johncons

Stikkord: Elin Winnem

  • Den første Rimi-butikken, som jeg jobba på, var Rimi Munkelia, (på/ved Lambertseter), som nå heter Kiwi Langbølgen. Her begynte jeg å jobbe, like før jul, (i 1992), da jeg hadde jule-perm, fra Geværkompaniet, (for jeg ble liksom fryst ut, fra OBS Triaden, hvor jeg jobba deltid, før jeg måtte, i militæret). Butikksjef, på Rimi Munkelia, var Magne Winnem, (fra russeklassen, på Gjerdes videregående). Han var, (da han begynte i den jobben), landets yngste Rimi-butikksjef, ble det sagt, (av faren hans vel), i bryllupet, til Magne Winnem, (og Elin fra Skarnes)

    WP_20141008_104

    PS.

    Dette var en spesiell Rimi-butikk, (må jeg si).

    Og grunnen til at jeg mener det.

    Det er fordi, at veldig mange, av de folka, som jobba, i den her butikken.

    (På den tida, som jeg begynte, å jobbe der, (i desember, i 1992)).

    De ble senere kjente butikk-ledere, i andre butikker.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den unge butikksjefen, (min tidligere ‘russe-kamerat’ Magne Winnem), han hadde to heltids-assistenter, i denne ganske lille butikken.

    (Rimi Lambertseter, hvor jeg var butikksjef, (med _en_ heltids-assistent), fra 1998 til 2000, hadde en omsetning, på bortimot 400.000, i uka.

    Men Rimi Munkelia, var litt større, (i omsetning), husker jeg.

    Så Rimi Munkelia hadde kanskje cirka 550.000, i omsetning, i uka, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Den ene heltids-assistenten, det var Leif Jørgensen, (fra Sørlandet).

    Han pleide å feste en del, sammen med Winnem.

    Så jeg kjente Jørgensen, fra før, jeg begynte å jobbe, på Rimi Munkelia.

    For Winnem, Jørgensen og jeg.

    Vi hadde blant annet festa sammen en gang, i Winnem sin Rimi-leilighet, i Nylænde 5, på Lambertseter.

    (På den tida, som jeg studerte det andre studieåret, ved NHI, må det vel ha vært.

    Og det var studieåret 1991/92).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg flytta inn, i en Rimi-hybelleilighet, i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen, i 1996.

    Så bodde Leif Jørgensen, (som da var butikksjef, på Rimi Siggerud vel), i den samme etasjen, som meg, i ‘Rimi-bygget’.

    (Nemlig i tredje etasje).

    Og en av de første dagene, som jeg bodde, i Rimi-bygget.

    Så kom Jørgensen og dama hans, (som jobba som assistent, på Rimi Skullerud), på døra mi.

    De ville på besøk, (virka det som).

    Men jeg var ikke forberedt, på besøk, så leiligheten min, var ikke helt ryddig.

    Så jeg slapp de ikke inn.

    For jeg hadde nettopp bodd, i flere år, i Ungbo-bofelleskap, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

    Så jeg hadde liksom vært med, i ‘den norske versjonen av Friends’, i de foregående årene.

    Og etter noen sånne år, så ville ihvertfall jeg, ha det litt roligere, når det gjaldt boforhold osv., da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Leif Jørgensen, han ble senere butikksjef, (var det vel), på Rimi Ljabru.

    Dette var i 1994 en gang, (mener jeg å huske).

    Og til Rimi Ljabru, så fikk han med seg, sin trofaste arbeider.

    Og det var ikke ukjente Terje Sjølie, (nazisten).

    Terje Sjølie ble senere assisterende butikksjef, i Rimi.

    Og det var muligens på Rimi Ljabru.

    (Det husker jeg ikke helt sikkert).

    Jeg husker Terje Sjølie, (som jobba mest på gølvet), som en flink butikkmedarbeider, fra Rimi Munkelia.

    (Det var vel Magne Winnem som sa dette, mener jeg å huske.

    At Terje Sjølie var flink.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS  6.

    Terje Sjølie, var ikke den eneste Rimi Munkelia-kollegaen min, som seinere ble kjendis.

    Magne Winnem sin andre heltids-assistent.

    Det var nemlig Ihne Vagmo.

    Og hu ble senere kjent som ‘riks-hurpe’, fra Robinson-ekspedisjonen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var forresten ikke bare en Terje, som jobba, på Rimi Munkelia.

    (På den tida, som jeg jobba der).

    Det var to.

    Den andre Terje-karen, det var Terje Olsen, (husker jeg).

    Terje Olsen ble seinere assistent, på nettopp Rimi Munkelia.

    Og han ble så assistent, på ICA Lambertseter, (en butikk som tidligere var Fakta, på Lambertseter Sentrum/Senter).

    (Og da sa Rimi-butikksjef Kristian Kvehaugen til meg, (husker jeg).

    At: ‘De [Ica supermarked] stjeler de beste folka våre’.

    Noe sånt).

    Siste gang jeg så Terje Olsen.

    Det var en gang, da jeg gikk inn i en kiosk.

    Som lå like ved Oslo City.

    I en undergang.

    På vei mellom Jernbanetorget T-bane-stasjon og Oslo Plaza.

    Da var Terje Olsen butikksjef, i en storkiosk, (må man vel kalle det), som var eiet av ICA/Hakon-gruppen, vel.

    Og dette var vel rundt årtusenskiftet, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    I en pause, fra bloggingen, i dag, så var jeg, i Oslo sentrum, for å gjøre noen ærend.

    Og jeg tok et bilde, av storkiosken, til Terje Olsen.

    Den kiosken, har nå blitt 7-Eleven.

    Men jeg lurer på, om den kiosken, het ‘Select’, (eller noe i den duren), da jeg møtte, Terje Olsen, (bak disken der), for 10-15 år siden.

    Hvem vet.

    Hm.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    WP_20141010_200

    PS 10.

    Terje Olsen, (fra Munkelia/Lambertseter), han hadde en onkel, som var en slags original, (eller fyllik), må man vel si.

    Onkelen til Terje Olsen, han snakka til meg, som om vi bodde på samme bondegård, (eller noe sånt).

    ‘Der er ‘n Erik og’, (eller noe i den duren), ville onkelen til Terje Olsen si, når han var innom butikken, og så meg, da jeg satt i kassa der, (hvor jeg for det meste jobba, den første tida, i Rimi).

    (Noe sånt).

    Så onkelen til Terje Olsen, han var nok veldig enkel og gammeldags, (eller noe lignende).

    Det virka ihvertfall sånn.

    (Han kunne kanskje ha gått bra, sammen med for eksempel bestemor Ågot, (tenker jeg litt nå).

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Ihne Vagmo, (‘rikshurpa’), hu ble seinere ansatt, i Stabburet, (eller om de het Spis, på den tida).

    Og like etter, at jeg ble butikksjef, på Rimi Lamberseter, høsten 1998.

    Så fikk hu et slags sammenbrudd, da hu var innom, i butikken ‘min’, (husker jeg).

    Jeg så at det, at hu gikk inn, i butikken min.

    Og tenkte det, at jeg burde vel si ‘hei’, til en tidligere kollega.

    (Siden at jeg var butikksjef der, osv.).

    Men hu Ihne Vagmo, hu klikka helt, da.

    Hu likte ikke det, at jeg hadde prata til henne, da.

    For hu fikk aldri være i fred, i matbutikkene, (klagde hu).

    Så det var ikke sånn, at hu først begynte å være rar, når hu havna på TV, (i Robinson-ekspedisjonen).

    Neida, hu var rar, allerede i 1998, (da hu liksom klikka, i butikken min, (i Nylænde 5), på Lambertseter).

    (Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det her er kona til Magne Winnem, (som vel pleide å ha lyst hår, mener jeg å huske)

    kone winnem¨

    https://www.facebook.com/elin.z.winnem

    PS.

    Elin Winnem tuller litt, på Facebook.

    For det året jeg avtjente førstegangstjenesten.

    (Noe jeg jo gjorde, fra juli 1992 til juni 1993).

    Så var jeg på et par besøk, (husker jeg), hos Elin og Magne Winnem.

    Og da bodde de i Oberst Rodes vei, (på Nordstrand), husker jeg.

    Men etter militæret.

    (Som jeg var ferdig med, sommeren 1993).

    Så husker jeg det, at Axel og jeg, spilte fotball, mot Glenn Hesler og Magne Winnem, i Avstikkeren.

    Så jeg vil tippe på det, at Elin og Magne Winnem, flytta til Avstikeren, våren/sommeren 1993.

    Jeg husker også at Elin Winnem var på Magne Winnem sin 22 års-bursdag, i januar 1992.

    Og da bodde han i en Rimi-leilighet, som lå i etasjen over Rimi Lambertseter, i Nylænde 5, (husker jeg).

    Og da bodde vel ikke Elin Winnem der, (selv om hu jobba i Oslo).

    Men hu bodde vel et annet sted i Oslo, (sånn som jeg skjønte det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    oberst rodes vei nordstrand

    (Samme link som ovenfor).

  • Min Bok 5 – Kapittel 255: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXVIII

    Da jeg jobba på Rimi Langhus, (sommeren 2004).


    Så pleide jeg jo å gå av toget, (fra Vevelstad/Ski), på Skøyen stasjon, en del ganger, (husker jeg).


    Og da pleide jeg å gå gjennom Frognerparken.


    Og så gjennom Bogstadveien/Hegdehaugsveien.


    Og så bort Josefine gate, (blir det vel), til Bislett stadion.


    Og den ligger bare et steinkast unna der jeg bodde, i Waldemar Thranes gate.


    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.


    Og noen ganger, da jeg gikk mot Bogstadveien.


    Etter å ha gått gjennom Frognerparken.


    Og kommet ut av den, ikke så langt unna hovedinngangen til Frognerbadet der.


    Så overhørte jeg det.


    At en gjeng, (må man vel kalle dem), som var på en restaurant, like nedenfor Colosseum kino der, (blir det vel cirka).


    Sa noe sånt.


    (Om meg, virka det som for meg).


    At jeg bare gikk rundt, (og sånn), da.


    Og at det kunne jeg gjøre, da jeg var yngre.


    Men ikke nå, som jeg begynte å få litt mindre hår osv., (var det vel).


    Hvis jeg hørte det riktig, da.


    Det virker jo helt sinnsykt at man ikke kan gå gjennom Frognerparken på vei hjem fra jobb, etter å ha overhørt, at man er forfulgt, av ‘mafian’.


    Så det er mulig at jeg kan ha hørt feil.


    Hvem vet.


    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.


    Jeg kan også ta med om det.

    At det var vel mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.



    (Noe jeg jo gjorde, fram til høsten 2004).


    At jeg leste om det, på VGD.

    At det fantes et CD/DVD-firma, i England, som delte opp pakkene, som ble sendt til Norge.


    Sånn at de gikk under tollgrensen, på 200 kroner.


    (Sånn som jeg selv senere har begynt å drive en nettbutikk, som selger Glacier Mints, osv.


    Mange år seinere, (nemlig i 2010), her i England).


    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


    Da jeg bodde på Bergeråsen, (fra 1979 til 1989).

    Så pleide jeg noen ganger å lese krim-bøker, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).


    Og et uttrykk jeg leste i en av de bøkene, det var ‘hundevakten’.



    Og det var den vakten, som var, rundt klokka 3-4, om natta.

    Da de flest ønsket å sove.


    Og det var forresten i disse hundevakt-timene, (altså seint på natta).


    At jeg traff de to unge damene, i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate, den natten til søndag, (var det vel), som røykeloven begynte.



    (Som jeg har skrevet om, i et av de siste kapitlene).

    Og det var også i disse hundevakt-timene deromkring.

    At jeg et par år tidligere, (var det vel), traff de to unge St. Hanshaugen-damene, som sa at de bodde like ved synagogen, forresten.



    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


    Og en annen gang, så traff jeg også to damer, i Ullevålsveien, (husker jeg).


    (På vei hjem fra byen, en natt til søndag, da).

    Og da ble det til at jeg bar hu ene dama, (på ryggen liksom), et stykke oppover, i Ullevålsveien da, (husker jeg).



    (I fylla, da).

    Som skikken vel muligens er, i Oslo.


    (Jeg mener ihvertfall å ha sett det tidligere, at noen damer blir bært på den måten, på vei hjem fra byen, da).



    Men dette må nok ha vært, før jeg slo opp kneskaden min igjen.

    (Noe jeg jo gjorde på en trening, med IT-akademiet, våren/sommeren 2002, (var det vel)).


    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Det var også sånn, at jeg en gang traff to damer, som var fra en Østfold-bygd, (eller noe sånt).

    Og som bodde, cirka et kvartal nedenfor krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate.

    (Cirka rett over gata for en ‘rar’ blokk, som Elin og Magne Winnem en gang sa at de likte.

    Da de var på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min.

    Et par år før årtusenskiftet, var det vel antagelig).


    Jeg møtte vel også de to damene, nede ved Jernbanetorget, en gang.



    (Rundt 1997 eller 1998, kan det vel kanskje ha vært).


    Og jeg ringte vel også på hos dem en gang, i fylla, men da var de litt avvisende, vel.

    (Noe sånt).

    Selv om jeg vel fikk prate med hu ene dama, i trappeoppgangen, eller noe sånt.


    (Noe sånt).



    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 157: Enda mer fra tiden etter at jeg sluttet som butikksjef

    Etter at Magne Winnem flytta til Spikkestad, (i 1997 eller 1998, må det vel ha vært).

    Så var det ganske sjelden, at han og jeg, gikk ut på byen.

    (Sånn som vi hadde gjort, under russetida og studietida mi.

    Cirka ti år tidligere).

    Men Magne Winnem hadde mast på at jeg skulle besøke han, ute i Spikkestad.

    For å se på TV, osv.

    Men det syntes jeg at ble litt kjedelig, å reise hele den veien, (ut til Spikkestad), bare for å se på TV.

    Nei, da likte jeg bedre å gå ut på byen, og prøve å møte damer, osv.

    Men en gang, så kunne jeg ikke si nei, til å dra ut til Spikkestad, (husker jeg).

    Og det var da Magne sin kone Elin, skulle føde deres andre barn.

    Dette var vel i en eller annen ferie, (eller noe sånt), tror jeg.

    Ihvertfall så hadde jeg fri, (husker jeg), da denne ‘masinga’ foregikk.

    (Dette var forresten mens jeg jobbet som butikksjef.

    For jeg husker at jeg hadde Sierra-en.

    Så dette var kanskje i år 1999 eller år 2000, eller noe sånt, da).

    Og jeg kjørte ganske raskt, ut til Spikkestad.

    Siden Elin Winnem skulle føde, da.

    Magne Winnem sa at jeg kunne sitte i en av Stressless-ene deres, i stua, og at de viste pornofilm, på TV1000, seinere den kvelden.

    (Så det her var kanskje en fredagskveld, det her da).

    Og grunnen til at jeg måtte være der, det var fordi at Magne og Elin sin unge datter, (Hanne Kristine), som var fire-fem år, (eller noe sånt vel), måtte passes på, da.

    Men jeg hørte ikke en lyd, fra Hanne Kristine, hele kvelden.

    (Så for alt jeg vet, så kan det hende, at hu ikke var hjemme engang).

    Og hvorfor Magne Winnem ikke fikk mora si til å passe dattera si, det veit jeg ikke.

    Men mora hans døde vel på rundt den her tida.

    Så det er mulig at mora allerede var død, da.

    Og hvorfor Magne Winnem gjorde et poeng av at det var pornofilm, på TV1000.

    (En ganske bra en og vel.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg måtte nesten se litt på den pornofilmen da, (husker jeg), siden Magne Winnem hadde nevnt den.

    Og Elin, hu skulle ikke føde, på sykehuset i Drammen, (av en eller annen grunn).

    Men de skulle kjøre helt til Ullevål sykehus.

    (Som vel er cirka dobbelt så langt unna der de bodde, enn det Drammen sykehus er, vel).

    Og da jeg spurte Magne Winnem om hvorfor de heller dro til Ullevål, for å føde.

    (Enn til Drammen sykehus, da).

    Så svarte ikke Magne Winnem noe, (husker jeg).

    Og han sønnen deres, (som ble født den dagen), han ble født med hjertefeil, (eller noe sånt), mener jeg å huske, at Magne Winnem sa seinere.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Selv om jeg ikke besøkte Magne Winnem så ofte, da han bodde, i Spikkestad.

    Så bodde han der jo i mange år, (fra 1997 cirka), mens jeg bodde i Oslo, (hvor jeg jo bodde fram til 2004).

    Så selv om jeg ikke besøkte Magne Winnem og dem, så mye som en gang i året, engang.

    Så ble det fire-fem besøk tilsammen der, kanskje.

    (Noe sånt).

    Og et av disse besøkene, det var da jeg hadde problemer på jobben, (mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken), mener jeg å huske.

    Ihverfall så var jeg ikke så på topp, (husker jeg), under det her besøket.

    Og dette var om vinteren, (husker jeg).

    Og jeg husker at det besøket mitt kræsja rimelig mye.

    For Magne Winnem, han skulle jo ut og ake, sammen med ungene sine osv., under det her besøket mitt, da.

    Så jeg måtte være med dem i akebakken, (i Spikkestad), for å få noe ut av besøket mitt liksom, da.

    Og der møtte Magne Winnem en lokal politimann, (husker jeg), som også var ute og akte, med ungene sine, vel.

    Og Magne Winnem pratet om at jeg bare gikk i ‘Oslo-klær’, (husker jeg).

    (Han klagde på at jeg ikke gikk i varme klær, da.

    Noe sånt.

    Men jeg hadde ikke akkurat regna med at Magne Winnem skulle dra meg med i akebakken heller, liksom).

    Så det var litt rart, (husker jeg at jeg syntes), at Magne Winnem maste så mye på meg, om å besøke han, ute i Spikkestad der.

    For de få gangene, som jeg var på besøk der, så skulle han bare i akebakken og sånn, uansett.

    Og de serverte også rester til middag; (under det her besøket), husker jeg.

    Så det var liksom ikke det helt store, (må jeg si), å besøke Magne Winnem og dem, ute i Spikkestad, da.

    Selv om de hadde fått seg vannrenser, husker jeg, da jeg var på det her besøket mitt, da.

    (Som antagelig var vinteren 2000/2001, vel.

    Noe sånt).

    Men da jeg spurte de, om hvorfor de hadde kjøpt seg vannrenser, så svarte de ikke noe, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg slutta som butikksjef.

    Så ville Magne Winnem en gang absolutt møte meg, i Oslo sentrum, for å se filmen Matrix 2, på Klingenberg kino, (husker jeg).

    (Matrix Reloaded, het visst den filmen.

    Og den hadde visst premiere, sommeren 2003.

    Så jeg på Wikipedia nå).

    Jeg husker at jeg var sliten, den dagen.

    For jeg hadde jobbet som leder, på Rimi Langhus, hele den lørdagen.

    (Jeg jobba jo som sommerbutikksjef, på Rimi Langhus, den sommeren.

    Og dette var vel før sommeren 2003 var ferdig, tror jeg).

    En eller annen, (det må vel ha vært David Hjort), hadde kjøpt med et helt eller halvt brett energidrikk, for meg, i Sverige, (husker jeg).

    (Etter å ha spurt meg, om jeg ville at han skulle kjøpe med den her energidrikken, vel.

    For jeg var ikke så fan av energidrikk, egentlig.

    Men siden David Hjort absolutt ville kjøpe med billig energidrikk for meg, i Sverige.

    Så jeg lot jeg vel han gjøre det, da.

    Noe sånt).

    Så jeg tok med meg en sånn boks energidrikk, (husker jeg), da jeg skulle møte Magne Winnem, på Klingenberg kino.

    (Siden jeg var ganske trøtt da, etter å ha jobbet fra klokken syv om morgenen, (eller noe sånt), da).

    Jeg måtte ta en drosje, fra St. Hanshaugen, (husker jeg), for å rekke avtalen, med Magne Winnem, på Klingenberg kino.

    Drosjesjåføren begynte å prate om utlendinger.

    Og han mente at innvandrer bare ville ha jobber, som ikke var slitsomme, husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Matrix Reloaded, var kjedelig, (husker jeg, at jeg syntes).

    Magne Winnem begynte å peke på lerretet, når en ‘skurk’, ble til flere like ‘kopi-skurker’, husker jeg.

    Etter filmen, så dro Magne Winnem meg ned til en liten park, like ved Rådhuset der, husker jeg.

    Og vi satt og ‘chilla’, på en benk der, da.

    Mens ei dame; (som egentlig gikk i en gruppe), gikk en omvei, for å gå forbi Magne Winnem og meg da, (virka det som, ihvertfall).

    ‘Hvorfor gikk hu sånn’, spurte jeg Magne Winnem.

    ‘Hu ville vel vise fram puppa sine da’, svarte Magne Winnem.

    (Noe sånt).

    Etter det her, så stoppa Magne Winnem ei dame, som kjørte sykkel-taxi, nesten borte ved Aker Brygge.

    For Magne Winnem ville bare at hu dama skylle sykle oss, for hundre kroner, (eller noe sånt), da.

    Og hu dama sykla oss bort mot Akershus Festning der, da.

    Men den ‘seansen’, den var jo veldig pinlig da, (husker jeg, at jeg syntes).

    For å bare kjøre sykkeltaxi, for å få sitte på med en pen dame, som satt og tråkket, foran en.

    Nei, det ble veldig dumt og flaut, (husker jeg, at jeg syntes).

    Men Magne Winnem klarte å dra meg med, på den her sykkeltaxi-turen, da.

    Selv om jeg undret meg mye, over hva poenget egentlig skulle være, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter sykkelturen, så ville Magne Winnem tilbake til Spikkestad, (husker jeg).

    Han hadde jo slutta å drikke, noen år før det her.

    (Fordi at han fikk så vondt i hue, av å drikke, husker jeg at han sa, ved en par anledninger, vel).

    Og han hadde parkert bilen sin, ikke så langt unna den amerikanske ambassaden da, (var det vel).

    Og siden Magne Winnem alltid maste på meg, om å dra til Spikkestad, for å se på TV, osv.

    Så syntes jeg egentlig det var bedre, å dra på kino, (i Oslo), sammen med Magne Winnem.

    Enn å spise reste-middag osv., (hos han), ute i Spikkestad.

    Så jeg fulgte Magne Winnem til bilen da, (husker jeg), da han skulle hjem.

    Siden han pleide å mase om, at jeg skulle besøke han, da.

    Så tenkte jeg at jeg fikk være sosial, når jeg først møtte han, sånn at han kanskje ikke maste så mye, om at jeg skulle dra ut til Spikkestad, for å se på TV.

    Og Magne Winnem hadde parkert i en sidegate, til Drammensveien, vel.

    (Noe sånt).

    Og kjørte avgårde, til Spikkestad, (uten så veldig mye om og men da), husker jeg.

    Men ‘oppi der’, i Vika, (blir det vel).

    Så merket man at det var en fin sommerkveld, da.

    For det var blomster og busker, (som vel duftet ganske sterkt. osv.),  i noen av ‘overklasse-hagene’, oppi der, da.

    Så jeg våknet vel litt opp, selv om jeg jo hadde jobbet mye, den her dagen, da.

    Og jeg fikk lyst til å dra ut på byen, for å ta meg noen halvlitere da, (husker jeg).

    Så jeg gikk ned Drammensveien, (må det vel ha vært), og så videre bort Karl Johan, da.

    Og så dro jeg innom stamstedet, til Axel og meg, nemlig Studenten, da.

    Og nede på Studenten, så traff jeg Ingvill Storø, fra Rimi Langhus, (husker jeg).

    Og hu hadde vel slutta på Rimi Langhus, (på den her tida), tror jeg.

    For hu hadde vel flytta inn til Oslo, og begynt å studere, ved universitetet, tror jeg.

    Og hu var på Studenten der, sammen med typen sin, (må det vel ha vært).

    Og Ingvill Storø, hu forklarte det, at hu skulle studere i England, til høsten, ved universitetet i Bradford.

    Og hu forklarte at hu skulle studere ‘anti-korrupsjon’, (eller hva hu kalte det, igjen).

    ‘Noe lignende av det Eva Joly driver med?’, spurte jeg.

    Og det var det da, svarte Ingvill Storø.

    For Eva Joly var hennes forbilde da, (fikk jeg inntrykk av).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter å ha drukket opp halvliteren min.

    Så tenkte jeg vel det, at jeg fikk vel la de her folka, (som jo nesten var en generasjon yngre enn meg), få være litt i fred.

    Så jeg sa fra til Ingvill Storø, om at jeg skulle ringe broren min Axel da, for å høre om han ble med ut, på byen.

    Så jeg gikk ut fra utestedet Studenten, for å ringe Axel, da.

    (For de spilte ganske høy musikk, på det utestedet, så jeg kunne nesten ikke ringe derfra, da).

    Så jeg ringte Axel, fra ute i Karl Johans gate der.

    Og Axel sa at han måtte ta en telefon.

    Og så ringte Axel tilbake og sa at han ikke ville bli med ut på byen.

    Noe som jeg syntes at var veldig rart, (husker jeg).

    For vanligvis, så var Axel alltid klart, for å ta noen halvlitere, da.

    (Sånn som jeg husket det, ihvertfall).

    Så jeg ble rimelig overrasket, (over det her), husker jeg.

    Jeg ble vel nesten litt fortumlet, tror jeg.

    For Axel og jeg, vi hadde vel nesten en slags stående avtale.

    Om at hvis en av oss ville drikke, så måtte den andre liksom bli med, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg visste ikke helt hva jeg skule gjøre, da.

    Men Ingvill Storø og dem, de hadde ikke vært direkte uhøflige mot meg, da.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så jeg liksom rota meg ned til dem igjen, nede på Studenten, da.

    Og så forklarte jeg dem det, at broren min ikke ville bli med ut på byen, da.

    (Nesten litt i sjokk, vel).

    Og så hang jeg nede på Studenten der.

    I et par timer vel.

    Like i nærheten av der Ingvill Storø og typen hennes stod, da.

    (Ved den enden av bardisken, i kjelleren, på Studenten der.

    Som er lengst fra pianobaren der, liksom).

    Og så kjøpte jeg meg vel sikkert en kebab, (eller noe sånt), på vei hjem fra byen, da.

    For jeg hadde vel ikke fått spist middag, den her dagen, tror jeg.

    Så hvorfor Magne Winnem ikke ble med på McDonalds, (eller noe sånt).

    Det veit jeg ikke.

    Men det her var liksom en dag, som jeg så på, som Magne Winnem sin dag, da.

    Siden han ofte var så selskapssyk, da.

    Så jeg ble liksom bare med på det Magne Winnem ville finne på, den her dagen, da.

    Siden jeg jo hadde så mye fritid uansett, liksom.

    Siden jeg var ungkar, da.

    Mens Magne Winnem jo hadde vært gift, i bortimot ti år allerede, på den her tida.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.