PS.

Jeg var jo fra Berger, som ligger midt i mellom Svelvik og Sande.

Så jeg syntes det var en slags selvfølge, å dra på klassefesten vel, selv om den var i Svelvik.

Jeg lurer på om det var hu Elisabeth, (eller hva hu het), i regnskap-klassen, som fikk til den klassefesten.

Det var ihvertfall hu som fikk til det, at vi fikk et 3. år, på videregående, handel og kontor, økonomilinja, i Sande.

Hu Elisabeth(?), hu var litt eldre enn oss andre, og jobba i en videobutikk, eller kiosk, i Svelvik, (eller noe sånt), tror jeg.

Men men.

Jeg dro på klassefesten.

Men jeg fant ut at jeg ikke hadde noen finsko.

Så det var ikke ofte jeg dro på fest, på den her tida.

(Jeg husker nå, at jeg kjøpte finsko, før EF språkreiser-festen, i Sjølyst-hallen, året etter, høsten 1988 vel).

Dette her var skoleåret 1987/88.

Og like før jeg skulle dra inn til Svelvik, med bussen.

Så fant jeg ut det, at jeg ikke hadde finsko.

Men jeg rota litt i klesskapet, til faren min.

(Som han vel ikke brukte så mye selv, for det var på mitt rom, som jeg hadde tatt over).

Og da fant jeg noen brune og sort-mønstrede skinnsko, som jeg måtte bruke, (i mangel av noen andre finsko da).

De var skikkelig, hva skal man si, ‘danseløve’, i stilen.

Så faren min, han var nok en sånn casanova-type, vil jeg si.

Ihvertfall ikke langt unna.

Han var ofte på nattklubben Baracuda, i Oslo, mener jeg å huske, at han har sagt.

På 60 og 70-tallet da vel.

Men men.

Jeg gikk egentlig best sammen med Sande-folka i klassen.

De jeg prata mest med, var vel Jan-Ivar Lindseth, og Kristin Sola, tror jeg.

(Og kanskje Snorre Skaug og Svein Hellum, fra Svelvik.

Og det hendte vel at jeg veksla noen ord med Trond Gurrik, Line Nilsen, Lene Andersen, og hu Elin fra Nesbygda, og også hu fra parfymeriet i Sande, som hadde vært i bilulykke, og som satt rett bak meg, prata jeg en del med.

Vi samarbeida om å jukse litt på prøver osv., og lagde jukselapper, husker jeg.

(Spesielt i Sos-øk. vel, for han læreren var ikke så myndig kanskje.

Noe sånt).

Men men.

Og Ove Reiersrud, fra Drammen, (som vel ikke hadde så gode karakterer, så han måtte gå på Sande VGS.), prata jeg en del med.

Han møtte jeg forresten også når jeg kjøpte finsko, i noen skobutikker, året etter, mener jeg å huske, i Drammen, før jeg skulle på den EF-språkreiser-festen, med ØA, søstera mi, Pia, og min fars stedatter Christell Humblen.

For jeg og ØA hadde vært i Brighton, og Christell og Pia hadde vært i Bournemouth, den sommeren, (1988).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 2.

Men ingen av dem, (Kristin Sola og Jan-Ivar Lindseth), dukka vel opp der, (på klassefesten i Svelvik, skoleåret 1987/88).

Men jeg satt ved siden av hu Line Nilsen, (som jeg også gikk i klasse med, på ungdomsskolen), i timene vi hadde sammen med regnskapsklassen.

Så jeg endte med å danse med hu venninna hennes, som het Randi, eller noe, tror jeg.

Ei høy og slank dame med lyst hår vel.

Så sånn var det.

Og plutselig så gikk det en summing, gjennom lokalet.

Og en kar som ikke var invitert, trengte seg inn der.

Jeg var fra Berger, så jeg var ikke så redd for Svelvik-folk egentlig.

(For Berger-folk måtte nesten være litt tøffe.

For vi hadde rykte på oss, for å være litt tøffe vel.

Blant annet så var bussruta, fra Svelvik ungdomsskole, til Berger, den var kjent for å være den værste ruta, å kjøre, (for bussjåførene), sa klasseforstanderen vår, Aakvåg, var det vel).

Så jeg gikk bort til han ‘urokråka’, husker jeg.

(For jeg kjeda meg også litt, og hadde ingen å prate med.

Og det var ikke så mange gutter der, tror jeg.

(Som kunne rydde opp).

Men men).

Og han hadde svart skinnslips, husker jeg.

(han uro-kråka).

Så jeg bare begynte å prate til han ‘inntrengeren’, og sa, ‘å jasså, du har skinnslips’, eller noe.

Og da roa han seg ned, av en eller annen grunn.

Og da skjedde det ihvertfall noe.

Ikke vet jeg hva han absolutt ville der, det var vel ikke så mye som skjedde der.

Jeg var flau, for jeg hadde de rare skoa, til faren min.

Men jeg dro nå ihvertfall dit, som jeg syntes at vel høvde seg, siden det var en stort seg grei klasse, vil jeg si.

Det var vel den klassen jeg gikk i, fram til jeg begynte å studere.

Som det var minst mobbing i, vil jeg si.

Så det var ikke dårlig.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Kristin Sola, spurte meg i klasserommet, om jeg skulle dra på klassefesten.

Så sa jeg ‘ja’.

Også spurte jeg om hu skulle dra.

Så sa hu ‘nei’.

Og så kanskje litt ‘sjokkert’, eller ‘redd’ ut kanskje.

Noe sånt.

Uten at jeg helt skjønte hva det var som var gæernt.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Dette var forresten ikke første gangen, at jeg rota i klesskapet til faren min, for å finne klær.

Første året på videregående, så pleide jeg å bruke en del av min fars kortarmede sommerskjorter, i mangel av andre klær.

Noe som bestemor Ingeborg også kommenterte, ovenfor faren min, (husker jeg), sommeren 1986 vel, (hvis det ikke var sommeren 1987), da søstera mi, Pia, og jeg, var besøk hos bestemor Ingeborg, i Stavern, i sommerferien.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 5.

Og grunnen til at jeg reagerte, på det skinnslipset, til han ‘inntrengeren’.

Det var nok ihverfall delvis fordi.

At da jeg ville konfirmeres, i 1985, må det vel ha vært.

(Fordi de fleste andre i klassen, skulle konfirmeres, og fordi Karl Fredrik Fallan vel, blant annet, i klassen hadde fortalt meg om hvor mye penger man fikk, hvis man konfirmerte seg.

Men faren min var ikke engang på konfirmasjons-middagen min.

Som bestemor Ågot lagde.

Men mora mi var der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på).

Da hadde faren min vel, fått Haldis, til å ta meg med, til en klesforretning, på Bragernes, (ikke langt unna kinoen der).

Og da fikk jeg rosa skinnslips, og hvite ungdomsklær, (bukse og jakke vel), til å ha i konfirmasjonen.

Rune Bingen reagerte på det vel, husker jeg da, at jeg hadde rosa skinnslips, (i konfirmasjonen, i Berger kirke).

Og han sa, at han nesten bestemte seg for å gå kledd sånn selv.

(Hvis jeg husker det riktig).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.