vet.
Ut smatt hu igjen, like fort som hu hadde dukket opp, på rommet mitt, uten å si stort, annet enn at hu ba meg se på det undertøyet, som hu hadde på seg, og som hu hadde fått i julegave da.
Og uten at jeg rakk å svare noe fornuftig vel.
Så hu jenta, min fars stedatter, Christell.
Hu må jeg nok si, at var særs velskapt og feminin.
Hvis jeg skulle kommentert noe om utseende hennes.
(Siden hu dreiv og viste seg fram for meg, mener jeg).
Men men.
(Selv om hu kanskje ikke gikk for å ha vært like heldig, ‘da IQ-en ble delt ut’, for å si det sånn.
Og hu venninna til søstera mi, var rimelig slank og langbeint da.
Og løp fort.
Så vi løp like fort.
Og ingen av oss ville tape, så begge to løp så fort vi kunne.
(Ikke vet jeg hvorfor denne løpekonkurransen kom istand.
Det var søstera mi sin plan.
Jeg hadde heller ikke sett hu slanke jenta før.
Pia bodde jo hos mora vår i Larvik, og jeg bodde alene på Bergeråsen, på det samme byggefeltet som faren min bodde sammen med Haldis Humblen).
Søstera mi Pia skulle bare se på, av en eller annen grunn.
Både jeg og hu jenta, løp samtidig inn i et kjettinggjerde, som var vanskelig å se, når man løp i full fart.
Hu jenta ble liggende lenger enn meg, og lå med beina i været og skræva da, husker jeg, så lang hu var.
Og hu var ei ganske smekker ungjente, husker jeg det som.
Også lå hu der i en trang olabukse, på gresset der, og skræva det hu var kar om, hadde jeg nær sagt.
Da jeg gikk bort til henne, for å se om hu var ok, etter å ha kræsja med kjettinggjerdet.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Lovisenlund er forresten fotballbanen til Larvik Turn.
Det har ikke noe med at mora vår sendte søstera mi og meg for å trene turn, på Torstrand skole, noen år tidligere.
Det var vel bare et merkelig sammentreff.
Men men.
PS 3.
Etter at jeg og søstera mi og broren vår Axel og Pia sønn Daniel, besøkte bestemor Ingeborg, en gang, så ville Pia at vi skulle kjøre innom Lovisenlund, på veien hjem.
Og da var det motorcross-lyder, over høytaleranlegget, til Lovisenlund.
Av en eller annen grunn.
Sånn som jeg skjønte det.
Så her har kanskje den russiske mafiaen, med søstera mi Pia i spissen og noen ansatte i Larvik Turn, tulla med meg?
det må være søstera mi, Pia, som jobber hos dere, som har tulla.
Det er hu som burde vært medlem hos dere, hu er ikke helt god dessverre.
Hu sa i 2005, at hu skulle ordne med noen lån jeg hadde, mens jeg var på flukt fra noe 'mafian', i Oslo, etter at jeg slutta som butikksjef i Rimi og begynte å studere data på HiO IU.
Men det gjorde hu ikke.
Så dere får heller melde inn søstera mi.
Hu sover på sofaen forresten, og lar Negib, (hennes samboer fra Etiopia), sove sammen med sin sønn, (som hun har med Keyton fra Somalia), på soverommet.
Hvem vet hva Negib gjør med Daniel der?
Ikke min business kanskje men.
Men dere damene der, kan kanskje spørre Pia hva som foregår.
For jeg har kutta henne ut, og politiet svarer meg ikke, når jeg anmelder ting.
Men jeg kan sende kopi til de, som en anmeldelse på trakasseringen og som en bekymrdingsmelding, på hva som foregår/foregikk i Pia sin leilighet.
Pia og min halvbror, Axel Thomassen, er også autist, eller har MBD, eller noe, (selv om han ikke har fått diagnose, men faren og stemora hans nevnte MBD, og han gikk på spesialskole, den på Majorstua).
Så kanskje Axel kan få bli medlem hos dere?
Det er sikkert han som har tulla.
Eller min tidligere klassekamerat, Odd Einar Pettersen, han hadde sikkert passa bra og følt seg hjemme hos dere.
Han har spydd ut hatet sitt på Dagbladets kommentarsystem tidligere.
Mon tro om det er en politimann?
(Siden han virker så tørr).
Jeg har jo overhørt at politiet har brukt meg som en ‘target guy’.
(Hva nå det er).
Hverken politiet eller Pressens Faglige Utvalg gjør jobben sin i Norge, vil jeg si.
Og vanlige folk må ta piss som det her.
Det norske samfunnet er på nedadstigende kurs, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg vet ikke hva som hjelper mot sånt her.
Nå sendte jeg bare en klage til Dagbladet, om personangrep.
Men sånn har jeg også klaget tidligere, uten at det har hjulpet noe.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Jeg har prøvd å klage til ‘Slettmeg.no’ også, på sånne her ting.
Men de konene som jobber der, de begynner bare å angripe meg for bloggen min, osv.
Så de klarer ikke å være saklige, og da blir det bare en eneste smørje, vil jeg si.
Når jeg ser sånne her angrep, mot meg, på nettet, hvor folk skal ha det til at jeg er gal osv.
Og de bruker fullt navn på meg.
Da tenker jeg på å kontakte ‘Slettmeg.no’, som det har vært om i pressen osv., i underbevisstheten min.
Men ‘Slettmeg.no’, det er bare som en sånn ‘hønsesuppe’, eller noe, er mitt inntrykk av det.
Så det er bare som noe usaklig tull, vil jeg si.
Så hva poenget med det ‘Slettmeg.no’-greiene er, det vet ikke jeg.
Og jeg har gått Handel og Kontor, økonomilinja, og lært mye personvern osv.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her er den egentlige bloggposten, (før ‘Bjartleif Gudrulfsen’/Dagbladet.no begynte å sende hundrevis/tusenvis av lesere til bloggen min, fra toppen av Dagbladets kommentarsystem):
Gmail – Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Oct 31, 2010 at 8:29 AM
To:
konnerud@drammen.kirken.no
Hei igjen,
altså jeg hørte jo det, at hu Christell, hu hadde hatt seg med 30-40-50 menn, sa man broren til bruden, i en tale, i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj.
Og jeg har sendt han Facebook-melding, men han svarer ikke.
Så jeg tenkte jo det, at jeg kan jo prøve å redde Christell fra det hore-helvete.
For jeg bor jo i England, og hvis hu flyttet hit til England, til meg, så begynner a jo liksom på en ny frist.
Og da er det jo liksom blanke ark og tegnestifter til, for å si det sånn.
Men de muslimske unga hennes, dem vil jeg ikke ha.
Dem kan sikkert søstera mi Pia, som bor litt utafor sentrum nå, i Oslo, ta seg av.
Hu har også en sønn fra før, som er passe samme alder, eller litt eldre, (selv om han er mulatt), Daniel.
Men men.
Og jeg veit om ei svensk jente i Liverpool, som heter Emelie Wallin, som er så glad i mannfolk, husker jeg fra da hu jobba på Microsoft sin produktaktiveing, hun har så flørtende tone, på telefonen, her i Liverpool.
Så hun kan kanskje ta seg av han svenske mannen til Christell, som er hjerneskada fra den gressklipper-ulykka.
Så ordner det seg.
For jeg og Christell vi har vært i utlandet sammen før vi, både i Jugoslavia og Danmark, og gått greit sammen der vel.
Og Christell har også vært på språkreise, i England, i Bournmouth, hvor hu og søstera mi Pia, bodde hos en rik familie, der.
Og jeg har ganske stor leilighet, her i Liverpool, og egen godtebutikk på nettet, så jeg tror nok at Christell hadde likt seg her.
Siden Nina Monsen er død osv., mener jeg, så må jeg nesten mase på Christell, selv om hu hadde faren min, som en slags stefar, der nede hos Haldis.
Men da kunne vi nok ikke vært sammen i Norge, men siden jeg bor i England, så burde det være greit, mener jeg.
Christell pleide også å svare, når jeg banka på hos dem, i nettoen, mens hu gjemte puppa og hadde rumpa i været, når hu var tenåring.
Og hu pleide å rive av seg genseren sin og sånn, foran trynet på meg, og stappe puppa sine i trynet på meg da, som tenåringsjente, etter at hu hadde fått fine og svære pupper.
Og også da vi var på ferie i Gøteborg, med mora hennes, og farmora mi, og søstera mi, og Solveig fra Holmen i Oslo, telegrafist på Skandinavian Star, så flørte Christell og viste fram puppa, i svømmebassenget, på hotellet vi bodde der.
Og en julaften, som vi var hos hu Solveig da, (som er ei slags tante for Christell), i Holmen, i Oslo, så la jeg meg tidlig, for jeg følte meg ikke hjemme.
Og da kom Christell inn der med en sånn sexy body, (hvit, gjennomsiktig), som hu hadde fått til jul av noen da.
Så hu Christell, hu egga meg, og gjorde meg kåt vil jeg si, (siden han presten Gelius har skrevet om sex osv.), under hele oppveksten, da vi var tenåringer.
Så skylder meg nesten litt sex og, mener jeg.
Men men.
Hu dro meg også med på pub, på Bragernes i Drammen, hvor hu kjøpte masse øl til oss, enda hu bare var 16 år, den ved Mekka mat der, rundt hjørnet.
Hu dro meg med på Park ungdomsdiskotek, og skulle danse med meg der, og på Fremad i Selvik, på ungdomsdiskotek, en haug av ganger, det siste året jeg bodde på Berger.
Så jeg mener jeg har ganske mye hevd på hu Christell, så det bryllupet der er ganske ugyldig, vil jeg si.
nå annulerte jeg bryllupet til stebroren min, Jan Snoghøj, i Geilo.
Og jeg vil også annullere bryllupet til nabojente/stesøstera mi, Christell Humblen, i Drammen.
Faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år på Bergeråsen.
Og for å lokke meg ned til Haldis Humblen, hvor han flytta, så sa han 'det er to jenter der, på din alder, som du kan leke med'.
Eller noe sånt.
Så da fikk jeg de to jentene mener jeg.
Det var Nina Monsen, (som har tatt selvmord nå visstnok), og Christell Humblen.
Og jeg har fått lov å ligge i senga til Christell av Haldis, jeg har sett både hu og Nina Monsen naken, og jeg har tatt a på fitta, siden hu ei annen venninne, som het Gry Stenberg, som tok meg på pikken, under oppveksten.
Og jeg lå oppå hu Christell og klinte med hu i senga hennes, for og Gry inviterte meg ned til dem.
Og da sikla jeg en stråle sikkel i kjeften hennes, til og med, på slutten, for hu så varm, så jeg tror hu er Neanderthal.
(Hu har en sånn slags rar, innavla tommel til og med, som hu kan bøye 180 grader, det ytterste leddet av, så jeg tror ikke at hu er Homo Sapiens).
Men men.
Og da jeg var i militæret, i Oppland Regiment, så var jeg på besøk hos Haldis Humblen og faren min, (for jeg regning på studielånet, mens jeg var i militæret.
Og da sa Haldis det, at jeg kunne godt få Christell, hvis jeg ville, for hu hadde blitt så umulig, i det siste.
Det var mens jeg satt der i perm-uniformen, til Oppland Regiment, med Birkebeiner-merke på, osv., og noen skarpskyttermerker og infanteri-merket og skiskyttermerke vel osv.
Sånne ting.
Så jeg mener at jeg har litt hevd på hu Humblen-frøkna, (Christell Humblen).
Også gifter a seg med en svenske!
Og i Drammen!
Og jeg ble ikke invitert!
Nå vet jeg ikke om det er sånn i Norge, men i amerikanske filmer, så kan noen si fra, under bryllupet, hvis de har noen insigelser, mot at bryllupet skal finne sted.
Og mora til Christell er fra Tysnes, ved Bergen, hvor det var mye norsk-amerikanere, sa tanta til Christell, (for jeg kjenner tanta hennes, Anne Margrethe Ueland, fra Stavanger, ganske bra, etter to helgebesøk der, med Arne og Haldis og Christell, (og søstera mi Pia var med en gang), der, på 80-tallet.
Så jeg tror de kjører amerikanske regler.
Christell ser ut som en sånn amerikansk jente og, med masse moteklær osv.
Da hu var tenåring, så så hu ut som en sånn amerikansk skole-prinsesse liksom, som alle de andre jentene misunner osv.
Så jeg tror jeg kan klage på det her.
Jeg tror jeg kan klage på e-post, siden jeg ikke ble invitert i bryllupet.
På at hu Christell egentlig er min, siden mora hennes, Haldis, har lovt meg henne, og siden hu lot meg se fitta hennes, og lot meg ta henne på fitta, og ligge oppå henne i senga hennes, og mora lot meg sove i senga hennes, når hu ikke var der, og siden hu lot meg sprute sikkel nedi halsen hennes osv., når vi klina.
Så da vil jeg gjerne klage på det bryllupet, mellom Christell Humblen, og han svenske Mathias, AIK-supporter fra Stockholm.
For han er visst heller ikke helt god, etter en ulykke, hvor han fikk gravemaskinen, eller gressklipperen, (sa søstera mi), i hagefirmet sitt, over seg, og han lå visst lenge fanget under den, før noen fant han, og fikk hodeskader osv., visstnok.
Og det er noe gærnt i heimen der på Konnerud og.
For når jeg ringer og skal høre noe med Christell, fra gamle dager.
(Hu var jo både som en slags stesøster og som ei slags nabojente for meg.
Så jeg mener jeg har rett å ringe henne.
Hu har ikke sagt at jeg ikke kan ringe, ihvertfall).
Så svarer dattera hennes, (Ronja Erika, (jeg lurer på om hu er oppkalt etter meg, som heter Erik?).
Så svarer hu dattera, som vel enda må gå på barneskolen, at 'er det pappaen våres'.
Akkurat som om jeg var svensk?
Er dem muslimer eller?
Hvorfor gifter dem seg ikke i moskeen da?
Hvorfor svarer dattera, som går på barneskolen telefonen, og hakker på de som ringer, og ikke mora?
Nei, det der bryllupet vil jeg klage på som bror og siden jeg har fått Christell av Haldis, og det med fitta hennes osv.
Så nå får dere skjerpe dere i Drammen her.
Jeg kjenner Giske fra Vestlandet og Konnerud, som gikk i klassen min, på Gjerde VGS., og lå over der en natt, i russetida.
Så hvis dere ikke skjerper dere i Drammen nå, så sender jeg henne på dere.
Politiet dere har i Drammen er også gjennområttent og er som tause Birgitte, og svarer ikke når jeg prøver å anmelde faren min, for han lot meg bo aleine, fra jeg var ni år.
Og jeg har fått 'S' i karakterboka, da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole.
Så jeg synes jeg må følge med litt ekstra på dere prester og hva kirka gjør osv.
Siden jeg liksom nesten ser på meg selv som en slags 'reserve-prest', på grunn av det.
Jeg har også bodd i Larvik, og gått på søndagsskole der, (på en rar menighet vel, hvis ikke to rare), og en mer vanlig en, tror jeg, på Østre Halsen.
Så det vil jeg gjerne klage på.
Hu venninna til Christell, Hege Lund, fra Gulskogen, hu er ikke fin heller.
Broren hennes prata dritt om Christell i bryllupet til Jan Snoghøj, (Christells halvbror), og Hege Lund, på Geilo, i år 2000.
Så det Drammen og Gulskogen-greiene, det er bare dritt, synes jeg.
(Det var tull da jeg jobba på CC Storkjøp og, husker jeg).
Så det bryllupet må være ugyldig, mener jeg, siden jeg ikke ble invitert.
Det er bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen, sier jeg.
Som vi sier på Sand, hvor jeg er fra, (Sand og Bergeråsen), og jeg har hevd på noen jorder og hus der osv., selv om Jensen Møbler har breia seg, og har bygget på noe jeg mener er mine eiendommer der da.
jeg var invitert i bryllupet til Jan Snoghøj og Hege Lund, fra Gulskogen i Drammen, som var på Geilo, sommeren år 2000, var det vel.
Jeg har så mange klager på det bryllupet, så jeg lurte på om jeg kunne nullstille det, siden jeg er en slags stebror, av brudgommen.
Det virka som at det var noe slags søster-bytte, ute og gikk her, eller lignende.
Jeg skal skrive klagene:
– Brudens bror, prata dritt om brudgommens søster, (Christell Humblen), som er en slags stesøster av meg, og sa at hun hadde ligget med 30-40 menn, eller noe, i en lav bryllupstale, som han nervøst mumlet ut.
– Brudens mor, (min fars samboer Haldis Humblen), sin sang, var krøllet og så rettet ut, i mitt sanghefte, ved middagen.
– På bryllupsbildet, som jeg fikk en del måneder seinere, (nesten et år seinere vel), så åt bruden og brudgommen på den samme pølsa i brød.
– Ingen ville prate med meg, på bryllupsfesten.
– En av gjestene, Tom Bråten, fra Berger, klådde på skjorta mi, som søstera mi Pia, hadde rappa/lånt, en mørk blå gant tennis-skjorte. De råflørta også på hotellet, høyt oppe i dalsida, i Geilo, enda søstera mi har en samboer i Oslo, som heter Negib fra Etiopia. Og det ble nesten slåsskamp, da jeg poengterte denne flørtinga. Og faren min, som også satt der, syntes det var greit at Bråthen satt med henda på min skjorte, (som var på søstera mi Pia Ribsskog), mens han sa at Keika var en hval, og seinere en sprekk-hogger, (så de hadde invitert dumme bryllupsgjester der. Men men).
– Både stesøstera mi Chistell og brudens bror ble forskrekka da jeg ville prate med dem, og ingen andre ville prate, så det var dårlig bryllup.
– Søstera mi sa at hu likte pølse i brød, når hu var på Geilo, (men ikke i Oslo da), når hu var på bensinstasjonen.
– Ikke var det sprit å få der noe sted om kvelden heller, så noen fra Berger kom og tagg vodka-flaska mi, enda jeg gikk tidlig til sengs, siden det bare var asosiale folk der.
Er det mulig å nullstille dette bryllupet lurte jeg, siden det bare var 'dritt'.
Posted by Olav to johncons at 19 September 2010 04:48
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg har lurt litt på, om Rahel er lesbisk.
Men men.
Hun har en ektemann, fra Argentina, eller noe, som jeg synes virka litt homo, fra det jeg har sett av bilder, osv.
Men men.
Og da mora vår, Karen Ribsskog, tok med meg og søstera mi, og hennes sønn Daniel, (som da bare var et eller to år vel), på bestemor Ingeborgs 75-års dag, i 1997, i Nevlunghavn.
(Mora vår leide rom til oss, på Nevlunghavn Gjestgiveri, for en natt da, var det vel.
70-års dagen, til bestemor Ingeborg, den ble jeg ikke invitert på, av en eller annen grunn).
Og da syntes jeg at Rahel og hennes venninner, fra Tyskland, at de var litt som om de var lesbiske.
De svømte ut til en øy, for å sole seg alene der, osv.
Så jeg lurer på om det er noe slags bekvemelighets-ekteskap, som dem har, (Rahel og ektemannen), uten at jeg skal si noe sikkert om det da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Vi var jo nede og besøkte Ellen og Rahel, jeg og søstera mi, i Sveits, sommeren 1987.
Og da var ikke Rahel gammel.
Hun er vel født i 1978, som broren min Axel.
Men Axel bodde hos faren sin i Oslo da, så det var ikke snakk om at han skulle være med til Sveits.
For vi hadde nesten ikke noe kontakt.
Så sånn var det.
Det var vel faren vår som fikk igang den reisen, tror jeg.
Det var ikke meg ihvertfall, som ville ned dit.
Og da, så måtte jeg og søstera mi og Rahel, vi måtte bo sammen, på loftet der, i ca. to uker da.
De bodde like ved Basel, så jeg pleide ofte å ta toget inn til Basel da, som var en storby, for å se i butikker, osv.
Ellen fikk en geitost, fra Pia og ‘Haldis-familien’ da.
Det var på denne flyturen ned til Sveits, at jeg fant ut at søstera mi hadde begynt å røyke.
Så jeg ville ikke være pysete da, så jeg begynte å røyke litt jeg og.
Siden søstera mi var et og et halvt år yngre, enn meg.
Søstera mi fikk også Rahel til å begynne å røyke, og hu var bare ni år da.
Ellen fortalte at hun dyrka noen fuglefrø i hagen, som ble til en slags mild marijuana, som hun blant annet sendte i posten til venner i Danmark, og skrev på pakken at det var urtete.
Men men.
Jeg lurer på om den geitosten stod for djeveldyrkere, siden geita har horn?
Naboen dems hadde også en geit, som gressa i hagen, hvis jeg husker riktig.
Ellen hadde en afrikansk kavaler, som het Dieter, som likte å spille badminton, mot meg, og som sa det, at han kunne spille like godt med venstre som med høyre.
Men men.
Rahel, hu gikk jo rundt i bare underbuksa, der vi sov, og spurte meg en gang, om hvordan skjæring, som jeg syntes var penest, på jentetruser.
Og viste med trusa da.
Men da svarte jeg ikke noe gitt, det syntes jeg ble litt for dumt.
Vi burde vel egentlig hatt et jente og et gutterom.
Men men.
Vi besøkte også faren til Rahel, som bodde på en slags herregård nesten vel, i en landsby, ca. en halvtime opp i noen åser, fra Aesch, hvor Ellen bodde da.
På vei tilbake, så kjørte han Reto Savoldelli, som faren til Rahel het, meg og søstera mi, tilbake til Aesch.
Da satt det en transvestitt på foran.
Med blondt hår vel.
Men søstera mi trodde visst bare at det var en vanlig dame.
Så fikk vi middag hos Ellen da.
Mens Rahel ble igjen.
Så jeg og søstera mi, vi fikk ikke mat hos Reto og dem, og var bare ute der vel.
Det var noen engelske unger der og.
Så jeg tror at han Reto hadde mange koner, muligens.
Men men.
Så det er mye rart.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
De hadde forresten ikke TV, hos Ellen og dem i Sveits.
Og jeg var ganske TV-slave fra Bergeråsen, så jeg sleit litt.
Jeg var også litt prega av en tøff oppvekst, på den tiden, så jeg var litt sånn kleptoman-aktig, ihvertfall i butikker, f.eks. i Larvik, når jeg besøkte mora mi der.
Så jeg rappa en sånn lomme-TV, fra en elektro-butikk, i Basel da.
Men men.
Det her var sommeren jeg fylte 17 år da.
Og høsten etter, så hørte jeg at Geir Arne Jørgensen, fra Sand, snakka om at jeg hadde rappa en TV der nede.
Så det tror jeg det antagelig må ha vært søstera mi, Pia Ribsskog, som har fortalt.
For jeg kan ikke huske at jeg fortalte om det til noen andre selv.
Jeg fikk ikke lyden til å virke, på den lomme TV-en, så det ble ikke så mindre kjedelig der, selv med den.
Jeg husker jeg så såvidt litt av en episode av en serie med Tom Selleck vel.
En amerikansk skuespiller med bart.
Magnum, het kanskje den serien.
Men lyden funka ikke, så det var ikke mye jeg så på det programmet.
Men det var nesten litt som en befrielse likevel, å se på TV der, på det loftet.
Jeg var også coca-coliker, men jeg fikk ikke lov av tante Ellen, til å gå i butikken og kjøpe cola, hvis ikke hun betalte.
Men hun var jo aldri der, når jeg var i butikken.
Så da ble det til, at jeg ikke kunne kjøpe noe cola da.
Så det var litt spesielt, husker jeg.
Vi fikk flaskevann, av tante Ellen.
2-liters flasker, var det vel.
Først fikk vi flasker uten kullsyre.
Og så fikk vi flasker med kullsyre.
Snodig.
Så de hadde kanskje ikke så mye rutiner der, det er mulig.
Men men.
Ellen hørte mye på Bob Dylan, og det hendte hu hadde besøk om kveldene.
Vi grillet også ute.
Og de hadde en hund, som het Moses, som jeg pleide å sykle eller gå tur med, langs en elv de hadde der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer fra Rahel, hvis noen vil se det:
PS 6.
Enda mer fra Rahel:
PS 7.
Og enda mer:
PS 8.
Og mer:
PS 9.
Og enda mer:
PS 10.
Og hvorfor jeg har kutta ut Rahel (Savoldelli)?
Jo, det er fordi at jeg skrev til henne, på Facebook, om problemene med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles ‘mafian’, i Oslo, osv.
Og i forbindelse med at vår onkel, Martin Ribsskog, ikke sender meg tingene mine, som ligger igjen, etter drapsforsøket mot meg, på gården han bor på, i 2005.
Men da begynte bare godeste Rahel, å prate om ‘bad rays’, eller noe sånt noe.
Så hun lever tydeligvis i en slags hippie-verden, sånn som jeg tolker det.
Så hun klare ikke å bare diskutere noe vanlig, for da begynner hun plutselig å føle ‘dårlige bølger’.
Og det er såpass lite konkret for meg, så da synes jeg det er bedre å bare kutte kontakten.
Jeg synes at hun mangler litt bakkekontakt, for å si det sånn.
Men men.
Så sånn er det.
Og hun snakker ikke bra norsk, og jeg snakker ikke bra tysk.
Og henne engelsk, vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om.
Hun har også en litt spesiell personlighet, mistenker jeg.
Og er sjelden åpen og direkte vel, i sin kommunikasjon.
Så å snakke, eller skrive, med henne, på engelsk, det synes jeg ikke er noe særlig smart heller.
Så siden det er problemer med ‘bad rays’, og litt med kommunikasjonen også, vil jeg si.
Og siden hun ikke ville hjelpe meg, å få mora si, (min tante Ellen), og onkel Martin, til å sende meg tingene mine, som ligger på gården til hun tidligere samboeren til onkel Martin, i Kvelde, i Larvik.
Så bestemte jeg meg for, at det var like greit å kutte ut hun Rahel.
Som jeg nesten ikke har hatt noe med å gjøre, i livet mitt, uansett.
For hun har bare bodd i Sveits og i Berlin.
Og hun har aldri bodd i Norge.
Hun har bare vært i Norge, i enkelte ferier, osv.
Så jeg kjenner ikke egentlig henne så bra heller, hvis jeg skal være ærlig.
Så når det blir sånn ‘hippie-tull’ og kommunikasjons-tull, og det som er.
Og hun ikke gidder å hjelpe meg, å få de tinga mine, fra slekta, i Larvik-området.
Da er det ikke verdt det, synes jeg, å ha noe kontakt, i det hele tatt.
Så da bare kutta jeg like godt ut den kontakten, må jeg innrømme.
Skulle vi ha skattet for den ullgenseren da, som kanskje var verdt 1000 kroner, lurer jeg på nå, når jeg leser om de gavene til norske politikere, i NA24, osv.
Jeg har noe som kalles ømfintlig hud, sa en lege i Svelvik en gang.
Når faren min tok meg med dit, etter at jeg klagde på det, at sånne stil-longs klødde, som 9-10 åring.
Så jeg er ikke så glad i sånne ullgensere.
Så jeg ga min Vegard Ulvang-genser, til broren min Axel, etter at jeg hadde kommet hjem fra det seminaret.
Og søstra mi fikk masse Pringles-bokser osv., som vi fikk masse av der.
Og et annet år, så fikk min søsters sønn Daniel, han fikk en sånn CD-walkman av meg, som jeg vant i en konkurranse der oppe, (på Storefjell), som vårt lag, (Per Øivind Fjellhøy sitt distrikt), vant.
(Jeg hadde CD-spiller i bilen og trengte ikke CD-walkman akkurat.
Og jeg tror ikke at søstera mi ville ha den.
Noe sånt, jeg husker ikke helt nøyaktig.
Men men).
(Det her må ha vært høsten år 2000, mener jeg).
Høsten 1999, så var jeg ikke med på noen konkurranser der oppe, for da hadde mora mi, Karen Ribsskog, nettopp dødd.
Så da satt jeg ikke på med Rimi-bussen opp dit.
Da bare kjørte jeg opp selv, til Geilo, på fredag morgen.
Og kjørte tilbake ned til Oslo, på fredag kveld.
For da var det noe informasjon da, som jeg burde få med meg, sa distriktsjefen min det året, som var Jan Graarud vel).
Men skulle broren min ha skattet for den ullgenseren da?