http://www.smartepenger.no/kalkulatorer/939-inflasjonskalkulator
Stikkord: Danmark
-
Tante Ellen har visst også vunnet en konkurranse. (Sånn som hennes tante Dagny, som vant NM i fårikål)
http://www.sunniva.no/21159/tante-ellens-sjokoladekjeks
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2010/05/min-morfars-storesster-dagny-holmsen-f.html
PS 2.
Tante Ellen er visst populær i Danmark og:
-
Her kan man se det, at mora mi, (Karen Ribsskog), jobba deltid, som serveringsdame, like etter at vi flytta, til Jegersborggate, (i Larvik sentrum), sommeren 1978. Dette var på kroa Ferdinand, (nede ved fjorden/jernbanestasjonen), mener jeg å huske. Det var ikke så mange vakter, som mora mi jobba, på Ferdinand, (sånn som jeg husker det). Mora mi kom hjem, en kveld, (må det vel ha vært), og var opprørt, (mener jeg å huske). Hu klagde til Arne Thomassen, over noe, som hadde skjedd, på jobben, da. Og etter det, så slutta hu vel, å jobbe der. Noe sånt
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/01/jeg-fikk-et-brev-fra_31.html
PS.
På den tida, som mora mi jobba, på Ferdinand.
(Det vil si sommeren/høsten 1978).
Så var hu gravid, og bar på Axel, da.
(Som jo ble født, i november 1978, var det vel).
Men jeg husker det.
At ei venninne, av mora mi.
Hu sa det en gang, (under et besøk hos oss, i Jegersborggate).
At mora mi ikke så gravid ut, på bilder fra vår ferie, til Danmark, sommeren 1978.
Så hu så nok ikke gravid ut, mens hu jobba på Ferdinand heller, (hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se det, at Axel er født, i november 1978:
http://johncons.angelfire.com/om.html
PS 3.
Her var det kroa Ferdinand lå, (på den tida som mora mi jobba der), mener jeg å huske:
PS 4.
Noe annet, som var spesielt, denne sommeren, (sommeren 1978), som vi flytta, til Jegersborggate.
(Eller om det var høsten 1978).
Og det var det, at mora mi noen ganger, (denne sommeren/høsten), kjørte rundt i en liten, rød sportsbil, (var det vel), med svart kalesje, (mener jeg å huske).
(En bil som hu sleit litt med å kjøre, vel.
Noe sånt).
Og det var nok ikke et vanlig syn, i Larvik, på 70-tallet.
Mora mi pleide vanligvis å kjøre rundt, i folkevognbobler eller Mini Morris-er.
(Selv om Arne Thomassen en stund hadde en ganske ny Rover.
Som mora mi noen ganger lånte).
Det var visst Arne Thomassen sin bil, den røde sportsbilen.
Eller, mora mi sin bil, ble det vel sagt, at det var, (forresten).
(Noe sånt).
Men vi hadde ikke den bilen lenge.
Og jeg kan ikke huske, at den bilen stod parkert, utafor huset vårt, (i Jegersborggate), noen gang.
(Selv om dette er lenge siden, så det er selvfølgelig mulig, at jeg husker feil).
Så jeg syntes at det var litt som noe tull, med den lille sportsbilen, (husker jeg).
Og Rover-en, den hadde vi, når vi bodde, i den hytta, i Brunlanes, (i 1974 og 75, var det vel, altså 3-4 år tidligere).
Men jeg kan ikke huske den bilen, fra Jegersborggate.
(Men det er mulig at vi hadde den, i Mellomhagen.
Hm).
Det er mulig at Arne Thomassen gikk konkurs, mens vi bodde, i Mellomhagen.
Huset i Jegersborggate var ihvertfall eiet, av min morfar, (Johannes Ribsskog), har jeg seinere fått greie på.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 5 – Kapittel 218: Mer fra Nevlunghavn
Hovedformålet med mitt besøk, i Nevlunghavn, denne sommeren.
Det viste seg å være det, at bestemor Ingeborg ville gi meg et veldig fint, antikk sølv-ølkrus, i bursdagsgave, (jeg fylte 34 år, denne sommeren).Bestemor Ingeborg forklarte at Gjedde, (som henne morfar, Anders Gjedde Nyholm, var etter, på morssiden), hadde hatt en herregård, på Mors, (i Danmark), som het Højris.
Bestemor Ingeborg viste meg at det lå et svart-hvitt postkort, av Højris, oppi sølv-ølkruset.
Og hun sa at jeg burde dra dit en gang og se.Bestemor Ingeborg visste meg også det, at noen av kruset, (som var fra 1700-tallet vel), sine tidligere eiere, hadde gravet inn ‘Gedde’, på toppen, av kruset.
Og kruset hadde en dansk sølvmynt foran, (som var fra slutten av 1700-tallet, vel).
Og en løve, med krone, på toppen, (av lokket).Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia oppførte seg ganske underlig, under dette besøket mitt, (i Nevlunghavn), husker jeg.
Ikke så lenge etter at jeg hadde kommet inn døra, (hos bestemor Ingeborg), på lørdagen, (må det vel ha vært).
Så dro Pia meg ned, til selve havna, i Nevlunghavn.
Og der ville hu at jeg skulle fiske krabber, sammen med hennes unge mulatt-sønn, Daniel.
(Av en eller annen grunn).
Dette var ytterst på brygga, forbi gjestgiveriet der, (husker jeg).
Og det var vel mens Pia dro meg med på det her, at jeg la merke til det, at det hadde dukket opp en ny pub, (som muligens var på en slags lekter, eller noe sånt), i vannkanten, nede i havna der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Plutselig, så ville Pia det, at vi heller skulle gå bort på Omrestranda, (like ved der maleren Odd Nerdrum bor), for å istedet fange krabber der, da.
Og mens vi gikk mot gjestgiveriet, så husker jeg det, at ei tenåringsjente, som nettopp hadde vært på do, (så det ut som), dreiv og dro på seg buksa si, mens hu gikk, like foran oss, da.
(For det hadde hu visst ikke tenkt på å gjøre, mens hu var på do, da.
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at Daniel og meg, fiska krabber, på Omrestranda, da.
Mens det begynte å nærme seg kveld, vel.
Muligens på et sted, som jeg selv kan ha fisket krabber, som gutt, på 70-tallet, (på et av mine Nevlunghavn-besøk, da bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, bodde i Blombakken).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På søndagen, så pakket bestemor Ingeborg inn det nevnte sølv-ølkruset, i en skoeske, (uten lokk), husker jeg.
(Sølv-ølkruset fikk vel ikke helt plass, i skoesken.
Så lokket ville vel bare ha falt av, tror jeg).
Og så stappet bestemor Ingeborg den skoesken, oppi bagen min, (hvor jeg hadde hatt reine klær, for søndagen, vel).
Og den bagen, den var ikke så stor.
Så den bagen bulte liksom, (på grunn av skoesken), da.
(Der den stod, i gangen, hos bestemor Ingeborg.
Hvor hu hadde plassert den, etter å ha lagt sølv-ølkruset oppi den).
Og jeg husker at jeg gikk ut i gangen der, og lurte litt på hvordan det kom til å gå, med det sølv-ølkruset, (etter at bestemor Ingeborg nevnte at hu hadde pakka det ned i bagen min), siden det kunne virke som at det sølv-ølkruset, hadde fått litt tøff behandling, (av bestemor Ingeborg), da.
Men jeg tenkte vel det, at jeg fikk bare finne ut hvordan det hadde gått med sølv-ølkruset, når jeg kom tilbake, til Oslo, da.
Siden bestemor Ingeborg kunne være litt vanskelig, å liksom prate fornuft med, noen ganger, da.
Vi hadde vel krangla allerede, under dette besøket, (dagen før vel), da bestemor Ingeborg mente at det var min feil, at søstera mi hadde fått en negerunge, da.
Som jeg skrev om i det forrige kapittelet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg fikk bortimot tusen kroner, i ‘ekstra-bursdaggave’, av bestemor Ingeborg, (under dette besøket mitt i Nevlunghavn), husker jeg.
Dette stusset jeg litt over, (husker jeg).
Jeg hadde fått gaver av bestemor Ingeborg tidligere.
(Blant annet noen papirer og fotografier etter Anders Gjedde Nyholm, (generalen, som ble Chef for Generalkommandoen, (det vil si en slags forsvarssjef), i Danmark, i mellomkrigstiden), og hans eldre bror, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (som var dommer i Egypt og i folkedomstolen i Haag).
På den tiden som jeg hadde klart artium, og blitt dataøkonom, etter at jeg gikk tre år på handel og kontor, på 80-tallet.
En gave som bestemor Ingeborg seinere ville ha tilbake.
(Litt ut på 90-tallet).
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, vel).
Men jeg hadde aldri fått noe så fint, som det sølv-ølkruset, i bursdaggave.
Vanligvis ville jeg kanskje ha fått en konvolutt, med en tohundrelapp i, (i posten), i bursdaggave, (av bestemor Ingeborg).
(Noe sånt).
Så et så fint sølvøl-krus, (som var taksert til 20.000, eller noe sånt, lå det vel en lapp om, oppi kruset), det var veldig spesielt, å få i bursdaggave, må jeg si.
(Jeg har seinere tenkt det, at bestemor Ingeborg kanskje var redd for å dø.
For hu fikk etterhvert underlivskreft, vel.
Så hun ville kanskje gi meg denne gaven, før hun eventuelt døde, da.
Hva vet jeg).
Men at jeg så i tillegg skulle få nærmere tusen kroner, i penger, i bursdaggave, (denne sommeren), av bestemor Ingeborg.
Det ble nesten litt for mye av det gode, (må man vel si).
Så jeg stusset litt over dette, (husker jeg).
Men jeg har egentlig aldri forstått meg helt, på bestemor Ingeborg.
(Og jeg syntes jo at det var greit, å få noen ekstra lommepenger, (denne sommeren), også).
Så jeg klagde jo ikke noe, (da jeg fikk denne ekstra bursdagsgaven da), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skulle jo tilbake igjen til Oslo, (og min sommerbutikksjef-jobb, på Rimi Langhus), på søndagen, (altså dagen etter at jeg hadde dukket opp der).
(Så jeg var der ikke så lenge, da).
Men før jeg skulle ta bussen tilbake igjen, til Larvik.
Så skulle bestemor Ingeborg, (og muligens Pia), lage noe slags spesiell middag, da.
Og den middagen, den bestod av noe slags kjøtt, som var blandet med masse spesielle krydder, (var det vel).
Og jeg har aldri spist noe så sterk mat, hos bestemor Ingeborg før, (vil jeg si).
(Uten at jeg husker nøyaktig hvordan mat dette var.
(Altså hva denne middagsretten ble kalt).
Noe som kanskje er litt merkelig, for jeg pleier vel å ha ganske god ‘husk’, når det gjelder mat, mener jeg.
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer om hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 185: Mer fra festingen med David Hjort
Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken, så kjente jeg David Hjort, fra vi jobbet sammen, på Rimi Bjørndal, i 1997.
Og jeg flytta til England, i 2004.
Og i løpet av disse årene, så mista jeg aldri kontakten, med David Hjort, da.
(For å si det sånn).
For David Hjort, han ville flere ganger i året, (de fleste av de her årene, ihvertfall), invitere meg med, på fester, både her og der, da.
Og jeg hadde jo ikke så mange andre, å gå ut med.
(For Magne Winnem, han ble jo etterhvert ‘tøffel’, (må man vel si), etter at han gifta seg.
Og Axel, han var jo broren min.
Og han syntes nok kanskje det, at det var mest gjevt, å feste sammen med storebroren sin, (nemlig meg), når han var i 17-18 års-alderen.
Og han var kanskje litt lei av, å feste sammen med meg, når han begynte å komme opp i 20-åra, da.
Virka det litt som, for meg, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For eksempel, så var det sånn, (husker jeg).
At da Danmark vant Melodi Grand Prix, med Olsen-brothers.
Så var jeg på en fest, (som David Hjort hadde dratt meg med på), i Rimi-bygget, på Sagene, da.
Muligens hjemme hos hu svenske Linda, fra Rimi Bjørndal.
(Hvis ikke det var hos en av naboene hennes, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette sjekket jeg på Wikipedia nå.
Og det var 13. mai 2000, at denne festen ble arrangert, av noen Rimi-folk, på Sagene, da.
Og grunnen til at jeg husker det, at Danmark vant Melodi Grand Prix, denne lørdagskvelden.
Det er fordi, at David Hjort, han gikk da rundt, og fortalte alle, at Danmark hadde vunnet Melodi Grand Prix, da.
Men jeg, jeg hadde jo nesten vært i Lyche-gjengen, i Drammen, skoleåret 1988/89.
(Siden søstera mi Pia var i den gjengen.
Og jeg selv gikk på skole, i Drammen, det året).
Og den gjengen, de likte ikke Kjetil Stokkan og sånn, da.
(Han som sang sangen ‘Romeo’).
Pias nazistvenn Kjetil, (kameraten til Noah), han skulle ikke se på Kjetil Stokkan, husker jeg, (for jeg hang ganske mye, på Drammensmessa, siden faren min og Haldis, pleide å ha vannseng-stand, på den messa , så jeg kom vel inn gratis der, mener jeg litt vagt å huske, ihvertfall).
Så jeg var vant til det, at Grand Prix, det var ikke noe kult, da.
(For folka i den Lyche-gjengen, til Pia, de så vel ned, på Grand Prix, da.
Mener jeg å huske, ihvertfall).
Men David Hjort, han digga Grand Prix da, (skjønte jeg).
Så da syntes jeg at David Hjort var litt døv, (husker jeg), siden han gikk rundt og spredde det, (på lørdagskvelden), at Danmark hadde vunnet Grand Prix, liksom.
Men da tenkte jeg vel forresten også det, at David Hjort da visste det, at han egentlig er dansk.
Jeg selv, jeg ble ikke noe glad over, at Danmark hadde vunnet Eurovision Song Contest, med Olsen Brothers, (husker jeg).
For jeg ser på meg selv som norsk da, (og ikke dansk), for å si det sånn.
(For jeg er jo bare kvart dansk, (etter min mormor, som flytta til Norge, før jeg ble født).
Og jeg har aldri bodd i Danmark, (for å si det sånn)).
Men David Hjort, han ser nok muligens på seg selv, som mer dansk, enn norsk, (tror jeg).
Hvis jeg skulle dømme, av den måten, som han fløy rundt, på den nevnte festen, i Rimi-bygget, på Sagene, for å fortelle alle det, (hvis det ikke var bare meg han fortalte om dette til da), at Danmark hadde vunnet Melodi Grand Prix.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var vel på kanskje tre-fire fester, tilsammen, i Rimi-bygget, på Sagene.
Og alle disse gangene, så var det vel David Hjort, som dro meg med dit.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og på en av disse festene, så hadde hu svenske Linda fra Rimi Bjørndal, (må det vel ha vært).
Hu hadde et slags tre stående, i en potte, akkurat der hvor David Hjort og jeg, vel såvidt fikk plass vel, i stua hennes, (som var rimelig full av folk), da.
(For det var ganske mange folk, på den her festen, da.
Husker jeg).
Og dette treet, det var det nok, at man såvidt kom borti, da.
Og så falt det ned, da.
For det her treet, det var veldig ustøtt, da.
Så jeg måtte jo nesten sitte hele kvelden, og holde fast, det her treet, da
For at det ikke skulle velte, da.
Eller, nå overdriver jeg litt.
For jeg fikk vel plassert dette treet, sånn at det stod lent, inntil veggen, (eller noe sånt), må det vel ha vært.
Og selv om jeg var, på fest, i Rimi-bygget, på Sagene der.
Så betydde ikke det, at det var sånn, at jeg ble der her kvelden og natta, liksom.
Nei, jeg havna ofte på et utested, i Oslo sentrum, når jeg var ute på fest, her og der, da.
Så det var ikke sånn, at David Hjort og meg, pleide å sitte og kjede oss, hvis vi var på en fest, liksom.
Nei, vi var begge ganske rastløse, av natur da, (må man vel si).
Så vi stakk ganske ofte ut på byen, for å kjøpe oss noe mat eller drikke noen halvlitere, da.
(Istedet for å sitte å kjede oss, på en ‘døv’ fest, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også på en fest, i Rimi-bygget, på Sagene, at jeg tok et sånt nærkamp-triks, (som jeg hadde lært i militæret), på Jan Henrik, assistenten min, fra Rimi Nylænde, (som også var på den samme festen da, mens som hadde blitt dratt med dit, av noen andre folk, enn David Hjort, vel).
Og det kan ha vært sånn, at jeg ble så lei, av å sitte å holde, på det ‘dumme’ treet, (til hu svenske Linda, fra Rimi Bjørndal).
(Og at jeg følte meg litt dum, på grunn av den ‘tre-holdinga’, da).
Og at jeg derfor, liksom måtte tulle litt, med Jan Henrik aka. Jan-ern, (i fylla), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og David Hjort, han fortalte også det, en gang.
På en fest, i Rimi-leilighetene, på Sagene, (var det vel).
At hans far, jobbet som fengselsprest, i Danmark.
Og at det i det fengselet, som hans far jobbet.
Hadde skjedd en fæl avstraffelse da, (ifølge David Hjort).
En upopulær fange hadde nemlig fått kokende olje, (eller noe lignende), slengt opp i ansiktet sitt, mens han hadde hatt kjøkkentjeneste, da.
(Noe sånt).
Og dette var det noen medfanger, som stod bak da, (forklarte David Hjort).
Og både fangene og de som jobbet, i dette fengselet, hadde visst vært svært preget, av denne avstraffelsen, da.
(Hvis jeg forstod det riktig).
Men hvorfor David Hjort, begynte å fortelle om noe sånt her, på en fest.
Det veit jeg ikke.
Men det veit han vel kanskje selv.
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker også ei annen dame, som bodde, i Rimi-leilighetene, på Sagene der.
(Det var jo forresten også, (som jeg jo har skrevet om tidligere), Rimi-leiligheter, på St. Hanshaugen.
(Hvor jeg jo selv bodde).
Og også på Carl Berner/Tøyen.
Hvor jo Fredrik og Toro, (som begge jobbet på Rimi Bjørndal), bodde.
Og også på Billingstad, (ved IKEA der).
(Hvor jo David Hjort og Linn Korneliussen bodde, i en periode, i år 2000, vel).
Så det var Rimi-leligheter, (altså leiligheter for folk, som jobba, i Rimi), på ihvertfall fire steder, i Oslo-området, da.
Som jeg veit om, da.
Men det kan jo ha vært Rimi-leiligheter, på enda fler steder og, som jeg ikke har fått med meg.
Det er mulig).
Og hu dama, hu var i begynnelsen av 20-årene og hadde lyst hår, vel.
(Muligens med et slags midtskill).
Og hu var en bekjent, av David Hjort, da.
Og hu var med, på den dansketuren, som Kjetil Prestegarden, (fra Rimi Kalbakken), arrangerte, på begynnelsen av år 2001, da.
Men jeg tror at hu, (og ei venninne av henne, som også bodde, i Rimi-lelighetene, på Sagene, vel), muligens dro på denne dansketuren, som vanlige passasjerer, og at de altså ikke, hadde ordnet billett, gjennom han Kjetil Prestegarden, da.
Det var sånn det virka som, for meg, ihvertfall.
For David Hjort, han pekte på hu lyshåra ‘Rimi-bygget på Sagene-dama’, gjennom et vindu, (eller noe sånt), på den her dansketuren da, (mener jeg å huske).
Så jeg lurer på om hu lyshåra dama, (med midtskill), var dratt med dit, av David Hjort, (på en eller annen måte), og ikke av Kjetil Prestegarden, da.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Forresten, så kom jeg på nå, at det ikke var Kjetil Stokkan, som han Kjetil, (nazist-vennen til Pia), fra Drammen, ikke ville se.
Det var Dan Børge Akerø, (huska jeg nå), som han ‘nazi-Kjetil’, ikke hadde tenkt til å se på, på Drammensmessa.
Men det var sånn, i Lyche-gjengen da, (husker jeg).
At de ikke likte Grand Prix.
Spesielt Cecilie Hyde, var det vel, som ikke likte Grand Prix.
(Hvis jeg husker det riktig).
For de i Lyche-gjengen, de likte liksom mye mer sofistikert musikk, enn den musikken, som var med, i Grand Prix, da.
For Lyche-gjengen, de likte ikke kommersiell musikk, da.
(Men for det meste alternativ musikk da, må man vel si.
Selv om denne gjengen, (som søstera mi var i), også ble kalt for ‘Depeche-gjengen’.
Og Depeche Mode, de var vel egentlig ganske kommersielle, vel.
Så Lyche-gjengen, de var kanskje litt dobbeltmoralske, da.
Når de sa at de ikke likte kommersiell musikk, samtidig med at de hørte på Depeche Mode, liksom.
Men det de i Depeche-gjengen kan ha ment, var at de ikke likte ‘hyper-kommersiell’ musikk, liksom.
Som Grand Prix, da.
Og jeg selv, jeg hadde jo hørt mye på nærradio, i de årene, som jeg bodde alene, på Bergeråsen, (på 80-tallet)..
Så jeg var lei av en type musikk, som ble kalt for ‘SAW’, etter produsentene Stock, Aitken and Waterman.
Så jeg fikk litt sansen, for noe av musikken, som den her gjengen, hørte på, da.
For disse folka, de dukka etterhvert opp, i stua mi, på Bergeråsen.
Siden at søstera mi Pia, flytta inn hos meg der, og arrangerte fester der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
