Stikkord: Elin Winnem

Min Bok 4 – Kapittel 7: Bryllupet til Magne Winnem og Elin fra Skarnes

Jeg sleit litt, sommeren 1993, i forbindelse med bryllupet, til Elin og Magne Winnem.

For jeg måtte ha smoking, som forlover, i det bryllupet.

Og jeg hadde jo bare den slitte dressen min, fra det første året, som student, i Oslo.

(Hvor dressbuksa vel var så utslitt av det var slitt hull på buksebaken, osv., mener jeg å huske).

Og jeg hadde ikke råd, (like etter militæret), til å kjøpe meg en dyr smoking, til mange tusen kroner, da.

(For jeg måtte jo ta meg av søstera mi Pia og, og hadde bare en fast vakt, hver fjortende dag, den første tida etter militæret, på Rimi).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så Magne Winnem dro meg med på et restlager, som Dressmann hadde, i Storgata vel, i Oslo.

Og der snakket Winnem med en eldre Dressmann-ansatt som klarte å trylle fram en smoking til meg, (som passet perfekt, må man vel si), til to-tre-fire hundre kroner, (for både bukse og jakke), var det vel.

(Og uten at jeg vet hvordan Winnem klarte å få han Dressmann-ansatte, til å jobbe så bra.

Men Stein, fra Gjerdes Videregående og russetida, (som Winnem forresten kalte for ‘Pac Man’), han fikk seg etterhvert jobb i nettopp Dressmann, (mener jeg å huske), så det kan være at Winnem muligens fikk noen tips av Stein, da.

Hva vet jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så en lørdag morgen, (var det vel), så satt jeg på med Magne og Elin da, opp til Skarnes, hvor vi først hilste på foreldrene til Elin.

(Som bodde i en ganske vanlig enebolig, (var det vel).

Hvor det liksom ikke var noe å sette fingeren på, da.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Magne og jeg, vi fikk begge en slags blomsterpynt, som ble festet på smokingene våre, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Elin sin forlover, det var ei fin, lyshåret Skarnes-dame, som det først var meningen, at skulle være min borddame, under middagen, (mener jeg at det ble sagt).

Men så, i bilen, på veien opp til Skarnes vel, så sa Winnem at hu forloveden til Elin, hadde møtt en ny kavaler, en dag eller to tidligere, så hu skulle ikke være borddama mi likevel da, (skjønte jeg).

Så dette ble litt rart da, syntes jeg.

Og jeg hadde jo heller ikke lappen, på den her tida.

Så det var lagt opp sånn, at jeg måtte sitte på med hu forloveden til Elin, til kirken, da.

Så det var litt flaut da, husker jeg, at jeg syntes.

At hu forloveden til Elin hadde bil og lappen, og jeg ikke hadde det da, (og måtte sitte på med henne, da), husker jeg.

(For folk så jo på oss, når vi dukka opp, utafor kirken der, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette bryllupet, det var jo like etter at jeg hadde dimma, fra militæret.

Og det var vel før jeg fikk de tre faste vaktene, i uka, på Rimi Nylænde.

Så dette var jo en tøff tid for meg, (husker jeg), med mye press.

Jeg var 80-90 prosent arbeidsledig, og jeg hadde fått ansvaret for søstera mi Pia, som ikke hadde noen penger og heller ikke noe sted å bo.

Og det var også nedgangstider, så det var vanskelig å få seg jobb.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg gikk faktisk til en lege, i Oslo, for å få meg noen sovepiller, denne sommeren, husker jeg.

(Dette var en lege på Holmen, faktisk, hvor jeg hadde feira jul en gang, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), hos hu Solveig, som var venninna til min fars nye dame, Haldis Humblen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg var ikke helt på topp, under det her bryllupet, da.

Og Magne Winnem hadde også advart meg, mot slektningene sine, som var spesielle og veldig religiøse da, (sånn som jeg skjønte det).

Så jeg var såpass nervøs, at jeg skalv litt, i knea, (husker jeg), når jeg stod ved siden av brudeparet, foran presten der da, i kirka.

Og på veien ut av kirka, så ga Magne Winnem meg en salmebok.

Og da trodde jeg det, at han hadde glemt å legge fra seg den.

Så da la jeg igjen den, inne i våpenhuset, (mener jeg å huske at det heter, fra kristendomstimene, må det vel være), i kirka, da.

Og så skulle jeg bli med brudeparet, for å hjelpe til, under fotografering, osv., da.

Og like etter at vi begynte å kjøre, så spurte Magne eller Elin meg, om hvor den boka var.

Så forklarte jeg det da, at den hadde jeg lagt igjen, inne i kirken.

Og det var ikke bra da, mente Elin.

For der var det noen viktige papirer, og sånn.

Så jeg måtte løpe ut av bilen da, (foran masse folk), i smoking, og få tak i han kirketjeneren.

Og kirketjeneren, det var en gutt, i slutten av tenårene vel, som var kledd i en satanist-band t-skjorte.

Han satanisten låste meg inn i våpenhuset da, og jeg kikka gjennom de mange salmebøkene, som stod på en slags hylle der, (var det vel), men jeg klarte ikke å finne den her spesielle boka, som Elin fra Skarnes, så gjerne ville ha da.

Så jeg måtte gi opp, og gå tilbake igjen til bilen, da.

Og da virka det som, at dette med den boka, ikke var så nøye likevel, kanskje, på brudeparet, da.

Så vi dro til den fotografering da, noen kilometer unna kirken, (som jeg mener å ha lest om, i bryllupsannonsen til Elin og Magne, som jeg fant i Aftenpostens tekstarkiv, (var detJeg sleit litt, sommeren 1993, i forbindelse med bryllupet, til Elin og Magne Winnem.

For jeg måtte ha smoking, som forlover, i det bryllupet.

Og jeg hadde jo bare den slitte dressen min, fra det første året, som student, i Oslo.

(Hvor dressbuksa vel var så utslitt av det var slitt hull på buksebaken, osv., mener jeg å huske).

Og jeg hadde ikke råd, (like etter militæret), til å kjøpe meg en dyr smoking, til mange tusen kroner, da.

(For jeg måtte jo ta meg av søstera mi Pia og, og hadde bare en fast vakt, hver fjortende dag, den første tida etter militæret, på Rimi).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så Magne Winnem dro meg med på et restlager, som Dressmann hadde, i Storgata vel, i Oslo.

Og der snakket Winnem med en eldre Dressmann-ansatt som klarte å trylle fram en smoking til meg, (som passet perfekt, må man vel si), til to-tre-fire hundre kroner, (for både bukse og jakke), var det vel.

(Og uten at jeg vet hvordan Winnem klarte å få han Dressmann-ansatte, til å jobbe så bra.

Men Stein, fra Gjerdes Videregående og russetida, (som Winnem forresten kalte for ‘Pac Man’), han fikk seg etterhvert jobb i nettopp Dressmann, (mener jeg å huske), så det kan være at Winnem muligens fikk noen tips av Stein, da.

Hva vet jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så en søndag morgen, (var det vel), så satt jeg på med Magne og Elin da, opp til Skarnes, hvor vi først hilste på foreldrene til Elin.

(Som bodde i en ganske vanlig enebolig, (var det vel).

Hvor det liksom ikke var noe å sette fingeren på, da.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Magne og jeg, vi fikk begge en slags blomsterpynt, som ble festet på smokingene våre, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Elin sin forlover, det var ei fin, lyshåret Skarnes-dame, som det først var meningen, at skulle være min borddame, under middagen, (mener jeg at det ble sagt).

Men så, i bilen, på veien opp til Skarnes vel, så sa Winnem at hu forloveden til Elin, hadde møtt en ny kavaler, en dag eller to tidligere, så hu skulle ikke være borddama mi likevel da, (skjønte jeg).

Så dette ble litt rart da, syntes jeg.

Og jeg hadde jo heller ikke lappen, på den her tida.

Så det var lagt opp sånn, at jeg måtte sitte på med hu forloveden til Elin, til kirken, da.

Så det var litt flaut da, husker jeg, at jeg syntes.

At hu forloveden til Elin hadde bil og lappen, og jeg ikke hadde det da, (og måtte sitte på med henne, da), husker jeg.

(For folk så jo på oss, når vi dukka opp, utafor kirken der, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette bryllupet, det var jo like etter at jeg hadde dimma, fra militæret.

Og det var vel før jeg fikk de tre faste vaktene, i uka, på Rimi Nylænde.

Så dette var jo en tøff tid for meg, (husker jeg), med mye press.

Jeg var 80-90 prosent arbeidsledig, og jeg hadde fått ansvaret for søstera mi Pia, som ikke hadde noen penger og heller ikke noe sted å bo.

Og det var også nedgangstider, så det var vanskelig å få seg jobb.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg gikk faktisk til en lege, i Oslo, for å få meg noen sovepiller, denne sommeren, husker jeg.

(Dette var en lege på Holmen, faktisk, hvor jeg hadde feira jul en gang, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), hos hu Solveig, som var venninna til min fars nye dame, Haldis Humblen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg var ikke helt på topp, under det her bryllupet, da.

Og Magne Winnem hadde også advart meg, mot slektningene sine, som var spesielle og veldig religiøse da, (sånn som jeg skjønte det).

Så jeg var såpass nervøs, at jeg skalv litt, i knea, (husker jeg), når jeg stod ved siden av brudeparet, foran presten der da, i kirka.

Og på veien ut av kirka, så ga Magne Winnem meg en salmebok.

Og da trodde jeg det, at han hadde glemt å legge fra seg den.

Så da la jeg igjen den, inne i våpenhuset, (mener jeg å huske at det heter, fra kristendomstimene, må det vel være), i kirka, da.

Og så skulle jeg bli med brudeparet, for å hjelpe til, under fotografering, osv., da.

Og like etter at vi begynte å kjøre, så spurte Magne eller Elin meg, om hvor den boka var.

Så forklarte jeg det da, at den hadde jeg lagt igjen, inne i kirken.

Og det var ikke bra da, mente Elin.

For der var det noen viktige papirer, og sånn.

Så jeg måtte løpe ut av bilen da, (foran masse folk), i smoking, og få tak i han kirketjeneren.

Og kirketjeneren, det var en gutt, i slutten av tenårene vel, som var kledd i en satanist-band t-skjorte.

Og han satanisten, han låste meg så inn i våpenhuset da, og jeg kikka gjennom de mange salmebøkene, som stod på en slags hylle der, (var det vel), men jeg klarte ikke å finne akkurat den her spesielle boka, som Elin fra Skarnes, så gjerne ville ha, da.

Så jeg måtte gi opp, og gikk tilbake igjen til bilen, da.

Og da virka det som, at dette med den boka, ikke var så nøye likevel, kanskje, på brudeparet, da.

Så vi dro til den fotografering da, noen kilometer unna kirken, (som jeg mener å ha lest om, i bryllupsannonsen til Elin og Magne, som jeg fant i Aftenpostens tekstarkiv, (var det vel), at het Strømm kirke vel, (men dette var altså ikke det samme Strømm, som er, der hvor ‘Ågot-huset’ ligger, men tydeligvis et annet Strømm da, som de vel har, oppe ved Kongsvinger/Skarnes der, da)).

(Jeg sjekket på nettet nå, og så det, at det Strøm, som de har, oppe ved Skarnes der, det skriver med bare en ‘m’.

I motsetning til Strømm, (den vestre sida av Drammensfjorden), som skrives med to ‘m’-er, da).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Under fotograferingen, av brudeparet, (som var utendørs, mener jeg å huske), så hjalp jeg litt til, med å holde en solskjerm, (eller noe), når fotografen ba meg om det, (på noen få av bildene), mener jeg å huske.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Bryllupsmiddagen, den ble avholdt, i et religiøst lokale, oppe ved Skarnes der, som het Sanngrund, (mener jeg å huske).

Dette var like ved Glomma, (hvis jeg ikke husker helt feil).

Så det er kanskje ikke så rart, at de har et sted, som heter Strøm, oppi Skarnes der, (siden Glomma renner forbi, like ved der, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da bilen med Magne, Elin og meg, dukka opp, ved Sanngrund der.

Så sendte Magne meg, til en bensinstasjon, som var i en av nabobygningene, til det lokalet, der hvor bryllupsmiddagen skulle være, da.

For Winnem var ‘coca-coliker’, som han kalte det.

Så han ville ha cola, da.

Så han sendte meg, for å kjøpe et beger, med Coca-Cola, til han, på den bensinstasjonen, da.

Og når jeg da skulle inn, på det selskapslokalet, med det begeret, med cola.

Så stod mora til Magne Winnem.

(Ei religiøs dame, som jeg såvidt hadde møtt i russetida, i ‘heimen’ deres, i Røyken).

Hu stod i døra, til lokalet der, for å hilse, på alle gjestene, da.

Og hu sa da noe sånt som at, ‘du er som Magne du, for han også er så glad i cola’.

(Noe sånt).

Også ba hu meg om å sette det begeret fra meg utenfor, (var det vel).

For det var ikke lov å ha med cola, (og sånn), inn der da, (skjønte jeg).

Jeg prøvde vel å ymte fram, at det begeret, egentlig var til Magne.

Men det tror jeg ikke, at ‘kom fram’.

Så jeg måtte bare forklare til Magne da, at mora hans hadde nekta meg, å ta med colaen hans inn der, da.

Og dette likte vel ikke Magne.

Ihvertfall så sa han til meg, iløpet av den ‘seansen’, inne på Sanngrund der, at ‘ikke be meg om å være forlover for deg’, mens han så på meg, på en alvorlig, (og vel nesten truende måte), vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Begge Magnes brødre var forresten der.

Det var hans yngre bror Eivind, som jeg vel såvidt hadde møtt, fra før.

Og hans eldre bror, John, (med lyst hår vel), som bodde ut mot Krokstadelva der, (mener jeg at Magne sa), og som var ‘litt dum’, (eller om det var ‘litt rar’), husker jeg, at Magne sa, inne på Sanngrund der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette bryllupet, det minnet forresten ikke så mye, om det bryllupet, til Viggo Snoghøj, (Min fars nye dame, Haldis Humblen, sin sønn), og hans danske flyvertinne Grethe, som jeg var med til, nede i Danmark, på midten av 80-tallet, (var det vel).

Hvor det ble sunget drikkeviser, på både norsk og dansk, (husker jeg).

Neida, under hele bryllupsselskapet, på Sanngrund, så ble det ikke servert så mye som en dråpe alkohol.

Så drikkeviser, det var det nok dårlig med, dessverre.

Og Elin Zahl Kristiansen, (som vel Elin fra Skarnes egentlig het, før hu ble gift).

Hu ble også seinere aktiv, i Kristelig Folkeparti, i Oslo, rundt kommune- og fylkestingsvalget, i 1995, (mener jeg å huske).

Så det var nok ikke sånn, at det bare var Magne Winnem sin slekt, som var religiøse.

Elin fra Skarnes sin slekt, de var nok også skikkelig religiøse, (vil jeg nok tippe på, ihvertfall), siden det ikke ble servert så mye som dråpe alkohol, under hele bryllupet der, da.

(For det var jo bruden som var fra Skarnes, så det var vel bruden sin familie, som bestemte mest, når det gjaldt bryllupet der, vil jeg nok tippe på, ihvertfall.

Som for eksempel, om det skulle serveres alkohol der, eller ikke, da.

Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det nærmeste man kom drikkeviser, i bryllupet, til Magne Winnem og Elin fra Skarnes, det må vel ha vært, da hu forloveden til Elin fra Skarnes, holdt tale.

Hu nevnte det, (hvis jeg ikke blander henne med en annen venninne, av Elin, da), at Elin fra Skarnes, hadde fortalt henne det, at Magne Winnem, ‘ikke kunne kline’, da han og Elin fra Skarnes, ble sammen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også en kar, litt oppi åra der, (muligens i slekta til Magne Winnem vel), som holdt tale der, husker jeg.

Og han begynte å prate ‘dritt’ om Sanngrund, og sa at det stod noe i bibelen, om at man ikke skulle bygge sitt hus på sand, osv.

Så dette var vel antagelig ikke noen i slekta til Elin fra Skarnes, siden de sikkert kjente bedre til dette navnet Sanngrund, fra før, enn slekta til Magne Winnem gjorde, vel.

(Hvis jeg skulle tippe, ihverfall).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg selv, jeg holdt ikke noen tale, som forlover.

For Magne Winnem hadde sagt til meg det, i forkant av bryllupet, at de bare kunne lage en sang, som liksom skulle være fra meg, da.

Og jeg kjente jo heller egentlig ikke Magne Winnem så bra.

Jeg hadde jo bare kjent han fra skoleåret 1988/89, som var bare snaue fem år, før det her, da.

Og jeg var heller ikke vant til å holde tale, i familieselskaper og sånn, fra før, heller.

Og da var det vel noen av de kvinnelige gjestene, (som jeg ikke vet nøyaktig hvem var), som slang noen kommentarer, om at jeg ikke ‘turte noenting’, eller noe, da.

(Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).

Men ifølge Magne Winnem, så var man visst ganske modig, bare man turte å stille opp, som forlover, for han.

(Noe sånt).

Siden slekta hans, visstnok var noen slags religiøse fanatikere da, (eller noe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem fortalte meg også det, (på Sanngrund der, mener jeg at det var), at det egentlig hadde ‘ligget i kortene’, i alle år, at det var hans engelske fetter, Colin Dobinson, fra Swindon, som skulle være forlover, for han.

Så det at jeg var forlover, det var noe Magne Winnem selv hadde ønsket, men det er mulig at dette ikke var så populært, blant resten av slekten hans, da.

Det er mulig.

Så sånn var antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På grunn av det, som Magne Winnem sa, om at Colin egentlig var ment å være forlover.

Så prata jeg vel litt med Colin, (som jeg kjente såvidt, fra det første året mitt, som student, i Oslo, som jeg har skrevet om, i Min Bok 2), i bryllupet der, (mener jeg å huske).

Men jeg syntes ikke det virka sånn, som at Colin var aggressiv mot meg, på grunn av det her, med at jeg var forlover, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

To andre folk, som jeg kjente, som var gjester, i bryllupet der.

Det var Andre Willassen, (fra Gjerdes Videregående), og Morten Jenker, (fra Rimi).

Og jeg husker at jeg satt ved samme bord som dem, etter middagen, (var det vel).

For jeg skulle også sitte på med dem, tilbake igjen, til Oslo, da.

(Uten at jeg husker hvem av dem det var, som kjørte).

Og jeg husker at jeg var nervøs, og spurte Morten Jenker, om hvordan jeg gjorde det, som forlover.

‘Vil du at jeg skal svare deg på det’, (eller noe), mener jeg å huske, at Morten Jenker, svarte da.

Så jeg gjorde det nok ikke så veldig bra, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også at faren til Magne Winnem var der.

Han jobba som byråkrat, i Statens forurensningstilsyn, på Helsfyr, (like ved der jeg hadde studert, det andre året, på NHI, et drøyt år før det her, da), mener jeg å huske.

Jeg mener å huske at han faren til Winnem veksla noen ord, og at han var en høflig kar, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men det her husker jeg bare veldig vagt, så det her tørr jeg ikke å si helt sikkert.

Men jeg mener å huske at det var sånn, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker ikke mye av turen, tilbake igjen, til Oslo.

Men jeg kom meg vel hjem til slutt, vel.

Det går jo en motorvei, (som jeg ikke husker hva heter nå), forbi Ellingsrudåsen og Furuset der.

Så det er mulig at dem bare slapp meg av, ved Torgbua, på Ellingsrudåsen, (eller noe), da.

Og hvor Elin og Magne skulle hen for natten, det husker jeg ikke.

Men de hadde jo vært forlova en stund, og bodd sammen, i General Ruges vei, på Nordstrand, i et år, eller noe.

Så bryllupsnatten, den ble vel kanskje ikke så utrolig spennende for dem, hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

Selv om dem ihvertfall slapp å stresse like mye, med å bruke sæddrepende krem, på tørkerullholderen, etter det her, vel.

(Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok-bøkene).

Siden dem jo nå var gift, og kunne få unger, uten å være redde for hva slekta deres kom til å si eller gjøre, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

6. juni 2012
Min Bok 3 – Kapittel 60: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet VIII

Jeg var også på besøk hos min halvbror Axel, og dem, på Vestre Haugen, mens jeg var, i Geværkompaniet.

Axel dro meg med, for å spille basket, (husker jeg), og jeg klarte å få en basketball i hue, mens jeg stod under kurven, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Axels hund Trixie, hadde også blitt større.

Vi gikk tur med Trixie, husker jeg, som løp rundt omkring da, nede på Vestre Haugen der, da.

Jeg husker ikke om det var denne gangen.

Men en gang, så gikk ihvertfall Axel og jeg, tur, med Trixie, til kiosken, ved Haugenstua togstasjon der.

Og da bandt Axel Trixie, til en stolpe, eller noe, mens vi var inne i kiosken og kjøpte godteri, da.

Og mens vi var inne i kiosken, så bjeffa Trixie høyt, uten stopp, hele den tida, som vi var inne i kiosken, (som var drevet av en pakistaner vel), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når jeg var på Terningmoen, så hendte det at jeg drømte, om å spise en stor meny på McDonalds, husker jeg, med Big Mac, pommes frites, brus og milkshake, osv., da.

Så den gangen, som troppsjef Frøshaug, straffet meg, (må man vel si), siden jeg hadde vært på diskotek, dagen før, på Alexis, (noe nesten alle pleide å dra på vel), sånn at jeg måtte stå på ski, bak en BV, istedet for det det egentlig var meninga at jeg skulle gjøre, den dagen.

(Som kanskje var å være markør, under noe Miles-skyting, eller noe.

Noe sånt).

Så spurte jeg Haraldsen, som stod på ski, bak BV-en, sammen med meg.

Om han ble med på McDonalds, når vi kom tilbake til Oslo, med ‘helgeperm-toget’ da, den dagen.

(For jeg hadde så lyst på McDonalds mat da, etter en uke med den kanskje litt kjedelige maten, på Terningmoen).

Men det gadd ikke Haraldsen da, husker jeg.

(Av en eller annen grunn).

Men da dro jeg nok sikkert bare på McDonalds aleine.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var en del folk, (blant annet Bekklund, Torp og Skjellum vel), som kalte meg for ‘Ribs’, når jeg var i Geværkompaniet, da.

Men jeg var langt fra den eneste, som fikk et sånt klengenavn.

Frydenlund ble kalt for ‘Fryden’, (husker jeg).

Og Løvenskiold ble kalt for ‘Løven’.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg leste en del bøker, det året, som jeg var i Geværkompaniet, husker jeg.

Jeg var på besøk hos Magne Winnem og Elin fra Skarnes en gang, (mens jeg var i Geværkompaniet, vel).

(Den gangen som Winnem fortalte om at han pleide å kjøre til apoteket og kjøre sæddrepende krem, når kondomen sprakk, når han lå med Elin fra Skarnes, som han var forlova med, på den her tida, vel.

For å så ta sånn sædrepende krem, på en kondom, som han tredde på tørkerullholderen, (fortalte han), som han så stappa langt oppi fitta på Elin, da.

Sånn at hu ikke skulle bli gravid, da.

For deres foreldre ville ikke ha tålt det, om de fikk barn før ekteskapet, da.

For ihvertfall Magne Winnem sine foreldre var ganske så religiøse, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Winnem og Elin fra Skarnes hadde lagt noe Søppeldynga-godteri, (eller noe), i en skål, husker jeg.

Og jeg pleier ofte å være godtesjuk, så jeg spiste mye av det godteriet, da.

Mens Elin og Magne satt mest og så på vel.

I stua dems, i General Ruges vei, på Nordstrand.

Jeg lurer på om det var, på dette besøket, at jeg fikk låne, en bok, av Elin Winnem, som var en kjent Hamsun-bok, nemlig ‘Pan’.

Det er mulig.

Ihvertfall så leste jeg en del bøker, (både Hamsun-bøker og andre bøker), mens jeg var i militæret, da.

En gang, når jeg kanskje begynte å gå tom, for bøker, å lese på.

Så så jeg i kantina, på Terningmoen, at det hadde fått inn noen nye pocketbøker der.

Og en bok så litt spennende ut.

Det var en bok, som het ‘Opus Pistorum’, av Henry Miller.

Og det var jo den værste pornoboka, fant jeg ut.

Jeg turte nesten ikke å lese den offentlig.

Selv om jeg husker det, at Løvenskiold, i troppen, også hadde kjøpt den boka.

Han satt ihvertfall å leste den, på bussen, på vei til den øvelsen, som vi var på, på Fosen, på seinhøsten 1992, (mener jeg å huske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Løvenskiold, han var også opptatt av pornoblader, husker jeg.

En gang, som jeg trålte rommene, på brakka vår, etter noe nytt, å lese på, (må det vel ha vært).

Så husker jeg det, at Løvenskiold, han så på et bilde, av to strøkne blonde damer, (var det vel), i et pornoblad.

Også spurte han meg, ‘hvordan damer er det her da?’, (husker jeg).

Men da kunne jeg ikke svare så mye, husker jeg.

Men jeg mener at jeg skjønte hva Løvenskiold tenkte på.

Og det var vel det, at hvordan kunne det ha seg, at to damer, som var så strøkne, kunne nedverdige seg, til å være med, i pornoblad, da.

(At Løvenskiold undret seg over det her, da.

Noe sånt vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På lag 3, så hadde dem også en geværmann 1, (eller noe vel), som het Andersen, og som muligens var fra Hedmark, tror jeg.

Han hendte det, at noen ganger kom med noen slags utbrudd, mot meg.

Ihvertfall en gang.

Han spurte meg, om hvorfor jeg var i Geværkompaniet.

Akkurat som om det var frivillig.

Jeg svarte vel det, at jeg ikke ville ha siviltjeneste, for det var 15 måneder, istedet for 12 måneder, som den vanlige førstegangstjenesten varte.

Så han Andersen, han skjønte vel det, at jeg ikke var så motivert, kanskje.

Militæret for meg, det var bare noe jeg ønsket å bli ferdig med, sånn at jeg kunne fortsette på livet mitt, og få meg en karriære, osv., da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, så husker jeg at han Andersen, han babla om det, at når han spiste pizza, så ble det liggende som en klump, i magen hans, i flere dager.

Det hadde jeg ikke tenkt over før.

Men det er mulig at han hadde litt rett i det.

At det er sånn med pizza.

Hva vet jeg.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lag 3, de fikk seg også etterhvert TV på rommet, (husker jeg).

Og en gang, som jeg satt å så på TV der.

Så var det noe turn, som jeg så på, (husker jeg).

Og da mener jeg at Andersen så litt stygt på meg, (hvis jeg tolka han riktig).

Og da lurte jeg litt.

For jeg hadde jo pleid å se på all mulig sport, på TV, siden jeg var 6-7 år gammel vel.

Og bestemor Ågot pleide å få meg til å se på rytmisk sportsgymnastikk, osv.

Og så var det visst sånn da, (skjønte jeg på Andersen), at når jeg hadde kommet opp i begynnelsen av 20-åra.

Da fikk jeg ikke lov å se på dameturn lenger.

Er det noen regler som sier det, lurte kanskje jeg på da, når jeg syntes at han Andersen så stygt på meg da.

(På lag 3 sitt rom der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i løpet av de neste dagene.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

3. juni 2012
Min Bok 3 – Kapittel 56: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet IV

Søstera mi Pia, hu fortalte meg det, på den her tida, at det var ei norsk dame, med store pupper, som pleide å gå, på Jollys.

Og hu hadde noen smykker, rundt halsen, da.

Og da var det sånn, (sa Pia), at de afrikanerne, som var på Jollys, de pleide å si til hu dama, at ‘så fine smykker du har’, bare for å få studert puppene hennes da.

Og hu dama skjønte ingenting, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, på den her tida, så var det et par politifolk, som stoppa et par afrikanere, i Storgata, utafor Jollys, rundt stengetid vel, (eller ihvertfall seint på kvelden), og spurte disse om legitimasjon, da.

Og søstera mi, hu ble helt hysterisk og rasende, og skreik til politiet, at dette hadde de ikke lov til å gjøre, da.

Og politifolka, de sa da ikke noe.

Men lot da bare de afrikanerne gå vel.

Og politiet var kanskje litt redd for søstera mi, (av en eller annen grunn), virka det vel nesten som.

Så dette var en rimelig surrealistisk opplevelse, (vil jeg si), å se på denne episoden, (som jeg vel dessverre ikke har fått prata noe mer om, med min søster, i ettertid).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, som søstera mi, hadde dratt meg med, på Jollys.

Så sa hu til meg, (utafor sammenhengen vel), at ‘du får ikke noe hjelp av politiet’.

Men hva hu mente med det, det skjønte jeg ikke.

Jeg tok det vel ikke så veldig seriøst.

Hvorfor skulle jeg ha hjelp av politiet liksom, tenkte jeg vel.

(Noe sånt).

Og hvordan kunne søstera mi uttale seg om dette, liksom.

Hm.

Det skjønte jeg ikke helt.

Men det var litt ‘far out’ da, så jeg ble liksom litt satt ut, og visste ikke helt hva jeg skulle si tilbake.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En helg, som jeg var, i bofelleskapet, til søstera mi, Monica Lyngstad og Siv Hansen, i Christies gate.

Så babla Monica Lyngstad noe om, at de hadde noen venner, som hadde drevet med klatring, og de klatret bare opp til andre etasje, og gikk inn en dør der, når utgangsdøra, var låst.

Så når jeg kom hjem, aleine der, (i fylla vel), om kvelden, en gang.

Som det var avtalt at jeg skulle ligge over der.

Og døra til oppgangen deres plutselig var låst.

Så prøvde jeg å klatre opp den veien jeg og, (som Monica Lyngstad hadde babla om, at noen andre hu kjente, hadde gjort).

Og da fikk jeg hull i buksa mi, husker jeg.

På rumpa, må man vel si.

Fordi at det var noen sånne jernspisser, på toppen av det gjerdet, som jeg måtte klatre over, for å komme inn, i andre etasje der da.

Og det nevnte jeg for Monica Lyngstad dagen etter da, at jeg hadde fått hull i buksa, når jeg klatra der hvor hu hadde nevnt at det gikk an å klatre da.

(Hvis døra nede var stengt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, når søstera mi hadde dratt meg med, på Jollys.

Så stod vi i en bar der, hvor Pia sin bartender-venn Michael, (fra Afrika vel), jobba.

(For Pia syntes at han Michael var så snill da, eller noe).

Og så hendte det, at jeg måtte jeg på do.

Og da jeg kom tilbake, så stod det to norske karer, der hvor jeg hadde stått, noen få minutter tidligere.

Så det var ikke plass til meg lengre, ved bardisken der da.

Men jeg spilte jo mye fotball, på fritida, i Leto-hallen, i Elverum, med soldat-kolleger, på den her tida.

Så jeg tok bare liksom en sånn skuldertakling, på han karen som hadde tatt plassen min der da.

(For jeg regna med at de norske kara, ikke var så hjemme der, siden det nesten bare var afrikanere som gikk på Jollys da, (og noen norske damer da, som søstera mi og Monica Lyngstad og Siv Hansen).

Og jeg var også rimelig full da).

Og vips, (hadde jeg nær sagt), så var det plass til meg der likevel, (mellom de norske kara og søstera mi der, da).

Og da spanderte han bartenderen Michael, en halvliter eller et glass øl, på meg, på vegne av utestedet, siden noen hadde tatt plassen min da, når jeg var på do der, (regna jeg med at det var, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, som jeg var med søstera mi og Monica Lyngstad, på Jollys.

Så var det en brite der, i 40-årene vel, som jeg lurte på om var sjømann, eller noe.

Og han gikk rundt i en trang t-skjorte der, (var det vel), og med muskuløse armer, (tror jeg at det var), og liksom flørta med alle mennene som satt ved bordene der da, (inkludert meg).

Før han ble kasta ut, av en vakt der, da.

Så det var et rimelig spesielt sted, husker jeg, Jollys.

Og etter det her, så var det vel ikke sånn, at jeg dro på Jollys, så mange fler ganger, vel.

Jeg følte meg jo ikke så hjemme der, fra før heller, for å si det sånn.

Siden dette vel egentlig var et afrikansk sted, da.

Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Paulsen, (på lag 2), han nevnte en gang, på rommet, til lag 2, at han hadde kjøpt det siste Pearl Jam-albumet, (Ten).

Jeg hadde jo hørt singlene ‘Even Flow’, (som jeg likte), og ‘Jeremy’, (som også var ok vel), på MTV, (må det vel ha vært), så jeg spurte om det albumet var bra, da.

Og det mente Paulsen at det var da.

(Så jeg kjøpte vel det albumet, i Platekompaniets butikk, på Grønland T-banestasjon, var det vel.

Der hvor Kenneth Sevland hadde dratt meg med, en gang, på klassetur, med Svelvik ungdomsskole, når det het Platebaren på Grønland der vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Paulsen han led forresten, av et eller annet.

Så han var nesten aldri med lag 2, på det vi dreiv med, etter jul, (av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En fredag, som jeg tok ‘helgeperm-toget’, tilbake til Oslo.

Så begynte Paulsen, å surre rundt gjennom alle togvognene, sammen med ei ‘hot’, ung dame, like før han skulle gå av toget, på Kløfta, da.

Paulsen fant ikke bagen sin, (eller hva det kunne ha vært).

Så han gikk distre rundt på toget der da, med hu unge dama på slep, mens hu holdt på å le seg ihjel, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, på slutten av førstegangstjenesten.

Så hadde jeg noen sivile sko, som sålen hadde løsna litt på, (eller noe).

Så jeg spurte, om noen visste om hvor jeg kunne finne noe lim, til å lime på sålen igjen, (eller noe sånt).

Og da sa Paulsen det, at den og den personen, i skolebygningen vel, hadde lim da.

Så da gikk jeg dit da.

Men han ble litt overraska, tror jeg.

Men jeg fikk vel limt det jeg skulle ha limt, tror jeg.

(Hvis jeg ikke husker helt feil da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, så ble noen soldater, i troppen, bedt om å gjøre noe kontorarbeid.

(Av sersjant Dybvig vel).

Jeg tror at troppsbefalet visste hvem som hadde gått på handel og kontor.

For det var en del ganger, at jeg ble satt til, å gjøre diverse kontorarbeid, da.

(Som kopiering, osv).

Denne gangen, så var det blant annet en bruksanvisning, for primusen, som alle soldatene skulle få, da.

Og den kopierte jeg, på en nesten finurlig måte vel, (på et eller annet kontor i skolebygningen der), sånn at det nesten ble som en brosjyre, som man kunne ha, i lomma, eller noe, da.

Men hvorfor vi fikk en brosjyre, for hvordan man skulle bruke primusen, (som var av et merke, som het Primus Optimus vel), en av de siste månedene, (og ikke en av de første månedene der), det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sundheim, (som hadde køya over meg, på lag 2), han kjente noen i kompanistaben, (eller noe).

Så han hadde alltid noen rykter, på lager, om ditt og datt, da.

Men ofte, så var de jo de her ryktene, helt feil.

Så til slutt så måtte jeg bare slutte å høre på han, husker jeg.

Det ble også sagt, på kompanioppstillinger og sånt vel, at det eneste vi skulle høre på, det var ting som kom ordreveien da.

Men det kunne noen ganger være litt vanskelig, når man hadde troppsbefal, som man ikke gikk så bra overens med, da.

Men det ble nå sagt ihvertfall da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sundheim, (fra Valdres), han var også veldig kunnskapsrik, når det gjaldt våpen.

Så hvis man for eksempel lurte på hva tjenestevåpenet, for geværsoldater, i USA var.

Så kunne Sundheim enkelt svare, at det var M6, (eller noe), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av de første dagene, som jeg var, i Geværkompaniet.

Så ringte jeg min bestekamerat, på den her tiden, (må man vel kalle han), Magne Winnem.

Og prata med han, om hvordan det var, på Terningmoen, osv., da.

Så det var ikke sånn at jeg ringte til mora eller faren min, eller noen av søsknene mine, liksom.

For jeg var vel ikke så på bølgelengde, med noen av de, liksom.

Og når jeg ringte til Winnem, (fra en telefonkiosk, som var rett på utsida, av vaktbygningen der, på Terningmoen).

Så kunne jeg høre det, at noen inne i vaktbygningen, lo av meg, da.

(Hvis jeg ikke hørte helt feil).

For de kunne visst høre hva jeg sa da, (virka det som, ihvertfall).

Og jeg hørte også at noen sa, at ‘han grein ihvertfall ikke han’.

(Noe sånt).

For det var visst noen som grein da, når de ringte hjem, til familien sin og sånn da, de første dagene, av rekruttskolen, på Terningmoen.

For det var ganske tøft der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg var i Geværkompaniet.

(Muligens etter at jeg hadde begynt å jobbe i Rimi).

Så dro Magne Winnem meg med, på en fest, på Grunerløkka.

Muligens en slags Rimi-fest, (hvis jeg husker det riktig), i et lokale, ganske langt opp, på Grunerløkka, mellom Sannergata og Birkelunden, (tror jeg), og vel litt nærmere Ila, enn Birkelunden.

(Noe sånt).

Og denne festen var litt kjedelig, (mener jeg å huske).

Og hvor Magne Winnem ble av, det husker jeg ikke.

Men han tok vel muligens en drosje hjem til General Ruges vei, på Nordstrand, (hvor han vel bodde, på den her tiden, sammen med Elin fra Skarnes).

Det er mulig.

Jeg selv, jeg gikk i retning av sentrum, for å ta en av de siste nattbussene hjem, til Ellingsrudåsen, (må det vel ha vært).

Og akkurat da jeg skulle krysse Akerselva, (var det vel), like ved Legevakta der, på Nedre Grunerløkka.

Så møtte jeg søstera mi Pia, som var ute og gikk, midt på natta, en natt til søndag, da.

Pia mente at jeg måtte bli med henne, opp på Øvre Grunerløkka, igjen.

For da kunne jeg ligge over hos henne, i Christies gate da, mente hu.

Så det var litt rart, husker jeg.

At jeg møtte Pia, midt på natta, i Oslo.

Men hu virka ikke redd, eller noe, over å gå rundt alene, i de mørke gatene, mellom Oslo sentrum og Grunerløkka, i 2-3-4-tida om natta, en natt til søndag, (eller om det var en natt til lørdag), muligens våren 1993 vel, (eller om det var høsten 1992), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en god del mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

30. mai 2012
Min Bok 3 – Kapittel 16: Nyttårsaften 1992

Nyttårsaften 1992, så husker jeg det, at jeg var i Avstikkeren, på Bergkrystallen, (ved Lambertseter), på fest da.

Det var vel hos Magne Winnem, tror jeg.

Ihvertfall så var han og hans seinere kone Elin der.

Men det kan også ha vært hos Morten Jenker, siden han var både naboen til Winnem og hans kollega i Rimi da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Winnems storvokste kamerater, fra Røyken vel, var også der.

(Jeg lurer på om en av dem het Kalle?).

Det ble drama, da en av de plutselig kjørte avgårde derfra, i fylla, av en eller annen grunn.

Mens blant annet Elin vel, stod utafor og skreik, at han ikke skulle gjøre det da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hele festen endte opp, på utestedet Scotchman, i Karl Johan.

(Et sted som egentlig Winnem og meg pleide å se på som å være ganske harry vel).

Jeg var ikke helt på topp, husker jeg.

Like før tolvslaget, så stod jeg utafor der vel, (for å se etter raketter sikkert), og da spurte en gubbe, (som gikk oppover gågate-delen, av Karl Johan), om jeg skulle kjøpe hasj, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det som Andre Willassen sa, et par år før det her, da han selv var i militæret, og han, Magne Winnem og jeg, dro på en dansketur, med Petter Wessel, (eller om det var Magne Winnem, som sa det her).

(Da vi satt på toget, på Vestfoldbanen).

Om at man ble så kåt, av å være i militæret.

Det viste seg å stemme ganske bra da, (må jeg vel si).

Så jeg var fornøyd, når jeg fant meg ei helt flatbrysta dame, (som vel antagelig må ha vært anorektisk), inne på Scotchman der da, (husker jeg).

For jeg var ikke så kresen da, (husker jeg), siden jeg var i militæret og sånn da.

Og selskapet vårt, det bestod vel bare av masse karer, og Elin fra Skarnes vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Venninna til hu flatbrysta, hu hadde vel vanlige pupper og sånn vel, (mener jeg å huske).

Men hu klarte jeg ikke å få så bra kontakt med.

Kanskje jeg reagerte for sterkt, på puppene hennes, (eller noe).

(Det er mulig).

Eller om det var det, at jeg traff hu flatbrysta først.

Vi endte opp i en taxikø ihvertfall, ovenfor Hotel Royal Christiania der, (hvis det hotellet var bygget, på den her tiden).

Det var meg og de to damene da, (som var fra Alnabru vel).

Hu med puppene, hu klagde på at hu hadde vondt i ryggen, husker jeg.

Jeg fortalte om noen sånne strekkøvelser, som vi pleide å ta, i militæret, eller noe vel.

Og da hu begynte da å klage om, at det var noe lignende av ‘trim for eldre’, (et TV-program), eller noe.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En drita full kar, gikk forbi oss der.

Og hu med puppene, hu sa det, at sånne karer, det likte hu.

(Sånne ‘her jeg jeg liksom’-karer, sa hu, at hu likte, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En veldig storvokst kamerat, av Magne Winnem, han begynte å egle seg innpå oss tre, i drosjekøen der da.

Han fortalte meg det, at han ikke hadde noe sted å være, for natten da.

Så jeg måtte nesten si det, at han kunne bli med meg, hjem til Ungbo da, (husker jeg).

(Hva annet kunne jeg si liksom.

Jeg var full også, forresten, (for man skulle jo egentlig si fra, på forhånd, hvis man skulle ha overnattingsgjester, på Ungbo).

Men hva skulle jeg gjøre liksom da.

Hm.

For han kameraten til Winnem, han var vel fra Røyken og, tror jeg.

Så det var vel ikke så lett for han, å komme seg noe sted.

Men men).

Så vi ble fire folk i taxien da.

De damene, de ville ikke være med, til Ungbo, (hvor jeg bodde), på Ellingsrudåsen.

Så de gikk av nede ved Alnabru, (eller om det var Alfaset), et sted, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han kameraten til Winnem, han sa jeg at kunne ligge, på sofaen, i stua der, på Ungbo.

(Det hvor hu døve venninna, (og typen hennes), til Inger Lise, hadde liggi, et år eller noe, før det her, vel).

Og jeg tror at han storbygde karen, såvidt kom i prat, med Inger Lise, (var det vel), første nyttårsdag, på Ungbo da.

(Hvis jeg skjønte det riktig da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter militæret, så begynte jeg jo å jobbe i Rimi.

Og en gang, så ble jeg invitert, på fest, hos Morten Jenker, i Avstikkeren.

(Av Magne Winnem da).

Jeg jobba hele lørdagen, på Rimi Nylænde, (på Ellingsrudåsen), og så dro hjem, og dusja, og tok på meg ‘sivile’ klær da.

Før jeg dro tilbake til Lambertseter/Bergkrystallen da.

Og da, så stod jeg og ringte på lenge, på dørklokka, til Morten Jenker da.

Men ingen åpna.

Jeg gikk rundt blokka.

Og jeg hadde jo nettopp vært i Geværkompaniet, og var i veldig bra form da.

Så jeg fant ut det, at jeg kunne klatre, fra en terrasse, og opp til den neste, på utsiden av bygget der da.

(Uten at dette var noe særlig farlig, sånn som jeg skjønte det).

For jeg skjønte jo hvilken leilighet, som festen var i.

Siden det kom prat og musikk ut, fra den terrassen da.

(Jeg syntes at det ble litt dumt å bare stå utafor der liksom.

Jeg var jo invitert, og de visste jo cirka når jeg ville dukke opp der, liksom).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jenker og kameratene til Winnem, de likte ikke det, at jeg hadde klatra opp der, (siden dem dem ikke hadde åpna døra, da jeg ringte på).

Så de begynte å spørre meg om masse rare ting da.

Som om jeg var for eller imot EU.

Og hvorfor.

Jeg svarte at jeg var for, fordi at matprisene ville bli lavere, blant annet.

Og da nesten skreik han som spurte, og sa ‘matprisene?’, (eller noe).

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han storvokste karen, som hadde ligget over, hos meg, på Ungbo, nyttårsaften, i 1992.

Han spurte meg det, om hvorfor de to damene, fra Scotchman, den kvelden, ikke endte opp på Ungbo der, (hvor vi havna da).

Jeg svarte, (jeg trodde at han måtte ha vært full, og glemt det her), at det var fordi at dem gikk av drosjen, på Alfaset, (eller om det var Alnabru).

‘Men hvorfor det?’, spurte han storvokste karen, (et par ganger vel), med høy, (og nesten aggressiv stemme), og på en vel bebreidende måte vel.

Men jeg forstod ikke helt hvor han ville hen.

Så jeg svarte ikke noe da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

9. mai 2012
Min Bok 2 – Kapittel 96: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo II

Jeg var også ute på byen, med Andre Willassen, Magne Winnem og Elin fra Skarnes, på nyttårsaften, i 1991.

Jeg husker ikke helt hvor vi var hen, på byen.

Men vi var kanskje på Radio 1 Club/Hit House da.

Det jeg husker best, det var at vi stod i taxikø, (for vi skulle vel alle sammen, på et slags nachspiel, oppe hos Winnem, i leiligheten over Rimi Nylænde, på Lambertseter), nede ved Oslo Plaza der.

Og det som skjedde, det var at to unge damer, kom ut fra Oslo Plaza, (var det vel).

Og spurte taxi-køen om hjelp, (sånn som jeg skjønte det).

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

De hadde noen kåte, unge, svenske herremenn etter seg.

Og ville ha hjelp til å slippe unna dem da.

Ingen hjalp dem, så jeg sa til de svenskene, at hu ene var søstera mi.

Noe som var en røverhistorie da.

Men de svenskene ga seg etterhvert da.

De to damene gikk så videre opp i Karl Johan vel.

Og de spurte først Willassen og meg, om vi ville være med de.

(Siden vi hadde hjulpet dem, med å bli kvitt de svenskene da, antagelig).

Men jeg sa ‘nei takk’, for jeg syntes at det hadde vært nok dramatikk, den kvelden, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker ikke helt hvordan, men Willassen og jeg, vi fant Elin fra Skarnes og Magne Winnem sitt sæddrepende glidemiddel, (mener jeg å huske ihvertfall), i leiligheten, til Winnem der, dagen etter denne nyttårsaftenen.

Willassen og jeg, vi sov vel på hvert vårt sted, i stua der vel.

Og Winnem og Elin fra Skarnes, de sov vel på et annet rom, eller noe, tror jeg.

(Uten at jeg husker det nøyaktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Willassen fortalte også, før vi gikk ut på byen vel.

At han hadde så lyst til å kjøpe hore.

‘Hvor mye koster det for det billigste’, pleide han visst å spørre horene om da, (fortalte han).

Jeg husker at vi andre tre reagerte, for å kjøpe horer, det var liksom tabu, i våre kretser da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, seinere på 90-tallet, (var det vel), så fortalte forresten Willassen det, til Winnem og meg, at han hadde fått seg et stamsted i Drammen.

Han pleide nemlig å sitte i baren på Park Hotell der, og dra med seg en ny dame hjem, hver lørdagskveld, (var det vel).

Noe jeg syntes at var litt rart, for jeg huska jo godt den dårlige ånden, til Andre Willassen, fra russeåret, på Gjerdes videregående, hvor jeg satt ved siden av han, hver dag, i et skoleår da.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Et drøyt år etter denne nyttårsaftenen, så fikk jeg forresten vite svaret, på hvorfor Magne Winnem og Elin fra Skarnes, dreiv og kjøpte seg sæddrepende glidekrem.

Både Magne Winnem og Elin fra Skarnes, de var begge to, fra veldig religiøse familier.

(Ihvertfall så var Winnem det).

Så de ville ikke ha barn, før ekteskapet da.

Så hver gang, som kondomen til Magne Winnem sprakk.

Så pleide han å kjøre nærmest i sjokk, (fortalte han), ned til det døgnåpne apoteket, på Jernbanetorget der.

For å kjøpe mer sæddrepende glidekrem da.

Og så tredde han en kondom, utapå tørkerullholderen deres da.

(Som var laget i tre, mener jeg å huske).

Også tok han sæddrepende krem, på kondomen, og kjørte den skikkelig langt oppi fitta på Elin da.

Sånn at kremen skulle drepe sædcellene hans der da.

Sånn at det ikke ble noe uønskede graviditeter, før ekteskapet, osv.

Dette husker jeg at Magne Winnem fortalte meg, (utafor sammenhengen vel), når han og Elin fra Skarnes, ganske nylig hadde flytta til Oberst Rodes vei, på Nordstrand der, (mens jeg var i militæret, må vel dette ha vært).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem og Elin fra Skarnes, de ba meg til og med på rekemiddag, utendørs, våren 1993 vel, (eller noe sånt), i Oberst Rodes vei der.

Og da måtte Elin hente tørkerullholderen, under måltidet, husker jeg.

Mens vi spiste reker der da.

Det var vel Magne Winnem, som ville at hu skulle hente den vel.

Og da hadde jo Magne Winnem, under det forrige besøket mitt, (var det vel), fortalt meg den historien, om den tørkerullholderen da.

Så dette ble et litt spesielt måltid, husker jeg, (for å si det sånn).

Med den tørkerullholderen, foran oss på bordet der da.

Og vel uten at hu Elin fra Skarnes, visste det, at jeg visste hvor den tørkerullholderen hadde vært hen da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at de bodde i Oberst Rodes vei, så flytta Elin og Magne Winnem, til Avstikkeren, på Bergkrystallen.

(Til en OBOS-blokk der, var det vel).

Et sted hvor de var nabo, med Morten Jenker, som på den tiden jobbet som ambulerende butikksjef, i Rimi vel.

Og jeg husker at på nyttårsaften, i 1992, så var jeg oppe i Avstikkeren der.

Så da hadde vel Elin og Magne Winnem muligens flytta dit.

Enten det, eller så var vi på fest hos Morten Jenker der, i nabooppgangen, eller noe.

Så Elin og Magne Winnem, de bodde nok ikke så lenge, i Oberst Rodes vei der.

Bare i noen få måneder vel.

Mens jeg var i militæret, så fikk Magne Winnem og Elin fra Skarnes, låne videoen min.

For jeg ville ikke at den skulle stå framme, i stua på Ungbo der, mens jeg var i militæret.

For jeg var redd for at den skulle bli ødelagt da, eller noe.

Men etter militæret, når jeg fikk tilbake videospilleren min.

Så var den blitt så mye brukt, av Elin og Magne Winnem.

At det var nesten bare å kaste den.

Ihvertfall så hadde spillehuet blitt slitt ut da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så Elin og Magne, de må ha leid videofilm hver kveld omtrent, (vil jeg tippe på, ihvertfall), mens de bodde i Oberst Rodes vei der da.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

12. april 2012
Min Bok 2 – Kapittel 75: Mer fra OBS Triaden, mm.

Høsten 1991, (må det vel ha vært), så ble Magne Winnem butikksjef, på Rimi Munkelia, ved Lambertseter.

Han fikk seg ny Rimi-leilighet, i den leiligheten, som lå over Rimi Nylænde, (en annen butikk, på Lambertseter, hvor jeg selv ble butikksjef, i 1998).

Et sted hvor det tidligere lå en butikk som het Balstad, som var ganske kjent.

Lambertseter var jo Norges første drabantby, (og ble bygget etter krigen vel).

Og Balstad var vel den første matbutikken der, tror jeg.

Og de hadde også en prest, (har jeg lest på nettet), som bodde over Balstad der vel.

Så Magne Winnem bodde vel i en tidligere prestebolig, tror jeg, i Nylænde der da.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg besøkte Winnem, både på Rimi Munkelia og i hybelen hans da, i Nylænde.

Jeg mener å huske at Winnem prata om at han hadde begynt å bruke fuktighetskrem, den første gangen, som jeg var på besøk der.

Men det var ikke fordi at Winnem hadde blitt homo, (eller noe), viste det seg.

For en gang, som jeg hadde avtalt å gå ut på byen, med Magne Winnem og min fetter Ove, (fra Son).

Og når jeg var blakk men hadde avtalt å låne penger av Winnem da.

Så ringte jeg Winnem, men han svarte ikke.

Og da så fikk ikke Ove og jeg festa så mye vel.

Og seinere, så fikk jeg høre det, av Winnem, at grunnen til at han ikke svarte.

Det var fordi han lå og hadde sex, med hu dama han hadde fått seg ganske nylig da, nemlig Elin.

(Som muligens var den første, (og eneste), dama han hadde/har hatt vel).

Winnem hadde møtt Elin, (fra Skarnes), da han var innom en butikk på Nordstrand deromkring, (for å undersøke konkurransen i det området han selv var butikksjef i kanskje), og Elin satt i kassa der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også en annen gang, som det var snakk om at jeg skulle låne penger av Winnem, (som jo jobbet som butikksjef, mens jeg var ‘fattig student’ da), husker jeg.

Det var vel vinteren/våren 1992 vel, når jeg sendte brev til bestemor Ingeborg og, i Stavern, og lurte på om hun kunne låne meg noen penger.

De pengene jeg skulle låne av Winnem, det var vel bare til jeg fikk meg lønning, tror jeg.

Glenn Hesler og Øystein Andersen, de skulle kjøre meg, til Winnem da.

I Nylænde der, på Lambertseter.

Dette var kanskje for å ha råd til å henge på Biljardhallen, sammen med Glenn og Øystein, (hvor det vel gikk en del penger), hva vet jeg.

Jeg husker at Magne Winnem sa noe i telefonen, eller noe, om at da så måtte han lage gjeldsbrev, hvis jeg skulle låne 1000 kroner, eller hva det var.

Da reagerte Øystein og Glenn, husker jeg, når de fikk høre det, at Winnem hadde prata om gjeldsbrev.

Fordi vi var liksom en kameratgjeng da.

Og så skulle Magne Winnem lage gjeldsbrev på grunn av en tusenlapp eller to.

Han hadde jo for eksempel fått låne TV-en og videoen min, i juleferien, et par år før det her, det året jeg bodde på Abildsø.

Uten at jeg begynte å prate om å lage noe gjeldsbrev, (eller noe), for det lånet liksom.

Så sånn var det.

Jeg husker ikke helt hvordan det her endte, men jeg mener å huske at Øystein, Glenn og jeg vel kjørte til Nylænde der da, på Lambertseter.

Og at jeg sikkert fikk låne noen penger, av Winnem da.

Som han helt sikkert fikk tilbake, når jeg fikk lønning da.

Men jeg så ikke noe til noe gjeldsbrev.

Men jeg må vel si at Winnem vel dramatiserte litt, når han ville lage gjeldsbrev, for å låne meg, (som han hadde kjent siden 1988, det skoleåret vi var russ sammen, og vi hadde jo vært på ferie i Gøteborg, og på flere Danmarksturer, og på nesten utallige pub-til-pub-runder i Oslo, osv.), gjeldsbrev, for å låne tusen kroner, eller noe.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at da Winnem bodde i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen.

Så hadde han en sykkel der, husker jeg.

Og da ville han at jeg skulle sitte på bak på sykkelen hans, mens han sykla til Schaushallen, eller noe, en sommerkveld vel.

De drøye åtte årene, som jeg selv seinere bodde i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, (fra 1996 til 2004), så hadde jeg aldri sykkel der, for å si det sånn.

Men jeg fikk sitte på bak på sykkelen til Magne Winnem da, husker jeg, sommeren 1991, må det vel ha vært.

Mens vi sykla rundt, litt i fylla vel, i Oslo Sentrum da.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Det året jeg bodde hos Arne og Mette og dem.

Så husker jeg at Axel prata om en tøffing.

Og det var Jan Kvalen, som var vakt, på Tveita Senter.

Han hadde jeg aldri hørt om før.

Men Kvalen, han var tøff da, skjønte jeg, på Axel da.

Som vel bare var 11-12 år, det året, som jeg leide et rom, av faren og stemora hans.

Så Axel fulgte med på hva som skjedde, i Groruddalen, selv om han ikke var så gammel ennå da, dette året, som jeg leide av Arne og Mette og dem da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Arne og Mette kjente også en kar, som var grossist i dagligvarebransjen, mener jeg å huske.

Nemlig en kar som ble kalt ‘Vaske-Bakke’, mener jeg at det var.

At Mette Holter, (må det vel antagelig ha vært), fortalte meg om da, en gang, mens jeg bodde på Furuset der da.

Så sånn var det.

Baren noe jeg tenkte på.

Men men.

Mette Holter, hu var også veldig oppsatt, på å starte bingo, det året, som jeg leide et rom av dem.

Da regna hu med at ‘alle i familien stilte opp’, (eller noe), sa hu.

Så da ville hu altså at jeg skulle slutte i min jobb, på OBS Triaden, for å jobbe på en bingo hu skulle starte opp da.

Noe jeg absolutt ikke kunne tenke meg.

Jeg syntes at bingo, inne i Oslo, virka litt lugubert.

Og man fikk vel også bare tillatelse, for å drive bingo, for en viss tid av gangen, virka det som, for meg.

Og man måtte også finne en veldedig organisasjon, som en del av inntektene skulle gå til da.

Men å jobbe på bingo, det syntes jeg at virka som noe flaut, så det kunne jeg ikke tenke meg, å si opp jobben min på OBS Triaden, for å begynne å jobbe på bingo.

(For å si det sånn).

Og ihvertfall ikke en bingo, som Mette Holter skulle drive, for hu kunne være litt sånn spesiell/sjefete/dominerende da, som under den julemiddagen, på Furuset der, i 1990, da jeg ikke fikk lov til å prate hvordan linje-akevitten hadde fått navnet sitt, for eksempel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det første året, som jeg bodde i Oslo, (på Abildsø der), så trente jeg vel ikke noe, tror jeg.

Men jeg husker at jeg spilte squash en gang, på Sentrum Treningsstudio der, (som ligger i en sidegate av Akersgata/Ullevålsveien der), med Magne Winnem, som slo meg ganske enkelt vel, men jeg hadde en bra smash ihvertfall vel.

Men det var nok kanskje et par måneder før at Winnem og jeg spilte squash.

Nemlig våren 1991 kanskje, at jeg hadde lest i Groruddalens Avis, eller om det var Aker Avis.

At det var en badmintonklubb, som het Skøyenåsen Badmintonklubb.

Og da hadde ikke jeg trent noe, siden jeg hadde gym på Gjerdes Videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89.

Altså et og et halvt år tidligere da.

Så jeg følte meg nok litt daff i kroppen da.

Så jeg bestemte meg for å prøve å spille badminton en gang da.

Og fikk muligens låne racket, av Magne Winnem, det er mulig.

(Noe sånt).

Men jeg husker det, at jeg klagde så fælt, til Marit, (eller hvem det var), i kassa på OBS Triaden, at jeg var så støl.

Siden jeg hadde spilt badminton da.

Så det at jeg dro til Oppsal der, for å trene badminton.

Det var noe jeg bare gjorde en gang, må jeg innrømme.

For kroppen min var liksom helt ødelagt, dagene etter den treninga.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert som jeg jobba lenger på OBS Triaden.

Så fikk jeg prøve meg på en del forskjellig arbeid da.

Jeg var jo avløser en del ganger.

Jeg jobba på gølvet en del ganger, (når det var lite å gjøre i kassa).

Og jeg begynte etterhvert også å jobbe fast, i ferskvaren, på lørdagene, faktisk.

Med å skjære opp og veie kjøttpålegg og salater og å pakke inn fersk fisk, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen ting, som jeg gjorde, på OBS Triaden.

Det var at jeg noen ganger måtte sitte i en bu der liksom.

Og svare på telefonen.

Og rope opp folk på callinga, osv.

Den jobben var litt uvant for meg, husker jeg.

Da satt man liksom på utstilling, litt høyt oppe, i en sånn bu da.

Også var det noe jeg ikke fant der, en gang.

Også var jeg ikke sikker på det, om jeg hadde lov til, å rote gjennom skuffene der.

Siden jeg ikke var vant til å jobbe inne på kassaleder-kontoret der da, (eller hva det het igjen).

Så da ropte jeg på hu Marit, (som var fra Gjelleråsen kanskje, eller om det var Blystadlia, eller noe. Ei som var i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene og jobba deltid der vel).

Og hu fant det som jeg leita etter da, oppi en skuff der da, eller noe.

Og sa hu et ordtak, som hu kunne, som het ‘den som leiter, han finner’.

Men jeg hadde ærlig talt ikke prøvd å leite selv engang.

For jeg var ikke sikker på det, om jeg hadde lov til å rote oppi de skuffene der, egentlig.

I tilfelle det lå noe papirer der, eller noe, som bare kassalederne skulle se liksom da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Marit, hu gjorde også en gang et stort nummer ut av det, at jeg kjøpte meg en ny tannbørste, husker jeg.

Og hu gikk heller ikke med den blå OBS-buksa, på jobben, husker jeg.

Hu gikk med en litt harry, syrevaska olabukse, husker jeg.

(Nesten sånne olabukser, som jeg selv gikk med, når jeg bodde på Bergeråsen, og gikk markedsføringslinja, på Sande Videregående, en del år før det her da).

Grunnen til at jeg husker det.

Det var fordi jeg var litt frekk en gang, og tok henne med fingern, på låret hennes, husker jeg.

En gang vi begge var i samme kasse, av en eller annen grunn.

Kanskje i forbindelse med at det ble fylt opp røyk eller at det var pause-avløsing, eller noe.

Men det likte visst ikke hu Marit, skjønte jeg.

For hu hadde med typen sin, (var det vel), med på jobb, en gang seinere der da, husker jeg.

Så hu var liksom opptatt da.

(Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

12. mars 2012

Jeg sendte en ny e-post til kirken i Skarnes, angående da jeg var forlover, for Magne Winnem

Gmail – Oppdatering/Fwd: Spørsmål om bryllup i Strøm Kirke

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Oppdatering/Fwd: Spørsmål om bryllup i Strøm Kirke

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Fri, Aug 12, 2011 at 5:12 PM

To:

sokneprest@sor-odal.kommune.no

Hei,

jeg så også på Wikipedia nå, at en forlover skal være en med 'maktposisjon' gjerne, i samfunnet.

Men jeg er flyktning, i England nå, for jeg har overhørt det, at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004.

Og ble forsøkt myrdet av et jaktlag, i Kvelde, i 2005.

Alt uten at politiet vil en gang forklare for meg hvem denne 'mafian' er.

Så jeg kan ikke være noe flink maktperson i Norge nå, og følge med på hvem Hr. Winnem er utro med osv.

Så det tror jeg nesten må bli Colin sin jobb nå.

Sånn at hu Elin ikke tilter.

Håper dette er i orden!

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2011/8/12
Subject: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om bryllup i Strøm Kirke

To: sokneprest@sor-odal.kommune.no

Hei,

jeg kom på noe mer om Winnem nå, som jeg ikke likte, som forlover.

Og det var jo det, at både Winnem og jeg, jobba jo i Rimi.

Winnem var butikksjef på Rimi Karlsrud, på denne tiden og jeg var assistent på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

Dette var et julebord, i Bekkelagshuset, og det var vel jula 1995, vil jeg tippe på.

Og det som skjedde, var at da jeg tok farvel, med folka fra Rimi Nylænde, (de 'traverne' som holdt ut lengst, jeg var jo leder der, så jeg prøvde å dempe meg litt, og ikke drikke så mye).

Det som skjedde, var at da jeg var på vei hjem, så gikk jeg ned til første etasje, hvor utgangen og garderoben var.

Og der var det helt tomt, (klokka var kanskje 1, eller noe, natt til søndag).

Jeg skulle ta en drosje hjem da.

Bortsett fra Magne Winnem og ei nok mindreårig mørkhårig 'snelle', som jeg tror var lagerhjelp, i butikken hans.

De hadde visst noe på gang, virka det som, (de var som et kjærestepar, og trodde nok ikke at noen kom til å forstyrre dem, og Winnem sa ikke hei, men så surt på meg).

Så jeg fikk jo 'Karasjokk' og gikk opp i 2. etasje igjen.

Og dummet meg ut, ovenfor kollegaene mine, fra Rimi Nylænde.

Og da, så tok jeg meg noen drinker, (Henning Sanne, en kollega, kjøpte Fjellbekk vel, som han prata mye om, som favorittdrink, eller noe).

Og så satt jeg der og drakk i en time eller to til, før jeg våget meg ned igjen.

For det var så flaut.

Å se Magne Winnem, sitte der og være utro mot kona si Elin, (må man vel si at han var), syntes jeg.

Jeg kjente ikke Elin så bra, men jeg var jo forlover i bryllupet deres.

Og da ble det nesten som at Magne Winnem, ja, hva skal man si, spytta meg i trynet, eller noe, mener jeg.

Jeg var jo da involvert i det bryllupet, og da behøvde vel ikke han å være utro, når jeg var på samme festen?

Det syntes jeg var for dårlig.

Han kunne vel heller vært utro, sånn at jeg slapp å se, hvor lite han respekterte det bryllupet, og sånn at jeg slapp å vite, hvor lite det forlover-greiene betydde for han.

Han så vel på meg som en fjott da, må man vel si.

Så jeg må nesten be dere, om dere kan være så snille, å stryke navnet mitt, som forlover, for Elin og Magne Winnem, i kirkeboka deres.

Dette bryllupet, var høsten 1993, i oktober, var det vel, i Strømm kirke, het vel kirken.

Og det var Elin Winnem som var sognebarnet deres.

Hun het Zahl Kristensen, før bryllupet.

Så det at Winnem rota med hu mindreårige lagerhjelpen, foran trynet på meg, det var som et svik mot meg, som forlover, vil jeg si.

Hvis jeg har forstått det her riktig.

Hva synes kirken?

På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg har også meldt meg ut av statskirken nå, så kanskje Magnes fetter Colin Dobinson, kan stå som forlover istedet, for han var det visst meningen, at egentlig skulle vært forlover.

Håper dette er i orden!

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/9/14
Subject: Spørsmål om bryllup i Strøm Kirke
To: sokneprest@sor-odal.kommune.no

Hei,

på 90-tallet, (nærmere bestemt i oktober 1993, fant jeg i Aftenpostens arkiv), så var jeg forlover, for min kamerat fra siste året videregående, i Drammen, Magne Winnem.

Han gifta seg med Elin Zahl Kristensen, fra Skarnes.

Og jeg har vel litt ansvar, som forlover.

Nå har han kamerater som kjører i fylla og har hemmelige møter osv.

Og han har selv sluttet å drikke.

Det var noe mer og, men det kommer jeg ikke på, akkurat nå.

Men jeg kan ikke gå helt god for Winnem lenger da, så da må jeg vel si fra.

Jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003, så jeg har flyktet til England, og får ingen av mine rettigheter, fra norske myndigheter.

Så jeg lurer på om dette kan ha noe med Winnem å gjøre, for han kjente til en sånn mafia, husker jeg han sa, på 90-tallet, som min sjef i Rimi, bl.a. Elisabeth Falkenberg, var med i da, ifølge Winnem.

Men men.

Så jeg vet ikke helt om han kanskje tuller litt med hu Elin-jenta deres.

Foreldrene hennes hilste jeg vel på, og de virka vel hyggelige, må jeg vel si.

Men men.

Selv om bryllupet kanskje var litt kjedelig, det var f.eks. ikke lov å drikke øl osv., men det var det kanskje foreldra til Winnem som var ansvarlige for?

Men men.

Og jeg har også chatta med ei fra Skarnes, som vel het Line Nordli, på #quiz-show, og hu virka også hyggelig, (selv om hu kanskje hadde litt få venner, siden hu var så mye internett, når hu var så ung?.

Bare noe jeg husker, for jeg var op på quiz-show, for jeg hadde ikke så hyggelige venner.

Man kan si mye om Magne Winnem, men han er ikke så hyggelig alltid, det kan man vel ikke si.

Så jeg var mye på internett, siden f.eks. slektningene mine også var sånn, at de var litt sånn 'krigerske' noen ganger.

Så fantes det kanskje oftere mer siviliserte folk på nettet da, som hu Nordli-frøkna f.eks.

Men men.

Mer da.

Jo, og kirketjeneren deres, han hadde jo på seg satanist-band t-skjorte, så jeg.

For det ble noe krøll med en salmebok, med vielsesattest inni.

Og da måtte jeg få han til å åpne våpenhuset igjen.

Uten at jeg fant den boka da.

For bruden ble så ergerlig, for hu ville så gjerne ha den boka, husker jeg.

For det var noen viktige papirer da, som dem måtte ha med seg.

Men men.

Så da la jeg merke til det, at han kirketjeneren deres, i 18 års alderen kanskje, han hadde på seg svart satanist-band t-skjorte.

Var han djeveldyrker eller?

Vi får se.

Mer da.

Jo, og Winnem ba meg kjøpe et beger cola til han, på bensinstasjonen ved Sanngrunn kafeteria, hvor middagsselskapet var.

Men da stoppa mora hans meg, når jeg skulle inn der med cola til Winnem, og nekta meg å slippe inn, med cola.

Så den familien der funka ikke helt, vil jeg si.

Jeg tenkte det kanskje var en av jobbene mine som forlover?

Er det mulig å spørre om det, om cola-kjøping og bringing, faller inn under pliktene til en forlover?

(For jeg har ikke vært forlover igjen, hverken før eller etter det her).

Og hu jenta som var forlover til Elin.

Hu skulle liksom være singel da, sa Winnem til meg, før bryllupet.

Men hu hadde visst hatt seg et 'one night stand', eller noe, dagen før bryllupet.

Så sa, så måtte dem gjøre om på bordplasseringa, og jeg måtte sitte langt unna hu forloverinnen til bruden da, pga. det her da, skjønte jeg.

Men men.

Men siden jeg har hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', så skriver jeg på noen slags memorarer, på internett osv.

Og for å vise at jeg ikke farer med 'røverhistorier', så skulle jeg gjerne hatt en bekreftelse, f.eks. fra kirkeboka deres, eller lignende, på at jeg var forlover under dette bryllupet, til Winnem og Zahl Kristiensen.

Hvis det er mulig da.

For jeg vet at Svelvik kirke, de klarte å sende meg dåpsattesten min, hit til England.

Så det var veldig bra av de, så da tenkte jeg at jeg kunne prøve ihvertfall.

På forhånd takk for eventuell hjelp!

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det med Winnem, det var at jeg mistenker at han kan ha vært involvert i å få brent ned et hus, med sosial-klienter, som var nabohuset, til han og Elin, ute i Spikkestad, hvor de etterhvert flytta til.

Winnem sier også at sønnen sin er litt 'dum', eller noe sånt.

Han sa også på Sanngrunn der, at storebroren hans, fra Krokstadelva, eller noe, var litt 'dum'.

Og begge dem har lyst hår vel.

Så jeg lurer på om Winnem er i noe slags klan, eller noe, som tuller med folk som har lyst hår.

Eller norske folk da.

Jeg vet det høres dumt ut.

Men han liker ikke sosial-klienter ihvertfall, det husker jeg han sa, for jeg var ikke bare forlover, jeg måtte også hjelpe han med flytting til Spikkestad da.

(Men Winnem betalte mat på McDonalds, langs E18 vel).

Så da husker jeg at Winnem sa det, at sosial-klienter, det likte han ikke.

Og et par år seinere, så brenner bygningen der opp, og to personer dør i brannen, var det vel.

Så et varsko for han Winnem, må jeg nesten si nå.

Og et varsko for han kirketjeneren deres.

Det er vel litt rart hvis en djeveldyrker er kirketjener mener jeg.

Selv om djevelen sikkert står i bibelen han og, mener jeg.

Men det er vel ikke svarteboka, som dere står og leser fra, i den kirka, er det det da?

Hvis ikke, så skjønner dere sikkert hva jeg mener, med at jeg syntes det ser rart ut, hvis kirketjeneren har på seg djeveldyrker-band t-skjorte.

Men men.

PS.

Her var det, som Elin og Magne, hadde bryllupsmiddag.

Ingen drakk noe.

Det var nesten ikke lov å drikke cola engang.

Magne sin mor, (som nå er død), stoppa meg i døra, med et beger cola, som Magne Winnem ville at jeg skulle kjøpe for han, på bensinstasjonen der.

Så sånn var det.

Så ihvertfall Magne sin slekt, er _veldig_ kristne.

Magne advarte meg om det, at de var _veldig_ spesielle, (uten å gå i detalj), så jeg var litt sånn nervøs, under det bryllupet der, må jeg innrømme.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

12. august 2011

Jeg mener det var rundt her, at Andre Willassen, fra skolen i Drammen, bodde. Magne Winnem dro meg med hit, rundt 1997, for å spise søndagsmiddag

PS.

Så hva hensikten var, med det besøket.

Det veit jeg ikke.

Det var vel jeg og Magne Winnem og Elin Winnem, som dro dit vel.

Willassen hadde onkelen sin boende der, mener jeg.

Og han hadde lagd noe slags søndagsmiddag da.

Og på den her tida, (etter at jeg hadde vært i infanteriet, osv.), så var det sånn, at jeg hadde drevet mye med fysisk arbeid, i militæret, og på Rimi, og trente en del, fotball og badminton, osv., etter militæret.

Så når jeg skulle lage meg liksom noe sånn ordentlig fridags-middag.

Når jeg bodde på Skansen Terrasse, osv.

På Ungbo der, sammen med søstera mi og Glenn Hesler, osv.

Så kunne jeg kjøpe en sånn pakke, med Pasta di Napoli, fra Toro.

Eller Chili Con Carne, (stir-fry sauce), fra Uncle Bens.

(Det var vel han ene sjefen jeg hadde på Rimi Munkelia, nemlig Leif Jørgensen vel, som satt meg på den ideen, å lage litt sånne ‘halv-fancy’ middager, (tenkte ihvertfall jeg på det som, som pleide å spise mye Pizza Grandiosa, osv).

For Leif Jørgensen, han skrøyt en gang på t-banen, på vei hjem, etter å ha jobbet en hel lørdag vel, (han som leder, fra rundt klokka 7, og jeg som medarbeider fra rundt klokka 9 vel. Det her var vel kanskje i 1993 eller 1994, en gang), at han skulle lage Musaka-gryterett, fra Toro, og Chili Con Carne vel, fra Uncle Bens, da.

Så når jeg fikk den her nesten ‘boksemat’-aktige middagen til Andre Willassen.

Så var det litt nedtur, å dra helt fra Oslo, for å spise sånn ‘vomfyll’, som mormora mi, (Ingeborg Ribsskog), for eksempel pleide å kalle sånn frossenpizza, (på 80-tallet vel).

Det var ikke noe særlig mat for karer, ihvertfall, syntes jeg.

(Og det burde jeg vel nesten vite litt om, for han lillebroren min Axel, (som gikk på spesialskole), han ble kokk, og han kunne noen ganger lage noen sånne tallerkner med medisterkaker osv., med så mange kaker på, at tallerkenen nesten bugna som et fruktfat.

Noe sånt.

Mens han bodde på Slemdal vel, i desember 2001, var vel det her.

Men men).

Det var kanskje noe sånt ei husmor eller kanskje ei bestemor, på et ganske stramt budsjett, kunne ha lagd til middag på en torsdag, eller kanskje til nød en fredag, (eller noe sånt), kanskje.

(Det som Willassen hadde lagd til søndagsmiddag).

Men men.

Men når jeg lagde sånne retter, så brukte jeg gjerne en pakke kjøttdeig, (på cirka 450 gram), til meg selv.

Mens Willassen brukte kanskje en pakke kjøttdeig, til fem personer.

Noe sånt.

Men men.

(Hvis det var kjøttdeig han lagde da, jeg husker ikke helt hva det var).

Enten får det være sånn partymat, som frossenpizza/levert pizza, ellers så får det være noe ordentlig noe, tenkte jeg da.

Men men.

Jeg er ikke akkurat noe mesterkokk selv, så jeg burde vel kanskje holde kjeft.

Det var kanskje jeg som jobba og sleit for mye.

Og derfor ‘cravet’ mye kjøttmat/proteiner osv., i kosten.

Det er nok kanskje ikke umulig.

Men men.

Men hva poenget var med den turen, det skjønner jeg ikke helt men.

Men det er kanskje noen andre som skjønner det.

Det er mulig.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg nevnte for Willassen.

Etter at vi vel kjørte bort til rundt Globus-gården der, av en eller annen grunn vel.

Som da jobba på lager vel.

At jeg hadde lyst til å ta noe datakurs, og begynne å jobbe innen data, osv.

Men det syntes han ikke var noe interessant, å prate om, mener jeg å huske.

(Han Willassen var vel kanskje til og med litt aggressiv i tonen, til og med, når jeg tok opp det temaet.

Hvis jeg husker det riktig).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Jeg ble jo etterhvert heltidsansatt, på Rimi Nylænde, utover i 1993 vel.

Etter å også ha jobba en del, på Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud.

Og Magne Winnem ble butikksjef på Rimi Karlsrud.

Og han hadde en assistent der, som het Geir.

(Som senere fikk sparken for å ha tulla med safen vel.

Og som da begynte i Rema, mener jeg at noen Rimi Karlsrud-folk, fortalte meg seinere, i 1996 vel.

Noe sånt).

Han Geir, han skulle ha bursdag.

En gang i 1994, kanskje.

Og så ringte plutselig Winnem meg på jobb, en lørdag, på Rimi Nylænde.

(Hvor jeg nok jobba som aspirant da, for jeg svarte jo i telefonen).

Og da hadde noen gjester meldt avbud, så da ble jeg og Andre Willassen invitert.

(Noe sånt).

Willassen, ble sett på som å være en ganske døll type vel, da vi gikk i samme klasse, det året vi var russ, på Gjerdes VGS., (i Drammen).

Den første skoledagen, så hadde jeg tatt bussen, fra Berger, til skolen, i Drammen da.

Og var en av de siste, som dukka opp i klasserommet.

Og det var nesten bare ved siden av Andre Willassen, som det var ledig plass.

(Foran til høyre i klasserommet).

Så jeg slo meg ned der.

Og etterhvert så skjønte jeg jo det, hva det kom av, at det var ledig plass der.

Og det var fordi, at han Willassen, han hadde den værste ånden, som jeg noen gang har lukta, i hele mitt liv vel.

Men men.

(Det var nesten sånn at man kunne få brekninger.

Men men).

Så Tim Jonassen, (som også gikk datalinja, sånn som Magne Winnem, Willassen, og meg selv), han fikk med meg, like før juleferien, i 1988.

Til å gå til en bensinstasjon, like ved Gjerdes VGS., (hvor Sten, fra Bergeråsen, jobba, husker jeg, fra en gang jeg og Espen Melheim, var innom der, like etter at han hadde fått lappen, eller noe).

Og da, så fikk Tim meg med, til å bli med, på å spleise på, en tannbørste og en pakke tannpasta, i julegave, til Willassen.

Og jeg sneik det oppi ranselen hans, siden jeg satt ved siden av han da, i en av de siste skoletimene før juleferien, i 1988 da.

Og jeg lurer på det, om Willassen etterhvert tok hintet.

For han hadde ikke så dårlig ånde seinere vel, på 90-tallet, osv.

Tror jeg ihvertfall.

Men men.

Mer da.

Jo, og på 90-tallet, så sa også Magne Winnem, om Willassen.

At han kunne gå for å se ut som en av de med tredagers-skjegg, på klassetrinnet vårt, på Gjerdes VGS., som gikk for å være kjekke, osv.

Og enda et år seinere, kanskje, så gikk Willassen for å se ut litt som Richard Gere, sa Magne Winnem.

Så jeg ble kanskje litt sjalu da, på Willassen, siden han gikk for å se ut som Richard Gere, (sånn ganske plutselig).

(Etter at han hadde gått for å være litt som en døll fjott, kanskje, på videregående da.

Men men).

Så havna vi på fest hos han Geir da.

(Som bodde i Rimi-boligene, i Waldemar Thranes gate, hvor jeg flytta til selv, i 1996 vel).

Og der var også hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, som studerte juss, på Blindern vel.

Og da ble det vel kanskje nevnt i fylla da, at Willassen nå kunne passere, for å se ut som Richard Gere.

Men etter festen, så møtte jeg hu Sophie, på T-banen, eller noe da.

(På vei til jobb da antagelig, siden vi begge jobba på to forskjellige Rimi-butikker, på Lambertseter).

Og da kunne hu fortelle, at hu ikke syntes at han Willassen, hadde ligna så særlig, på Richard Gere.

Så da ble jeg litt roa ned da, for jeg konkurrerte liksom litt mot min tidligere klassekamerater på videregående da, (som Willassen og Magne Winnem, osv).

Så hvis han skulle gå for å se ut som Richard Gere, da måtte jeg kanskje skikkelig skjerpe meg å få skikkelig suksess innen noe jeg og da.

Noe sånt.

Men det kunne hu Sophie, fra Rimi Karlsrud og Lindeberg, eller noe vel, avkrefte da, at han Andre Willassen, ligna noe særlig, på Richard Gere.

(Selv om hu kanskje var litt slem da.

Men men).

Men det var ihvertfall det som ble sagt, (sånn som jeg husker det).

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Når det gjelder hu Sophie, som var på den festen, hvor han Andre Willassen, ble sammenligna med Richard Gere, osv.

(Hos sjefen hennes Geir, fra Rimi Karlsrud, som seinere fikk sparken der, ifølge Magne Winnem, for å ha tulla med safen’.

Hu husker jeg også et par andre episoder med.

En gang, høsten 1993, så jobba jeg ikke heltid enda, på Rimi Nylænde og Rimi Munkelia.

Så da hendte det, at Magne Winnem ringte meg, for å høre om jeg kunne jobbe, på Rimi Karlsrud.

(Hvis noen var syke der.

Blant annet var det ei som jobba der, som hadde anoreksia, osv., husker jeg, og som noen ganger ble hjemme fra jobb vel.

Men men).

Det som skjedde, var at jeg jo nettopp var ferdig med militæret, (infanteriet).

Og der var det strengt, når det gjaldt uniformen, at alle lommer, skulle være knappet igjen, til alle tider, (må man vel si).

Så var det sånn, på Rimi Karlsrud, at alle skulle gå ut samtidig.

Pga. noe sikkerhet, i forbindelse med ran, osv.

Så mens jeg og hu Sophie da, (og sikkert en eller to til), venta på det, at Magne Winnem, (eller hvem det var igjen), skulle bli ferdig med kontorarbeidet, (sånn at vi kunne gå hjem).

Så kjeda jeg meg litt da, så begynte jeg å tulle litt med hu Sophie.

Og spurte henne om hvorfor hu ikke hadde knept den øverste lomma, på kåpa si.

(Det var vel kanskje høsten 1993, det her.

Og jeg var nettopp ferdig med militæret, så det med lommer som ikke var kneppet igjen, det la jeg merke til automatisk, for å si det sånn.

Men men).

Også viste hu da, at når hu knepte den kåpelomma, så spratt knappen opp igjen, med en gang.

Det var fordi at hu Sophie hadde så store pupper, viste det seg.

Dette var ei kåpe, som hu hadde fått låne av venninnna si, sa hu.

(Av en eller annen grunn).

Men men.

Så hu Sophie, hu var nok en av de fineste damene, vil jeg si, som jeg møtte inne i Oslo.

Til vanlig, så var jeg kanskje litt skuffa, over damene der i hovedstaden.

For jeg var kanskje litt bortskjemt, fordi at de damene fra Bergeråsen og Høyen osv., var så fine.

Men men.

Men hu Sophie, hu syntes jeg var ganske fin, for å si det sånn.

Hu var vel ganske slank, og hu var vel sånn 19-20 år kanskje, og hadde store pupper da, som man kunne se forklart ovenfor.

(Ihvertfall iforhold til venninna).

Og hu brukte visst noe sånn tung parfyme og, fortalte han Geir, (nestsjefen på Rimi Karlsrud), på T-banen, en gang, husker jeg.

Så hu var skikkelig feminin, og med store pupper, og det som var.

Og med lyst krøllete hår, tror jeg.

Hu var vel kanskje halvt fransk, eller noe?

Jeg er ikke helt sikker.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 5.

På den samme festen, (lurer jeg på om det må ha vært), som vi diskuterte det vel, (i fylla), om Andre Willassen, så ut som Richard Gere, eller ikke.

Så ble det etterhvert noe misstemning, mener jeg å huske.

Ihvertfall så ble det noen klikker, som jeg ikke var del av, mener jeg å huske.

Og når jeg skulle gå da.

(Litt tidligere enn det jeg egentlig hadde lyst til å gå.

For jeg er vanligivis ikke den som setter ned glasset tidligst, for å si det sånn.

Jeg tok mye oftere den siste nattbussen hjem fra byen, da jeg bodde på Ellingsrudåsen, enn den første nattbussen, for å si det sånn).

Men jeg gikk nå hjem da.

Og så sa jeg ‘hadet’, eller noe, da.

Så sa hu Sophie noe.

Så hørte jeg ikke hva hu sa.

Så sa jeg ‘hæ’, da sikkert.

Også var Morten Jenker der, (en som også jobba i Rimi, først som ambulerende butikksjef vel, og så som butikksjef på Rimi Askergata, mener jeg, etter hu Betina, som var sjef der, da Elin Winnem jobba der vel. Og Morten Jenker, han jobba rundt år 2000, med noe intern-kontroll, eller intern-revisjon, på Rimis hovedkontor, mener jeg at Magne Winnem fortalte meg, rundt den her tida. Det er vel det siste jeg har hørt, om hva han dreiv med.

Morten Jenker var også nabo med Magne og Elin Winnem, i Avstikkern, på Bergkrystallen, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet, og jeg var blant annet invitert i 30-års dagen, til Morten Jenker, mener jeg det var, siden jeg kjente Magne Winnem da, fra skolen i Drammen, osv).

Og da jeg sa ‘hæ’.

Så svarte han Morten Jenker, at hu Sophie hadde sagt det, at hu ville ‘suge pikken’ min.

Sa Jenker.

Jeg hadde litt vanskelig for å tro, at det var akkurat det hu sa.

Så jeg gikk ut for å summe meg litt.

Og gikk vel så inn igjen, (ganske pussa men), og sa ‘hadet’ på nytt.

Og da sa vel ikke han Morten Jenker noe, tror jeg.

Så jeg tror at det var bare han som kødda.

Uten at jeg har fått det bekrefta, noen gang, hva det var, som hu Sophie egentlig sa.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 6.

Jeg syntes at Magne Winnem ble mer og mer kjedelig, (må man vel si), dess lengre ut på 90-tallet, som kalenderen viste, (eller hva man skal si).

For å si det sånn.

En gang, i 94 eller 95, så ba han meg hjem til han og Elin Winnem, i Avstikkern, på Bergkrystallen, for å se på the Simpsons, (på TV3 vel)!

Og etter the Simpsons.

Så ble jeg satt til å kikke i fotoalbum.

(Og det var nok egentlig derfor han hadde invitert meg dit, mistenker jeg nå).

For plutselig så dukka hu Sophie, (Magnes kollega fra Rimi Karlsrud), opp i fotoalbumet, til Elin og Magne Winnem.

Og ikke nok med det.

Neida.

Når bildet av hu Sophie dukka opp.

Så begynte han Magne.

Å liksom ‘scanne’ trynet mitt da, merka jeg.

Som om han prøvde å lese om jeg hadde noen følelser, for hu Sophie.

(Eller noe sånt, kanskje).

Så det var jo helt spesielt, vil jeg si.

Noe av det rareste kanskje, som jeg har vært med på.

Noe sånt.

Ihvertfall noe av det kjedeligste, kan man vel kanksje si.

Ihvertfall så ble nok summen, hvis man ganget ‘rart’ med ‘kjedelig’, ganske høy, i forbindelse med dette besøket, (vil jeg nok tippe på).

Som jeg var invitert til av Magne Winnem da.

Men men.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 7.

Nå kom jeg igjen innom Morten Jenker, på bloggen.

Og han har jeg jo skrevet om før.

Men jeg kan jo ta med om rare episodene, med Morten Jenker, igjen.

PS 8.

Den gangen vi skulle til den festen hvor han sa at hu Sophie, hadde sagt det, at hu skulle ‘suge pikken’ min.

Så dro vi en gjeng, i samla flokk, fra Magne Winnem og dem vel, i Avstikkern, på Bergkrystallen, og ned til han Geir vel, i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen.

Noe sånt.

Og da, så ville Morten Jenker, at jeg skulle bære hans bærepose, med øl, av en eller annen grunn.

Så om han trodde at jeg var slaven hans, eller noe?

Hvem vet.

Dette synes jeg var rart, ihvertfall sett i ettertid.

Akkurat da var jeg vel litt pussa, og tenkte kanskje ikke så nøye på det, og bærte kanskje øllen hans, en stund, på veien.

Men når jeg tenker på det nå, så virker det litt rart.

Hva slags kar er det liksom, som ikke klarer å bære øllen sin selv?

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 9.

Og en gang, når Magne Winnem, hadde dratt med meg, Glenn Hesler og broren min Axel, for fotballsparking, en søndag vel, på Lambertseter.

(Jeg mener å huske at hu Liv fra Rimi Karlsrud, som seinere ble butikksjef, på en Rimi, i Grenseveien vel, også var der.

Men at man kunne se på henne, at noe var galt, så hu var litt skeptisk, og hadde nesten tårer i øya vel, da hu dukka opp der.

Men men.

Og hu advarte også, eller utrykte forakt, mot Magne Winnem, en gang, på Rimi sitt butikksjef-seminar, på Storefjell, i 1998 vel, husker jeg, da jeg gikk bort til henne, i en av barene der, fredag kveld, etter at seminar-timene var ferdige vel.

Men men).

Plutselig begynte da han Morten Jenker, å subbe bakover, mot meg, hver gang ballen kom mot oss.

Han subba som en maskin, nesten.

På en helt unaturlig måte.

Som for å skade meg, syntes jeg det virka som.

Så jeg bare klinte til han i ryggen, med albuen, så det ljoma, på Lambertseter, (kan man vel si).

Og det var mye, fordi at jeg da huska, at Morten Jenker, hadde sagt noe, (som jeg regna med var jug), om at hu Sophie hadde sagt hu skulle suge pikken min, osv.

Det ødela liksom for sjangsene mine, hos henne, tenkte jeg.

Også begynte han å skulle skade meg i tillegg, på en vanlig fotballtrening, som liksom skulle være kameratslig.

Da fikk jeg nok, for å si det sånn.

Så da smalt det for meg, noe det sjelden gjør, for å si det sånn.

Men han Morten Jenker, han fikk jeg såpass i vrangstrupen da.

Jeg måtte jo markere det, syntes jeg, at han kødda maks med meg.

Han krøka seg sammen, og spurte om ‘det var krig’.

Jeg svarte ingenting.

Jeg tenkte jeg hadde gått litt langt, og prøvde å roe det ned.

Vi var jo begge fra Norge, så hvordan krig dette skulle være, det vet jeg ikke.

Men kanskje han mente ‘vendetta?’.

Jeg hadde ihvertfall fått nok av han da.

Og reagerte spontant med å bare kline til han i ryggen, når han prøvde å skade meg, med den lave, baklengse, ‘maskin-subbinga’ si.

Han var som en bulldoser nesten.

Noe sånt.

Så det er mulig at det er han Morten Jenker, som kødder med meg.

Men han begynte ihvertfall dette, når det gjaldt å bruke meg som ‘øl-bære-slave’, og når det gjaldt å prate om at damer jeg kjente, snakka om å ‘suge pikken’ min, osv., når jeg tviler på at det var akkurat det dem sa.

Men men.

PS 10.

Dette begynte vel egentlig med det.

At jeg var invitert, til Morten Jenker vel.

En dag jeg jobba en hel lørdag, på Rimi Nylænde.

Jeg var invitert på fest, gjennom Magne Winnem, vel.

Og da tok jeg T-banen hjem til Ellingsrudåsen.

Og så dusja jeg og sånn da.

Og tok på meg fin-klær, (eller ihvertfall sivile klær).

(Det hendte jo at sånne lag havna ute på byen osv).

Også dro jeg til Avstikkern på Bergkrystallen da.

Og da stod jeg der og ringte på, i 10-15 minutter kanskje.

Og ingen åpna.

Så hadde jeg jo nettopp vært i infanteriet, og var i bra form.

Og der klatra vi, i sånne klatrestativer, osv.

Så jeg fant ut det, at jeg kunne bare klatre opp, til balkongen til han Morten Jenker.

For den blokka, var bygget sånn, at det var veldig enkelt, og ganske sikkert, for det var lett å holde seg fast.

Så dukka jeg opp på balkongen der da.

Og da satt det en gjeng med ganske tøffe og alvorlige folk, i stua til Jenker.

Inkludert Magne Winnem, og et par damer vel.

Disse fikk helt sjokk, og begynte å prate om politikk.

Hva syntes jeg om EU-valgkampen?

(Så dette må ha vært høsten 1993, tipper jeg).

Jeg sa det, at jeg håpa at Norge ble med i EU, for da trodde jeg at det kom til å bli billigere mat, osv.

(For prisene på mat i Norge, lå jo en god del høyere, enn i EU, for å si det sånn).

Men jeg ville jo ikke stå nede utafor blokka der, som en fjott.

Og det tok jo kanskje en time, å ta T-banen tilbake, til Ellingsrudåsen.

Så det hadde jo vært veldig kjedelig, hvis det ble bomtur.

Og jeg hadde jo vært forlover, for Magne Winnem, og Morten Jenker var jo ungkar.

Og han var også i bryllupet til Winnem, og Andre Willassen var også der, og vi tre tok samme bil tilbake, som vel muligens Willassen kjørte.

Så jeg tenkte at jeg kunne tulle og klatre litt.

Jeg og Winnem hadde jo gått på klatring, på Tyreli, på Tøyen, var det vel, som han dro meg med på.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 11.

De tøffe gutta, var også på nyttårsaften-fest, i Avstikkeren, når jeg var i militæret, nyttårsaften 1992.

Da var jeg invitert til Winnem.

Og da begynte han ene av dem, å kjøre i fylla ned til byen, (muligens for å lage noe tulle-planer mot meg?).

Han ene tøffingen endte opp i en taxi sammen med meg, og to damer jeg hadde møtt, på Scotchman, hvor laget dro.

For han hadde ikke noe sted å sove.

Han var fra Røyken, tror jeg.

Så jeg lot han ligge over på sofaen, der jeg bodde, på Ungbo, på Ellingsrudåsen.

Og de damene, de ville av på Alfaset, så jeg sa det var greit, at de gikk av der.

Men dette ble også et tema, denne kvelden, hos Jenker.

For da, så spurte han tøffingen, om hvorfor de damene gikk av på Alfaset, osv.

Uten å være noe særlig klar.

Han var veldig vag da.

Men jeg skjønte at det var et eller annet.

Men hvem de folka her var, det veit jeg ikke.

Var det noe russisk eller albansk mafia, eller noe Johanitterorden?

Hvem vet.

Men dem var ikke som et vanlig festlig lag, synes jeg.

Dem hadde vel da isåfall syntes at det var artig, hvis en på festen, hadde dukka opp på balkongen, siden dem ikke hørte ringeklokka.

Men det her var kanskje rundt klokka 21, så at dem ikke skulle høre klokka, var kanskje litt rart.

Dem visste jo at jeg nok kom til å dukke opp der, osv.

Og de satt og prata, og de var ikke så særlig fulle.

Så dette laget, hos Jenker, var litt merkelig, syntes jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 12.

Det var også sånn, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000, tror jeg.

Så var Rimi-Hagen der, og prata om ei butikksjef-dama, som het Kjersti, eller noe, som var butikksjef, på Rimi Ryen.

Og som hadde vært med fra starten, i Rimi, men som da hadde dødd, eller slutta, eller noe.

(Som jeg ikke fikk med meg).

Og hu sleit litt på slutten, husker jeg, med å få tak i pålitelige assistenter, osv., husker jeg.

Ei med rødt hår, (venninna til Therese. Hanna, het hu vel.), på Rimi Bjørndal, hadde jobba noen vakter på Rimi Ryen, husker jeg.

Og hu sa til meg, i 1998, at da hadde hu og assistenten der, bare hatt det morsomt, på jobb.

(Mulig som en klage, på at hu syntes det, at jeg tok jobben min for alvorlig.

Hvem vet).

Men men.

Og så var det pause der.

Så gikk jeg litt rundt.

For han Jon Bekkevoll, (regionsjefen), som satt like ved meg, hadde vært så tøff, og reist seg opp, mens Rimi-Hagen prata, og sagt ting som at, ‘hu gjør ikke det nå lenger’, når Rimi-Hagen hadde nevnt det at hu Kjersti hadde jobba lenge på Rimi Ryen da.

Noe sånt.

Så jeg gikk litt bort fra han Jon Bekkevoll, som jeg så på som en litt aggressiv, ‘bulldoser’-type.

Han var sånn at hvis Rimi fikk dårlig resultater, så klemte han hånda di skikkelig hardt, før resultat-møte, (jeg husker at også Thomas Kvehaugen, klagde, på det møtet, på han Bekkevoll, om at han var tøff/aggressiv), og da fikk alle butikksjefene kort i julegave, fra folk som malte med munnen.

(Som Rimi’s julegave, det året da.

Det var kanskje jula 1999).

Så det var kanskje noe mafia-trussel, om at vi kom til å miste armene våre, hvis vi ikke fikk fart på Rimi-butikkene våre?

Så gikk jeg bort, og så Morten Jenker.

Og stod han i flokk nærmest vel, med Johannes Hagen, mener jeg.

Og de så litt stygt, på meg, mener jeg.

Som at dem ble sure, for at jeg oppholdt meg i nærheten, av der hvor dem var liksom.

Hvem vet.

Men men.

Så om det er Morten Jenker som har tulla med papirene mine hos Rimi.

Sånn at Rimi ikke sender meg noe papirer, (som attester og kursbevis, og bevis på at jeg vant den Rimi Gullårer, driftskonkurransen, som butikksjef, på Rimi Langhus, i 2001), når jeg sitter her som en arbeidsledig flyktning, i England, og søker jobber og skriver blogg, osv.

Hvem vet.

(Bare for å ta med litt mer om Morten Jenker, i samme slengen, siden jeg begynte å skrive om han, i denne bloggposten).

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

23. april 2011

Jeg sendte en e-post til Strøm Kirke

Gmail – Spørsmål om bryllup i Strøm Kirke

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Spørsmål om bryllup i Strøm Kirke

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Tue, Sep 14, 2010 at 6:34 PM

To:

sokneprest@sor-odal.kommune.no

Hei,

på 90-tallet, (nærmere bestemt i oktober 1993, fant jeg i Aftenpostens arkiv), så var jeg forlover, for min kamerat fra siste året videregående, i Drammen, Magne Winnem.

Han gifta seg med Elin Zahl Kristensen, fra Skarnes.

Og jeg har vel litt ansvar, som forlover.

Nå har han kamerater som kjører i fylla og har hemmelige møter osv.

Og han har selv sluttet å drikke.

Det var noe mer og, men det kommer jeg ikke på, akkurat nå.

Men jeg kan ikke gå helt god for Winnem lenger da, så da må jeg vel si fra.

Jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003, så jeg har flyktet til England, og får ingen av mine rettigheter, fra norske myndigheter.

Men men.

Så jeg vet ikke helt om han kanskje tuller litt med hu Elin-jenta deres.

Foreldrene hennes hilste jeg vel på, og de virka vel hyggelige, må jeg vel si.

Men men.

Selv om bryllupet kanskje var litt kjedelig, det var f.eks. ikke lov å drikke øl osv., men det var det kanskje foreldra til Winnem som var ansvarlige for?

Men men.

Bare noe jeg husker, for jeg var op på quiz-show, for jeg hadde ikke så hyggelige venner.

Man kan si mye om Magne Winnem, men han er ikke så hyggelig alltid, det kan man vel ikke si.

Så jeg var mye på internett, siden f.eks. slektningene mine også var sånn, at de var litt sånn 'krigerske' noen ganger.

Så fantes det kanskje oftere mer siviliserte folk på nettet da, som hu Nordli-frøkna f.eks.

Men men.

Mer da.

Jo, og kirketjeneren deres, han hadde jo på seg satanist-band t-skjorte, så jeg.

For det ble noe krøll med en salmebok, med vielsesattest inni.

Og da måtte jeg få han til å åpne våpenhuset igjen.

Uten at jeg fant den boka da.

For bruden ble så ergerlig, for hu ville så gjerne ha den boka, husker jeg.

For det var noen viktige papirer da, som dem måtte ha med seg.

Men men.

Så da la jeg merke til det, at han kirketjeneren deres, i 18 års alderen kanskje, han hadde på seg svart satanist-band t-skjorte.

Var han djeveldyrker eller?

Vi får se.

Mer da.

Jo, og Winnem ba meg kjøpe et beger cola til han, på bensinstasjonen ved Sanngrunn kafeteria, hvor middagsselskapet var.

Men da stoppa mora hans meg, når jeg skulle inn der med cola til Winnem, og nekta meg å slippe inn, med cola.

Så den familien der funka ikke helt, vil jeg si.

Jeg tenkte det kanskje var en av jobbene mine som forlover?

Er det mulig å spørre om det, om cola-kjøping og bringing, faller inn under pliktene til en forlover?

(For jeg har ikke vært forlover igjen, hverken før eller etter det her).

Og hu jenta som var forlover til Elin.

Hu skulle liksom være singel da, sa Winnem til meg, før bryllupet.

Men hu hadde visst hatt seg et 'one night stand', eller noe, dagen før bryllupet.

Så sa, så måtte dem gjøre om på bordplasseringa, og jeg måtte sitte langt unna hu forloverinnen til bruden da, pga. det her da, skjønte jeg.

Men men.

Men siden jeg har hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', så skriver jeg på noen slags memorarer, på internett osv.

Hvis det er mulig da.

For jeg vet at Svelvik kirke, de klarte å sende meg dåpsattesten min, hit til England.

Så det var veldig bra av de, så da tenkte jeg at jeg kunne prøve ihvertfall.

På forhånd takk for eventuell hjelp!

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Winnem sier også at sønnen sin er litt 'dum', eller noe sånt.

Han sa også på Sanngrunn der, at storebroren hans, fra Krokstadelva, eller noe, var litt 'dum'.

Og begge dem har lyst hår vel.

Så jeg lurer på om Winnem er i noe slags klan, eller noe, som tuller med folk som har lyst hår.

Eller norske folk da.

Jeg vet det høres dumt ut.

Men han liker ikke sosial-klienter ihvertfall, det husker jeg han sa, for jeg var ikke bare forlover, jeg måtte også hjelpe han med flytting til Spikkestad da.

(Men Winnem betalte mat på McDonalds, langs E18 vel).

Så da husker jeg at Winnem sa det, at sosial-klienter, det likte han ikke.

Og et par år seinere, så brenner bygningen der opp, og to personer dør i brannen, var det vel.

Så et varsko for han Winnem, må jeg nesten si nå.

Og et varsko for han kirketjeneren deres.

Det er vel litt rart hvis en djeveldyrker er kirketjener mener jeg.

Selv om djevelen sikkert står i bibelen han og, mener jeg.

Men det er vel ikke svarteboka, som dere står og leser fra, i den kirka, er det det da?

Hvis ikke, så skjønner dere sikkert hva jeg mener, med at jeg syntes det ser rart ut, hvis kirketjeneren har på seg djeveldyrker-band t-skjorte.

Men men.

14. september 2010

Det værste min tidligere kamerat, Magne Winnem, har gjort, er visst å ha servert meg rester, en gang jeg besøkte han, i Spikkestad

PS.

Det ble kanskje litt dumt det, med det valget.

For det var vel ikke akkurat snakk om invitasjon til middagsselskap, den gangen jeg var der.

Winnem inviterte meg ofte dit, men det var ikke så ofte jeg hadde lyst til å dra dit.

Dette var etter at jeg hadde fått problemer på jobb som butikksjef i Rimi, på Rimi Kalbakken osv.

Og Winnem dro meg også med i akebakken, med han og dattera si, som var kanskje 5-6 år da.

Hvor han prata med en purk osv.

Og klagde på at jeg hadde på meg ‘Oslo-klær’.

Så det var en ganske surrealistisk opplevelse, det besøket der, hos Winnem og dem, synes jeg.

Jeg synes at Winnem gjorde det greiene der feil, etter at han gifta seg.

Det kamerat-greiene.

For han slutta helt å drikke.

Så han ville aldri f.eks. møte meg, i Oslo, og gå ut og ta en øl.

Neida, selv om han var veldig sånn, at han likte å gå på byen, når vi var sånn 18-19 år gamle, osv.

Men han forandra seg fælt.

Og jeg måtte ut dit, og passe dattera hans, når kona hans, skulle føde sønnen deres.

Og da, så kunne de ikke dra til Drammen sykehus, (som var nærmest), skjønte jeg på Winnem.

Men de måtte dra til Ullevål da.

(Hvis jeg husker riktig).

Kanskje det var derfor at han sønnen fikk hjertefeil?

Hva vet jeg.

Og da jeg skulle passe dattera hans.

Så gjorde Winnem et poeng av, at det var pornofilm, på TV1000.

(For han hadde parabol da).

For det var om kvelden, det her.

Han kom vel ikke hjem, før ut på natta, mener jeg.

Og da syntes jeg nesten at jeg måtte kikke litt på den pornofilmen.

(Siden Winnem hadde nevnt den.

Og siden det ikke var så mye annet bra på TV.

Og siden jeg lurte på hvordan de pornofilmene, på TV1000 var.

For nysgjerrighetens skyld.

For hvordan pornofilmer de hadde lov å sende, i Norge osv.

For det hadde jo forandra seg, på 80-tallet og 90-tallet osv.

(Grensene ble jo mer og mer liberale, for hvor grov porno, som man hadde lov å vise, på parabol, i Norge.

Så jeg var litt nysgjerrig, på hvor grov porno, som de faktisk sendte, på TV i Norge, mot slutten av 90-tallet, eller hva det var.

For jeg hadde ikke fulgt med så særlig bra på det, akkurat.

Men men).

Og jeg var ikke vant til å ha den kanalen selv, siden jeg hadde Canal Pluss da, (i noen få år ihvertfall, fra ca. år 2000 vel), og Janco, eller hva det skifta navn til, etterhvert, inne i Oslo).

Og det var faktisk en ganske bra pornofilm også.

Bedre enn sånn jeg kan huske at de på Canal+ var.

For jeg hadde også parabol, inne i Oslo, et par år.

Og jeg hadde ny TV og video og DVD og nytt stereoanlegg, og det som var.

Som jeg kjøpte for penger jeg fikk fra en slags livsforsikring, som mora mi hadde, da hu døde, i 1999.

For TV og stereoanlegg osv., var fra da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet.

For jeg hadde aldri så særlig god råd, de årene jeg bodde i Oslo.

Og PC-en jeg hadde da, var moden for å oppgraderes og.

Det samme var mobilen min.

Og bilen var det ofte noe galt med.

Så pengene fløy, når jeg fikk den livsforsikringen, etter mora mi, det er helt sikkert.

Siden det var den første gangen, i livet mitt, som jeg hadde noe særlig penger da.

Og da kjøpte jeg også klær og sånn da.

Og da forsvant litt av mindreverdighetskompleksene jeg hadde hatt, under hele 90-tallet, mens jeg bodde i Oslo, siden jeg alltid hadde vært en litt fattig student og vernepliktig og Rimi-medarbeider, uten noe særlig penger å rutte med, og også uten noe særlig garderobe, å skryte av, akkurat.

Jeg var jo fra Strømm, og der var det ikke det å ha en skikkelig svær garderobe, med masse moteklær osv., som stod høyest i kurs.

Jeg fikk ikke så mye klær heller, og måtte ofte bruke faren min sine sommerskjorter, når jeg var på ferie hos bestemor Ingeborg, om somrene, midt på 80-tallet.

Og også på skolen, på Sande VGS.

Men men.

Men Magne Winnem, han ble en festbrems, av de sjeldne, etter at han ble gift.

Men han skulle hele tida ha meg ut til Spikkestad, for å se på video.

Enda jeg hadde ny TV selv, med PC-en kobla til TV-en og stereoanlegget.

Og jeg var flink til å finne filmer på nettet, som jeg noen ganger spilte på full guffe, på TV-en da.

Som f.eks. den xXx-filmen med han kjente action-skuespilleren.

En film som Rougseth fra HiO IU, så hos meg.

Og da kom plutselig broren min Axel, på besøk, og fortalte en ‘pakkis-vits’, husker jeg.

Så det var vel litt spesielt, at han plutselig skulle dukke opp på døra mi.

Uten forvarsel.

Hadde noen ringt han og sagt at jeg hadde besøk?

Hvem vet.

Vi får se.

Så Winnem, han ble sjelden med ut på kino eller byen, i Oslo, (bortsett fra en gang, når han ville se Matrix 2, på Klingenberg).

Jeg måtte kjøre ut til Spikkestad.

Hvor det var litt kjedelig for meg, for jeg hadde et ganske hektisk liv, inne i Oslo.

Så det var litt døllt, vil jeg si.

Og spesielt da, når man fikk servert rester, og måtte være med i akebakken, osv., for å kunne preike, eller ikke være uhøflig, og dra hjem med en gang.

For Winnem hadde så mye annet å gjøre.

En sjelden gang, da han skulle møte meg i Oslo, før jeg dro til Syden, i 1997 vel.

Så han hadde han med en av ungene sine, i barnevogn, som han rulla på, gjennom gatene på Majorstua.

Så han kombinerte sosialt samvær med kamerater, med familieplikter da.

Så der i gården var det ‘multi-tasking’ da.

Men sånne byturer, som vi pleide å ha mange av, på 80 og 90-tallet.

Det stoppa helt opp.

Så etter at Magne ble sammen med Elin, på begynnelsen av 90-tallet, så ble han som en helt annen person, vil jeg si.

Han satt liksom ikke av tid, bare til kamerater.

Til å gå ut på byen eller spille biljard, for eksempel.

Ikke ofte ihvertfall.

Men han ville ha tidligere kamerater fra russetida og Danmarksturer osv.

Sånn som meg.

Hjem til han og familien hans.

Og det ble kanskje litt dumt, mener jeg da.

Jeg tror heller, hvis jeg hadde vært Winnem.

At jeg hadde spurt Elin, om det var greit, at han ble med Erik ut på byen i Oslo, og tok noen øl, noen få ganger i året.

Og kanskje campa hos meg, sånn som han pleide å gjøre, den første tida jeg studerte i Oslo, osv.

Men Winnem, han fikk en eller annen litt rar og kjedelig sykdom, eller noe sånt vel.

Som gjorde at han ikke kunne røre alkohol lengre.

Så det var kanskje litt kjedelig da.

Så da hadde han ihvertfall en unnskyldning.

Selv om jeg syntes at det kameratskapet kanskje tapte seg, og kanskje ble litt mer døllt.

Men men.

Det var vel kanskje ikke Winnems feil, at han skulle få en sånn slags sykdom, hvor han ikke tålte alkohol, osv.

Noe som vel kanskje er litt nedtur, i Norge, hvor så mye av det sosiale, med kamerater osv., ofte innebærer litt drikking av alkohol.

Men men, sånn er det, noen ganger er ting litt kjedelige, må man vel si, av forskjellige grunner.

Og det må man vel også tåle kanskje da.

Så sånn er vel det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

4. september 2010