johncons

Stikkord: Drammen

  • Min Bok 2 – Kapittel 68: Mer fra OBS Triaden, mm.

    En gang, når jeg jobbet på OBS Triaden, så var det en litt eldre kar, som gikk gjennom kassa mi, og satt seg ned utafor kassaområdet, for å lese VG.

    Jeg sa fra til kassaleder Helene, (fra Finland), var det vel.

    For han hadde ikke kjøpt VG i min kasse da.

    Og da hadde det visst blitt spetakkel.

    For dette var visst en selger, for et firma, eller noe, da.

    Som ikke likte å forklare om hvor han hadde kjøpt VG da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hos Arne og Mette, så pleide Arne, Axel og meg, å se på et komedie-show, på TV Norge, hver fredag, var det vel.

    Dette var et komedie-show, med Herodes Falsk og Tom Matiesen vel.

    Og jeg husker at jeg syntes at det programmet var litt harry.

    Men når TV-kokken Ante Valente dukka opp.

    Og skulle lage reinsdyrsmørbrød.

    Men ikke fant reinsdyret i kjøkkenskapene der da.

    Og istedet lagde snøscooter-sandwich.

    Som bestod av noen brødskiver og sprit, blanda sammen, i en mix-master.

    Nei, da måtte jeg også innrømme, at dette humor-programmet var litt artig da.

    Selv om jeg mistenker Axel for å mobbe meg, når han lo, når det var de sketsjene som het ‘Drammen Harry TV’, osv.

    Men det kan jeg jo ikke si sikkert da.

    Axel har jo også bodd i Drammen forresten, etter at han flytta fra mora vår, som 3-4 åring.

    For Arne Thomassen bodde vel i Drammen, på den tida, mener jeg.

    Bak Bragernes Kirke et sted der vel.

    (Et sted jeg aldri besøkte dem, men det er mulig at Pia var der og besøkte dem en gang, (eller noe).

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, når jeg kom på jobb, på OBS Triaden.

    Så fikk jeg kjeft, for å ikke ha passert, en kassakontroll, (var det vel).

    Tonen til kassaleder Helene, den var ikke akkurat så skarp da.

    Så jeg våkna liksom ikke opp av det her.

    Så Helene fikk kontordama Klara til å forklare meg om det her da.

    Og det var visst en avis, til syv kroner, (eller noe), som jeg ikke hadde slått inn da.

    Men dette har jeg tenkt på seinere.

    Og det tror jeg må ha vært den gangen, som en kar kom i kassa, og gikk forbi køen, og spurte hvor han skulle legge pengene, for en avis.

    Altså, han ville ha et bestemt sted, å legge pengene da.

    Han la de ikke bare på kassa, sånn som folk vanligvis gjorde.

    Ja, du kan legge dem i den myntskåla der, svarte vel jeg da.

    (Siden han ba om et spesielt sted, å legge pengene da, liksom).

    Problemet var det, at etter at disse kassene var nye, hadde installert bank-terminaler, i dem.

    Og den myntskålen, den ble delvis dekket, av en bankterminal da.

    Og jeg var også såpass hypp, på å få unna køen for å yte god kundeservice da.

    Så jeg glemte de avis-myntene, i en time kanskje.

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn, (hvis jeg husker det riktig), at jeg fikk noen mynter, fra ei kunde-dame, for noen ekstra bæreposer.

    Også slo jeg sammen de syv kronene, de pengene for de bæreposene og kanskje noen tiører som lå i kassa der.

    Også la jeg de myntene i kassa da.

    Etter at køen var ferdig og jeg fikk litt ro på meg.

    Men da fant ikke kontordama Klara det avis-beløpet på kassarullen.

    Siden jeg hadde slått de avis-pengene sammen med noen bærepose-penger, og sånn, da.

    Så da strøk jeg på en sånn kassakontroll da.

    Og jeg huska ikke i huet, hvordan dette var, når hu Klara prata med meg, om det her da.

    Men dette er noe jeg har tenkt på mer seinere.

    Så jeg tror at grunnen til at jeg strøyk på den kontrollen, det var fordi at de pengene, for den avisa, de lå litt skjult, oppi en myntskål, som var halveis dekket, av en bankterminal da.

    Så jeg fant ikke de igjen, før køen var ferdig, og jeg hadde roen på meg.

    For det var liksom nesten et prosjekt, å fiske fram de myntene, fra den myntskåla da, som vel egentlig aldri ble noe særlig brukt.

    Siden vi ga pengene i hånda, til kundene, sammen med handlelappen da.

    Men han kontrolløren, han ba om et eget sted å legge avis-penger da.

    Og da syntes jeg kanskje at å si ‘bare legg dem der’, ville ha hørt litt ‘harry’ ut da.

    Så derfor ba jeg han om å legge pengene nedi den myntskåla da.

    (Noe sånt).

    Men da ble det liksom et prosjekt, å fiske fram de myntene igjen da.

    Og da, når jeg fikk fiska dem opp.

    Så var det rolig, i kassa.

    Og jeg fant også noen andre mynter, for noen bæreposer, som jeg ikke hadde fått slått inn da, i min kamp for å få bort køen, sånn at kundene fikk kjøpt lunsjen sin, og sånn, da.

    Også slo jeg inn avis og bærepose-pengene, i et beløp da.

    Og det fant ikke kontordama, på rullen.

    Så jeg fikk en muntlig klage da, (fra kassaleder Helene og kontordame Klara), siden jeg ikke hadde passert, på en kassakontroll da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På OBS Triaden, så var det en Assisterende Butikksjef, som het Claus, husker jeg.

    Og noen ganger, så ble det ropt ‘Claus til kontoret’, (eller noe), på callinga der da.

    Og da var det en kunde en gang, som stod foran kassene der, (husker jeg), og sa at ‘Claus har klaus’, osv., (husker jeg).

    Og som liksom syntes at Claus var et morsomt navn da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens Knut Hauge og jeg, stod og venta, på bussholdeplassen, utafor Triaden der, etter jobb, en gang, husker jeg.

    (Kanskje fordi at Knut Hauge sin samboer-dame, Lene fra Rælingen, skulle plukke oss opp der.

    Noe sånt).

    Så begynte vi bare å prate tull da.

    Siden vi kjeda oss, mens vi stod der sikkert.

    Knut Hauge prata om at Claus noen ganger bestilte for lite melk, sånn at kundene klagde da, siden OBS Triaden ble utsolgt for melk da.

    Men det var vel før det her da.

    Men Knut Hauge nevnte kanskje noe om at Triaden-senteret så sånn og sånn ut da.

    Og jeg hadde jo jobbet i Hageselskapet, og lest om hvordan man la torvtak.

    Så jeg nevnte det, (husker jeg), at man kanskje kunne ha lagt torvtak, oppå Triaden-senteret der da.

    (Kanskje jeg sa dette, siden Triaden-senteret lå like ved en del jorder, som lukta møkk vel, noen uker ihvertfall, hvert år, etter at bøndene hadde gjødsla rundt der da).

    Også sa jeg også noe mer tull.

    Nemlig at OBS Triaden kanskje også kunne hatt ei ku, gående oppå det torvtaket der da, og gresse.

    Sånn at hver gang Claus glemte å bestille melk.

    (Og kundene begynte å klage da).

    Så kunne vi bare sende noen OBS Triaden-damer, opp på taket, for å melke OBS Triaden-kua der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Russerne er visst veldig opptatt av tweet4tweet. Kanskje de har begynt å selge Pizza Perjantai der?




    Referring URL:


    Host Name:

    sr3-172.hostkey.ru

    Browser:

    Opera 11.6

    IP Address:

    91.210.104.173 — [Label IP Address]

    Operating System:

    Linux

    Location:

    Russian Federation

    Resolution:

    1024×768

    Returning Visits:

    2

    Javascript:

    Enabled

    Visit Length:

    Multiple visits spread over more than one day

    ISP:

    Mir Telematiki Ltd




    Navigation Path


    Date

    Time

    WebPage


    24 Feb

    23:22:31


    24 Feb

    23:22:34


    24 Feb

    23:22:40


    24 Feb

    23:22:56


    24 Feb

    23:23:51


    24 Feb

    23:24:00


    24 Feb

    23:24:03


    24 Feb

    23:24:03


    24 Feb

    23:24:03


    24 Feb

    23:24:04


    24 Feb

    23:24:05


    24 Feb

    23:24:19


    24 Feb

    23:24:19


    24 Feb

    23:24:19


    24 Feb

    23:24:19


    24 Feb

    23:24:19


    24 Feb

    23:28:21


    24 Feb

    23:28:29


    24 Feb

    23:28:32


    24 Feb

    23:28:34


    24 Feb

    23:30:40


    24 Feb

    23:30:42


    24 Feb

    23:31:11


    24 Feb

    23:31:30


    24 Feb

    23:31:42


    24 Feb

    23:31:44


    24 Feb

    23:31:44


    24 Feb

    23:31:48


    24 Feb

    23:32:49


    24 Feb

    23:32:51


    24 Feb

    23:33:24


    24 Feb

    23:33:26


    24 Feb

    23:33:28


    24 Feb

    23:33:30

    (No referring link)

    25 Feb

    00:43:26

    (No referring link)

    25 Feb

    00:43:27


    25 Feb

    01:12:44


    25 Feb

    01:12:50


    25 Feb

    01:13:09


    25 Feb

    01:13:14


    25 Feb

    01:13:28


    25 Feb

    01:13:28


    25 Feb

    01:13:28


    25 Feb

    01:13:31


    25 Feb

    01:13:33


    25 Feb

    01:13:37


    25 Feb

    01:13:40


    25 Feb

    01:13:46


    25 Feb

    01:14:03


    25 Feb

    01:14:04


    25 Feb

    01:14:04


    25 Feb

    02:02:09


    25 Feb

    02:02:14


    25 Feb

    02:02:15


    25 Feb

    02:02:16


    25 Feb

    02:02:16


    25 Feb

    02:02:18


    25 Feb

    02:02:21


    25 Feb

    02:02:21


    25 Feb

    02:02:22


    25 Feb

    02:02:23




    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    jenny skavlan i finland

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda mer:

    PS 5.

    Her er den norske reklamen igjen:

    PS 6.

    Og tweet4tweet sa at jeg blandet ‘børs og katedral’.

    (Fordi jeg driver med forskjellige ting).

    Hva med Grandiosa-Jenny da, som både er skuespillerinne, (i Fatso blant annet), og er med i Grandiosa-reklamer?

    (Jeg tror ikke at min kusine, Rahel Savoldelli, fra Sveits, som er skuespillerinne i Berlin, ville ha vært med i den reklamen der, for eksempel, med slåing på rumpa, osv.).

    Snakk om å kaste stein i glasshus, sier jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 7.

    Her kan man se det, at min kusine Rahel, (som er skuespillerinne, i Berlin), prater om penger og vel også kanskje ‘sell out’ vel.

    Dette burde Jenny Skavlan se på, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    PS 9.

    Rahel har også laget komedie:

    PS 10.

    Rahel har visst begynt å jobbe på ‘krankenhaus’, (sånn som Christell, i Drammen), det visste jeg ikke:

    rahel krankehous

    http://www.youtube.com/watch?v=NvQcMIuDb98&feature=related

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til Njål Stokkenes i Coop



    • Erik Ribsskog

      • Hei,

        var det du som var disponent, på OBS Triaden, da jeg jobba der, i 1990 og 1991, og som måtte slutte, da Forbrukersamvirket i Lillestrøm overtok?

        Og som ble sammen med hu pene, lyshåra dama, som var 20 år yngre enn deg vel, og som jobba i kassa der vel.

        Bare lurte, for jeg har ikke klart å få noe ordentlig attest derfra, fra han Butikksjef John Ellingsen, som overtok der etter deg.

        Mvh.

        Erik Ribsskog

    • Njål Stokkenes

      for 5 timer siden

      Njål Stokkenes

      • Nei det var ikke meg. Nakkim kanskje?

    • Erik Ribsskog

      for 4 timer siden

      Erik Ribsskog

      • Sjalg Nakkim var det nok ja.

        Mange takk for hjelp!

        Jeg har jobba sammen med en ambulerende Njål, i Rimi, så jeg blander de her norrøne navna skjønner jeg.

        Jeg har litt hevd på noen eiendommer på Sand, i Svelvik og i en bra eiendom, i Tordenskiolds gate, i Drammen, som kanskje kunne ha vært bra å ha butikker i.

        Kanskje jeg kontakter coop tilbake hvis det blir snakk om å leie ut.

        For faren min, Arne Mogan Olsen, i Drammen, han lar visst bare butikken stå tom der, virker det som for meg.

        Men men.

        Igjen mange takk for svar!

        Mvh.

        Erik Ribsskog

    • Njål Stokkenes

      for ca. en time siden

      Njål Stokkenes

      • Hører gjerne fra deg om lokalene.

        Njål Stokkenes

    • Erik Ribsskog

      for 9 minutter siden

      Erik Ribsskog

      • Hei,

        det i Drammen er den bygården her, på bildet.

        Den eies av min far og stemor, men jeg har ikke kontakt med dem, for dem lot meg bo aleine, som barn, det var derfor jeg jobba ute i Lørenskog osv., og ikke i Drammen.

        Det ser ut for meg, som at dem ikke har noe butikk der nå, så du kan sikkert høre med min stesøster Christell Humblen om dere kan ha en Brustad-bu eller 7-eleven-aktig kiosk der, eller kaffebar, har jeg også tenkt på der.

        Jeg skal jo arve min del der, så jeg tenker på det her da.

        På Sand så mener jeg at jeg har hevd på tidligere Strømm Trevare ved siden av Jensen Møbler der.

        Det er en som driver det under navnet Berger Bil nå.

        Og han har jeg ikke fått noe svar fra.

        Han liker vel ikke det, tenker jeg, hvis jeg vil ha det nå.

        Men jeg tror det er konkurs, eller noe.

        Men det er ikke noe matbutikk i mils omkrets omtrent derfra nå.

        Så en Prix-butikk for eksempel ville nok fått en del kunder der.

        Fra Sand, Berger, Bergeråsen og Høyen da, ville jeg tippe på, ihvertfall.

        Kunne hatt post i butikk der og eventuelt, siden postkontoret på Berger er lagt ned, hørte jeg.

        Jensen Møbler med hundre ansatte nærmest vel, er nærmeste nabo, og om sommeren så kryr det av hyttegjester der, i de mange hyttefeltene, på Krok.

        Så det er muligheter der mener jeg da.

        Jeg eier også en del av en eiendom, på Holmbu, et sameie.

        Eiendommen heter Bergstø og den ligger ved fjorden, og det hører til strandlinje og kai, osv.

        Så det kunne vært marina der, mener jeg.

        Det er en annen marina, i nærheten.

        Men hvis man ikke er redd for konkurranse, så kunne det vært marina/bensinstasjon/butikk der kanskje, og kanskje et utested til og med, for å konkurrere mot Holmsbu og Rødtangen.

        Det her ligger på Støa som det heter.

        Jeg prøver å realisere min eiendom i Norge, men jeg har problemer med Namsmannen i Røyken og Hurum og Tingretten i Drammen, med mere.

        Men hvis jeg hadde hatt noen noen kompanjonger som vil leie der, og som er store og sterke og har jus-kompetanse, så hadde det kanskje løsna.

        Så du får se om det eventuelt er noe interessant.

        Mvh.

        Erik Ribsskog

    • Erik Ribsskog

      for 5 minutter siden

      Erik Ribsskog

      • Hei,

        det i Drammen er den bygården her, på bildet.

        Den eies av min far og stemor, men jeg har ikke kontakt med dem, for dem lot meg bo aleine, som barn, det var derfor jeg jobba ute i Lørenskog osv., og ikke i Drammen.

        Det ser ut for meg, som at dem ikke har noe butikk der nå, så du kan sikkert høre med min stesøster Christell Humblen om dere kan ha en Brustad-bu eller 7-eleven-aktig kiosk der, eller kaffebar, har jeg også tenkt på der.

        Jeg skal jo arve min del der, så jeg tenker på det her da.

        På Sand så mener jeg at jeg har hevd på tidligere Strømm Trevare ved siden av Jensen Møbler der.

        Det er en som driver det under navnet Berger Bil nå.

        Og han har jeg ikke fått noe svar fra.

        Han liker vel ikke det, tenker jeg, hvis jeg vil ha det nå.

        Men jeg tror det er konkurs, eller noe.

        Men det er ikke noe matbutikk i mils omkrets omtrent derfra nå.

        Så en Prix-butikk for eksempel ville nok fått en del kunder der.

        Fra Sand, Berger, Bergeråsen og Høyen da, ville jeg tippe på, ihvertfall.

        Kunne hatt post i butikk der og eventuelt, siden postkontoret på Berger er lagt ned, hørte jeg.

        Jensen Møbler med hundre ansatte nærmest vel, er nærmeste nabo, og om sommeren så kryr det av hyttegjester der, i de mange hyttefeltene, på Krok.

        Så det er muligheter der mener jeg da.

        Jeg eier også en del av en eiendom, på Holmbu, et sameie.

        Eiendommen heter Bergstø og den ligger ved fjorden, og det hører til strandlinje og kai, osv.

        Så det kunne vært marina der, mener jeg.

        Det er en annen marina, i nærheten.

        Men hvis man ikke er redd for konkurranse, så kunne det vært marina/bensinstasjon/butikk der kanskje, og kanskje et utested til og med, for å konkurrere mot Holmsbu og Rødtangen.

        Det her ligger på Støa som det heter.

        Jeg prøver å realisere min eiendom i Norge, men jeg har problemer med Namsmannen i Røyken og Hurum og Tingretten i Drammen, med mere.

        Men hvis jeg hadde hatt noen noen kompanjonger som vil leie der, og som er store og sterke og har jus-kompetanse, så hadde det kanskje løsna.

        Så du får se om det eventuelt er noe interessant.

        Mvh.

        Erik Ribsskog






  • Min Bok 2 – Kapittel 57: Mer fra OBS Triaden

    Knut Hauge og Lene, de var liksom ‘på’ meg, når jeg begynte på OBS Triaden der, husker jeg.

    De ville liksom ha meg med, i en ‘gjeng’ med dem nesten da, fikk jeg inntrykk av.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og ofte, etter jobben, så ville de tilby meg, å få sitte på hjem.

    Nå var det ikke sånn, at det var så veldig langt, for meg å dra, til Furuset.

    Det var bare 5-10 minutter med bussen.

    Men det var vanskelig å si nei da, når kolleger spurte sånn, om man ville sitte på hjem da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den måneden som jeg jobba så mye overtid, forresten, på OBS Triaden.

    Nemlig i desember 1990.

    Så var det sånn en gang, husker jeg, (som jeg dagen etter fortalte, til Knut Hauge og muligens også Lene vel).

    At jeg var så trøtt, sliten og stressa, etter å ha sitti mange timer i kassa, med lang kø, hele tida.

    At jeg først klarte å gå inn i feil oppgang, i Høybråtenveien 25 der, husker jeg.

    så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Andre ganger, mens jeg satt på med Knut og Lene hjem, etter jobben.

    Så skulle de gjerne til Strømmen, (eller noe sånt).

    Eller de skulle hjem til mora til Lene, som bodde i Rælingen.

    (Og hadde noen ganske lave bikkjer, tror jeg).

    Eller de skulle hjem til leiligheten sin, som var i en svær, litt sånn konkav-formet blokk vel, på Ammerud.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så da kjørte de til over Furuset/Alnabru der da, når de skulle hjem, for både Furuset og Ammerud ligger jo i Groruddalen.

    Og Furuset, det ligger jo ved siden av Høybråten som ligger ved siden av Lørenskog.

    Så Lørenskog og de østlige delene av Groruddalen de er nesten det samme stedet da.

    Jeg har ihvertfall lest det, en gang, mener jeg, i Akers Avis, eller noe, kanskje.

    At Furuset/Ellingsrudåsen/Høybråten-området, i Oslo, det ‘sogner’ liksom litt til Lørenskog da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang var jo også med Lene og Knut inn i leiligheten deres, på Ammerud, husker jeg.

    Uten at det skjedde så mye der.

    Det var vel en helt vanlig leilighet, sånn som jeg husker det.

    Dette var kanskje etter at Knut og Lene skulle noen ærend, i Strømmen først.

    Hvor de ganske ofte var, for å kjøpe noe, fikk jeg inntrykk av.

    Hvis jeg satt på med Knut og Lene, så ville de ofte høre på en eller annen nærradio da.

    Radio NERO, (Nedre Romerike), var det vel, som de pleide å høre på.

    Og Lene og Knut, de hadde jo gått på folkehøgskole, i Drammen.

    Og studert media der.

    Så de, de ville da sitte og kommentere, husker jeg, alt det som programlederne sa da.

    Og høre på dette, som ble sagt, med kritiske medie-bransje ører, (må man vel si), og kritisere fælt da, hva den og den programlederen sa, under nærradio-programmet da.

    Så jeg lurer på om de holdt på sånn, når de satt hjemme i stua og så på TV også.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men denne kritiske holdningen, til Lene og Knut, ovenfor det nærradioprogrammet, som de hørte på.

    Denne holdingen og kritikken deres, den fikk meg vel kanskje til å begynne å tenke litt selv da.

    Og fikk meg kanskje til å begynne å være litt mer kritisk, til det som ble presentert, av programmer, på radio og TV da.

    Jeg var ikke vant med det, at folk var så kritiske, til det som ble kringkastet i media, (husker jeg).

    Ikke engang farfaren min Øivind Olsen, var halvparten så kritisk, til media, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), som det mediefolkene Knut og Lene var da.

    Så etter å ha sitti på med dem, i bilen deres, og hørt på radio Nero, en to-tre ganger kanskje.

    Så fikk jeg vel kanskje også selv, etterhvert, en mer kritisk holdning, til media, vil jeg vel kanskje si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg pleide å se mye på MTV, på den her tida.

    Og jeg skilte ikke på for eksempel Hip-Hop-programmer og andre programmer.

    Alt var bare MTV for meg liksom.

    Så det var ikke sånn, at jeg pleide å skru av MTV hvis det var en musikk-type, som jeg ikke likte der.

    Nei, jeg var vant til 80-tallet, da ‘alt’ var ‘main-stream’ liksom, i nærradioene, osv. da.

    Så dette med at MTV etterhvert fikk litt ‘sære’ hip-hop og heavy-programmer, osv., det var nok et 90-talls-fenomen mye, vil jeg si.

    På 80-tallet, så var det vel omtrent bare mainstream-musikk, som ble spilt, til alle døgnets tider, på MTV, mener jeg.

    Og noen ganger, så har det hendt, at jeg har savna den 80-tallstida, når du kunne sette på Radio 1, for eksempel, og all musikk, ville være den nyeste mainstream-sangene da.

    Noen ganger, så har jeg undret meg over, hvorfor MTV ikke har vært sånn lenger.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men jeg begynte jo da også å si ‘Yo’, innmellom.

    Kanskje fordi jeg hadde sett for mye på programmet ‘Yo MTV Raps’, på MTV da.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg husker at hu Lene da, hu gjorde et poeng av det, at jeg ofte sa ‘Yo’ da.

    Og sa at det gjorde også broren hennes.

    Og en gang, (eller kanskje to), så satt også broren til Lene på med oss.

    Og han så nesten litt ut som Martin Gore, i Depeche Mode, vil jeg si.

    Med lyshåret høy frisyre, med hårspray, (eller noe), i da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I lokalet ovenfor OBS Triaden, så lå det en hamburger-restaurant, husker jeg.

    Dette var ikke Burger King, eller en annen kjent kjede.

    Men de hadde gode hamburgere, og milk-shake, og sånne ting, som vanlige gatekjøkken/hamburgerrestauranter, kunne ha, på 70 og 80-tallet og sånn da.

    Og noen ganger, så hendte det, at Knut og jeg, (og også muligens også Lene), tok matpausen vår, på den hamburgerrestauranten da.

    For jeg hadde vel kanskje sagt det, til Knut og Lene da, at jeg likte burgere da.

    Og da ville de seinere foreslå, at vi spiste burger, i lunsjen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ellers, så var det jo ikke vanskelig, å finne seg noe god mat, på OBS Triaden heller, i lunsjpausen.

    Det var jo 10.000 forskjellige varer der, minst vel, (hvis jeg skulle tippe), og også en veldig bra ferskvareavdeling da.

    Hvor man kunne kjøpe grillet kylling, kyllingvinger, eller roastbiff da, (som Svein Martinsen pleide å kjøpe, til katta, ifølge Axel, ihvertfall).

    Og noen ganger, så hadde de også skinkesalat der vel.

    (Som jeg syntes at var godt, siden de minte om den kyllingsalaten vel, som jeg hadde pleid å kjøp, på Oluf Lorentzen, på Oslo City, det året jeg bodde på Abildsø da.

    Det er mulig at OBS Triaden også hadde kyllingsalat, det husker jeg ikke helt).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var forresten også ei dame, som satt i kassa, på deltid vel, som het Hanne, (eller noe vel), og som var et år eldre enn meg vel, som også ville spise burger ved samme bord som meg en gang, i en lunsjpause, på den hamburgerrestauranten, husker jeg.

    Og etter det, så var det en kar, på OBS Triaden, (en som jobba på gulvet der, muligens som en slags leder, eller noe), som sa at hu Hanne, (eller hva hu het), hu var sånn at hu dro på Danmarkstur en gang, med bare gutter vel, så hu var ikke så fin da, (eller noe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Hanne det var ei med lyst hår, husker jeg.

    Og han som advarte mot henne, det var broren til ei som jobba i frukta, på deltid, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var to pene, unge jenter, som jobba deltid i frukta.

    De jobba på lørdagene, var det vel.

    Og jeg mener at jeg en gang overhørte, at butikksjef John Ellingsen, sa at han syntes det var bra, å ha to unge, pene jenter, som stelte i frukta, i helgene.

    At det tok seg bra ut da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Disse to frukt-jentene, de var et par år yngre enn meg vel.

    Og det var ei blond og ei mørkhåra.

    Hu lyshåra, det var søstera, til han som advarte meg, mot hu Hanne, (mener jeg å huske).

    Jeg husker ikke hva hu heter.

    Men jeg husker litt mer om hu mørkhåra, og hu mener jeg at heter Cathrine Løvdahl.

    Og at hu studerte juss, (etterhvert ihvertfall).

    Og at hu hadde en onkel, (eller noe), som var butikksjef, på Rimi Klemtesrud, (Rune Løvdahl vel, mener jeg), og som etter det igjen, ble selger, for et import-øl-firma, som jeg mener importerer det merket, som heter Newcastle Brown Ale, osv., (hvis jeg har skjønt det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han ‘advareren’, han pleide også å kjøre meg hjem, noen ganger, etter at jeg hadde flytta, til Ellingsrudåsen da, (husker jeg).

    Han satt på David Bowie, ‘Ashes to Ashes’, i bilen sin en gang, mens han kjørte meg hjem husker jeg.

    Mens han gjorde et poeng, av at han satt på den sangen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu lillesøstera hans, (som var ei sånn lita, pen og lyshåra fruktjente, må man vel si).

    Hu skulle plutselig slutte der, husker jeg.

    Og da hadde jeg jobba der, en stund.

    Så jeg visste hvordan garderobeskapene der var.

    Så da hu fortalte meg og en annen kar, som satt på spiserommet der vel.

    At hu skulle slutte, men ikke fikk låst opp garderobeskapet sitt.

    For å få med seg tingene sine.

    Så hadde jeg noen ganger, chatta med henne og hu Cathrine Løvdahl, hvis de satt på spiserommet, når jeg hadde lunsjpause eller fem-minutt-pause da.

    Så jeg tenkte da, at jeg måtte nesten trå til.

    Så da fant jeg en brødkniv, (eller noe), i bestikkskuffen, på spiserommet, på OBS Triaden der da.

    Også brukte jeg knivbladet, på den brødkniven, til å liksom bikke ut blikk-døra, (var det vel), til garderobeskapet, til hu pene frukt-jenta litt da.

    Sånn at jeg kunne få fingertuppene mine, mellom blikkdøra og selve garderobeskapet da.

    (Inne på dame-garderoben der, hvor jeg aldri hadde vært før, for å si det sånn).

    Og når jeg fikk fingertuppene mine mellom skapdøra og skapet, så brukte jeg den ene hånda, for å bikke opp skapdøra enda mer da.

    Helt til jeg fikk hele hånda, mellom skapdøra og skapet, til hu her lille, blonde frukt-dama da.

    Og så bare røska jeg litt til, sånn at låsen, i døra, til garderobeskapet, ble bøyd utover da.

    Sånn at skapet åpnet seg, og hu OBS Triaden-jenta kunne få tak i tinga sine da.

    Mens han kollegaen min, som hadde pause samtidig, (Frank muligens), så rart på meg vel.

    Men jeg hadde vel hørt det, at John Ellingsen sa det, en gang, når jeg gikk forbi kontoret der.

    At han ikke hadde tid, til å skrive ordentlige attester, til alle som slutta der.

    Så jeg syntes vel kanskje det, at holdningen, til han John Ellingsen, ovenfor de ansatte der, var litt dårlig da.

    Så det var nok kanskje derfor, at jeg med en gang bestemte meg for det, at jeg ville hjelpe hu lyshåra fruktjenta da.

    Når hu ville ha tak i tingene, i skapet sitt.

    Fordi jeg hadde inntrykk av da, at butikksjef John Ellingsen, liksom ga faen da, i de medarbeidere, som skulle slutte da.

    (Etter det jeg hadde overhørt, den gangen, som jeg gikk forbi kontoret der da, på vei til spiserommet vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Butikksjef John Ellingsen, (mener jeg at det var), han satt forresten inn en brus-beger-maskin, på spiserommet, husker jeg.

    Og etter det, så ble det ikke lov, (mener jeg), å kjøpe brus, i butikken.

    Jeg var jo en ‘coca-coliker’, så jeg ville ofte ha cola da.

    Men den nye automaten, den var det ofte noe galt med da.

    Og da måtte man gå inn på kontoret, for å hente selveste butikksjefen da, for at han skulle fylle på med cola-konsentrat, (eller hva det var), da.

    Så hvis OBS Triaden gikk dårlig, så skjønner jeg det.

    For han øverste sjefen, han måtte jo være ekspert på ‘restaurant-brusautomater’ og, (må man vel kalle den automaten).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 53: Enda mer fra det andre året jeg bodde i Oslo

    Vicky/Victoria fra Trondheim, kom på flere besøk, til Mette.

    En gang, så var hennes datter med.

    Dattera var et år eller to yngre enn meg vel.

    Og dattera var på langt nær så feit som mora.

    Mora var på kanskje 150-200 kilo, men dattera var slank da, (vil jeg si).

    Jeg hadde også møtt typen til hu her dattera da, (som var ei ganske fin brunette), mener jeg å huske.

    Det som skjedde, og som skapte litt ‘rabalder’.

    Det var at Vicky, hu prata med meg, på kjøkkenet til Mette en gang, om at jeg måtte ta med dattera hennes, ut på byen.

    På sitt litt dårlige norsk da, siden hu var amerikansk opprinnelig.

    Jeg er jo vant, til å diskutere date-er, osv., med de damene jeg skulle ut på kino med, osv.

    Og jeg er jo vant til å ha en litt tøysete far, som aldri snakker rett ut om noenting, (for å prøve å forklare det).

    Jeg er vant til å ha en far, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år, og som jeg ikke stolte på da.

    (Og som jeg mener å huske at for eksempel også Christell pleide å klage på vel.

    Og vel også Pia).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg er også vant med, (som faren min sa, da jeg var liten), at mora mi var sinnsyk.

    Så min tillit, til foreldregenerasjonen, (de såkalte 68-erne), den har aldri vært helt på topp.

    Ihvertfall ikke etter at faren min lot meg bo alene, som barn.

    Så jeg tok ikke det her som Vicky sa, som noe annet enn rør nærmest da.

    Men da jeg kom hjem, fra et sted, som het Biljardhallen, (som lå på Skårer, ved siden av Rema på Skårer, like ovenfor Triaden der), hvor jeg pleide å dra for å spille på spilleautomater, og spise burgere og noen ganger spille biljard, med Glenn og Øystein, (siden de var biljard-friker da nærmest, og hadde dyre biljard-kø-er, osv).

    (Eller om det var dagen etter).

    Så fikk jeg kjeft av halvbroren min Axel.

    Som var tolv år, på den her tida vel.

    For da hadde visst hu dattera til Vicky trodd at jeg skulle ta henne med ut på byen, en fredag eller lørdagskveld da.

    Men dette var bare noe løst, som Vicky, (altså mora hennes), hadde nevnt for meg.

    Jeg var vant til å avtale sånt med den dama jeg skulle ut med.

    Så jeg så ikke på det sånn, som at jeg hadde en avtale med hu dattera til Vicky da.

    For da måtte hu ha spurt selv, mener jeg.

    For hu hadde jo også en type, oppe i Trondheim.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så jeg trodde jo at dette bare var noe useriøst preik, fra Vicky da.

    Men på Axel, så skjønte jeg det seinere, at han syntes at jeg hadde brutt en avtale, med ei dame da.

    Men sånn som jeg syntes at landet lå an, så hadde jeg ikke noe ordentlig avtale, med hu dattera til Vicky.

    Jeg trodde bare at det var noe rør da, siden hu dattera hadde en kjæreste, fra før.

    Da var jeg vant til å tenke sånn, at hu var ‘opptatt’ liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg må innrømme at jeg ringte, fra Biljardhallen, og til Axel og dem da, den fredag eller lørdagskvelden.

    For å sjekke noe greier som stod i avtaleboka mi, (eller noe sånt vel).

    Og da prata jeg med hu dattera til Vicky, på telefonen, husker jeg.

    Siden hu svarte telefonen hjemme hos Arne og Mette og dem.

    Og da hjalp hu meg med å sjekke noe i den avtaleboka mi, (som jeg hadde glemt hjemme da kanskje), tror jeg det var.

    (Selv om jeg ikke husker helt nøyaktig hvordan dette var).

    Men jeg husker at jeg ringte hjem til Arne og Mette og snakka med hu dattera til Vicky, på telefonen der ihvertfall, den kvelden da.

    Og da nevnte ikke hu noe til meg, om at hu ville ut på byen.

    Så dette var nok bare noe surr og noe misforståelse da, som Axel vel blåste litt opp, vil jeg vel si.

    Men Axel var jo bare tolv år, da dette skjedde, så jeg husker at jeg lurte på det, om han kanskje herma etter Vicky og/eller Mette, og at de også kanskje hadde blåst opp det her da, når jeg var på jobb, eller på Biljardhallen, eller noe sånt da.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var vel antagelig det.

    Men men.

    Da jeg flytta inn til Arne og Mette, så var avtalen den, at jeg skulle betale dem 1000 kroner, i måneden, for å leie det gamle soverommet til Kirsten der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg bodde på Abildsø, og leide av Berit og Gunnar Jorås der, så hadde strøm vært inkludert i husleia.

    Men hos Arne og Mette og dem, så hadde jeg ikke noen leiekontrakt, eller noe.

    Så når Mette plutselig begynte å bable om en strømregning.

    Som hu ville at jeg skulle betale 300-400 kroner på da.

    Så fikk jeg litt bakoversveis da, for å si det sånn.

    For den strømregninga, (som var for tre måneder vel), den var jo da på bortimot tusen kroner vel.

    Også ville Mette og Arne visst da, at jeg skulle betale en tredel av den regninga.

    Og dette var jo ikke noe vi hadde avtalt, da vi avtalte hvor mye jeg skulle betale i leie, for å bo der.

    Dette var jo noe som kom helt bardus på meg da, (for å si det sånn).

    Så da ble jeg litt irritert, husker jeg.

    Og jeg prøvde å få til et kompromiss.

    Nemlig at jeg bare skulle betale en fjerdedel, av strømregninga, siden Axel også bodde der da.

    Men det var det ikke snakk om da.

    Jeg måtte ut med 300-400 kroner, uventet, mens jeg jobbet på Hageselskapet der vel.

    Og mens jeg vel hadde ganske dårlig råd da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter det her, så kunne det dukke opp strømregninger, (eller ‘strømregninger’), med mer eller mindre regelmessige intervaller vel.

    Så dette var som noe irriterende, sånn som jeg husker det.

    Siden jeg aldri visste når Arne og/eller Mette kom til å begynne å bable om en ny strømregning da.

    Og jeg fikk vel heller aldri se de her strømregningene, tror jeg.

    Så dette var noe som jeg ble litt irritert over da.

    Ikke først og fremst fordi det var så mye penger, vil jeg si.

    Men fordi dette var noe som ikke var med i avtalen vår da, (mellom Mette & Arne og meg da), når jeg flytta inn der.

    Og fordi at jeg bare plutselig fikk høre om disse regningene, når jeg minst venta det da.

    (Sånn at jeg ikke fikk planlagt og holdt av penger, til de her strømregningene, før den og den datoen da).

    Og fordi jeg aldri fikk en kopi av de regningene, på forhånd liksom da.

    Det var bare noe som ble sagt, plutselig, noen ganger, når jeg kom hjem fra jobben, eller noe sånt.

    Så dette var som noe irriterende da, husker jeg.

    Så jeg kan ikke si at jeg ville anbefalt andre, å leie rom av Arne og Mette, etter det her tullet, med strømregningene, osv. da.

    (Selv om Arne Thomassen er død nå da).

    Men dem var kanskje ikke vant til å ha leieboere, fra før da.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Axel sitt mest brukte navn på meg, det her året, (som jeg leide av Arne og Mette, og dem), det var vel nettopp ‘leieboer’.

    Så han var skikkelig uhøflig da, ihvertfall etter at jeg hadde bodd der, i mer enn de første ukene da.

    Men Axel var jo bare 11-12 år, på den tida, da jeg bodde der.

    Og han gikk jo også på spesialskole.

    Så jeg syntes at det var vanskelig, for meg, å vite hvordan jeg skulle takle Axel, når han begynte å oppføre seg dårlig da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Det jeg mente med, at jeg trua Axel, med å ‘varme øra hans’, når han var spesielt umulig.

    Det var bare noe jeg fant på.

    Fordi at det var såpass ille, å være sammen med han viltre Axel, i den forholdsvis lille leiligheten, til Arne og Mette da.

    For de var ofte på bingo eller travbanen.

    Så det var ofte sånn, at Axel og jeg, var aleine hjemme, ihvertfall på den tida som jeg jobba på Hageselskapet, husker jeg.

    Og da, den ene gangen vel, som jeg liksom ‘varma øra’ til Axel da.

    Så sått jeg oppå han, på gulvet, i stua, i leiligheten til Arne og Mette, også tok jeg liksom hånda mi, og liksom gnidde det ene øret til Axel, fram og tilbake, til det ble helt rødt da.

    For å liksom drite ut Axel da.

    Siden jeg liksom måtte prøve å få kontrollen der da.

    På Axel da.

    For det var som et helvete, må jeg si, å være i den leiligheten, sammen med Axel, som var rimelig vilter og hyperaktiv da.

    Og som kasta appelsiner, og det som var, rundt omkring da.

    Og som også kunne være veldig uhøflig.

    Selv om dette gikk i perioder.

    Andre ganger så kunne Axel være rolig, og sitte og gjøre noe lekser, eller noe.

    Så det var ikke sånn at Axel alltid var hyperaktiv og bråkete og vilter.

    Men noen ganger så var det så ille, at jeg nesten ble desperat da, må jeg si.

    Så jeg måtte liksom tøffe meg opp, og rett og slett true Axel, for å få litt fred selv, i den leiligheten, til Arne og Mette da.

    For å sitte inne i den dobbeltsenga, på rommet mitt.

    (Den dobbeltsenga tok omtrent hele det rommet da).

    Det var ikke noe fristende akkurat.

    Og ikke hadde jeg lys i taket, og ikke hadde jeg nøkkel til det rommet heller, så jeg fikk ikke låst der.

    Så jeg måtte liksom sitte ute i stua der da, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Min tremenning Øystein Andersen sine foreldre.

    Nemlig, ja hva heter de igjen da.

    Hu mora het vel.

    Ja, nå står det stille her.

    Kai, het ihvertfall faren, (eller adoptivfaren, som han var).

    Og mora, (eller adoptivmora da), het Reidun vel.

    (Og Reidun var vel min fars kusine, mener jeg.

    Men jeg er ikke sikker på om det var på mors eller farssida.

    Det var mange mennesker, i et slektsstevne, hos Kai og Reidun, en gang, på Sand, i 1989, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Så Reidun er kanskje i mors-slekta, (etter bestemor Ågot), til min far.

    Hvis jeg skulle gjette.

    Siden den slekta vel er en god del mer tallrik, enn min fars slekt.

    Hvis jeg har skjønt det riktig.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kai og Reidun, de bodde jo på Hanaborg, bare et par-tre kilometer unna Triaden-senteret, på Skårer/Rasta, hvor jeg jobba da.

    (Og jeg hadde vel til og med vært med Øystein og dem, og venta i bilen deres vel, utafor Triaden, (eller om det var et annet senter/supermarked, på Lørenskog), sammen med Øystein vel, en gang, mens jeg bodde på Bergeråsen, og var på besøk hos Øystein og dem, ute i Lørenskog der da).

    Så det burde vel ikke ha vært helt uventet for meg, at Kai og Reidun Andersen, en gang i blant, plutselig dukka opp i kassa mi der, (ihvertfall i begynnelsen når jeg jobba der), på OBS Triaden.

    Men da var jeg litt tilbakeholden, må jeg innrømme.

    Og jeg skvatt kanskje også litt, (til og med).

    Når jeg så trynet til Kai Andersen da, i kassa mi, på Matland/OBS Triaden der da.

    For det var jo nettopp Kai Andersen, som jeg hadde ‘tatt på fersken’, når han skulle ha sex vel, (virka det som for meg, ihvertfall), med en ganske ung negergutt, en gang han hadde dratt ut aleine, til feriehuset, til Øystein og dem, på Sand/Bergeråsen da.

    (Et par år før det her da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så etterhvert, så husker jeg det, at det ble rimelig sjeldent, mellom hver gang, som jeg så Kai og Reidun Andersen, i kassa mi, på Matland/OBS Triaden der da.

    Og det skjønner jeg vel gentlig.

    For jeg ble vel litt sur vel, når han Kai dukka opp i kassa mi da, etter den episoden hans, men han negergutten, ute på Sand der da.

    Og etter at han hadde tatt meg så hardt, rundt skuldrene, i det familieselskapet, som jeg nevnte ovenfor.

    (Som jeg også har skrevet om i Min Bok da, den episoden, hvor han Kai Andersen liksom skremte meg da, ved å ta meg hardt rundt skuldrene, mens jeg satt og drakk øl vel, ved siden av faren min der, i en campingstol vel, ute i hagen til Øystein og dem da, i det nevnte familieselskapet).

    Så foreldra til Øystein de begynte kanskje heller å handle mer på Maxi Skårer, eller matbutikken på Metro-senteret der, (eller noe), hvis jeg skulle gjette da.

    Etter at jeg begynte å jobbe på Matland/OBS Triaden da.

    På grunn av den episoden med han Kai Andersen og den negergutten på Sand da, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein, han var jo et par år eldre enn meg.

    Og jeg hadde jo ganske nylig, fylt 20 år, da jeg begynte å jobbe, på OBS Triaden da.

    (I dette friåret mitt, fra NHI).

    Så Øystein, han hadde jo nettopp fylt 18 år, på den her tida, som jeg nettopp hadde begynt å jobbe, på OBS Triaden.

    Så plutselig, en dag, høsten/vinteren 1990 vel, så dukka Øystein opp i kassa mi, på Matland/OBS Triaden, og fortalte meg at han hadde fått seg lappen.

    Da ble jeg litt sur, husker jeg.

    For jeg selv, jeg hadde jo ikke rukket å få tatt ferdig lappen, i Drammen, det året, som jeg jobba på CC Storkjøp og var russ på Gjerdes Videregående, der.

    Og da jeg studerte på NHI, så hadde jeg jo hatt dårlig råd.

    Så det var jo ikke snakk om å ta kjøretimer da, (for å si det sånn).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Øystein spurte vel når jeg slutta, eller når jeg hadde pause, eller noe sånt da.

    Også viste han meg vel det, at han hadde fått låne bilen til faren sin vel.

    (Som pleide å kjøre et japansk bilmerke, mener jeg å huske.

    Nissan, eller noe sånn, muligens.

    Noe sånt).

    Og Øystein dro meg med ut, i parkeringshuset der da, til Triaden der, og viste meg det, at han hadde kjørt dit selv da.

    Og han var stolt over at han hadde fått seg førerkort da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig at bilen til faren til Øystein, fikk seg en bulk, (eller noe), da den stod i parkeringshuset, til Triaden der.

    Det var vel noe sånt som skjedde ihvertfall, mener jeg å huske.

    Det var vel sånn, at Øystein bulka litt nå og da, tror jeg, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Og en gang, som jeg var med Øystein, ned til Oslo Sentrum, for å kjøpe pizza eller noe sånt kanskje, på Pizzabussen, (eller hva det kan ha vært igjen), så fikk Øystein tre parkeringsbøter, (eller noe), på en dag, husker jeg.

    Dette var en veldig varm sommerdag, (sånn som jeg husker det).

    Og hu ene parkeringsvakt-dama, hadde fått ‘solstikk’ nesten, eller noe.

    Og skreiv for mange parkeringsbøter da, i ørska nærmest vel, hvis jeg skjønte det riktig.

    Mens Øystein og jeg da, vi ble mer og mer fortvilet, dess fler parkeringsbøter, som ‘vi’ fikk.

    Og vi prøvde å spore opp de her parkeringsvaktene da, for å forklare dem at vi hadde parkert riktig da.

    (Sånn at Øystein ikke skulle få kjeft av foreldra sine da).

    Og vi klarte å få sletta ihvertfall en av de tre parkingsbøtene da, da vi fant hu parkeringsvakt-dama, som hadde fått seg ‘solstikk’ liksom, siden hu ikke hadde sett, at vi hadde hatt gyldig parkeringsbillett da, i frontruta på bilen, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så det her må nok ha vært våren eller sommeren 1991 da, hvis jeg skulle tippe.

    At Øystein fikk så mange parkeringsbøter, i Oslo.

    Siden han vel ikke hadde lappen, så tidlig, som sommeren 1990, tror jeg.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så det var vel nesten som at jeg hadde to yngre brødre, ute i Høybråten/Lørenskog der.

    Nemlig den yngre halvbroren min Axel, og den yngre adoptiv-tremenningen min Øystein da.

    (Selv om dem, (eller spesielt Øystein), kanskje ikke er enig i at det var sånn.

    Det er mulig).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Det var fortsatt mye mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.

    Og det tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Rådet for Drammensregionen legges ned og Hurum, Røyken og Lier vil samarbeide seg imellom. Men hva med Svelvik som har bånd til både Hurum og Drammen?

    hurum lier og røyken samarbeid

    http://dt.no/nyheter/radet-for-drammensregionen-legges-ned-1.6767240

    PS.

    Her er mer om båndene mellom Svelvik og Hurum, (fra johncons-blogg igår):

    https://johncons-blogg.net/2012/02/her-kan-man-se-det-at-det-har-vrt.html

    PS 2.

    Jeg sendte en Facebook-melding, til tidligere Svelvik-ordfører Knut Erik Lippert, (broren til Irene Lippert, som har gått i klassen min, på Svelvik Ungdomsskole og Sande Videregående), om hva han synes om dette:

    knut erik lippert tidligere ordfører