De DVD-spillerne, som Rimi solgte, for cirka tusen kroner, høsten 2002.
De var veldig populære, (husker jeg).
David Hjort ville, (av en eller annen grunn), at jeg skulle kjøpe med en sånn DVD-spiller, for han.
Fra Rimi-butikken, som lå i Rimi-bygget, (i Waldemar Thranes gate 5), på St. Hanshaugen.
Og så ville han at jeg skulle ta med den DVD-spilleren opp til han.
Med T-banen, til Ammerud.
Og det gjorde jeg da.
Og jeg fikk vel penger av David Hjort, for DVD-spilleren.
(Selv om jeg ikke har fått alle pengene han skyldte meg.
Han skylder meg vel et par-tre tusen enda vel.
På det tidspunktet, som jeg skriver dette, nemlig 24. januar 2013).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort er halvt dansk, (mener jeg at jeg har forstått, ihvertfall).
Og faren hans, er fengselsprest, i Danmark, har David Hjort fortalt.
Og David Hjort fortalte det, (på et av mine besøk, hos han og Melina, på Ammerud).
At han hadde vært i Tyskland, og kjøpt mange forskjellige slags brennevin, shots og likører, da.
(Noe sånt).
David Hjort fortalte det, at han kunne bare gå rett gjennom tollen, med masse sprit, osv.
(Av en eller annen grunn).
Og David Hjort serverte meg kjempemange ‘smaksprøver’, på alle de forskjellige alkoholslagene, som han hadde kjøpt, (i Tyskland).
Mens han var blid, på sin karakteristiske, (og vel kanskje litt overfladiske), måte da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Under oppveksten, så hadde David Hjort bodd dels på ungdomshjem, i Danmark.
Og dels i Oslo sentrum.
(Sånn som jeg har skjønt det, ihvertfall).
Og man kunne kanskje høre det noen ganger, på språket til David Hjort, at han hadde bodd i Danmark.
Men han snakket med norsk uttale.
Selv om han vel noen ganger brukte noen danske vendinger liksom, når han pratet norsk, da.
David Hjort brukte vel for eksempel ordet ‘hvornår’, (mener jeg å huske), når han snakka norsk, da.
Selv om det ordet vel ikke brukes i norsk egentlig.
(Jeg har ihvertfall ikke hørt det, hverken før eller senere, fra noen andre, som prater norsk.
Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort sin karriere, i Rimi, det gikk ganske raskt.
Han jobba vel mindre enn et år, (som butikkmedarbeider), på Rimi Bjørndal, før han ble assistent, på Rimi Ljabru.
Og etter det igjen, så ble han assistent, på Rimi Karlsrud, (mener jeg å huske).
Men etter det igjen, så slutta vel David Hjort, i Rimi.
Og han begynte så å jobbe som hjelpepleier, i Groruddalen.
Noe også hans samboer, Melina, jobba som.
(De var vel ansatt på det samme arbeidsstedet, tror jeg.
Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.
Og jeg lurer på om det var hu Melina, som skaffa David Hjort den jobben.
Noe sånt).
Og da jeg spurte David Hjort om hva den jobben hans gikk ut på, (eller noe sånt).
Så svarte David Hjort det, at han ‘tørka gamlinger i rumpa’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Melina hadde vel en ung sønn, fra et tidligere forhold, (tror jeg).
Men man må vel si det, at David Hjort og Melina, var flinkere enn Magne Winnem, til å organisere livene sine, (eller hva man skal kalle det).
For det var aldri sånn, (såvidt jeg kan huske ihvertfall), at sønnen til Melina, fløy rundt i stua hos dem, mens David Hjort, Melina og meg, satt og drakk der, på de tre-fire lørdagskveldene, som jeg var på besøk der, da.
Så Magne Winnem hadde kanskje hatt noe å lære, om å organisere livet sitt, av David Hjort og Melina, da.
Det er mulig.
(Bare noe jeg tenkte på nå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de første gangene, som jeg var på besøk, hos David Hjort og Melina, (på Ammerud).
Så ble også Axel med, (husker jeg).
Og da skulle David Hjort absolutt ha boksekonkurranse, (husker jeg).
(For han hadde vel kjøpt seg et eller to par boksehansker, tror jeg).
Og det endte med at Axel, David Hjort og jeg.
(Og muligens Erik Dahl.
Men det husker jeg ikke helt sikkert).
Endte opp, på plenen, utafor den svære blokka, som David Hjort og Melina bodde i, (på Ammerud), da.
Og jeg hadde jo skada korsbåndet, i det venstre kneet mitt igjen, sommeren 2002, (var det vel).
(På en fotballtrening, med IT Akademiet, på Voldsløkka.
Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Så jeg måtte være forsiktig, når jeg boksa, i fylla, da.
(Men jeg tok ikke den her boksingen så alvorlig, da.
Men jeg måtte liksom bli med ut, når de andre absolutt skulle lekeslåss da, (må man vel kalle det)).
Men jeg må si at Axel imponerte, (under den her slåssinga).
For han var klart den kraftigste og mest veltrente, av oss, som var på den her festen da, (vil jeg si).
Så hverken David Hjort eller meg, hadde noen som helst sjanse, til å klare å slå Axel, når vi liksom skulle ha boksekamper, da.
(Utafor blokka til David Hjort og Melina der.
Høsten 2002, eller når det kan ha vært, igjen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
