PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Farrisdalen
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
‘Odin’ (hest), ‘Travbane-miljøet’, #quiz-show, 70-tallet, 90-tallet, Andrea Ingebrigtsen, Arne Mogan Olsen, Arne Thormod Thomassen, Arv etter mormor-sak, Berger, Brunlanes, Dødsfall, Drammen Travbane, Ellen Ribsskog, Facebook, Farrisdalen, Grand hotell i Larvik, Grethe Ingebrigtsen, Hesteoppdrett, Hester, Heum (i Kvelde), Heum Nordre (i Kvelde), Ingeborg Ribsskog, Ingebrigtsen-slekten, Isa Ingebrigtsen, Jarlsberg travbane, Johan Diderik Beichmann, Karen Ribsskog, Klosterskogen travbane, Kvelde, Larvik, Larvik Tingrett, Løvås gård i Kvelde, Martin Ribsskog, Mat, Mellomhagen, Narkotika, Nibs Star, Oslo, Østre Halsen, Pia Ribsskog, Rimi, Rimi Gullårer, Rimi Langhus, Rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gate, Risto Ingebrigtsen, SirSirSir (en med-op på #quiz-show), Skyting, St. Hanshaugen, Stein Erik Hagen, Sushi, Sveits, Thomas ‘SirSirSir’ ‘Kongebonge’ Olafsen, Thor Borgersen, Uteliv, Vera Olafsen, Verningen, Vestmarka -
Denne saken har jeg skrevet om, i Min Bok 8
https://www.op.no/nyheter/ny-klage-pa-stengt-skytebane/s/1-85-3281910
PS.
Det som skjedde, (sånn som jeg husker det).
Det var, at min stekusine Andrea, (som ble konfirmert noen uker seinere), dreiv og ‘loka’ rundt, rett bak skytterbanen, en dag, våren 2005.
Og så begynte hu, og skrike og bære seg.
(Når noen skyttere begynte å skyte).
Og onkel Martin og hans samboer Grethe Ingebrigtsen.
De rushet ut, fra gårdshuset.
Og de begynte også, å kjegle, med Hedrum jeger- og fiskerlag.
(For å si det sånn).
Og det kom i avisa, (sånn som jeg husker det).
Og Martin og Grethe ble beskyldt for, (under sjølve kranglinga), å skyve ungene foran seg.
(Noe Martin seinere var enig i.
Husker jeg).
Så det var ikke støyen, som mine slektninger klagde på.
Men det de klagde på, var at det var skummelt, for folk, (eller ihvertfall unger som surra rundt), kunne bli skutt.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Er det nederlenderne som tuller?
Jeg har nå blogget, i mange år, og lurt på, hvem det er, som tuller.
(Sånn at jeg ikke får rettighetene mine, osv.).
Og jeg har lurt på, hva forskjellen er, mellom nordmenn og svensker.
Nordmenn og dansker.
Nordmenn og finner.
Nordmenn og russere.
Nordmenn og amerikanere.
Nordmenn og briter.
Og Nordmenn og tyskere, (ikke minst).
Men nå må jeg nesten også, (siden at det har gått så mange år, og tullet fortsatt ikke har sluttet liksom), også lure litt, på nederlenderne, (synes jeg).
For onkel Runar bor i Son.
Og Son er visst en nederlandsk by, (har jeg lest).
Og onkel Martin er nabo, med Mille-Marie Treschow, (i Kvelde/Farrisdalen).
Og Treschow er visst fra nederland, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Son
PS 2.
Treschow er visst en dansk adelsslekt, (og ikke nederlandsk):
https://no.wikipedia.org/wiki/Treschow
PS 3.
Her er mer om Son:
-
Min Bok 8 – Kapittel 13: Enda mer fra Løvås
Det var også sånn, at Grete og Martin, hadde en ‘ute-sitteplass’, ned ved et tjern, som lå, (på eiendommen til Grete), på den andre siden, av Farrisveien.
Denne ‘ute-sitteplassen’ var, på den andre sida, av tjernet, fra der hytta til Thor, lå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin sa vel, noe sånt som, at dette tjernet, hadde oppstått, på grunn av at noen bevere, (eller noe sånt), hadde ‘tulla’.
Men jeg, så aldri, noen bevere, der.
(Selv om Martin, en gang vel viste meg, et tre, som bever’n liksom, hadde spist på, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Martin fortalte etterhvert det.
At han nokså nylig, hadde fått opp sansen, for whiskey.
Og han begynte etterhvert, å kjøpe, en halvflaske whiskey, (fra et vinmonopol, på Norbyen-senteret, (i Larvik), må det vel ha vært), nesten hver dag, (i perioder), da.
(Og denne whisken, pleide Martin, å noen ganger drikke, nede ved tjernet der, da
Og han lot meg, noen ganger, få en dram eller en slurk, av den whiskey-en, som han kjøpte, da.
Selv om jeg vanligvis, hadde øl der da, (for å si det sånn)).
Og Martin varierte, hvilken type whiskey, som han kjøpte, (husker jeg).
Noen ganger, så kjøpte Martin, en blandet whiskey, (altså en ‘blend’).
(Og de ble han ofte skuffa over, husker jeg.
For de smakte ofte, ganske mildt, husker jeg, at Martin sa).
Og andre ganger, så kjøpte Martin, en type whiskey, som ble kalt: ‘Single malt’.
Og det betyr, at whiskey-en er laget, fra kun en malt-type, (og fra en gård sine jorder antagelig), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg lurer på, om det var, en gang, som naboen Thor Borgersen, satt sammen, med Martin og meg, på Grete sin ‘ute-sitteplass’, nede ved tjernet der.
At Thor foreslo det, at døtrene til Grete, burde selge, noen blomster-buketter.
Med blomster, fra Farrisdalen.
På et MC-treff, som skulle være, nede ved Farris, (en kilometer, (eller noe sånt), lenger unna gården, enn der ‘badeplassen’ var, liksom).
Jeg var ikke sikker på, om dette var, en så god, ide.
Så jeg svarte vel ikke noe, (på dette).
Men Thor prøvde, (sa han), å liksom få til, noe slags næringsvirksomhet, i Farrisdalen, (med de blomster-bukettene sine), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin fortalte meg det, (en gang).
At Thor, hadde vært involvert, i driften, av en restaurant, i Skien/Porsgrunns-distriktet.
(Noe sånt).
Og Martin sa det, at Thor og hans kolleger, (fra den tida), hadde sitti, utafor hytta til Thor, (hvor det også var en sånn ‘ute-sitteplass’, ikke så langt unna tjernet, like ved Farrisveien), og brent opp regnskapet, for den restauranten, (mens de ‘pilsa’, eller noe sånt), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 12: Mer fra Løvås
Onkel Martin hadde, et ‘hemmelig’ sted, på Løvås, visste han meg, en gang.
Og det var vel, i en del, av hovedhuset, som fortsatt ikke var pussa opp.
(Noe sånt).
I andre etasje der, så hadde Martin, et slags ‘hemmelig’ sted da, (husker jeg).
Og Martin viste meg, at han hadde, bestefar Johannes, (som døde, på midten av 80-tallet), sine piper der, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin fylte femti år, like etter at jeg dukka opp, på Løvås, (påsken 2005), husker jeg.
Og da, så var det sånn, at jeg kjøpte en kasse øl, i bursdaggave, til Martin, (husker jeg).
Og Martin, Grete og jeg, var da, på en ‘ute-plass’, bort mot Enga, (ved ‘baksiden’ av låven), og drakk noen øl da, (om kvelden), husker jeg.
Og så skulle plutselig Grete, holde en lang tale, (til ære for Martin), husker jeg.
Og etter det, så ble jeg også bedt om, å holde tale, (husker jeg).
Og det hadde jeg ikke forberedt meg på, (for å si det sånn).
Så jeg sa bare noe, som jeg kom på, i farta, da.
Og det var noe sånt, som at: ‘Skål for onkel Martin, en mann, som klarer, å fyre opp bål, overalt’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For det var jo sånn, at jeg fortsatt hadde igjen, en god del, av studielånet mitt, (fra Sunderland), mens jeg bodde, på Løvås.
Og derfor, så pleide jeg ofte, å be Martin, om å kjøpe med, noen six-pack-er, med øl da, (på mitt Visa-kort).
Og så pleide vi å sitte, ‘her og der’ liksom, på gården, og drikke disse ølflaskene, da.
(Om kvelden osv, da.
Den første tida, som jeg bodde, på Løvås).
Og da, så pleide Martin og jeg, å prate, om det ‘mafian-greiene’, inne i Oslo.
Og vi prata også mye, om gården osv., da.
Martin sa for eksempel det, at området, som gården lå i.
Liksom var en del, av Siljan-området, i Telemark, (som Larvik grenser til, i nord-vest, vel).
(Noe sånt).
Og dette området, (Siljan-området), er et av de frodigste, i Norge da, (sa Martin).
Men masse forskjellige løvtrær og bartrær, da.
(Noe sånt.
Og dette kan man vel også se, i Larvik.
For Larvik har Norges eneste bøkeskog, (hvor jeg har feiret 17. mai, en del ganger, på 70/80-tallet, på et spesielt ‘festplass-område’ i), hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Gården Løvås ligger, cirka en kilometer, fra Farrisvannet, som strekker seg, nordover fra Larvik, og inn i Telemark, da.
Og man kjører ‘Lågendal-veien’, fra Bommestad/Larvik, i retning, av Kongsberg.
Men så tar man av, (til venstre), like før Kvelde.
(Det står skilta, til Lysebo, vel).
Og så kjører man innover, mot Farrisvannet, på noen grusveier, da.
Så gården Løvås, ligger i Farrisdalen, (en sidedal, (eller om det blir en ‘parallell-dal’), til Lågendalen vel), og ikke i selve Kvelde sentrum, (eller Lågendålen), da.
Men det var sånn, at man kunne sykle, ned til butikken, i Kvelde, på en halvtime, (eller noe sånt), kanskje.
Og så kunne man gå, til Farrisvannet, (og bade for eksempel), på kvarter, kanskje.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin, (som hadde gått, på skogbrukskole, i Melsomvik, i sin tid), fortalte meg også det, at det var noe, som het, naturskog.
Og at det var noe, som het, kulturskog.
Naturskog, var uberørt skog.
(Altså urskog, må man vel si).
Mens kulturskog, var skog, som menneskene hadde rydda i, (og planta i), osv., da.
(Noe sånt).
Og gården Løvås, hadde naturskog da, (mener jeg å huske, at Martin sa).
Men gården Løvås, hadde egentlig ikke så mye skog, å skryte av, (vil jeg si).
(Selv om det jo var litt skog der, selvfølgelig).
Men hvis man gikk, i noen få meter, fra Enga, (i retning, av Farrisvannet).
Så var man plutselig, midt i Løvenskiold, (var det vel), sin store skog da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
